We are taking time to set forth the structure of Daniel chapter eleven, as we address verse forty. Verse forty is the parallel of verse fourteen of Daniel chapter eight, in the prophetic sense that the light, which Christ, as the Lion of the tribe of Judah unsealed in 1798, was based upon Daniel chapter eight verse fourteen, so too, the light which He unsealed in 1989 was based upon verse forty.
Vi bruker tid på å fremstille strukturen i Daniel kapittel elleve idet vi behandler vers førti. Vers førti er parallellen til vers fjorten i Daniel kapittel åtte, i den profetiske betydning at det lys som Kristus, som Løven av Juda stamme, åpnet i 1798, var grunnlagt på Daniel kapittel åtte, vers fjorten; på samme måte var også det lys som Han åpnet i 1989, grunnlagt på vers førti.
As we have pointed out, but not actually addressed in a previous article, when employing the latter rain methodology of “line upon line,” verse forty sets forth two distinct lines, for it contains the time of the end for both the movement of the first angel and the movement of the third angel.
Som vi har påpekt, men ikke faktisk behandlet i en tidligere artikkel, fremsetter vers førti, når metodologien med den sene regn, «bud på bud», anvendes, to atskilte linjer, for det inneholder endetiden både for den første engels bevegelse og for den tredje engels bevegelse.
When we bring together verse forty’s time of the end in 1798, and its time of the end in 1989, we find that Daniel chapter eight, verse fourteen, aligns with Daniel chapter eleven, verse forty, for they both represent the knowledge that is unsealed in the prophetic history of the three angels of Revelation fourteen. They are also connected by the fact that verse fourteen is the “mareh” vision of Christ’s sudden “appearance” to the temple, and verse forty is the “chazon” vision of the twenty five hundred and twenty years of prophetic history. One is a point in time, the other is a period of time.
Når vi sammenfører vers førti sitt endens tid i 1798 og dets endens tid i 1989, ser vi at Daniel kapittel åtte, vers fjorten, stemmer overens med Daniel kapittel elleve, vers førti, for de representerer begge den kunnskap som blir avforseglet i de tre englers profetiske historie i Åpenbaringen fjorten. De er også forbundet ved det faktum at vers fjorten er «mareh»-synet om Kristi plutselige «tilsynekomst» til tempelet, og vers førti er «chazon»-synet om to tusen fem hundre og tjue år med profetisk historie. Det ene er et tidspunkt, det andre er et tidsrom.
One represents the restoration and cleansing of the temple, the other the destruction and trampling down of the temple. One represents the twenty-three hundred years, and the other the twenty-five hundred and twenty years. One is represented by the river Ulai, the other by the river Hiddekel. One represents humanity, the other represents divinity. Rightly understood, verse forty in connection with verse fourteen is amazingly profound. 1798 represents the work of divinity, and 1989 represents the rebellion of humanity.
Den ene representerer gjenopprettelsen og renselsen av tempelet, den andre ødeleggelsen og nedtrampingen av tempelet. Den ene representerer de to tusen tre hundre år, og den andre de to tusen fem hundre og tjue år. Den ene fremstilles ved elven Ulai, den andre ved elven Hiddekel. Den ene representerer menneskeligheten, den andre representerer guddommeligheten. Når vers førti forstås rett i forbindelse med vers fjorten, er det forbløffende dypt. 1798 representerer guddommelighetens verk, og 1989 representerer menneskehetens opprør.
We identified in the previous article that the description of the conquering of three obstacles by the king of the north is represented in a sequential fashion, but that the actual application of the events portrayed need to be carefully applied, for verses forty-two through and including verse forty-four, are actually aligned with verse forty-one, which is the soon-coming Sunday law in the United States. It is there that the threefold union is accomplished, and there where the loud cry message of the “east” and “north” begins.
Vi fastslo i den foregående artikkelen at beskrivelsen av nordkongens overvinnelse av tre hindringer er fremstilt i en sekvensiell form, men at den faktiske anvendelsen av de begivenheter som skildres, må foretas med omhu, for vers førtito til og med vers førtifire er i virkeligheten samordnet med vers førtien, som er den snart kommende søndagsloven i De forente stater. Det er der den trefoldige forening fullbyrdes, og det er der høye rops budskap fra «østen» og «norden» begynner.
In Daniel eleven, it has been recognized by Adventist students through the years that Daniel employs a specific technique in his illustrations of Rome. Uriah Smith takes note of it in the book Daniel and Revelation. Daniel first identifies how Rome takes control of the world, and then in the following verses he drops back to the beginning of the history identifying the political conquering, and identifies how Rome interacts with God’s people during that very same history. Then ultimately, he identifies how Rome comes to its end. The principal Daniel employs is called, “repeat and enlarge.”
I Daniel elleve har adventistiske bibelstudenter gjennom årene erkjent at Daniel benytter en bestemt teknikk i sine framstillinger av Roma. Uriah Smith påpeker dette i boken Daniel and Revelation. Daniel identifiserer først hvordan Roma tar kontroll over verden, og deretter går han i de følgende versene tilbake til begynnelsen av historien, idet han skildrer den politiske erobringen og viser hvordan Roma samhandler med Guds folk gjennom nettopp den samme historien. Til sist viser han hvordan Roma kommer til sin ende. Prinsippet Daniel benytter, kalles «gjenta og utdype».
