The test of the Bread of Heaven was the omega test of discipleship in the days of Jesus, and it was also the omega in relation to the manna test that is represented in the alpha of ancient Israel’s covenant history. The beginning was manna; the end was the Bread of Heaven. The omega is always the largest, so the largest desertion of disciples’ marks Capernaum as the omega in the history of Christ and the test of discipleship.

Prøven om Himlens Brød var discipelskabets omegaprøve i Jesu dage, og den var også omega i forhold til mannaprøven, som er fremstillet i alfaen af det gamle Israels pagtshistorie. Begyndelsen var manna; enden var Himlens Brød. Omega er altid det største, så disciplenes største frafald kendetegner Kapernaum som omega i Kristi historie og i prøven om discipelskab.

Then said Jesus unto his disciples, If any man will come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me. For whosoever will save his life shall lose it: and whosoever will lose his life for my sake shall find it. For what is a man profited, if he shall gain the whole world, and lose his own soul? or what shall a man give in exchange for his soul? For the Son of man shall come in the glory of his Father with his angels; and then he shall reward every man according to his works. Verily I say unto you, There be some standing here, which shall not taste of death, till they see the Son of man coming in his kingdom. Matthew 16:24–28.

Da sagde Jesus til sine disciple: Hvis nogen vil følge efter mig, skal han fornægte sig selv og tage sit kors op og følge mig. For den, som vil frelse sit liv, skal miste det; men den, som mister sit liv for min skyld, skal finde det. For hvad gavner det et menneske, om det vinder hele verden, men bøder med sin sjæl? Eller hvad kan et menneske give til vederlag for sin sjæl? For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighed med sine engle, og da skal han gengælde enhver efter hans gerninger. Sandelig siger jeg jer: Der er nogle af dem, som står her, der ikke skal smage døden, før de ser Menneskesønnen komme i sit rige. Matthæus 16:24–28.

Capernaum is an omega test. The test at Capernaum is the test of oil in the parable of the ten virgins; that begins at the cry at midnight, and initiates a period that includes the foolish virgins recognizing they have no oil. They then begin to panic as they approach the closing door of the Sunday law, as represented in the crisis at Capernaum in John 6:66. Prophetically they are “ashamed.”

Kapernaum er en omega-prøve. Prøven i Kapernaum er prøven om olie i lignelsen om de ti jomfruer; den begynder ved råbet ved midnat og indleder en periode, som omfatter, at de dårlige jomfruer erkender, at de ikke har nogen olie. Derpå begynder de at gå i panik, idet de nærmer sig søndagslovens lukkende dør, sådan som det fremstilles i krisen i Kapernaum i Johannes 6,66. Profetisk er de „beskæmmede“.

Behold, the days come, saith the Lord God, that I will send a famine in the land, not a famine of bread, nor a thirst for water, but of hearing the words of the Lord: And they shall wander from sea to sea, and from the north even to the east, they shall run to and fro to seek the word of the Lord, and shall not find it. In that day shall the fair virgins and young men faint for thirst. They that swear by the sin of Samaria, and say, Thy god, O Dan, liveth; and, The manner of Beersheba liveth; even they shall fall, and never rise up again. Amos 8:11–14.

Se, de dage kommer, siger den Herre Gud, da jeg vil sende hungersnød i landet, ikke hungersnød efter brød eller tørst efter vand, men efter at høre Herrens ord. Og de skal flakke om fra hav til hav, og fra nord lige til øst; de skal løbe hid og did for at søge Herrens ord og skal ikke finde det. På den dag skal de fagre jomfruer og de unge mænd vansmægte af tørst. De, som sværger ved Samarias synd og siger: Så sandt din gud lever, Dan, og: Så sandt Beershebas skik lever, de skal falde og aldrig mere rejse sig. Amos 8,11–14.

The omega test at Capernaum typifies the omega test that follows the foundational test of 2024. The omega test is where the bride is sealed in advance of the Sunday law. It is where the separation is forever finalized, for once she is pure, no more strangers (Gentiles) will walk through Jerusalem anymore forever.

Omegaprøven i Kapernaum er et forbillede på den omegaprøve, som følger efter den grundlæggende prøve i 2024. Omegaprøven er dér, hvor bruden besegles forud for søndagsloven. Det er dér, hvor adskillelsen for evigt fuldendes, for når hun er ren, skal ingen fremmede (hedninger) mere nogensinde vandre gennem Jerusalem.

The Lord also shall roar out of Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the heavens and the earth shall shake: but the Lord will be the hope of his people, and the strength of the children of Israel. So shall ye know that I am the Lord your God dwelling in Zion, my holy mountain: then shall Jerusalem be holy, and there shall no strangers pass through her any more.

Herren skal brøle fra Zion og opløfte sin røst fra Jerusalem; og himlene og jorden skal skælve; men Herren skal være sit folks håb og Israels børns styrke. Så skal I kende, at jeg er Herren eders Gud, som bor på Zion, mit hellige bjerg; da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal mere drage igennem hende.

And it shall come to pass in that day, that the mountains shall drop down new wine, and the hills shall flow with milk, and all the rivers of Judah shall flow with waters, and a fountain shall come forth of the house of the Lord, and shall water the valley of Shittim.

Og det skal ske på den dag, at bjergene skal dryppe af ny vin, og højene skal flyde med mælk, og alle Judas vandløb skal flyde med vand, og en kilde skal springe frem fra Herrens hus og vande Shittims dal.

Egypt shall be a desolation, and Edom shall be a desolate wilderness, for the violence against the children of Judah, because they have shed innocent blood in their land. But Judah shall dwell forever, and Jerusalem from generation to generation. For I will cleanse their blood that I have not cleansed: for the Lord dwelleth in Zion. Joel 3:16–21.

Egypten skal blive til ødemark, og Edom til en øde ørken, for volden mod Judas børn, fordi de har udgydt uskyldigt blod i deres land. Men Juda skal bo til evig tid, og Jerusalem fra slægt til slægt. For jeg vil rense deres blod, som jeg ikke har renset; for Herren bor i Zion. Joel 3:16–21.

Jerusalem is cleansed of sin in the final movements of the investigative judgment, which in Zechariah chapter three, is where the white linen Philadelphian garment is given to Joshua to replace the dirty Laodicean garment. “Then shall Jerusalem be holy, and there shall no strangers pass through her anymore,” for the wheat has been separated from the tares and gathered as a first fruit offering. This occurs in the omega test, and it occurs when the windows of heaven are opened, and Jesus cast the jewels into the casket and says to the world, “come and see.” “Come and see” the ensign of my kingdom, my bride, my offering of Levites as in days of old. “Come and see” my temple, my casket full of jewels—each prepared as part of the crown of the kingdom of glory.

Jerusalem renses for synd i de afsluttende faser af den undersøgende dom, hvilket i Zakarias’ tredje kapitel er det sted, hvor den hvide lærredsdragt fra Filadelfia gives til Josva for at erstatte den smudsige laodikeiske dragt. „Da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal mere drage igennem hende,“ for hveden er blevet skilt fra ukrudtet og samlet som en førstegrødeoffer. Dette sker i omega-prøven, og det sker, når himlens vinduer åbnes, og Jesus kaster juvelerne i skrinet og siger til verden: „Kom og se.“ „Kom og se“ fanen for mit rige, min brud, mit offer af levitter som i fordums dage. „Kom og se“ mit tempel, mit skrin fuldt af juveler — hver enkelt beredt som en del af herlighedens riges krone.

The foundational alpha test of 2024, leads to the temple omega test. The omega test occurs when the windows of heaven are opened, which is when the bride makes herself ready. The foolish virgins and their false peace and safety latter rain message are blown out through the open windows by the wind, for the message of this history is the message of the east wind. The message is Isaiah’s rough wind that is stayed, in the day of the east wind; it is John’s four winds that are restrained during the sealing time of the one hundred and forty-four thousand.

