There is a transition of both the Republican and the true Protestant horn of the earth beast that began in the year 2020. The true Protestant horn was slain on July 18, 2020, and the Republican horn was slain on November 3, 2020. According to Revelation chapter eleven, after three and a half symbolic days they will once again stand upon their feet. When they stand, the true Protestant horn will transition from Laodiceans to Philadelphians. They will have been taken out of a church, and brought into a movement. They have been taken out of the experience of the seventh church, into the experience of the sixth church. They have become the eighth, that is of the seven.
Det skjer en overgang for både det republikanske horn og det sanne protestantiske horn på jorddyret, en overgang som begynte i året 2020. Det sanne protestantiske horn ble drept den 18. juli 2020, og det republikanske horn ble drept den 3. november 2020. Ifølge Åpenbaringen kapittel elleve skal de etter tre og en halv symbolske dager igjen stå på sine føtter. Når de står, vil det sanne protestantiske horn gå over fra laodikeere til filadelfiere. De vil være blitt tatt ut av en menighet og ført inn i en bevegelse. De er blitt tatt ut av den syvende menighets erfaring og inn i den sjette menighets erfaring. De er blitt det åttende, som er av de sju.
The movement at the beginning of Adventism was the Philadelphian movement, and the Philadelphian movement is restored at the end. The work of the three angels of Revelation chapter fourteen, began as a movement, and it will end as a movement. The Philadelphian movement, represented by the sixth church of Philadelphia died in 1856, and beginning at the end of July in 2023, it is now being resurrected as the eighth, that is of the seven.
Bevegelsen ved adventismens begynnelse var den filadelfiske bevegelsen, og den filadelfiske bevegelsen blir gjenopprettet ved enden. De tre englers verk i Åpenbaringen kapittel fjorten begynte som en bevegelse, og det vil ende som en bevegelse. Den filadelfiske bevegelsen, representert ved den sjette menighet, Filadelfia, døde i 1856, og fra slutten av juli 2023 blir den nå oppreist igjen som den åttende, det vil si av de sju.
In the same history, the Republican horn is experiencing a parallel death and resurrection, with the sixth president since Reagan at the time of the end in 1989 becoming the eighth president, who is of the seven. The process of transitioning for the Republican horn is represented by its merging together with the horn of apostate Protestantism, which is spiritual fornication and the image of the beast. The Republican horn becomes the eighth, that is of the seven, for it represents an image of the beast of Catholicism, that is the eighth head, that is of the seven heads, in Revelation chapter seventeen, and in Daniel chapter two.
I den samme historien gjennomgår det republikanske hornet en parallell død og oppstandelse, idet den sjette presidenten siden Reagan ved endens tid i 1989 blir den åttende presidenten, som er av de sju. Overgangsprosessen for det republikanske hornet fremstilles ved dets sammensmelting med hornet for frafallen protestantisme, som er åndelig hor og dyrets bilde. Det republikanske hornet blir den åttende, som er av de sju, for det representerer et bilde av dyret, nemlig katolisismen, som er det åttende hodet, som er av de sju hodene, i Åpenbaringen kapittel sytten og i Daniel kapittel to.
The political transition of the horn of Republicanism is represented in the period of preparation from 1776 unto 1798. That prophetic period is a necessary key to recognize the unsealing of the hidden secret of Nebuchadnezzar’s image of the beasts. That period of preparation is represented by the period of a thirty-year preparation for both Christ and the antichrist.
Den politiske overgangen til republikanismens horn er framstilt i forberedelsesperioden fra 1776 til 1798. Denne profetiske perioden er en nødvendig nøkkel for å gjenkjenne avseglningen av den skjulte hemmeligheten i Nebukadnesars bilde av dyrene. Denne forberedelsesperioden er framstilt ved perioden med en trettiårig forberedelse både for Kristus og antikrist.
The sealing time from September 11, 2001 unto the soon coming Sunday law is the prophetic period where the effect of every vision is accomplished. It represents the period that ends with the papacy returning to the throne of the earth as the eighth kingdom, that is of the seven, at the hour of the “great earthquake” of Revelation chapter eleven. It has therefore been typified by the period that preceded the first time the papacy was enthroned in 538. In 538 the papacy passed a Sunday law at the Council of Orleans, identifying the end of the thirty years of preparation, and typifying the soon coming Sunday law. Jesus never changes, so there must be a period that precedes the Sunday law where the deadly wound is healed, as there was the first time the papacy was enthroned.
Beseglingstiden fra 11. september 2001 og frem til den snart kommende søndagslov er den profetiske perioden hvor virkningen av ethvert syn blir fullbyrdet. Den representerer perioden som ender med at pavedømmet vender tilbake til jordens trone som det åttende riket, som er av de sju, i den time da det «store jordskjelv» i Åpenbaringen kapittel elleve finner sted. Den er derfor blitt forbilledlig fremstilt ved den perioden som gikk forut for første gang pavedømmet ble innsatt på tronen i 538. I 538 vedtok pavedømmet en søndagslov på konsilet i Orléans, noe som markerer slutten på de tretti årene med forberedelse og er et forbilde på den snart kommende søndagsloven. Jesus forandrer seg aldri, så det må finnes en periode som går forut for søndagsloven, hvor det dødelige såret blir legt, slik det også var første gang pavedømmet ble innsatt på tronen.
