We have begun our consideration of Daniel’s last vision by identifying Daniel as a symbol of God’s last day covenant people, and we have used the first verse in conjunction with the last chapter to begin to identify the prophetic characteristics of those last day people represented by Belteshazzar. God’s last day covenant people represent the Millerites of the movement of the first angel, and the one hundred and forty-four thousand of the movement of the third angel. The Millerites fulfilled the parable of the ten virgins, and that parable is repeated to the very letter in the last days.
Vi har innledet vår betraktning av Daniels siste syn ved å identifisere Daniel som et symbol på Guds paktsfolk i de siste dager, og vi har brukt det første verset sammen med det siste kapittelet for å begynne å identifisere de profetiske kjennetegn ved dette folk i de siste dager, representert ved Beltsasar. Guds paktsfolk i de siste dager representerer millerittene i den første engels bevegelse og de hundre og førtifire tusen i den tredje engels bevegelse. Millerittene oppfylte lignelsen om de ti jomfruer, og den lignelsen blir gjentatt til punkt og prikke i de siste dager.
“I am often referred to the parable of the ten virgins, five of whom were wise, and five foolish. This parable has been and will be fulfilled to the very letter, for it has a special application to this time, and, like the third angel’s message, has been fulfilled and will continue to be present truth till the close of time.” Review and Herald, August 19, 1890.
«Jeg blir ofte henvist til lignelsen om de ti jomfruene, hvorav fem var kloke og fem uforstandige. Denne lignelsen er blitt og vil bli oppfylt til minste bokstav, for den har en særlig anvendelse på denne tid, og er, lik den tredje engels budskap, blitt oppfylt og vil fortsette å være nærværende sannhet inntil tidens ende.» Review and Herald, 19. august 1890.
The experience of both movements of the last days, is the experience of Adventism.
Erfaringen til begge bevegelsene i de siste dager er adventismens erfaring.
“The parable of the ten virgins of Matthew 25 also illustrates the experience of the Adventist people.” The Great Controversy, 393.
«Lignelsen om de ti jomfruer i Matteus 25 illustrerer også adventfolkets erfaring.» The Great Controversy, 393.
The Millerites represented the movement of the first angel, and their experience was also represented by the church of Philadelphia. In 1856, the Philadelphian Millerite movement transitioned to the Laodicean movement, and in the rebellion of 1863, it further transitioned into the Laodicean Seventh-day Adventist church.
Millerittene representerte den første engels bevegelse, og deres erfaring ble også representert ved menigheten i Filadelfia. I 1856 gikk den filadelfiske millerittbevegelsen over til den laodikeiske bevegelsen, og i opprøret i 1863 gikk den videre over i den laodikeiske syvendedags adventistkirke.
The one hundred and forty-four thousand represent the movement of the third angel, and their experience was also represented by the church of Philadelphia. In 1989, the book of Daniel was unsealed to the Laodicean Seventh-day Adventist church, and on September 11, 2001, the Laodicean Adventist movement began, and in July of 2023, the transition back to the Philadelphian movement arrived.
De hundre og førtifire tusen representerer den tredje engels bevegelse, og deres erfaring ble også framstilt ved menigheten i Filadelfia. I 1989 ble Daniels bok åpnet for den laodikeiske syvendedags adventistkirke, og den 11. september 2001 begynte den laodikeiske adventbevegelsen, og i juli 2023 inntraff overgangen tilbake til den filadelfiske bevegelsen.
Belteshazzar, or Daniel represents the Philadelphian movement of the last days, that repeats the Philadelphian movement of the Millerites “to the very letter.” The first verse of the last vision represents those last day people, and the last testimony of the last vision must agree with the first testimony of the last vision. The purification process of Daniel chapter twelve identifies the increase of knowledge, and the two classes that are thereby produced. Belteshazzar is the ultimate representation of the wise of the last days. In Daniel chapter twelve there are at least five prophetic truths that were anchors for the Millerite movement, which must be repeated in the movement of the third angel.
