Daniel is identified in chapter ten, as being resurrected from the days of mourning by the three-step process of the everlasting gospel. Gabriel then provides Daniel with the prophetic history of chapter eleven, thus identifying the history of the light of the great River Hiddekel.
Daniel blir i kapittel ti framstilt som oppreist fra sørgedagene ved den evige evangeliets tretrinnsprosess. Gabriel gir deretter Daniel den profetiske historien i kapittel elleve, og identifiserer således historien om lyset ved den store elven Hiddekel.
“There is need of a much closer study of the Word of God. Especially should Daniel and the Revelation have attention as never before in the history of our work. We may have less to say in some lines, in regard to the Roman power and the papacy, but we should call attention to what the prophets and the apostles have written under the inspiration of the Spirit of God. The Holy Spirit has so shaped matters, both in the giving of the prophecy, and in the events portrayed, as to teach that the human agent is to be kept out of sight, hid in Christ, and the Lord God of heaven and His law are to be exalted.
«Det er behov for et langt grundigere studium av Guds Ord. Særlig bør Daniel og Åpenbaringen vies oppmerksomhet som aldri før i vårt verks historie. Vi har kanskje mindre å si på enkelte områder når det gjelder den romerske makt og pavedømmet, men vi bør henlede oppmerksomheten på det profetene og apostlene har skrevet under inspirasjon av Guds Ånd. Den Hellige Ånd har slik formet forholdene, både ved meddelelsen av profetien og i de begivenheter som er fremstilt, at det skal lære at det menneskelige redskap må holdes ute av syne, skjult i Kristus, og at Herren, himmelens Gud, og Hans lov skal opphøyes.»
“Read the book of Daniel. Call up, point by point, the history of the kingdoms there represented. Behold statesmen, councils, powerful armies, and see how God wrought to abase the pride of men, and lay human glory in the dust. God alone is represented as great. In the vision of the prophet He is seen casting down one mighty ruler and setting up another. He is revealed as the monarch of the universe, about to set up His everlasting kingdom—the Ancient of days, the living God, the Source of all wisdom, the Ruler of the present, the Revealer of the future. Read and understand how poor, how frail, how short-lived, how erring, how guilty, is man in lifting up his soul unto vanity.
«Les Daniels bok. Fremstill, punkt for punkt, historien om de rikene som der er fremstilt. Se statsmenn, rådslagninger, mektige hærer, og se hvordan Gud virket for å ydmyke menneskenes stolthet og legge menneskelig herlighet i støvet. Gud alene fremstilles som stor. I profetens syn ses Han idet Han styrter ned én mektig hersker og oppreiser en annen. Han åpenbares som universets monark, i ferd med å opprette sitt evige rike—Den gamle av dager, den levende Gud, all visdoms Kilde, Nåtidens Hersker, Fremtidens Åpenbarer. Les og forstå hvor fattig, hvor skrøpelig, hvor kortlivet, hvor feilende, hvor skyldig mennesket er når det opphøyer sin sjel til tomhetens gjenstand.»
“The Holy Spirit through Isaiah points us to God, the living God, as the chief object of attention—to God as revealed in Christ. ‘Unto us a child is born, unto us a son is given: and the government shall be upon His shoulder: and His name shall be called Wonderful, Counsellor, The mighty God, The everlasting Father, The Prince of Peace’ [Isaiah 9:6].
Den Hellige Ånd peker oss gjennom Jesaja hen til Gud, den levende Gud, som den fremste gjenstand for vår oppmerksomhet—til Gud slik han er åpenbart i Kristus. «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt; herredømmet skal være på hans skulder; og hans navn skal kalles Underfull, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste» [Jesaja 9:6].
“The light that Daniel received direct from God was given especially for these last days. The visions he saw by the banks of the Ulai and the Hiddekel, the great rivers of Shinar, are now in process of fulfillment, and all the events foretold will soon have come to pass.” Manuscript Releases, volume 16, 333, 334.
«Det lys som Daniel mottok direkte fra Gud, ble gitt særlig for disse siste dager. De synene han så ved breddene av Ulai og Hiddekel, de store elvene i Sinear, er nå i ferd med å bli oppfylt, og alle de forutsagte begivenheter vil snart ha funnet sted.» Manuscript Releases, bind 16, 333, 334.
The Holy Spirit “so shaped matters” in the giving of the prophecy “and events” of Daniel’s last vision that the first chapter (ten), represents the experience of God’s people in the latter days, as does the last chapter (twelve). The shaping of those three chapters that make up the light of the Hiddekel River, that “was given especially for these last days,” was designed to bear the three-step definition of “truth.” In the first agreeing with the last, and the middle representing rebellion, we have not only the structure of the Hebrew word “truth,” which was created by the first, thirteenth and last letter of the Hebrew alphabet, but we also see the signature of Alpha and Omega.