This three-step technique is identified in verses forty to forty-five. Verses forty to forty-three, identify the three-step process of Modern Rome capturing planet earth, then in verse forty-four, Daniel drops back to verse forty-one, when the “tidings” that are then proclaimed by the ensign of the one hundred and forty-four thousand, and when the papacy then goes forth with great fury to destroy and utterly make away many. Then in verses forty-five, and chapter twelve, verse one, the papacy comes to his end with none to help, between the seas and the glorious holy mountain, as human probation closes.
Denne tretrinnsteknikken blir identifisert i vers førti til førtifem. Vers førti til førtitre identifiserer den tretrinnsprosessen hvor det moderne Roma inntar planeten jorden; deretter, i vers førtifire, går Daniel tilbake til vers førtien, når de «tidender» da blir forkynt ved de hundre og førtifire tusens banner, og når pavedømmet da drar ut med stor harme for å ødelegge og fullstendig gjøre ende på mange. Så, i vers førtifem og kapittel tolv, vers én, kommer pavedømmet til sin ende uten noen til å hjelpe, mellom havene og det herlige hellige fjell, idet menneskets prøvetid avsluttes.
In verse thirty, of Daniel eleven, we find the beginning of a history that Sister White quotes word for word through to verse thirty-six, and then writes, “scenes similar to those described in these verses will take place.” Verse thirty and thirty-one identify the historical transition from pagan Rome to papal Rome as the fourth and fifth kingdoms of Bible prophecy, respectively. Verse thirty-one describes the history which represents how papal Rome was placed upon the throne of the earth in the year 538.
I vers tretti i Daniel elleve finner vi begynnelsen på en historie som søster White siterer ord for ord helt frem til vers trettiseks, og deretter skriver: «scener som ligner dem som er beskrevet i disse versene, vil finne sted.» Vers tretti og trettien angir den historiske overgangen fra det hedenske Roma til det pavelige Roma som henholdsvis det fjerde og det femte riket i Bibelens profeti. Vers trettien beskriver den historien som fremstiller hvordan det pavelige Roma ble satt på jordens trone i året 538.
In verse thirty-one, the first thing identified is when Clovis, king of the Franks (modern France), stood up for the papacy in the year 496. Clovis then converted from outright paganism to the hidden paganism of Catholicism (the religion of his wife Clotilda). He then dedicated his throne to lifting up the papacy to the throne of the earth. Clovis was represented by the “arms,” in the verse, for he dedicated his arm of military might and his arm of monetary might to the work he then undertook.
I vers trettien er det første som blir identifisert, tidspunktet da Klodvig, frankernes konge (det moderne Frankrike), trådte frem til støtte for pavedømmet i året 496. Klodvig omvendte seg da fra åpenlys hedendom til katolisismens skjulte hedendom (hans hustru Klotildes religion). Deretter viet han sin trone til å opphøye pavedømmet til jordens trone. Klodvig ble i verset fremstilt ved «armene», for han viet sin arm av militær makt og sin arm av økonomisk makt til det verk han da påtok seg.
Clovis’ initial work represented the work of all the kings of formerly pagan Europe who were destined to provide various supports for the whore of Rome as the history unfolded. Clovis, and thereafter France, was anointed by the Catholic church with the title of the first-born of the Catholic church, and also the eldest daughter of the Catholic church. He was the symbol of the first of many kings to commit fornication with the whore of Tyre.
Klodvigs innledende verk representerte verket til alle kongene i det tidligere hedenske Europa, som var bestemt til å yte ulike former for støtte til Romas skjøge etter hvert som historien utfoldet seg. Klodvig, og deretter Frankrike, ble av den katolske kirke salvet med tittelen den katolske kirkes førstefødte, og også den katolske kirkes eldste datter. Han var symbolet på den første av mange konger som skulle drive hor med Tyrus’ skjøge.
In this prophetic sense Clovis had been represented by Ahab, who also had committed fornication with Jezebel (symbol of the Catholic church in the book of Revelation), and who was also the premier king of ten tribes, as Clovis became the premier symbol of the ten horns (see Daniel chapter seven) of pagan Rome. Those kings of Europe would ultimately establish the whore of Babylon on the throne of the earth. In this sense Ahab, and Clovis both represent the United States, who commits fornication with the papacy in the last days.
I denne profetiske betydning var Klodvig blitt framstilt ved Akab, som også hadde drevet hor med Jesabel (symbol på den katolske kirke i Johannes’ åpenbaring), og som også var den fremste kongen over de ti stammer, slik Klodvig ble det fremste symbolet på de ti hornene (se Daniel kapittel sju) i det hedenske Roma. Disse kongene i Europa skulle til sist opprette Babylons skjøge på jordens trone. I denne betydning representerer både Akab og Klodvig De forente stater, som i de siste dager driver hor med pavedømmet.
Ronald Reagan began the fornication, and it will be the last president that forces the other nine kings of the United Nations to also commit the same act. Reagan was president at the time of the end in 1989, and he therefore must prophetically represent the last president in the history where the other nine kings accomplish the same act, for Jesus always illustrates the end of a thing with the beginning of a thing. Reagan was a wealthy, well-known media personality, highly recognized for his own peculiar style of speaking, who initially was in the Democratic party, who eventually switched to the Republican party.
Ronald Reagan begynte utukten, og det vil være den siste presidenten som tvinger de andre ni kongene i De forente nasjoner til også å begå den samme handling. Reagan var president ved endetiden i 1989, og han må derfor profetisk representere den siste presidenten i historien, hvor de andre ni kongene fullbyrder den samme handling, for Jesus fremstiller alltid enden på en ting ved begynnelsen på en ting. Reagan var en velstående, velkjent mediepersonlighet, høyt anerkjent for sin egen særegne måte å tale på, som opprinnelig tilhørte Det demokratiske parti, men som til slutt gikk over til Det republikanske parti.