Den grundlæggende alfa-prøve i 2024 leder frem til templets omega-prøve. Omega-prøven indtræffer, når himlens vinduer åbnes, hvilket er, når bruden gør sig rede. De dårlige jomfruer og deres falske budskab om fred og sikkerhed i den sildige regn blæses ud gennem de åbne vinduer af vinden, for budskabet i denne historie er østenvindens budskab. Budskabet er Esajas’ strenge vind, som holdes tilbage på østenvindens dag; det er Johannes’ fire vinde, som holdes tilbage under beseglingstiden for de hundrede fireogfyrre tusinde.

“Angels are holding the four winds, represented as an angry horse seeking to break loose and rush over the face of the whole earth, bearing destruction and death in its path.

„Engle holder de fire vinde tilbage, fremstillet som en vred hest, der søger at bryde løs og fare hen over hele jordens overflade og bringe ødelæggelse og død i sit spor.“

“Shall we sleep on the very verge of the eternal world? Shall we be dull and cold and dead? Oh, that we might have in our churches the Spirit and breath of God breathed into His people, that they might stand upon their feet and live.” Manuscript Releases, volume 20, 217.

„Skal vi sove på selve randen af den evige verden? Skal vi være sløve og kolde og døde? O, gid vi i vore menigheder måtte have Guds Ånd og ånde indblæst i Hans folk, så de kunne stå på deres fødder og leve.“ Manuscript Releases, bind 20, 217.

Those who reject that message of the east wind of Islam, are blown out the window by the wind—the very symbol of their rebellion. The rubbish of error is forever attached to the foolish class who have no oil. Ephraim has again been joined to its idols. They rejected the increase of the knowledge of the sealing time, and its relation to Islam of the third woe. God will turn the glory of their counterfeit latter rain message into “shame.”

De, som forkaster dette budskab om Islams østvind, blæses ud ad vinduet af vinden—selve symbolet på deres oprør. Vildfarelsens affald er for altid knyttet til den dårlige klasse, som ikke har olie. Efraim har atter sluttet sig til sine afguder. De forkastede den forøgede kundskab om beseglingstidens tid og dens forhold til den tredje vejs Islam. Gud vil forvandle herligheden i deres falske budskab om den sene regn til „skam“.

My people are destroyed for lack of knowledge: because thou hast rejected knowledge, I will also reject thee, that thou shalt be no priest to me: seeing thou hast forgotten the law of thy God, I will also forget thy children.

Mit folk går til grunde på grund af mangel på kundskab; fordi du har forkastet kundskaben, vil også jeg forkaste dig, så du ikke skal være præst for mig. Eftersom du har glemt din Guds lov, vil også jeg glemme dine børn.

As they were increased, so they sinned against me: therefore will I change their glory into shame. They eat up the sin of my people, and they set their heart on their iniquity. And there shall be, like people, like priest: and I will punish them for their ways, and reward them their doings. For they shall eat, and not have enough: they shall commit whoredom, and shall not increase: because they have left off to take heed to the Lord. Whoredom and wine and new wine take away the heart. My people ask counsel at their stocks, and their staff declareth unto them: for the spirit of whoredoms hath caused them to err, and they have gone a whoring from under their God. They sacrifice upon the tops of the mountains, and burn incense upon the hills, under oaks and poplars and elms, because the shadow thereof is good: therefore your daughters shall commit whoredom, and your spouses shall commit adultery. I will not punish your daughters when they commit whoredom, nor your spouses when they commit adultery: for themselves are separated with whores, and they sacrifice with harlots: therefore the people that doth not understand shall fall.

Efterhånden som de blev talrige, syndede de imod mig; derfor vil jeg forvandle deres herlighed til skam. De æder mit folks synd, og deres hjerte er rettet mod deres misgerning. Og det skal gå præst som folk: Jeg vil straffe dem for deres veje og gengælde dem deres gerninger. For de skal spise og ikke blive mætte; de skal bedrive utugt og ikke blive talrige; fordi de er holdt op med at give agt på Herren. Utugt og vin og most tager forstanden. Mit folk søger råd hos sit træbillede, og dets stav giver det svar; for utugtens ånd har ført dem vild, og de har bedrevet utugt og vendt sig bort fra deres Gud. De ofrer på bjergenes toppe og tænder røgelse på højene, under ege og popler og elme, fordi deres skygge er god; derfor skal jeres døtre bedrive utugt, og jeres hustruer skal begå ægteskabsbrud. Jeg vil ikke straffe jeres døtre, når de bedriver utugt, ej heller jeres hustruer, når de begår ægteskabsbrud; for de selv holder sig til skøger og ofrer sammen med skøger; derfor skal det folk, som ikke forstår, styrte sammen.

Though thou, Israel, play the harlot, yet let not Judah offend; and come not ye unto Gilgal, neither go ye up to Bethaven, nor swear, The Lord liveth. For Israel slideth back as a backsliding heifer: now the Lord will feed them as a lamb in a large place.

Om end du, Israel, driver hor, så lad dog ikke Juda gøre sig skyldig; og kom ikke til Gilgal, drag ikke op til Bethaven, og svær ikke: »Så sandt Herren lever!« For Israel er genstridigt som en genstridig kvie; nu vil Herren vogte dem som et lam på et vidtstrakt sted.

Ephraim is joined to idols: let him alone.

Efraim er knyttet til afguder; lad ham være.

Their drink is sour: they have committed whoredom continually: her rulers with shame do love, Give ye. The wind hath bound her up in her wings, and they shall be ashamed because of their sacrifices. Hosea 4:6–19.

Deres drik er sur; de har uafladeligt drevet hor; hendes fyrster elsker med skam: Giv I. Vinden har bundet hende ind i sine vinger, og de skal blive til skamme på grund af deres ofre. Hoseas 4:6–19.

The rubbish that is removed is both the foolish virgins and their erroneous doctrines which they are joined to. We are what we eat, and they rejected the message of the east wind, chose instead the lie which brings strong delusion in its wake, and became joined to their counterfeit peace and safety latter rain message. Joel’s new wine, is cut off from their mouths, right where Jeremiah becomes God’s mouth.

Det affald, som fjernes, er både de dårlige jomfruer og de vildfarelsens læresætninger, som de er knyttet til. Vi er, hvad vi spiser, og de forkastede østvindens budskab, valgte i stedet løgnen, som medfører en mægtig vildfarelse i sit kølvand, og blev knyttet til deres forfalskede freds- og sikkerheds-budskab om den sildige regn. Joels nye vin afskæres fra deres mund, netop dér hvor Jeremias bliver Guds mund.

“In rejecting the truth, men reject its Author. In trampling upon the law of God, they deny the authority of the Law-giver. It is as easy to make an idol of false doctrines and theories as to fashion an idol of wood or stone. By misrepresenting the attributes of God, Satan leads men to conceive of Him in a false character. With many, a philosophical idol is enthroned in the place of Jehovah; while the living God, as He is revealed in His word, in Christ, and in the works of creation, is worshiped by but few. Thousands deify nature while they deny the God of nature. Though in a different form, idolatry exists in the Christian world today as verily as it existed among ancient Israel in the days of Elijah. The God of many professedly wise men, of philosophers, poets, politicians, journalists—the God of polished fashionable circles, of many colleges and universities, even of some theological institutions—is little better than Baal, the sun-god of Phoenicia.” The Great Controversy, 583.