Beltsasar, eller Daniel, representerer den filadelfiske bevegelsen i de siste dager, som gjentar millerittenes filadelfiske bevegelse «til punkt og prikke». Det første verset i det siste synet representerer dette folk i de siste dager, og det siste vitnesbyrdet i det siste synet må stemme overens med det første vitnesbyrdet i det siste synet. Renselsesprosessen i Daniel kapittel tolv identifiserer kunnskapsøkningen og de to klasser som derved frembringes. Beltsasar er den endelige representasjon av de vise i de siste dager. I Daniel kapittel tolv finnes det minst fem profetiske sannheter som var ankre for millerittbevegelsen, og som må gjentas i den tredje engels bevegelse.
The first is the purification process that produces two classes of worshippers, and therefore fulfills the parable of the ten virgins in both the beginning and ending movements.
Den første er renselsesprosessen som frembringer to klasser av tilbedere, og som derfor oppfyller lignelsen om de ti jomfruene både i begynnelsen og i avslutningen.
But thou, O Daniel, shut up the words, and seal the book, even to the time of the end: many shall run to and fro, and knowledge shall be increased. . .. And he said, Go thy way, Daniel: for the words are closed up and sealed till the time of the end. Many shall be purified, and made white, and tried; but the wicked shall do wickedly: and none of the wicked shall understand; but the wise shall understand. Daniel 12:4, 9, 10.
Men du, Daniel, lukk til ordene og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal øke. ... Og han sa: Gå bort, Daniel; for ordene skal holdes skjult og forseglet inntil endetiden. Mange skal bli renset og gjort hvite og prøvet; men de ugudelige skal gjøre ugudelighet, og ingen av de ugudelige skal forstå; men de forstandige skal forstå. Daniel 12:4, 9, 10.
The distinction between the wise and the wicked (foolish), is based upon their understanding (mentally dividing) the increase of knowledge that is opened up at the time of the end, either in 1798 for the Millerites, or 1989 for the one hundred and forty-four thousand. God’s people are required to know that Adventism is the experience of the parable of the ten virgins, for without that understanding they will not seek to understand when the “time of the end” for the final generation arrived, or what was the message that was then unsealed. Without the understanding that the Adventist experience is a three-step testing process, based upon a progressive development of truth, which leads to a “life-or-death” outcome it is impossible to recognize the high calling of every Seventh-day Adventist. Belteshazzar represents a people who know they went through the purification process represented as being “purified, made white, and tried.” That very three-step purification process is specifically identified as the work of the Holy Spirit.
Skillet mellom de vise og de ugudelige (dåraktige) er basert på deres forståelse av den kunnskapsøkning som åpnes ved endens tid, idet de mentalt skjelner og deler den, enten i 1798 for millerittene, eller i 1989 for de hundre og førtifire tusen. Guds folk er pålagt å vite at adventismen er erfaringen i lignelsen om de ti jomfruer; for uten den forståelsen vil de ikke søke å forstå når «endens tid» for den siste generasjon inntraff, eller hva budskapet var som da ble avseglet opp. Uten forståelsen av at adventisterfaringen er en tredelt prøvelsesprosess, grunnlagt på en gradvis utvikling av sannheten, som leder til et utfall på «liv eller død», er det umulig å erkjenne det høye kall for enhver syvendedagsadventist. Belteshasar representerer et folk som vet at de gikk gjennom den renselsesprosess som fremstilles som å bli «renset, gjort hvite og prøvet». Nettopp denne tredelte renselsesprosess blir uttrykkelig identifisert som Den Hellige Ånds verk.
Nevertheless I tell you the truth; It is expedient for you that I go away: for if I go not away, the Comforter will not come unto you; but if I depart, I will send him unto you. And when he is come, he will reprove the world of sin, and of righteousness, and of judgment: Of sin, because they believe not on me; Of righteousness, because I go to my Father, and ye see me no more; Of judgment, because the prince of this world is judged. I have yet many things to say unto you, but ye cannot bear them now. Howbeit when he, the Spirit of truth, is come, he will guide you into all truth: for he shall not speak of himself; but whatsoever he shall hear, that shall he speak: and he will show you things to come. John 16:7–13.
Likevel sier jeg dere sannheten: Det er gagnlig for dere at jeg går bort; for dersom jeg ikke går bort, skal Talsmannen ikke komme til dere; men dersom jeg går bort, skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: om synd, fordi de ikke tror på meg; om rettferdighet, fordi jeg går til min Far, og dere ser meg ikke lenger; om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale; og han skal forkynne dere de ting som skal komme. Johannes 16:7–13.
