As we address the third proxy war, represented in verses thirteen through fifteen, we will remind ourselves of what has led up to these verses. In chapter ten, Daniel receives his final vision, and in doing so he is identified as understanding both the internal and external prophetic visions. The Hebrew word “dabar,” meaning “word” is translated as “thing.” In chapter nine, when Gabriel came to make Daniel understand the vision of the twenty-three hundred days, the Hebrew word “dabar” was translated as “matter.”
Når vi tar for oss den tredje stedfortrederkrigen, fremstilt i vers tretten til og med femten, vil vi minne oss selv om hva som har ledet frem til disse versene. I kapittel ti mottar Daniel sitt siste syn, og idet han gjør det, blir han identifisert som en som forstår både de indre og de ytre profetiske synene. Det hebraiske ordet «dabar», som betyr «ord», er oversatt med «ting». I kapittel ni, da Gabriel kom for å gi Daniel forståelse av synet om de to tusen tre hundre dagene, ble det hebraiske ordet «dabar» oversatt med «sak».
Yea, whiles I was speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation. And he informed me, and talked with me, and said, O Daniel, I am now come forth to give thee skill and understanding. At the beginning of thy supplications the commandment came forth, and I am come to show thee; for thou art greatly beloved: therefore understand the matter, and consider the vision. Daniel 9:21–23.
Ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, flygende i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet. Og han underviste meg og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet ut for å gi deg innsikt og forstand. Da du begynte dine bønner, gikk ordet ut, og jeg er kommet for å kunngjøre det for deg; for du er høyt elsket. Så gi akt på ordet og forstå synet. Daniel 9:21–23.
When Gabriel told Daniel to “understand the matter, and consider the vision,” the Hebrew word “biyn” was translated as both “understand” and also as “consider.” The word means to mentally separate. Gabriel informed Daniel to make a mental separation between the “dabar” translated as “matter” and the “mareh“, translated as “vision”. In order to understand the interpretation that Gabriel was providing to Daniel concerning the prophecy of twenty-three hundred years, Daniel was to recognize the distinction between the prophetic vision represented as the “matter” and the prophetic “mareh” vision. The “matter”, which is the “dabar,” meaning word, represents the external line of prophecy and the “mareh” vision represents the internal line of prophecy.
Da Gabriel sa Daniel at han skulle «forstå saken og akte på synet», ble det hebraiske ordet «biyn» oversatt både med «forstå» og også med «akte på». Ordet betyr å skille mentalt. Gabriel underrettet Daniel om å foreta et mentalt skille mellom «dabar», oversatt som «sak», og «mareh», oversatt som «syn». For å forstå den tolkningen som Gabriel gav Daniel angående profetien om to tusen tre hundre år, skulle Daniel erkjenne forskjellen mellom det profetiske synet fremstilt som «saken» og det profetiske «mareh»-synet. «Saken», som er «dabar», med betydningen ord, representerer den ytre profetiske linjen, og «mareh»-synet representerer den indre profetiske linjen.
In Daniel chapter ten, the first truth that is revealed to the student of prophecy is that Daniel represents God’s people in the last days who understand both the internal and external lines of prophecy.
I Daniels kapittel ti er den første sannhet som åpenbares for den som studerer profetiene, at Daniel representerer Guds folk i de siste dager, som forstår både de indre og de ytre profetiske linjene.
In the third year of Cyrus king of Persia a thing was revealed unto Daniel, whose name was called Belteshazzar; and the thing was true, but the time appointed was long: and he understood the thing, and had understanding of the vision. Daniel 10:1.
I Kyros', Persias konges, tredje år ble et ord åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltsasar; og ordet var sant, men den fastsatte tiden var lang; og han forstod ordet og hadde innsikt i synet. Daniel 10:1.