„Når mennesker forkaster sandheden, forkaster de dens Ophavsmand. Når de træder Guds lov under fode, fornægter de Lovgiverens myndighed. Det er lige så let at gøre en afgud af falske læresætninger og teorier som at danne en afgud af træ eller sten. Ved at fordreje Guds egenskaber får Satan mennesker til at danne sig et falsk billede af ham. Hos mange er en filosofisk afgud ophøjet til Jehovas plads; mens den levende Gud, sådan som han er åbenbaret i sit ord, i Kristus og i skaberværket, kun tilbedes af få. Tusinder guddommeliggør naturen, samtidig med at de fornægter naturens Gud. Skønt i en anden form findes afgudsdyrkelse i den kristne verden i dag lige så sandelig, som den fandtes i det gamle Israel på Elias’ dage. Mange bekendt vise mænds gud, filosoffers, digteres, politikeres, journalisters gud — den polerede, mondæne selskabskreds’ gud, mange collegers og universiteters gud, ja, selv nogle teologiske institutioners gud — er kun lidet bedre end Ba’al, Fønikiens solgud.“ Mod en evig fred, 583.

At the separation of the genuine and false in Miller’s dream the wind carries the false virgins out, while the Lord seals His bride during the omega internal test of the open window.

Ved adskillelsen mellem det ægte og det falske i Millers drøm bærer vinden de falske jomfruer bort, mens Herren besegler sin brud under omegaens indre prøve ved det åbne vindue.

Behold, I will send my messenger, and he shall prepare the way before me: and the Lord, whom ye seek, shall suddenly come to his temple, even the messenger of the covenant, whom ye delight in: behold, he shall come, saith the Lord of hosts. But who may abide the day of his coming? and who shall stand when he appeareth? for he is like a refiner’s fire, and like fullers’ soap: And he shall sit as a refiner and purifier of silver: and he shall purify the sons of Levi, and purge them as gold and silver, that they may offer unto the Lord an offering in righteousness. Then shall the offering of Judah and Jerusalem be pleasant unto the Lord, as in the days of old, and as in former years. Malachi 3:1–4.

Se, jeg sender min budbærer, og han skal berede vejen for mit åsyn; og Herren, som I søger, skal pludselig komme til sit tempel, pagtens engel, som I har jeres lyst i; se, han kommer, siger Hærskarers Herre. Men hvem kan udholde hans kommes dag? og hvem kan bestå, når han åbenbarer sig? For han er som smelterens ild og som tvætteres sæbe. Og han skal sidde som den, der smelter og renser sølv; og han skal rense Levis sønner og lutre dem som guld og sølv, for at de må frembære et offer for Herren i retfærdighed. Da skal Judas og Jerusalems offer være velbehageligt for Herren som i fordums dage og som i tidligere år. Malakias 3:1–4.

The sons of Levi are the sons of those Levites who were faithful at Aaron’s image of the beast test, and then again at Jeroboam’s image of the beast test. They are those who pass the image of the beast test, which is the test by which their eternal destiny is decided, and the test they must pass—before we are sealed.

Levis sønner er sønner af de levitter, som var trofaste ved Arons test med dyrets billede, og derpå igen ved Jeroboams test med dyrets billede. De er dem, som består testen med dyrets billede, hvilken er den prøve, hvorved deres evige skæbne afgøres, og den prøve, de må bestå — før vi bliver beseglet.

“The Lord has shown me clearly that the image of the beast will be formed before probation closes; for it is to be the great test for the people of God, by which their eternal destiny will be decided.

"Herren har tydeligt vist mig, at dyrets billede vil blive dannet, før nådetiden afsluttes; for det skal være den store prøve for Guds folk, ved hvilken deres evige skæbne vil blive afgjort.

“This is the test that the people of God must have before they are sealed. All who proved their loyalty to God by observing His law, and refusing to accept a spurious sabbath, will rank under the banner of the Lord God Jehovah, and will receive the seal of the living God. Those who yield the truth of heavenly origin and accept the Sunday sabbath, will receive the mark of the beast” The Seventh-day Adventist Bible Commentary, volume 7, 976.

„Dette er den prøve, som Guds folk må gennemgå, før de bliver beseglet. Alle, som beviste deres troskab mod Gud ved at holde Hans lov og ved at nægte at antage en falsk sabbat, vil stille sig under Herren Gud Jehovas banner og vil modtage den levende Guds segl. De, som opgiver sandheden af himmelsk oprindelse og antager søndagssabbatten, vil modtage dyrets mærke.“ The Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 7, 976.

The image of the beast test is the test before the mark of the beast test at the Sunday law, and it must be passed before the door closes.

Prøven ved dyrets billede går forud for prøven ved dyrets mærke ved søndagsloven, og den må bestås, før døren lukkes.

It is the test that purifies the righteous and also separates the righteous from the unrighteous. It is the test where Daniel, Shadrach, Meshach and Abednego are found to be visually fairer and fatter than those who ate the Babylonian diet. One class had eaten the bread of Heaven and the other the bread of Babylon. It is the test of bread in the synagogue at Capernaum.

Det er den prøve, der renser de retfærdige og også skiller de retfærdige fra de uretfærdige. Det er den prøve, hvor Daniel, Shadrak, Meshak og Abed-Nego findes at være synligt smukkere og bedre i huld end de, som spiste den babyloniske kost. Den ene gruppe havde spist Himlens brød og den anden Babylons brød. Det er prøven om brødet i synagogen i Kapernaum.

Externally the testing time that we are now in is the test of the image of the beast, the combination of church and state within the United States. The parallel internal testing time identifies a class of virgins who manifest the image of humanity and another class of virgins who manifest the image of Divinity combined with humanity. After Malachi identifies the purification and purging of the Levites, God proposes a test.

Yderligt er den prøvelsestid, vi nu befinder os i, prøven vedrørende dyrets billede, sammenslutningen af kirke og stat inden for Amerikas Forenede Stater. Den parallelle indre prøvelsestid identificerer en klasse af jomfruer, som åbenbarer menneskehedens billede, og en anden klasse af jomfruer, som åbenbarer guddommelighedens billede forenet med menneskelighed. Efter at Malakias har identificeret levitternes renselse og udrensning, fremsætter Gud en prøve.

And I will come near to you to judgment; and I will be a swift witness against the sorcerers, and against the adulterers, and against false swearers, and against those that oppress the hireling in his wages, the widow, and the fatherless, and that turn aside the stranger from his right, and fear not me, saith the Lord of hosts.

Og jeg vil komme nær til jer for at holde dom; og jeg vil være et hastigt vidne imod troldmændene og imod ægteskabsbryderne og imod dem, der sværger falsk, og imod dem, der undertrykker daglejeren i hans løn, enken og den faderløse, og som afviser den fremmede fra hans ret, og ikke frygter mig, siger Hærskarers Herre.

For I am the Lord, I change not; therefore ye sons of Jacob are not consumed. Malachi 3:5, 6.

For jeg er Herren, jeg forandrer mig ikke; derfor er I, Jakobs sønner, ikke blevet tilintetgjort. Malakias 3,5.6.

The first test is to fear God, and the class that failed the testing of the Messenger of the Covenant are then addressed with five condemnations, one for each of the foolish virgins that align with being wretched, miserable, poor, blind, naked; five prophetic attributes for five foolish virgins that summarized under the phrase “and fear not me.” These are those who failed the foundational first alpha test. They failed because they did not understand that God never changes. These are those who failed the foundational external alpha test of 2024.

Den første prøve er at frygte Gud, og den klasse, der ikke bestod Pagtens Budbringers prøvelse, tiltales dernæst med fem fordømmelser, én for hver af de dårlige jomfruer, som svarer til at være elendige, ynkværdige, fattige, blinde, nøgne; fem profetiske kendetegn for fem dårlige jomfruer, sammenfattet under udtrykket „og frygter mig ikke“. Dette er dem, som ikke bestod den grundlæggende første alfa-prøve. De bestod ikke, fordi de ikke forstod, at Gud aldrig forandrer sig. Dette er dem, som ikke bestod den grundlæggende ydre alfa-prøve i 2024.

“There are lessons to be learned from the history of the past; and attention is called to these, that all may understand that God works on the same lines now that He ever has done. His hand is seen in His work and among the nations now, just the same as it has been ever since the gospel was first proclaimed to Adam in Eden.