In verse thirty-one, the arms that stood for the papacy would pollute the sanctuary of strength. Prophetically the sanctuary of strength for both pagan Rome and papal Rome was the City of Rome. This is based upon the fact that both Rome’s ruled for a specific period of time from the City of Rome, and when they ruled from the City of Rome, they were essentially invincible.
I vers trettien vil de armer som stod for pavedømmet, vanhellige styrkens helligdom. Profetisk sett var styrkens helligdom for både det hedenske Roma og det pavelige Roma byen Roma. Dette er basert på det forhold at begge Romasmaktene hersket i et bestemt tidsrom fra byen Roma, og når de hersket fra byen Roma, var de i det vesentlige uovervinnelige.
Pagan Rome began its three hundred and sixty year rule at the Battle of Actium, in the year 31 BC. Daniel chapter eleven, verse twenty-four identifies that they would forecast their devices from their stronghold, which was the City of Rome, for a “time.” A prophetic “time,” is three hundred and sixty years, and three hundred and sixty years after the Battle of Actium, where Antony and Cleopatra were defeated, Constantine moved out of the City of Rome to the City of Constantinople and the period of pagan Rome’s invincibility was over.
Det hedenske Roma begynte sitt tre hundre og seksti år lange herredømme ved slaget ved Actium i år 31 f.Kr. Daniel kapittel elleve, vers tjuefire, identifiserer at de ville utkaste sine rådslagninger fra sin festning, som var byen Roma, i en «tid». En profetisk «tid» er tre hundre og seksti år, og tre hundre og seksti år etter slaget ved Actium, hvor Antonius og Kleopatra ble beseiret, flyttet Konstantin ut fra byen Roma til byen Konstantinopel, og perioden med det hedenske Romas uovervinnelighet var over.
When the third geographical obstacle for papal Rome (the Goths), were driven out of the City of Rome in the year 538, papal Rome’s twelve hundred and sixty year rule of supremacy began and continued until 1798, when the pope was removed from the City of Rome, thus delivering the prophetic deadly wound to the papal beast, and in the next year, 1799, that pope (the woman who had ridden the beast) died in captivity.
Da den tredje geografiske hindringen for det pavelige Roma (goterne) ble drevet ut av byen Roma i året 538, begynte det pavelige Romas tolv hundre og seksti år lange overherredømme og fortsatte inntil 1798, da paven ble fjernet fra byen Roma, og således ble det profetiske dødelige såret tilført det pavelige dyret, og året etter, 1799, døde denne paven (kvinnen som hadde ridd dyret) i fangenskap.
The arms (Clovis) which stood for the papacy were to pollute the sanctuary of strength, and Constantine began that work by philosophically identifying the city as a lesser city than Constantinople, and from that point on, the warfare of that history that was carried out by the enemies of Rome was always focused upon attacking the City of Rome, and by the year 476, there was never again an actual Roman descendant that ruled in the city, until the year 538, when the city became the sanctuary of strength for papal Rome.
Armene (Klodvig), som stod for pavedømmet, skulle vanhellige styrkens helligdom, og Konstantin begynte det arbeidet ved filosofisk å identifisere byen som en mindre by enn Konstantinopel, og fra det tidspunkt av var krigføringen i denne historien, som ble utført av Romas fiender, alltid rettet mot å angripe byen Roma, og innen år 476 var det aldri igjen en faktisk romersk etterkommer som hersket i byen, før år 538, da byen ble styrkens helligdom for det pavelige Roma.
Ahab, Clovis, and France typify the United States, and the United States’ sanctuary of strength is the Constitution of the United States. That document is a divine document, and it is a waymark of prophetic history. Since Ronald Reagan stood up for the papacy in the history leading up to 1989, the Constitution has been under a constant escalating attack, as was the sanctuary of strength in the demise and fall of pagan Rome. When the soon coming Sunday law in the United States is enforced, the Constitution will be fully overthrown. From the time of Reagan until that Sunday law, the history from the year 330 to 538 is repeated. In the year 538, the papacy was placed upon the throne, thus typifying the healing of its deadly wound at that Sunday law.
Akab, Klodvig og Frankrike er forbilder på De forente stater, og De forente staters styrkes helligdom er De forente staters grunnlov. Det dokumentet er et guddommelig dokument, og det er et veimerke i den profetiske historien. Siden Ronald Reagan stilte seg opp til forsvar for pavedømmet i historien som ledet frem til 1989, har grunnloven vært under et stadig tiltagende angrep, slik styrkes helligdom også var det under det hedenske Romas forfall og fall. Når den snart kommende søndagsloven i De forente stater blir håndhevet, vil grunnloven bli fullstendig omstyrtet. Fra Reagans tid og frem til den søndagsloven blir historien fra året 330 til 538 gjentatt. I året 538 ble pavedømmet satt på tronen, og dette er således et forbilde på legingen av dets dødelige sår ved den søndagsloven.
The period from Ronald Reagan to the Sunday law is a prophetic period that is specifically identified by God’s prophetic Word. The “arms,” represented by Clovis were also to take away “the daily,” from the formerly pagan kingdom of the Roman Empire. The religion of the empire had been pagan from the very outset, and Clovis began the work of replacing the religion of open paganism with the religion of Catholicism, which is simply cloaked paganism.
