In Daniel chapter one, Daniel was carried into the captivity of seventy years prophesied by Jeremiah, and continued until the first year of Cyrus.
I Daniels første kapittel ble Daniel ført bort i det syttiårige fangenskap som Jeremia hadde profetert om, og han ble værende der inntil Kyros’ første regjeringsår.
And Daniel continued even unto the first year of king Cyrus. Daniel 1:21.
Og Daniel ble værende helt til kong Kyros’ første regjeringsår. Daniel 1,21.
Thus, Daniel lived through the entire history of the seventy years of captivity, until the decree that allowed the return of ancient Israel to rebuild and restore Jerusalem.
Slik levde Daniel gjennom hele historien om de sytti årene i fangenskap, helt til det påbudet som tillot det gamle Israel å vende tilbake for å gjenoppbygge og gjenreise Jerusalem.
Now in the first year of Cyrus king of Persia, that the word of the Lord by the mouth of Jeremiah might be fulfilled, the Lord stirred up the spirit of Cyrus king of Persia, that he made a proclamation throughout all his kingdom, and put it also in writing, saying. Ezra 1:1.
I Persias konge Kyros’ første regjeringsår, for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle bli oppfylt, vakte Herren ånden hos Kyros, kongen av Persia, så han lot utrope i hele sitt rike, og også lot det nedtegne skriftlig, idet han sa: Esra 1:1.
Daniel therefore is the symbol of the testing process of the one hundred and forty-four thousand that began on September 11, 2001, and continues until the “decree,” which marks the call out of Babylon.
Daniel er derfor symbolet på prøvelsesprosessen for de hundre og førtifire tusen, som begynte den 11. september 2001 og fortsetter inntil «dekretet», som markerer kallet ut av Babylon.
And I heard another voice from heaven, saying, Come out of her, my people, that ye be not partakers of her sins, and that ye receive not of her plagues. For her sins have reached unto heaven, and God hath remembered her iniquities. Revelation 18:4, 5.
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har kommet hennes misgjerninger i hu. Åpenbaringen 18:4, 5.
The seventy years of captivity is the testing and purification period of the one hundred and forty-four thousand. On September 11, 2001 the third Woe of Islam arrived. This is only recognized by those who accept the foundational truths of Adventism. The first Woe and the second Woe were both correctly identified as Islam by the pioneers. On both the 1843 and the 1850 pioneer charts, which Ellen White endorsed, and which are identified as a fulfillment of Habakkuk chapter two, Islam is identified as the fifth and sixth Trumpets. The last three Trumpets are Woe Trumpets.
De sytti årene i fangenskap er prøvelses- og renselsesperioden for de hundre og førtifire tusen. Den 11. september 2001 kom Islams tredje ve. Dette er bare erkjent av dem som tar imot adventismens grunnleggende sannheter. Det første ve og det andre ve ble begge riktig identifisert som Islam av pionerene. På både pionerkartet fra 1843 og det fra 1850, som Ellen White godkjente, og som er utpekt som en oppfyllelse av Habakkuk kapittel to, blir Islam identifisert som den femte og den sjette basun. De siste tre basunene er ve-basuner.
And I beheld, and heard an angel flying through the midst of heaven, saying with a loud voice, Woe, woe, woe, to the inhabiters of the earth by reason of the other voices of the trumpet of the three angels, which are yet to sound! Revelation 8:13.
Og jeg så, og hørte en engel fly midt gjennom himmelen, som sa med høy røst: Ve, ve, ve over jordens innbyggere på grunn av de øvrige basunrøster fra de tre engler som ennå skal blåse! Åpenbaringen 8:13.
If there are three Woe Trumpets, and the first and second Woe Trumpets are Islam, it is pretty simple to recognize that the third Woe Trumpet is also Islam. An element of the symbol of Islam as Woe Trumpets, is their restraint, and then when they’re released. Sister White identifies the four winds of Revelation seven, as an “angry horse,” seeking to “break loose” and “bring death and destruction” in its wake.
Dersom det finnes tre ve-basuner, og den første og den andre ve-basunen er islam, er det temmelig enkelt å erkjenne at den tredje ve-basunen også er islam. Et element i symbolet på islam som ve-basuner er deres tilbakeholdelse, og deretter når de blir løslatt. Søster White identifiserer de fire vindene i Åpenbaringen 7 som en «vred hest», som søker å «bryte løs» og «føre død og ødeleggelse» i sitt kjølvann.
“Angels are holding the four winds, represented as an angry horse seeking to break loose and rush over the face of the whole earth, bearing destruction and death in its path.