Der er lærdomme at drage af fortidens historie; og opmærksomheden henledes på disse, for at alle kan forstå, at Gud virker efter de samme linjer nu, som Han altid har gjort. Hans hånd ses i Hans værk og blandt nationerne nu, ganske på samme måde som den er blevet set lige siden den tid, da evangeliet først blev forkyndt for Adam i Eden.

“There are periods which are turning points in the history of nations and of the church. In the providence of God, when these different crises arrive, the light for that time is given. If it is received, there is spiritual progress; if it is rejected, spiritual declension and shipwreck follow. The Lord in His word has opened up the aggressive work of the gospel as it has been carried on in the past, and will be in the future, even to the closing conflict, when Satanic agencies will make their last wonderful movement.” Bible Echo, August 26, 1895.

"Der er perioder, som er vendepunkter i nationernes og kirkens historie. I Guds forsyn gives, når disse forskellige kriser indtræffer, lyset for den tid. Hvis det modtages, følger åndeligt fremskridt; hvis det forkastes, følger åndelig tilbagegang og skibbrud. Herren har i sit ord åbenbaret evangeliets fremtrængende værk, således som det er blevet udført i fortiden og vil blive det i fremtiden, helt frem til den afsluttende strid, når sataniske magter vil gøre deres sidste forunderlige bevægelse." Bible Echo, 26. august 1895.

Laodiceans do not see that God’s dealing with men is ever the same. If the light, or the oil is received, there is a blessing, if not, there is a shipwreck.

Laodikeerne ser ikke, at Guds handlemåde med mennesker altid er den samme. Hvis lyset eller olien modtages, er der velsignelse; hvis ikke, er der skibbrud.

“In past ages the Lord God of heaven revealed his secrets to his prophets. The present and the future are equally clear to him. The voice of God echoes down the ages, telling man what is to take place. Kings and princes take their places at their appointed time. They think they are carrying out their own purposes, but in reality they are fulfilling the word that God has spoken.

“I tidligere tider åbenbarede himlens Herre Gud sine hemmeligheder for sine profeter. Nutiden og fremtiden står begge lige klart for ham. Guds røst genlyder ned gennem tiderne og fortæller mennesket, hvad der skal ske. Konger og fyrster indtager deres pladser til den fastsatte tid. De mener, at de udfører deres egne planer, men i virkeligheden opfylder de det ord, som Gud har talt.

“Paul declares that the records of God’s dealings with mankind in the past ‘are written for our admonition, upon whom the ends of the world are come.’ Daniel’s history is given us for our admonition. ‘The secret of the Lord is with them that fear him.’ Daniel’s God still lives and reigns. He has not closed heaven against his people. As in the Jewish age, so in this age, God reveals his secrets to his servants the prophets.

„Paulus erklærer, at beretningerne om Guds handlinger med menneskeheden i fortiden ‚er skrevet til advarsel for os, til hvem verdens ender er kommet‘. Daniels historie er givet os til vor advarsel. ‚Herrens fortrolighed er med dem, der frygter ham.‘ Daniels Gud lever og regerer stadig. Han har ikke lukket himlen for sit folk. Som i den jødiske tidsalder, således også i denne tidsalder, åbenbarer Gud sine hemmeligheder for sine tjenere, profeterne.“

“The apostle Peter says: ‘We have also a more sure word of prophecy; whereunto ye do well that ye take heed, as unto a light that shineth in a dark place, until the day dawn, and the day-star arise in your hearts: knowing this first, that no prophecy of the Scripture is of any private interpretation. For the prophecy came not in old time by the will of man: but holy men of God spake as they were moved by the Holy Ghost.’

Apostlen Peter siger: »Og desto fastere har vi det profetiske ord, og I gør vel i at agte derpå som på et lys, der skinner på et mørkt sted, indtil dagen bryder frem, og morgenstjernen opstår i jeres hjerter; idet I først og fremmest ved dette, at ingen Skriftens profeti beror på egen tydning. Thi aldrig er nogen profeti blevet fremført ved et menneskes vilje, men hellige Guds mænd talte, drevet af Helligånden.«

“The unbelieving and godless do not discern the importance of the signs of the times, foretold in the prophetic word. In ignorance they may refuse to accept the inspired record. But when professed Christians speak sneeringly of the ways and means employed by the great I AM to make his purposes known, they show themselves to be ignorant both of the Scriptures and of the power of God. The Creator knows just what elements he has to deal with in human nature. He knows what means to employ to obtain the desired results.

De vantro og gudløse skelner ikke betydningen af tidernes tegn, som er forudsagt i det profetiske ord. I deres uvidenhed kan de nægte at antage den inspirerede beretning. Men når bekendende kristne taler hånligt om de veje og midler, som den store JEG ER anvender for at gøre sine hensigter kendt, viser de derved, at de er uvidende både om Skrifterne og om Guds kraft. Skaberen ved netop, hvilke elementer han har at gøre med i den menneskelige natur. Han ved, hvilke midler der må anvendes for at opnå de ønskede resultater.

“Man’s word fails. He who makes the assertions of men his dependence, may well tremble; for he will someday be as a shipwrecked vessel. God’s word is infallible, and endures forever. Christ declares, ‘Verily I say unto you, Till heaven and earth pass, one jot or one tittle shall in no wise pass from the law, till all be fulfilled.’ God’s word will endure throughout the ceaseless ages of eternity.” Youth Instructor, December 1, 1903.

„Menneskers ord svigter. Den, der gør menneskers påstande til sin støtte, har god grund til at bæve; for han vil engang blive som et skibbrudt fartøj. Guds ord er ufejlbarligt og består til evig tid. Kristus erklærer: ’Sandelig siger jeg jer: Før himmel og jord forgår, skal ikke det mindste bogstav eller en eneste tøddel i loven på nogen måde forgå, før det alt sammen er sket.’ Guds ord vil bestå gennem evighedens uophørlige tidsaldre.“ Youth Instructor, 1. december 1903.

God never changes and He works upon the same lines as He has always done.

Gud forandrer sig aldrig, og han handler efter de samme retningslinjer, som han altid har fulgt.

“The work of God in the earth presents, from age to age, a striking similarity in every great reformation or religious movement. The principles of God’s dealing with men are ever the same. The important movements of the present have their parallel in those of the past, and the experience of the church in former ages has lessons of great value for our own time.” The Great Controversy, 343.

„Guds værk på jorden fremviser fra tidsalder til tidsalder en slående lighed i enhver stor reformation eller religiøs bevægelse. Principperne for Guds handlemåde med menneskene er altid de samme. Nutidens betydningsfulde bevægelser har deres paralleller i fortidens, og kirkens erfaring i tidligere tidsaldre rummer lærdomme af stor værdi for vor egen tid.“ The Great Controversy, 343.

Malachi chapter three’s first four verses identify the messenger that prepares the way for the Messenger of the Covenant, and the purging and purification of the Levites. Then the Lord pronounces judgment upon Laodicea, identifying they fear not God, meaning they failed the foundational alpha test of the third angel. Their lack of fear represents a purposeful rejection of knowledge, and the context of the knowledge they refuse is the acceptance of the history of the messenger who prepares the way and the Divine messenger who follows. All the prophets identify the latter days, and there would be no reason to identify a counterfeit reformatory movement, if there was not a genuine.

De første fire vers i Malakias kapitel tre identificerer den budbærer, som bereder vejen for Pagtens Budbærer, samt levitternes udrensning og renselse. Derpå afsiger Herren dom over Laodikea og påviser, at de ikke frygter Gud, hvilket betyder, at de bestod ikke den tredje engels grundlæggende alfa-prøve. Deres mangel på gudsfrygt repræsenterer en bevidst forkastelse af kundskab, og sammenhængen for den kundskab, de nægter at modtage, er anerkendelsen af historien om den budbærer, som bereder vejen, og den guddommelige Budbærer, som følger efter. Alle profeterne identificerer de sidste dage, og der ville ikke være nogen grund til at identificere en forfalsket reformatorisk bevægelse, hvis der ikke fandtes en ægte.

