The key to identifying Russia as the power that initiated the Ukrainian war in 2014 is the “fortress,” which is the head, or the capital of the kingdom. The human temple consists of the head and the body. The head is the higher nature, and the body is the lower nature. The “seven times” that ended in 1844, was then to be joined with Jerusalem, which was the head of Judah. In the temple in Jerusalem the throne of the king, who is the head of Jerusalem, which was the head of Judah was located. The combination of Divinity with humanity, representing the sealing of the one hundred and forty-four thousand, is represented as receiving the “mind of Christ.” The mind is the higher nature, and it is therefore the “head.”
Nøkkelen til å identifisere Russland som den makten som innledet den ukrainske krigen i 2014, er «festningen», som er hodet, eller hovedstaden, i riket. Det menneskelige tempel består av hodet og kroppen. Hodet er den høyere natur, og kroppen er den lavere natur. De «sju tider» som endte i 1844, skulle deretter forenes med Jerusalem, som var Judas hode. I templet i Jerusalem befant kongens trone seg, han som er Jerusalems hode, og som var Judas hode. Foreningen av guddommelighet med menneskelighet, som representerer beseglingen av de hundre og førtifire tusen, fremstilles som å motta «Kristi sinn». Sinnet er den høyere natur, og er derfor «hodet».
When those represented by Daniel see the feminine causative vision that causes them to change into the image of Christ, they have received the mind of Christ, who is the second Adam, and is spiritual. At that point their literal carnal mind, which they inherited from the first Adam after he fell and reversed the order of his creation, is crucified. The carnal mind that wars against the law of God, which they received through no choice of their own at their birth, is replaced with the mind of Christ, which they receive by their own choice, that is perfectly obedient to the law of God. Their new mind, and Christ’s mind, are then one mind, and both reside together upon the throne in heavenly places. There is a place within the temple where God’s throne is located, and human beings, who were created in God’s image, have a specific place within the temple, that is designed for the presence of God.
Når de som er representert ved Daniel, ser det feminine kausative syn som får dem til å bli forvandlet til Kristi bilde, har de mottatt Kristi sinn, han som er den andre Adam og er åndelig. På det tidspunkt blir deres bokstavelige kjødelige sinn, som de arvet fra den første Adam etter at han falt og omvendte sin skapelses orden, korsfestet. Det kjødelige sinn, som strider mot Guds lov, og som de mottok uten eget valg ved sin fødsel, blir erstattet med Kristi sinn, som de mottar ved sitt eget valg, og som er fullkomment lydig mot Guds lov. Deres nye sinn og Kristi sinn er da ett sinn, og begge har sammen sete på tronen i de himmelske steder. Det finnes et sted i tempelet hvor Guds trone er plassert, og menneskene, som ble skapt i Guds bilde, har et bestemt sted i tempelet, som er utformet for Guds nærvær.
That place is not in their lower nature, represented by the northern kingdom. It is in the place represented by the southern kingdom, which is where God chose to place His name, which is His character. The place is in Jerusalem, but as the capital of Judah, Jerusalem is the head, but the head of the capital is the king. And Jerusalem was chosen to be the capital, but so too was it chosen as the place where God would place His temple. Then in His temple He placed His throne. The southern kingdom represents the higher nature of man, but it also has a special throne room for the king. Sister White calls that place the “citadel” of the soul. A citadel, by definition, is a fortress.
Dette stedet er ikke i deres lavere natur, representert ved det nordlige riket. Det er på det stedet som er representert ved det sørlige riket, der Gud valgte å sette sitt navn, som er hans karakter. Stedet er i Jerusalem, men som Judas hovedstad er Jerusalem hodet, mens hodet for hovedstaden er kongen. Og Jerusalem ble valgt til å være hovedstaden, men det ble også valgt som stedet der Gud ville plassere sitt tempel. Deretter satte han sin trone i sitt tempel. Det sørlige riket representerer menneskets høyere natur, men det har også et særskilt tronerom for kongen. Søster White kaller dette stedet sjelens «citadell». Et citadell er, per definisjon, en festning.