The work of the Holy Spirit in guiding the wise virgins into “all truth,” requires that He reproves, which means to admonish or convict, the world of sin, righteousness and judgment, which is the very same three steps that produces either a wise or foolish virgin in Daniel chapter twelve. The message that Jesus identified as the work of the Holy Spirit is the “oil,” that reveals the distinction between the wise and the wicked in Daniel twelve. God’s last day people must understand the increase of knowledge for their generation, and that knowledge includes their recognition that they are either foolish or wise virgins in the parable of Matthew chapter twenty-five.
Den Hellige Ånds verk i å lede de kloke jomfruene inn i «hele sannheten», krever at Han refser, hvilket betyr å formane eller overbevise, verden om synd, rettferdighet og dom, som er nøyaktig de samme tre trinnene som frembringer enten en klok eller en dåreaktig jomfru i Daniel kapittel tolv. Budskapet som Jesus identifiserte som Den Hellige Ånds verk, er «oljen», som åpenbarer skillet mellom de kloke og de ugudelige i Daniel tolv. Guds folk i de siste dager må forstå kunnskapens vekst for sin generasjon, og den kunnskapen omfatter deres erkjennelse av at de enten er dårlige eller kloke jomfruer i lignelsen i Matteus kapittel tjuefem.
“John was shown these things in holy vision. He saw the company represented by the five wise virgins, with their lamps trimmed and burning, and he exclaimed in rapture, ‘Here is the patience of the saints; here are they that keep the commandments of God and the faith of Jesus. And I heard a voice from heaven saying unto me, Write, Blessed are the dead which die in the Lord from henceforth: Yea, saith the Spirit, that they may rest from their labors; and their works do follow them.’
«Johannes fikk disse ting vist i et hellig syn. Han så skaren som var fremstilt ved de fem kloke jomfruene, med sine lamper stelt og brennende, og han utbrøt i henrykkelse: «Her er de helliges tålmodighet; her er de som holder Guds bud og Jesu tro.» Og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: «Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av.» «Ja,» sier Ånden, «så de kan hvile fra sine møysomheter; og deres gjerninger følger med dem.»»
“Many who heard the first and second angels’ messages thought they would live to see Christ coming in the clouds of heaven. Had all who claimed to believe the truth acted their part as wise virgins, the message would ere this have been proclaimed to every nation, kindred, tongue, and people. But five were wise and five were foolish. The truth should have been proclaimed by the ten virgins, but only five had made the provision essential to join that company who walked in the light that had come to them. The third angel’s message was needed. This proclamation was to be made. Many who went forth to meet the Bridegroom under the messages of the first and second angels, refused the third angel’s message, the last testing message to be given to the world.
Mange som hørte den første og den andre engels budskap, trodde at de skulle leve til å se Kristus komme i himmelens skyer. Hadde alle som bekjente å tro sannheten, gjort sin del som kloke jomfruer, ville budskapet for lengst ha vært forkynt for hver nasjon og stamme og tunge og folk. Men fem var kloke og fem var dårlige. Sannheten burde ha blitt forkynt av de ti jomfruene, men bare fem hadde gjort den forberedelse som var nødvendig for å slutte seg til den skare som vandret i lyset som var kommet til dem. Den tredje engels budskap var nødvendig. Denne forkynnelsen skulle frembæres. Mange som gikk ut for å møte Brudgommen under den første og den andre engels budskap, avviste den tredje engels budskap, det siste prøvende budskap som skulle gis til verden.
“A similar work will be accomplished when that other angel, represented in Revelation 18, gives his message. The first, second, and third angels’ messages will need to be repeated. The call will be given to the church, ‘Come out of her, My people, that ye be not partakers of her sins.’ ‘Babylon, the great, is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird. For all nations have drunk of the wine of the wrath of her fornication, and the kings of the earth have committed fornication with her, and the merchants of the earth are waxed rich through the abundance of her delicacies…. Come out of her, My people, that ye be not partakers of her sins, and that ye receive not of her plagues: for her sins have reached unto heaven, and God hath remembered her iniquities’ [Revelation 18:2–5].
