As we begin to consider the typification of the time of the end in 1989, by the prophetic history of verse ten, it is necessary to drop back into the history of the third generation of both horns of the earth beast. In 1913, the earth beast’s horn of Republicanism began its generation of compromise with the globalist banking system, and in 1919, the horn of true Protestantism began its generation of compromise with the theologians of apostate Protestantism and also the American Medical Association as it surrendered the accreditation of its educational system to the world. Both horns began a compromised relationship with the world that would change the direction of their respective messages from that point onward.
Når vi begynner å betrakte forbildet på endetiden i 1989 gjennom den profetiske historien i vers ti, er det nødvendig å gå tilbake til historien om den tredje generasjonen av begge hornene på jorddyret. I 1913 begynte jorddyrets horn av republikanisme sin generasjon av kompromiss med det globalistiske banksystemet, og i 1919 begynte hornet av sann protestantisme sin generasjon av kompromiss med den frafalne protestantismens teologer og også med American Medical Association, idet det overgav akkrediteringen av sitt utdanningssystem til verden. Begge horn innledet et kompromittert forhold til verden som fra det tidspunktet av ville forandre retningen på deres respektive budskap.
In that history the starting point for the king of the north, and the king of the south of the last days also reached a turning point. The Miracle of Fatima occurred on October 13, 1917, in Fatima, Portugal. It was the culmination of a series of Marian apparitions witnessed by three young shepherd children: Lucia dos Santos and her cousins Francisco and Jacinta Marto. According to the accounts provided by the children, the Virgin Mary, identified as Our Lady of Fatima, appeared to them on the 13th day of each month from May to October 1917.
I denne historien nådde også utgangspunktet for kongen i nord og kongen i sør i de siste dager et vendepunkt. Fatima-mirakelet fant sted den 13. oktober 1917 i Fatima i Portugal. Det var kulminasjonen av en rekke marianske åpenbaringer som ble bevitnet av tre unge gjeterbarn: Lucia dos Santos og hennes søskenbarn Francisco og Jacinta Marto. Ifølge beretningene som barna gav, viste Jomfru Maria, identifisert som Vår Frue av Fatima, seg for dem den 13. dagen i hver måned fra mai til oktober 1917.
During the final apparition on October 13, 1917, tens of thousands of people gathered at the Cova da Iria, near Fatima, expecting to witness a miracle as predicted by the children. According to the witnesses, the sun appeared to change colors, spin, and dance in the sky. This event came to be known as the Miracle of the Sun or the Miracle of Fatima.
Under den siste åpenbaringen den 13. oktober 1917 samlet titusener av mennesker seg ved Cova da Iria, nær Fatima, i forventning om å være vitne til et mirakel slik barna hadde forutsagt. Ifølge vitnene syntes solen å skifte farger, snurre rundt og danse på himmelen. Denne hendelsen ble kjent som Solmirakelet eller Fatima-mirakelet.
The Miracle of Fatima is a significant event in Catholic history and devotion, and it has been the subject of much study, debate, and religious interpretation over the years. The events at Fatima have had a lasting impact on popular piety, Marian devotion, and the interpretation of apocalyptic themes within the Catholic Church.
Miraklet i Fatima er en betydningsfull begivenhet i katolsk historie og fromhetsliv, og det har gjennom årene vært gjenstand for omfattende studier, debatt og religiøs fortolkning. Hendelsene i Fatima har hatt en varig innflytelse på folkelig fromhet, mariansk hengivenhet og tolkningen av apokalyptiske temaer innen Den katolske kirke.
The Bolshevik Revolution occurred in Russia on November 7, 1917, when Bolshevik forces, led by Vladimir Lenin and the Bolshevik Party, seized key government buildings and infrastructure in Petrograd (now Saint Petersburg). This event marked the culmination of the Russian Revolution of 1917, which had begun with the February Revolution earlier in the year that led to the abdication of Tsar Nicholas II and the establishment of a provisional government.
Den bolsjevikiske revolusjonen fant sted i Russland den 7. november 1917, da bolsjevikiske styrker, ledet av Vladimir Lenin og bolsjevikpartiet, tok kontroll over viktige regjeringsbygninger og infrastruktur i Petrograd (nå St. Petersburg). Denne hendelsen markerte kulminasjonen av den russiske revolusjonen i 1917, som hadde begynt med Februarrevolusjonen tidligere samme år, og som førte til tsar Nikolaj IIs abdikasjon og opprettelsen av en provisorisk regjering.
During the Revolution, the Bolsheviks successfully overthrew the provisional government and established Soviet control over Russia. The Bolsheviks proclaimed the establishment of a socialist state and began implementing their revolutionary program, including the nationalization of industry, land redistribution, and the withdrawal of Russia from World War I. The October Revolution ultimately led to the creation of the Soviet Union and had profound and far-reaching consequences for Russia and the world, shaping the course of 20th-century history.
Under revolusjonen styrtet bolsjevikene med hell den provisoriske regjeringen og etablerte sovjetisk kontroll over Russland. Bolsjevikene proklamerte opprettelsen av en sosialistisk stat og begynte å gjennomføre sitt revolusjonære program, herunder nasjonalisering av industrien, omfordeling av jord og Russlands tilbaketrekning fra første verdenskrig. Oktoberrevolusjonen førte til slutt til opprettelsen av Sovjetunionen og fikk dyptgripende og vidtrekkende konsekvenser for Russland og verden, idet den formet det 20. århundres historiske utvikling.
Jesus illustrates the end with the beginning, and in order to fully see the king of the north and the king of the south of the last days, it is necessary to understand their beginnings. The literal kings of the south and the north that are identified in Daniel chapter eleven are defined as the power that rules the literal area of Egypt as the king of the south, and the power that rules the literal geographical area associated with Babylon as the king of the north.
Jesus illustrerer enden med begynnelsen, og for fullt ut å kunne se kongen i nord og kongen i sør i de siste dager, er det nødvendig å forstå deres begynnelse. De bokstavelige kongene i sør og i nord som identifiseres i Daniel kapittel elleve, defineres som den makt som hersker over det bokstavelige området Egypt som kongen i sør, og den makt som hersker over det bokstavelige geografiske området forbundet med Babylon som kongen i nord.
Literal prophecy transitioned to spiritual prophecy in the time of the cross, when ancient literal Israel was transitioning to modern spiritual Israel. Literal pagan Rome trampled down literal Jerusalem for three and a half literal years from 67 AD unto 70 AD, and spiritual papal Rome trampled down spiritual Jerusalem for three and a half spiritual years.
Den bokstavelige profetien gikk over til åndelig profeti på korsets tid, da det gamle bokstavelige Israel var i ferd med å gå over til det moderne åndelige Israel. Det bokstavelige hedenske Roma tråkket ned det bokstavelige Jerusalem i tre og et halvt bokstavelige år, fra år 67 e.Kr. til år 70 e.Kr., og det åndelige pavelige Roma tråkket ned det åndelige Jerusalem i tre og et halvt åndelige år.