“The whole heart is to be given to God, else the truth of God will fail to have a sanctifying effect on life and character. But it is a sad fact that many who profess the name of Christ have never given their hearts to him in simplicity. They have never experienced the contrition of an entire surrender to the claims of Christianity, and the consequence is that the transforming power of the truth is not in their lives; the deep, softening influence of the love of Christ is not made manifest in life and character. But what a work of feeding the flock of God might be done if the under-shepherds were crucified with Christ, and were living unto God to co-operate with the Chief Shepherd of the flock! Christ calls upon men to work as he worked. There is need of a deeper, stronger, more constraining testimony on the power of the truth as seen in the practical godliness of those who profess to believe it. The love of the Saviour in the soul will lead to a decided change in the manner in which workers labor for the souls of those who are perishing. When truth occupies the citadel of the soul, Christ is enthroned in the heart, and the human agent can then say, ‘I am crucified with Christ; nevertheless I live; yet not I, but Christ liveth in me; and the life which I now live in the flesh I live by the faith of the Son of God, who loved me, and gave himself for me.’” Review and Herald, October 9, 1894.
«Hele hjertet skal gis til Gud, ellers vil Guds sannhet ikke få en helliggjørende virkning på liv og karakter. Men det er en sørgelig kjensgjerning at mange som bekjenner Kristi navn, aldri har gitt sine hjerter til ham i enfoldighet. De har aldri erfart sønderknuselsen i en fullstendig overgivelse til kristendommens krav, og følgen er at sannhetens forvandlende kraft ikke finnes i deres liv; den dype, mildnende innflytelsen fra Kristi kjærlighet blir ikke åpenbart i liv og karakter. Men hvilket arbeid med å fø Guds hjord som kunne bli gjort dersom underhyrdene var korsfestet med Kristus og levde for Gud for å samarbeide med hjordens Overhyrde! Kristus kaller mennesker til å arbeide slik han arbeidet. Det er behov for et dypere, sterkere, mer tvingende vitnesbyrd om sannhetens kraft, slik den ses i den praktiske gudsfrykt hos dem som bekjenner å tro den. Frelserens kjærlighet i sjelen vil føre til en tydelig forandring i den måten arbeiderne virker på for sjelene til dem som går fortapt. Når sannheten inntar sjelens borg, troner Kristus i hjertet, og den menneskelige medarbeider kan da si: ‘Jeg er korsfestet med Kristus; likevel lever jeg; dog ikke jeg, men Kristus lever i meg; og det liv som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg.’» Review and Herald, 9. oktober 1894.
The “citadel of the soul” is where “Christ is enthroned.” The enthronement of Christ is accomplished when the flesh is crucified, and the flesh by Paul’s definition is the lower nature, and it is the northern kingdom. This is why the northern kingdom’s prophecy only reached to 1798. The lower nature cannot be combined with Divinity, it must be changed in the twinkling of an eye at the second coming. The southern kingdom, which contained the “head” which was Jerusalem, and the “head” which was the sanctuary reached to 1844, for it represented the higher nature that could choose to crucify the flesh and by faith enter into the citadel of the Most Holy Place, and be seated upon the throne with Christ. The place where that joining, and that enthronement takes place is in the citadel of the human temple. Verse ten of chapter eleven defines the head as the fortress, but that truth is only established with the witness of Isaiah, which demands that the truth concerning the fortress (citadel), be understood in its external and internal applications.
