Verse forty of Daniel chapter eleven, begins at the time of the end in 1798, when the king of the north is delivered his deadly wound at the hands of the king of the south. That history was typified by the year 246 BC, when Ptolemy brought revenge upon the northern kingdom, and also by Napoleonic France taking the pope captive in 1798. After the king of the south returns to Egypt in verse nine, then verse ten identifies that the king of the north would mount a counter-attack against the king of the south.
Vers førti i Daniels bok kapittel elleve begynner ved endetiden i 1798, da kongen i nord får sitt dødelige sår tilføyd av kongen i sør. Denne historien ble forutskygget ved året 246 f.Kr., da Ptolemaios lot hevnen ramme det nordlige riket, og også ved at det napoleonske Frankrike tok paven til fange i 1798. Etter at kongen i sør vender tilbake til Egypt i vers ni, viser så vers ti at kongen i nord ville sette i gang et motangrep mot kongen i sør.
So the king of the south shall come into his kingdom, and shall return into his own land. But his sons shall be stirred up, and shall assemble a multitude of great forces: and one shall certainly come, and overflow, and pass through: then shall he return, and be stirred up, even to his fortress. Daniel 11:9, 10.
Så skal kongen i sør komme inn i sitt rike og vende tilbake til sitt eget land. Men hans sønner skal bli opphisset, og de skal samle en mengde store styrker; og én skal visselig komme og oversvømme og fare fram; deretter skal han vende tilbake og bli opphisset, helt til hans festning. Daniel 11:9, 10.
Before we consider Uriah Smith’s commentary upon the history that fulfilled verse ten, we note the expression of “overflow, and pass through.” The Hebrew phrase that is translated in this fashion, is also translated in verse forty, as “overflow and pass over.” It is the same phrase in the original Hebrew. It is only found one other place in the Scriptures.
Før vi betrakter Uriah Smiths kommentar til den historien som oppfylte vers ti, legger vi merke til uttrykket «skylle over og dra gjennom». Den hebraiske frasen som er oversatt på denne måten, er også oversatt i vers førti som «skylle over og fare videre». Det er den samme frasen i den opprinnelige hebraiske teksten. Den forekommer bare ett annet sted i Skriften.
And he shall pass through Judah; he shall overflow and go over, he shall reach even to the neck; and the stretching out of his wings shall fill the breadth of thy land, O Immanuel. Isaiah 8:8.
Og han skal fare fram gjennom Juda; han skal flomme over og skylle videre, han skal nå helt opp til halsen; og utspenningen av hans vinger skal fylle bredden av ditt land, Immanuel. Jesaja 8:8.
In Daniel chapter eleven, verse ten and verse forty, and then again in Isaiah chapter eight, verse eight, the identical Hebrew phrase is translated three different ways, though they represent the same meaning. The last word of the phrase, the Hebrew word “abar,” is either represented as “pass through,” in verse ten, “pass over,” in verse forty, and then as “go over,” in Isaiah. The meaning is essentially the same in each of the three references, but in Isaiah there is also another prophetic connection between the references.
I Daniel, kapittel elleve, vers ti og vers førti, og deretter igjen i Jesaja, kapittel åtte, vers åtte, blir den identiske hebraiske frasen oversatt på tre forskjellige måter, selv om de uttrykker den samme betydningen. Det siste ordet i frasen, det hebraiske ordet «abar», gjengis enten som «dra gjennom» i vers ti, «fare over» i vers førti, og deretter som «gå over» i Jesaja. Betydningen er i det vesentlige den samme i hver av de tre henvisningene, men i Jesaja finnes det også en annen profetisk forbindelse mellom henvisningene.
The verse in Isaiah, was fulfilled when the king of Assyria conquered Judah and came to Jerusalem, but never conquered the city itself. He came up “to the neck,” but he never conquered the “head.” In the very same prophecy, Isaiah sets forth a prophetic symbol of what a “head” represents, and he identifies a “head,” as the capital of the kingdom, and the king of the kingdom is also the “head.” He provides two witnesses of the prophetic truth that a head, is a king, and a kingdom, and then cryptically identifies that if the student of prophecy will not accept and understand this truth, he will not be established. The cryptic verse is part of the very same prophecy that identifies that the king of the north would overflow and go over, but only up “to the neck.”
Verset i Jesaja ble oppfylt da Assyrias konge erobret Juda og kom til Jerusalem, men aldri erobret selve byen. Han kom opp «til halsen», men han erobret aldri «hodet». I den samme profetien fremstiller Jesaja et profetisk symbol på hva et «hode» representerer, og han identifiserer et «hode» som rikets hovedstad, og rikets konge er også «hodet». Han fremfører to vitner om den profetiske sannhet at et hode er en konge og et rike, og deretter identifiserer han på gåtefullt vis at dersom profetistudenten ikke vil godta og forstå denne sannheten, vil han ikke bli grunnfestet. Det gåtefulle verset er en del av den samme profetien som identifiserer at kongen i nord ville skylle over og dra fram, men bare opp «til halsen».
