In previous articles we identified that the Millerites recognized that they were fulfilling the parable of the ten virgins, Habakkuk chapter two and Ezekiel chapter twelve, verses twenty-one through twenty-eight. The verses in Ezekiel identify that when these three prophetic passages are perfectly fulfilled in the last days, “the effect of every vision” will be fulfilled. Sister White also addresses this phenomenon.

I tidligere artikler fastslo vi at millerittene erkjente at de oppfylte lignelsen om de ti jomfruer, Habakkuk kapittel to og Esekiel kapittel tolv, versene tjueén til tjueåtte. Versene i Esekiel viser at når disse tre profetiske avsnittene blir fullkomment oppfylt i de siste dager, skal «virkningen av hvert syn» bli oppfylt. Søster White omtaler også dette fenomenet.

“In the Revelation all the books of the Bible meet and end. Here is the complement of the book of Daniel. One is a prophecy; the other a revelation. The book that was sealed is not the Revelation, but that portion of the prophecy of Daniel relating to the last days. The angel commanded, ‘But thou, O Daniel, shut up the words, and seal the book, even to the time of the end.’ Daniel 12:4.” Acts of the Apostles, 585.

«I Åpenbaringen møtes og avsluttes alle Bibelens bøker. Her er fullbyrdelsen av Daniels bok. Den ene er en profeti; den andre en åpenbaring. Boken som var forseglet, er ikke Åpenbaringen, men den delen av Daniels profeti som angår de siste dager. Engelen befalte: «Men du, Daniel, lukk til ordene og forsegl boken inntil endetiden.» Daniel 12:4.» Apostlenes gjerninger, 585.

The parable of the ten virgins is repeated to the very letter in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand, which began on September 11, 2001 and ends when the door is closed upon the foolish virgins at the soon-coming Sunday law. In that period of history the effect of every vision represented in “all the books of the Bible meet and end.”

Lignelsen om de ti jomfruer gjentas til punkt og prikke i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, som begynte 11. september 2001 og ender når døren lukkes for de dårlige jomfruer ved den snart kommende søndagsloven. I denne historiske perioden når virkningen av ethvert syn som er framstilt i «alle Bibelens bøker møtes og ender».

We have been building a platform of understanding in the previous article to set forth the external line of history that is represented in verse forty of Daniel eleven, which represents the political history of the earth beast’s Republican horn. That history runs parallel with the religious history of the earth beast’s true Protestant horn. We have identified a handful of prophetic lines which address the Republican horn of the earth beast, and are placing those lines upon the prophetic history that began at the time of the end in 1989.

I den foregående artikkelen har vi bygget opp en forståelsesplattform for å fremlegge den ytre historiske linjen som er framstilt i vers førti i Daniel elleve, og som representerer den politiske historien til jorddyrets republikanske horn. Denne historien løper parallelt med den religiøse historien til jorddyrets sanne protestantiske horn. Vi har identifisert en håndfull profetiske linjer som omhandler jorddyrets republikanske horn, og vi plasserer disse linjene inn på den profetiske historien som begynte ved endetiden i 1989.

The prophetic period of the earth beast that began in 1776, and concluded at the time of the end in 1798, is the line we intend to employ in an attempt to bring all of the lines which are now having their effect together. The period of 1776 to 1798 possesses the signature of Alpha and Omega, for it begins and ends with a legislative action, which is the speaking of a nation.

Den profetiske perioden for jorddyret, som begynte i 1776 og ble avsluttet ved endens tid i 1798, er den linjen vi har til hensikt å benytte i et forsøk på å føre sammen alle de linjene som nå gjør sin virkning gjeldende. Perioden fra 1776 til 1798 bærer Alfa og Omega-signaturen, for den begynner og ender med en lovgivende handling, hvilket er en nasjons tale.

“The speaking of the nation is the action of its legislative and judicial authorities.” The Great Controversy, 443.

«Når nasjonen taler, er det dens lovgivende og dømmende myndigheter som handler.» The Great Controversy, 443.

A primary characteristic of the earth beast is its speaking. The Constitution of the United States was a divine document that opened the doors for religious and political freedom, and in so doing swallowed the “flood” of persecution that had been carried on for centuries by the kings of Europe and the Catholic church.

Et grunnleggende kjennetegn ved jorddyret er dets tale. De forente staters grunnlov var et guddommelig dokument som åpnet dørene for religionsfrihet og politisk frihet, og ved å gjøre dette oppslukte den «flommen» av forfølgelse som i århundrer var blitt ført videre av Europas konger og den katolske kirke.