«Sjelens festning» er stedet hvor «Kristus er innsatt på tronen». Kristi tronbestigelse fullbyrdes når kjødet korsfestes, og kjødet er etter Paulus’ definisjon den lavere natur, og det er det nordlige riket. Dette er grunnen til at profetien om det nordlige riket bare strakte seg til 1798. Den lavere natur kan ikke forenes med guddommeligheten; den må forvandles i et øyeblikk, i et nu, ved det annet komme. Det sørlige riket, som inneholdt «hodet», som var Jerusalem, og «hodet», som var helligdommen, strakte seg til 1844, for det representerte den høyere natur som kunne velge å korsfeste kjødet og ved tro gå inn i Det Aller Helligstes festning og bli satt på tronen med Kristus. Stedet hvor denne foreningen og denne tronbestigelsen finner sted, er i det menneskelige tempels festning. Vers ti i kapittel elleve definerer hodet som festningen, men den sannheten blir bare stadfestet ved Jesajas vitnesbyrd, som krever at sannheten om festningen (citadellet) blir forstått i dens ytre og indre anvendelser.
“The word of God is to be our spiritual food. ‘I am the bread of life,’ Christ said; ‘he that cometh to me shall never hunger; and he that believeth on me shall never thirst.’ The world is perishing for want of pure, unadulterated truth. Christ is the truth. His words are truth, and they have a deeper significance than appears on the surface, and a value beyond their unpretending appearance. Minds that are quickened by the Holy Spirit will discern the value of these words. When our eyes are anointed with the holy eye-salve, we shall be able to detect the precious gems of truth, even though they may be buried beneath the surface.
Guds ord skal være vår åndelige føde. «Jeg er livets brød,» sa Kristus; «den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.» Verden går fortapt av mangel på ren, uforfalsket sannhet. Kristus er sannheten. Hans ord er sannhet, og de har en dypere betydning enn det som viser seg på overflaten, og en verdi som går langt utover deres beskjedne ytre. Sinn som er levendegjort ved Den Hellige Ånd, vil skjelne verdien av disse ordene. Når våre øyne blir salvet med den hellige øyensalve, skal vi være i stand til å oppdage sannhetens dyrebare edelstener, selv om de måtte være skjult under overflaten.
“Truth is delicate, refined, elevated. When it molds the character, the soul grows under its divine influence. Every day the truth is to be received into the heart. Thus we eat Christ’s words, which he declares are spirit and life. The acceptance of truth will make every receiver a child of God, an heir of heaven. Truth that is cherished in the heart is not a cold, dead letter, but a living power.
«Sannheten er finfølt, foredlet, opphøyet. Når den former karakteren, vokser sjelen under dens guddommelige innflytelse. Hver dag skal sannheten tas imot i hjertet. Slik eter vi Kristi ord, som han erklærer er ånd og liv. Å ta imot sannheten vil gjøre hver mottaker til et Guds barn, en himmelens arving. Sannhet som næres i hjertet, er ikke en kald, død bokstav, men en levende kraft. »
“Truth is sacred, divine. It is stronger and more powerful than anything else in the formation of a character after the likeness of Christ. In it there is fulness of joy. When it is cherished in the heart, the love of Christ is preferred to the love of any human being. This is Christianity. This is the love of God in the soul. Thus pure, unadulterated truth occupies the citadel of the being. The words are fulfilled, ‘A new heart also will I give you, and a new spirit will I put within you.’ There is a nobleness in the life of the one who lives and works under the vivifying influence of the truth.” Review and Herald, February 14, 1899.
«Sannheten er hellig, guddommelig. Den er sterkere og mektigere enn noe annet i dannelsen av en karakter etter Kristi likhet. I den er det fylde av glede. Når den blir verdsatt i hjertet, blir kjærligheten til Kristus foretrukket fremfor kjærligheten til noe menneske. Dette er kristendom. Dette er Guds kjærlighet i sjelen. Slik inntar den rene, uforfalskede sannhet selve borgfestet i menneskets vesen. Ordene blir oppfylt: ‘Et nytt hjerte vil jeg også gi dere, og en ny ånd vil jeg gi innen i dere.’ Det er en adel i livet hos den som lever og arbeider under sannhetens levendegjørende innflytelse.» Review and Herald, 14. februar 1899.