Den Hellige Ånd «formet således forholdene» ved givelsen av profetien «og begivenhetene» i Daniels siste syn, at det første kapittel (ti) representerer Guds folks erfaring i de siste dager, likesom også det siste kapittel (tolv) gjør det. Utformingen av de tre kapitlene som utgjør lyset ved elven Hiddekel, som «ble gitt særlig for disse siste dager», var tiltenkt å bære den tredelte definisjon av «sannhet». Ved at det første stemmer overens med det siste, og det midterste representerer opprør, har vi ikke bare strukturen i det hebraiske ordet «sannhet», som ble dannet av den første, trettende og siste bokstav i det hebraiske alfabet, men vi ser også Alfas og Omegas signatur.
Daniel chapter ten identifies the one hundred and forty-four thousand who understand both the “chazon” vision of the twenty-five hundred and twenty years, and the “mareh” vision of the twenty-three hundred years. Not only do they understand those two visions, but they possess the experience of justification by faith that is produced by the feminine and causative “marah” vision of “the appearance”.
Daniel kapittel ti identifiserer de hundre og førtifire tusen som forstår både «chazon»-synet om de to tusen fem hundre og tjue år, og «mareh»-synet om de to tusen tre hundre år. Ikke bare forstår de disse to synene, men de eier også den erfaring av rettferdiggjørelse ved tro som frembringes av det feminine og kausative «marah»-synet av «åpenbarelsen».
“For the mind and the soul, as well as for the body, it is God’s law that strength is acquired by effort. It is exercise that develops. In harmony with this law, God has provided in His word the means for mental and spiritual development.
«For sinnet og sjelen, så vel som for kroppen, er det Guds lov at styrke vinnes ved anstrengelse. Det er øvelse som utvikler. I samsvar med denne lov har Gud i sitt ord tilveiebrakt midlene til mental og åndelig utvikling.
“The Bible contains all the principles that men need to understand in order to be fitted either for this life or for the life to come. And these principles may be understood by all. No one with a spirit to appreciate its teaching can read a single passage from the Bible without gaining from it some helpful thought. But the most valuable teaching of the Bible is not to be gained by occasional or disconnected study. Its great system of truth is not so presented as to be discerned by the hasty or careless reader. Many of its treasures lie far beneath the surface, and can be obtained only by diligent research and continuous effort. The truths that go to make up the great whole must be searched out and gathered up, ‘here a little, and there a little.’ Isaiah 28:10.
«Bibelen inneholder alle de prinsipper som mennesker trenger å forstå for å bli skikket enten for dette liv eller for det liv som kommer. Og disse prinsipper kan forstås av alle. Ingen som har en ånd til å verdsette dens lære, kan lese et eneste avsnitt i Bibelen uten å vinne av det en eller annen hjelpsom tanke. Men Bibelens mest verdifulle undervisning oppnås ikke ved tilfeldig eller usammenhengende studium. Dens store sannhetssystem er ikke fremstilt slik at det kan oppfattes av den hastige eller skjødesløse leser. Mange av dens skatter ligger langt under overflaten, og kan bare oppnås ved flittig granskning og vedvarende anstrengelse. De sannheter som går inn i og utgjør den store helhet, må granskes frem og samles opp, ‘her litt og der litt.’ Jesaja 28:10.»
“When thus searched out and brought together, they will be found to be perfectly fitted to one another. Each Gospel is a supplement to the others, every prophecy an explanation of another, every truth a development of some other truth. The types of the Jewish economy are made plain by the gospel. Every principle in the word of God has its place, every fact its bearing. And the complete structure, in design and execution, bears testimony to its Author. Such a structure no mind but that of the Infinite could conceive or fashion.
«Når de således granskes og føres sammen, vil det vise seg at de er fullkomment tilpasset hverandre. Hvert evangelium er et supplement til de andre, hver profeti en forklaring på en annen, hver sannhet en utfoldelse av en annen sannhet. Forbildene i den jødiske husholdning blir gjort klare ved evangeliet. Hvert prinsipp i Guds ord har sin plass, hvert faktum sin betydning. Og den fullstendige bygning, i plan og utførelse, vitner om sin Opphavsmann. En slik bygning kunne intet annet sinn enn den Uendeliges unnfange eller danne.»
“In searching out the various parts and studying their relationship, the highest faculties of the human mind are called into intense activity. No one can engage in such study without developing mental power.
«Når man gransker de ulike delene og studerer deres innbyrdes sammenheng, blir menneskesinnets høyeste evner satt i intens virksomhet. Ingen kan befatte seg med et slikt studium uten å utvikle åndskraft.»