Spiritual Babylon is identified in Revelation chapter seventeen, as the whore who commits fornication with the kings of the earth. Spiritual Egypt is identified in Revelation chapter eleven as atheistic France. The modern manifestations of the spiritual king of the north, that received its deadly wound at the time of the end in 1798 and then retaliated against the modern manifestation of the spiritual king of the south at the time of the end in 1989, are both represented in verse forty of Daniel eleven. Both powers have their origins in their last day manifestation in the 1917 to 1918 time frame, which is the same time frame as the generation of compromise for both horns of the earth beast. Those beginnings must be recognized to rightly apply the endings. The beginnings of the last day kings of the north and south both start at the French Revolution.
Det åndelige Babylon identifiseres i Åpenbaringen kapittel sytten som skjøgen som driver hor med jordens konger. Det åndelige Egypt identifiseres i Åpenbaringen kapittel elleve som det ateistiske Frankrike. De moderne manifestasjonene av den åndelige kongen i nord, som fikk sitt dødelige sår ved endetiden i 1798 og deretter gjengjeldte mot den moderne manifestasjonen av den åndelige kongen i sør ved endetiden i 1989, er begge fremstilt i Daniel elleve, vers førti. Begge maktene har sitt opphav, i sin siste-dagers manifestasjon, i tidsrommet 1917 til 1918, som er det samme tidsrommet som kompromissgenerasjonen for begge hornene på dyret fra jorden. Disse begynnelsene må erkjennes for at avslutningene skal kunne anvendes rett. Begynnelsen til de siste-dagers kongene i nord og sør starter begge ved den franske revolusjon.
“In the sixteenth century the Reformation, presenting an open Bible to the people, had sought admission to all the countries of Europe. Some nations welcomed it with gladness, as a messenger of Heaven. In other lands the papacy succeeded to a great extent in preventing its entrance; and the light of Bible knowledge, with its elevating influences, was almost wholly excluded. In one country, though the light found entrance, it was not comprehended by the darkness. For centuries, truth and error struggled for the mastery. At last the evil triumphed, and the truth of Heaven was thrust out. ‘This is the condemnation, that light is come into the world, and men loved darkness rather than light.’ John 3:19. The nation was left to reap the results of the course which she had chosen. The restraint of God’s Spirit was removed from a people that had despised the gift of His grace. Evil was permitted to come to maturity. And all the world saw the fruit of willful rejection of the light.
På det sekstende århundre hadde reformasjonen, idet den la fram en åpen Bibel for folket, søkt adgang til alle Europas land. Noen nasjoner tok imot den med glede, som en sendebud fra himmelen. I andre land lyktes pavedømmet i stor utstrekning med å hindre dens innpass; og lyset fra bibelkunnskapen, med sine opphøyende innflytelser, ble nesten helt utelukket. I ett land, skjønt lyset fant inngang, ble det ikke fattet av mørket. I århundrer kjempet sannhet og villfarelse om herredømmet. Til sist triumferte det onde, og himmelens sannhet ble støtt ut. «Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset.» Joh. 3,19. Nasjonen ble overlatt til å høste følgene av den vei den hadde valgt. Guds Ånds tuktende kraft ble tatt bort fra et folk som hadde foraktet Hans nådegave. Det onde fikk lov til å modnes. Og hele verden så frukten av den villet forkastelse av lyset.
“The war against the Bible, carried forward for so many centuries in France, culminated in the scenes of the Revolution. That terrible outbreaking was but the legitimate result of Rome’s suppression of the Scriptures. It presented the most striking illustration which the world has ever witnessed of the working out of the papal policy—an illustration of the results to which for more than a thousand years the teaching of the Roman Church had been tending.
«Krigen mot Bibelen, som ble ført videre gjennom så mange århundrer i Frankrike, kulminerte i revolusjonens scener. Dette fryktelige utbrudd var intet annet enn det legitime resultat av Romas undertrykkelse av Skriften. Det frembød den mest slående illustrasjon verden noensinne har vært vitne til av den pavelige politikks virkninger—en illustrasjon av de resultater som den romerske kirkes lære i mer enn tusen år hadde vært på vei mot. »
“The suppression of the Scriptures during the period of papal supremacy was foretold by the prophets; and the Revelator points also to the terrible results that were to accrue especially to France from the domination of the ‘man of sin.’” The Great Controversy, 265, 266.
«Undertrykkelsen av Skriftene under perioden med pavens overherredømme ble forutsagt av profetene; og Åpenbareren peker også på de fryktelige resultater som skulle følge, særlig for Frankrike, av «syndens menneskes» herredømme.» The Great Controversy, 265, 266.
The French Revolution was produced by the suppression of the Scriptures “during the period of papal supremacy.” The birth of atheism, which was to become the archenemy of the papacy, was brought about by the papacy itself. The French Revolution took place from 1789 to 1799, but the atheistic revolutionary spirit that began in France continued to spread across Europe and beyond. One-hundred eighteen years after the end of the revolution in France, the Russian Revolution began in Russia. The revolution of atheism that began in France, ended in Russia, and in 1917 Russia became the prophetic representative of the nation symbolized by the atheism of Egypt. The dragon power represented as the king of the south had migrated from France to Russia.
Den franske revolusjon ble frembrakt ved undertrykkelsen av Skriftene «i perioden med pavelig overherredømme». Ateismens fødsel, som skulle bli pavedømmets erkefiende, ble frembrakt av pavedømmet selv. Den franske revolusjon fant sted fra 1789 til 1799, men den ateistiske revolusjonære ånd som begynte i Frankrike, fortsatte å spre seg over hele Europa og videre. Hundre og atten år etter revolusjonens slutt i Frankrike begynte den russiske revolusjon i Russland. Ateismens revolusjon, som begynte i Frankrike, endte i Russland, og i 1917 ble Russland den profetiske representanten for den nasjon som symboliseres ved Egypts ateisme. Dragemakten, fremstilt som sydens konge, hadde forflyttet seg fra Frankrike til Russland.
The revolution in France was represented politically and prophetically by Napoleon Bonaparte, and in that sense, Napoleon represents the first leader of a nation established in a revolution brought about by the atheism of Egypt. The narcissism of Napoleon is fitly repeated by the narcissism of Putin.
Revolusjonen i Frankrike ble representert politisk og profetisk av Napoleon Bonaparte, og i den forstand representerer Napoleon den første lederen for en nasjon som ble etablert i en revolusjon frembrakt av Egypts ateisme. Napoleons narsissisme blir treffende gjentatt ved Putins narsissisme.
