All the prophets agree with one another, and they all testify more specifically about the end of the world than the days in which they lived. Their testimony is to be applied in the prophetic period of the sealing time of the one hundred and forty-four thousand, for that is where the effect of every vision occurs. Isaiah, in chapter six, in vision was allowed to look into the Most Holy Place, during the period of the sealing time of the one hundred and forty-four thousand, where He saw God’s glory. We know it was post-September 11, 2001, for he heard the angels in verse three, identify that the earth was then full of His glory.

Alle profetene stemmer overens med hverandre, og de vitner alle mer spesifikt om verdens ende enn om de dagene de levde i. Deres vitnesbyrd skal anvendes i den profetiske perioden som er beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, for det er der virkningen av hvert syn inntrer. Jesaja fikk i kapittel seks, i et syn, skue inn i Det Aller Helligste i løpet av beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, hvor han så Guds herlighet. Vi vet at det var etter 11. september 2001, for han hørte englene i vers tre erklære at jorden da var full av Hans herlighet.

“When God was about to send Isaiah with a message to His people, He first permitted the prophet to look in vision into the holy of holies within the sanctuary. Suddenly the gate and the inner veil of the temple seemed to be uplifted or withdrawn, and he was permitted to gaze within, upon the holy of holies, where even the prophet’s feet might not enter. There rose before him a vision of Jehovah sitting upon a throne high and lifted up, while the train of His glory filled the temple. Around the throne were seraphim, as guards about the great King, and they reflected the glory that surrounded them. As their songs of praise resounded in deep notes of adoration, the pillars of the gate trembled, as if shaken by an earthquake. With lips unpolluted by sin, these angels poured forth the praises of God. ‘Holy, holy, holy, is the Lord of hosts,’ they cried; ‘the whole earth is full of His glory.’ [See Isaiah 6:1–8.]

«Da Gud skulle til å sende Jesaja med et budskap til sitt folk, lot Han først profeten i et syn få skue inn i det aller helligste i helligdommen. Plutselig syntes porten og det indre forhenget i templet å bli løftet opp eller trukket til side, og han fikk anledning til å se innenfor, inn i det aller helligste, hvor ikke engang profetens føtter kunne tre inn. For hans blikk steg et syn fram av Jehova, sittende på en høy og opphøyet trone, mens slepet av Hans herlighet fylte templet. Rundt tronen stod serafer, som vakter omkring den store Konge, og de gjenspeilte herligheten som omgav dem. Idet deres lovsanger lød med dype toner av tilbedelse, skalv portens søyler, som om de var rystet av et jordskjelv. Med lepper ubesmittet av synd utøste disse englene Guds lovprisning. ‘Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud,’ ropte de; ‘hele jorden er full av Hans herlighet.’ [Se Jesaja 6:1–8.]»

“The seraphim around the throne are so filled with reverential awe as they behold the glory of God, that they do not for an instant look upon themselves with admiration. Their praise is for the Lord of hosts. As they look into the future, when the whole earth shall be filled with His glory, the triumphant song is echoed from one to another in melodious chant, ‘Holy, holy, holy, is the Lord of hosts.’ They are fully satisfied to glorify God; abiding in His presence, beneath His smile of approbation, they wish for nothing more. In bearing His image, in doing His bidding, in worshiping Him, their highest ambition is reached.” Gospel Workers, 21.

«Serafene rundt tronen er så fylt av ærbødig ærefrykt når de skuer Guds herlighet, at de ikke et øyeblikk ser på seg selv med beundring. Deres lovprisning er for hærskarenes Herre. Når de skuer inn i fremtiden, da hele jorden skal fylles med hans herlighet, blir den triumferende sangen gjentatt fra den ene til den andre i melodisk lovsang: ‘Hellig, hellig, hellig, er hærskarenes Herre.’ De er fullt tilfreds med å herliggjøre Gud; idet de blir i hans nærhet, under hans velbehags smil, ønsker de ingenting mer. I å bære hans bilde, i å gjøre hans vilje, i å tilbe ham, når de sitt høyeste mål.» Gospel Workers, 21.

In agreement with Isaiah, the prophet Ezekiel was also allowed to see into the Most Holy Place. Ezekiel’s vision began in chapter one, verse one.

I samsvar med Jesaja fikk også profeten Esekiel adgang til å se inn i Det Aller Helligste. Esekiels syn begynte i kapittel én, vers én.

Now it came to pass in the thirtieth year, in the fourth month, in the fifth day of the month, as I was among the captives by the river of Chebar, that the heavens were opened, and I saw visions of God. Ezekiel 1:1.

Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himlene åpnet seg, og jeg så syner fra Gud. Esekiel 1:1.

His vision continues on for chapters, and it is a continuation of the same vision in chapters eight and nine, which identifies the sealing of the one hundred and forty-four thousand. We know this by his careful testimony.

Hans syn fortsetter gjennom flere kapitler, og den er en fortsettelse av den samme synet i kapittel åtte og ni, som identifiserer beseglingen av de hundre og førtifire tusen. Dette vet vi ut fra hans omhyggelige vitnesbyrd.

And it came to pass in the sixth year, in the sixth month, in the fifth day of the month, as I sat in mine house, and the elders of Judah sat before me, that the hand of the Lord God fell there upon me. Then I beheld, and lo a likeness as the appearance of fire: from the appearance of his loins even downward, fire; and from his loins even upward, as the appearance of brightness, as the colour of amber. And he put forth the form of an hand, and took me by a lock of mine head; and the spirit lifted me up between the earth and the heaven, and brought me in the visions of God to Jerusalem, to the door of the inner gate that looketh toward the north; where was the seat of the image of jealousy, which provoketh to jealousy. And, behold, the glory of the God of Israel was there, according to the vision that I saw in the plain. Ezekiel 8:1–4.

Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dag i måneden, mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, at Herren Guds hånd falt på meg der. Da skuet jeg, og se, en skikkelse som så ut som ild: fra det som syntes å være hans lender og nedover, ild; og fra hans lender og oppover, som et skinn av stråleglans, lik fargen av rav. Og han rakte ut noe som lignet en hånd og tok meg ved en lokk av mitt hode; og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre port som vender mot nord, der setet for nidkjærhetens bilde var, det som vakte hans nidkjærhet. Og se, Israels Guds herlighet var der, i samsvar med synet som jeg hadde sett på sletten. Esekiel 8:1–4.

The vision of chapters eight and nine that identify the two classes that are developed during the sealing of the one hundred and forty-four thousand, was, “according to the vision that” Ezekiel had seen “in the plain.” The vision he had seen in the plain is identified in chapter three.

Synet i kapittel åtte og ni, som identifiserer de to klassene som utvikles under beseglingen av de hundre og førtifire tusen, var «ifølge det synet som» Esekiel hadde sett «på sletten». Synet han hadde sett på sletten, blir identifisert i kapittel tre.

And the hand of the Lord was there upon me; and he said unto me, Arise, go forth into the plain, and I will there talk with thee. Then I arose, and went forth into the plain: and, behold, the glory of the Lord stood there, as the glory which I saw by the river of Chebar: and I fell on my face. Ezekiel 3:22, 23.

Og Herrens hånd kom over meg der; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, og der vil jeg tale med deg. Da stod jeg opp og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herlighet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt ned på mitt ansikt. Esekiel 3:22, 23.

Ezekiel’s vision of the “plain,” was as the “glory which” Ezekiel “saw by the river of Chebar,” and that was the vision of chapter one, verse one. The vision of the sealing in chapter nine, and the vision of the “plain,” were simply continuations of the vision of the river Chebar. It was a vision of the glory of God in the Most Holy Place, during the sealing of the one hundred and forty-four thousand, just as was Isaiah’s vision. Isaiah’s vision was identifying God’s work of raising up messengers during the sealing time, and in chapter two and three, Ezekiel identifies that very work in greater detail than Isaiah, for he illustrates a messenger who is to carry a message to Laodicean Adventism, and in order to understand the message he is to carry to the rebellious people who are being passed by, Ezekiel is commanded to eat the little book, that was in the angel’s hand when He descended on September 11, 2001.

Esekiels syn av «sletten» var som den «herlighet som» Esekiel «så ved elven Kebar», og det var synet i kapittel én, vers én. Synet om beseglingen i kapittel ni, og synet av «sletten», var ganske enkelt fortsettelser av synet ved elven Kebar. Det var et syn av Guds herlighet i Det Aller Helligste, under beseglingen av de hundre og førtifire tusen, slik også Jesajas syn var. Jesajas syn identifiserte Guds verk med å reise opp budbærere i beseglingstiden, og i kapittel to og tre identifiserer Esekiel nettopp dette verket i større detalj enn Jesaja, for han fremstiller en budbærer som skal bære et budskap til laodikeisk adventisme, og for å forstå budskapet han skal bære til det opprørske folket som blir forbigått, blir Esekiel befalt å ete den lille boken, som var i engelens hånd da Han steg ned den 11. september 2001.