And the serpent cast out of his mouth water as a flood after the woman, that he might cause her to be carried away of the flood. And the earth helped the woman, and the earth opened her mouth, and swallowed up the flood which the dragon cast out of his mouth. Revelation 12:15, 16.

Og slangen kastet vann ut av sin munn som en flom etter kvinnen, for å få henne revet med av flommen. Men jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte flommen som dragen hadde kastet ut av sin munn. Åpenbaringen 12:15, 16.

At the end of the earth beast’s reign as the sixth kingdom of Bible prophecy it will again speak, but then it will speak as a dragon, by enforcing the Sunday law.

Ved slutten av jorddyrets herredømme som det sjette riket i Bibelens profeti skal det igjen tale, men da skal det tale som en drage, ved å håndheve søndagsloven.

And I beheld another beast coming up out of the earth; and he had two horns like a lamb, and he spake as a dragon. Revelation 13:11.

Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden; og det hadde to horn lik et lam, og det talte som en drage. Åpenbaringen 13:11.

The earth beast began as the sixth kingdom in 1798, when the papacy was robbed of its strength.

Dyret fra jorden begynte som det sjette riket i 1798, da pavedømmet ble berøvet sin styrke.

“And when the Papacy, robbed of its strength, was forced to desist from persecution, John beheld a new power coming up to echo the dragon’s voice, and carry forward the same cruel and blasphemous work. This power, the last that is to wage war against the church and the law of God, was symbolized by a beast with lamblike horns.” Signs of the Times, November 1, 1899.

«Og da pavedømmet, berøvet sin styrke, ble tvunget til å opphøre med forfølgelsen, så Johannes en ny makt stige opp for å gjenlyde dragens røst og føre videre det samme grusomme og gudsbespottelige verk. Denne makten, den siste som skal føre krig mot kirken og Guds lov, ble symbolisert ved et dyr med horn som et lam.» Signs of the Times, 1. november 1899.

In 1798, when the papacy received its deadly wound, the United States spoke, and as is always the case with Alpha and Omega, the speaking at the beginning prefigured the speaking at the end. The Alien and Sedition Acts were spoken into law in 1798, prefiguring the laws that are implemented at the end addressing illegal immigration, and the media.

I 1798, da pavedømmet fikk sitt dødelige sår, talte De forente stater, og slik det alltid er med Alfa og Omega, foregrep talingen ved begynnelsen talingen ved enden. Alien and Sedition Acts ble stadfestet som lov i 1798 og foregrep de lovene som blir gjennomført ved enden, og som retter seg mot ulovlig innvandring og mediene.

The period we are considering from 1776 to 1798 possesses the signature of Alpha and Omega, for it identifies the “speaking” of the Declaration of Independence in the beginning, which typifies the Alien and Sedition Acts of 1798. In the middle of that period, you find the Constitution of the United States. The period provides a prophetic representation of the earth beast’s reign, for it begins speaking as a lamb, but the period ends with legislation representing a dragon. But as is often the case the beginning and ending of a thing align with opposites. The first waymark of the period is represented in the last waymark, and the middle waymark was the Constitution of the United States, which was ratified by THIRTEEN states. The Hebrew word “truth” was created by the first letter, followed by the thirteenth letter, followed by the last letter of the Hebrew alphabet.

Perioden vi betrakter fra 1776 til 1798 bærer Alfa og Omegas kjennetegn, for den identifiserer «talen» i Uavhengighetserklæringen i begynnelsen, hvilket er et forbilde på Alien and Sedition Acts av 1798. Midt i denne perioden finner man De forente staters grunnlov. Perioden gir en profetisk fremstilling av jorddyrets herredømme, for den begynner med å tale som et lam, men perioden ender med lovgivning som representerer en drage. Men, som ofte er tilfellet, samsvarer begynnelsen og avslutningen på en ting med motsetninger. Det første veimerket i perioden er representert i det siste veimerket, og veimerket i midten var De forente staters grunnlov, som ble ratifisert av TRETTEN stater. Det hebraiske ordet for «sannhet» ble dannet av den første bokstaven, etterfulgt av den trettende bokstaven, etterfulgt av den siste bokstaven i det hebraiske alfabetet.

The period we are now considering bears the signature of the First and the Last, who is the Truth. The period represents a period that leads to the beginning of the earth beast’s reign as the sixth kingdom of Bible prophecy, and it therefore represents a period that leads to the end of the earth beast’s reign as the sixth kingdom of Bible prophecy. That period began at the time of the end in 1989. 1776 to 1798 is to be laid upon 1989 to the soon coming Sunday law when the earth beast speaks as a dragon, as represented by the Alien and Sedition Acts.