“And not alone in searching out truth and bringing it together does the mental value of Bible study consist. It consists also in the effort required to grasp the themes presented. The mind occupied with commonplace matters only, becomes dwarfed and enfeebled. If never tasked to comprehend grand and far-reaching truths, it after a time loses the power of growth. As a safeguard against this degeneracy, and a stimulus to development, nothing else can equal the study of God’s word. As a means of intellectual training, the Bible is more effective than any other book, or all other books combined. The greatness of its themes, the dignified simplicity of its utterances, the beauty of its imagery, quicken and uplift the thoughts as nothing else can. No other study can impart such mental power as does the effort to grasp the stupendous truths of revelation. The mind thus brought in contact with the thoughts of the Infinite cannot but expand and strengthen.
«Og den mentale verdien av bibelstudiet består ikke bare i å utforske sannheten og sammenføye den. Den består også i den anstrengelse som kreves for å fatte de emner som legges frem. Et sinn som bare er opptatt med alminnelige saker, blir forkrøplet og svekket. Hvis det aldri blir satt på prøve til å forstå store og vidtrekkende sannheter, mister det etter en tid evnen til å vokse. Som vern mot denne degenerasjon og som en drivkraft til utvikling kan intet annet måle seg med studiet av Guds ord. Som middel til intellektuell dannelse er Bibelen mer virksom enn noen annen bok, eller enn alle andre bøker tilsammen. Storheten i dens emner, den verdige enkelhet i dens ytringer, skjønnheten i dens billedspråk, vekker og opphøyer tankene slik intet annet kan. Intet annet studium kan formidle en slik mental kraft som den anstrengelse det er å fatte åpenbaringens veldige sannheter. Sinnet, når det således bringes i berøring med den Uendeliges tanker, kan ikke annet enn å utvide seg og styrkes.»
“And even greater is the power of the Bible in the development of the spiritual nature. Man, created for fellowship with God, can only in such fellowship find his real life and development. Created to find in God his highest joy, he can find in nothing else that which can quiet the cravings of the heart, can satisfy the hunger and thirst of the soul. He who with sincere and teachable spirit studies God’s word, seeking to comprehend its truths, will be brought in touch with its Author; and, except by his own choice, there is no limit to the possibilities of his development.
«Og enda større er Bibelens kraft i utviklingen av den åndelige natur. Mennesket, skapt til samfunn med Gud, kan bare i et slikt samfunn finne sitt virkelige liv og sin utvikling. Skapt til å finne i Gud sin høyeste glede, kan det i intet annet finne det som kan stille hjertets lengsler, som kan mette sjelens hunger og tørst. Den som med oppriktig og lærevillig ånd gransker Guds ord og søker å fatte dets sannheter, vil bli ført i berøring med dets Opphavsmann; og, med mindre det er ved hans eget valg, finnes det ingen grense for mulighetene i hans utvikling.»
“In its wide range of style and subjects the Bible has something to interest every mind and appeal to every heart. In its pages are found history the most ancient; biography the truest to life; principles of government for the control of the state, for the regulation of the household—principles that human wisdom has never equaled. It contains philosophy the most profound, poetry the sweetest and the most sublime, the most impassioned and the most pathetic. Immeasurably superior in value to the productions of any human author are the Bible writings, even when thus considered; but of infinitely wider scope, of infinitely greater value, are they when viewed in their relation to the grand central thought. Viewed in the light of this thought, every topic has a new significance. In the most simply stated truths are involved principles that are as high as heaven and that compass eternity.
«Med sitt vide spenn av stil og emner har Bibelen noe som kan interessere ethvert sinn og tale til ethvert hjerte. På dens sider finnes den eldste historie; biografi som er den mest livsnære; prinsipper for styresett til ledelse av staten, til ordning av husholdningen—prinsipper som menneskelig visdom aldri har kunnet måle seg med. Den inneholder den dypeste filosofi, den søteste og mest opphøyde poesi, den mest lidenskapelige og den mest gripende. Uendelig høyt hevet i verdi over noe menneskelig forfatters verk er Bibelens skrifter, selv når de betraktes på denne måten; men av uendelig videre omfang, av uendelig større verdi, er de når de ses i sin forbindelse med den store sentrale tanke. Betraktet i lyset av denne tanke får hvert emne en ny betydning. I de enklest uttrykte sannheter ligger prinsipper som er høye som himmelen og som favner evigheten.»
“The central theme of the Bible, the theme about which every other in the whole book clusters, is the redemption plan, the restoration in the human soul of the image of God. From the first intimation of hope in the sentence pronounced in Eden to that last glorious promise of the Revelation, ‘They shall see His face; and His name shall be in their foreheads’ (Revelation 22:4), the burden of every book and every passage of the Bible is the unfolding of this wondrous theme,—man’s uplifting,—the power of God, ‘which giveth us the victory through our Lord Jesus Christ.’ 1 Corinthians 15:57.” Education, 123–125.