For the head of Syria is Damascus, and the head of Damascus is Rezin; and within threescore and five years shall Ephraim be broken, that it be not a people. And the head of Ephraim is Samaria, and the head of Samaria is Remaliah’s son. If ye will not believe, surely ye shall not be established. Isaiah 7:8, 9.
For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin; og innen sekstifem år skal Efraim bli knust, så det ikke lenger er et folk. Og Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Dersom dere ikke vil tro, skal dere sannelig ikke bli stående fast. Jesaja 7:8, 9.
The “head” of the nation of Syria was its capital city “Damascus,” and the “head” of “Damascus” (the capital city) was “Rezin,” the king of Syria. Also, the “head” of the nation of Ephraim was its capital city “Samaria,” and the “head” of “Samaria” (the capital city) was “Remaliah’s son” (Pekah), the king of Samaria. In the same prophecy, in the next chapter, in verse eight, King Sennacherib of Assyria surrounded Jerusalem, and in verse eight, it identifies his surrounding of Jerusalem as coming up to the neck.
«Hodet» for nasjonen Syria var dens hovedstad «Damaskus», og «hodet» for «Damaskus» (hovedstaden) var «Resin», kongen av Syria. Likeså var «hodet» for nasjonen Efraim dens hovedstad «Samaria», og «hodet» for «Samaria» (hovedstaden) var «Remaljas sønn» (Pekah), kongen av Samaria. I den samme profetien, i det neste kapitlet, i vers åtte, omringet kong Sankerib av Assyria Jerusalem, og i vers åtte blir hans omringing av Jerusalem beskrevet som noe som nådde opp til halsen.
Verses seven and eight, which set forth upon two witnesses, the prophetic symbol of a “head,” representing both the king and the capital of the king’s nation is the prophecy of sixty-five years that identifies the starting point of both prophecies of twenty-five hundred and twenty years against the northern and southern kingdoms of Israel. It is therefore, a very complex verse, for it connects with verse ten, and forty, of chapter eleven of Daniel, which both also identify engagements of a northern king attacking a southern king, just as Sennacherib, a king of the north, attacked Judah, a southern king in verse eight, of Isaiah chapter eight.
Vers syv og åtte, som på grunnlag av to vitners utsagn fremstiller det profetiske symbolet et «hode», som representerer både kongen og hovedstaden i kongens nasjon, er profetien om sekstifem år som identifiserer utgangspunktet for begge profetiene om to tusen fem hundre og tjue år mot Israels nordlige og sørlige riker. Det er derfor et meget sammensatt vers, for det står i forbindelse med vers ti og førti i kapittel elleve i Daniel, som begge også identifiserer trefninger der en nordlig konge angriper en sørlig konge, slik Sankerib, en konge fra nord, angrep Juda, en sørlig konge, i vers åtte i Jesaja kapittel åtte.
The key that connects these engagements of northern and southern kings together is the “head,” and the “overflowing and passing over.” When the king of the north retaliates against the king of the south in verse ten, of chapter eleven, he wins the battle, but he leaves the “head,” for he “comes, and overflows, and passes through” “to” the king of the south’s “fortress.” The history of verse ten represents the northern king’s victory over the southern king, but he does not enter into Egypt (the fortress), the capital—the “head.”
Nøkkelen som knytter disse sammenstøtene mellom nordens og sydens konger sammen, er «hodet» og det å «skylle over og gå videre». Når kongen i nord gjengjelder mot kongen i syd i vers ti i kapittel elleve, vinner han slaget, men han etterlater «hodet», for han «kommer og skyller over og går videre» «til» kongen i syds «festning». Historien i vers ti fremstiller den nordlige kongens seier over den sørlige kongen, men han går ikke inn i Egypt (festningen), hovedstaden—«hodet».
When the southern king previously defeated the northern king in verses seven and eight, he “entered into the fortress of the king of the north, and” “prevailed and” “carried captives” back to “Egypt.” In the king of the north’s retaliatory victory, he did not enter into Egypt, thus typifying that when the Soviet Union was swept away in 1989, Russia, its capital—its head was left standing. “If ye will not believe, surely ye shall not be established.” It is Russia, represented as the king of the south in verses eleven and twelve, that wins the battle of the borderland, which in antiquity was Raphia, and today is Ukraine.
Da sørkongen tidligere beseiret nordkongen i vers sju og åtte, «trengte han inn i festningen til kongen i nord, og» «fikk overtaket og» «førte fanger» tilbake til «Egypt». I nordkongens gjengjeldende seier trengte han ikke inn i Egypt, og dette er derfor et forbilde på at da Sovjetunionen ble feid bort i 1989, ble Russland, dets hovedstad—dets hode—stående tilbake. «Hvis I ikke vil tro, skal I visselig ikke bli stående.» Det er Russland, fremstilt som sørkongen i vers elleve og tolv, som vinner slaget om grenselandet, som i oldtiden var Rafia, og som i dag er Ukraina.