Den perioden vi nå betrakter, bærer signaturen til Den Første og Den Siste, han som er Sannheten. Perioden representerer en tidsperiode som leder fram til begynnelsen på jorddyrets herredømme som det sjette riket i Bibelens profeti, og den representerer derfor en tidsperiode som leder fram til slutten på jorddyrets herredømme som det sjette riket i Bibelens profeti. Denne perioden begynte ved endetiden i 1989. 1776 til 1798 skal legges på 1989 til den snart kommende søndagsloven, når jorddyret taler som en drage, slik det er fremstilt ved Alien and Sedition Acts.

It is worthwhile to place another prophetic truth into our study. That truth is an element of the “time of the end” as a symbol that is often overlooked. Laodicean Adventism may very well know that 1798 was the “time of the end,” but their understanding generally ends there, for they have no clue that every reform line parallels the other reform lines. Every reform line begins with the “time of the end.”

Det er verdt å innføre enda en profetisk sannhet i vårt studium. Denne sannheten er et element i «endetiden» som et symbol som ofte blir oversett. Laodikeisk adventisme vet meget vel kanskje at 1798 var «endetiden», men deres forståelse stanser som regel der, for de har ingen anelse om at hver reformlinje er parallell med de andre reformlinjene. Hver reformlinje begynner med «endetiden».

Moses typified Christ, and Moses directly stated that fact, and Peter confirmed it in the book of Acts.

Moses var et forbilde på Kristus, og Moses erklærte selv dette direkte, og Peter stadfestet det i Apostlenes gjerninger.

The Lord thy God will raise up unto thee a Prophet from the midst of thee, of thy brethren, like unto me; unto him ye shall hearken. Deuteronomy 18:15.

Herren din Gud skal reise opp for deg en profet av din midte, av dine brødre, lik meg; til ham skal dere høre. 5 Mosebok 18:15.

Jesus was to be “like unto” Moses.

Jesus skulle være «lik» Moses.

And now, brethren, I wot that through ignorance ye did it, as did also your rulers. But those things, which God before had showed by the mouth of all his prophets, that Christ should suffer, he hath so fulfilled. Repent ye therefore, and be converted, that your sins may be blotted out, when the times of refreshing shall come from the presence of the Lord; And he shall send Jesus Christ, which before was preached unto you: Whom the heaven must receive until the times of restitution of all things, which God hath spoken by the mouth of all his holy prophets since the world began. For Moses truly said unto the fathers, A prophet shall the Lord your God raise up unto you of your brethren, like unto me; him shall ye hear in all things whatsoever he shall say unto you. And it shall come to pass, that every soul, which will not hear that prophet, shall be destroyed from among the people. Yea, and all the prophets from Samuel and those that follow after, as many as have spoken, have likewise foretold of these days. Acts 3:17–24.

Og nå, brødre, vet jeg at dere handlet i uvitenhet, likesom også deres rådsherrer. Men det som Gud forut hadde forkynt ved alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide, det har han således oppfylt. Omvend dere derfor, og vend om, for at deres synder må bli utslettet, så fornyelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende Jesus Kristus, som før ble forkynt for dere; ham må himmelen ta imot inntil gjenopprettelsens tider for alle ting, som Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn fra verdens begynnelse av. For Moses sa sannelig til fedrene: En profet skal Herren deres Gud oppreise for dere av deres brødre, lik meg; ham skal dere høre i alle ting, hva enn han sier til dere. Og det skal skje at hver sjel som ikke vil høre den profeten, skal utryddes av folket. Ja, og alle profetene fra Samuel av og de som fulgte etter, så mange som har talt, har likeså forkynt om disse dager. Apostlenes gjerninger 3:17–24.

The time of the end in the history of Moses was his birth, and it typified the birth of Christ. At the births of both Christ and of Moses there was an increase of knowledge that would test that generation. The knowledge of both their births led both the dragon power of Egypt and of Rome to attempt to kill the promised ones of prophecy. The shepherds on the hills, the wise men from the east represent those who understood the increase of knowledge at the time of the end.

Endetiden i Moses’ historie var hans fødsel, og den var et forbilde på Kristi fødsel. Ved både Kristi og Moses’ fødsel fant det sted en økning av kunnskap som skulle prøve den slekten. Kunnskapen om deres fødsel fikk både Egypts og Romas dragemakt til å forsøke å drepe de lovede som var omtalt i profetien. Hyrdene på markene, de vise menn fra Østen, representerer dem som forstod kunnskapsøkningen ved endetiden.