«Engler holder de fire vinder tilbake, fremstilt som en rasende hest som søker å bryte seg løs og storme frem over hele jordens overflate, med ødeleggelse og død i sitt spor.
“Shall we sleep on the very verge of the eternal world? Shall we be dull and cold and dead? Oh, that we might have in our churches the Spirit and breath of God breathed into His people, that they might stand upon their feet and live. We need to see that the way is narrow, and the gate strait. But as we pass through the strait gate, its wideness is without limit.” Manuscript Releases, volume 20, 217.
«Skal vi sove helt på terskelen til den evige verden? Skal vi være trege og kalde og døde? Å, måtte vi i våre menigheter ha Guds Ånd og ånde innblåst i Hans folk, så de kunne stå på sine føtter og leve. Vi trenger å se at veien er smal, og porten trang. Men idet vi går inn gjennom den trange port, er dens vidde uten grense.» Manuscript Releases, bind 20, 217.
The four angels who are restraining the four winds are restraining the “angry horse” of Bible prophecy that produces death and destruction. In Revelation chapter nine, where the first and second Woe Trumpet are identified, there is a king that is identified. He is identified in Revelation “nine-eleven”.
De fire englene som holder de fire vindene tilbake, holder tilbake den «vrede hest» i Bibelens profeti som frembringer død og ødeleggelse. I Åpenbaringen kapittel ni, hvor den første og den andre ve-basunen blir identifisert, er det en konge som blir identifisert. Han blir identifisert i Åpenbaringen «ni-elleve».
And they had a king over them, which is the angel of the bottomless pit, whose name in the Hebrew tongue is Abaddon, but in the Greek tongue hath his name Apollyon. as being over them. Revelation 9:11.
Og de hadde en konge over seg, avgrunnens engel; hans navn på hebraisk er Abaddon, men på gresk har han navnet Apollyon, som den som er over dem. Åpenbaringen 9:11.
The name, and therefore the character of the king of Islam is Abaddon in the Hebrew and Apollyon in the Greek. In both the Old and New Testaments, represented by the Hebrew and the Greek, the character of Islam is found in the definition of the two names. In both words the definition is “death and destruction.” Sister White says the “angry horse” that the four angels are restraining while the one hundred and forty-four thousand are being sealed is seeking to break loose and bring “death and destruction” in its path.
Navnet, og derfor karakteren, til islams konge er Abaddon på hebraisk og Apollyon på gresk. I både Det gamle og Det nye testamentet, representert ved hebraisk og gresk, finnes islams karakter i definisjonen av de to navnene. I begge ordene er definisjonen «død og ødeleggelse». Søster White sier at den «vrede hest» som de fire englene holder tilbake mens de hundre og førtifire tusen blir beseglet, søker å bryte løs og bringe «død og ødeleggelse» i sitt spor.
The first reference in the Scriptures to Islam is Ishmael, the father of those who uphold the religion of Islam. In that first reference he is identified as a wild man, and the word translated as “wild” means “the wild Arabian ass”. The first prophetic reference to Islam, is a symbol of the horse family, and a horse is how the pioneers illustrated Islam of the first and second Woes on the two sacred charts. The four winds of Revelation chapter seven, are held in check, or “restrained”, until God seals His people. The sealing process of the one hundred and forty-four thousand is also the testing process and purification process.
Den første henvisningen i Skriftene til islam er Ismael, far til dem som fastholder islams religion. I denne første henvisningen blir han omtalt som en vill mann, og ordet som er oversatt med «vill», betyr «det ville arabiske esel». Den første profetiske henvisningen til islam er et symbol fra hestefamilien, og en hest er hvordan pionerene framstilte islam i den første og den andre ve på de to hellige diagrammene. De fire vindene i Åpenbaringen kapittel sju holdes tilbake, eller «hemmes», inntil Gud besegler sitt folk. Beseglingsprosessen for de hundre og førtifire tusen er også prøveprosessen og renselsesprosessen.
All these prophetic illustrations are represented by Daniel’s captivity for seventy years, beginning with Jehoiakim, the symbol of the empowerment of the first message, until the “decree” that calls men and women out of Babylon. The restraining and then the releasing of Islam is a prophetic characteristic of Islam as a symbol of biblical prophecy.
Alle disse profetiske fremstillingene er representert ved Daniels fangenskap i sytti år, som begynner med Jojakim, symbolet på bemyndigelsen av det første budskapet, og varer inntil «dekretet» som kaller menn og kvinner ut av Babylon. Islams tilbakeholdelse og deretter frigivelse er et profetisk kjennetegn ved islam som et symbol i bibelsk profeti.