Moreover he said unto me, Son of man, eat that thou findest; eat this roll, and go speak unto the house of Israel. So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll. And he said unto me, Son of man, cause thy belly to eat, and fill thy bowels with this roll that I give thee. Then did I eat it; and it was in my mouth as honey for sweetness. And he said unto me, Son of man, go, get thee unto the house of Israel, and speak with my words unto them. For thou art not sent to a people of a strange speech and of an hard language, but to the house of Israel; Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee. But the house of Israel will not hearken unto thee; for they will not hearken unto me: for all the house of Israel are impudent and hardhearted. Behold, I have made thy face strong against their faces, and thy forehead strong against their foreheads. As an adamant harder than flint have I made thy forehead: fear them not, neither be dismayed at their looks, though they be a rebellious house. Ezekiel 3:1–9.

Og han sa til meg: Menneskesønn, et det du finner; et denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus. Da åpnet jeg min munn, og han lot meg ete denne bokrullen. Og han sa til meg: Menneskesønn, la din buk ete, og fyll ditt indre med denne bokrullen som jeg gir deg. Da åt jeg den, og i min munn var den søt som honning. Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem. For du er ikke sendt til et folk med fremmed tale og tungt språk, men til Israels hus; ikke til mange folk med fremmed tale og tungt språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg. Men Israels hus vil ikke høre på deg; for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus er hardpannet og hardhjertet. Se, jeg har gjort ditt ansikt hardt mot deres ansikter og din panne hard mot deres panner. Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort din panne. Frykt dem ikke, og bli ikke motløs ved synet av dem, enda de er et opprørsk hus. Esekiel 3:1–9.

A Gentile in the Bible is a stranger, and a stranger speaks strange speech. Ezekiel was sent to the house of modern Israel, which in the sealing time is the Laodicean Seventh-day Adventist church, which is being passed by. The message during the sealing time of the one hundred and forty-four thousand is for God’s church, which is first judged, and then at the soon-coming Sunday law, the second voice of Revelation chapter eighteen, calls God’s Gentile flock out of Babylon. When Isaiah, in chapter six, is representing those who accept the calling of being sent to the rebellious house with the Laodicean message, he is forewarned that they are a people who in seeing, do not perceive, and in hearing, do not understand. Isaiah records the very attribute that Jesus quoted from Isaiah, chapter six, when He assigned that very attribute to the quibbling Jews who were being passed by in the history of Christ.

En hedning i Bibelen er en fremmed, og en fremmed taler et fremmed språk. Esekiel ble sendt til den moderne Israels hus, som i beseglingstiden er den laodikeiske syvendedags-adventistkirken, som blir forbigått. Budskapet i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen er for Guds menighet, som først blir dømt, og deretter, ved den snart kommende søndagsloven, kaller den annen røst i Åpenbaringen kapittel atten Guds hedningeflokk ut av Babylon. Når Jesaja i kapittel seks representerer dem som tar imot kallet om å bli sendt til det gjenstridige hus med det laodikeiske budskap, blir han på forhånd advart om at de er et folk som, når de ser, ikke oppfatter, og når de hører, ikke forstår. Jesaja nedtegner nettopp det kjennetegn som Jesus siterte fra Jesaja, kapittel seks, da Han tilskrev nettopp dette kjennetegn til de kverulerende jøder som ble forbigått i Kristi historie.

In chapter twelve, Ezekiel also employs the very same terminology, thus specifically placing chapter twelve, into the sealing time of the one hundred and forty-four thousand.

I kapittel tolv benytter Esekiel også nøyaktig den samme terminologien, og plasserer dermed uttrykkelig kapittel tolv i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen.

The word of the Lord also came unto me, saying, Son of man, thou dwellest in the midst of a rebellious house, which have eyes to see, and see not; they have ears to hear, and hear not: for they are a rebellious house. Ezekiel 12:1, 2.

Og Herrens ord kom også til meg, og det lød slik: Menneskesønn, du bor midt iblant et gjenstridig hus, som har øyne til å se med, men ikke ser, og ører til å høre med, men ikke hører; for de er et gjenstridig hus. Esekiel 12:1, 2.

Ezekiel chapter twelve, is identifying the sealing time of the one hundred and forty-four thousand, and in so doing he addresses the counterfeit latter rain message that is offered by the drunkards of Ephraim who rule the people of Jerusalem, the drunkards who cannot read the book that is sealed. Their counterfeit latter rain message is based upon placing the prophetic visions of God’s Word far off into the future.