Napoleon was keenly aware of the power of imagery and propaganda, as is Putin, who was a former KGB officer. The KGB specializes in propaganda. Napoleon used portraiture as a means of projecting his authority, power, and image of leadership to the public. He commissioned portraits from some of the most celebrated artists of his time, including Jacques-Louis David, Antoine-Jean Gros, and Jean-Auguste-Dominique Ingres, among others.
Napoleon var skarpt klar over billedmaktens og propagandaens kraft, slik også Putin er det, han som tidligere var KGB-offiser. KGB spesialiserer seg på propaganda. Napoleon brukte portrettkunsten som et middel til å projisere sin autoritet, makt og sitt bilde som leder overfor offentligheten. Han bestilte portretter fra noen av de mest berømte kunstnerne i sin samtid, deriblant Jacques-Louis David, Antoine-Jean Gros og Jean-Auguste-Dominique Ingres, blant andre.
These portraits depicted Napoleon in various poses and settings, ranging from official state portraits to more informal scenes. They served not only as personal mementos for Napoleon himself but also as tools for spreading his image and influence both domestically and internationally. Putin has accomplished the identical work for himself, with a multitude of pictures of himself in settings that rival any of the modern influencers on the Internet.
Disse portrettene fremstilte Napoleon i ulike positurer og omgivelser, fra offisielle statsportretter til mer uformelle scener. De tjente ikke bare som personlige minner for Napoleon selv, men også som redskaper for å spre hans bilde og innflytelse både innenlands og internasjonalt. Putin har utført det samme arbeidet for seg selv, med en mengde bilder av seg selv i omgivelser som kan måle seg med enhver av de moderne influenserne på Internett.
At the beginning of the French Revolution the king, his family and staff were overthrown and executed. At the beginning of the Russian Revolution the Czar, his family and staff were overthrown and executed. The revolution that began in France culminated in Russia. The French Revolution is the subject of the prophecy of chapter eleven of Revelation, and therefore the French Revolution is subject to the rules of prophetic interpretation. Jesus always illustrates the end of a thing with the beginning of a thing, so the Russian Revolution is the end of the French Revolution.
Ved begynnelsen av den franske revolusjon ble kongen, hans familie og hans tjenerskap styrtet og henrettet. Ved begynnelsen av den russiske revolusjon ble tsaren, hans familie og hans tjenerskap styrtet og henrettet. Den revolusjon som begynte i Frankrike, kulminerte i Russland. Den franske revolusjon er emnet for profetien i Åpenbaringen kapittel elleve, og derfor er den franske revolusjon underlagt reglene for profetisk fortolkning. Jesus illustrerer alltid enden på en ting med begynnelsen av en ting, så den russiske revolusjon er enden på den franske revolusjon.
Vladimir Putin represents the last leader of a nation established in a revolution brought about with the atheism of Egypt. The first leader of Russia was Vladimir Lenin. The name “Vladimir” is of Slavic origin and is composed of two elements: “vlad” and “mir.” “Vlad” is derived from the Slavic root “vladeti,” which means “to rule” or to wield power. “Mir” means “world”. The first Vladimir (Lenin) typifies the last Vladimir (Putin), who is also typified by the first leader of the revolution of atheism (Napoleon).
Vladimir Putin representerer den siste lederen for en nasjon som ble grunnlagt i en revolusjon frembrakt ved Egypts ateisme. Russlands første leder var Vladimir Lenin. Navnet «Vladimir» er av slavisk opprinnelse og er sammensatt av to elementer: «vlad» og «mir». «Vlad» er avledet fra den slaviske roten «vladeti», som betyr «å herske» eller å utøve makt. «Mir» betyr «verden». Den første Vladimir (Lenin) typifiserer den siste Vladimir (Putin), som også typifiseres ved den første lederen for ateismens revolusjon (Napoleon).
After Napoleon’s defeat in the War of the Sixth Coalition and the Treaty of Fontainebleau in April 1814, he abdicated the throne of France and was exiled to the Mediterranean island of Elba. He was granted sovereignty over the island and allowed to retain the title of Emperor, albeit in a much-reduced capacity. Napoleon spent around ten months on Elba, during which he made plans to return to power in France. Following his escape from Elba and his brief return to power in France during the Hundred Days, Napoleon was decisively defeated at the Battle of Waterloo in June 1815. After this defeat the Allied powers, particularly Great Britain, were determined to prevent Napoleon from causing any further trouble. Consequently, he was exiled again, this time to the remote island of Saint Helena in the South Atlantic. Napoleon spent the remainder of his life in exile on Saint Helena until his death in 1821.
Etter Napoleons nederlag i krigen under den sjette koalisjonen og Fontainebleau-traktaten i april 1814 abdiserte han fra Frankrikes trone og ble sendt i eksil til middelhavsøya Elba. Han ble tilkjent suverenitet over øya og fikk beholde tittelen keiser, om enn i sterkt redusert form. Napoleon tilbrakte omkring ti måneder på Elba, og i løpet av denne tiden la han planer om å vende tilbake til makten i Frankrike. Etter sin flukt fra Elba og sin korte tilbakekomst til makten i Frankrike under de hundre dagene, ble Napoleon avgjørende beseiret i slaget ved Waterloo i juni 1815. Etter dette nederlaget var de allierte maktene, særlig Storbritannia, fast bestemt på å hindre Napoleon i å volde ytterligere vanskeligheter. Følgelig ble han sendt i eksil på ny, denne gang til den avsidesliggende øya St. Helena i det sørlige Atlanterhav. Napoleon tilbrakte resten av sitt liv i eksil på St. Helena inntil sin død i 1821.
Putin is a representative of the old guard KGB. The KGB was the main security agency and intelligence agency of the Soviet Union from 1954 until its dissolution in 1991. It was responsible for internal security, counterintelligence, and intelligence gathering, both domestically and internationally. The KGB was known for its extensive network of spies, surveillance operations, and its role in maintaining the Communist regime’s control over the population. Vladimir Putin was a member of the KGB (Committee for State Security), the main security and intelligence agency of the Soviet Union.
Putin er en representant for den gamle KGB-garden. KGB var Sovjetunionens viktigste sikkerhets- og etterretningsorgan fra 1954 og frem til oppløsningen i 1991. Det hadde ansvar for indre sikkerhet, kontraetterretning og etterretningsinnsamling, både innenlands og internasjonalt. KGB var kjent for sitt omfattende nettverk av spioner, overvåkingsoperasjoner og sin rolle i å opprettholde det kommunistiske regimets kontroll over befolkningen. Vladimir Putin var medlem av KGB (Komiteen for statssikkerhet), Sovjetunionens viktigste sikkerhets- og etterretningsorgan.