What is commonly missed is that there are two waymarks in the time of the end. It was not only Moses that was born, but three years prior his brother Aaron was born. Six months before Christ was born his cousin John was born. 1798 is the most common recognition of the “time of the end,” and in 1798 the beast (the political apparatus) (the whore) had ridden upon through the Dark Ages was killed, and a year later the “woman” who had ridden that beast also died.

Det som ofte overses, er at det finnes to veimerker i endetiden. Det var ikke bare Moses som ble født, men tre år tidligere ble hans bror Aron født. Seks måneder før Kristus ble født, ble hans slektning Johannes født. 1798 er den mest alminnelige anerkjennelsen av «endetiden», og i 1798 ble dyret (det politiske apparatet) (som skjøgen hadde ridd på gjennom den mørke middelalder) drept, og et år senere døde også «kvinnen» som hadde ridd på dette dyret.

In 1989 there were two presidents. Reagan ruled until the inauguration in 1989, and then Bush the first began his reign. The end of the twelve hundred and sixty years had been typified by the seventy years of captivity in Babylon, and when General Cyrus, the nephew of Darius, executed Belshazzar on the night of the feast, Darius was the actual king. Darius and Cyrus represent the two waymarks of that time of the end.

I 1989 var det to presidenter. Reagan styrte frem til innsettelsen i 1989, og deretter begynte Bush den første sitt styre. Avslutningen på de ett tusen to hundre og seksti årene var blitt forutbildet ved de sytti årene i fangenskap i Babylon, og da general Kyros, nevøen til Dareios, henrettet Belsasar på festnatten, var Dareios den faktiske kongen. Dareios og Kyros representerer de to veimerkene for denne endetiden.

The prophetic relationship between Moses and Aaron, John and Jesus, Darius and Cyrus, the papacy and the pope and Reagan and Bush are all sources of prophetic light when studied with the correct methodology. What we would point to here is that John, Jesus’ cousin, was the voice in the wilderness, which had been typified by Moses’ brother Aaron, who travelled into the wilderness to meet Moses, in order to be his voice.

Det profetiske forholdet mellom Moses og Aron, Johannes og Jesus, Dareios og Kyros, pavedømmet og paven samt Reagan og Bush er alle kilder til profetisk lys når de studeres med korrekt metodologi. Det vi vil peke på her, er at Johannes, Jesu fetter, var røsten i ørkenen, som var blitt forutbildet ved Moses’ bror Aron, som dro ut i ørkenen for å møte Moses, for å være hans røst.

In the thirty-year period preceding Christ’s anointing, and for the thirty years preceding the antichrist, there is a waymark identifying a “voice.” For Christ it was the voice of John crying in the wilderness. In 533 Justinian made a decree identifying the antichrist as the corrector of heretics and the head of the church. Justinian’s decree was the “voice” that prepared for the Sunday law “decree” at the Council of Orleans in 538.

I den trettiårsperioden som gikk forut for Kristi salvelse, og i de tretti årene som gikk forut for antikrist, finnes det et veimerke som identifiserer en «røst». For Kristus var det Johannes’ røst som ropte i ørkenen. I 533 utstedte Justinian et dekret som identifiserte antikrist som den som skulle irettesette kjettere og som kirkens overhode. Justinians dekret var den «røst» som beredte veien for søndagslovs-«dekretet» ved konsilet i Orléans i 538.

General Cyrus’ army was the voice identifying that Darius’ conquering of Babylon was imminent.

General Kyros’ hær var røsten som identifiserte at Darius’ erobring av Babylon var nært forestående.

“The advent of the army of Cyrus before the walls of Babylon was to the Jews a sign that their deliverance from captivity was drawing nigh. More than a century before the birth of Cyrus, Inspiration had mentioned him by name, and had caused a record to be made of the actual work he should do in taking the city of Babylon unawares, and in preparing the way for the release of the children of the captivity. Through Isaiah the word had been spoken:

«At Kyros’ hær stod fremfor Babylons murer, var for jødene et tegn på at deres befrielse fra fangenskapet nærmet seg. Mer enn et århundre før Kyros ble født, hadde Inspirasjonen nevnt ham ved navn og sørget for at det ble nedtegnet hva han faktisk skulle gjøre når han uventet inntok byen Babylon og banet vei for løslatelsen av fangenskapets barn. Gjennom Jesaja var ordet blitt talt:

“‘Thus saith the Lord to His anointed, to Cyrus, whose right hand I have holden, to subdue nations before him; … to open before him the two-leaved gates; and the gates shall not be shut; I will go before thee, and make the crooked places straight: I will break in pieces the gates of brass, and cut in sunder the bars of iron: and I will give thee the treasures of darkness, and hidden riches of secret places, that thou mayest know that I, the Lord, which call thee by thy name, am the God of Israel.’ Isaiah 45:1–3.” Prophets and Kings, 551.

«Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, hvis høyre hånd jeg har grepet for å underkue folkeslag foran ham; … for å åpne de tofløyede porter foran ham, og portene skal ikke lukkes; jeg vil gå foran deg og gjøre de krokete steder rette; jeg vil knuse kobberporter og hugge jernbommer i stykker; og jeg vil gi deg mørkets skatter og de skjulte rikdommer på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg, Herren, som kaller deg ved navn, er Israels Gud.» Jesaja 45:1–3. Propeter og konger, 551.

When it is recognized that it is two witnesses or two waymarks by which a prophetic “time of the end,” is established, it can also be recognized that one of the two waymarks represents an identification, announcement or warning of the approaching history. Aaron, John, Cyrus, and Justinian represent a waymark that precedes the time of the end. The time of the end in 1798 is the end of the period represented from 1776 through to 1798. The waymark in the middle of that history is the voice crying in the wilderness for the approaching history. That history began with a publication rejecting the dictatorial rule of either a king or pope, and it ended with a publication representing the character of a dictator. The publication in the middle represented the “warning” of the coming history, and the warning was that the Constitution of the United States would be overturned at the end of the history.

Når det er erkjent at det er to vitner eller to veimerker hvorved en profetisk «endens tid» blir fastslått, kan det også erkjennes at ett av de to veimerkene representerer en identifikasjon, kunngjøring eller advarsel om den forestående historien. Aron, Johannes, Kyros og Justinian representerer et veimerke som går forut for endens tid. Endens tid i 1798 er slutten på perioden representert fra 1776 og frem til 1798. Veimerket midt i denne historien er røsten som roper i ødemarken om den forestående historien. Den historien begynte med en publikasjon som forkastet en konges eller paves diktatoriske styre, og den endte med en publikasjon som representerte en diktators karakter. Publikasjonen i midten representerte «advarselen» om den kommende historien, og advarselen var at De forente staters grunnlov ville bli omstyrtet ved historiens slutt.

That line of history began to be repeated in 1989, and it ends at the Sunday law when the warning from the wilderness two hundred years earlier in 1789 is rejected. 1989 was the time of the end at the end of verse forty, and it aligns with the time of the end in 1798. 1989 aligns with 1776, and the Sunday law represents 1798. In the middle of the history where the effect of every vision is accomplished, the history that began on September 11, 2001, and continues until the warning of 1789, is fulfilled and the Constitution is overturned. There must be a waymark in the middle, for God never changes. That waymark would represent a warning for the prophetic history that begins at the soon-coming Sunday law.

Den historiske linjen begynte å bli gjentatt i 1989, og den ender ved søndagsloven når advarselen fra ødemarken to hundre år tidligere, i 1789, blir forkastet. 1989 var endetiden ved slutten av vers førti, og det svarer til endetiden i 1798. 1989 svarer til 1776, og søndagsloven representerer 1798. Midt i den historien hvor virkningen av hvert syn blir fullbyrdet, blir den historien som begynte den 11. september 2001, og som fortsetter frem til advarselen i 1789, oppfylt, og Grunnloven blir omstyrtet. Det må finnes et veimerke i midten, for Gud forandrer seg aldri. Dette veimerket ville representere en advarsel for den profetiske historien som begynner ved den nært forestående søndagsloven.

1989 marks the time of the end in verse forty that leads to the Sunday law in verse forty-one. The warning message that arrived after the time of the end, but before the Sunday law was September 11, 2001. It warns that at the conclusion of that period of history, the third Woe that arrived on September 11, 2001, and was immediately restrained, would strike again as an unexpected surprise, and thousands of cities would be destroyed. When that destruction arrives Satan would begin his marvelous work, and that work begins at the soon coming Sunday law.

1989 markerer endetiden i vers førti, som leder frem til søndagsloven i vers førtien. Advarselsbudskapet som kom etter endetiden, men før søndagsloven, var 11. september 2001. Det advarer om at ved avslutningen av denne historiske perioden ville det tredje ve, som kom den 11. september 2001 og umiddelbart ble holdt tilbake, slå til igjen som en uventet overraskelse, og tusenvis av byer ville bli ødelagt. Når denne ødeleggelsen kommer, vil Satan begynne sitt forunderlige verk, og dette verket begynner ved den snart kommende søndagsloven.