“‘VERSE 10. But his sons shall be stirred up, and shall assemble a multitude of great forces: and one shall certainly come, and overflow, and pass through: then shall he return, and be stirred up, even to his fortress.’
««VERS 10. Men hans sønner skal egges til strid og samle en mengde store hærstyrker; og én skal visselig komme og skylle fram og dra gjennom; deretter skal han vende tilbake og egges til strid, helt fram til hans festning.»
“The first part of this verse speaks of sons, in the plural; the last part, of one, in the singular. The sons of Seleucus Callinicus were Seleucus Ceraunus and Antiochus Magnus. These both entered with zeal upon the work of vindicating and avenging the cause of their father and their country. The elder of these, Seleucus, first took the throne. He assembled a great multitude to recover his father’s dominions; but being a weak and pusillanimous prince, both in body and estate, destitute of money, and unable to keep his army in obedience, he was poisoned by two of his generals after an inglorious reign of two or three years. His more capable brother, Antiochus Magnus, was thereupon proclaimed king, who, taking charge of the army, retook Seleucia and recovered Syria, making himself master of some places by treaty, and of others by force of arms. A truce followed, wherein both sides treated for peace, yet prepared for war; after which Antiochus returned and overcame in battle Nicolas, the Egyptian general, and had thoughts of invading Egypt itself. Here is the ‘one’ who should certainly overflow and pass through.” Uriah Smith, Daniel and the Revelation, 253.
«Første del av dette verset taler om sønner, i flertall; den siste delen om én, i entall. Sønnene til Seleukos Kallinikos var Seleukos Keraunos og Antiokos Magnus. Begge gikk med iver inn i arbeidet med å hevde og hevne sin fars og sitt lands sak. Den eldste av disse, Seleukos, besteg først tronen. Han samlet en stor mengde for å gjenvinne sin fars herredømmer; men da han var en svak og feig fyrste, både i legeme og stilling, blottet for penger og ute av stand til å holde sin hær i lydighet, ble han forgiftet av to av sine generaler etter en vanærende regjeringstid på to eller tre år. Hans mer dyktige bror, Antiokos Magnus, ble derpå utropt til konge, og da han tok kommandoen over hæren, gjenerobret han Seleukia og vant Syria tilbake, idet han gjorde seg til herre over noen steder ved traktat og over andre ved våpenmakt. Deretter fulgte en våpenhvile, hvorunder begge sider forhandlet om fred, men forberedte seg på krig; etter dette vendte Antiokos tilbake og overvant i slag den egyptiske generalen Nikolas, og han tenkte på å invadere selve Egypt. Her er den ‘ene’ som visselig skulle oversvømme og fare fram.» Uriah Smith, Daniel and the Revelation, 253.
The collapse of the Soviet Union in 1989, marked the “time of the end,” and the two sons in the verse, represent the two waymarks of Reagan and Bush the first. Since the “time of the end,” in 1798, which is where verse forty of Daniel eleven began, the whore of Rome has been forgotten, for she, as Jezebel, remains behind in Samaria, while her husband Ahab addresses Elijah at Mount Carmel. She was in hiding, but secretly pulling the strings, as she was in World War One and World War Two. Her husband is her proxy army against the king of the south. When she retaliated in 1989, she, as the king of the north, brought chariots, ships and horsemen.
Sovjetunionens sammenbrudd i 1989 markerte «endens tid», og de to sønnene i verset representerer de to veimerkene Reagan og Bush den første. Siden «endens tid» i 1798, hvor vers førti i Daniel elleve begynte, har Roms skjøge vært glemt; for hun, som Jesabel, blir værende tilbake i Samaria, mens hennes ektemann Akab tiltaler Elia på Karmel-fjellet. Hun var i skjul, men trakk i hemmelighet i trådene, slik hun gjorde under første verdenskrig og andre verdenskrig. Hennes ektemann er hennes stedfortredende hær mot kongen i sør. Da hun slo tilbake i 1989, førte hun, som kongen i nord, med seg vogner, skip og ryttere.
And at the time of the end shall the king of the south push at him: and the king of the north shall come against him like a whirlwind, with chariots, and with horsemen, and with many ships; and he shall enter into the countries, and shall overflow and pass over. Daniel 11:40.
Og ved endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham; og kongen i nord skal komme mot ham som en virvelvind, med vogner og med ryttere og med mange skip; og han skal trenge inn i landene og oversvømme og fare videre. Daniel 11:40.
Her proxy in the retaliation is represented by “ships,” which are economic power, and by “chariots and horsemen,” which are military might. Military might and economic power are the two prophetic attributes of the United States in the prophecies of the last days, for the United States will forbid those who will not bow to Jezebel from buying and selling, and if they still refuse Jezebel’s mark of authority, they will be put to death. It was the economic power and military strength of the United States that was employed in cooperation with the papacy that brought about the dissolution of the Soviet Union in 1989, though Russia was left standing.