The “thing,” is the Hebrew word “dabar,” and the “vision,” is the “mareh” vision. As a prophet, Daniel represents God’s last day people, whose perfect fulfillment is the one hundred and forty-four thousand. The third year of Cyrus places Daniel in the reform line that began at the time of the end in 1989. In “those days,” representing the history of 1989 to the soon coming Sunday law in the United States, Daniel was mourning for three weeks. In the reform line of the one hundred and forty-four thousand, the period of mourning is marking the three and a half days that the two witnesses of Revelation chapter eleven, are dead in the street. The street of that great city of Sodom and Egypt, where also our Lord was crucified, is also Ezekiel’s valley of dead dry bones.
«Tingen» er det hebraiske ordet «dabar», og «synet» er «mareh»-synet. Som profet representerer Daniel Guds folk i de siste dager, hvis fullkomne oppfyllelse er de hundre og førtifire tusen. Kyros’ tredje regjeringsår plasserer Daniel i reformlinjen som begynte ved endens tid i 1989. I «de dager», som representerer historien fra 1989 til den snart kommende søndagsloven i De forente stater, sørget Daniel i tre uker. I reformlinjen for de hundre og førtifire tusen markerer sørgeperioden de tre og en halv dagene da de to vitnene i Åpenbaringen kapittel elleve ligger døde på gaten. Gaten i den store byen Sodoma og Egypt, hvor også vår Herre ble korsfestet, er også Esekiels dal med døde, tørre ben.
In chapter ten, Daniel is transformed into the image of Christ, and touched three times in advance of Gabriel interpreting the vision which Daniel saw. The vision produced a separation of two classes of worshippers. The everlasting gospel always produces two classes of worshippers. Daniel represented the class of worshippers represented as the one hundred and forty-four thousand, in contrast with the class that fled in fear from the vision.
I kapittel ti blir Daniel forvandlet til Kristi bilde og berørt tre ganger før Gabriel utlegger synet som Daniel så. Synet frembrakte et skille mellom to klasser av tilbedere. Det evige evangelium frembringer alltid to klasser av tilbedere. Daniel representerte den klasse av tilbedere som fremstilles som de hundre og førtifire tusen, i motsetning til den klasse som flyktet i frykt for synet.
Prior to chapter ten Gabriel came three times to Daniel to interpret a vision. He interpreted the visions of chapters seven and eight, which illustrated the kingdoms of Bible prophecy in both their political manifestation (chapter seven), and their religious manifestation (chapter eight). Then in chapter nine Gabriel interpreted the twenty-three-hundred-year prophecy. Gabriel arrives in chapter ten to finish the interpretation that was left incomplete in chapter nine, and to provide Daniel with the interpretation of the vision which produced the two classes of worshippers. Gabriel first provides Daniel with a general overview of the vision in verse fourteen.
Før kapittel ti kom Gabriel tre ganger til Daniel for å tyde et syn. Han tydet synene i kapittel sju og åtte, som framstilte rikene i Bibelens profeti både i deres politiske tilsynekomst (kapittel sju) og i deres religiøse tilsynekomst (kapittel åtte). Deretter tydet Gabriel i kapittel ni den to tusen tre hundre år lange profetien. Gabriel kommer i kapittel ti for å fullføre tydningen som ble etterlatt ufullstendig i kapittel ni, og for å gi Daniel tydningen av synet som frambrakte de to klassene av tilbedere. Gabriel gir først Daniel en generell oversikt over synet i vers fjorten.
Now I am come to make thee understand what shall befall thy people in the latter days: for yet the vision is for many days. Daniel 10:14.
Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager; for synet gjelder ennå mange dager. Daniel 10:14.
The vision of Christ, which produced two classes of worshippers, represents what shall befall God’s people in the last days. The interpretation of chapters seven and eight was an interpretation of the history represented by the rise and fall of the kingdoms of Bible prophecy, as illustrated by beasts of prey and sanctuary animals respectively. The interpretation of chapter nine, was a detailed breakdown of the different prophetic periods represented within the prophecy of twenty-three hundred years. Somehow the vision of the glorified Christ in chapter ten represented what shall befall God’s people in the last days. Before Gabriel begins with the detailed outline of history, which is the interpretation of the vision of the glorified Christ, he reminds Daniel that he has already told Daniel what the interpretation represents.