When they are referred to as the “four winds”, they are held in check while God’s servants are sealed. At the beginning of the second Woe, in the time prophecy of three hundred and ninety-one years and fifteen days that was fulfilled on August 11, 1840, four angels, representing Islam of the second Woe, were “loosed.” At the end of the prophecy, they were “restrained”.
Når de omtales som de «fire vinder», holdes de tilbake mens Guds tjenere besegles. Ved begynnelsen av det andre Ve, i tidsprofetien på tre hundre og nittién år og femten dager, som ble oppfylt den 11. august 1840, ble fire engler, som representerte islam i det andre Ve, «løst». Ved slutten av profetien ble de «holdt tilbake».
Saying to the sixth angel which had the trumpet, Loose the four angels which are bound in the great river Euphrates. And the four angels were loosed, which were prepared for an hour, and a day, and a month, and a year, for to slay the third part of men. Revelation 9:14, 15.
Og den sa til den sjette engelen, han som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat. Og de fire englene ble løst, de som var gjort rede til timen og dagen og måneden og året, for å drepe den tredje delen av menneskene. Åpenbaringen 9:14, 15.
On September 11, 2001, the first message in the history of the one hundred and forty-four thousand was empowered, when Islam of the third Woe was “loosed.” But it was immediately “restrained”. Sister White explains why this happened, but first we should remember that the purpose of Islam in its first biblical reference was to anger the nations, for Ishmael’s hand would be against every man, and every man’s hand would be against Islam.
Den 11. september 2001 ble det første budskapet i de hundre og førtifiretusens historie gitt kraft, da islam i det tredje ve ble «løst». Men det ble umiddelbart «holdt tilbake». Søster White forklarer hvorfor dette skjedde, men først bør vi erindre at hensikten med islam ved dets første bibelske omtale var å opprøre folkeslagene; for Ismaels hånd skulle være mot hver mann, og hver manns hånd mot islam.
And the angel of the Lord said unto her, Behold, thou art with child, and shalt bear a son, and shalt call his name Ishmael; because the Lord hath heard thy affliction. And he will be a wild man; his hand will be against every man, and every man’s hand against him; and he shall dwell in the presence of all his brethren. Genesis 16:11, 12.
Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Ismael; for Herren har hørt din nød. Og han skal være som et villesel blant menneskene; hans hånd skal være mot hver mann, og hver manns hånd mot ham; og han skal bo like overfor alle sine brødre. 1 Mosebok 16:11, 12.
The purpose of Islam in Bible prophecy is to unite all nations against Islam, in advance of the United Nations turning their wrath upon Sabbath keepers. On September 11, 2001 everyone who understands 9/11 as marking the beginning of the repeat of the sequence of the Millerite events has become as “Daniel” when he was taken to Babylon for seventy years. Jehoiakim identifies the starting of that testing process, and Islam of the third Woe was then released, but immediately held in check, so God could seal His people.
Hensikten med islam i Bibelens profeti er å forene alle nasjoner mot islam, før De forente nasjoner vender sin vrede mot sabbatsholderne. Den 11. september 2001 er enhver som forstår 9/11 som markeringen av begynnelsen på gjentakelsen av rekkefølgen i de millerittiske begivenhetene, blitt som «Daniel» da han ble ført til Babylon i sytti år. Jojakim identifiserer begynnelsen på den prøveprosessen, og islam i det tredje ve ble da løslatt, men straks holdt tilbake, slik at Gud kunne besegle sitt folk.
“This view was given in 1847 when there were but very few of the Advent brethren observing the Sabbath, and of these but few supposed that its observance was of sufficient importance to draw a line between the people of God and unbelievers. Now the fulfillment of that view is beginning to be seen. ‘The commencement of that time of trouble,’ here mentioned does not refer to the time when the plagues shall begin to be poured out, but to a short period just before they are poured out, while Christ is in the sanctuary. At that time, while the work of salvation is closing, trouble will be coming on the earth, and the nations will be angry, yet held in check so as not to prevent the work of the third angel. At that time the ‘latter rain,’ or refreshing from the presence of the Lord, will come, to give power to the loud voice of the third angel, and prepare the saints to stand in the period when the seven last plagues shall be poured out.” Early Writings, 85.