Hennes stedfortreder i gjengjeldelsen er fremstilt ved «skip», som er økonomisk makt, og ved «vogner og ryttere», som er militær styrke. Militær styrke og økonomisk makt er De forente staters to profetiske kjennetegn i endetidens profetier, for De forente stater vil forby dem som ikke vil bøye seg for Jesabel, å kjøpe og selge, og dersom de fremdeles nekter å motta Jesabels myndighetstegn, vil de bli drept. Det var De forente staters økonomiske makt og militære styrke som, anvendt i samarbeid med pavedømmet, førte til Sovjetunionens oppløsning i 1989, skjønt Russland ble stående.
The history which fulfilled verse ten of Daniel chapter eleven is repeated in the history of the second part of verse forty which identifies the time of the end in 1989. The history of verses six through nine represent the history that led to the time of the end, which is identified in the first part of verse forty. Verses five through ten of Daniel chapter eleven perfectly illustrate the history of verse forty of Daniel eleven, for as Sister White recorded, “much of the history that has been fulfilled in the eleventh of Daniel will be repeated.”
Historien som oppfylte vers ti i Daniel kapittel elleve, gjentas i historien til den andre delen av vers førti, som identifiserer endetiden i 1989. Historien i vers seks til ni representerer den historien som ledet fram til endetiden, som identifiseres i den første delen av vers førti. Vers fem til ti i Daniel kapittel elleve illustrerer på fullkommen måte historien i Daniel 11, vers førti; for, slik Søster White nedtegnet, «mye av den historien som er blitt oppfylt i det ellevte kapittel av Daniel, vil bli gjentatt.»
Verses one through four of Daniel eleven identify Cyrus, the second king of the two-horn nation at the time of the end in the last days. The “time of the end” in the last days was 1989, and the second president, represented by Cyrus, establishes a prophetic sequence that allows a student of prophecy to count to the sixth president after 1989, who would be the richest president, and who would stir up (awaken), the globalist dragon powers whether they be the globalists of the world, or those in the United States. That prophetic history then jumps to the seventh kingdom of Bible prophecy, the ten kings of the United Nations, and identifies its primary and first king, as represented by Alexander the Great (meaning “The Warrior of Men”), and the ultimate dissolution of his kingdom when the four winds of Islam are fully released at the close of human probation.
Versene én til fire i Daniel elleve identifiserer Kyros, den andre kongen av den tohornede nasjonen ved endetiden i de siste dager. «Endetiden» i de siste dager var 1989, og den andre presidenten, representert ved Kyros, etablerer en profetisk rekke som gjør det mulig for en elev av profetien å telle til den sjette presidenten etter 1989, som ville være den rikeste presidenten, og som ville egge opp (vekke) de globalistiske dragemaktene, enten de er verdens globalister eller dem i De forente stater. Denne profetiske historien springer deretter til det sjuende riket i Bibelens profeti, De forente nasjoners ti konger, og identifiserer dets fremste og første konge, som representert ved Aleksander den store (som betyr «Menneskenes kriger»), og den endelige oppløsningen av hans rike når islams fire vinder blir fullt ut sluppet løs ved avslutningen av menneskets prøvetid.
Then verses five through nine illustrate the history represented by the period that preceded the establishment of the papacy upon the throne in 538, for first the power who is to become the king of the north must overcome three geographical obstacles, as did Seleucus, who then was established as the king of the north. Thereafter for three and a half years, as represented by thirty-five actual years, the king of the north ruled, until the king of the south entered into his fortress and took him captive, where he later died in Egypt from falling off a horse. Thus, the verses identify the history that concluded at the time of the end in 1798.
Deretter illustrerer vers fem til ni den historien som er fremstilt ved den perioden som gikk forut for pavemaktens etablering på tronen i 538, for først må den makten som skal bli kongen i nord, overvinne tre geografiske hindringer, slik Seleukos gjorde, og deretter ble etablert som kongen i nord. Deretter hersket kongen i nord i tre og et halvt år, fremstilt ved trettifem bokstavelige år, inntil kongen i sør trengte inn i hans festning og tok ham til fange, hvor han senere døde i Egypt ved å falle av en hest. Slik angir versene den historien som ble avsluttet ved endens tid i 1798.
Verse ten identifies the history of the time of the end in 1989, and together with verses five through nine, they represent the history of verse forty, as does the history of verses thirty to thirty-six. Therefore, from verse one to verse ten, line upon line, there are two prophetic lines. The first addresses the leaders of the sixth and seventh kingdoms, though there is an empty space between the sixth and richest president of the sixth kingdom and the seventh kingdom.