Esekiel kapittel tolv identifiserer beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, og idet han gjør dette, henvender han seg til det forfalskede budskapet om senregnet som fremsettes av Efraims drukkenbolter, som hersker over Jerusalems folk, de drukkenbolter som ikke kan lese boken som er beseglet. Deres forfalskede budskap om senregnet bygger på å legge Guds ords profetiske syner langt inn i fremtiden.

In verses three through fifteen, Ezekiel is instructed to illustrate God’s people going into the captivity in Babylon. The captivity in Babylon represents the soon-coming Sunday law, and then in verses sixteen through twenty, he identifies the famine that accompanies the destruction of the cities that begins at the hour of the great earthquake, which is the soon-coming Sunday law. The benefits of country living during that crisis time are there represented, and then in verses twenty-one to twenty-eight, we have the passage that was recognized as present truth in Millerite history. The passage is quoted word for word in The Great Controversy in the description of Millerite history in the book.

I vers tre til femten blir Esekiel pålagt å fremstille Guds folks bortføring i fangenskapet i Babylon. Fangenskapet i Babylon representerer den snart kommende søndagsloven, og deretter, i vers seksten til tjue, identifiserer han hungersnøden som ledsager ødeleggelsen av byene, hvilken begynner ved timen for det store jordskjelvet, som er den snart kommende søndagsloven. Fordelene ved å bo på landet i den krisetiden blir der fremstilt, og deretter, i vers tjueén til tjueåtte, har vi det avsnittet som ble anerkjent som nærværende sannhet i millerittenes historie. Avsnittet er sitert ord for ord i The Great Controversy i beskrivelsen av millerittenes historie i boken.

And the word of the Lord came unto me, saying, Son of man, what is that proverb that ye have in the land of Israel, saying, The days are prolonged, and every vision faileth? Tell them therefore, Thus saith the Lord God; I will make this proverb to cease, and they shall no more use it as a proverb in Israel; but say unto them, The days are at hand, and the effect of every vision. For there shall be no more any vain vision nor flattering divination within the house of Israel. For I am the Lord: I will speak, and the word that I shall speak shall come to pass; it shall be no more prolonged: for in your days, O rebellious house, will I say the word, and will perform it, saith the Lord God. Again the word of the Lord came to me, saying, Son of man, behold, they of the house of Israel say, The vision that he seeth is for many days to come, and he prophesieth of the times that are far off. Therefore say unto them, Thus saith the Lord God; There shall none of my words be prolonged any more, but the word which I have spoken shall be done, saith the Lord God. Ezekiel 12:21–28.

Og Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, hva er dette ordtaket som dere har i Israels land, når dere sier: Dagene drar ut, og hvert syn blir til intet? Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ordtaket, og de skal ikke lenger bruke det som ordtak i Israel. Men si til dem: Dagene er nær, og oppfyllelsen av hvert syn. For det skal ikke lenger være noe falskt syn eller smigrende spådom i Israels hus. For jeg er Herren: Jeg taler, og det ordet jeg taler, skal gå i oppfyllelse; det skal ikke lenger drøye. For i deres dager, du gjenstridige hus, vil jeg tale ordet og fullbyrde det, sier Herren Gud. Og Herrens ord kom igjen til meg og sa: Menneskesønn, se, de av Israels hus sier: Synet han ser, gjelder mange dager fram i tiden, og han profeterer om tider som ligger langt borte. Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal drøye lenger, men det ordet jeg har talt, skal bli fullbyrdet, sier Herren Gud. Esekiel 12:21–28.

The counterfeit latter rain message that is presented in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand claims “the days are prolonged, and every vision faileth.” After all, did not those messengers represented by Moses, Elijah, Ezekiel, Isaiah and John fail in their prediction of July 18, 2020? The Laodicean Adventist’s message at that time is “the vision that he seeth is for many days to come, and he prophesieth of the times that are far off.” In that history not only will every vision come to pass, but the messenger is to tell the lost house of modern Israel, “Thus saith the Lord God,” “I will make” the counterfeit “proverb” of Laodicean Adventism “to cease.” Tell them, “The days are at hand, and the effect of every vision.” “There shall none of my words be prolonged any more, but the word which I have spoken shall be done, saith the Lord God.”

Det falske budskapet om sildigregnet som blir framført i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, hevder: «dagene drøyer, og hvert syn slår feil.» For sviktet ikke de budbærerne som var framstilt ved Moses, Elia, Esekiel, Jesaja og Johannes, i sin forutsigelse om 18. juli 2020? Den laodikeiske adventists budskap på den tiden er: «det synet han ser, gjelder mange dager fram i tiden, og han profeterer om tider som ligger langt borte.» I denne historien skal ikke bare hvert syn gå i oppfyllelse, men budbæreren skal også si til det fortapte hus av det moderne Israel: «Så sier Herren Gud,» «Jeg vil gjøre ende på» det falske «ordspråket» i laodikeisk adventisme. Si til dem: «Dagene er nær, og oppfyllelsen av hvert syn.» «Ingen av mine ord skal drøye lenger, men det ord som jeg har talt, skal fullbyrdes, sier Herren Gud.»