“O that God’s people had a sense of the impending destruction of thousands of cities, now almost given to idolatry! But many of those who should be proclaiming the truth are accusing and condemning their brethren. When the converting power of God comes upon minds, there will be a decided change. Men will have no inclination to criticize and tear down. They will not stand in a position that hinders the light from shining to the world. Their criticism, their accusing, will cease. The powers of the enemy are mustering for battle. Stern conflicts are before us. Press together, my brethren and sisters, press together. Bind up with Christ. ‘Say ye not, A confederacy, . . . neither fear ye their fear, nor be afraid. Sanctify the Lord of hosts himself; and let him be your fear, and let him be your dread. And he shall be for a sanctuary; but for a stone of stumbling and for a rock of offense to both the houses of Israel, for a gin and for a snare to the inhabitants of Jerusalem. And many among them shall stumble, and fall, and be broken, and be snared, and be taken.’

«Å, om Guds folk hadde en fornemmelse av den forestående ødeleggelsen av tusener av byer, som nå nesten er overgitt til avgudsdyrkelse! Men mange av dem som burde forkynne sannheten, anklager og fordømmer sine brødre. Når Guds omvendende kraft kommer over sinnene, vil det skje en avgjort forandring. Mennesker vil ikke ha noen tilbøyelighet til å kritisere og rive ned. De vil ikke innta en stilling som hindrer lyset i å skinne ut til verden. Deres kritikk, deres anklager, vil opphøre. Fiendens krefter samler seg til strid. Alvorlige konflikter ligger foran oss. Slutt dere sammen, mine brødre og søstre, slutt dere sammen. Knytt dere til Kristus. ‘Si ikke: En sammensvergelse,... og frykt ikke det som de frykter, og vær ikke forferdet. Herren, hærskarenes Gud, ham skal dere holde hellig; ham skal være deres frykt, og ham skal være deres redsel. Og han skal være til en helligdom; men til en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og til et garn for Jerusalems innbyggere. Og mange blant dem skal snuble og falle og bli knust og bli fanget i snaren og bli tatt.’»

“The world is a theater. The actors, its inhabitants, are preparing to act their part in the last great drama. God is lost sight of. With the great masses of mankind there is no unity, except as men confederate to accomplish their selfish purposes. God is looking on. His purposes in regard to his rebellious subjects will be fulfilled. The world has not been given into the hands of men, though God is permitting the elements of confusion and disorder to bear sway for a season. A power from beneath is working to bring about the last great scenes in the drama,—Satan coming as Christ, and working with all deceivableness of unrighteousness in those who are binding themselves together in secret societies. Those who are yielding to the passion for confederation are working out the plans of the enemy. The cause will be followed by the effect.

«Verden er et teater. Skuespillerne, dens innbyggere, forbereder seg på å spille sin rolle i det siste store drama. Gud er blitt av syne. Blant menneskehetens store masser finnes det ingen enhet, unntatt når mennesker slår seg sammen for å virkeliggjøre sine selviske hensikter. Gud ser på. Hans forsetter med hensyn til sine opprørske undersåtter vil bli oppfylt. Verden er ikke blitt overgitt i menneskers hender, selv om Gud for en tid tillater forvirringens og uordenens elementer å råde. En makt nedenfra virker for å føre frem de siste store scener i dramaet,—Satan som kommer som Kristus, og som virker med all urettferdighetens forførelse blant dem som binder seg sammen i hemmelige selskaper. De som gir etter for sammenslutningens lidenskap, virkeliggjør fiendens planer. Årsaken vil bli etterfulgt av virkningen.»

“Transgression has almost reached its limit. Confusion fills the world, and a great terror is soon to come upon human beings. The end is very near. We who know the truth should be preparing for what is soon to break upon the world as an overwhelming surprise.” Review and Herald, September 10, 1903.

«Overtredelsen har nesten nådd sin grense. Forvirring fyller verden, og en stor redsel skal snart komme over menneskene. Enden er meget nær. Vi som kjenner sannheten, bør forberede oss på det som snart skal bryte inn over verden som en overveldende overraskelse.» Review and Herald, 10. september 1903.

The warning that was typified by the introduction of the Constitution in 1789, is the warning of the third angel, which returns to the second Kadesh, when the sealing of the one hundred and forty-four thousand begins. That warning is the warning of the first voice of Revelation chapter eighteen, and not only did the great buildings of New York City come down at that time, but the very essence of the Constitution was changed. The Constitution was written and based upon English law, whose basic philosophy can be simply defined as “a person is innocent, until proven guilty.” The Constitution was written for the purpose of rejecting what is known as Roman law, whose basic philosophy can be simply defined as “a person is guilty, until proven innocent.”