Vers ti identifiserer endetidens historie i 1989, og sammen med vers fem til ni representerer de historien i vers førti, slik også historien i vers tretti til trettiseks gjør. Derfor er det, fra vers én til vers ti, linje på linje, to profetiske linjer. Den første henvender seg til lederne for det sjette og det sjuende riket, selv om det er et tomrom mellom den sjette og den rikeste presidenten i det sjette riket og det sjuende riket.
The second line covers the history of the removal of the three obstacles, the period the king of the north reigned, and who was then removed in 1798, and up to 1989, and the second president, represented in the previous line by Cyrus.
Den andre linjen omfatter historien om fjerningen av de tre hindringene, perioden da kongen i nord regjerte, og hvem som deretter ble fjernet i 1798, og frem til 1989, og den andre presidenten, representert i den foregående linjen ved Kyros.
Verses eleven and twelve represent a third line of history that occurs after the rich president of verse two, but sometime after the collapse of the Soviet Union at the time of the end in 1989, and somewhere before the Sunday law in the United States as represented in verse sixteen.
Vers elleve og tolv fremstiller en tredje historisk linje som inntreffer etter den rike presidenten i vers to, men en gang etter Sovjetunionens sammenbrudd ved endens tid i 1989, og et sted før søndagsloven i De forente stater, slik den er fremstilt i vers seksten.
The history after the time of the end in 1989, is taken to the sixth and richest president who stirs up the globalists beginning in 2016, in the first line. The prophetic history is taken to 1989, in the second line. The Battle of Raphia (“The Borderline”) in verses eleven and twelve, precedes verse thirteen, where the recently defeated king of the north restores his army and then defeats the king of the south, just before the Sunday law of verse sixteen. The king of the north’s proxy power in verse thirteen, is the last of the eight presidents that reign from 1989 to the Sunday law. Verse thirteen must therefore take place at or after the election of the eighth president, who is of the seven. Verses eleven and twelve begin just before the sixth, richest president, and likely ends just before the election of that very same president, who becomes the eighth that is of the seven, and is victorious in the third battle of the proxy war, in verses thirteen to fifteen.
Historien etter endetiden i 1989 føres, i den første linjen, fram til den sjette og rikeste presidenten som egger globalistene til kamp, fra og med 2016. I den andre linjen føres den profetiske historien fram til 1989. Slaget ved Rafia («Grenselinjen») i vers elleve og tolv går forut for vers tretten, der den nylig beseirede kongen i nord gjenreiser sin hær og deretter beseirer kongen i sør, like før søndagsloven i vers seksten. Kongen i nords stedfortredende makt i vers tretten er den siste av de åtte presidentene som regjerer fra 1989 til søndagsloven. Vers tretten må derfor finne sted ved eller etter valget av den åttende presidenten, som er av de sju. Vers elleve og tolv begynner like før den sjette, rikeste presidenten, og ender sannsynligvis like før valget av den samme presidenten, som blir den åttende som er av de sju, og som seirer i det tredje slaget i stedfortrederkrigen, i vers tretten til femten.
The retaliation of the king of the south in verses eleven and twelve, is in response to the defeat the king of the south suffered in verse ten. Verse ten identifies the victory of the king of the north in 1989, which was brought about by the secret alliance of the United States and the Vatican. The victory for the northern army was the first battle of the proxy war. The literal hot war that was fulfilled in antiquity typified a proxy war in the last days, and the victory of verse eleven and twelve will therefore be a victory for the southern king, in the second battle of the proxy wars.
Kongen i syds gjengjeldelse i vers elleve og tolv er et svar på det nederlaget kongen i syd led i vers ti. Vers ti identifiserer kongen i nordens seier i 1989, som ble muliggjort ved den hemmelige alliansen mellom De forente stater og Vatikanet. Seieren for den nordlige hæren var det første slaget i stedfortrederkrigen. Den bokstavelige hete krigen som ble oppfylt i oldtiden, var et forbilde på en stedfortrederkrig i de siste dager, og seieren i vers elleve og tolv vil derfor være en seier for kongen i syd, i det annet slaget i stedfortrederkrigene.
There are three battles in verses ten through fifteen, and they were all fulfilled in antiquity by literal hot wars, but they represent three battles in the proxy wars in the last days. The first battle was won by the secret alliance of the beast and false prophet, against the dragon in 1989. The second battle of the proxy wars will be won by the atheistic dragon power of the king of the south, against the alliance of the pope and his proxy army. The third battle of the proxy wars will be won by the proxy army of the king of the north, as represented in verses thirteen through fifteen.
Det er tre slag i vers ti til femten, og alle ble oppfylt i oldtiden ved bokstavelige hete kriger, men de representerer tre slag i stedfortrederkrigene i de siste dager. Det første slaget ble vunnet av dyrets og den falske profets hemmelige allianse mot dragen i 1989. Det andre slaget i stedfortrederkrigene vil bli vunnet av den ateistiske dragemakten, sydens konge, mot pavens allianse og hans stedfortredende hær. Det tredje slaget i stedfortrederkrigene vil bli vunnet av nordens konges stedfortredende hær, slik det fremstilles i vers tretten til femten.