The Laodicean message requires that the message identifies that the days are at hand when the effect of every vision is to take place, and those days are the days of the sealing of the one hundred and forty-four thousand. The essential point that should not be missed in the passage is that God directly states that in the “days,” which represent the period of the sealing time, He would cause Laodicean Adventism’s “vain vision,” their “flattering divination,” and their counterfeit “proverb” to cease. God causes their counterfeit latter rain message to cease before the soon-coming Sunday law, for He causes it to cease in the days He is addressing. He causes it to cease, by confirming the true latter rain message as He is lifting up those who are chosen to be the ensign at the soon coming Sunday law. Those chosen ones are sealed before the “earthquake”.

Laodikea-budskapet krever at budskapet identifiserer at de dager er nær da virkningen av hvert syn skal finne sted, og disse dagene er dagene for beseglingen av de hundre og førtifire tusen. Det vesentlige punktet som ikke må oversees i avsnittet, er at Gud direkte sier at i de «dager», som representerer perioden for beseglingstiden, ville Han få Laodikea-adventismens «forfengelige syn», deres «smigrende spådom» og deres forfalskede «ordspråk» til å opphøre. Gud får deres forfalskede budskap om det sene regn til å opphøre før den snart kommende søndagsloven, for Han får det til å opphøre i de dager Han taler om. Han får det til å opphøre ved å stadfeste det sanne budskap om det sene regn idet Han opphøyer dem som er utvalgt til å være banneret ved den snart kommende søndagsloven. Disse utvalgte blir beseglet før «jordskjelvet».

The other way He causes the vain proverb of the counterfeit latter rain message to cease is by the arrival of the unexpected and escalating judgments of God, that come as an overwhelming surprise to the children of darkness, but are part of the very message the children of light will have been predicting. The history we are now entering into is about to be confronted by God’s judgments. Those judgments are represented repeatedly in God’s Word, and the period of the sealing, which began on September 11, 2001, is where every vision, including the visions of God’s judgments, must arrive, for His Word never fails.

Den andre måten Han får det tomme ordtaket i det forfalskede budskapet om senregnet til å opphøre på, er ved ankomsten av Guds uventede og tiltagende dommer, som kommer som en overveldende overraskelse over mørkets barn, men som er en del av selve det budskap lysets barn vil ha forutsagt. Den historien vi nå går inn i, står foran å bli møtt av Guds dommer. Disse dommene er gjentatte ganger framstilt i Guds Ord, og beseglingens periode, som begynte 11. september 2001, er stedet hvor ethvert syn, også synene om Guds dommer, må nå fram, for Hans Ord svikter aldri.

In previous articles we demonstrated that the first three chapters in the book of Daniel, represent the three angel’s messages of Revelation chapter fourteen. Chapter two, is the second angel’s message, and is therefore an illustration of the second test in the sealing period. The first test was chapter one, and it was the dietary test of whether a person would choose heavenly food or the food of Babylon. Chapter two, was represented by the hidden truth within Nebuchadnezzar’s dream of the image of beasts, which are kingdoms.

I tidligere artikler påviste vi at de tre første kapitlene i Daniels bok representerer de tre englebudskapene i Åpenbaringen kapittel fjorten. Kapittel to er den annen engels budskap, og er derfor en illustrasjon av den annen prøve i beseglingstiden. Den første prøven var kapittel én, og det var kostholds-prøven om hvorvidt et menneske ville velge himmelsk føde eller Babylons føde. Kapittel to ble representert ved den skjulte sannheten i Nebukadnesars drøm om bildet av dyr, som er riker.

Daniel two, represents the image of the beast test during the sealing of the one hundred and forty-four thousand, and it contains an understanding that is hidden, for Nebuchadnezzar was unable to remember the dream. It represents a hidden truth that is unsealed in the history of the one hundred and forty-four thousand, and a hidden truth concerning the kingdoms of Bible prophecy represented in the image. It represented a life-or-death test for Daniel and the three worthies, and also for the Chaldean wise men who ate of the Babylonian diet.