That period is represented by the histories associated with the waymarks of the years 508, 533 and 538. In the year 508 the period of preparation, or the setting up of the papacy began. The fourth kingdom of pagan Rome, a dragon power, had been subdued, and in 533, Justinian decreed that the papacy was the “head of the churches, and also the corrector of heretics.” All that was left in order for the papacy to take control in 538, was the removal of the Goths from the City of Rome, and that took place in the year 538. That thirty-year line of history ran parallel to the birth of Christ, that was followed by the ministry of John, that led to the empowerment of Jesus as the Messiah at His baptism.
Denne perioden er fremstilt gjennom de historiene som er knyttet til veimerkene for årene 508, 533 og 538. I året 508 begynte forberedelsesperioden, eller opprettelsen av pavedømmet. Det fjerde riket, det hedenske Roma, en dragemakt, var blitt underkuet, og i 533 bestemte Justinian at pavedømmet var «kirkens overhode, og også kjetternes tuktmester». Alt som gjenstod for at pavedømmet skulle ta kontroll i 538, var å fjerne goterne fra byen Roma, og dette fant sted i året 538. Denne trettiårige historiske linjen løp parallelt med Kristi fødsel, som ble etterfulgt av Johannes’ tjeneste, og som ledet fram til Jesu utrustning som Messias ved hans dåp.
The period of preparation in the history of Christ runs parallel with the sealing time, and it addresses the internal line of the Protestant horn, while the period of preparation for the antichrist addresses the external line of the Republican horn. Those two periods provide two witnesses of September 11, 2001, October 7, 2023, and the soon coming Sunday law. One period is emphasizing the external and the other the internal testimony of the sealing time of the one hundred and forty-four thousand.
Forberedelsesperioden i Kristi historie løper parallelt med beseglingstiden, og den retter seg mot den indre linjen til det protestantiske hornet, mens forberedelsesperioden for antikrist retter seg mot den ytre linjen til det republikanske hornet. Disse to periodene gir to vitner om 11. september 2001, 7. oktober 2023 og den snart kommende søndagsloven. Den ene perioden understreker det ytre og den andre det indre vitnesbyrdet i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen.
The work of John, as the voice in the wilderness who prepared the way for the Messenger of the Covenant, paralleled the decree of Justinian that prepared the way for the man of sin, who is the messenger of the covenant of death. October 7, 2023 was the warning of what is going to happen when the Sunday law is enforced, as it was in 538. October 7, 2023 parallels 533 in the period of preparation for the first time the papacy was placed on the throne of the earth. It is the warning that at the soon-coming Sunday law, as in 538, the pope will once again become both the head of the churches, and also the corrector of heretics. It is also the warning of the escalating warfare of Islam of the third woe.
Johannes’ gjerning, som røsten i ørkenen som beredte veien for paktens budbærer, hadde sin parallell i Justinians dekret, som beredte veien for syndens menneske, som er dødspaktens budbærer. 7. oktober 2023 var advarselen om hva som kommer til å skje når søndagsloven blir håndhevet, slik det skjedde i 538. 7. oktober 2023 svarer til 533 i forberedelsesperioden for første gang pavedømmet ble satt på jordens trone. Det er advarselen om at ved den snart kommende søndagsloven, som i 538, vil paven igjen bli både kirkens overhode og også kjetternes tuktemester. Det er også advarselen om Islams tiltagende krigføring under det tredje ve.
It is the warning identifying Islam (tidings of the east), and the warning of the restoration of the pope (tidings of the north). That warning coincides with the work of the messenger who prepares the way in the last days, for the Messenger of the Covenant, who is to then enter into covenant with the one hundred and forty-four thousand.
Det er advarselen som identifiserer islam (tidender fra øst), og advarselen om pavens gjeninnsettelse (tidender fra nord). Denne advarselen sammenfaller med arbeidet til budbæreren som bereder veien i de siste dager, for Paktens Budbærer, som deretter skal inngå pakt med de hundre og førtifire tusen.
The three periods of preparation (the thirty years of Christ and the antichrist, and the sealing time), are also typified by the period of 1776 unto 1798. The ending of the earth beast has a specific period which precedes its ending as the sixth kingdom of Bible prophecy, therefore, the beginning of the earth beast as the sixth kingdom of Bible prophecy must have a prophetic period that precedes the beginning of that kingdom. Alpha and Omega always illustrates the end of a thing, with the beginning of a thing.
De tre forberedelsesperiodene (de tretti årene til Kristus og antikrist, og beseglingstiden) er også forbilledlig fremstilt ved perioden fra 1776 til 1798. Avslutningen på jorddyret har en bestemt periode som går forut for dets avslutning som det sjette riket i Bibelens profeti; derfor må også begynnelsen på jorddyret som det sjette riket i Bibelens profeti ha en profetisk periode som går forut for begynnelsen av dette riket. Alfa og Omega fremstiller alltid enden på en ting sammen med begynnelsen på en ting.