Prophetically there are three hot world wars, three proxy wars, consisting of three battles, and the warfare of the three woes of Islam. There is also a Civil War and a Revolutionary war. The second battle of the proxy wars is now under way in the Ukraine, “The Borderline”, as represented by Raphia, which was the borderline between the king of the south and the king of the north, when verses eleven and twelve were first fulfilled in history.
Profetisk sett finnes det tre hete verdenskriger, tre stedfortrederkriger, bestående av tre slag, og krigføringen i Islams tre veer. Det finnes også en borgerkrig og en revolusjonskrig. Det andre slaget i stedfortrederkrigene er nå i gang i Ukraina, «Grenselinjen», slik dette er fremstilt ved Rafia, som var grenselinjen mellom kongen i sør og kongen i nord, da vers elleve og tolv først ble oppfylt i historien.
At the very same time that the second battle of the proxy wars in the Ukraine is being carried out, the second of three attacks of Islam against the glorious land is also occurring. The first attack of the third woe arrived on September 11, 2001, and the sealing of the one hundred and forty-four thousand began. The sealing time ends at the soon coming Sunday law in the United States, when Islam of the third woe will once again strike the United States. The first and last strikes are the same, and they both mark a voice of the angel of Revelation eighteen, which is also the voice of the third angel, which is also the sounding of the seventh trumpet, which is also the third woe.
Samtidig som det andre slaget i stedfortrederkrigene i Ukraina blir utkjempet, finner også det andre av Islams tre angrep mot det herlige land sted. Det første angrepet i det tredje ve kom den 11. september 2001, og beseglingen av de hundre og førtifire tusen begynte. Beseglingstiden ender ved den snart kommende søndagsloven i De forente stater, når Islam i det tredje ve igjen vil ramme De forente stater. Det første og det siste angrepet er det samme, og de markerer begge en røst fra engelen i Åpenbaringen atten, som også er den tredje engels røst, som også er den sjuende basuns lyd, som også er det tredje ve.
In the middle of those two attacks, which are two voices, which are the sound of the seventh trumpet, Islam of the third woe attacked, not the modern spiritual glorious land, but the ancient literal glorious land on October 7, 2023.
Midt mellom disse to angrepene, som er to røster, som er lyden av den sjuende basun, angrep islam i det tredje ve den 7. oktober 2023 ikke det moderne åndelige herlige land, men det gamle bokstavelige herlige land.
The warfare that then began, is now taking place in the exact area where the Battle of Raphia occurred as described in verses eleven and twelve. The Gaza strip is the borderline between the southern kingdom of Judah and Egypt. October 7, 2023, is a wheel within the other wheels that marks the rebellion, or thirteenth letter in the Hebrew alphabet that together with the first and the last letters creates the word “truth.”
Krigen som da begynte, finner nå sted i nøyaktig det området hvor slaget ved Rafia fant sted, slik det er beskrevet i vers elleve og tolv. Gazastripen er grenseområdet mellom det sørlige kongeriket Juda og Egypt. 7. oktober 2023 er et hjul inne i de andre hjulene som markerer opprøret, eller den trettende bokstaven i det hebraiske alfabetet, som sammen med den første og den siste bokstaven danner ordet «sannhet».
The second attack against the glorious land by Islam of the third woe, took place on October 7, 2023, and it took place in the exact area that the ancient Battle of Raphia occurred in fulfillment of verses eleven and twelve. The second attack upon the glorious land, is through prophetic geographic symbolism, connected to the second battle of the proxy wars, as represented by the war in Ukraine.
Det andre angrepet mot det herlige landet fra islam under det tredje ve, fant sted den 7. oktober 2023, og det fant sted i det nøyaktige området hvor det gamle slaget ved Rafia fant sted, til oppfyllelse av vers elleve og tolv. Det andre angrepet på det herlige landet er, gjennom profetisk geografisk symbolikk, forbundet med det andre slaget i stedfortrederkrigene, slik dette er representert ved krigen i Ukraina.
Line upon line, the second battle of the proxy wars that is now under way in the Ukraine (The Borderland), includes the second note of the trumpet of the third woe (October 7, 2023), that is accomplished in the final period of the sealing of the one hundred and forty-four thousand. That sealing experience is illustrated by Daniel in chapter ten, when he sees the “marah” vision after the twenty-one day period of mourning, which is the three and a half days that the two prophets were dead in the street. The vision was interpreted as the explanation of “what was to befall God’s people in the last days.”
Linje på linje omfatter det andre slaget i stedfortrederkrigene som nå er i gang i Ukraina (grenselandet), den andre tonen av basunen i det tredje ve (7. oktober 2023), som fullbyrdes i den siste perioden av beseglingen av de hundre og førtifire tusen. Denne beseglingserfaringen blir illustrert av Daniel i kapittel ti, når han ser «marah»-synet etter sørgeperioden på tjueén dager, som er de tre og en halv dagene da de to profetene lå døde på gaten. Synet ble tolket som forklaringen på «det som skulle hende Guds folk i de siste dager.»