«Dette synet ble gitt i 1847, da det bare var svært få av adventbrødrene som holdt sabbaten, og blant disse var det bare noen få som antok at overholdelsen av den var av tilstrekkelig betydning til å trekke en skillelinje mellom Guds folk og de vantro. Nå begynner oppfyllelsen av dette synet å bli synlig. ‘Begynnelsen på denne trengselstid,’ som her er nevnt, viser ikke til den tid da plagene skal begynne å bli utøst, men til en kort periode like før de blir utøst, mens Kristus er i helligdommen. På den tid, mens frelsesverket avsluttes, vil trengsel komme over jorden, og folkeslagene vil bli vrede, men holdt tilbake slik at de ikke hindrer den tredje engels verk. På den tid skal ‘sildigregnet,’ eller vederkvegelsen fra Herrens åsyn, komme for å gi kraft til den tredje engels høye rop og berede de hellige til å bli stående i den tiden da de sju siste plagene skal bli utøst.» Early Writings, 85.
Daniel’s seventy years began on September 11, 2001 when Islam was released and angered the nations by suddenly and unexpectedly striking the earth beast of Revelation thirteen. Islam was then restrained, so the work of the third angel can be finished. The work of the third angel is the sealing of God’s people, and when that work began on September 11, 2001 the Latter Rain began to “sprinkle”. Daniel chapter one is illustrating the testing process of the one hundred and forty-four thousand, beginning on September 11, 2001, and continuing until the second “voice” of Revelation eighteen calls God’s other flock out of Babylon. Daniel therefore represents a people who are now in spiritual captivity, until the very conclusion of the testing process. The conclusion of the testing period in Daniel chapter one is identified as the “end of the days.”
Daniels sytti år begynte den 11. september 2001, da islam ble løslatt og gjorde folkene vrede ved plutselig og uventet å slå til mot jorddyret i Åpenbaringen tretten. Deretter ble islam holdt tilbake, slik at den tredje engels verk kan fullføres. Den tredje engels verk er beseglingen av Guds folk, og da dette verket begynte den 11. september 2001, begynte siste regn å «sprinkle». Daniel kapittel én fremstiller prøvelsesprosessen for de hundre og førtifire tusen, med begynnelse den 11. september 2001 og fortsettende inntil den andre «røsten» i Åpenbaringen atten kaller Guds andre hjord ut av Babylon. Daniel representerer derfor et folk som nå er i åndelig fangenskap, helt frem til selve avslutningen av prøvelsesprosessen. Avslutningen på prøvetiden i Daniel kapittel én blir identifisert som «dagenes ende».
Now at the end of the days that the king had said he should bring them in, then the prince of the eunuchs brought them in before Nebuchadnezzar. And the king communed with them; and among them all was found none like Daniel, Hananiah, Mishael, and Azariah: therefore stood they before the king. And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm. Daniel 1:18–20.
Da tiden var til ende, de dager som kongen hadde fastsatt at de skulle føres frem, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar. Og kongen talte med dem; og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor ble de stående for kongen. Og i alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og stjernetolkerne som fantes i hele hans rike. Daniel 1:18–20.
The third test, which represents a prophetic litmus test for Daniel and the three worthies, was when they were judged by Nebuchadnezzar, and found to be “ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.” The third test is represented by judgment, and the judgment occurred at “the end of the days.” In the book of Daniel, the “end of the days,” is where Daniel stands in his lot.
Den tredje prøven, som representerer en profetisk lakmustest for Daniel og de tre verdige, var da de ble prøvd av Nebukadnesar og funnet å være «ti ganger bedre enn alle spåmennene og stjernetyderne som fantes i hele hans rike». Den tredje prøven er representert ved dom, og dommen fant sted ved «dagenes ende». I Daniels bok er «dagenes ende» der Daniel står fram i sin lodd.
“‘Many shall be purified, and made white, and tried; but the wicked shall do wickedly: and none of the wicked shall understand; but the wise shall understand…. Blessed is he that waiteth, and cometh to the thousand three hundred and five and thirty days. But go thou (Daniel) thy way till the end be: for thou shalt rest, and stand in thy lot at the end of the days.’
«Mange skal bli renset og gjort hvite og prøvet; men de ugudelige skal handle ugudelig, og ingen av de ugudelige skal forstå; men de vise skal forstå …. Salig er den som venter og når fram til tusen tre hundre og fem og tretti dager. Men gå du (Daniel) bort til enden kommer; for du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.»
“The time has come for Daniel to stand in his lot. The time has come for the light given him to go to the world as never before. If those for whom the Lord has done so much will walk in the light, their knowledge of Christ and the prophecies relating to Him will be greatly increased as they near the close of this earth’s history.” The Seventh-day Adventist Bible Commentary, volume 4, 1174.
«Tiden er kommet for at Daniel skal stå fram i sin lodd. Tiden er kommet for at lyset som ble gitt ham, skal gå ut til verden som aldri før. Dersom de som Herren har gjort så mye for, vil vandre i lyset, vil deres kunnskap om Kristus og profetiene som angår Ham, bli sterkt økt idet de nærmer seg avslutningen på denne jordens historie.» The Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 4, 1174.