That vision of prophetic history in Daniel chapter eleven, begins when verse two, and the sixth and richest president, align with the head, which is Russia in verses eleven through fifteen. In that history the sixth president, will become the eighth that is of the seven, and he will reign when church and state in the United States come together, and consummate their unholy fornication in verse sixteen, at the soon coming Sunday law.
Dette synet av den profetiske historien i Daniel kapittel elleve begynner når vers to, og den sjette og rikeste presidenten, står på linje med hodet, som er Russland i vers elleve til femten. I den historien vil den sjette presidenten bli den åttende, som er av de sju, og han skal regjere når kirke og stat i De forente stater kommer sammen og fullbyrder sin uhellige hor i vers seksten, ved den snart kommende søndagsloven.
The ensign that is then to be lifted up will be disappointed and die for a period of three and a half days, which in Daniel ten, is twenty-one days. At the conclusion of the twenty-one days of mourning for Daniel, which is the conclusion of the three and a half days of death in the street for the two witnesses, who are those in Ezekiel’s valley, who are dead dry bones—there is a prophetic message that brings the dead back to life. That process in Daniel chapter ten, is represented by three steps.
Banneret som da skal løftes opp, vil bli skuffet og dø i en periode på tre og en halv dag, som i Daniel ti er tjueén dager. Ved avslutningen av Daniels tjueén sørgedager, som er avslutningen på de tre og en halv dagene med død på gaten for de to vitnene, som er dem i Esekiels dal, som er døde, tørre ben—finnes det et profetisk budskap som bringer de døde tilbake til liv. Denne prosessen i Daniel kapittel ti er fremstilt ved tre trinn.
And in the four and twentieth day of the first month, as I was by the side of the great river, which is Hiddekel; Then I lifted up mine eyes, and looked, and behold a certain man clothed in linen, whose loins were girded with fine gold of Uphaz: His body also was like the beryl, and his face as the appearance of lightning, and his eyes as lamps of fire, and his arms and his feet like in colour to polished brass, and the voice of his words like the voice of a multitude. And I Daniel alone saw the vision: for the men that were with me saw not the vision; but a great quaking fell upon them, so that they fled to hide themselves. Therefore I was left alone, and saw this great vision, and there remained no strength in me: for my comeliness was turned in me into corruption, and I retained no strength. Yet heard I the voice of his words: and when I heard the voice of his words, then was I in a deep sleep on my face, and my face toward the ground. And, behold, an hand touched me, which set me upon my knees and upon the palms of my hands. And he said unto me, O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright: for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling. Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words. But the prince of the kingdom of Persia withstood me one and twenty days: but, lo, Michael, one of the chief princes, came to help me; and I remained there with the kings of Persia. Now I am come to make thee understand what shall befall thy people in the latter days: for yet the vision is for many days. Daniel 10:4–14.
Og på den fire og tyvende dag i den første måneden, mens jeg var ved bredden av den store elven, som er Hiddekel, løftet jeg mine øyne og så, og se, der var en mann kledd i lin, og om hans lender var det et belte av fint gull fra Ufas. Hans legeme var som krysolitt, hans ansikt var som lynets skinn, hans øyne som ildsluer, hans armer og hans føtter liknet skinnende kobber, og lyden av hans ord var som lyden av en stor mengde. Og jeg, Daniel, så alene synet; mennene som var med meg, så ikke synet, men en stor skjelving falt over dem, så de flyktet og skjulte seg. Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet, og det ble ingen kraft tilbake i meg; mitt ansikts glans ble i meg forvandlet til vanskapthet, og jeg beholdt ingen kraft. Men jeg hørte lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Og se, en hånd rørte ved meg og hjalp meg opp på mine knær og mine henders håndflater. Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg, og stå oppreist; for nå er jeg sendt til deg. Og da han hadde talt dette ord til meg, sto jeg skjelvende. Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å forstå og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet for dine ords skyld. Men fyrsten over Perserriket sto meg imot i en og tyve dager; men se, Mikael, en av de fremste fyrster, kom for å hjelpe meg, og jeg ble der hos kongene i Persia. Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager; for synet gjelder ennå mange dager. Daniel 10:4–14.