Perioden fra Ronald Reagan til søndagsloven er en profetisk periode som særskilt er identifisert ved Guds profetiske Ord. «Armene», representert ved Klodvig, skulle også ta bort «det daglige» fra det tidligere hedenske riket Romerriket. Rikets religion hadde vært hedensk helt fra begynnelsen av, og Klodvig begynte verket med å erstatte den åpne hedendommens religion med katolisismens religion, som ganske enkelt er hedenskap i forkledning.
The United States fully removes the religion of Protestantism when it enforces the mark of papal authority at the soon coming Sunday law, for the only definition of the word “Protestant,” is to protest Rome. If you accept the mark of Rome’s authority, you are not protesting Rome. In Amos chapter three, verse three, Amos asks the rhetorical question: “Can two walk together, except they be agreed?”
De forente stater avskaffer fullstendig protestantismens religion når de håndhever merket på pavemaktens myndighet i den snart kommende søndagsloven, for den eneste definisjonen av ordet «protestant» er å protestere mot Roma. Hvis du aksepterer merket på Romas myndighet, protesterer du ikke mot Roma. I Amos, kapittel tre, vers tre, stiller Amos det retoriske spørsmålet: «Kan vel to vandre sammen uten at de er blitt enige?»
“In the movements now in progress in the United States to secure for the institutions and usages of the church the support of the state, Protestants are following in the steps of papists. Nay, more, they are opening the door for the Papacy to regain in Protestant America the supremacy which she has lost in the Old World.” The Great Controversy, 573.
«I de bevegelser som nå er i gang i De forente stater for å sikre kirkens institusjoner og skikker statens støtte, følger protestantene i papistenes fotspor. Ja, mer enn det, de åpner døren for at pavedømmet igjen skal vinne tilbake i det protestantiske Amerika den overhøyhet som det har mistet i den gamle verden.» The Great Controversy, 573.
When the religion of paganism was taken away as the official religion of the realm in the year 508, it typified that the restraint, represented by Paul in Second Thessalonians chapter two had been taken away in advance of the revealing of the man of sin at the soon coming Sunday law in the United States. The subjection of the openly pagan religion, transitioning to the hidden pagan religion of Catholicism did not happen instantly, and it is marked in history as beginning with Clovis’ conversion to Catholicism in the year 496, and fully accomplished by the year 508.
Da den hedenske religion ble tatt bort som rikets offisielle religion i året 508, var dette et forbilde på at den tilbakeholdende makt, representert av Paulus i Andre Tessalonikerbrev kapittel to, var blitt tatt bort i forkant av åpenbaringen av syndens menneske ved den snart kommende søndagsloven i De forente stater. Underkuelsen av den åpent hedenske religion, i overgangen til katolisismens skjulte hedenske religion, skjedde ikke øyeblikkelig, og den er i historien markert som påbegynt med Klodvigs omvendelse til katolisismen i året 496, og fullt ut fullbyrdet innen året 508.
Thus, from the Reagan years, beginning in 1989, until the soon coming Sunday law, genuine Protestantism will be fully restrained in the United States. At that time the Constitution, the “sanctuary of strength” for the United States, will be overturned, and the fourth work of the “arms” of verse thirty-one will be accomplished, as the “arms” then place the papacy upon the throne of the earth, as was the case in the year 538.
Slik vil ekte protestantisme i De forente stater fra Reagan-årene, med begynnelse i 1989, og frem til den snart kommende søndagsloven, bli fullstendig holdt tilbake. På den tiden vil Konstitusjonen, «styrkens helligdom» for De forente stater, bli omstyrtet, og det fjerde verket til «armene» i vers trettien vil bli fullbyrdet, idet «armene» da setter pavedømmet på jordens trone, slik tilfellet var i året 538.
Once the papacy took the throne in the year 538, the narrative in Daniel switches from describing how the papacy captured the world, to the subject of how the papacy persecuted God’s people in that history. In verse fourteen, of chapter ten of Daniel, Gabriel had informed Daniel that the purpose of the vision he was about to present was to demonstrate “what would befall God’s people in the latter days.”
Da pavedømmet besteg tronen i år 538, skifter beretningen i Daniel fra å beskrive hvordan pavedømmet erobret verden, til emnet om hvordan pavedømmet forfulgte Guds folk i denne historien. I vers fjorten i Daniels tiende kapittel hadde Gabriel underrettet Daniel om at hensikten med synet han var i ferd med å legge fram, var å vise «hva som skulle hende Guds folk i de siste dager.»
Now I am come to make thee understand what shall befall thy people in the latter days: for yet the vision is for many days. Daniel 10:14.
Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal hende ditt folk i de siste dager; for synet gjelder ennå mange dager. Daniel 10:14.
Verse thirty-two through to verse thirty-six are the verses that Sister White directly say will be repeated, and those verses describe the persecution of the twelve hundred and sixty year rule of the papacy from the time it was placed on the throne in the year 538, until it received its deadly wound in 1798.
Vers trettito til og med vers trettiseks er de versene som søster White uttrykkelig sier vil bli gjentatt, og disse versene beskriver forfølgelsen under pavedømmets tolv hundre og seksti år lange herredømme fra den tid det ble satt på tronen i året 538, til det mottok sitt dødelige sår i 1798.