The truth that is represented by the vision of the Hiddekel River, which is the sealing truth, is fulfilled in the prophetic history of verses eleven through fifteen. It is the history of verse forty that begins in 1989, and continues to verse forty-one and the soon coming Sunday law. It is the history of the sixth, richest president in verse two that is represented until the seventh kingdom of “Alexander the Great” as noted in verse three.
Sannheten som fremstilles ved synet om elven Hiddekel, og som er beseglingens sannhet, oppfylles i den profetiske historien i vers elleve til femten. Det er historien i vers førti som begynner i 1989, og fortsetter til vers førtien og den snart kommende søndagsloven. Det er historien om den sjette, rikeste kongen i vers to som fremstilles frem til det sjuende riket, «Aleksander den store», slik det er angitt i vers tre.
The history which began at the commencement of the second battle of the proxy wars in 2014, that was followed by the richest president beginning his campaign in 2015, is the empty area of verse forty, from 1989 unto the Sunday law in verse forty-one, and it is also the empty area from the sixth, richest president in verse two, unto the seventh kingdom. It is the history that began with the first voice of Revelation chapter eighteen on September 11, 2001, and ends with the second voice at the hour of the great earthquake in chapter eleven of Revelation. That history is also the period of history identified by Ezekiel in chapter twelve, where every vision is fulfilled. That period of time is the sealing time of the one hundred and forty-four thousand. The sanctification of God’s people is accomplished through His word.
Historien som begynte ved innledningen av den andre kampen i stedfortrederkrigene i 2014, og som ble etterfulgt av at den rikeste presidenten begynte sin kampanje i 2015, er det tomme området i vers førti, fra 1989 og frem til søndagsloven i vers førtien, og det er også det tomme området fra den sjette, rikeste presidenten i vers to og frem til det syvende riket. Det er den historien som begynte med den første stemmen i Åpenbaringen kapittel atten den 11. september 2001, og som ender med den andre stemmen ved timen for det store jordskjelvet i kapittel elleve i Åpenbaringen. Denne historien er også den tidsperioden som identifiseres av Esekiel i kapittel tolv, hvor ethvert syn blir oppfylt. Denne tidsperioden er beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen. Guds folks helliggjørelse fullbyrdes ved Hans ord.
Sanctify them through thy truth: thy word is truth. John 17:17.
Hellige dem ved din sannhet; ditt ord er sannhet. Johannes 17,17.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i neste artikkel.
“This vision was given to Ezekiel at a time when his mind was filled with gloomy forebodings. He saw the land of his fathers lying desolate. The city that was once full of people was no longer inhabited. The voice of mirth and the song of praise were no more heard within her walls. The prophet himself was a stranger in a strange land, where boundless ambition and savage cruelty reigned supreme. That which he saw and heard of human tyranny and wrong distressed his soul, and he mourned bitterly day and night. But the wonderful symbols presented before him beside the river Chebar revealed an overruling power mightier than that of earthly rulers. Above the proud and cruel monarchs of Assyria and Babylon the God of mercy and truth was enthroned.
«Dette synet ble gitt til Esekiel på en tid da hans sinn var fylt av dystre forutanelser. Han så sine fedres land ligge øde. Byen som en gang var full av mennesker, var ikke lenger bebodd. Gledens røst og lovsangens sang ble ikke lenger hørt innenfor dens murer. Profeten selv var en fremmed i et fremmed land, hvor grenseløs ærgjerrighet og rå grusomhet rådde suverent. Det han så og hørte om menneskelig tyranni og urett, fylte hans sjel med sorg, og han sørget bittert dag og natt. Men de underfulle symbolene som ble stilt fram for ham ved elven Kebar, åpenbarte en styrende makt mektigere enn de jordiske herskeres. Over Assyrias og Babylons stolte og grusomme monarker tronede barmhjertighetens og sannhetens Gud.»
“The wheellike complications that appeared to the prophet to be involved in such confusion were under the guidance of an infinite hand. The Spirit of God, revealed to him as moving and directing these wheels, brought harmony out of confusion; so the whole world was under His control. Myriads of glorified beings were ready at His word to overrule the power and policy of evil men, and bring good to His faithful ones.
De hjullignende innviklingene som for profeten syntes å være innhyllet i slik forvirring, stod under ledelse av en uendelig hånd. Guds Ånd, åpenbart for ham som den som beveget og styrte disse hjulene, frembrakte harmoni av forvirring; slik var hele verden under Hans kontroll. Myriader av herliggjorte vesener stod rede ved Hans ord til å overstyre onde menneskers makt og rådslagning og bringe godt til Hans trofaste.