“But Satan was not idle. He now attempted what he has attempted in every other reformatory movement—to deceive and destroy the people by palming off upon them a counterfeit in place of the true work. As there were false Christ’s in the first century of the Christian church, so there arose false prophets in the sixteenth century.” The Great Controversy, 186.

"Men Satan var ikke uvirksom. Han forsøgte nu det, som han har forsøgt i enhver anden reformatorisk bevægelse—at bedrage og ødelægge folket ved at påtvinge dem en forfalskning i stedet for det sande værk. Ligesom der var falske Kristuser i den kristne kirkes første århundrede, således fremstod der falske profeter i det sekstende århundrede." The Great Controversy, 186.

The context of the first six verses of Malachi three is the purging and purification of the Levites of the reformatory movement of the one hundred and forty-four thousand. Future for America is either that very movement, or one of many counterfeits. Then Malachi states:

Sammenhængen i de første seks vers af Malakias, kapitel tre, er renselsen og lutringen af levitterne i reformbevægelsen blandt de et hundrede og fireogfyrre tusinde. For Amerikas fremtid gælder enten netop denne bevægelse eller en af mange forfalskninger. Derpå erklærer Malakias:

Even from the days of your fathers ye are gone away from mine ordinances, and have not kept them. Return unto me, and I will return unto you, saith the Lord of hosts. Malachi 3:7.

Lige fra jeres fædres dage er I veget bort fra mine anordninger og har ikke holdt dem. Vend om til mig, så vil jeg vende om til jer, siger Hærskarers Herre. Malakias 3,7.

The progressive rebellion over the four generations is the introduction and setting of the book of Joel, and Malachi here identifies the same progressive rebellion when he says, “even from the days of your fathers ye are gone away.” From 1863, the days of the fathers of the first generation of rebellion, they have increasingly went further and further away from God. The pronouncement against their continuous sin is tempered with the Laodicean call that in mournful tones promises that if they would but only return, God would return unto them.

Det fremadskridende frafald gennem de fire generationer er indledningen til og baggrunden for Joels Bog, og Malakias identificerer her det samme fremadskridende frafald, når han siger: „lige fra jeres fædres dage er I veget bort.“ Siden 1863, dagene for fædrene til frafaldets første generation, er de i stadig højere grad gået længere og længere bort fra Gud. Udtalelsen imod deres vedvarende synd mildnes af det laodikeiske kald, som i sørgmodige toner lover, at hvis de blot ville vende tilbage, ville Gud vende tilbage til dem.

But ye said, Wherein shall we return? Will a man rob God? Yet ye have robbed me. But ye say, Wherein have we robbed thee? In tithes and offerings. Ye are cursed with a curse: for ye have robbed me, even this whole nation.

Men I siger: Hvorved skal vi vende om? Kan et menneske bedrage Gud? Dog har I bedraget mig. Men I siger: Hvorved har vi bedraget dig? I tiender og offergaver. I er forbandet med en forbandelse, for I har bedraget mig, ja, hele dette folk.

Bring ye all the tithes into the storehouse, that there may be meat in mine house, and prove me now herewith, saith the Lord of hosts, if I will not open you the windows of heaven, and pour you out a blessing, that there shall not be room enough to receive it.

Bring al tienden til forrådshuset, for at der kan være føde i mit hus, og sæt mig dog på prøve dermed nu, siger Hærskarers Herre, om jeg ikke vil åbne himmelens vinduer for jer og udøse velsignelse over jer i overmål, så der ikke er rum nok til at modtage den.

And I will rebuke the devourer for your sakes, and he shall not destroy the fruits of your ground; neither shall your vine cast her fruit before the time in the field, saith the Lord of hosts. And all nations shall call you blessed: for ye shall be a delightsome land, saith the Lord of hosts. Malachi 3:5–12.

Og jeg vil true æderen for jeres skyld, så han ikke skal ødelægge frugten på jeres jord; heller ikke skal jeres vinstok kaste sin frugt før tiden på marken, siger Hærskarers Herre. Og alle folkene skal kalde jer salige; for I skal være et yndigt land, siger Hærskarers Herre. Malakias 3:5–12.

The alpha foundational external test of 2024 is followed by the capstone internal test of 2026. That capstone test occurs when the windows of heaven are opened, and three places where those open windows are identified in the context of the church triumphant are Malachi three, Miller’s dream and Revelation nineteen. Malachi is the alpha, Miller’s dream is the middle and Revelation is the omega. The test is illustrated by Christ, as the dirt brush man, casting the jewels into the casket. Those jewels are both truths perfectly arranged in their order, and the remnant. The storehouse is where the meat is gathered and distributed. As with the test of manna, the test of Capernaum and the Bread of Heaven—“meat” is the subject.

Alfaens grundlæggende ydre prøve i 2024 efterfølges af den afsluttende indre prøve i 2026. Denne afsluttende prøve finder sted, når himlens vinduer åbnes, og tre steder, hvor disse åbne vinduer identificeres i den sejrrige menigheds sammenhæng, er Malakias kapitel tre, Millers drøm og Åbenbaringen nitten. Malakias er alfa, Millers drøm er midten, og Åbenbaringen er omega. Prøven illustreres ved Kristus, som manden med jordbørsten, der kaster juvelerne ned i skrinets kasse. Disse juveler er både sandheder, fuldkomment ordnet i deres rækkefølge, og resten. Forrådshuset er det sted, hvor føden samles og uddeles. Som med manna-prøven, prøven i Kapernaum og Himlens Brød—er „føde“ emnet.

The “meat” is oil in the parable of the virgins, and it represents character, the Holy Spirit and the prophetic message that brings the Holy Spirit into the hearts and minds of those who develop the character of Christ. The “meat” is Joel’s “new wine” that is cut off from the drunkards of Ephraim. To pass the internal capstone temple test of the second angel you must have passed the external first alpha foundational test. If you haven’t accepted the foundation, you cannot be part of the temple which is raised upon the foundation, but if you are not of the number who passed that foundational test, you will build your spiritual counterfeit house upon sand. John calls that counterfeit spiritual house, “the synagogue of Satan” and Jeremiah, “the assembly of mockers.”

„Føden“ er olie i lignelsen om jomfruerne, og den repræsenterer karakteren, Helligånden og det profetiske budskab, som bringer Helligånden ind i hjerter og sind hos dem, der udvikler Kristi karakter. „Føden“ er Joels „ny vin“, som er afskåret fra Efraims drankere. For at bestå den indre slutstenstempels prøve under den anden engel må du have bestået den ydre første alfa-grundprøve. Hvis du ikke har antaget grundvolden, kan du ikke være en del af templet, som er rejst på grundvolden; men hvis du ikke hører til tallet af dem, der bestod denne grundprøve, vil du bygge dit åndelige forfalskede hus på sand. Johannes kalder dette forfalskede åndelige hus „Satans synagoge“ og Jeremias „spotternes forsamling“.

Bring ye all the tithes and offerings into the storehouse is the internal test where the seal is impressed. The dirt brush man cast the remnant people of God into the enlarged casket, and in so doing He was illustrating the work of bringing all the tithes into the storehouse. The Levites are the offering that is lifted up when He pours out a blessing from the windows of heaven. The dirt brush man’s jewels are His remnant people and in Isaiah chapter six those remnant people are identified as a tithe.

Bring alle tienderne og offergaverne ind i forrådshuset er den indre prøve, hvor seglet aftrykkes. Manden med snavsbørsten kastede Guds restfolk ind i den forstørrede kiste, og derved illustrerede han værket med at bringe alle tienderne ind i forrådshuset. Levitterne er den offergave, som løftes op, når Han udøser en velsignelse fra himlens vinduer. Manden med snavsbørstens juveler er Hans restfolk, og i Esajas kapitel seks identificeres dette restfolk som en tiende.