And such as do wickedly against the covenant shall he corrupt by flatteries: but the people that do know their God shall be strong, and do exploits. And they that understand among the people shall instruct many: yet they shall fall by the sword, and by flame, by captivity, and by spoil, many days. Now when they shall fall, they shall be holpen with a little help: but many shall cleave to them with flatteries. And some of them of understanding shall fall, to try them, and to purge, and to make them white, even to the time of the end: because it is yet for a time appointed. And the king shall do according to his will; and he shall exalt himself, and magnify himself above every god, and shall speak marvellous things against the God of gods, and shall prosper till the indignation be accomplished: for that that is determined shall be done. Daniel 11:32–36.
Og dem som handler ugudelig mot pakten, skal han forderve ved smiger; men det folk som kjenner sin Gud, skal stå fast og utføre storverk. Og de forstandige blant folket skal undervise mange; men de skal falle for sverd og ild, i fangenskap og plyndring, i mange dager. Når de faller, skal de få en liten hjelp; men mange skal slutte seg til dem med smiger. Og noen av de forstandige skal falle, for at de skal prøves og renses og gjøres hvite, helt til endetiden; for ennå er det fastsatt for en bestemt tid. Og kongen skal gjøre etter sitt eget forgodtbefinnende; og han skal opphøye seg og gjøre seg stor over enhver gud, og han skal tale forferdelige ting mot gudenes Gud, og det skal lykkes for ham inntil vreden er fullført; for det som er fastsatt, skal skje. Daniel 11:32–36.
The verses describe the persecution of the Dark Ages, and verse thirty-six then identifies that the papacy would prosper until God’s first indignation against the northern kingdom of Israel was accomplished in 1798. Daniel first identified how the papacy was placed upon the throne of the earth, then how the papacy interacted with God’s people, and then the final fall of the papacy. Verse forty through forty-three of Daniel eleven, identifies how the papacy takes control of the world, then verse forty-four identifies how she persecutes God’s latter-day people, and then verse forty-five identifies how she comes to her final end, with none to help.
Versene beskriver forfølgelsen i den mørke middelalder, og vers trettiseks viser deretter at pavedømmet skulle ha framgang inntil Guds første harme mot Israels nordrike var fullbyrdet i 1798. Daniel påviste først hvordan pavedømmet ble satt på jordens trone, deretter hvordan pavedømmet samhandlet med Guds folk, og så pavedømmets endelige fall. Vers førti til førtitre i Daniel elleve viser hvordan pavedømmet tar kontroll over verden, deretter viser vers førtifire hvordan hun forfølger Guds folk i de siste dager, og så viser vers førtifem hvordan hun går til sin endelige undergang, uten at noen hjelper henne.
The Hebrew word “truth,” was created by the Wonderful Linguist by bringing the first, thirteenth and last letter of the Hebrew alphabet together to create the word “truth.” Thirteen is a symbol of rebellion, and the first represents the last.
Det hebraiske ordet for «sannhet» ble dannet av den vidunderlige Språkmesteren ved å føre den første, den trettende og den siste bokstaven i det hebraiske alfabetet sammen for å danne ordet «sannhet». Tretten er et symbol på opprør, og den første representerer den siste.
Verse thirty-one describes the end of pagan Rome as the fourth kingdom of Bible prophecy, and verse thirty-six identified the end of papal Rome as the fifth kingdom of Bible prophecy. Between the first description of the fall of Rome and the last description of the fall of Rome is the rebellion, represented by the papacy murdering millions of God’s people in the history between the beginning and ending. The application of these verses bears the signature of “truth.”
Vers trettien beskriver enden på det hedenske Roma som det fjerde riket i Bibelens profeti, og vers trettiseks identifiserte enden på det pavelige Roma som det femte riket i Bibelens profeti. Mellom den første beskrivelsen av Romas fall og den siste beskrivelsen av Romas fall ligger opprøret, representert ved at pavedømmet myrdet millioner av Guds folk i historien mellom begynnelsen og avslutningen. Anvendelsen av disse versene bærer «sannhetens» signatur.
Verse forty to forty-five, which is illustrated by verses thirty to thirty-six, begins with the fall of the papacy, and it ends with the fall of the papacy. In the middle of the history beginning in 1798, through the close of probation is the rebellion of Modern Rome, once again murdering God’s people. The application of these verses also bear the signature of “truth,” and they align with one another to provide two witnesses which establish the “truth,” and both lines are describing Rome, which is the symbol that will “establish the vision”.
Vers førti til førtifem, som illustreres av vers tretti til trettiseks, begynner med pavedømmets fall, og den ender med pavedømmets fall. Midt i den historien som begynner i 1798 og strekker seg frem til nådetidens avslutning, er opprøret fra det moderne Roma, som igjen myrder Guds folk. Anvendelsen av disse versene bærer også «sannhetens» signatur, og de samsvarer med hverandre for å frembringe to vitner som stadfester «sannheten», og begge linjene beskriver Roma, som er det symbolet som skal «stadfeste synet».
And in those times there shall many stand up against the king of the south: also the robbers of thy people shall exalt themselves to establish the vision; but they shall fall. Daniel 11:14.
Og i de tider skal mange reise seg mot kongen i sør; også voldsmennene blant ditt folk skal opphøye seg for å stadfeste synet; men de skal falle. Daniel 11:14.
The prophetic phenomenon that Daniel employs in chapter eleven, is used more than in just verses thirty to thirty-six, and then in forty to forty-five. Verses fourteen through nineteen, identify how pagan Rome took control of the world, then verses twenty to twenty-four identify how pagan Rome dealt with God’s people, and from verse twenty-four to verse thirty the fall of pagan Rome is set forth.