Daniel is at the end of the twenty-one days of mourning when he sees the vision of Christ and he hears the words of Christ. The vision of the visual and spoken Word of God, produces a separation of two classes, and Daniel was dead in the street, for he was “in a deep sleep.”
Daniel er ved slutten av de tjueén sørgedagene da han ser synet av Kristus og hører Kristi ord. Synet av Guds synlige og talte Ord frembringer en atskillelse mellom to klasser, og Daniel lå død i gaten, for han var «i en dyp søvn».
These things said he: and after that he saith unto them, Our friend Lazarus sleepeth; but I go, that I may awake him out of sleep. Then said his disciples, Lord, if he sleep, he shall do well. Howbeit Jesus spake of his death: but they thought that he had spoken of taking of rest in sleep. Then said Jesus unto them plainly, Lazarus is dead. John 11:11–14.
Dette sa han; og deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus sover; men jeg går for å vekke ham opp av søvnen. Da sa disiplene hans: Herre, dersom han sover, blir han frisk. Men Jesus talte om hans død; de derimot tenkte at han talte om den hvile en får i søvnen. Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død. Johannes 11:11–14.
Then Daniel was touched by Gabriel for the first time, who informs him of the political struggle that has been happening while Daniel was dead (asleep), and that he was now going to provide the interpretation of the vision that had just transformed Daniel into Christ’s image. He is then going to be touched a second time, by Christ Himself.
Da ble Daniel berørt av Gabriel for første gang, som underretter ham om den politiske kampen som hadde pågått mens Daniel var død (sovende), og at han nå skulle gi tolkningen av synet som nettopp hadde forvandlet Daniel til Kristi bilde. Deretter skulle han bli berørt en andre gang, av Kristus selv.
And when he had spoken such words unto me, I set my face toward the ground, and I became dumb. And, behold, one like the similitude of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake, and said unto him that stood before me, O my lord, by the vision my sorrows are turned upon me, and I have retained no strength. For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me. Daniel 10:15–17.
Og da han hadde talt slike ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden, og jeg ble stum. Og se, en som lignet menneskesønnene, rørte ved mine lepper; da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som sto foran meg: Å, min herre, ved synet er mine smerter vendt over meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke. For hvordan kan tjeneren til denne min herre tale med denne min herre? For når det gjelder meg, så ble det straks ingen styrke tilbake i meg, og det er heller ikke åndedrett igjen i meg. Daniel 10:15–17.
This is parallel to the first prophecy of Ezekiel in chapter thirty-seven, for in the two prophecies that Ezekiel is told to present to the dead bones in the valley, the first forms the bodies, but they do not then have breath, nor do they have the strength of a mighty army. It is the second prophecy of Ezekiel that the bodies receive the breath from the four winds and stand up as a mighty army, and at Daniel’s second touch, “there remained no strength in me, neither is there breath left in me.” Then Daniel is again touched the third time overall, and the second time by Gabriel.
Dette står parallelt med Esekiels første profeti i kapittel trettisju, for i de to profetiene som Esekiel får befaling om å framføre for de døde benene i dalen, danner den første kroppene, men de har da ikke ånde, og de har heller ikke styrken til en mektig hær. Det er ved Esekiels andre profeti at kroppene mottar ånden fra de fire vinder og reiser seg som en mektig hær, og ved Daniels andre berøring, «var det ingen styrke tilbake i meg, og det var ikke ånde igjen i meg.» Deretter blir Daniel igjen berørt tredje gang i alt, og annen gang av Gabriel.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me, And said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he had spoken unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me. Daniel 10:18, 19.