Daniel to representerer dyrets billedes prøve under beseglingen av de hundre og førtifire tusen, og det inneholder en forståelse som er skjult, for Nebukadnesar var ute av stand til å huske drømmen. Det representerer en skjult sannhet som blir avforseglet i de hundre og førtifire tusens historie, og en skjult sannhet angående rikene i Bibelens profeti, fremstilt i billedstøtten. Det representerte en prøve på liv og død for Daniel og de tre trofaste, og også for de kaldeiske vismennene som åt av den babylonske kost.

Ellen White was shown that the image of the beast would be formed “before probation closes, for it is the great test for the people of God, by which their eternal destiny will be decided.” The hidden dream of Nebuchadnezzar represents that test. The hidden truth of the image that has been revealed in these days, when the effect of every vision is no longer prolonged, is that Jesus, as Alpha and Omega, identified in the first and the last references to the kingdoms of Bible prophecy that the eighth beast is of the seven.

Ellen White fikk vist at dyrets bilde ville bli dannet «før nådetiden avsluttes, for det er den store prøven for Guds folk, ved hvilken deres evige skjebne vil bli avgjort». Nebukadnesars skjulte drøm representerer den prøven. Den skjulte sannheten om billedstøtten som er blitt åpenbart i disse dager, når virkningen av ethvert syn ikke lenger blir utsatt, er at Jesus, som Alfa og Omega, identifiserte i de første og de siste henvisningene til rikene i Bibelens profeti at det åttende dyret er av de sju.

The eighth beast of Revelation chapter seventeen, that is of the seven, is the papal power who has been returned to the throne of the earth, and the deeper hidden secret that has been revealed is that as the United States forms an image of the beast in this nation, it also will represent the phenomenon of the eighth, being of the seven. The sixth president since the time of the end in 1989, who is the rich president who stirred up all the realm of the dragon received a deadly political wound at the hands of the progressive, woke, liberal globalists in 2020, as the Republican horn was assassinated in the streets by the atheistic beast of Revelation chapter eleven.

Det åttende dyret i Åpenbaringen kapittel sytten, som er av de sju, er pavemakten som er blitt ført tilbake til jordens trone, og den dypere, skjulte hemmeligheten som er blitt åpenbart, er at idet De forente stater danner et bilde av dyret i denne nasjonen, vil det også representere fenomenet med den åttende, som er av de sju. Den sjette presidenten siden endens tid i 1989, som er den rike presidenten som egget opp hele dragens rike, mottok et dødelig politisk sår fra de progressive, woke, liberale globalistenes hånd i 2020, idet det republikanske hornet ble myrdet i gatene av det ateistiske dyret i Åpenbaringen kapittel elleve.

At the same time the movement of the third angel, received a deadly wound on July 18, 2020, at the hands of the atheistic beast of Revelation chapter eleven. That movement had been made up of Laodicean Seventh-day Adventists, and in 2023, the movement was raised up as the Philadelphian movement of the third angel. Both horns were slain in 2020, and both horns stand up after three and a half symbolic days. The formation of the political image of the beast consists of the combination of Church and State in the United States, and the beast they make an image of in the last days is the eighth beast, that is of the seven. When the image beast is formed in the United States it will possess that very prophetic attribute of the eighth beast of Rome.

Samtidig fikk den tredje engels bevegelse et dødelig sår den 18. juli 2020 ved hånden til det ateistiske dyret i Åpenbaringen kapittel elleve. Denne bevegelsen hadde bestått av laodikeiske syvendedagsadventister, og i 2023 ble bevegelsen oppreist som den tredje engels filadelfiske bevegelse. Begge horn ble drept i 2020, og begge horn står opp etter tre og en halv symbolske dager. Dannelsen av dyrets politiske bilde består i foreningen av kirke og stat i De forente stater, og dyret som de i de siste dager lager et bilde av, er det åttende dyret, som er av de syv. Når bildedyret blir dannet i De forente stater, vil det besitte nettopp den profetiske egenskapen til Romas åttende dyr.

When the image of the beast test is fulfilled upon the true Protestant horn, those who recognize the prophetic truths associated with the formation of the image of the beast in both horns of the earth beast, will be sealed for eternity with the image of Christ. Those foolish virgins that have accepted the vain and flattering vision will have formed the image of the beast for eternity.

Når prøven med dyrets bilde blir oppfylt over det sanne protestantiske hornet, vil de som erkjenner de profetiske sannheter som er knyttet til dannelsen av dyrets bilde i begge hornene på jorddyret, bli beseglet for evigheten med Kristi bilde. De dårlige jomfruer som har godtatt det fåfengte og smigrende synet, vil ha formet dyrets bilde for evigheten.