Det profetiske fenomenet som Daniel benytter i kapittel elleve, brukes i mer enn bare vers tretti til trettiseks, og deretter i førti til førtifem. Vers fjorten til nitten viser hvordan det hedenske Roma tok kontroll over verden; deretter viser vers tjue til tjuefire hvordan det hedenske Roma forholdt seg til Guds folk, og fra vers tjuefire til vers tretti fremstilles det hedenske Romas fall.
Verse fourteen is the beginning of pagan Rome and verse thirty is the end of pagan Rome. In the history represented in the middle, pagan Rome is identified as crucifying Christ, thus the rebellion of the middle identifies these verses as “truth.” Alpha and Omega placed His signature all the way through chapter eleven, of the book of Daniel.
Vers fjorten er begynnelsen på det hedenske Roma, og vers tretti er slutten på det hedenske Roma. I historien som fremstilles i midten, blir det hedenske Roma identifisert som den makten som korsfestet Kristus; dermed identifiserer opprøret i midten disse versene som «sannhet». Alfa og Omega satte sin signatur tvers gjennom kapittel elleve i Daniels bok.
Verse forty contains the history which begins in the Ronald Reagan years, and which identifies the alliance made between the President of the United States and the man of sin. It marks a specific period that concludes with the papacy being placed upon the throne of the earth, as it had been in the year 538. It is not a coincidence that Clovis, king of the Franks, which is modern day France, is the symbol of the United States. Clovis typified Reagan. Reagan was a symbol of Protestantism, as was Clovis a symbol of paganism.
Det førtiende verset inneholder den historien som begynner i Ronald Reagans år, og som identifiserer den alliansen som ble inngått mellom De forente staters president og syndens menneske. Det markerer en bestemt tidsperiode som avsluttes med at pavedømmet blir satt på jordens trone, slik det hadde vært i året 538. Det er ikke et sammentreff at Klodvig, frankernes konge, som er dagens Frankrike, er symbolet på De forente stater. Klodvig var et forbilde på Reagan. Reagan var et symbol på protestantismen, slik Klodvig var et symbol på hedenskapet.
The battle in which Clovis, King of the Franks, converted to Catholicism was the Battle of Tolbiac (also known as the Battle of Zülpich or the Battle of Cologne). This battle took place in the year 496. Clovis was a pagan at the time, but during the battle, when it seemed that his forces were in danger of defeat, he prayed to the Christian God of his Catholic wife for help and made a vow that if he emerged victorious, he would convert to Christianity. Clovis did win the battle, and as a result, he and a significant portion of his Frankish warriors converted to Catholicism, marking a significant event in the Christianization of the Franks.
Slaget der Klodvig, frankernes konge, omvendte seg til katolisismen, var slaget ved Tolbiac (også kjent som slaget ved Zülpich eller slaget ved Köln). Dette slaget fant sted i året 496. Klodvig var hedning på den tiden, men under slaget, da det syntes som om hans styrker stod i fare for å bli beseiret, bad han til sin katolske hustrus kristne Gud om hjelp og avla et løfte om at dersom han gikk seirende ut, ville han omvende seg til kristendommen. Klodvig vant faktisk slaget, og som følge av dette omvendte både han og en betydelig del av hans frankiske krigere seg til katolisismen, noe som markerte en betydningsfull begivenhet i frankernes kristning.
Ronald Reagan, a professed Protestant, identified that his motivation for forming a secret alliance with the pope of Rome, was that he was convicted that the Soviet Union was the antichrist of Bible prophecy. In Reagan’s battle against the former Soviet Union, without recognizing his confusion about who the antichrist is, he joined with the antichrist.
Ronald Reagan, en bekjennende protestant, gav uttrykk for at hans motivasjon for å inngå en hemmelig allianse med paven i Roma var at han var overbevist om at Sovjetunionen var Bibelprofetiens antikrist. I Reagans kamp mot den tidligere Sovjetunionen sluttet han seg, uten å erkjenne sin forvirring om hvem antikrist er, til antikrist.
“Those who become confused in their understanding of the word, who fail to see the meaning of antichrist, will surely place themselves on the side of antichrist.” Kress Collection, 105.
«De som blir forvirret i sin forståelse av Ordet, og som ikke ser betydningen av antikrist, vil med sikkerhet stille seg på antikrists side.» Kress Collection, 105.
The United States is a twofold prophetic symbol, as represented by the two horns of the earth beast. France is also a twofold prophetic symbol, as represented by Sodom and Egypt in Revelation chapter eleven. France is the firstborn child of the papacy, and Reagan, representing the United States was the first of the ten kings of Revelation chapter seventeen in the last days to commit fornication with the whore of Tyre, who had been forgotten since 1798. She was forgotten at the time of the end in 1798, but begins to be remembered at the time of the end in 1989.
De forente stater er et dobbelt profetisk symbol, slik dette er fremstilt ved de to hornene på dyret fra jorden. Frankrike er også et dobbelt profetisk symbol, slik dette er fremstilt ved Sodoma og Egypt i Åpenbaringen kapittel elleve. Frankrike er pavedømmets førstefødte barn, og Reagan, som representerte De forente stater, var den første av de ti kongene i Åpenbaringen kapittel sytten i de siste dager til å drive hor med skjøgen fra Tyrus, som hadde vært glemt siden 1798. Hun ble glemt ved endens tid i 1798, men begynner å bli ihukommet ved endens tid i 1989.