Advarselen som ble forbilledliggjort ved innføringen av Grunnloven i 1789, er den tredje engels advarsel, som vender tilbake til det andre Kadesj, når beseglingen av de hundre og førtifire tusen begynner. Denne advarselen er advarselen fra den første røsten i Åpenbaringen kapittel atten, og ikke bare falt de store bygningene i New York City på den tiden, men selve Grunnlovens innerste vesen ble forandret. Grunnloven ble skrevet og bygget på engelsk rett, hvis grunnleggende filosofi enkelt kan defineres slik: «et menneske er uskyldig inntil det er bevist skyldig.» Grunnloven ble skrevet med det formål å forkaste det som er kjent som romerrett, hvis grunnleggende filosofi enkelt kan defineres slik: «et menneske er skyldig inntil det er bevist uskyldig.»

The warning from the wilderness in 1789, represented by the Constitution, represents the warning of September 11, 2001, and not only did the burning buildings mark that history with a literal fulfillment, but the passage (speaking) of the Patriot Act also represented the warning.

Advarselen fra ødemarken i 1789, representert ved Grunnloven, representerer advarselen den 11. september 2001, og ikke bare markerte de brennende bygningene denne historien med en bokstavelig oppfyllelse, men vedtakelsen av Patriot Act representerte også advarselen.

The Patriot Act (Uniting and Strengthening America by Providing Appropriate Tools Required to Intercept and Obstruct Terrorism Act of 2001) was introduced in the United States Congress shortly after the terrorist attacks on September 11, 2001. The bill was introduced in the House of Representatives on October 23, 2001, and in the Senate on October 24, 2001. It was signed into law by President George W. Bush on October 26, 2001. The Patriot Act aimed to enhance the government’s ability to investigate and prevent acts of terrorism and expand surveillance and law enforcement powers, and it rejected the basic and fundamental principle of English law that identifies that a man is innocent, until proven guilty. It is still used today by the elite within the government to circumvent due process of law, privacy and fair trials.

Patriot Act (Uniting and Strengthening America by Providing Appropriate Tools Required to Intercept and Obstruct Terrorism Act of 2001) ble fremlagt i De forente staters Kongress kort tid etter terrorangrepene den 11. september 2001. Lovforslaget ble fremlagt i Representantenes hus den 23. oktober 2001, og i Senatet den 24. oktober 2001. Det ble undertegnet til lov av president George W. Bush den 26. oktober 2001. Patriot Act hadde til hensikt å styrke myndighetenes evne til å etterforske og forhindre terrorhandlinger og å utvide overvåkningen samt politimyndighetenes fullmakter, og den forkastet det grunnleggende og fundamentale prinsipp i engelsk rett som fastslår at et menneske er uskyldig inntil skyld er bevist. Den brukes fremdeles i dag av eliten innenfor myndighetsapparatet til å omgå rettssikkerhet, personvern og retten til en rettferdig rettergang.

We will continue this study in our next article.

Vi vil fortsette denne studien i vår neste artikkel.

“What is our condition in this fearful and solemn time? Alas, what pride is prevailing in the church, what hypocrisy, what deception, what love of dress, frivolity, and amusement, what desire for the supremacy! All these sins have clouded the mind, so that eternal things have not been discerned. Shall we not search the Scripture, that we may know where we are in this world’s history? Shall we not become intelligent in regard to the work that is being accomplished for us at this time, and the position that we as sinners should occupy while this work of atonement is going forward? If we have any regard for our souls’ salvation, we must make a decided change. We must seek the Lord with true penitence; we must with deep contrition of soul confess our sins, that they may be blotted out.

«Hva er vår tilstand i denne fryktelige og høytidelige tid? Akk, hvilket hovmod som råder i menigheten, hvilket hykleri, hvilket bedrag, hvilken kjærlighet til klær, lettsindighet og fornøyelser, hvilket begjær etter overhøyhet! Alle disse synder har formørket sinnet, slik at de evige ting ikke er blitt erkjent. Skal vi ikke granske Skriften, så vi kan vite hvor vi står i denne verdens historie? Skal vi ikke bli opplyste med hensyn til det verk som blir fullført for oss på denne tid, og den stilling som vi som syndere bør innta mens dette soningsverk pågår? Dersom vi har noen omsorg for våre sjelers frelse, må vi foreta en avgjort forandring. Vi må søke Herren med sann botferdighet; vi må med dyp sjelens anger bekjenne våre synder, for at de må bli utslettet. »

“We must no longer remain upon the enchanted ground. We are fast approaching the close of our probation. Let every soul inquire, How do I stand before God? We know not how soon our names may be taken into the lips of Christ, and our cases be finally decided. What, oh, what will these decisions be! Shall we be counted with the righteous, or shall we be numbered with the wicked?