«Bibelens sentrale tema, det tema som alle andre i hele boken samler seg om, er gjenløsningsplanen, gjenopprettelsen av Guds bilde i menneskesjelen. Fra det første hint om håp i domsordet som ble uttalt i Eden, til det siste herlige løftet i Åpenbaringen: «De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner» (Åpenbaringen 22:4), er innholdet i hver bok og hvert avsnitt i Bibelen utfoldelsen av dette underfulle temaet,—menneskets opphøyelse,—Guds kraft, «som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.» 1 Korinterbrev 15:57.» Utdanning, 123–125.
In the passage just cited it is identified that the Bible, when considered from any avenue of literature, is by far superior to any human production. Sister White stated, “In its pages are found history the most ancient; biography the truest to life; principles of government for the control of the state, for the regulation of the household—principles that human wisdom has never equaled. It contains philosophy the most profound, poetry the sweetest and the most sublime, the most impassioned and the most pathetic,” and that “such a structure no mind but that of the Infinite could conceive or fashion.”
I det avsnittet som nettopp er sitert, blir det fastslått at Bibelen, når den betraktes ut fra enhver litterær synsvinkel, står enhver menneskelig frembringelse langt overlegen. Søster White uttalte: «På dens sider finnes den eldste historie; biografi som er mest tro mot livet; prinsipper for styresett til kontroll av staten, til regulering av husholdningen — prinsipper som menneskelig visdom aldri har kunnet måle seg med. Den inneholder den dypeste filosofi, den skjønneste og mest opphøyde poesi, den mest lidenskapelige og den mest gripende», og at «ingen annen enn den Uendeliges forstand kunne tenke ut eller forme en slik struktur».
All the recognized rules of humanity that identify the rules that provide the structure of literature are surpassed by the Bible. The principles that are presented in universities of humanity, which identify the difference between average or lesser literature, all the way to the masterpieces of human literature, are all surpassed by the Bible. With that in mind, it is worth recognizing that the climax, the grand conclusion of the prophetic testimony of the entire Bible, is represented in Daniel’s last vision. It is the capstone of the prophetic testimony, and there is no climax in human literature that comes close to the testimony of Daniel chapter eleven, beginning in verse one and continuing on through chapter twelve verse four.
Alle menneskehetens anerkjente regler som identifiserer de regler som gir litteraturen dens struktur, overgås av Bibelen. De prinsipper som fremlegges ved menneskehetens universiteter, og som identifiserer forskjellen mellom middelmådig eller mindreverdig litteratur og mesterverkene i den menneskelige litteratur, overgås alle av Bibelen. Med dette i tankene er det verdt å erkjenne at klimakset, den store avslutningen på hele Bibelens profetiske vitnesbyrd, er fremstilt i Daniels siste syn. Det er sluttstenen i det profetiske vitnesbyrd, og intet klimaks i menneskelig litteratur kommer i nærheten av vitnesbyrdet i Daniel kapittel elleve, fra og med vers én og videre gjennom kapittel tolv vers fire.
In the book of Revelation, all the books of the Bible meet and end, and in the revelation the same lines of prophecy are taken up as in the book of Daniel, but in relation to one-another the book of Daniel is the first mention, and Revelation the last. Everything exists in the first mention, and everything exists in the book of Daniel, and the climax to the book is the vision given by the Hiddekel River. The climax to the events represented in that vision begin in verse forty, and continue until the book is sealed in verse four of chapter twelve. Those verses represent the grand finale of every prophetic truth ever uttered or recorded by the holy men of old, including Sister White.
I Åpenbaringsboken møtes alle Bibelens bøker og avsluttes, og i Åpenbaringen tas de samme profetiske linjene opp igjen som i Daniels bok; men i forhold til hverandre er Daniels bok den første omtalen, og Åpenbaringen den siste. Alt finnes i den første omtalen, og alt finnes i Daniels bok, og bokens klimaks er synet som ble gitt ved elven Hiddekel. Klimakset i de hendelsene som fremstilles i det synet, begynner i vers førti og fortsetter inntil boken blir forseglet i vers fire i kapittel tolv. Disse versene fremstiller den store finalen på enhver profetisk sannhet som noen gang er blitt uttalt eller nedtegnet av fortidens hellige menn, innbefattet Søster White.
What leads up to that conclusion in chapter eleven are histories within the chapter that provide witnesses to the correct understanding of the last six verses of chapter eleven, where the threefold enemies of the dragon, the beast and the false prophet are now leading the world to the close of human probation. Sister White directly identifies this internal principle.