Clovis, the leader of France, marked the beginning of a period of time which led to the papacy being placed upon the throne in 538, where the papacy then passed a Sunday law at the Council of Orleans. Reagan, leader of the United States marked the beginning of a period of time which is leading to the papacy once again being placed upon the throne of the earth at the soon coming Sunday law.
Clovis, Frankrikes leder, markerte begynnelsen på en tidsperiode som førte til at pavedømmet ble satt på tronen i 538, da pavedømmet deretter vedtok en søndagslov ved konsilet i Orléans. Reagan, De forente staters leder, markerte begynnelsen på en tidsperiode som fører til at pavedømmet nok en gang blir satt på jordens trone ved den søndagsloven som snart kommer.
France is the twofold power that placed the papacy in 538, and France, through Napoleon’s General Berthier, took the papacy off the throne in 1798. The United States places the papacy on the throne in the last days, and as the premier king of the ten kings, the United States will ultimately “make her desolate and naked, and shall eat her flesh, and burn her with fire.”
Frankrike er den todelte makten som innsatte pavedømmet i 538, og Frankrike, gjennom Napoleons general Berthier, styrtet pavedømmet fra tronen i 1798. De forente stater setter pavedømmet på tronen i de siste dager, og som den fremste kongen blant de ti kongene vil De forente stater til slutt «gjøre henne øde og naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild».
Verse forty contains the history of verse thirty-one, and identifies that the work of placing the papacy back upon the throne of the earth is represented by the period of time beginning with Ronald Reagan, and ending with the final president of the United States. That final president will have been typified by Reagan, for Jesus always illustrates the end with the beginning.
Førtiende vers inneholder historien til vers trettién, og fastslår at verket med å sette pavedømmet tilbake på jordens trone er framstilt ved den tidsperioden som begynner med Ronald Reagan, og ender med De forente staters siste president. Denne siste presidenten vil ha vært forbildet ved Reagan, for Jesus illustrerer alltid enden ved begynnelsen.
In the first verses in Daniel eleven, that prophetic history is set forth (verse two), we find the history that preceded the history of the kingdom of Greece. Greece is a symbol of the United Nations, and the one-world government of the ten kings of Revelation seventeen. Verse three in Daniel eleven, introduces Alexander the Great, and verse two, represents the history that precedes the one-world government in the last days.
I de første versene i Daniel elleve, der denne profetiske historien blir fremstilt (vers to), finner vi den historien som gikk forut for historien om kongeriket Hellas. Hellas er et symbol på De forente nasjoner og den ene verdensregjering til de ti kongene i Åpenbaringen sytten. Vers tre i Daniel elleve innfører Aleksander den store, og vers to fremstiller den historien som går forut for én-verdensregjeringen i de siste dager.
In verse one, Gabriel simply identifies that he had strengthened Darius at the beginning of the kingdom of the Medes and Persians, but Gabriel had come to Daniel in chapter ten, when Cyrus the Persian, not Darius the Mede was then ruling. After clearly tying the kingdom together as a prophetic twofold kingdom of the Medes and Persians (as is France and the United States), Gabriel then introduces the history that precedes the worldwide kingdom of Alexander the Great.
I vers én fastslår Gabriel ganske enkelt at han hadde styrket Darius ved begynnelsen av medernes og persernes rike, men Gabriel var kommet til Daniel i kapittel ti, da Kyros, perseren, og ikke Darius, mederen, regjerte på den tid. Etter klart å ha knyttet riket sammen som et profetisk todelt rike av medere og persere (slik Frankrike og De forente stater er), innleder Gabriel deretter den historien som går forut for Aleksander den stores verdensomspennende rike.
And now will I show thee the truth. Behold, there shall stand up yet three kings in Persia; and the fourth shall be far richer than they all: and by his strength through his riches he shall stir up all against the realm of Grecia. Daniel 11:2.
Og nå vil jeg kunngjøre deg sannheten. Se, ennå skal tre konger framstå i Persia; og den fjerde skal være langt rikere enn dem alle; og ved sin makt, gjennom sin rikdom, skal han hisse opp alle mot Grekenlands rike. Daniel 11:2.
Alpha and Omega always illustrates the end of a thing, with the beginning of a thing, and verse two speaks to the history that precedes the enforcement of the one-world government, as represented by Alexander the Great’s kingdom of Greece. Verse two, is a line of prophecy concerning the United States, which, as the two-horned power of the last days as typified by the twofold power of the Medes and Persians, and by France. The verse identifies kings that would typify presidents of the United States in the last days, who would stand up in advance of the threefold one-world government of the dragon, the beast and false prophet. Clovis paralleled Reagan as the first president in the beginning of the history that leads to placing antichrist back on the throne.
Alfa og Omega illustrerer alltid avslutningen på en ting, sammen med begynnelsen på en ting, og vers to omtaler den historie som går forut for håndhevelsen av verdensregjeringen, slik den er framstilt ved Aleksander den stores greske rike. Vers to er en profetisk linje angående De forente stater, som, som den tohornede makten i de siste dager, slik den er forbilledliggjort ved medernes og persernes todelte makt og ved Frankrike. Verset identifiserer konger som skulle være forbilde på presidenter i De forente stater i de siste dager, som ville stå fram forut for dragens, dyrets og den falske profets trefoldige verdensregjering. Klodvig svarte til Reagan som den første presidenten i begynnelsen av den historie som leder fram til å sette antikrist tilbake på tronen.