“In like manner, when God was about to open to the beloved John the history of the church for future ages, He gave him an assurance of the Saviour’s interest and care for His people by revealing to him ‘One like unto the Son of man,’ walking among the candlesticks, which symbolized the seven churches. While John was shown the last great struggles of the church with earthly powers, he was also permitted to behold the final victory and deliverance of the faithful. He saw the church brought into deadly conflict with the beast and his image, and the worship of that beast enforced on pain of death. But looking beyond the smoke and din of the battle, he beheld a company upon Mount Zion with the Lamb, having, instead of the mark of the beast, the ‘Father’s name written in their foreheads.’ And again he saw ‘them that had gotten the victory over the beast, and over his image, and over his mark, and over the number of his name, stand on the sea of glass, having the harps of God’ and singing the song of Moses and the Lamb.
«På samme måte, da Gud skulle åpenbare for den elskede Johannes kirkens historie gjennom kommende tidsaldre, gav Han ham en forsikring om Frelserens interesse for og omsorg for sitt folk ved å åpenbare for ham ‘En som lignet Menneskesønnen’, vandrende blant lysestakene, som symboliserte de sju menighetene. Mens Johannes fikk se kirkens siste store kamper med jordiske makter, fikk han også lov til å skue de trofastes endelige seier og utfrielse. Han så kirken ført inn i en dødelig konflikt med dyret og dets bilde, og tilbedelsen av dette dyret påbudt under dødsstraff. Men idet han så bakenfor stridens røyk og larm, skuet han en skare på Sions berg sammen med Lammet, som i stedet for dyrets merke hadde ‘sin Fars navn skrevet på sine panner’. Og atter så han ‘dem som hadde vunnet seier over dyret og over dets bilde og over dets merke og over tallet på dets navn, stå på glasshavet og ha Guds harper’ og synge Moses’ og Lammets sang.»
“These lessons are for our benefit. We need to stay our faith upon God, for there is just before us a time that will try men’s souls. Christ, upon the Mount of Olives, rehearsed the fearful judgments that were to precede His second coming: ‘Ye shall hear of wars and rumors of wars.’ ‘Nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom: and there shall be famines, and pestilences, and earthquakes, in divers places. All these are the beginning of sorrows.’ While these prophecies received a partial fulfillment at the destruction of Jerusalem, they have a more direct application to the last days.
«Disse lærdommene er til gagn for oss. Vi trenger å holde vår tro festet til Gud, for like foran oss ligger en tid som vil prøve menneskenes sjeler. Kristus gjennomgikk på Oljeberget de fryktelige dommene som skulle gå forut for Hans annet komme: ‘Ye shall hear of wars and rumors of wars.’ ‘Nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom: and there shall be famines, and pestilences, and earthquakes, in divers places. All these are the beginning of sorrows.’ Selv om disse profetiene fikk en delvis oppfyllelse ved Jerusalems ødeleggelse, har de en mer direkte anvendelse på de siste dager.»
“We are standing on the threshold of great and solemn events. Prophecy is fast fulfilling. The Lord is at the door. There is soon to open before us a period of overwhelming interest to all living. The controversies of the past are to be revived; new controversies will arise. The scenes to be enacted in our world are not yet even dreamed of. Satan is at work through human agencies. Those who are making an effort to change the Constitution and secure a law enforcing Sunday observance little realize what will be the result. A crisis is just upon us.
«Vi står på terskelen til store og høytidelige begivenheter. Profetien går raskt i oppfyllelse. Herren står for døren. Snart vil det åpne seg for oss en tid av overveldende interesse for alle levende. Fortidens stridsspørsmål skal bli gjenopplivet; nye stridsspørsmål vil oppstå. De scener som skal utspille seg i vår verden, er ennå ikke engang drømt om. Satan er virksom gjennom menneskelige redskaper. De som gjør en innsats for å forandre grunnloven og sikre en lov som håndhever søndagshelligholdelse, innser lite hva følgen vil bli. En krise står umiddelbart foran oss.»
“But God’s servants are not to trust to themselves in this great emergency. In the visions given to Isaiah, to Ezekiel, and to John we see how closely heaven is connected with the events taking place upon the earth and how great is the care of God for those who are loyal to Him. The world is not without a ruler. The program of coming events is in the hands of the Lord. The Majesty of heaven has the destiny of nations, as well as the concerns of His church, in His own charge.” Testimonies, volume 5, 752, 753.
«Men Guds tjenere skal ikke stole på seg selv i denne store krisen. I synene som ble gitt til Jesaja, til Esekiel og til Johannes, ser vi hvor nært himmelen er knyttet til de begivenheter som finner sted på jorden, og hvor stor Guds omsorg er for dem som er trofaste mot Ham. Verden er ikke uten en hersker. Programmet for de kommende begivenheter er i Herrens hender. Himmelens Majestet har nasjonenes skjebne, så vel som sin kirkes anliggender, i sin egen varetekt.» Testimonies, bind 5, 752, 753.