“It was this that the prophet Ezekiel saw when before his astonished gaze were portrayed symbols that revealed a Power overruling the affairs of earthly rulers. Wheels intersecting one another were moved by four living beings. High above all these ‘was the likeness of a throne, in appearance like sapphire; and seated above the likeness of a throne was a likeness as it were of a human form.’ Ezekiel 1:26, RSV.

Det var dette profeten Esekiel så, da symboler som åpenbarte en Makt som styrer over jordiske herskeres anliggender, ble fremstilt for hans undrende blikk. Hjul som krysset hverandre, ble beveget av fire levende vesener. Høyt over dem alle «var det noe som lignet en trone; den så ut som safir, og over det som lignet en trone, var det en skikkelse som så ut som et menneske». Esekiel 1:26, RSV.

“The wheels, so complicated that at first sight they appeared to be in confusion, moved in perfect harmony. Heavenly beings were impelling those wheels. The complicated play of human events is under divine control. Amidst the strife and tumult of nations He that sits above the cherubim still guides the affairs of this earth. To every nation and individual God has assigned a place in His great plan. Today men and nations are by their own choice deciding their destiny, and God is overruling all for the accomplishment of His purposes.

«Hjulene, så innviklede at de ved første øyekast syntes å være i forvirring, beveget seg i fullkommen harmoni. Himmelske vesener drev disse hjulene frem. Det sammensatte samspillet i menneskelige begivenheter står under guddommelig kontroll. Midt i nasjonenes strid og larm styrer Han som troner over kjerubene, fremdeles denne jordens anliggender. Hver nasjon og hvert enkelt menneske har Gud tildelt en plass i sin store plan. I dag avgjør mennesker og nasjoner ved sitt eget valg sin skjebne, og Gud styrer alt overordnet til oppfyllelsen av sine hensikter.»

“The prophecies which the great I AM has given in His Word tell us where we are in the procession of the ages. All that prophecy has foretold until the present time has been traced on the pages of history, and all which is yet to come will be fulfilled in its order.

De profetiene som den store JEG ER har gitt i sitt Ord, forteller oss hvor vi befinner oss i tidsaldrens gang. Alt det som profetien har forutsagt inntil nåværende tid, er blitt opptegnet på historiens sider, og alt det som ennå skal komme, vil bli oppfylt i sin orden.

“The signs of the times declare that we are standing on the threshold of great and solemn events. Everything in our world is in agitation. The Saviour prophesied of events to precede His coming: ‘Ye shall hear of wars and rumors of wars… . Nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom: and there shall be famines, and pestilences, and earthquakes, in divers places.’ Matthew 24:6, 7. Rulers and statesmen recognize that something great and decisive is about to take place—that the world is on the verge of a stupendous crisis.

«Tidens tegn forkynner at vi står på terskelen til store og høytidelige begivenheter. Alt i vår verden er i opprør. Frelseren profeterte om begivenheter som skulle gå forut for Hans komme: «Dere skal høre om kriger og rykter om kriger … Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike; og det skal bli hungersnød, pest og jordskjelv på forskjellige steder.» Matteus 24:6, 7. Herskere og statsmenn erkjenner at noe stort og avgjørende er i ferd med å skje — at verden står på randen av en overveldende krise.

“The Bible, and the Bible only, gives a correct view of events that already are casting their shadows before, the sound of their approach causing the earth to tremble and men’s hearts to fail them for fear. ‘Behold, the Lord will lay waste the earth and make it desolate, and He will twist its surface and scatter its inhabitants.’ ‘For they have transgressed the laws, violated the statutes, broken the everlasting covenant. Therefore a curse devours the earth, and its inhabitants suffer for their guilt.’ Isaiah 24:1, 5, 6, RSV.

«Bibelen, og Bibelen alene, gir et riktig syn på begivenheter som allerede kaster sine skygger foran seg, idet lyden av deres tilnærming får jorden til å skjelve og menneskers hjerter til å svikte av frykt. ‘Se, Herren skal øde jorden og gjøre den til en ørken, og Han skal forvrenge dens overflate og spre dens innbyggere.’ ‘For de har overtrådt lovene, krenket forskriftene, brutt den evige pakt. Derfor fortærer en forbannelse jorden, og dens innbyggere lider for sin skyld.’ Jesaja 24:1, 5, 6, RSV.»

“‘Alas! for that day is great, so that none is like it: it is even the time of Jacob’s trouble; but he shall be saved out of it.’ Jeremiah 30:7.

«Ve! for den dagen er stor, så ingen er den lik; og det er Jakobs trengselstid, men han skal bli frelst ut av den.» Jeremia 30:7.