«Et lignende verk vil bli fullført når den andre engelen, framstilt i Åpenbaringen 18, forkynner sitt budskap. Den første, den andre og den tredje engels budskap må bli gjentatt. Kallet skal bli gitt til menigheten: ‘Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder.’ ‘Falt, falt er Babylon, den store, og er blitt et tilholdssted for onde ånder og et skjulested for hver uren ånd og et bur for hver uren og hatefull fugl. For alle folkeslag har drukket av vinen fra hennes horeeris vredesvin, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av overfloden av hennes vellyst…. Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager; for hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har kommet hennes misgjerninger i hu’ [Åpenbaringen 18:2–5].»
“Take each verse of this chapter, and read it carefully, especially the last two: ‘And the light of a candle shall shine no more at all in thee; and the voice of the bridegroom and of the bride shall be heard no more at all in thee: for thy merchants were the great men of the earth; for by thy sorceries were all nations deceived. And in her was found the blood of prophets, and of saints, and of all that were slain upon the earth.’
«Ta hvert vers i dette kapitlet og les det nøye, særlig de to siste: ‘Og lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg; og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg; for dine kjøpmenn var jordens stormenn; for ved dine trolldomskunster ble alle folkeslag forført. Og i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden.’»
“The parable of the ten virgins was given by Christ Himself, and every specification should be carefully studied. A time will come when the door will be shut. We are represented either by the wise or the foolish virgins. We cannot now distinguish, nor have we authority to say, who are wise and who foolish. There are those who hold the truth in unrighteousness, and these appear outwardly like the wise.” Manuscript Releases, volume 16, 270.
«Lignelsen om de ti jomfruene ble gitt av Kristus selv, og hver enkelthetsopplysning bør studeres nøye. Det vil komme en tid da døren vil bli stengt. Vi er fremstilt enten ved de kloke eller de dårlige jomfruene. Vi kan nå ikke skjelne, og vi har heller ikke myndighet til å si hvem som er kloke og hvem som er dårlige. Det finnes dem som holder sannheten nede i urettferdighet, og disse fremtrer utvortes som de kloke.» Manuscript Releases, bind 16, 270.
As Adventists who are to call men and women out of Babylon at the soon-coming Sunday law, we “are represented either by the wise or the foolish virgins.” The company that John saw “represented by the five wise virgins, with their lamps trimmed and burning,” who John further identified as those who possess “the patience of the saints,” and who “keep the commandments of God and the faith of Jesus” are the one hundred and forty-four thousand who are required to keep God’s commandments, exercise the faith of Jesus, and know they are the virgins in the parable of Matthew twenty-five. Not only do they need to understand that they are either wise or foolish virgins, but they must repeat the experience represented by Daniel as being “purified, made white and tried.”
Som adventister som ved den snart kommende søndagsloven skal kalle menn og kvinner ut av Babylon, «blir vi fremstilt enten ved de kloke eller de dårlige jomfruene». Den skaren som Johannes så, «fremstilt ved de fem kloke jomfruene, med sine lamper stelt og brennende», og som Johannes videre identifiserte som dem som har «de helliges tålmodighet», og som «holder Guds bud og Jesu tro», er de hundre og førtifire tusen som er pålagt å holde Guds bud, utøve Jesu tro og vite at de er jomfruene i lignelsen i Matteus tjuefem. Ikke bare trenger de å forstå at de enten er kloke eller dårlige jomfruer, men de må gjenta den erfaring som ble fremstilt ved Daniel som å bli «renset, gjort hvite og prøvet».
And they sung as it were a new song before the throne, and before the four beasts, and the elders: and no man could learn that song but the hundred and forty and four thousand, which were redeemed from the earth. These are they which were not defiled with women; for they are virgins. These are they which follow the Lamb whithersoever he goeth. These were redeemed from among men, being the firstfruits unto God and to the Lamb. And in their mouth was found no guile: for they are without fault before the throne of God. Revelation 14:3–5.
Og de sang liksom en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste; og ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden. Dette er de som ikke er blitt urenet med kvinner; for de er jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fri fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet. Og i deres munn ble det ikke funnet svik; for de er uten lyte for Guds trone. Åpenbaringen 14:3–5.