1776, 1789 and 1798 represent September 11, 2001, October 7, 2023, and the soon-coming Sunday law. From 1776 unto 1798 the prophetic preparation of the setting up of the sixth kingdom was accomplished, just as the years 508, 533, and 538 represented the preparation of the setting up of the fifth kingdom. They must have these same prophetic characteristics, for the sixth kingdom is to be the image of the fifth kingdom.
1776, 1789 og 1798 representerer 11. september 2001, 7. oktober 2023 og den snart kommende søndagsloven. Fra 1776 til 1798 ble den profetiske forberedelsen til opprettelsen av det sjette riket fullbyrdet, slik årene 508, 533 og 538 representerte forberedelsen til opprettelsen av det femte riket. De må ha disse samme profetiske kjennetegn, for det sjette riket skal være et bilde av det femte riket.
The thirty years of Christ’s preparation leading to His baptism represent the same period, for when Christ came to confirm the covenant for one week, beginning at His baptism, He was setting up His kingdom of grace. In setting up His kingdom of grace in those seven years, He shed His blood to confirm that kingdom, and in so doing, He left the example of when He would set up His kingdom of glory. That kingdom of glory is the kingdom of Daniel two, that is represented as a stone that is cut out of a mountain without hands. That kingdom Sister White informs us is set up during the latter rain, and the latter rain began on September 11, 2001.
De tretti årene av Kristi forberedelse frem til Hans dåp representerer den samme perioden, for da Kristus kom for å stadfeste pakten for én uke, med begynnelse ved Hans dåp, opprettet Han sitt nåderike. Ved opprettelsen av sitt nåderike i løpet av disse sju årene utøste Han sitt blod for å stadfeste dette riket, og ved å gjøre det etterlot Han eksemplet på når Han ville opprette sitt herlighetsrike. Dette herlighetsriket er riket i Daniel 2, som fremstilles som en stein som er hogd ut av et fjell uten hender. Dette riket informerer søster White oss om blir opprettet under den sene regn, og den sene regn begynte 11. september 2001.
“The latter rain is coming on those that are pure—all then will receive it as formerly.
«Den sene regn kommer over dem som er rene—da vil alle motta det som tidligere. »
“When the four angels let go, Christ will set up His kingdom. None receive the latter rain but those who are doing all they can. Christ would help us. All could be overcomers by the grace of God, through the blood of Jesus. All heaven is interested in the work. Angels are interested.” Spalding and Magan, 3.
«Når de fire englene slipper taket, vil Kristus opprette sitt rike. Ingen mottar senregnet unntatt dem som gjør alt de kan. Kristus ville hjelpe oss. Alle kunne være seierherrer ved Guds nåde, gjennom Jesu blod. Hele himmelen er interessert i verket. Engler er interessert.» Spalding and Magan, 3.
On September 11, 2001 the four winds, which are represented as an angry horse (Islam) were released, and then held in check, while the one hundred and forty-four thousand are being sealed. 1776, 1789 and 1798 represent the period of the sealing of the one hundred and forty-four thousand, and the three dates represent legal enactments that led to the sixth kingdom of Bible prophecy being established. The second date of 1789 identifies the Constitution of the United States, and therefore it was the message that identified the Constitution as the twofold power that was to arrive in 1798, just as 533 was the announcement of the twofold power that would arrive in 538, and as John the Baptist announced the twofold power which would arrive at Christ’s baptism.
Den 11. september 2001 ble de fire vinder, som fremstilles som en vred hest (islam), sluppet løs og deretter holdt tilbake, mens de hundre og førtifire tusen blir beseglet. 1776, 1789 og 1798 representerer perioden for beseglingen av de hundre og førtifire tusen, og de tre årstallene representerer lovmessige vedtak som førte til at det sjette riket i Bibelens profeti ble opprettet. Det andre årstallet, 1789, identifiserer De forente staters grunnlov, og derfor var det budskapet som identifiserte grunnloven som den todelte makten som skulle fremtre i 1798, slik 533 var kunngjøringen om den todelte makten som skulle fremtre i 538, og slik Johannes Døperen kunngjorde den todelte makten som skulle fremtre ved Kristi dåp.
The two powers that make up the twofold power of Christ was His example that divinity combined with humanity does not sin. The two powers that make up the twofold power of the antichrist was his enthronement as the head of the churches, and his enthronement as the corrector of heretics. The two powers of that make up the twofold power of the earth beast are the two horns of Republicanism and Protestantism.
De to makter som utgjorde Kristi todelte makt, var hans eksempel på at guddommelighet forent med menneskelighet ikke synder. De to makter som utgjorde antikrists todelte makt, var hans tronbestigelse som kirkens overhode og hans tronbestigelse som kjetternes tukter. De to maktene som utgjør jorddyrets todelte makt, er de to hornene: republikanisme og protestantisme.