Sister White identifies the “end of the days” in association with the purification process of verse ten of Daniel chapter twelve. She often employs verse ten, with verse thirteen’s, “end of the days.”
Søster White identifiserer «enden på dagene» i forbindelse med renselsesprosessen i vers ti i Daniel kapittel tolv. Hun benytter ofte vers ti sammen med vers trettens «enden på dagene».
“‘Many shall be purified, and made white, and tried; but the wicked shall do wickedly: and none of the wicked shall understand; but the wise shall understand…. Blessed is he that waiteth, and cometh to the thousand three hundred and five and thirty days. But go thou (Daniel) thy way till the end be: for thou shalt rest, and stand in thy lot at the end of the days.’
«Mange skal bli renset og gjort hvite og prøvet; men de ugudelige skal handle ugudelig, og ingen av de ugudelige skal forstå; men de vise skal forstå…. Salig er den som venter og når fram til de tusen tre hundre og fem og tretti dager. Men gå du (Daniel) bort til enden kommer; for du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.»
“Daniel is today standing in his lot, and we are to give him place to speak to the people. Our message is to go forth as a lamp that burneth. ‘At that time shall Michael stand up, the great prince which standeth for the children of thy people: and there shall be a time of trouble, such as never was since there was a nation even to that same time: and at that time thy people shall be delivered, every one that shall be found written in the book. And many of them that sleep in the dust of the earth shall awake, some to everlasting life, and some to shame and everlasting contempt. And they that be wise shall shine as the brightness of the firmament; and they that turn many to righteousness as the stars forever and ever.’
«Daniel står i dag på sin tilmålte plass, og vi skal gi ham anledning til å tale til folket. Vårt budskap skal gå ut som en brennende lampe. ‘På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner ditt folks barn; og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til siden noe folkeslag ble til og helt til den tid. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, hver den som finnes oppskrevet i boken. Og mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv og noen til skam og evig avsky. Og de forstandige skal skinne som himmelhvelvingens glans, og de som har ført de mange til rettferdighet, som stjernene i all evighet.’»
“These words present the work that we are to do in these last days. We are not one-half awake. We have not the power that is essential to the doing of the work that must be done. We must come into life, come into union. Now, just now, we must stand in that position where repentance and pardon shall be the striking features of our work. There must be no quarrelling. It is too late to engage with Satan in his work of blinding eyes. It is too late to give heed to seducing spirits and doctrines of devils.
«Disse ord fremstiller det arbeid som vi skal utføre i disse siste dager. Vi er ikke halvt våkne. Vi har ikke den kraft som er nødvendig for å utføre det arbeid som må gjøres. Vi må komme inn i livet, komme inn i enhet. Nå, nettopp nå, må vi stå i den stilling hvor omvendelse og tilgivelse skal være de fremtredende kjennetegn ved vårt arbeid. Det må ikke være noen strid. Det er for sent å innlate seg med Satan i hans verk med å forblinde øynene. Det er for sent å gi akt på forførende ånder og demoners læresetninger.»
“I am instructed to say that when the Holy Spirit gives tongue and utterance, we shall see a work done similar to that done on the day of Pentecost. The representatives of Christ will work intelligently. There will not be found one man here and another there seeking to tear down and destroy.
«Jeg er pålagt å si at når Den Hellige Ånd gir tunge og ytring, skal vi få se et verk utført som ligner det som ble gjort på pinsedagen. Kristi representanter vil arbeide med innsikt. Det vil ikke finnes én mann her og en annen der som søker å rive ned og ødelegge.
“‘Before the decree bring forth, before the day pass as the chaff, before the fierce anger of the Lord come upon you, before the day of the Lord’s anger come upon you, seek ye the Lord, all ye meek of the earth, which have wrought His judgment; seek righteousness, seek meekness: it may be ye shall be hid in the day of the Lord’s anger.’” Australian Union Conference Record, March 11, 1907.
«‘Før beslutningen blir fullbyrdet, før dagen farer forbi som agnene, før Herrens brennende vrede kommer over dere, før dagen for Herrens vrede kommer over dere, søk Herren, alle dere ydmyke på jorden, som har holdt Hans dom; søk rettferdighet, søk ydmykhet: kanskje dere kan bli skjult på dagen for Herrens vrede.’» Australian Union Conference Record, 11. mars 1907.