There are at least five truths represented in Daniel chapter twelve, which are truths associated with the Millerite movement of the first angel, that will be repeated and understood more fully by the movement of the one hundred and forty-four thousand. One of those truths is the three-step purification process associated with the parable of the ten virgins. The first truth William Miller understood in terms of prophetic time, was the “seven times,” of Leviticus twenty-six, and that truth is identified in Daniel twelve, and it is the first truth of Millerite history that is there mentioned.
Det er minst fem sannheter framstilt i Daniel kapittel tolv, som er sannheter knyttet til millerittbevegelsen under den første engel, og som skal bli gjentatt og forstått mer fullstendig av de hundre og førtifire tusens bevegelse. En av disse sannhetene er den tretrinns renselsesprosessen som er knyttet til lignelsen om de ti jomfruer. Den første sannhet William Miller forstod med hensyn til profetisk tid, var «de sju tider» i Tredje Mosebok tjueseks, og denne sannhet blir identifisert i Daniel tolv, og det er den første sannhet i millerittbevegelsens historie som der blir omtalt.
But thou, O Daniel, shut up the words, and seal the book, even to the time of the end: many shall run to and fro, and knowledge shall be increased. Then I Daniel looked, and, behold, there stood other two, the one on this side of the bank of the river, and the other on that side of the bank of the river. And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders? And I heard the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, when he held up his right hand and his left hand unto heaven, and sware by him that liveth for ever that it shall be for a time, times, and an half; and when he shall have accomplished to scatter the power of the holy people, all these things shall be finished. And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things? And he said, Go thy way, Daniel: for the words are closed up and sealed till the time of the end. Many shall be purified, and made white, and tried; but the wicked shall do wickedly: and none of the wicked shall understand; but the wise shall understand. Daniel 12:4–10.
Men du, Daniel, lukk til ordene og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal øke. Da så jeg, Daniel, og se, der stod det to andre, den ene på denne bredden av elven og den andre på den andre bredden av elven. Og en sa til mannen som var kledd i lin, han som stod over elvens vann: Hvor lenge skal det vare til enden på disse underfulle ting? Og jeg hørte mannen som var kledd i lin, han som stod over elvens vann, da han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd opp mot himmelen og svor ved ham som lever evig, at det skal være for en tid, tider og en halv tid; og når han har fullført å knuse det hellige folks makt, da skal alle disse ting fullendes. Og jeg hørte, men jeg forstod det ikke. Da sa jeg: Å, min herre, hva skal enden bli på disse ting? Og han sa: Gå bort, Daniel, for ordene skal holdes lukket og forseglet inntil endetiden. Mange skal bli renset og gjort hvite og prøvet; men de ugudelige skal handle ugudelig, og ingen av de ugudelige skal forstå, men de vise skal forstå. Daniel 12:4–10.
This passage begins with the book of Daniel being sealed up until the time of the end, and the passage concludes with the book of Daniel being sealed up to the time of the end. Between the first and last sealings of Daniel’s words, the sworn testimony of “Him, that liveth forever,” was “that it shall be for a time, times, and an half; and when he shall have accomplished to scatter the power of the holy people, all these things shall be finished.”
Dette avsnittet begynner med at Daniels bok blir forseglet inntil endetiden, og avsnittet avsluttes med at Daniels bok blir forseglet inntil endetiden. Mellom den første og den siste forsegligen av Daniels ord var det den edfestede vitnesbyrd fra «han som lever i all evighet», at «det skal være for en tid, tider og en halv tid; og når han har fullført å spre det hellige folks makt, skal alle disse ting bli fullendt.»
The One who provided this sworn testimony was the One who was upon the waters, clothed in linen. Daniel saw an angel on one bank of the Hiddekel River and another angel on the other bank, and one of those angel’s asked a question, which the One upon the waters answered. The question was, “How long?” This is the same first two words of the question asked in verse thirteen of Daniel chapter eight.
Han som gav dette edfestede vitnesbyrd, var Han som var over vannene, kledd i lin. Daniel så en engel på den ene bredden av Hiddekel-elven og en annen engel på den andre bredden, og en av disse englene stilte et spørsmål, som Han over vannene besvarte. Spørsmålet var: «Hvor lenge?» Dette er de samme to første ordene i spørsmålet som stilles i vers tretten i Daniels bok, kapittel åtte.