“‘And he had two horns like a lamb.’ The lamblike horns indicate youth, innocence, and gentleness, fitly representing the character of the United States when presented to the prophet as ‘coming up’ in 1798. Among the Christian exiles who first fled to America and sought an asylum from royal oppression and priestly intolerance were many who determined to establish a government upon the broad foundation of civil and religious liberty. Their views found place in the Declaration of Independence, which sets forth the great truth that ‘all men are created equal’ and endowed with the inalienable right to ‘life, liberty, and the pursuit of happiness.’ And the Constitution guarantees to the people the right of self-government, providing that representatives elected by the popular vote shall enact and administer the laws. Freedom of religious faith was also granted, every man being permitted to worship God according to the dictates of his conscience. Republicanism and Protestantism became the fundamental principles of the nation. These principles are the secret of its power and prosperity. The oppressed and downtrodden throughout Christendom have turned to this land with interest and hope. Millions have sought its shores, and the United States has risen to a place among the most powerful nations of the earth.” The Great Controversy, 441.
«‘Og det hadde to horn lik et lam.’ De lammelignende hornene betegner ungdom, uskyld og mildhet, og fremstiller på treffende vis De forente staters karakter slik den ble framstilt for profeten idet den «steg opp» i 1798. Blant de kristne landflyktige som først flyktet til Amerika og søkte et tilfluktssted fra kongelig undertrykkelse og prestelig intoleranse, var det mange som besluttet å opprette en stat på det brede grunnlag av borgerlig og religiøs frihet. Deres synspunkter kom til uttrykk i Uavhengighetserklæringen, som framholder den store sannhet at «alle mennesker er skapt like» og utrustet med den umistelige rett til «liv, frihet og streben etter lykke». Og Grunnloven garanterer folket retten til selvstyre, idet den fastsetter at representanter valgt ved folkets stemme skal vedta og håndheve lovene. Religionsfrihet ble også gitt, idet enhver mann fikk tillatelse til å tilbe Gud i samsvar med sin samvittighets tilskyndelse. Republikanisme og protestantisme ble nasjonens grunnleggende prinsipper. Disse prinsippene er hemmeligheten ved dens makt og framgang. De undertrykte og nedtrådte over hele kristenheten har vendt seg mot dette landet med interesse og håp. Millioner har søkt til dets kyster, og De forente stater har steget opp til en plass blant jordens mektigste nasjoner.» The Great Controversy, 441.
1776, 1789 and 1798 represent three histories that emphasize that the eighth, is of the seven. 1776 represents the publication of the Declaration of Independence, and the history of the First and Second Continental Congresses. 1789 represents the publication of the Constitution and the History of the Articles of Confederation. 1798 represents the publication of the Alien and Sedition Acts, and the beginning of the earth beast as the sixth kingdom of Bible prophecy.
1776, 1789 og 1798 representerer tre historier som understreker at den åttende er av de syv. 1776 representerer offentliggjørelsen av Uavhengighetserklæringen og historien om den første og den andre kontinentale kongress. 1789 representerer offentliggjørelsen av Grunnloven og historien om Konføderasjonsartiklene. 1798 representerer offentliggjørelsen av Fremmed- og oppviglerlovene, og begynnelsen på jorddyret som det sjette riket i Bibelens profeti.
The First Continental Congress occurred in 1774, and was a pivotal institution in the early history of the United States, serving as a governing body during the American Revolutionary War. The Continental Congresses are divided into two prophetic periods of the first congress and the last congress. The First Continental Congress had two presidents and convened in Philadelphia from September 5 to October 26, 1774. Peyton Randolph was the first president of the meeting from September 5 to October 22, and then Henry Middleton presided for the next five days until October 26, 1774.
Den første kontinentalkongressen fant sted i 1774 og var en avgjørende institusjon i De forente staters tidlige historie, idet den tjente som et styrende organ under den amerikanske uavhengighetskrigen. Kontinentalkongressene er inndelt i to profetiske perioder: den første kongressen og den siste kongressen. Den første kontinentalkongressen hadde to presidenter og trådte sammen i Philadelphia fra 5. september til 26. oktober 1774. Peyton Randolph var møtets første president fra 5. september til 22. oktober, og deretter ledet Henry Middleton forsamlingen de neste fem dagene, frem til 26. oktober 1774.
The Second Continental Congress occurred from 1775 until 1781. The Second Continental Congress had six presidents during its existence. Peyton Randolph presided as president from May 10, 1775 until May 24, 1775. He was the first president of both the First and also of the Second Continental Congresses. There was a total of eight presidents during the history of the First and Second Continental Congresses.
Den andre kontinentale kongressen fant sted fra 1775 til 1781. Den andre kontinentale kongressen hadde seks presidenter i løpet av sin eksistens. Peyton Randolph fungerte som president fra 10. mai 1775 til 24. mai 1775. Han var den første presidenten både for den første og også for den andre kontinentale kongressen. Det var i alt åtte presidenter i løpet av historien til den første og den andre kontinentale kongressen.
The second president of the Second Continental Congress was John Hancock, and Hancock presided from May 24, 1775 until October 31, 1777. Henry Laurens presided from November 1, 1777 until December 9, 1778. John Jay presided from December 10, 1778 until September 28, 1779. Samuel Huntington presided from September 28, 1779 until July 9, 1781. Thomas McKean presided from July 10, 1781 until November 4, 1781.