Then said I, Lord, how long? And he answered, Until the cities be wasted without inhabitant, and the houses without man, and the land be utterly desolate, And the Lord have removed men far away, and there be a great forsaking in the midst of the land. But yet in it shall be a tenth, and it shall return, and shall be eaten: as a teil tree, and as an oak, whose substance is in them, when they cast their leaves: so the holy seed shall be the substance thereof. Isaiah 6:11–13.

Da sagde jeg: Herre, hvor længe? Og han svarede: Indtil byerne ligger øde uden indbyggere, og husene uden mennesker, og landet ligger aldeles øde, og Herren har ført menneskene langt bort, og der er stor forladthed midt i landet. Men endnu skal en tiendedel være tilbage i det, og den skal vende tilbage og blive fortæret; som en terebinte og som en eg, hvis stamme bliver tilbage, når de fælder deres blade: således skal den hellige sæd være dets stamme. Esajas 6:11–13.

The Lord identifies the question of “how long” on multiple witnesses as pointing to the Sunday law, and in verse three of Isaiah six the angels proclaim “Holy, holy, holy, is the Lord of hosts: the whole earth is full of his glory.” Sister White connects this with the mighty angel of Revelation eighteen.

Herren identificerer spørgsmålet om »hvor længe« på grundlag af flere vidner som pegende på søndagsloven, og i Esajas seks, vers tre, forkynder englene: »Hellig, hellig, hellig er Hærskarers Herre; hele jorden er fuld af hans herlighed.« Søster White forbinder dette med den mægtige engel i Åbenbaringen atten.

“As they [the angels] see the future, when the whole earth shall be filled with His glory, the triumphant song of praise is echoed from one to another in melodious chant, ‘Holy, holy, holy, is the Lord of Hosts.’ They are fully satisfied to glorify God; and in His presence, beneath His smile of approbation, they wish for nothing more. In bearing His image, in doing His service and worshiping Him, their highest ambition is fully reached.” Review and Herald, December 22, 1896.

"Når de [englene] ser fremtiden, da hele jorden skal fylles med Hans herlighet, gjentas den triumferende lovsangen fra den ene til den andre i melodisk sang: 'Hellig, hellig, hellig, er Herren, hærskarenes Gud.' De er fullt tilfredse med å ære Gud; og i Hans nærvær, under Hans godkjennelses smil, ønsker de intet mer. Ved å bære Hans bilde, ved å utføre Hans tjeneste og tilbe Ham, er deres høyeste ambisjon fullt ut nådd." Review and Herald, 22. desember 1896.

Isaiah six identifies 9/11, when the earth was lightened with the glory of the first voice of Revelation eighteen’s two voices. When Isaiah asked “how long” the history of the chapter is identified as the period from 9/11 unto the Sunday law, where the second voice arrives. Isaiah informs us that at the Sunday law there will be a remnant—who are a tithe. The remnant has substance within them—oil in their vessels.

Esajas seks identificerer 11. september, da jorden blev oplyst med herligheden fra den første stemme af de to stemmer i Åbenbaringen atten. Da Esajas spurgte: »Hvor længe?«, identificeres kapitlets historie som perioden fra 11. september indtil søndagsloven, hvor den anden stemme ankommer. Esajas underretter os om, at der ved søndagsloven vil være en rest — som er en tiende. Resten har substans i sig — olie i deres kar.

But yet in it shall be a tenth [tithe], and it shall return, and shall be eaten: as a teil tree, and as an oak, whose substance is in them, when they cast their leaves: so the holy seed shall be the substance thereof. Isaiah 6:13.

Men endnu skal der i det være en tiendedel [tiende], og den skal vende tilbage og skal fortæres; som en terebinte og som en eg, hvis stub bliver tilbage, når de fælder deres blade, således skal den hellige sæd være dets stub. Esajas 6:13.

The “tenth” are those who have “returned” in answer to Malachi’s and also Jeremiah’s call to return. They are trees of humanity, combined with Divinity (the holy seed). They will be eaten, for they are not only the messengers, but they are the ensign of the Pentecostal wave loaves; they are the message which the Gentiles shall eat.

„Tiendedelen“ er dem, som har „vendt om“ som svar på Malakias’ og også Jeremias’ kald til at vende om. De er menneskehedens træer, forenet med Guddommen (den hellige sæd). De skal fortæres, for de er ikke blot budbærerne, men de er fanen for pinsefestens viftebrød; de er det budskab, som hedningerne skal spise.

Therefore thus saith the Lord, If thou return, then will I bring thee again, and thou shalt stand before me: and if thou take forth the precious from the vile, thou shalt be as my mouth: let them return unto thee; but return not thou unto them. Jeremiah 15:19.

Derfor siger Herren således: Hvis du vender om, vil jeg føre dig tilbage, og du skal stå for mit ansigt; og hvis du udskiller det kostelige fra det ringe, skal du være som min mund. Lad dem vende tilbage til dig, men du må ikke vende tilbage til dem. Jeremias 15:19.

Jeremiah represents those who ate the message in the angel’s hand, which was the alpha and foundational test represented by August 11, 1840, 1888, and 9/11, for he says he found the words and did eat them.

Jeremias repræsenterer dem, som åd budskabet i englens hånd, hvilket var alfa- og grundvoldenstesten, repræsenteret ved 11. august 1840, 1888 og 11. september, for han siger, at han fandt ordene og åd dem.

Thy words were found, and I did eat them; and thy word was unto me the joy and rejoicing of mine heart: for I am called by thy name, O Lord God of hosts. Jeremiah 15:16.

Dine ord blev fundet, og jeg åd dem; og dit ord blev mig til mit hjertes fryd og glæde; thi jeg er kaldet med dit navn, Herre, hærskarers Gud. Jeremias 15:16.

Jeremiah is called by God’s name when he ate the little book in the angel’s hand, and that message produced joy and rejoicing, as opposed to shame. When God’s name is given to Jeremiah, he is representing the one hundred and forty-four thousand who are Philadelphians.

Jeremias kaldes ved Guds navn, da han åd den lille bog i engelens hånd, og dette budskab frembragte glæde og fryd, i modsætning til skam. Når Guds navn gives til Jeremias, repræsenterer han de hundrede og fireogfyrre tusinde, som er filadelfiere.

Him that overcometh will I make a pillar in the temple of my God, and he shall go no more out: and I will write upon him the name of my God, and the name of the city of my God, which is new Jerusalem, which cometh down out of heaven from my God: and I will write upon him my new name. Revelation 3:12.

Den, der sejrer, vil jeg gøre til en søjle i min Guds tempel, og han skal aldrig mere gå ud; og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud; og jeg vil skrive på ham mit nye navn. Åbenbaringen 3,12.

Jeremiah ate the message of 9/11 and suffered the disappointment of July 18, 2020.

Jeremias åd budskabet om 9/11 og led skuffelsen den 18. juli 2020.

I sat not in the assembly of the mockers, nor rejoiced; I sat alone because of thy hand: for thou hast filled me with indignation. Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail? Jeremiah 15:17, 18.

Jeg sad ikke i spotternes forsamling og frydede mig ikke; jeg sad alene på grund af din hånd, thi du havde fyldt mig med harme. Hvorfor er min smerte bestandig, og mit sår uhelbredeligt, så det nægter at læges? Vil du da være for mig som en svigefuld bæk, som vand, der svigter? Jeremias 15:17, 18.