Then I heard one saint speaking, and another saint said unto that certain saint which spake, How long shall be the vision concerning the daily sacrifice, and the transgression of desolation, to give both the sanctuary and the host to be trodden under foot? And he said unto me, Unto two thousand and three hundred days; then shall the sanctuary be cleansed. Daniel 8:13, 14.
Så hørte jeg en hellig tale; og en annen hellig sa til den som talte: Hvor lenge skal synet vare om det stadige offer og den ødeleggende overtredelsen, så både helligdommen og hæren blir gitt til nedtramping? Og han sa til meg: Inntil to tusen og tre hundre dager er gått; så skal helligdommen bli renset. Daniel 8:13, 14.
The same prophetic structure is found in both conversations, except that in chapter eight, Daniel is by the Ulai River, and not the Hiddekel River. In chapter eight an angel (saint) “said unto that certain saint which spake, how long.” The Hebrew word translated as “that certain saint,” is the Hebrew word “Palmoni,” meaning the Wonderful Numberer, or the Numberer of Secrets. In chapter eight Jesus (the Wonderful Numberer) was speaking, and another saint asked Jesus (that certain saint), “how long.”
Den samme profetiske strukturen finnes i begge samtalene, bortsett fra at Daniel i kapittel åtte er ved elven Ulai, og ikke ved elven Hiddekel. I kapittel åtte «sa» en engel (hellig) «til den hellige som talte: Hvor lenge?» Det hebraiske ordet som er oversatt med «den hellige», er det hebraiske ordet «Palmoni», som betyr den Vidunderlige Tallmester, eller Hemmelighetenes Tallmester. I kapittel åtte var det Jesus (den Vidunderlige Tallmester) som talte, og en annen hellig spurte Jesus (den hellige): «Hvor lenge?»
In chapter twelve, the One who is standing on the water is asked by an angel who was on one of the banks of the Hiddekel River, “how long.” These two passages must be considered together, line upon line. The first question of chapter eight is “how long is the vision concerning the trampling down of the sanctuary and host, that is accomplished first by paganism, and then by papalism?” The question of chapter twelve is, “how long shall it be to the end of these wonders.” The sworn answer is then given by Palmoni, the Wonderful Numberer who was clothed in linen and standing upon the waters, “it shall be for a time, times, and an half; and when he shall have accomplished to scatter the power of the holy people, all these things shall be finished.”
I kapittel tolv blir Han som står på vannet, spurt av en engel som var på den ene bredden av Hiddekel-elven: «Hvor lenge?» Disse to avsnittene må betraktes sammen, linje på linje. Det første spørsmålet i kapittel åtte er: «Hvor lenge varer synet om nedtrampingen av helligdommen og hæren, som først fullbyrdes ved hedenskapet og deretter ved pavedømmet?» Spørsmålet i kapittel tolv er: «Hvor lenge skal det vare før enden på disse underfulle ting?» Det besvorne svaret blir da gitt av Palmoni, den vidunderlige teller, som var kledd i lin og stod over vannene: «det skal være for en tid, tider og en halv tid; og når han har fullendt å spre det hellige folks makt, da skal alle disse ting være fullført.»
The questions of the Ulai and Hiddekel Rivers are “how long shall be the vision of the scattering of God’s people that is accomplished by paganism and then papalism as they trample down the sanctuary and host?” The answer is the trampling down ends in 1798, when the work of Palmoni in raising up the Millerite temple begins, and then ends forty-six years later in 1844 when the sanctuary was to be cleansed.
Spørsmålene ved elvene Ulai og Hiddekel er: «Hvor lenge skal synet om Guds folks adspredelse vare, den som fullbyrdes ved hedenskapet og deretter ved pavemakten idet de trår helligdommen og hæren ned?» Svaret er at nedtrampingen opphører i 1798, når Palmonis verk med å oppreise det millerittiske tempel begynner, og deretter avsluttes førtiseks år senere, i 1844, da helligdommen skulle renses.
In chapter twelve Daniel heard the conversation, “but I understood not.” Daniel expressed a desire to understand, as represented by him asking Christ. “O my Lord, what shall be the end of these things?” His expression of desire to understand represented the desire of the wise virgins to understand, for the entire dialogue was placed between the two references of the book of Daniel being sealed to the time of the end. Daniel represented the desire placed upon William Miller to understand the truth which was unsealed in 1798, and the first truth he was led to recognize was the trampling down of the sanctuary and host, first by paganism and then papalism during the period when the power of the holy people was scattered in fulfillment of the “seven times,” of Leviticus twenty-six.