Putin joined the KGB in 1975 after graduating from Leningrad State University. Putin worked for the KGB until the collapse of the Soviet Union in 1991, after which he entered politics and eventually became the President of Russia in 2000. His background in the KGB has had a significant influence on his approach to governance and foreign policy. Napoleon’s first exile on the Island of Elba, represents the history of 1991 until the year 2000, when the philosophy of the KGB returned. When Putin is eventually defeated, as represented in verses thirteen to fifteen, that second defeat (the first being 1989), is typified by Waterloo and Napoleon’s second exile, where he died.
Putin sluttet seg til KGB i 1975 etter å ha fullført sin utdannelse ved Leningrad statsuniversitet. Putin arbeidet for KGB frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, hvoretter han gikk inn i politikken og til slutt ble Russlands president i 2000. Hans bakgrunn i KGB har hatt en betydelig innflytelse på hans tilnærming til styresett og utenrikspolitikk. Napoleons første eksil på øya Elba representerer historien fra 1991 og frem til år 2000, da KGBs filosofi vendte tilbake. Når Putin til slutt blir beseiret, slik det fremstilles i vers tretten til femten, blir dette andre nederlaget (det første var i 1989) forbildet ved Waterloo og Napoleons andre eksil, hvor han døde.
Napoleon delivered the deadly wound to the papacy in 1798 and 1799. In 1799 the French Revolution ended in France, but by 1917 it had reached Russia in the Bolshevik Revolution. In 1917 the miracle of Fatima took place in Portugal, and the three children who supposedly communicated with Mary and Joseph were given three secret messages. The three messages were secret in the sense they were only to be read by the pope, the king of the north. The messages directed the pope to call a special meeting with the leaders of the Catholic Church and hold a special ceremony in order to dedicate Russia, which had just become communist Russia the year before, to the virgin Mary.
Napoleon påførte pavedømmet det dødelige såret i 1798 og 1799. I 1799 tok den franske revolusjon slutt i Frankrike, men innen 1917 hadde den nådd Russland i den bolsjevikiske revolusjon. I 1917 fant Fatima-underet sted i Portugal, og de tre barna som angivelig kommuniserte med Maria og Josef, fikk tre hemmelige budskap. De tre budskapene var hemmelige i den forstand at de bare skulle leses av paven, kongen i nord. Budskapene påla paven å innkalle til et særskilt møte med lederne for Den katolske kirke og holde en spesiell seremoni for å vie Russland, som året før nettopp var blitt det kommunistiske Russland, til jomfru Maria.
The messages contained a warning that if the pope refused to follow through on the command to dedicate Russia to Mary, the world would suffer another world war (the first world war was to end the month after the miracle). The messages of Fatima became a structure for conservative Catholic prophetic interpretation. It identified a struggle within the Catholic church between conservative Catholicism, represented by pope John Paul II and the first Vatican council, and Liberal Catholicism represented by the current “woke-pope” and the second Vatican council.
Budskapene inneholdt en advarsel om at dersom paven nektet å følge opp påbudet om å vie Russland til Maria, ville verden lide under enda en verdenskrig (den første verdenskrig skulle ta slutt måneden etter mirakelet). Budskapene fra Fatima ble en struktur for konservativ katolsk profetisk tolkning. Den identifiserte en kamp innenfor Den katolske kirke mellom konservativ katolisisme, representert ved pave Johannes Paul II og Det første Vatikankonsil, og liberal katolisisme, representert ved den nåværende «woke-paven» og Det andre Vatikankonsil.
In the messages of Fatima the “good pope”, was the “white pope”, and the “bad pope”, was the “black pope”. The good pope, Pope John Paul II, was the conservative pope who identified the Virgin of Fatima as his guiding idol, and the bad pope is the woke-pope, who also rejects any messages from the so-called virgin Mary. When you visit the shrine in Fatima, Portugal as you enter the premises the entrance is set between two giant statues of a black pope on one side and a white pope on the other side, thus representing the internal struggle identified in the Fatima prophecies.
I Fatima-budskapene var den «gode paven» den «hvite paven», og den «onde paven» var den «svarte paven». Den gode paven, pave Johannes Paul II, var den konservative paven som identifiserte Jomfruen av Fatima som sitt ledende idol, og den onde paven er den woke-paven, som også forkaster enhver beskjed fra den såkalte jomfru Maria. Når du besøker helligdommen i Fatima i Portugal, er inngangen, idet du trer inn på området, plassert mellom to kjempestore statuer, av en svart pave på den ene siden og en hvit pave på den andre siden, og representerer således den indre striden som er identifisert i Fatima-profetiene.
The other element of the three secret messages of Fatima was its emphasis on the warfare of Catholicism (the king of the north), and atheism (the king of the south). Without recognizing that the warfare of Catholicism and atheistic Russia is a subject of the satanic prophecy, which directs a large percentage of Catholicism, it is difficult, if not impossible to understand the support which the Catholic church provided to Nazi Germany during World War Two.
Det andre elementet i Fatimas tre hemmelige budskap var dets vektlegging av krigen mellom katolisismen (kongen i nord) og ateismen (kongen i sør). Uten å erkjenne at krigføringen mellom katolisismen og det ateistiske Russland er et emne i den sataniske profetien, som styrer en stor del av katolisismen, er det vanskelig, om ikke umulig, å forstå den støtten den katolske kirke ga til Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
The Battle of Leningrad, which lasted from September 8, 1941 to January 27, 1944 during World War Two, was one of the longest and most brutal sieges in history. The Battle of Stalingrad, which occurred from August 23, 1942 to February 2, 1943, is often regarded as the bloodiest and most significant battle of World War Two. It resulted in immense casualties on both sides, with estimates of over 2 million total casualties, including deaths, wounded, and captured soldiers. The Battle of Stalingrad also marked a turning point in the war, as it resulted in a decisive Soviet victory over the German Army and led to the eventual defeat of Nazi Germany.
Slaget om Leningrad, som varte fra 8. september 1941 til 27. januar 1944 under andre verdenskrig, var en av de lengste og mest brutale beleiringene i historien. Slaget om Stalingrad, som fant sted fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, blir ofte regnet som det blodigste og mest betydningsfulle slaget under andre verdenskrig. Det førte til enorme tap på begge sider, med anslag på over 2 millioner samlede tap, inkludert døde, sårede og tilfangetatte soldater. Slaget om Stalingrad markerte også et vendepunkt i krigen, ettersom det resulterte i en avgjørende sovjetisk seier over den tyske hæren og ledet til det endelige nederlaget for Nazi-Tyskland.
Without recognizing that Nazi Germany’s warfare against Russia, particularly in the two battles just cited, it is difficult to understand the role of Germany as the secret ally of the Catholic Church. Without the understanding of the premises of a spiritual war between Catholicism that was motivated by the satanic prophecy of Mary of Fatima, against the atheism of Russia, and thereafter the Communist Soviet Union, the logic for Catholicism secretly hiding and then transporting Nazi war criminals around the globe post-World War Two is missed. The Nazi’s were Catholicism’s proxy army in their struggle against Russia.