Jeremiah’s “assembly of the mockers,” is Philadelphia and Smyrna’s “synagogue of Satan,” who say they are Jews, but they are not. Jeremiah did not rejoice for the message he had proclaimed was a false message, producing only shame, not joy. Jeremiah’s “perpetual wound that refused to be healed,” was the three and a half days that the assembly of mockers rejoiced while Jeremiah, Moses and Elijah were dead in the street that ran through the valley of dead dry bones. In the midst of that period of doubt and uncertainty, the Lord asked Jeremiah to return.

Jeremias’ »spotternes forsamling« er Filadelfias og Smyrnas »Satans synagoge«, som siger, at de er jøder, men det er de ikke. Jeremias frydede sig ikke, for det budskab, han havde forkyndt, var et falskt budskab, som kun frembragte skam, ikke glæde. Jeremias’ »vedvarende sår, som nægtede at læges«, var de tre og en halv dag, hvor spotternes forsamling frydede sig, mens Jeremias, Moses og Elias var døde på gaden, der gik gennem de døde, tørre knoglers dal. Midt i den periode af tvivl og usikkerhed bad Herren Jeremias om at vende tilbage.

Therefore thus saith the Lord, If thou return, then will I bring thee again, and thou shalt stand before me: and if thou take forth the precious from the vile, thou shalt be as my mouth: let them return unto thee; but return not thou unto them. And I will make thee unto this people a fenced brasen wall: and they shall fight against thee, but they shall not prevail against thee: for I am with thee to save thee and to deliver thee, saith the Lord. And I will deliver thee out of the hand of the wicked, and I will redeem thee out of the hand of the terrible. Jeremiah 15:19–21.

Derfor, så siger Herren: Hvis du vender om, da vil jeg lade dig vende tilbage, og du skal stå for mit ansigt; og hvis du udskiller det dyrebare fra det slette, skal du være som min mund. De skal vende tilbage til dig, men du skal ikke vende tilbage til dem. Og jeg vil gøre dig til en befæstet mur af kobber for dette folk; og de skal stride imod dig, men de skal ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig for at frelse dig og udfri dig, siger Herren. Og jeg vil udfri dig af de ugudeliges hånd, og jeg vil forløse dig af de grusommes hånd. Jeremias 15:19–21.

If Jeremiah would return, God would make him an army, represented as a brazen wall that both the “wicked” and the “terrible” will fight against, but not prevail. This is the army of the white horses with horsemen arrayed in uniforms of white linen. That army, or brazen wall is raised up when Jeremiah returns; if and when, he separates the precious from the vile. In Ezekiel thirty-seven, the army that Sister White says is God’s remnant people stands up when they have returned. The remnant returns, then stands up a mighty army, when they separate the precious and the vile and they then become God’s mouth. They must rightly divide the word of truth, separating the chaff from the wheat for they are using the same rules adopted by their father, who was a miller who specialized in preparing the very best bread. If they separate the precious from the vile; the truth from the error, they will be God’s watchman when God separates the wicked and the wise.

Hvis Jeremias ville vende tilbage, ville Gud gøre ham til en hær, fremstillet som en mur af kobber, som både de „ugudelige“ og de „forfærdelige“ vil kæmpe imod, men ikke få overhånd over. Dette er de hvide hestes hær med ryttere klædt i hvide linneder. Denne hær, eller mur af kobber, oprejses, når Jeremias vender tilbage; dersom og når han skiller det kostbare fra det ringe. I Ezekiel syvogtredive rejser den hær sig, som Søster White siger er Guds restfolk, når de er vendt tilbage. Resten vender tilbage og rejser sig dernæst som en mægtig hær, når de skiller det kostbare fra det ringe, og de da bliver Guds mund. De må rettelig dele sandhedens ord og skille avnerne fra hveden, for de anvender de samme regler, som deres fader antog, han som var møller og havde specialiseret sig i at tilberede det allerbedste brød. Hvis de skiller det kostbare fra det ringe, sandheden fra vildfarelsen, vil de være Guds vægter, når Gud skiller de ugudelige fra de vise.

Jeremiah answered the call to return in 2023, then in 2024 he was disappointed as a large group separated at the foundational test of Rome establishing the vision. Jeremiah rightly separated the precious from the vile, the truth from error, and carried on until the omega internal test at the opening of the windows of heaven. When the heavens are opened, the church triumphant has made herself ready. She passed the foundational external alpha test, then she passed the internal omega test of the windows of heaven. She either passes and becomes part of God’s army, or she is blown out of the windows by the wind. She is cast out into a large field, as was Shebna in Isaiah twenty-two or she is cast into the casket. She is either cast into the casket, or cast out of the temple as Nehemiah cast out Tobiah or Christ cast out the money changers. When the dirt brush man casts the jewels into the casket, the casket is either the Word of God in a new framework of truth or the casket is the temple of God, both of which are symbols of Christ, and Christ is not to be divided.

Jeremias besvarede kaldet om at vende tilbage i 2023, og derpå blev han i 2024 skuffet, idet en stor gruppe skilte sig ud ved den grundlæggende prøve, hvor Rom stadfæstede synet. Jeremias skilte med rette det dyrebare fra det usle, sandheden fra vildfarelsen, og fortsatte, indtil den interne omega-prøve ved himlens vinduers åbning kom. Når himlene åbnes, har den sejrende menighed gjort sig rede. Hun bestod den grundlæggende ydre alfa-prøve, og derpå bestod hun den indre omega-prøve ved himlens vinduer. Enten består hun og bliver en del af Guds hær, eller også blæses hun ud gennem vinduerne af vinden. Hun kastes ud på en stor mark, som Shebna i Esajas toogtyve, eller hun kastes i skrinet. Hun kastes enten i skrinet eller ud af templet, sådan som Nehemias kastede Tobija ud, eller Kristus kastede vekselererne ud. Når manden med støvkosten kaster juvelerne i skrinet, er skrinet enten Guds Ord i en ny sandhedsramme, eller skrinet er Guds tempel, og begge dele er symboler på Kristus, og Kristus må ikke deles.

Is Christ divided? was Paul crucified for you? or were ye baptized in the name of Paul? 1 Corinthians 1:13.

Er Kristus delt? blev Paulus korsfæstet for jer? eller blev I døbt til Paulus’ navn? 1 Korintherbrev 1,13.

Christ is not separated from Paul. Divinity was not separated from the humanity of Paul. When Paul the human baptized in the name of Divinity their was no division, for the human messenger is combined with the Divine message. Paul was joined to Divinity as certainly as Ephraim was joined to its idols.

Kristus er ikke adskilt fra Paulus. Guddommen var ikke adskilt fra Paulus’ menneskelighed. Når Paulus, mennesket, døbte i Guddommens navn, var der ingen adskillelse, for det menneskelige sendebud er forenet med det guddommelige budskab. Paulus var forenet med Guddommen lige så vist, som Efraim var knyttet til sine afguder.

Those in Miller’s dream who are cast into the temple (casket), are the tithes of Malachi three who are to be brought into the storehouse, where the meat is stored and distributed. That storehouse is the temple of the one hundred and forty-four thousand, or as Peter stated, “a spiritual house, an holy priesthood.” The casket is the spiritual house and the jewels are the priesthood. For this reason Miller’s dream is recorded on page “81,” a symbol of the Divine High Priest combined with eighty human priests.

De, der i Millers drøm kastes ind i templet (kisten), er Malakias tre’s tiender, som skal bringes ind i forrådshuset, hvor føden opbevares og uddeles. Dette forrådshus er de hundrede og fireogfyrre tusindes tempel eller, som Peter udtrykte det, „et åndeligt hus, et helligt præsteskab.“ Kisten er det åndelige hus, og juvelerne er præsteskabet. Af denne grund er Millers drøm optegnet på side „81“, et symbol på den guddommelige Ypperstepræst forenet med firs menneskelige præster.