Og igjen kom det en og rørte ved meg, en som så ut som et menneske, og han styrket meg, og sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke! Fred være med deg; vær sterk, ja, vær sterk! Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket og sa: La min herre tale; for du har styrket meg. Daniel 10:18, 19.
The third touch of Daniel, is Ezekiel’s second prophecy, which brings the bodies to their feet as a mighty army. His prophecy is addressed to a people that recognize that they are dead, for they were in mourning, as was Daniel.
Daniels tredje berøring er Esekiels andre profeti, som får kroppene til å reise seg på sine føtter som en veldig hær. Hans profeti er rettet til et folk som erkjenner at de er døde, for de var i sorg, slik også Daniel var.
Then said he unto me, Prophesy unto the wind, prophesy, son of man, and say to the wind, Thus saith the Lord God; Come from the four winds, O breath, and breathe upon these slain, that they may live. So I prophesied as he commanded me, and the breath came into them, and they lived, and stood up upon their feet, an exceeding great army. Then he said unto me, Son of man, these bones are the whole house of Israel: behold, they say, Our bones are dried, and our hope is lost: we are cut off for our parts. Ezekiel 37:9–11.
Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, du menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vinder, du ånd, og blås på disse drepte, så de kan leve. Så profeterte jeg slik han hadde befalt meg, og ånden kom inn i dem, og de ble levende og reiste seg opp på sine føtter, en overmåte stor hær. Da sa han til meg: Menneskesønn, disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er tørket inn, og vårt håp er gått tapt; vi er avskåret fra våre deler. Esekiel 37:9–11.
The Lord commands Ezekiel to prophesy, and he tells them the testimony of the house of Israel is that they are dead, without hope and cut off. They are mourning, as was Daniel, because they are disappointed by the failed prediction of July 18, 2020, and in that condition, Ezekiel is told to prophesy.
Herren befaler Esekiel å profetere, og han forteller dem at vitnesbyrdet fra Israels hus er at de er døde, uten håp og avskåret. De sørger, slik Daniel gjorde, fordi de er skuffet over den mislykkede forutsigelsen for 18. juli 2020, og i den tilstanden blir Esekiel bedt om å profetere.
Therefore prophesy and say unto them, Thus saith the Lord God; Behold, O my people, I will open your graves, and cause you to come up out of your graves, and bring you into the land of Israel. And ye shall know that I am the Lord, when I have opened your graves, O my people, and brought you up out of your graves, And shall put my spirit in you, and ye shall live, and I shall place you in your own land: then shall ye know that I the Lord have spoken it, and performed it, saith the Lord. Ezekiel 37:12–14.
Derfor skal du profetere og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne deres graver og la dere stige opp av deres graver og føre dere inn i Israels land. Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har åpnet deres graver, mitt folk, og ført dere opp av deres graver. Og jeg skal gi dere min Ånd, og dere skal leve, og jeg skal la dere bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt det og fullført det, sier Herren. Esekiel 37:12–14.
The Lord, who is Michael the archangel opens their graves and the two witnesses of Revelation eleven, who are then resurrected and given the Holy Spirit and stand up, just as the Holy Spirit was given to those who stand up when they are brought out of their graves in Ezekiel’s second prophecy.
Herren, som er erkeengelen Mikael, åpner deres graver og de to vitnene i Åpenbaringen elleve, som deretter blir oppreist og får Den Hellige Ånd og reiser seg opp, slik Den Hellige Ånd ble gitt til dem som reiser seg opp når de blir ført ut av sine graver i Esekiels andre profeti.
And after three days and an half the Spirit of life from God entered into them, and they stood upon their feet; and great fear fell upon them which saw them. Revelation 11:11.
Og etter tre og en halv dag kom livsånden fra Gud inn i dem, og de stod på sine føtter; og stor frykt falt på dem som så dem. Åpenbaringen 11:11.
Those two witnesses are represented as Moses and Elijah, and Moses was also resurrected by the voice of the archangel.