The sealing of the one hundred and forty-four thousand that is represented by the seventy years of Daniel’s captivity in Babylon, is represented in Daniel chapter twelve, and verse ten. The verse possesses the signature of “truth” for it identifies the three-steps that are the characteristics of the Hebrew word “truth.” Many shall be purified, made white and then tried. Daniel and the three worthies were purified by the fear of God in chapter one, for they determined not to eat the Babylonian diet. They then demonstrated a countenance that was made fairer and fatter than those who ate the Babylonian food. Their countenance was the righteousness of Christ which is the white garments. They then were tried when they went into the judgment of Nebuchadnezzar, at the end of the days.
Beseglingen av de hundre og førtifire tusen, som er fremstilt ved de sytti årene av Daniels fangenskap i Babylon, er fremstilt i Daniels bok kapittel tolv, vers ti. Verset bærer «sannhetens» kjennetegn, for det identifiserer de tre trinnene som er kjennetegnene ved det hebraiske ordet «sannhet». Mange skal bli renset, gjort hvite og deretter prøvet. Daniel og de tre verdige ble renset ved frykten for Gud i kapittel én, for de bestemte seg for ikke å ete den babylonske kost. Deretter viste de et åsyn som var gjort skjønnere og fetere enn de som åt den babylonske maten. Deres åsyn var Kristi rettferdighet, som er de hvite klær. Deretter ble de prøvet da de gikk inn i Nebukadnesars dom, ved dagenes ende.
At “the end of the days,” when Daniel stands “in his lot”, “knowledge of Christ and the prophecies relating to Him will be greatly increased” for God’s people. Nebuchadnezzar noted that in “all matters of wisdom and understanding,” Daniel and the three worthies were “found” to be “ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.”
Ved «dagenes ende», når Daniel står «på sin tilmålte plass», vil «kunnskapen om Kristus og profetiene som angår ham, bli sterkt økt» blant Guds folk. Nebukadnesar bemerket at i «alle spørsmål om visdom og innsikt» ble Daniel og de tre menn «funnet» å være «ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetolkerne som var i hele hans rike.»
Daniel chapter one is illustrating the experience of the one hundred and forty-four thousand, who go through a three-step testing process. Commenting on that process, Sister White says, “These words present the work that we are to do in these last days. We are not one-half awake. We have not the power that is essential to the doing of the work that must be done. We must come into life, come into union. Now, just now, we must stand in that position where repentance and pardon shall be the striking features of our work. There must be no quarrelling.”
Daniel kapittel én illustrerer erfaringen til de hundre og førtifire tusen, som går gjennom en tretrinns prøvingsprosess. Idet Søster White kommenterer denne prosessen, sier hun: «Disse ordene fremlegger det verk som vi skal utføre i disse siste dager. Vi er ikke engang halvt våkne. Vi har ikke den kraft som er nødvendig for utførelsen av det verk som må gjøres. Vi må komme inn i livet, komme inn i enhet. Nå, akkurat nå, må vi stå i den stilling hvor omvendelse og tilgivelse skal være de fremtredende kjennetegn ved vårt arbeid. Det må ikke være noen tretting.»
The testing process that leads to the “end of the days,” leads to the resurrection of the two witnesses in Revelation chapter eleven. The work we are to do now is to accept the message of September 11, 2001 and wake up, as represented by the dead dry bones. “We must come to life, come into union.” When we do this, the striking features of our work will be our “repentance and pardon.” The striking feature of our work is represented by Daniel in chapter nine, when he prays the Leviticus twenty-six prayer, asking for forgiveness of his sins, and the sins of his fathers, while also acknowledging that he had been walking contrary to God ever since the disappointment that marked the beginning of the tarrying time on July 18, 2020. He must also acknowledge that God had been walking contrary to him during that same period. Daniel represents those that have gone through a captivity of “seventy years”, ever since July 18, 2020.
Prøvingsprosessen som leder til «dagenes ende», leder til de to vitnenes oppstandelse i Åpenbaringen kapittel elleve. Det arbeidet vi nå skal gjøre, er å ta imot budskapet fra 11. september 2001 og våkne opp, slik det fremstilles ved de døde, tørre ben. «Vi må komme til liv, komme i forening.» Når vi gjør dette, vil de fremtredende kjennetegnene ved vårt arbeid være vår «omvendelse og tilgivelse». Det fremtredende kjennetegnet ved vårt arbeid fremstilles ved Daniel i kapittel ni, når han ber bønnen fra Tredje Mosebok tjueseks og ber om tilgivelse for sine synder og sine fedres synder, samtidig som han erkjenner at han hadde vandret Gud imot helt siden skuffelsen som markerte begynnelsen på ventetiden den 18. juli 2020. Han må også erkjenne at Gud hadde vandret ham imot i den samme perioden. Daniel representerer dem som har gått gjennom et fangenskap på «sytti år», helt siden 18. juli 2020.