Uten å erkjenne at Nazi-Tysklands krigføring mot Russland, særlig i de to slagene som nettopp er nevnt, finner sted, er det vanskelig å forstå Tysklands rolle som den katolske kirkes hemmelige allierte. Uten forståelsen av premissene for en åndelig krig mellom katolisismen, motivert av den sataniske profetien til Maria av Fatima, mot Russlands ateisme og deretter det kommunistiske Sovjetunionen, går logikken bak at katolisismen i hemmelighet skjulte og deretter transporterte nazistiske krigsforbrytere rundt om i verden etter andre verdenskrig, tapt. Nazistene var katolismens stedfortredende hær i dens kamp mot Russland.
It is in this prophetic logic that Putin, the head of atheistic Russia, is involved in a war in the Ukraine, whose leaders are openly known to be Nazi’s. The ground troops of Fatima’s war against atheism from World War Two and onward is fascism, and Nazism. Of course, even though this reality of the leaders of the Ukrainian government is well-documented, the modern manifestation of Hitler’s Reich Ministry of Public Enlightenment and Propaganda (the mainstream media), has covered these facts as best they could.
Det er innenfor denne profetiske logikken at Putin, lederen for det ateistiske Russland, er involvert i en krig i Ukraina, hvis ledere er åpent kjent for å være nazister. Bakkestyrkene i Fatimas krig mot ateismen fra andre verdenskrig og fremover er fascismen og nazismen. Selv om denne virkeligheten vedrørende lederne for den ukrainske regjeringen naturligvis er godt dokumentert, har den moderne manifestasjonen av Hitlers riksministerium for folkeopplysning og propaganda (de etablerte mediene) tildekket disse fakta så godt de kunne.
The name “Ukraine” is derived from the Slavic word “ukraina,” which means “borderland” or “the edge.” The term historically referred to the border regions of the Kievan Rus’, the medieval state that preceded modern-day Ukraine, and is situated on the crossroads between Eastern Europe and Eurasia. Throughout history, it has served as a meeting point between various cultures, civilizations, and empires, including the Byzantine Empire, the Ottoman Empire, the Russian Empire, and others. Its strategic location made it a frontier region that experienced significant cultural, political, and military interactions. During the medieval period, Ukraine was the border region of the Kievan Rus’, which was a powerful state that encompassed parts of modern-day Ukraine, Russia, and Belarus. As the Kievan Rus’ expanded and contracted over time, its borders often shifted, and Ukraine remained on the periphery of the state.
Navnet «Ukraina» er avledet av det slaviske ordet «ukraina», som betyr «grenseland» eller «kanten». Betegnelsen viste historisk til grenseområdene i Kievriket, den middelalderske staten som gikk forut for dagens Ukraina, og som ligger ved korsveien mellom Øst-Europa og Eurasia. Gjennom historien har det tjent som et møtepunkt mellom ulike kulturer, sivilisasjoner og imperier, herunder Det bysantinske riket, Det osmanske riket, Det russiske imperiet og andre. Dets strategiske beliggenhet gjorde det til en frontierregion som erfarte betydelige kulturelle, politiske og militære samvirkninger. I middelalderen var Ukraina grenseområdet til Kievriket, som var en mektig stat som omfattet deler av dagens Ukraina, Russland og Belarus. Etter hvert som Kievriket utvidet seg og trakk seg sammen over tid, skiftet dets grenser ofte, og Ukraina forble i statens utkant.
After the collapse of the Soviet Union in 1989, as represented in verse ten, verses eleven and twelve identify a battle where the king of the south retaliates and prevails over the king of the north. That battle was fought at Raphia, which was the borderline of the domains of the king of the south and the king of the north.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1989, slik dette er fremstilt i vers ti, beskriver vers elleve og tolv et slag der sydens konge slår tilbake og seirer over nordens konge. Dette slaget ble utkjempet ved Rafia, som var grenseområdet mellom sydens konges og nordens konges riker.
The Battle of Raphia, which took place in 217 BC, comes from the name of the town near which the battle occurred. Raphia was a town located in the coastal region of ancient Palestine, near the border between the Ptolemaic Kingdom of Egypt and the Seleucid Empire. At the time of the battle the border between the Ptolemaic Kingdom of Egypt, ruled by King Ptolemy IV Philopator, and the Seleucid Empire, ruled by King Antiochus III, was located in the vicinity of Raphia. The battle was fought near this border region as both sides sought to assert control over strategic territories in the Levant.
Slaget ved Rafia, som fant sted i 217 f.Kr., har sitt navn fra byen i nærheten av hvilken slaget fant sted. Rafia var en by beliggende i kystområdet av det gamle Palestina, nær grensen mellom det ptolemeiske kongedømmet Egypt og Selevkideriket. På tiden da slaget stod, lå grensen mellom det ptolemeiske kongedømmet Egypt, styrt av kong Ptolemaios IV Filopator, og Selevkideriket, styrt av kong Antiokhos III, i området omkring Rafia. Slaget ble utkjempet nær dette grenseområdet, ettersom begge sider søkte å hevde kontroll over strategiske territorier i Levanten.
The ancient town of Raphia, is located near the modern city of Rafah. Rafah is a city situated in the southern Gaza Strip, which is part of the Palestinian territories. After Ptolemy’s victory at Raphia in 217 BC, he initiated persecutions against the Jews in Jerusalem, and also in Egypt. The victory was short-lived and he met his Waterloo, so to speak, in the next three verses. In verse thirteen, the previously defeated king of the north returns and by verse fifteen he overwhelms the king of the south.
Den gamle byen Rafia ligger nær den moderne byen Rafah. Rafah er en by som ligger sør på Gazastripen, som er en del av de palestinske områdene. Etter Ptolemaios’ seier ved Rafia i 217 f.Kr. innledet han forfølgelser mot jødene i Jerusalem, og også i Egypt. Seieren var kortvarig, og han møtte så å si sitt Waterloo i de neste tre versene. I vers tretten vender den tidligere beseirede kongen i nord tilbake, og innen vers femten overvelder han kongen i sør.
The victory of Putin in the Ukraine will be used by Putin, a former KGB officer who specialized in propaganda, to most likely expose the Nazi roots of the Ukrainian leadership, and also expose those in the Western World who supported the regime for economic greed, and no doubt also expose the hidden black-sites and bio-labs employed by the globalists, which have been funded by the taxpayers of the United States.
Putins seier i Ukraina vil av Putin, en tidligere KGB-offiser som spesialiserte seg på propaganda, mest sannsynlig bli brukt til å avsløre de nazistiske røttene i det ukrainske lederskapet, og også avsløre dem i den vestlige verden som støttet regimet av økonomisk grådighet, og uten tvil også avsløre de skjulte svarte anleggene og biolaboratoriene som globalistene har tatt i bruk, og som er blitt finansiert av skattebetalerne i Amerikas forente stater.