I kapittel tolv hørte Daniel samtalen, «men jeg forstod den ikke.» Daniel uttrykte et ønske om å forstå, slik det kommer til uttrykk ved at han spurte Kristus: «Min herre, hva skal enden bli på disse ting?» Hans uttrykk for ønsket om å forstå representerte de vise jomfruenes ønske om å forstå, for hele dialogen var plassert mellom de to henvisningene til at Daniels bok skulle være forseglet inntil endetiden. Daniel representerte det ønske som ble lagt på William Miller om å forstå den sannhet som ble åpnet i 1798, og den første sannhet han ble ledet til å erkjenne, var nedtrampingen av helligdommen og hæren, først ved hedenskapet og deretter ved pavedømmet i den perioden da de hellige folks makt ble spredt, til oppfyllelse av «de sju tider» i Tredje Mosebok tjueseks.
Miller’s desire to know the truth is represented by Daniel’s desire, but Miller’s understanding was incomplete. Daniel represents Miller’s desire, and Belteshazzar represents those that have a complete understanding of the thing and the vision. There are at least five important truths that were part of the experience of the Millerites in chapter twelve of Daniel, that will find a parallel counterpart in the history of the one hundred and forty-four thousand. One is that they fulfilled and understood that they were fulfilling the parable of the ten virgins, with its three-step testing process, and the other is that they understand the foundation stone of the “seven times,” of Leviticus chapter twenty-six.
Millers ønske om å kjenne sannheten er representert ved Daniels ønske, men Millers forståelse var ufullstendig. Daniel representerer Millers ønske, og Beltsasar representerer dem som har en fullstendig forståelse av saken og synet. Det finnes minst fem viktige sannheter som var en del av millerittenes erfaring i kapittel tolv av Daniels bok, og som vil finne en parallell motpart i de hundre og førtifire tusens historie. Den ene er at de oppfylte og forstod at de oppfylte lignelsen om de ti jomfruer, med dens tretrinns prøveprosess, og den andre er at de forstår grunnsteinen for de «sju tider» i Tredje Mosebok kapittel tjueseks.
We will continue this study in our next article.
Vi vil fortsette denne studien i vår neste artikkel.
“‘Then shall the kingdom of heaven be likened unto ten virgins, which took their lamps, and went forth to meet the bridegroom. And five of them were wise, and five were foolish. They that were foolish took their lamps, and took no oil with them; but the wise took oil in their vessels with their lamps. While the bridegroom tarried, they all slumbered and slept. And at midnight there was a cry made, Behold, the bridegroom cometh; go ye out to meet him. Then all those virgins arose, and trimmed their lamps. And the foolish said unto the wise, Give us of your oil; for our lamps are gone out. But the wise answered, saying, Not so; lest there be not enough for us and you: but go ye rather to them that sell, and buy for yourselves. And while they went to buy, the bridegroom came; and they that were ready went in with him to the marriage: and the door was shut. Afterward came also the other virgins, saying, Lord, Lord, open to us. But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not. Watch therefore; for ye know neither the day nor the hour wherein the Son of man cometh.’
«Da skal himlenes rike lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var kloke, og fem var dårlige. De dårlige tok lampene sine, men tok ikke olje med seg; men de kloke tok olje i karene sine sammen med lampene sine. Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle inn og sov. Men ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham! Da stod alle disse jomfruene opp og gjorde lampene sine i stand. Og de dårlige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner. Men de kloke svarte og sa: Nei, det kan hende det ikke blir nok både til oss og dere; gå heller til dem som selger, og kjøp til dere selv. Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen; og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble stengt. Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: Herre, Herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke. Våk derfor, for dere kjenner verken dagen eller timen da Menneskesønnen kommer.»