Synet av Kristus, som frembrakte to klasser av tilbedere, fremstiller det som skal komme over Guds folk i de siste dager. Tydningen av kapitlene sju og åtte var en tydning av den historie som ble fremstilt ved fremveksten og fallet av rikene i Bibelens profeti, illustrert henholdsvis ved rovdyr og helligdomsdyr. Tydningen av kapittel ni var en detaljert gjennomgang av de ulike profetiske tidsperiodene som er fremstilt innenfor profetien om to tusen og tre hundre år. På en eller annen måte fremstilte synet av den herliggjorte Kristus i kapittel ti det som skal komme over Guds folk i de siste dager. Før Gabriel begynner på den detaljerte fremstillingen av historien, som er tydningen av synet av den herliggjorte Kristus, minner han Daniel om at han allerede har fortalt Daniel hva tydningen fremstiller.
Then said he, Knowest thou wherefore I come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I am gone forth, lo, the prince of Grecia shall come. Daniel 10:20.
Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg vende tilbake for å stride mot Persias fyrste; og når jeg har dratt bort, se, da skal Grekenlands fyrste komme. Daniel 10:20.
Gabriel reminds Daniel that he had told Daniel in verse fourteen, that he had come to make Daniel understand what shall befall God’s people in the last days, and he expected Daniel to place the following presentation of prophetic history in that context. Daniel had been seeking a specific understanding from the first day in which he began to mourn.
Gabriel minner Daniel om at han i vers fjorten hadde sagt til Daniel at han var kommet for å gi ham innsikt i hva som skal komme over Guds folk i de siste dager, og han forventet at Daniel skulle plassere den følgende fremstillingen av den profetiske historien i den sammenhengen. Daniel hadde søkt en særskilt forståelse fra den første dagen da han begynte å sørge.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words. But the prince of the kingdom of Persia withstood me one and twenty days: but, lo, Michael, one of the chief princes, came to help me; and I remained there with the kings of Persia. Daniel 10:12, 13.
Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å forstå og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for dine ords skyld. Men fyrsten over Perserriket stod meg imot i tjueen dager; og se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom meg til hjelp, og jeg ble værende der hos Persias konger. Daniel 10:12, 13.
After Daniel’s three weeks of mourning, he saw the vision of Christ, that prophetically aligned with the vision of Christ that John in Patmos had witnessed.
Etter Daniels tre uker med sorg så han synet av Kristus, som profetisk samsvarte med det synet av Kristus som Johannes på Patmos hadde vært vitne til.
“No less a personage than the Son of God appeared to Daniel. This description is similar to that given by John when Christ was revealed to him upon the Isle of Patmos. Our Lord now comes with another heavenly messenger to teach Daniel what would take place in the latter days. This knowledge was given to Daniel and recorded by inspiration for us upon whom the ends of the world are come.
Ingen ringere enn Guds Sønn viste seg for Daniel. Denne beskrivelsen ligner den som ble gitt av Johannes da Kristus ble åpenbart for ham på øya Patmos. Vår Herre kommer nå sammen med en annen himmelsk budbærer for å undervise Daniel om det som skulle skje i de siste dager. Denne kunnskapen ble gitt til Daniel og nedtegnet ved inspirasjon for oss, som verdens ende er kommet over.
“The great truths revealed by the world’s Redeemer are for those who search for truth as for hid treasures. Daniel was an aged man. His life had been passed amid the fascinations of a heathen court, his mind cumbered with the affairs of a great empire; yet he turns aside from all these to afflict his soul before God, and seek a knowledge of the purposes of the Most High. And in response to his supplications, light from the heavenly courts was communicated for those who should live in the latter days. With what earnestness, then, should we seek God, that he may open our understanding to comprehend the truths brought to us from Heaven.
De store sannheter som er åpenbart av verdens Forløser, er for dem som søker sannheten som etter skjulte skatter. Daniel var en gammel mann. Hans liv var blitt tilbrakt midt blant forførelsene ved et hedensk hoff, hans sinn tynget av et stort rikes anliggender; likevel vender han seg bort fra alt dette for å ydmyke sin sjel for Gud og søke kunnskap om Den Høyestes rådslutninger. Og som svar på hans bønner ble lys fra de himmelske saler meddelt for dem som skulle leve i de siste dager. Med hvilken inderlighet bør da ikke vi søke Gud, så han må åpne vår forstand til å fatte de sannheter som er brakt til oss fra Himmelen.