The seventy years is a symbol of the “seven times” of Leviticus twenty-six. The book of Chronicles informs us that the seventy years was the period that the land would “enjoy” the sabbaths which she was not allowed to enjoy due to ancient Israel’s rebellion against the covenant of Leviticus twenty-five.
De sytti årene er et symbol på «de sju tidene» i Tredje Mosebok tjueseks. Krønikeboken opplyser oss om at de sytti årene var den perioden da landet skulle «nyte» de sabbatene som det ikke fikk nyte på grunn av det gamle Israels opprør mot pakten i Tredje Mosebok tjuefem.
To fulfil the word of the Lord by the mouth of Jeremiah, until the land had enjoyed her sabbaths: for as long as she lay desolate she kept sabbath, to fulfil threescore and ten years. 2 Chronicles 36:21.
For å oppfylle Herrens ord ved Jeremias munn, inntil landet hadde fått nyte sine sabbater; så lenge det lå øde, holdt det sabbat, inntil sytti år var fullendt. 2 Krønikebok 36:21.
As a symbol of a prophetic “wilderness,” the “three and a half days” that the two witnesses of Revelation eleven were dead in the street after July 18, 2020 is a symbol of the “seventy years”, and also a symbol of the “seven times”. At the “end of the days,” is a symbol of the end of the prophetic days that were sealed up in the book of Daniel.
Som et symbol på en profetisk «ørken» er de «tre og en halv dagene» da de to vitnene i Åpenbaringen elleve lå døde på gaten etter 18. juli 2020, et symbol på «sytti år», og også et symbol på «sju tider». Ved «dagenes ende» er det et symbol på enden på de profetiske dagene som ble forseglet i Daniels bok.
In 1798, the book of Daniel was unsealed and Daniel stood in his lot, ready to fulfill his purpose.
I 1798 ble Daniels bok åpnet, og Daniel stod fram på sin plass, rede til å oppfylle sin hensikt.
“When God gives a man a special work to do, he is to stand in his lot and place as did Daniel, ready to answer the call of God, ready to fulfill His purpose.” Manuscript Releases, volume 6, 108.
«Når Gud gir et menneske et særlig verk å utføre, skal han stå på sin plass og i sin lodd, slik Daniel gjorde, rede til å svare på Guds kall, rede til å oppfylle Hans hensikt.» Manuscript Releases, bind 6, 108.
On October 22, 1844, in fulfillment of Daniel chapter eight, and verse fourteen, the book of Daniel once again stood in its lot. 1798, and 1844, are the conclusion of the first and second indignations, and therefore mark the end of “seven times.” The “end of the days” in the book of Daniel is a symbol of the conclusion of a captivity that is represented by the “seven times.” In Daniel chapter four, Nebuchadnezzar lived as a beast while “seven times” passed over him. At “the end of the days,” his kingdom and reason was restored to him.
Den 22. oktober 1844, i oppfyllelse av Daniel kapittel åtte, vers fjorten, stod Daniels bok atter i sin lodd. 1798 og 1844 er avslutningen på den første og den andre forbitrelse, og markerer derfor slutten på «sju tider». «Dagenes ende» i Daniels bok er et symbol på avslutningen av et fangenskap som er fremstilt ved «sju tider». I Daniel kapittel fire levde Nebukadnesar som et dyr mens «sju tider» fór over ham. Ved «dagenes ende» ble hans kongedømme og forstand gitt ham tilbake.
And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth forever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation: And all the inhabitants of the earth are reputed as nothing: and he doeth according to his will in the army of heaven, and among the inhabitants of the earth: and none can stay his hand, or say unto him, What doest thou? At the same time my reason returned unto me; and for the glory of my kingdom, mine honour and brightness returned unto me; and my counsellors and my lords sought unto me; and I was established in my kingdom, and excellent majesty was added unto me. Daniel 4:34–36.
Og ved dagenes ende løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne opp mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg lovpriste Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever til evig tid, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt. Og alle jordens innbyggere regnes som intet; og han gjør etter sin vilje med himmelens hær og blant jordens innbyggere; og ingen kan holde hans hånd tilbake eller si til ham: Hva gjør du? På samme tid vendte min forstand tilbake til meg; og til mitt kongedømmes ære vendte min heder og glans tilbake til meg; og mine rådgivere og mine stormenn oppsøkte meg; og jeg ble stadfestet i mitt kongedømme, og overmåte stor majestet ble lagt til meg. Daniel 4:34–36.