Those revelations will destroy the current talking points of the world globalists, and also of the Democratic talking heads in the United States. That victory for Putin will provide the mandate for the eighth President, that is of the seven, to take his role as the prophetic despot that arrives into history just before verse sixteen; and verse sixteen is the soon coming Sunday law.
Disse åpenbaringene vil ødelegge de nåværende talepunktene til verdens globalister, og også til Det demokratiske partiets talende hoder i De forente stater. Den seieren for Putin vil gi mandatet til den åttende presidenten, som er av de sju, til å innta sin rolle som den profetiske despoten som trer inn i historien like før vers seksten; og vers seksten er den snart kommende søndagsloven.
In verse thirteen, the king of the north regroups his army, and in verse fourteen, pagan Rome is introduced into history for the first time, though it is not yet the king of the north. It is there identified as the symbol which “establishes the vision”, and as the power who exalts himself and then falls. After the victory of Putin in the war in the Ukraine, the papacy will begin to lift itself up into world politics, just in advance of the Sunday law in verse sixteen.
I vers tretten samler nordens konge på nytt sin hær, og i vers fjorten blir det hedenske Roma for første gang innført i historien, selv om det ennå ikke er nordens konge. Der blir det identifisert som det symbolet som «stadfester synet», og som den makten som opphøyer seg selv og deretter faller. Etter Putins seier i krigen i Ukraina vil pavedømmet begynne å løfte seg opp i verdenspolitikken, like i forkant av søndagsloven i vers seksten.
The French Revolution, and its connection with the Russian Revolution; Napoleon and Putin; the miracle of Fatima, and its three secrets; the secret alliance between the Vatican and Hitler, the secret alliance between the Vatican and Reagan, are all prophetic “wheels” that intersect in the history of verses eleven through fifteen, which occur during the history of September 11, 2001 until the Sunday law in the United States. It was important to provide a brief summary of these prophetic “wheels” before we take up verse ten.
Den franske revolusjon, og dens forbindelse med den russiske revolusjon; Napoleon og Putin; mirakelet i Fatima, og dets tre hemmeligheter; den hemmelige alliansen mellom Vatikanet og Hitler, den hemmelige alliansen mellom Vatikanet og Reagan, er alle profetiske «hjul» som skjærer hverandre i historien til versene elleve til femten, som finner sted i perioden fra 11. september 2001 til søndagsloven i De forente stater. Det var viktig å gi en kortfattet oppsummering av disse profetiske «hjulene» før vi tar for oss vers ti.
The following article is taken from “NBC news,” which is as “Main Stream Media,” as it gets, and the “MSM” is the modern version of Hitler’s World War Two propaganda machine. The article is of course anti-Putin, anti-Russian, and pro-Ukraine, but that is not the point. As citizens of the heavenly kingdom, God’s people should not endorse either side of a satanic work, and all warfare is a satanic work.
Den følgende artikkelen er hentet fra «NBC News», som er så «mainstream media» som det går an å bli, og «MSM» er den moderne versjonen av Hitlers propagandamaskin fra andre verdenskrig. Artikkelen er selvsagt anti-Putin, anti-russisk og pro-Ukraina, men det er ikke poenget. Som borgere av det himmelske rike bør Guds folk ikke støtte noen av sidene i et satanisk verk, og all krigføring er et satanisk verk.
The purpose of this article is to allow those who are unfamiliar with the prophetic warfare between Catholicism (the king of the north) and atheism (the king of the south), and the fact that in the warfare of those two prophetic powers, Naziism has been employed as Catholicism’s proxy army (just as the United States was used in 1989). Students of prophecy need to have enough evidence to see that the background history of World War Two, and of the Cold War, are represented in the current war in Ukraine, as it fulfills verses eleven and twelve, of chapter eleven of Daniel.
Hensikten med denne artikkelen er å gjøre dem som ikke er kjent med den profetiske krigføringen mellom katolisismen (kongen i nord) og ateismen (kongen i sør), og med det forhold at nazismen i krigføringen mellom disse to profetiske maktene har vært benyttet som katolismens stedfortredende hær (likesom USA ble brukt i 1989), i stand til å forstå dette. Profetistudenter må ha tilstrekkelig bevismateriale til å se at bakgrunnshistorien til andre verdenskrig og den kalde krigen er fremstilt i den nåværende krigen i Ukraina, idet den oppfyller vers elleve og tolv i Daniels bok, kapittel elleve.
“Historical events, showing the direct fulfillment of prophecy, were set before the people, and the prophecy was seen to be a figurative delineation of events leading down to the close of this earth’s history.” Selected Messages, book 2, 102.
«Historiske begivenheter, som viste profetiens direkte oppfyllelse, ble framstilt for folket, og profetien ble sett som en billedlig framstilling av begivenheter som leder fram til avslutningen av denne jordens historie.» Selected Messages, bok 2, 102.
NBC News Article: “Ukraine’s Nazi problem is real, even if Putin’s ‘denazification’ claim isn’t”
NBC News-artikkel: «Ukrainas nazistproblem er reelt, selv om Putins påstand om «avnazifisering» ikke er det»
Of the many distortions manufactured by Russian President Vladimir Putin to justify Russia’s assault on Ukraine, perhaps the most bizarre is his claim that the action was taken to “denazify” the country and its leadership. In making his case for entering his neighbor’s territory with armored tanks and fighter jets, Putin has stated that the move was undertaken “to protect people” who have been “subjected to bullying and genocide,” and that Russia “will strive for the demilitarization and denazification of Ukraine.”
Av de mange fordreiningene som Russlands president Vladimir Putin har fabrikkert for å rettferdiggjøre Russlands angrep på Ukraina, er kanskje den mest bisarre hans påstand om at handlingen ble iverksatt for å «avnazifisere» landet og dets lederskap. I sin argumentasjon for å gå inn på naboens territorium med pansrede stridsvogner og jagerfly har Putin uttalt at tiltaket ble gjennomført «for å beskytte mennesker» som har vært «utsatt for trakassering og folkemord», og at Russland «vil tilstrebe demilitarisering og avnazifisering av Ukraina».
Putin’s destructive actions — among them the devastation of Jewish communities — make clear that he’s lying when he says his goal is to ensure anyone’s welfare.
Putins ødeleggende handlinger — deriblant ødeleggelsen av jødiske samfunn — gjør det klart at han lyver når han sier at hans mål er å sikre noens velferd.
On its face, Putin’s smear is absurd, not least because Ukrainian President Volodymyr Zelenskyy is Jewish and has said that members of his family were killed during World War II. There is also no evidence of recent mass killings or ethnic purges taking place in Ukraine. Moreover, labeling enemies Nazis is a common political ploy in Russia, especially from a leader who favors disinformation campaigns and wants to stir up feelings of national vengeance against a WWII foe to justify conquest.