Den andre presidenten for den andre kontinentale kongressen var John Hancock, og Hancock ledet fra 24. mai 1775 til 31. oktober 1777. Henry Laurens ledet fra 1. november 1777 til 9. desember 1778. John Jay ledet fra 10. desember 1778 til 28. september 1779. Samuel Huntington ledet fra 28. september 1779 til 9. juli 1781. Thomas McKean ledet fra 10. juli 1781 til 4. november 1781.
Peyton Randolph was the first president of both the First and Second Continental Congresses. This identifies that during the two periods of the Continental Congresses there were eight presidents, but the president that was the first president of each of the two periods was the same person. Therefore, though there were eight presidential terms, there were actually only seven presidents. The first president was of the seven men who were presidents, but as Randolph presided twice in that history, he also represents the eighth, that was of the seven.
Peyton Randolph var den første presidenten for både den første og den andre kontinentalkongressen. Dette viser at det i de to periodene av kontinentalkongressene var åtte presidentperioder, men presidenten som var den første presidenten i hver av de to periodene, var den samme personen. Derfor var det, selv om det var åtte presidentperioder, i virkeligheten bare sju presidenter. Den første presidenten var én av de sju mennene som var presidenter, men ettersom Randolph presiderte to ganger i denne historien, representerer han også den åttende, som var av de sju.
In the history of the Continental Congresses, the Revolutionary War was managed by the Congress. For this reason, George Washington was never a president in that period, for he had been appointed as the first Commander and Chief over the military.
I de kontinentale kongressenes historie ble revolusjonskrigen ledet av Kongressen. Av denne grunn var George Washington aldri president i denne perioden, for han var blitt utnevnt til den første øverstkommanderende for de militære styrkene.
Being the first president of both periods Randolph represents two witnesses typifying the first actual president, who was George Washington. Washington is represented by Randolph, and therefore Randolph, as a symbol of Washington, conveys both the prophetic characteristics of Randolph the first president, but also that Randolph was the eighth, that was of the seven. Thus George Washington, as the first president and the first Commander and Chief, was also prophetically the eighth, and was of the seven.
Som den første presidenten i begge perioder representerer Randolph to vitner som typifiserer den første faktiske presidenten, som var George Washington. Washington er representert ved Randolph, og derfor formidler Randolph, som et symbol på Washington, både de profetiske kjennetegnene ved Randolph, den første presidenten, men også at Randolph var den åttende, som var av de sju. Slik var George Washington, som den første presidenten og den første øverstkommanderende, også profetisk den åttende, og var av de sju.
Jesus illustrates the end of a thing with the beginning, so the last president and Commander and Chief will be the eighth, that is of the seven. This prophetic fact is established in the history of the First and Second Continental Congresses which is represented by the date of the first waymark of 1776, and publication of the Declaration of Independence.
Jesus illustrerer enden på en ting ved dens begynnelse, slik at den siste presidenten og Commander and Chief vil være den åttende, som er av de sju. Dette profetiske faktum er stadfestet i historien om den første og den andre kontinentalkongressen, som er framstilt ved datoen for det første veimerket, 1776, og offentliggjørelsen av Uavhengighetserklæringen.
The waymark of 1776 typifies September 11, 2001, and the Patriot Act, where American independence was placed under the authority of Roman law, and no longer under English law. It marks the beginning of the prophetic period that prepares the way for the papacy to once again take the throne of the earth at the soon-coming Sunday law.
Veimerkingen fra 1776 er et forbilde på 11. september 2001 og Patriot Act, der amerikansk uavhengighet ble stilt under romersk lovs myndighet, og ikke lenger under engelsk lov. Den markerer begynnelsen på den profetiske perioden som bereder veien for at pavedømmet igjen skal innta jordens trone ved den snart kommende søndagsloven.
As with the prophetic period represented by 1776, the prophetic period represented the history from the conclusion of the Second Continental Congress in 1781 to 1789, which is the date that identifies the waymark associated with the publication of the Constitution. In that history there were also eight presidents. The history of 1781 to 1789 is the history of the Articles of Confederation. The Articles of Confederation represented the first Constitution, but the weakness of the Articles of Confederation led to its replacement, and the ratification of the Constitution in 1789.
Som med den profetiske perioden representert ved 1776, representerte den profetiske perioden historien fra avslutningen av den andre kontinentalkongressen i 1781 til 1789, som er den datoen som identifiserer veimerket knyttet til offentliggjørelsen av Grunnloven. I den historien var det også åtte presidenter. Historien fra 1781 til 1789 er historien om Konføderasjonsartiklene. Konføderasjonsartiklene representerte den første grunnloven, men svakheten ved Konføderasjonsartiklene førte til at den ble erstattet, og til ratifikasjonen av Grunnloven i 1789.