Disse to vitnene fremstilles som Moses og Elia, og Moses ble også oppreist ved erkeengelens røst.
Yet Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing accusation, but said, The Lord rebuke thee. Jude 1:9.
Men overengelen Mikael våget ikke, da han i strid med djevelen trette om Moses’ legeme, å felle en spottende dom over ham, men sa: Herren refse deg! Judas 1,9.
Michael, the Prince and the Archangel, is the One who came and helped Gabriel in Daniel chapter ten, and it is His voice that calls men and women to life.
Mikael, Fyrsten og erkeengelen, er den som kom og hjalp Gabriel i Daniel kapittel ti, og det er hans røst som kaller menn og kvinner til liv.
For the Lord himself shall descend from heaven with a shout, with the voice of the archangel, and with the trump of God: and the dead in Christ shall rise first. 1 Thessalonians 4:16.
For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et rop, med overengelens røst og med Guds basun; og de døde i Kristus skal først stå opp. 1 Tessaloniker 4:16.
Daniel’s three touches represent the transition of the Laodicean movement of the third angel, unto the Philadelphian movement of the third angel, and in Daniel ten, the vision that accomplishes the transition from the image of Laodicea, unto the image of Philadelphia, is represented by the prophetic history represented in chapter eleven. That vision is represented by Ezekiel as the vision of Islam of the third woe. In 2014, Russia initiated the second proxy war. In 2015, the richest president began his efforts to become the sixth president.
Daniels tre berøringer representerer overgangen fra den laodikeiske bevegelsen tilhørende den tredje engel til den filadelfiske bevegelsen tilhørende den tredje engel, og i Daniel 10 blir synet som fullbyrder overgangen fra Laodikeas bilde til Filadelfias bilde, fremstilt ved den profetiske historien som er representert i kapittel 11. Dette synet blir av Esekiel fremstilt som islams syn i det tredje ve. I 2014 innledet Russland den andre stedfortrederkrigen. I 2015 begynte den rikeste presidenten sine anstrengelser for å bli den sjette presidenten.
In 2020, that president, representing the Republican horn was slain by the “woke” atheist beast from the bottomless pit, and in the same year the Laodicean Protestant horn was also slain. In 2023, both horns came back to life, both beginning their transition into the eighth that is of the seven. One transitioning into the political image of the beast as Church and State are brought together in the United States, and the other horn transitioning from the image of Laodicea to the image of Christ. Both will be lifted up at the soon coming Sunday law. One will become “Alexander the Great”, the premier king of the ten kings who give their seventh kingdom to the whore of Rome, and the other lifted up as an ensign.
I 2020 ble denne presidenten, som representerte det republikanske hornet, drept av det «woke» ateistiske dyret fra avgrunnen, og i det samme året ble også det laodikeiske protestantiske hornet drept. I 2023 kom begge hornene tilbake til liv, idet begge begynte sin overgang til den åttende, som er av de sju. Det ene går over til dyrets politiske bilde, idet kirke og stat føres sammen i De forente stater, og det andre hornet går over fra Laodikeas bilde til Kristi bilde. Begge vil bli opphøyet ved den snart kommende søndagsloven. Det ene vil bli «Aleksander den store», den fremste kongen blant de ti kongene som gir sitt sjuende rike til Romas skjøge, og den andre bli opphøyet som et banner.
The vision that produces both of these transitions is the history that unfolds between September 11, 2001 and the Sunday law. Verse eleven, of Daniel chapter eleven, is specifically identified within the context that if you will not believe, you will not be established.
Synet som frembringer begge disse overgangene, er historien som utspiller seg mellom 11. september 2001 og søndagsloven. Vers elleve i Daniels bok, kapittel elleve, blir særskilt identifisert innenfor den sammenheng at dersom dere ikke vil tro, skal dere ikke bli stående fast.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.