Det som leder frem til den konklusjonen i kapittel elleve, er historier innenfor kapitlet som gir vitnesbyrd om den rette forståelsen av de siste seks versene i kapittel elleve, hvor dragens, dyrets og den falske profetens trefoldige fiender nå leder verden frem mot avslutningen av menneskets prøvetid. Søster White identifiserer dette indre prinsippet direkte.
“We have no time to lose. Troublous times are before us. The world is stirred with the spirit of war. Soon the scenes of trouble spoken of in the prophecies will take place. The prophecy in the eleventh of Daniel has nearly reached its complete fulfillment. Much of the history that has taken place in fulfillment of this prophecy will be repeated. In the thirtieth verse a power is spoken of that ‘shall be grieved, and return, and have indignation against the holy covenant: so shall he do; he shall even return, and have intelligence with them that forsake the holy covenant. And arms shall stand on his part, and they shall pollute the sanctuary of strength, and shall take away the daily sacrifice, and they shall place the abomination that maketh desolate. And such as do wickedly against the covenant shall he corrupt by flatteries: but the people that do know their God shall be strong, and do exploits. And they that understand among the people shall instruct many: yet they shall fall by the sword, and by flame, by captivity, and by spoil, many days. Now when they shall fall, they shall be holpen with a little help: but many shall cleave to them with flatteries. And some of them of understanding shall fall, to try them, and to purge, and to make them white, even to the time of the end: because it is yet for a time appointed. And the king shall do according to his will; and he shall exalt himself, and magnify himself above every god, and shall speak marvellous things against the God of gods, and shall prosper till the indignation be accomplished: for that that is determined shall be done.’ Daniel 11:30–36.
«Vi har ingen tid å miste. Trengselstider ligger foran oss. Verden er satt i bevegelse av krigens ånd. Snart vil de trengselsscener som er omtalt i profetiene, finne sted. Profetien i det ellevte kapittel av Daniel har nesten nådd sin fullstendige oppfyllelse. Mye av den historien som har funnet sted til oppfyllelse av denne profetien, vil bli gjentatt. I det tredevte vers tales det om en makt som ‘skal bli mismodig og vende tilbake og bære nag til den hellige pakt; således skal han gjøre, og han skal vende tilbake og akte på dem som forlater den hellige pakt. Og hærstyrker skal stå til hans tjeneste, og de skal vanhellige helligdommen, festningen, og avskaffe det daglige offer, og de skal oppreise ødeleggelsens styggedom. Og dem som handler ugudelig mot pakten, skal han forderve med smiger; men det folk som kjenner sin Gud, skal vise styrke og handle. Og de forstandige i folket skal lære de mange; men de skal falle ved sverd og ild, i fangenskap og plyndring, i mange dager. Når de faller, skal de få litt hjelp; men mange skal slutte seg til dem med smiger. Og noen av de forstandige skal falle, for at de skal prøves og renses og gjøres hvite, helt til endens tid; for det varer ennå til den fastsatte tid. Og kongen skal gjøre etter sitt eget forgodtbefinnende; og han skal opphøye seg og gjøre seg stor over hver gud og tale forferdelige ord mot gudenes Gud, og det skal lykkes for ham inntil vredens tid er til ende; for det som er fast bestemt, skal bli fullbyrdet.’ Daniel 11:30–36.»
“Scenes similar to those described in these words will take place. We see evidence that Satan is fast obtaining the control of human minds who have not the fear of God before them. Let all read and understand the prophecies of this book, for we are now entering upon the time of trouble spoken of:
«Scener lik dem som er beskrevet i disse ord, vil finne sted. Vi ser bevis på at Satan hurtig er i ferd med å få herredømme over menneskers sinn som ikke har gudsfrykt for øye. La alle lese og forstå profetiene i denne bok, for vi går nå inn i den trengselstid som det er talt om:
“‘And at that time shall Michael stand up, the great prince which standeth for the children of thy people: and there shall be a time of trouble, such as never was since there was a nation even to that same time: and at that time thy people shall be delivered, every one that shall be found written in the book. And many of them that sleep in the dust of the earth shall awake, some to everlasting life, and some to shame and everlasting contempt. And they that be wise shall shine as the brightness of the firmament; and they that turn many to righteousness as the stars for ever and ever. But thou, O Daniel, shut up the words, and seal the book, even to the time of the end: many shall run to and fro, and knowledge shall be increased.’ Daniel 12:1–4.” Manuscript Releases, number 13, 394.