In that period the eight presidents consisted of seven presidents who were not presidents in the history of the two Continental Congresses, and one who was also a president in that first prophetic period. John Hancock served in both the second Continental Congress, and also in the period represented by the Articles of Confederation. At the prophetic level, there were only seven men who were president during the two Continental Congresses, thus prophetically John Hancock was one of the eight in the period of the Articles of Confederation, but he was also one of the seven men from the previous period. He was therefore the eighth, that was of the seven.
I denne perioden bestod de åtte presidentene av sju presidenter som ikke var presidenter i de to kontinentale kongressenes historie, og én som også var president i den første profetiske perioden. John Hancock tjenestegjorde både i den andre kontinentale kongressen og også i perioden representert ved Konføderasjonsartiklene. På det profetiske plan var det bare sju menn som var president under de to kontinentale kongressene; således var John Hancock profetisk sett en av de åtte i perioden med Konføderasjonsartiklene, men han var også en av de sju mennene fra den foregående perioden. Han var derfor den åttende, som var av de sju.
The second prophetic period, represented by 1789, also had a president (Hancock) who was the eighth, but of the seven, as was Payton Randolph in the first prophetic period represented by 1776. 1789 aligns with and represents the January 6, 2021 Pelosi trials.
Den andre profetiske perioden, representert ved 1789, hadde også en president (Hancock) som var den åttende, men av de sju, slik Payton Randolph var det i den første profetiske perioden representert ved 1776. 1789 samsvarer med og representerer Pelosi-rettssakene den 6. januar 2021.
“The Lord has faithful watchmen on the walls of Zion to cry aloud and spare not, to lift up their voice like a trumpet, and show His people their transgression and the house of Jacob their sins. The Lord has permitted the enemy of truth to make a determined effort against the Sabbath of the fourth commandment. He designs by this means to awaken a decided interest in that question which is a test for the last days. This will open the way for the third angel’s message to be proclaimed with power.
Herren har trofaste vektere på Sions murer til å rope høyt og ikke spare, til å løfte sin røst som en basun og vise Hans folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder. Herren har tillatt sannhetens fiende å gjøre et målbevisst fremstøt mot sabbaten i det fjerde bud. Ved dette har han til hensikt å vekke en avgjort interesse for det spørsmål som er en prøve for de siste dager. Dette vil åpne veien for at den tredje engels budskap kan forkynnes med kraft.
“Let not one who believes the truth, be silent now. None should be careless now; let all urge their petitions at the throne of grace, pleading the promise, ‘Whatsoever ye shall ask in my name, that will I do’ (John 14:13). It is a perilous time now. If this land of boasted liberty is preparing to sacrifice every principle which enters into her Constitution, making decrees to suppress religious freedom, and for the enforcing of papal falsehood and delusion, then the people of God need to present their petitions in faith to the Most High. There is every encouragement, in the promises of God, for those who put their trust in Him. The prospect of being brought into personal danger and distress, need not cause despondency, but should quicken the vigor and hopes of God’s people; for the time of their peril is the season for God to grant them clearer manifestations of His power.
«La ikke én eneste som tror sannheten, tie nå. Ingen bør være likegyldige nå; la alle bære fram sine bønner ved nådens trone og påberope seg løftet: ‘Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre’ (Johannes 14:13). Det er en farefull tid nå. Dersom dette landet, som roser seg av frihet, forbereder seg på å ofre ethvert prinsipp som inngår i dets grunnlov, ved å utstede forordninger for å undertrykke religionsfriheten og håndheve pavelig løgn og villfarelse, da må Guds folk i tro bære fram sine bønner for Den Høyeste. Det finnes all oppmuntring i Guds løfter for dem som setter sin lit til Ham. Utsikten til å bli brakt i personlig fare og nød behøver ikke å forårsake mismot, men bør skjerpe kraften og håpet hos Guds folk; for tiden med deres fare er den stund da Gud vil gi dem klarere åpenbarelser av sin makt.»
“We are not to sit in calm expectancy of oppression and tribulation, and fold our hands, doing nothing to avert the evil. Let our united cries be sent up to heaven. Pray and work, and work and pray. But let none act rashly. Learn as never before that you must be meek and lowly in heart. You must not bring a railing accusation against any, whether individuals or churches. Learn to deal with minds as Christ did. Sharp things must sometimes be spoken; but be sure that the Holy Spirit of God is abiding in your heart before you speak the clear-cut truth; then let it cut its way. You are not to do the cutting.” Selected Messages, book 2, 370.
«Vi skal ikke sitte i rolig forventning om undertrykkelse og trengsel og folde våre hender uten å gjøre noe for å avverge det onde. La våre forente rop stige opp til himmelen. Be og arbeid, og arbeid og be. Men la ingen handle overilt. Lær som aldri før at dere må være saktmodige og ydmyke av hjertet. Dere må ikke komme med spottende anklage mot noen, verken enkeltpersoner eller menigheter. Lær å gå fram med menneskesinn slik Kristus gjorde. Skarpe ting må iblant sies; men vær viss på at Guds Hellige Ånd bor i deres hjerte før dere taler den klare, skarpe sannhet; la den så skjære seg fram. Dere skal ikke gjøre skjæringen.» Selected Messages, bok 2, 370.