The end of the sealing time of the one hundred and forty-four thousand is represented as the “end of the days,” and therefore represents the symbolic conclusion of the “seventy years” and also of the “seven times.” At that time, “repentance and pardon” will be the features that represent the work of those who were previously dead in the street that runs through the valley of dead dry bones.
Slutten på beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen fremstilles som «dagenes ende», og representerer derfor den symbolske avslutningen på «sytti år» og også på «sju tider». På den tiden vil «omvendelse og tilgivelse» være de kjennetegn som representerer gjerningen til dem som tidligere var døde i gaten som går gjennom dalen med døde, tørre ben.
The visible feature of the work of repentance of the one hundred and forty-four thousand is represented in Ezekiel chapter nine, as “sighing and crying.” When God’s people confess and put away their personal sins, when they acknowledge that they have repeated the same sins of their fathers, when they set aside their pride of opinion and admit that they have been walking contrary to God, and also that He has been walking contrary to them since the tarrying time arrived on July 18, 2020, they will then be found to have “ten times” more prophetic power than all the other professed wise men in the kingdom.
Det synlige kjennetegnet ved de hundre og førtifire tusens omvendelsesverk fremstilles i Esekiel kapittel ni som «sukkende og ropende». Når Guds folk bekjenner og legger bort sine personlige synder, når de erkjenner at de har gjentatt de samme syndene som sine fedre, når de legger til side sin meningsstolthet og innrømmer at de har vandret i strid med Gud, og også at Han har vandret i strid med dem siden ventetiden inntrådte den 18. juli 2020, da vil de bli funnet å ha «ti ganger» større profetisk kraft enn alle de andre bekjente vise menn i riket.
The sealing process began with the loosing and then the restraining of Islam. That process ends as it began, when Islam is once again released. It is released at the end of the days of the sealing time, which for Daniel was the decree of Cyrus that called men out of Babylon. It is there, at the end of the days of purification, at the judgment of the Sunday law “decree” in the United States, that the faithful will be found to possess “ten times more” prophetic power.
Beseglingsprosessen begynte med Islams løsning og deretter tilbakeholdelse. Denne prosessen ender slik den begynte, når Islam atter en gang slippes løs. Det slippes løs ved enden av beseglingstidens dager, som for Daniel var Kyros’ dekret som kalte menn ut av Babylon. Det er der, ved enden av renselsens dager, ved dommen over søndagslovens «dekret» i De forente stater, at de trofaste vil bli funnet å eie «ti ganger mer» profetisk kraft.
“You are getting the coming of the Lord too far off. I saw the latter rain was coming as [suddenly as] the midnight cry, and with ten times the power.” Spalding and Magan, 5.
«Dere skyver Herrens komme altfor langt ut i tiden. Jeg så at senregnet kom like plutselig som midnattsropet, og med ti ganger så stor kraft.» Spalding and Magan, 5.
We will begin the consideration of Daniel chapter two in the next article.
Vi vil begynne behandlingen av Daniel kapittel to i den neste artikkelen.
“This was the midnight cry, which was to give power to the second angel’s message. Angels were sent from heaven to arouse the discouraged saints and prepare them for the great work before them. The most talented men were not the first to receive this message. Angels were sent to the humble, devoted ones, and constrained them to raise the cry, ‘Behold, the Bridegroom cometh; go ye out to meet Him!’ Those entrusted with the cry made haste, and in the power of the Holy Spirit sounded the message, and aroused their discouraged brethren. This work did not stand in the wisdom and learning of men, but in the power of God, and His saints who heard the cry could not resist it. The most spiritual received this message first, and those who had formerly led in the work were the last to receive and help swell the cry, ‘Behold, the Bridegroom cometh; go ye out to meet Him!’” Early Writings, 238.
«Dette var midnattsropet, som skulle gi kraft til den andre engels budskap. Engler ble sendt fra himmelen for å vekke de motløse hellige og berede dem for det store arbeidet som lå foran dem. De mest begavede menn var ikke de første til å motta dette budskapet. Engler ble sendt til de ydmyke, hengivne, og drev dem til å løfte ropet: ‘Se, brudgommen kommer; gå ham i møte!’ De som var betrodd ropet, skyndte seg og lot budskapet lyde i Den Hellige Ånds kraft, og vekket sine motløse brødre. Dette verk hvilte ikke på menneskers visdom og lærdom, men på Guds kraft, og hans hellige som hørte ropet, kunne ikke stå det imot. De mest åndelige tok først imot dette budskapet, og de som tidligere hadde ledet i verket, var de siste til å motta det og hjelpe til med å forsterke ropet: ‘Se, brudgommen kommer; gå ham i møte!’» Early Writings, 238.