“We are now living in a most perilous time, and not one of us should be tardy in seeking a preparation for the coming of Christ. Let none follow the example of the foolish virgins, and think that it will be safe to wait until the crisis comes before gaining a preparation of character to stand in that time. It will be too late to seek for the righteousness of Christ when the guests are called in and examined. Now is the time to put on the righteousness of Christ,—the wedding garment that will fit you to enter into the marriage supper of the Lamb. In the parable, the foolish virgins are represented as begging for oil, and failing to receive it at their request. This is symbolic of those who have not prepared themselves by developing a character to stand in a time of crisis. It is as if they should go to their neighbors and say, Give me your character, or I shall be lost. Those that were wise could not impart their oil to the flickering lamps of the foolish virgins. Character is not transferable. It is not to be bought or sold; it is to be acquired. The Lord has given to every individual an opportunity to obtain a righteous character through the hours of probation; but he has not provided a way by which one human agent may impart to another the character which he has developed by going through hard experiences, by learning lessons from the great Teacher, so that he can manifest patience under trial, and exercise faith so that he can remove mountains of impossibility. It is impossible to impart the fragrance of love,—to give to another gentleness, tact, and perseverance. It is impossible for one human heart to pour into another the love of God and humanity.
«Vi lever nå i en høyst farefull tid, og ikke én av oss burde være trege med å søke en forberedelse for Kristi komme. La ingen følge de dårlige jomfruers eksempel og tenke at det vil være trygt å vente til krisen kommer før man vinner en karakterforberedelse til å kunne bestå på den tid. Det vil være for sent å søke Kristi rettferdighet når gjestene blir kalt inn og undersøkt. Nå er tiden inne til å ikle seg Kristi rettferdighet,—bryllupskledningen som vil gjøre deg skikket til å gå inn til Lammets bryllupsmåltid. I lignelsen blir de dårlige jomfruene fremstilt som om de ber om olje og ikke får den når de ber om den. Dette er et symbol på dem som ikke har forberedt seg ved å utvikle en karakter som kan bestå i en krisetid. Det er som om de skulle gå til sine naboer og si: Gi meg din karakter, ellers går jeg fortapt. De som var vise, kunne ikke overføre sin olje til de dårlige jomfruenes blafrende lamper. Karakter kan ikke overføres. Den kan ikke kjøpes eller selges; den må tilegnes. Herren har gitt hvert menneske anledning til å oppnå en rettferdig karakter i nådetidens timer; men han har ikke sørget for en måte hvorpå ett menneskelig redskap kan meddele et annet den karakter som han har utviklet ved å gjennomgå harde erfaringer, ved å lære lærdommer fra den store Lærer, slik at han kan vise tålmodighet under prøvelse og utøve tro, så han kan flytte umulighetens fjell. Det er umulig å formidle kjærlighetens vellukt,—å gi et annet menneske mildhet, takt og utholdenhet. Det er umulig for ett menneskehjerte å utøse i et annet kjærligheten til Gud og til menneskeheten.»
“But the day is coming, and it is close upon us, when every phase of character will be revealed by special temptation. Those who remain true to principle, who exercise faith to the end, will be those who have proved true under test and trial during the previous hours of their probation, and have formed characters after the likeness of Christ. It will be those who have cultivated close acquaintance with Christ, who, through his wisdom and grace, are partakers of the divine nature. But no human being can give to another, heart-devotion and noble qualities of mind, and supply his deficiencies with moral power. We can each do much for each other by giving to men a Christlike example, thus influencing them to go to Christ for the righteousness without which they cannot stand in the judgment. Men should prayerfully consider the important matter of character-building, and frame their characters after the divine model.” The Youth Instructor, January 16, 1896.
«Men den dagen kommer, og den er nær oss, da enhver side ved karakteren vil bli åpenbart ved særskilt fristelse. De som forblir tro mot prinsippet, som utøver tro til enden, vil være dem som har vist seg tro under prøvelse og trengsel i de foregående timene av sin prøvetid, og har dannet karakterer etter Kristi bilde. Det vil være dem som har dyrket et nært kjennskap til Kristus, som ved hans visdom og nåde har del i guddommelig natur. Men intet menneske kan gi et annet hjertets hengivenhet og edle sjelekvaliteter og fylle dets mangler med moralsk kraft. Vi kan hver især gjøre mye for hverandre ved å gi menneskene et kristuslikt eksempel og således påvirke dem til å gå til Kristus for den rettferdighet uten hvilken de ikke kan bestå i dommen. Mennesker bør under bønn overveie den viktige saken som gjelder karakterdannelse, og forme sine karakterer etter det guddommelige mønster.» The Youth Instructor, 16. januar 1896.