The second waymark in the prophetic period of preparation represented by the Constitution identifies that the Constitution is to be overturned at the next waymark. That second waymark has been typified by John the Baptist, and also by the decree of Justinian, which both identified and presented a warning in connection with the arrival of the last event represented in the period. For John it was the empowerment of Christ as He confirmed His covenant of life with His precious blood, and for Justinian it was the empowerment of the antichrist, who was to ratify his covenant of death with the blood of the martyrs.
Det andre veimerket i den profetiske forberedelsesperioden representert ved Grunnloven identifiserer at Grunnloven skal omstyrtes ved det neste veimerket. Dette andre veimerket har blitt forbildet ved Johannes Døperen, og også ved Justinians dekret, som begge både identifiserte og frembar en advarsel i forbindelse med ankomsten av den siste hendelsen representert i perioden. For Johannes var det Kristi utrustning med myndighet idet Han stadfestet sin livspakt med sitt dyrebare blod, og for Justinian var det antikrists utrustning med myndighet, han som skulle stadfeste sin dødspakt med martyrers blod.
The Constitution in 1789 identified the empowerment of the two horns of the earth beast, and in so doing, 1789 identified the soon coming destruction of the earth beast’s two horns of power, as represented by the Alien and Sedition Acts in 1798. When the two witnesses were slain in the streets in the year 2020, they identified and warned of a sustained attack upon the Constitution that are symbolized by the January 6, 2021, Pelosi trials.
Grunnloven i 1789 identifiserte bemyndigelsen av de to hornene på jorddyret, og ved dette identifiserte 1789 den snart kommende ødeleggelsen av jorddyrets to makthorn, slik dette er fremstilt ved Alien and Sedition Acts i 1798. Da de to vitnene ble drept i gatene i året 2020, identifiserte og advarte de om et vedvarende angrep på Grunnloven, symbolisert ved Pelosi-rettssakene den 6. januar 2021.
January 6, 2021 is the warning about the empowerment of the papacy at the soon-coming Sunday law, as typified by the decree of Justinian in the year 533. January 6, 2021 and the year 533, both give warning of the soon coming Sunday law, as typified by the Sunday law in 538 at the Council of Orleans, and by the Alien and Sedition Acts in 1798, which typified the earth beast speaking as a dragon at the soon coming Sunday law.
6. januar 2021 er advarselen om pavemaktens myndiggjøring ved den snart forestående søndagsloven, slik dette er forbilledliggjort ved Justinians dekret i året 533. 6. januar 2021 og året 533 gir begge advarsel om den snart forestående søndagsloven, slik denne er forbilledliggjort ved søndagsloven i 538 på konsilet i Orléans, og ved Alien and Sedition Acts i 1798, som forbilledliggjorde jorddyret som taler som en drage ved den snart forestående søndagsloven.
At the Sunday law the deadly wound of the papacy will be healed, and the eighth head of Revelation chapter seventeen, that is of the seven heads, will be resurrected. The Alien and Sedition Acts of 1798, represents the earth beast speaking as a dragon, when it not only enforces the worship of the sun, but thereafter forces the entire world to accept the authority of the sea beast of Revelation chapter thirteen, as the eighth head that is of the seven heads. Therefore, in each of the three periods represented within the period of preparation by 1776, 1789 and 1798, the prophetic enigma of the eighth, being of the seven is prophetically represented.
Ved søndagsloven vil pavedømmets dødelige sår bli leget, og det åttende hodet i Åpenbaringen kapittel sytten, som er av de sju hodene, vil bli oppreist. Alien and Sedition Acts av 1798 representerer jorddyret som taler som en drage, når det ikke bare håndhever tilbedelsen av solen, men deretter tvinger hele verden til å godta myndigheten til havdyret i Åpenbaringen kapittel tretten, som det åttende hodet som er av de sju hodene. Derfor er den profetiske gåten om det åttende, som er av de sju, profetisk fremstilt i hver av de tre periodene som er representert innenfor forberedelsens periode ved 1776, 1789 og 1798.
The first two waymarks (1776 and 1789), that identify the enigma, address the riddle being accomplished within the prophetic history of the earth beast, and the third waymark identifies the enigma being accomplished for the papal power.
De to første veimerkene (1776 og 1789), som identifiserer gåten, omtaler den gåte som fullbyrdes innenfor jorddyrets profetiske historie, og det tredje veimerket identifiserer den gåte som fullbyrdes for pavemakten.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.
“‘Saying to them that dwell on the earth, that they should make an image to the beast.’ Here is clearly presented a form of government in which the legislative power rests with the people, a most striking evidence that the United States is the nation denoted in the prophecy.
«…idet det sier til dem som bor på jorden, at de skal lage et bilde av dyret.» Her fremstilles det klart en styreform der den lovgivende makt hviler hos folket, et høyst slående bevis på at De forente stater er den nasjon som er betegnet i profetien.
“But what is the ‘image to the beast’? and how is it to be formed? The image is made by the two-horned beast, and is an image to the beast. It is also called an image of the beast. Then to learn what the image is like and how it is to be formed we must study the characteristics of the beast itself—the papacy.