«Vi må ikke lenger bli værende på den forheksede grunn. Vi nærmer oss hurtig avslutningen av vår prøvetid. La hver sjel spørre: Hvordan står jeg for Gud? Vi vet ikke hvor snart våre navn kan bli tatt på Kristi lepper, og våre saker bli endelig avgjort. Å, hva, ja hva vil disse avgjørelsene bli! Skal vi regnes blant de rettferdige, eller skal vi telles med de ugudelige?»

“Let the church arise, and repent of her back-slidings before God. Let the watchmen awake, and give the trumpet a certain sound. It is a definite warning that we have to proclaim. God commands his servants, ‘Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.’ The attention of the people must be gained; unless this can be done, all effort is useless; though an angel from heaven should come down and speak to them, his words would do no more good than if he were speaking into the cold ear of death. The church must arouse to action. The Spirit of God can never come in until she prepares the way. There should be earnest searching of heart. There should be united, persevering prayer, and through faith a claiming of the promises of God. There should be, not a clothing of the body with sackcloth, as in ancient times, but a deep humiliation of soul. We have not the first reason for self-congratulation and self exaltation. We should humble ourselves under the mighty hand of God. He will appear to comfort and bless the true seekers.

«La menigheten reise seg og omvende seg fra sitt frafall for Gud. La vekterne våkne og la basunen gi en tydelig lyd. Det er en bestemt advarsel vi må forkynne. Gud befaler sine tjenere: ‘Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og kunngjør mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.’ Folkets oppmerksomhet må vinnes; dersom dette ikke kan skje, er all anstrengelse nytteløs; om så en engel fra himmelen skulle stige ned og tale til dem, ville hans ord ikke gjøre mer godt enn om han talte inn i dødens kalde øre. Menigheten må vekkes til handling. Guds Ånd kan aldri komme inn før den bereder veien. Det bør være alvorlig hjerteransakelse. Det bør være forent, utholdende bønn, og ved tro en tilegnelse av Guds løfter. Det bør ikke være en kledning av kroppen med sekk, slik som i gammel tid, men en dyp sjelens ydmykelse. Vi har ikke den minste grunn til selvgratulasjon og selvopphøyelse. Vi bør ydmyke oss under Guds mektige hånd. Han vil åpenbare seg for å trøste og velsigne de sanne søkere.»

“The work is before us; will we engage in it? We must work fast, we must go steadily forward. We must be preparing for the great day of the Lord. We have no time to lose, no time to be engaged in selfish purposes. The world is to be warned. What are we doing as individuals to bring the light before others? God has left to every man his work; everyone has a part to act, and we cannot neglect this work except at the peril of our souls.

«Arbeidet ligger foran oss; vil vi ta del i det? Vi må arbeide hurtig, vi må gå stødig fremover. Vi må forberede oss på Herrens store dag. Vi har ingen tid å miste, ingen tid til å være opptatt med selviske formål. Verden skal advares. Hva gjør vi som enkeltmennesker for å bringe lyset frem for andre? Gud har overlatt sitt arbeid til hvert menneske; enhver har en del å utføre, og vi kan ikke forsømme dette arbeidet uten at det setter våre sjeler i fare. »

“O my brethren, will you grieve the Holy Spirit, and cause it to depart? Will you shut out the blessed Saviour, because you are unprepared for his presence? Will you leave souls to perish without the knowledge of the truth, because you love your ease too well to bear the burden that Jesus bore for you? Let us awake out of sleep. ‘Be sober, be vigilant; because your adversary the Devil, as a roaring lion, walketh about, seeking whom he may devour.’” Review and Herald, March 22, 1887.

«O mine brødre, vil dere bedrøve Den Hellige Ånd og få den til å vike bort? Vil dere stenge den velsignede Frelser ute fordi dere er uforberedt på hans nærvær? Vil dere la sjeler gå fortapt uten kunnskap om sannheten fordi dere elsker deres bekvemmelighet for høyt til å bære den byrde som Jesus bar for dere? La oss våkne opp av søvnen. ‘Vær edrue, vær årvåkne; for deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.’» Review and Herald, 22. mars 1887.