«‘Og på den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står opp for ditt folks barn; og det skal bli en trengselstid, slik det ikke har vært siden det fantes et folkeslag og helt til den samme tid. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, hver den som blir funnet innskrevet i boken. Og mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, og noen til skam og evig avsky. Og de forstandige skal skinne som himmelhvelvingens glans; og de som leder mange til rettferdighet, som stjernene i all evighet. Men du, Daniel, lukk til ordene og forsegl boken inntil endetiden; mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal bli storøkt.’ Daniel 12:1–4.» Manuscript Releases, nr. 13, 394.
In this passage Sister White first references Daniel chapter eleven and then identifies the principle “that much of the history which has taken place in fulfillment of this prophecy will be repeated.” She then directly quotes verse thirty to thirty-six and follows with the statement that, “scenes similar to those described in these words will take place.” After identifying verse thirty to thirty-six, and saying scenes similar to those verses will take place, she then identifies the close of probation, when Michael stands up in verse one of chapter twelve. In doing so, she is isolating those seven verses, and placing them in the history which immediately precedes Michael standing up.
I dette avsnittet viser søster White først til Daniel kapittel elleve og identifiserer deretter prinsippet «at mye av den historie som har funnet sted i oppfyllelse av denne profetien, vil bli gjentatt». Hun siterer så direkte vers tretti til trettiseks og følger opp med erklæringen om at «scener lik dem som er beskrevet i disse ord, vil finne sted». Etter å ha angitt vers tretti til trettiseks, og sagt at scener lik dem som omtales i disse versene vil finne sted, angir hun deretter prøvetidens avslutning, når Mikael står fram i vers én i kapittel tolv. Ved å gjøre dette avgrenser hun disse sju versene og plasserer dem i den historie som umiddelbart går forut for at Mikael står fram.
More than once we have addressed the history of verses thirty to thirty-six, and how they parallel verses forty to forty-five of Daniel eleven, and we will now begin to consider other periods of prophetic history in chapter eleven that is repeated in those final six verses. However, before we do we will once again present a brief summary of the parallel of verses thirty to thirty-six with verses forty to forty-five.
Mer enn én gang har vi behandlet historien i vers tretti til trettiseks, og hvordan de er parallelle med vers førti til førtifem i Daniel elleve, og vi vil nå begynne å betrakte andre perioder av den profetiske historien i kapittel elleve som gjentas i disse siste seks versene. Men før vi gjør det, vil vi nok en gang gi en kortfattet sammenfatning av parallellen mellom vers tretti til trettiseks og vers førti til førtifem.
Verse thirty marks the transition from pagan Rome to papal Rome. That transitional history is addressed in a variety of prophetic passages that identify such dates as the years 330, 508, 533 and 538. There are other prophetic markers in the transition from the fourth kingdom to the fifth kingdom of Bible prophecy, but in verse thirty-one pagan Rome stands up for the papacy, as represented by Clovis in the year 496. The pagan powers initially represented by Clovis in the verse accomplish the work of removing any pagan resistance (the daily) to the rise of the papacy by the year 508. The warfare of those times brings destruction against the City of Rome during that history as represented by the “sanctuary of strength”, and by the year 538, the pagan powers place the papacy on the throne of the earth, and she then passes a Sunday law at the Council of Orleans.
Vers tretti markerer overgangen fra hedensk Roma til det pavelige Roma. Denne overgangshistorien behandles i en rekke profetiske avsnitt som angir slike tidspunkter som årene 330, 508, 533 og 538. Det finnes andre profetiske kjennemerker i overgangen fra det fjerde riket til det femte riket i Bibelens profeti, men i vers trettién står hedensk Roma fram for pavedømmet, slik det er representert ved Klodvig i året 496. De hedenske maktene, som innledningsvis er representert ved Klodvig i verset, fullfører arbeidet med å fjerne enhver hedensk motstand (det daglige) mot pavedømmets oppstigning innen året 508. Krigføringen i disse tider fører ødeleggelse over byen Roma i løpet av denne historien, slik dette er representert ved «styrkens helligdom», og innen året 538 setter de hedenske maktene pavedømmet på jordens trone, og hun vedtar deretter en søndagslov ved konsilet i Orléans.
Verses thirty-two through thirty-six identify the murderous warfare the papacy then brought against God’s faithful during the twelve hundred and sixty years of the Dark Ages. Ultimately the papacy comes to her end in verse thirty-six. In verse forty, Reagan formed a secret alliance with the antichrist, marking when the resistance of Protestantism had been taken away, as represented by the year 508. Reagan’s commitment of finances and military might had been typified by the “arms” standing up for the papacy in 496. The destruction of pagan Rome’s sanctuary of strength, represented by the city of Rome, typifies the destruction of the US Constitution at the soon coming Sunday law, for the Constitution is the sanctuary of strength for the United States. At the Sunday law the papacy will once again be placed upon the throne of the earth, as represented by the year 538.