«Men hva er ‘dyrets bilde’? og hvordan skal det dannes? Bildet blir laget av dyret med to horn og er et bilde av dyret. Det kalles også dyrets bilde. For å lære hvordan bildet er, og hvordan det skal dannes, må vi derfor studere selve dyrets kjennetegn — pavedømmet.
“When the early church became corrupted by departing from the simplicity of the gospel and accepting heathen rites and customs, she lost the Spirit and power of God; and in order to control the consciences of the people, she sought the support of the secular power. The result was the papacy, a church that controlled the power of the state and employed it to further her own ends, especially for the punishment of ‘heresy.’ In order for the United States to form an image of the beast, the religious power must so control the civil government that the authority of the state will also be employed by the church to accomplish her own ends.
«Da den tidlige kirken ble fordervet ved å forlate evangeliets enkelhet og ta imot hedenske skikker og sedvaner, mistet hun Guds Ånd og kraft; og for å få herredømme over folkets samvittigheter søkte hun støtte hos den verdslige makt. Resultatet ble pavedømmet, en kirke som kontrollerte statens makt og benyttet den til å fremme sine egne formål, særlig til straff for ‘kjetteri’. For at Amerikas forente stater skal kunne danne et bilde av dyret, må den religiøse makten i en slik grad kontrollere den sivile regjering at også statens myndighet blir tatt i bruk av kirken for å nå sine egne mål.»
“Whenever the church has obtained secular power, she has employed it to punish dissent from her doctrines. Protestant churches that have followed in the steps of Rome by forming alliance with worldly powers have manifested a similar desire to restrict liberty of conscience. An example of this is given in the long-continued persecution of dissenters by the Church of England. During the sixteenth and seventeenth centuries, thousands of nonconformist ministers were forced to flee from their churches, and many, both of pastors and people, were subjected to fine, imprisonment, torture, and martyrdom.
«Når kirken har oppnådd verdslig makt, har hun brukt den til å straffe avvik fra sine læresetninger. Protestantiske kirker som har fulgt i Romas fotspor ved å inngå forbund med verdslige makter, har vist et lignende ønske om å innskrenke samvittighetsfriheten. Et eksempel på dette sees i Den engelske kirkes langvarige forfølgelse av dissentere. I løpet av det sekstende og syttende århundre ble tusener av ikke-konforme prester tvunget til å flykte fra sine kirker, og mange, både blant hyrder og folk, ble utsatt for bøter, fengsling, tortur og martyrdød.»
“It was apostasy that led the early church to seek the aid of the civil government, and this prepared the way for the development of the papacy—the beast. Said Paul: ‘There’ shall ‘come a falling away, … and that man of sin be revealed.’ 2 Thessalonians 2:3. So apostasy in the church will prepare the way for the image to the beast.
«Det var frafallet som fikk den første kirke til å søke hjelp hos den sivile myndighet, og dette banet veien for utviklingen av pavedømmet—dyret. Paulus sa: «Der skal» «komme et frafall, … og syndens menneske bli åpenbart.» 2 Tessalonikerne 2:3. Slik vil frafallet i kirken berede veien for dyrets bilde.
“The Bible declares that before the coming of the Lord there will exist a state of religious declension similar to that in the first centuries. ‘In the last days perilous times shall come. For men shall be lovers of their own selves, covetous, boasters, proud, blasphemers, disobedient to parents, unthankful, unholy, without natural affection, trucebreakers, false accusers, incontinent, fierce, despisers of those that are good, traitors, heady, high-minded, lovers of pleasures more than lovers of God; having a form of godliness, but denying the power thereof.’ 2 Timothy 3:1–5. ‘Now the Spirit speaketh expressly, that in the latter times some shall depart from the faith, giving heed to seducing spirits, and doctrines of devils.’ 1 Timothy 4:1. Satan will work ‘with all power and signs and lying wonders, and with all deceivableness of unrighteousness.’ And all that ‘received not the love of the truth, that they might be saved,’ will be left to accept ‘strong delusion, that they should believe a lie.’ 2 Thessalonians 2:9–11. When this state of ungodliness shall be reached, the same results will follow as in the first centuries.” The Great Controversy, 443, 444.
«Bibelen erklærer at før Herrens komme vil det finnes en tilstand av religiøst forfall lik den i de første århundrene. ‘I de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, hovmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalere, umåtelige, ville, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, overilte, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn de elsker Gud; de har gudsfrykts skinn, men fornekter dens kraft.’ 2 Timoteus 3:1–5. ‘Men Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen idet de holder seg til forførende ånder og demoners lærdommer.’ 1 Timoteus 4:1. Satan vil virke ‘med all kraft og med tegn og løgnens undergjerninger, og med all urettferdighetens forførelse’ blant dem som går fortapt. Og alle som ‘ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst,’ vil bli overlatt til å ta imot ‘kraftig villfarelse, så de tror løgnen.’ 2 Tessaloniker 2:9–11. Når denne tilstand av ugudelighet er nådd, vil de samme resultatene følge som i de første århundrene.» The Great Controversy, 443, 444.