“Bible rules are to be the guide of the daily life. The cross of Christ is to be the theme, revealing the lessons we must learn and practice. Christ must be brought into all the studies, that students may drink in the knowledge of God and may represent Him in character. His excellence is to be our study in time as well as in eternity. The word of God, spoken by Christ in the Old and New Testaments, is the bread from heaven; but much that is called science is as dishes of human invention, adulterated food; it is not the true manna.
«Bibelens regler skal være rettesnoren for det daglige liv. Kristi kors skal være temaet og åpenbare de lærdommer vi må tilegne oss og sette ut i livet. Kristus må bringes inn i alle studier, for at elevene kan drikke inn kunnskapen om Gud og kan representere Ham i karakteren. Hans fullkommenhet skal være vårt studie både i tiden og i evigheten. Guds ord, talt av Kristus i Det gamle og Det nye testamente, er brødet fra himmelen; men mye av det som kalles vitenskap, er som retter av menneskelig oppfinnelse, forfalsket føde; det er ikke den sanne manna.»
“In God’s word is found wisdom unquestionable, inexhaustible—wisdom that originated, not in the finite, but in the infinite mind. But much of that which God has revealed in His word is dark to men, because the jewels of truth are buried beneath the rubbish of human wisdom and tradition. To many the treasures of the word remain hidden, because they have not been searched for with earnest perseverance until the golden precepts were understood. The word must be searched in order to purify and prepare those who receive it to become members of the royal family, children of the heavenly King.
I Guds ord finnes en visdom som er uangripelig, uutømmelig—en visdom som ikke har sitt opphav i det endelige, men i det uendelige sinn. Men mye av det som Gud har åpenbart i sitt ord, er mørkt for menneskene, fordi sannhetens juveler er begravet under menneskelig visdoms og tradisjons skrap. For mange forblir ordets skatter skjult, fordi de ikke er blitt søkt etter med oppriktig utholdenhet før de gyldne forskrifter ble forstått. Ordet må granskes for å rense og berede dem som tar imot det, så de kan bli medlemmer av den kongelige familie, den himmelske Konges barn.
“The study of God’s word should take the place of the study of those books that have led minds into mysticism and away from the truth. Its living principles, woven into our lives, will be our safeguard in trials and temptations; its divine instruction is the only way to success. As the test comes to every soul, there will be apostasies. Some will prove to be traitors, heady, high-minded, and self-sufficient, and will turn away from the truth, making shipwreck of faith. Why? Because they did not live ‘by every word that proceedeth out of the mouth of God.’ They did not dig deep and make their foundation sure.
Studiet av Guds ord bør tre i stedet for studiet av de bøker som har ført sinn inn i mystikk og bort fra sannheten. Dets levende prinsipper, innvevd i våre liv, vil være vårt vern i prøvelser og fristelser; dets guddommelige undervisning er den eneste vei til framgang. Når prøven kommer over hver sjel, vil det forekomme frafall. Noen vil vise seg å være forrædere, overilte, hovmodige og selvtilstrekkelige, og vil vende seg bort fra sannheten og lide skipbrudd på troen. Hvorfor? Fordi de ikke levde «av hvert ord som går ut av Guds munn». De gravde ikke dypt og gjorde ikke sin grunnvoll sikker.
“When the words of the Lord through His chosen messengers are brought to them, they murmur and think the way is made too strait. In the sixth chapter of John we read of some who were thought to be disciples of Christ, but who, when the plain truth was presented to them, were displeased and walked no more with Him. In like manner these superficial students also will turn away from Christ.” Testimonies, volume 6, 132.
«Når Herrens ord gjennom Hans utvalgte sendebud blir båret fram for dem, knurrer de og mener at veien er gjort for trang. I det sjette kapitlet i Johannes leser vi om noen som ble ansett for å være Kristi disipler, men som, da den klare sannhet ble lagt fram for dem, tok anstøt og ikke lenger vandret med Ham. På samme måte vil også disse overfladiske studenter vende seg bort fra Kristus.» Testimonies, bind 6, 132.