Vers trettito til og med trettiseks identifiserer den morderiske krigføringen pavedømmet da førte mot Guds trofaste i løpet av de tolv hundre og seksti årene i den mørke middelalder. Til sist kommer pavedømmet til sin ende i vers trettiseks. I vers førti inngikk Reagan en hemmelig allianse med antikrist, noe som markerer tidspunktet da protestantismens motstand var blitt tatt bort, slik det er fremstilt ved året 508. Reagans forpliktelse med hensyn til finansielle midler og militær styrke var blitt forebildet ved de «våpen» som stod opp for pavedømmet i 496. Ødeleggelsen av det hedenske Romas styrkes helligdom, representert ved byen Roma, er et forbilde på ødeleggelsen av USAs grunnlov ved den snart kommende søndagsloven, for grunnloven er styrkens helligdom for De forente stater. Ved søndagsloven vil pavedømmet igjen bli satt på jordens trone, slik det er representert ved året 538.
Then will begin the final period of murderous papal persecution brought against God’s faithful as occurred in the Dark Ages from 538 unto 1798. This will lead to the close of human probation, when Michael stands up, as represented by 1798, when the papacy, who had prospered for twelve hundred and sixty years, received the indignation of the deadly wound.
Da vil den siste perioden med morderisk pavelig forfølgelse mot Guds trofaste begynne, slik det skjedde i den mørke middelalder fra 538 til 1798. Dette vil føre til at menneskets prøvetid avsluttes, når Mikael står fram, slik 1798 er et bilde på, da pavedømmet, som hadde hatt framgang i ett tusen to hundre og seksti år, ble rammet av den dødelige sårets harme.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.
“On one occasion, when in New York City, I was in the night season called upon to behold buildings rising story after story toward heaven. These buildings were warranted to be fireproof, and they were erected to glorify their owners and builders. Higher and still higher these buildings rose, and in them the most costly material was used. Those to whom these buildings belonged were not asking themselves: ‘How can we best glorify God?’ The Lord was not in their thoughts.
«Ved en anledning, da jeg var i New York City, ble jeg i nattens timer kalt til å se bygninger reise seg etasje på etasje mot himmelen. Disse bygningene ble garantert å være ildfaste, og de ble oppført for å herliggjøre sine eiere og byggmestre. Høyere og atter høyere reiste disse bygningene seg, og i dem ble de kosteligste materialer brukt. De som disse bygningene tilhørte, spurte ikke seg selv: ‘Hvordan kan vi best herliggjøre Gud?’ Herren var ikke i deres tanker.»
“I thought: ‘Oh, that those who are thus investing their means could see their course as God sees it! They are piling up magnificent buildings, but how foolish in the sight of the Ruler of the universe is their planning and devising. They are not studying with all the powers of heart and mind how they may glorify God. They have lost sight of this, the first duty of man.’
«Jeg tenkte: ‘Å, om de som således investerer sine midler, kunne se sin handlemåte slik Gud ser den! De hoper opp storslåtte bygninger, men hvor tåpelig er ikke deres planlegging og uttenkning i universets Herskers øyne. De gransker ikke med hjertets og sinnets fulle krefter hvordan de kan herliggjøre Gud. Dette, menneskets første plikt, har de mistet av syne.’»
“As these lofty buildings went up, the owners rejoiced with ambitious pride that they had money to use in gratifying self and provoking the envy of their neighbors. Much of the money that they thus invested had been obtained through exaction, through grinding down the poor. They forgot that in heaven an account of every business transaction is kept; every unjust deal, every fraudulent act, is there recorded. The time is coming when in their fraud and insolence men will reach a point that the Lord will not permit them to pass, and they will learn that there is a limit to the forbearance of Jehovah.
«Etter hvert som disse praktfulle bygningene reiste seg, frydet eierne seg i ærgjerrig stolthet over at de hadde penger å bruke til å tilfredsstille seg selv og vekke sine naboers misunnelse. Mye av de pengene som de således investerte, var tilegnet ved utbytting, ved å undertrykke de fattige. De glemte at det i himmelen føres regnskap over enhver forretningstransaksjon; enhver urettferdig handel, enhver bedragersk handling, er der opptegnet. Den tid kommer da menneskene i sitt bedrag og sitt hovmod vil nå et punkt som Herren ikke vil tillate dem å overskride, og de skal lære at Jehovas langmodighet har en grense.»
“The scene that next passed before me was an alarm of fire. Men looked at the lofty and supposedly fire-proof buildings and said: ‘They are perfectly safe.’ But these buildings were consumed as if made of pitch. The fire engines could do nothing to stay the destruction. The firemen were unable to operate the engines.