Ved første øyekast er Putins svertekampanje absurd, ikke minst fordi Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er jøde og har sagt at medlemmer av hans familie ble drept under andre verdenskrig. Det finnes heller ingen beviser for at det nylig har funnet sted massedrap eller etniske utrenskninger i Ukraina. Dessuten er det å stemple fiender som nazister et vanlig politisk knep i Russland, særlig fra en leder som benytter desinformasjonskampanjer og ønsker å hisse opp følelser av nasjonal hevn mot en fiende fra andre verdenskrig for å rettferdiggjøre erobring.
But even though Putin is engaging in propaganda, it’s also true that Ukraine has a genuine Nazi problem — both past and present. Putin’s destructive actions — among them the devastation of Jewish communities — make clear that he’s lying when he says his goal is to ensure anyone’s welfare. But important as it is to defend the yellow-and-blue flag against the Kremlin’s brutal aggression, it would be a dangerous oversight to deny Ukraine’s antisemitic history and collaboration with Hitler’s Nazis, as well as the latter-day embrace of neo-Nazi factions in some quarters.
Men selv om Putin driver med propaganda, er det også sant at Ukraina har et reelt nazistisk problem — både i fortid og nåtid. Putins ødeleggende handlinger — blant dem ødeleggelsen av jødiske samfunn — gjør det klart at han lyver når han sier at hans mål er å sikre noens velferd. Men hvor viktig det enn er å forsvare det gul-blå flagget mot Kremls brutale aggresjon, ville det være en farlig forsømmelse å benekte Ukrainas antisemittiske historie og samarbeid med Hitlers nazister, så vel som den nyere tids omfavnelse av nynazistiske fraksjoner i enkelte kretser.
Why are fleeing Ukrainians being talked about with such sympathy? They are white.
Hvorfor blir flyktende ukrainere omtalt med så stor sympati? De er hvite.
On the eve of World War II, Ukraine was home to one the largest Jewish communities in Europe, with estimates as high as 2.7 million, a remarkable number considering the territory’s long record of antisemitism and pogroms. By the end, more than half would perish. When German troops took control of Kyiv in 1941, they were welcomed by “Heil Hitler” banners. Soon after, nearly 34,000 Jews — along with Roma and other “undesirables” — were rounded up and marched to fields outside the city on the pretext of resettlement only to be massacred in what became known as the “Holocaust by bullets.”
På terskelen til andre verdenskrig var Ukraina hjem for et av de største jødiske samfunnene i Europa, med anslag på så mange som 2,7 millioner, et bemerkelsesverdig antall tatt i betraktning territoriets lange historie med antisemittisme og pogromer. Ved slutten skulle mer enn halvparten omkomme. Da tyske tropper tok kontroll over Kyiv i 1941, ble de ønsket velkommen med bannere med påskriften «Heil Hitler». Kort tid etter ble nær 34 000 jøder — sammen med romer og andre «uønskede» — samlet sammen og marsjert til marker utenfor byen under påskudd av gjenbosetting, bare for å bli massakrert i det som ble kjent som «Holocaust ved kuler».
The Babyn Yar ravine continued to fill up as a mass grave for two years. With as many as 100,000 murdered there, it became one of the largest single killing sites of the Holocaust outside of Auschwitz and other death camps. Researchers have noted the key role locals played in fulfilling Nazi kill orders at the site.
Ravinen Babij Jar fortsatte å fylles opp som en massegrav i to år. Med så mange som 100 000 myrdede der ble den et av de største enkeltstående drapsstedene under Holocaust utenfor Auschwitz og andre dødsleirer. Forskere har påpekt den nøkkelrollen lokalbefolkningen spilte i å fullbyrde nazistenes drapsordre på stedet.
Nowadays, Ukraine counts between 56,000 to 140,000 Jews, who enjoy freedoms and protections never imagined by their grandparents. That includes an updated law passed last month criminalizing antisemitic acts. Unfortunately, the law was intended to address a pronounced uptick in public displays of bigotry, including swastika-laden vandalism of synagogues and Jewish memorials, and eerie marches in Kyiv and other cities that celebrated the Waffen SS.
I dag teller Ukraina mellom 56 000 og 140 000 jøder, som nyter friheter og beskyttelser deres besteforeldre aldri kunne ha forestilt seg. Dette omfatter en oppdatert lov vedtatt forrige måned som kriminaliserer antisemittiske handlinger. Dessverre var loven ment å møte en markant økning i offentlige uttrykk for fordomsfullhet, herunder hærverk mot synagoger og jødiske minnesmerker prydet med hakekors, samt uhyggelige marsjer i Kyiv og andre byer som hyllet Waffen-SS.
In another ominous development, Ukraine has in recent years erected a glut of statues honoring Ukrainian nationalists whose legacies are tainted by their indisputable record as Nazi proxies. The Forward newspaper cataloged some of these deplorables, including Stepan Bandera, leader of the Organization of Ukrainian Nationalists (OUN), whose followers acted as local militia members for the SS and German army. “Ukraine has several dozen monuments and scores of street names glorifying this Nazi collaborator, enough to require two separate Wikipedia pages,” the Forward wrote.
I en annen illevarslende utvikling har Ukraina i de senere år reist et overmål av statuer til ære for ukrainske nasjonalister hvis ettermæle er besudlet av deres udiskutable historie som nazistenes stedfortredere. Avisen The Forward katalogiserte noen av disse foraktelige skikkelsene, deriblant Stepan Bandera, leder for Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), hvis tilhengere tjenestegjorde som medlemmer av lokale militser for SS og den tyske hæren. «Ukraina har flere dusin monumenter og en mengde gatenavn som forherliger denne nazikollaboratøren, nok til at det kreves to separate Wikipedia-sider», skrev The Forward.
Another frequent honoree is Roman Shukhevych, revered as a Ukrainian freedom fighter but also the leader of a feared Nazi auxiliary police unit that the Forward notes was “responsible for butchering thousands of Jews and … Poles.” Statues have also been raised for Yaroslav Stetsko, a one-time chair of the OUN, who wrote “I insist on the extermination of the Jews in Ukraine.”
En annen hyppig hedret person er Roman Sjukhevitsj, æret som en ukrainsk frihetskjemper, men også lederen for en fryktet nazistisk hjelpepolitienhet som Forward bemerker var «ansvarlig for nedslaktingen av tusenvis av jøder og … polakker». Det er også blitt reist statuer av Jaroslav Stetsko, en tidligere leder for OUN, som skrev: «Jeg insisterer på utryddelsen av jødene i Ukraina.»
Far-right groups have also gained political currency in the past decade, none more chilling than Svoboda (formerly the Social National Party of Ukraine), whose leader claimed the country was controlled by a “Muscovite-Jewish mafia” and whose deputy used an antisemitic slur to describe Ukrainian-born Jewish actor Mila Kunis. Svoboda has sent several members to Ukraine’s Parliament, including one who called the Holocaust a “bright period” in human history, according to Foreign Policy.