From the time of Cyrus, in Daniel eleven, there would be three presidents followed by a fourth, who was far richer than they all were. Darius was the first king of the Medo-Persian Empire, and Cyrus, who was ruling when Daniel received the history from Gabriel was the second king. Four kings would follow Cyrus, so the fourth of the following kings would be the sixth king.
Fra Kyros’ tid, i Daniel elleve, skulle det være tre konger etterfulgt av en fjerde, som var langt rikere enn dem alle. Dareios var den første kongen i det medo-persiske riket, og Kyros, som regjerte da Daniel mottok historien fra Gabriel, var den andre kongen. Fire konger skulle følge etter Kyros, så den fjerde av de etterfølgende kongene ville være den sjette kongen.
The sixth king would be the richest king, and the rich president (king) would stir up all against the realm of Greece. The presidents since Reagan, were Bush the first, Clinton, Bush the second, Obama; so the sixth, and richest, king would be Trump. That king (president) would “stir up” the realm of Greece (globalists). The definition of the Hebrew phrase “stir up,” is quite informative.
Den sjette kongen ville være den rikeste kongen, og den rike presidenten (kongen) ville hisse opp alle mot Grekenlands rike. Presidentene siden Reagan var Bush den første, Clinton, Bush den andre, Obama; så den sjette, og rikeste, kongen ville være Trump. Denne kongen (presidenten) ville «hisse opp» Grekenlands rike (globalistene). Definisjonen av det hebraiske uttrykket «hisse opp» er ganske opplysende.
The Hebrew word translated as “stir up,” in the verse, is a primitive root meaning “to awaken”, or “wake up”. In the history typified by the fourth ruler after Cyrus, a president far richer than any other president would be raised up and through his strength and power an “awakening” would be brought about against Greece. Greece being a symbol of globalism, progressivism and “woke-ism,” would be brought into the spotlight of the history of the sixth, richest president. He would awaken the entire realm of planet earth to the controversy of progressive “woke-ism” and global domination.
Det hebraiske ordet som i verset er oversatt med «egge opp», er en urrot som betyr «å vekke», eller «å våkne opp». I den historien som er forbilledlig fremstilt ved den fjerde herskeren etter Kyros, skulle en president langt rikere enn noen annen president bli oppreist, og ved sin styrke og makt ville en «oppvåkning» bli frembrakt mot Hellas. Hellas, som er et symbol på globalisme, progressivisme og «woke-isme», ville bli ført fram i søkelyset i historien om den sjette, rikeste presidenten. Han ville vekke hele jordens rike til striden om progressiv «woke-isme» og globalt herredømme.
The awakening to the movement of progressive “woke-ism,” that is brought about in the presidency of the richest president, occurs with the Republican horn, at the very time that the awakening of the ten virgins occurs in the Protestant horn.
Oppvåkningen til den progressive «woke-ismen»-bevegelsen, som frembringes under presidentskapet til den rikeste presidenten, skjer i det republikanske horn, nettopp på samme tid som oppvåkningen av de ti jomfruer finner sted i det protestantiske horn.
We will continue our study of Daniel eleven verse forty in the next article.
Vi vil fortsette vår studie av Daniel elleve, vers førti, i den neste artikkelen.
“Notwithstanding the widespread declension of faith and piety, there are true followers of Christ in these churches. Before the final visitation of God’s judgments upon the earth there will be among the people of the Lord such a revival of primitive godliness as has not been witnessed since apostolic times. The Spirit and power of God will be poured out upon His children. At that time many will separate themselves from those churches in which the love of this world has supplanted love for God and His word. Many, both of ministers and people, will gladly accept those great truths which God has caused to be proclaimed at this time to prepare a people for the Lord’s second coming. The enemy of souls desires to hinder this work; and before the time for such a movement shall come, he will endeavor to prevent it by introducing a counterfeit. In those churches which he can bring under his deceptive power he will make it appear that God’s special blessing is poured out; there will be manifest what is thought to be great religious interest. Multitudes will exult that God is working marvelously for them, when the work is that of another spirit. Under a religious guise, Satan will seek to extend his influence over the Christian world.” The Great Controversy, 464.
«Til tross for det utbredte frafall fra tro og gudsfrykt finnes det sanne Kristi etterfølgere i disse kirkene. Før Guds dommers siste hjemsøkelse over jorden vil det blant Herrens folk finne sted en slik vekkelse til den opprinnelige gudsfrykt som ikke har vært vitne til siden apostolisk tid. Guds Ånd og kraft skal bli utøst over Hans barn. På den tiden vil mange skille seg fra de kirkene hvor kjærligheten til denne verden har fortrengt kjærligheten til Gud og Hans ord. Mange, både blant predikanter og lekfolk, vil med glede ta imot de store sannheter som Gud på denne tid har latt forkynne for å berede et folk for Herrens annet komme. Sjelefienden ønsker å hindre dette verk; og før tiden for en slik bevegelse kommer, vil han søke å forhindre det ved å innføre en forfalskning. I de kirkene som han kan bringe inn under sin bedragerske makt, vil han få det til å se ut som om Guds særlige velsignelse blir utøst; det vil gi seg til kjenne det som antas å være stor religiøs interesse. Mengder vil juble over at Gud virker på underfullt vis for dem, mens verket er en annen ånds verk. Under religiøst dekke vil Satan søke å utbre sin innflytelse over den kristne verden.» The Great Controversy, 464.