«Scenen som deretter fremstilte seg for meg, var en brannalarm. Menn betraktet de høye og angivelig ildsikre bygningene og sa: ‘De er fullstendig trygge.’ Men disse bygningene ble fortært som om de var laget av bek. Brannsprøytene kunne ikke gjøre noe for å stanse ødeleggelsen. Brannmennene var ute av stand til å betjene sprøytene.»
“I am instructed that when the Lord’s time comes, should no change have taken place in the hearts of proud, ambitious human beings, men will find that the hand that had been strong to save will be strong to destroy. No earthly power can stay the hand of God. No material can be used in the erection of buildings that will preserve them from destruction when God’s appointed time comes to send retribution on men for their disregard of His law and for their selfish ambition.
«Jeg er blitt undervist om at når Herrens tid kommer, dersom ingen forandring har funnet sted i hjertene hos stolte, ærgjerrige mennesker, vil mennesker finne at den hånd som hadde vært sterk til å frelse, vil være sterk til å ødelegge. Ingen jordisk makt kan stanse Guds hånd. Intet materiale kan brukes ved oppføringen av bygninger som vil bevare dem fra ødeleggelse når Guds fastsatte tid kommer til å sende gjengjeldelse over mennesker for deres ringeakt for Hans lov og for deres selviske ærgjerrighet.»
“There are not many, even among educators and statesmen, who comprehend the causes that underlie the present state of society. Those who hold the reins of government are not able to solve the problem of moral corruption, poverty, pauperism, and increasing crime. They are struggling in vain to place business operations on a more secure basis. If men would give more heed to the teaching of God’s word, they would find a solution of the problems that perplex them.
«Det er ikke mange, selv blant lærere og statsmenn, som forstår årsakene som ligger til grunn for samfunnets nåværende tilstand. De som holder regjeringens tømmer, er ikke i stand til å løse problemet med moralsk fordervelse, fattigdom, armod og tiltagende kriminalitet. De strever forgjeves med å sette forretningsvirksomheten på en sikrere grunnvoll. Dersom mennesker ville gi større akt på Guds ords undervisning, ville de finne en løsning på de problemer som volder dem hodebry.»
“The Scriptures describe the condition of the world just before Christ’s second coming. Of the men who by robbery and extortion are amassing great riches, it is written: ‘Ye have heaped treasure together for the last days. Behold, the hire of the laborers who have reaped down your fields, which is of you kept back by fraud, crieth: and the cries of them which have reaped are entered into the ears of the Lord of Sabaoth. Ye have lived in pleasure on the earth, and been wanton; ye have nourished your hearts, as in a day of slaughter. Ye have condemned and killed the just; and he doth not resist you.’ James 5:3–6.
«Skriftene beskriver verdens tilstand like før Kristi annet komme. Om de mennesker som ved ran og utpressing samler seg store rikdommer, står det skrevet: «Ye have heaped treasure together for the last days. Behold, the hire of the laborers who have reaped down your fields, which is of you kept back by fraud, crieth: and the cries of them which have reaped are entered into the ears of the Lord of Sabaoth. Ye have lived in pleasure on the earth, and been wanton; ye have nourished your hearts, as in a day of slaughter. Ye have condemned and killed the just; and he doth not resist you.» Jakob 5:3–6.»
“But who reads the warnings given by the fast-fulfilling signs of the times? What impression is made upon worldlings? What change is seen in their attitude? No more than was seen in the attitude of the inhabitants of the Noachian world. Absorbed in worldly business and pleasure, the antediluvians ‘knew not until the Flood came, and took them all away.’ Matthew 24:39. They had heaven-sent warnings, but they refused to listen. And today the world, utterly regardless of the warning voice of God, is hurrying on to eternal ruin.
«Men hvem leser de advarsler som gis ved de raskt oppfyllende tegnene i tiden? Hvilket inntrykk gjør de på verdslige mennesker? Hvilken forandring sees i deres holdning? Ikke mer enn det som ble sett i holdningen hos innbyggerne i den noakiske verden. Oppslukt av verdslig virksomhet og fornøyelser ‘visste de ikke før vannflommen kom og tok dem alle bort.’ Matteus 24:39. De hadde advarsler sendt fra himmelen, men de nektet å lytte. Og i dag iler verden, fullstendig uten hensyn til Guds advarende røst, mot evig undergang.»
“The world is stirred with the spirit of war. The prophecy of the eleventh chapter of Daniel has nearly reached its complete fulfillment. Soon the scenes of trouble spoken of in the prophecies will take place.” Testimonies, volume 9, 12–14.
«Verden er opprørt av krigens ånd. Profetien i Daniels ellevte kapittel har nesten nådd sin fullstendige oppfyllelse. Snart vil de trengselsscener som det er talt om i profetiene, finne sted.» Testimonies, bind 9, 12–14.