Ytre høyre-grupper har også fått økt politisk innflytelse det siste tiåret, og ingen mer urovekkende enn Svoboda (tidligere Ukrainas sosialnasjonale parti), hvis leder hevdet at landet ble kontrollert av en «moskovittisk-jødisk mafia», og hvis nestleder brukte et antisemittisk skjellsord for å beskrive den ukrainskfødte jødiske skuespilleren Mila Kunis. Svoboda har sendt flere medlemmer til Ukrainas parlament, deriblant én som omtalte Holocaust som en «lys periode» i menneskehetens historie, ifølge Foreign Policy.
Just as disturbing, neo-Nazis are part of some of Ukraine’s growing ranks of volunteer battalions. They are battle-hardened after waging some of the toughest street fighting against Moscow-backed separatists in eastern Ukraine following Putin’s Crimean invasion in 2014. One is the Azov Battalion, founded by an avowed white supremacist who claimed Ukraine’s national purpose was to rid the country of Jews and other inferior races. In 2018, the U.S. Congress stipulated that its aid to Ukraine couldn’t be used “to provide arms, training or other assistance to the Azov Battalion.” Even so, Azov is now an official member of the Ukraine National Guard.
Like urovekkende er nynazister en del av noen av Ukrainas voksende rekker av frivillige bataljoner. De er kampherdede etter å ha ført noen av de hardeste gatekampene mot Moskva-støttede separatister i det østlige Ukraina etter Putins invasjon av Krim i 2014. Én av dem er Azov-bataljonen, grunnlagt av en erklært hvit overherredømmetilhenger som hevdet at Ukrainas nasjonale formål var å befri landet for jøder og andre underlegne raser. I 2018 fastsatte den amerikanske Kongressen at dens bistand til Ukraina ikke kunne brukes «til å skaffe våpen, opplæring eller annen bistand til Azov-bataljonen». Likevel er Azov nå et offisielt medlem av Ukrainas nasjonalgarde.
For sure, none of this disturbing context justifies the misery that has befallen Ukrainians over the past several weeks — and it’s unlikely that Putin was motivated by any of it when he launched his invasion. Indeed, thanks to Putin, Jews living in Odessa, Kharkiv and other eastern cities are under extreme duress. While many have taken refuge in local synagogues and Jewish centers, others have fled to foreign countries, including Israel, which has urged all Jews to leave Ukraine.
Ingen del av denne urovekkende konteksten rettferdiggjør selvsagt den elendighet som har rammet ukrainerne de siste ukene — og det er lite sannsynlig at Putin var motivert av noe av dette da han innledet sin invasjon. Tvert imot er jøder som bor i Odessa, Kharkiv og andre østlige byer, takket være Putin, utsatt for et ekstremt press. Mens mange har søkt tilflukt i lokale synagoger og jødiske sentre, har andre flyktet til fremmede land, deriblant Israel, som har oppfordret alle jøder til å forlate Ukraina.
My own grandparents themselves had to flee western Ukraine to escape persecution, and it is tragic to see this cycle continue. If the country devolves into chaos and insurgency, Jews could once again be at risk from some of their fellow citizens. Not acknowledging this threat means that little is being done to guard against it.
Mine egne besteforeldre måtte selv flykte fra det vestlige Ukraina for å unnslippe forfølgelse, og det er tragisk å se denne syklusen fortsette. Hvis landet synker ned i kaos og opprør, kan jøder igjen være i fare fra noen av sine egne medborgere. Å ikke erkjenne denne trusselen innebærer at det gjøres lite for å verne mot den.
But even if some elements of the country have been entangled with one of history’s most loathsome movements, standing with Ukraine is without doubt the honorable posture to take in this drama. Right now, every day that Putin ratchets up his assault against the Ukrainian people with scorched-earth zeal, it’s hard not to see who truly deserves the N-word.
Men selv om enkelte elementer i landet har vært innviklet i en av historiens mest avskyelige bevegelser, er det uten tvil den ærverdige holdning i dette drama å stå med Ukraina. Akkurat nå, for hver dag Putin trapper opp sitt angrep mot det ukrainske folk med brent jords nidkjærhet, er det vanskelig ikke å se hvem som i sannhet fortjener N-ordet.
Allen Ripp, March 5, 2022 – Source
Allen Ripp, 5. mars 2022 – Kilde
We will continue this study in our next article.
Vi vil fortsette dette studiet i vår neste artikkel.
“Those who cannot remember the past are condemned to repeat it.” George Santayana.
«De som ikke kan huske fortiden, er dømt til å gjenta den.» George Santayana.
“All that God has in prophetic history specified to be fulfilled in the past has been, and all that is yet to come in its order will be. Daniel, God’s prophet, stands in his place. John stands in his place. In the Revelation the Lion of the tribe of Judah has opened to the students of prophecy the book of Daniel, and thus is Daniel standing in his place. He bears his testimony, that which the Lord revealed to him in vision of the great and solemn events which we must know as we stand on the very threshold of their fulfillment.
«Alt det Gud i den profetiske historie har angitt skulle oppfylles i fortiden, er blitt oppfylt, og alt det som ennå skal komme i sin orden, vil bli oppfylt. Daniel, Guds profet, står på sin plass. Johannes står på sin plass. I Åpenbaringen har Løven av Juda stamme åpnet Daniels bok for dem som gransker profetiene, og således står Daniel på sin plass. Han bærer sitt vitnesbyrd, det som Herren åpenbarte for ham i syn om de store og høytidelige begivenheter som vi må kjenne til idet vi står på selve terskelen til deres oppfyllelse.»
“In history and prophecy the Word of God portrays the long continued conflict between truth and error. That conflict is yet in progress. Those things which have been, will be repeated. Old controversies will be revived, and new theories will be continually arising. But God’s people, who in their belief and fulfillment of prophecy have acted a part in the proclamation of the first, second, and third angels’ messages, know where they stand. They have an experience that is more precious than fine gold. They are to stand firm as a rock, holding the beginning of their confidence steadfast unto the end.” Selected Messages, book 2, 109.
«I historie og profeti fremstiller Guds Ord den langvarige konflikten mellom sannhet og villfarelse. Denne konflikten pågår fortsatt. Det som har vært, vil bli gjentatt. Gamle stridsspørsmål vil bli tatt opp igjen, og nye teorier vil stadig oppstå. Men Guds folk, som i sin tro på og oppfyllelse av profetien har hatt en del i forkynnelsen av den første, andre og tredje engels budskap, vet hvor de står. De har en erfaring som er mer kostbar enn fint gull. De skal stå faste som en klippe og holde urokkelig fast ved begynnelsen av sin tillit inntil enden.» Selected Messages, bok 2, 109.