In Miller’s dream the dirt brush man illustrates bringing the jewels, (which are Isaiah’s tithes and Malachi’s offerings), when He casts the jewels into the temple, which is the storehouse, which is the casket. There are often two questions involved with the second angel, and the omega test is the second angel in relation to the alpha test and the third litmus test. The call is to return, and the return is demonstrated by bringing all the tithes and offerings into the storehouse, that there might be meat in His house. The two questions here are what is the “meat?” and what is the “storehouse?”

I Millers drøm illustrerer manden med snavsbørsten det at bringe juvelerne, (som er Esajas’ tiender og Malakias’ offergaver), når Han kaster juvelerne ind i templet, som er forrådshuset, som er skrinets kasse. Der er ofte to spørgsmål forbundet med den anden engel, og omega-prøven er den anden engel i relation til alfa-prøven og den tredje lakmusprøve. Kaldet er at vende tilbage, og tilbagevenden demonstreres ved at bringe alle tienderne og offergaverne ind i forrådshuset, for at der kan være føde i Hans hus. De to spørgsmål her er: Hvad er “føden?” og hvad er “forrådshuset?”

If the jewels are the messengers, or if the jewels are the message determines how those two questions are answered. If it is the messengers, then they are the tithe that make up the temple, that is always erected in the second step. If it is the message, it is the message of the Midnight Cry that is brought to perfection as the capstone of the temple, and of the empowerment of the second angel’s message.

Om juvelerne er budbringerne, eller om juvelerne er budskabet, afgør, hvordan disse to spørgsmål besvares. Hvis det er budbringerne, da er de den tiende, som udgør templet, der altid opføres i det andet trin. Hvis det er budskabet, er det midnatsråbets budskab, som føres til fuldendelse som templets topsten, og om bemyndigelsen af den anden engels budskab.

And said, For this cause shall a man leave father and mother, and shall cleave to his wife: and they twain shall be one flesh? Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder. Matthew 19:5, 6.

Og sagde: Derfor skal en mand forlade fader og moder og holde sig til sin hustru; og de to skal være ét kød. Derfor er de ikke længere to, men ét kød. Hvad Gud derfor har sammenføjet, må et menneske ikke adskille. Mattæus 19:5, 6.

We will continue this study in the next article.

Vi vil fortsætte dette studium i den næste artikel.

“I was pointed back to the proclamation of the first advent of Christ. John was sent in the spirit and power of Elijah to prepare the way of Jesus. Those who rejected the testimony of John were not benefited by the teachings of Jesus. Their opposition to the message that foretold His coming placed them where they could not readily receive the strongest evidence that He was the Messiah. Satan led on those who rejected the message of John to go still farther, to reject and crucify Christ. In doing this they placed themselves where they could not receive the blessing on the day of Pentecost, which would have taught them the way into the heavenly sanctuary. The rendering of the veil of the temple showed that the Jewish sacrifices and ordinances would no longer be received. The great Sacrifice had been offered and had been accepted, and the Holy Spirit which descended on the day of Pentecost carried the minds of the disciples from the earthly sanctuary to the heavenly, where Jesus had entered by His own blood, to shed upon His disciples the benefits of His atonement. But the Jews were left in total darkness. They lost all the light which they might have had upon the plan of salvation, and still trusted in their useless sacrifices and offerings. The heavenly sanctuary had taken the place of the earthly, yet they had no knowledge of the change. Therefore they could not be benefited by the mediation of Christ in the holy place.

„Jeg blev henvist tilbage til forkyndelsen af Kristi første komme. Johannes blev sendt i Elias’ ånd og kraft for at berede Jesu vej. De, som forkastede Johannes’ vidnesbyrd, havde intet udbytte af Jesu lære. Deres modstand mod det budskab, som forudsagde Hans komme, bragte dem derhen, hvor de ikke uden videre kunne modtage det stærkeste bevis for, at Han var Messias. Satan ledte dem, som forkastede Johannes’ budskab, til at gå endnu videre, til at forkaste og korsfæste Kristus. Ved at gøre dette bragte de sig selv derhen, hvor de ikke kunne modtage velsignelsen på pinsedagen, som ville have lært dem vejen ind i den himmelske helligdom. Sønderrivelsen af forhænget i templet viste, at de jødiske ofre og anordninger ikke længere ville blive modtaget. Det store Offer var blevet frembåret og var blevet antaget, og Helligånden, som nedsteg på pinsedagen, ledte disciplenes sind bort fra den jordiske helligdom til den himmelske, hvor Jesus var gået ind med Sit eget blod for at udøse Sin forsonings velgerninger over Sine disciple. Men jøderne blev efterladt i fuldstændigt mørke. De mistede alt det lys, som de kunne have haft over frelsesplanen, og stolede stadig på deres nytteløse ofre og gaver. Den himmelske helligdom havde taget den jordiskes plads, men de havde ingen kundskab om forandringen. Derfor kunne de ikke have gavn af Kristi midlertjeneste i det hellige.“

“Many look with horror at the course of the Jews in rejecting and crucifying Christ; and as they read the history of His shameful abuse, they think they love Him, and would not have denied Him as did Peter, or crucified Him as did the Jews. But God who reads the hearts of all, has brought to the test that love for Jesus which they professed to feel. All heaven watched with the deepest interest the reception of the first angel’s message. But many who professed to love Jesus, and who shed tears as they read the story of the cross, derided the good news of His coming. Instead of receiving the message with gladness, they declared it to be a delusion. They hated those who loved His appearing and shut them out of the churches. Those who rejected the first message could not be benefited by the second; neither were they benefited by the midnight cry, which was to prepare them to enter with Jesus by faith into the most holy place of the heavenly sanctuary. And by rejecting the two former messages, they have so darkened their understanding that they can see no light in the third angel’s message, which shows the way into the most holy place. I saw that as the Jews crucified Jesus, so the nominal churches had crucified these messages, and therefore they have no knowledge of the way into the most holy, and they cannot be benefited by the intercession of Jesus there. Like the Jews, who offered their useless sacrifices, they offer up their useless prayers to the apartment which Jesus has left; and Satan, pleased with the deception, assumes a religious character, and leads the minds of these professed Christians to himself, working with his power, his signs and lying wonders, to fasten them in his snare.” Early Writings, 259–261.

"Mange ser med gru på jødernes handlemåde, idet de forkastede og korsfæstede Kristus; og når de læser beretningen om Hans skændige mishandling, tænker de, at de elsker Ham, og at de ikke ville have fornægtet Ham som Peter eller korsfæstet Ham som jøderne. Men Gud, som læser alles hjerter, har sat den kærlighed til Jesus på prøve, som de bekendte at føle. Hele himlen fulgte med den dybeste interesse modtagelsen af den første engels budskab. Men mange, som bekendte at elske Jesus, og som fældede tårer, når de læste beretningen om korset, spottede det gode budskab om Hans komme. I stedet for at modtage budskabet med glæde erklærede de, at det var en vildfarelse. De hadede dem, som elskede Hans tilsynekomst, og udelukkede dem fra menighederne. De, som forkastede det første budskab, kunne ikke drage nytte af det andet; heller ikke havde de gavn af midnatsråbet, som skulle berede dem til ved tro at gå ind med Jesus i det himmelske helligdoms allerhelligste. Og ved at forkaste de to foregående budskaber har de således formørket deres forstand, at de ikke kan se noget lys i den tredje engels budskab, som viser vejen ind i det allerhelligste. Jeg så, at ligesom jøderne korsfæstede Jesus, således havde navnkirkerne korsfæstet disse budskaber, og derfor har de ingen kundskab om vejen ind i det allerhelligste, og de kan ikke have gavn af Jesu forbøn dér. Ligesom jøderne, der frembar deres nytteløse ofre, opsender de deres nytteløse bønner til det rum, som Jesus har forladt; og Satan, som glæder sig over bedraget, antager en religiøs skikkelse og leder disse bekendende kristnes sind til sig selv, idet han virker med sin magt, sine tegn og løgnens undere for at fastholde dem i sin snare." Early Writings, 259–261.