“’Because thou hast made the Lord, which is my refuge, Even the most High, thy habitation; There shall no evil befall thee, Neither shall any plague come nigh thy dwelling.’ Psalm 91:9, 10.

«Fordi du har gjort Herren, som er min tilflukt, ja, Den Høyeste, til din bolig, skal intet ondt hende deg, og ingen plage skal komme nær ditt telt.» Salme 91:9, 10.

“God will not fail His church in the hour of her greatest peril. He has promised deliverance. The principles of His kingdom will be honored by all beneath the sun.” Historical Sketches 277–279.

«Gud vil ikke svikte sin menighet i timen for hennes største fare. Han har lovet utfrielse. Hans rikes prinsipper vil bli æret av alle under solen.» Historical Sketches, 277–279.

The “complicated play of human events” is what was represented by the wheels intersecting the wheels in Ezekiel’s vision of the Most Holy Place, during the sealing time. Those events are under divine control, for those events are the fulfillment of all the visions of God’s Word, that find their final and perfect effect in the sealing time. There is a “sound” that identifies “a stupendous crisis” which the “world is on the verge” of realizing. That “sound” causes “the earth to tremble and men’s hearts to fail them for fear.” Both the shaking of the earth, and the causing of men’s hearts to fail for fear are symbols of the sound of the seventh and final Trumpet, which is the third woe.

Det «innviklede spillet av menneskelige begivenheter» er det som ble fremstilt ved hjulene som skar inn i hjulene i Esekiels syn av Det Aller Helligste, i beseglingstiden. Disse begivenhetene er under guddommelig kontroll, for disse begivenhetene er oppfyllelsen av alle synene i Guds Ord, som finner sin endelige og fullkomne virkning i beseglingstiden. Det er en «lyd» som kjennetegner «en overveldende krise» som «verden står på randen» av å erkjenne. Denne «lyden» får «jorden til å skjelve og menneskenes hjerter til å svikte dem av frykt». Både det at jorden skjelver, og det at menneskenes hjerter svikter av frykt, er symboler på lyden av den syvende og siste basun, som er det tredje ve.

The angering of the nations by Islam of the third woe, is as a woman in travail, thus representing an increasing, escalating crisis. That escalating crisis began on September 11, 2001; and on October 7, 2023, the next extreme birth pain hit, and because God’s Word never fails, the next birth pang is coming very soon, and it will be even more destructive. Are you still living in a city?

Nasjonenes opphisselse ved islam under det tredje ve er som en kvinne i fødselsveer, og representerer således en tiltagende, eskalerende krise. Denne eskalerende krisen begynte den 11. september 2001; og den 7. oktober 2023 inntraff den neste ekstreme fødselssmerten, og fordi Guds Ord aldri slår feil, kommer den neste fødselsve meget snart, og den vil være enda mer ødeleggende. Bor du fortsatt i en by?

We will continue this study in the next article.

Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.

“To the prophet the wheel within a wheel, the appearance of living creatures connected with them, all seemed intricate and unexplainable. But the hand of Infinite Wisdom is seen among the wheels, and perfect order is the result of its work. Every wheel, directed by the hand of God, works in perfect harmony with every other wheel. I have been shown that human instrumentalities are liable to seek after too much power and try to control the work themselves. They leave the Lord God, the Mighty Worker, too much out of their methods and plans, and do not trust to Him everything in regard to the advancement of the work. No one should for a moment fancy that he is able to manage those things that belong to the great I AM. God in His providence is preparing a way so that the work may be done by human agents. Then let every man stand at his post of duty, to act his part for this time and know that God is his instructor.” Testimonies, volume 9, 259.

«For profeten syntes hjulet inne i et hjul, og skikkelsen av levende vesener som var forbundet med dem, alt sammen innviklet og uforklarlig. Men den Uendelige Visdoms hånd sees blant hjulene, og fullkommen orden er resultatet av dens verk. Hvert hjul, styrt av Guds hånd, virker i fullkommen harmoni med hvert annet hjul. Det er blitt vist meg at menneskelige redskaper står i fare for å søke etter for mye makt og forsøke selv å kontrollere verket. De lar Herren Gud, den mektige Arbeider, i altfor stor grad være utelatt fra sine metoder og planer, og betror ikke Ham alt som angår verkets fremgang. Ingen bør et eneste øyeblikk innbille seg at han er i stand til å styre de ting som tilhører den store JEG ER. Gud bereder i sitt forsyn en vei, så verket kan bli utført av menneskelige redskaper. La da hvert menneske stå på sin pliktpost, for å utføre sin del for denne tid og vite at Gud er hans lærer.» Testimonies, bind 9, 259.