“‘And I Daniel alone saw the vision; for the men that were with me saw not the vision; but a great quaking fell upon them, so that they fled to hide themselves…. And there remained no strength in me; for my comeliness was turned in me into corruption, and I retained no strength.’ Such will be the experience of every one who is truly sanctified. The clearer their views of the greatness, glory, and perfection of Christ, the more vividly will they see their own weakness and imperfection. They will have no disposition to claim a sinless character; that which has appeared right and comely in themselves will, in contrast with Christ’s purity and glory, appear only as unworthy and corruptible. It is when men are separated from God, when they have very indistinct views of Christ, that they say, ‘I am sinless; I am sanctified.’
«‘Og jeg, Daniel, så synet alene; mennene som var med meg, så ikke synet; men en stor skjelving falt over dem, så de flyktet og skjulte seg …. Og det ble ingen styrke tilbake i meg; for min skjønnhet ble i meg vendt til fordervelse, og jeg beholdt ingen styrke.’ Slik vil erfaringen være for enhver som er virkelig helliggjort. Jo klarere deres syn på Kristi storhet, herlighet og fullkommenhet er, desto mer levende vil de se sin egen svakhet og ufullkommenhet. De vil ikke ha noen tilbøyelighet til å gjøre krav på en syndfri karakter; det som har syntes rett og skjønt i dem selv, vil, i kontrast til Kristi renhet og herlighet, bare fremstå som uverdig og forgjengelig. Det er når mennesker er skilt fra Gud, når de har meget utydelige forestillinger om Kristus, at de sier: ‘Jeg er syndfri; jeg er helliggjort.’»
“Gabriel then appeared to the prophet, and thus addressed him; ‘O Daniel, a man greatly beloved, understand the words that I speak unto thee, and stand upright; for unto thee am I now sent. And when he had spoken this word unto me, I stood trembling. Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.’
«Gabriel viste seg deretter for profeten og talte således til ham: ‘Du Daniel, høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg, og stå oppreist; for nå er jeg sendt til deg.’ Og da han hadde talt dette ordet til meg, stod jeg skjelvende. Så sa han til meg: ‘Frykt ikke, Daniel; for fra den første dag du vendte ditt hjerte til å forstå og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for dine ords skyld.’»
“What great honor was shown to Daniel by the Majesty of Heaven! He comforts his trembling servant, and assures him that his prayer was heard in Heaven, and that in answer to that fervent petition, the angel Gabriel was sent to affect the heart of the Persian king. The monarch had resisted the impressions of the Spirit of God during the three weeks while Daniel was fasting and praying, but Heaven’s Prince, the archangel, Michael, was sent to turn the heart of the stubborn king to take some decided action to answer the prayer of Daniel.
«For en stor ære ble vist Daniel av Himmelens Majestet! Han trøster sin skjelvende tjener og forsikrer ham om at hans bønn ble hørt i Himmelen, og at som svar på den brennende bønnen ble engelen Gabriel sendt for å påvirke hjertet til Persias konge. Monarken hadde motstått inntrykkene fra Guds Ånd i de tre ukene mens Daniel fastet og ba, men Himmelens Fyrste, overengelen Mikael, ble sendt for å vende hjertet til den gjenstridige kongen, så han kunne foreta en bestemt handling som svar på Daniels bønn.»
“‘And when he had spoken such words unto me, I set my face toward the ground, and I became dumb. And behold, one like the similitude of the sons of men touched my lips…. And said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee; be strong, yea, be strong. And when he had spoken unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.’ So great was the divine glory revealed to Daniel that he could not endure the sight. Then the messenger of Heaven veiled the brightness of his presence and appeared to the prophet as ‘one like the similitude of the sons of men.’ By his divine power he strengthened this man of integrity and of faith, to hear the message sent to him from God.
«Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden, og jeg ble stum. Og se, en som lignet menneskenes sønner, rørte ved mine lepper …. Og sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke! Fred være med deg; vær sterk, ja, vær sterk. Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: La min herre tale; for du har styrket meg.» Så stor var den guddommelige herlighet som ble åpenbart for Daniel, at han ikke kunne utholde synet. Da tilslørte himmelens budbærer glansen av sitt nærvær og viste seg for profeten som «en som lignet menneskenes sønner». Ved sin guddommelige kraft styrket han denne mann av rettskaffenhet og tro til å høre det budskap som var sendt ham fra Gud.
“Daniel was a devoted servant of the Most High. His long life was filled up with noble deeds of service for his Master. His purity of character, and unwavering fidelity, are equaled only by his humility of heart and his contrition before God. We repeat, The life of Daniel is an inspired illustration of true sanctification.” Review and Herald, February 8, 1881.
«Daniel var en hengiven tjener for Den Høyeste. Hans lange liv var fylt med edle tjenestegjerninger for sin Mester. Hans rene karakter og urokkelige trofasthet overgås bare av hans hjertes ydmykhet og hans anger for Gud. Vi gjentar: Daniels liv er en inspirert illustrasjon av sann helliggjørelse.» Review and Herald, 8. februar 1881.
Daniel’s experience in chapter ten, represents God’s people in the last days, who as Daniel and John, understand the Revelation of Jesus Christ. The key to placing Daniel into the prophetic history where his experience is located is based upon the fact that he was in mourning, and that Michael was sent at the conclusion of the twenty-one days. In the first verse, Daniel records that he had understanding of both the internal and external visions of prophecy. Prior to the twenty-one days Daniel had an incomplete understanding of the two visions, but with the interpretation of Gabriel, Daniel fully grasps the “thing” and the “vision” as different revelations.
Daniels erfaring i kapittel ti representerer Guds folk i de siste dager, som i likhet med Daniel og Johannes forstår Jesu Kristi åpenbaring. Nøkkelen til å plassere Daniel i den profetiske historie hvor hans erfaring er forlagt, bygger på det forhold at han var i sorg, og at Mikael ble sendt ved avslutningen av de tjueén dagene. I det første verset nedtegner Daniel at han hadde forståelse av både de indre og de ytre synene i profetien. Før de tjueén dagene hadde Daniel en ufullstendig forståelse av de to synene, men med Gabriels tydning fatter Daniel fullt ut «tingen» og «synet» som ulike åpenbaringer.
“As the time approached for the close of the seventy years’ captivity, Daniel’s mind became greatly exercised upon the prophecies of Jeremiah. He saw that the time was at hand when God would give his chosen people another trial; and with fasting, humiliation, and prayer, he importuned the God of Heaven in behalf of Israel, in these words: ‘O Lord, the great and dreadful God, keeping the covenant and mercy to them that love him, and to them that keep his commandments’; we have sinned, and have committed iniquity, and have done wickedly, and have rebelled, even by departing from thy precepts and from thy judgments; neither have we hearkened unto thy servants the prophets, which spake in thy name to our kings, our princes, and our fathers, and to all the people of the land.’
«Da tiden nærmet seg for avslutningen av de sytti års fangenskap, ble Daniels sinn sterkt opptatt av Jeremias profetier. Han så at tiden var nær da Gud ville gi sitt utvalgte folk enda en prøvelse; og med faste, ydmykelse og bønn bønnfalt han himmelens Gud på Israels vegne med disse ord: ‘Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunn mot dem som elsker ham, og mot dem som holder hans bud’; vi har syndet og gjort urett, og vi har handlet ugudelig og gjort opprør, idet vi har veket bort fra dine bud og fra dine dommer; heller ikke har vi hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre, og til hele folket i landet.’
“Notice these words. Daniel does not proclaim his own fidelity before the Lord. Instead of claiming to be pure and holy, he identifies himself with the really sinful of Israel. The wisdom which God imparted to him was as far superior to the wisdom of the wise men of the world as the light of the sun shining in the heavens at noonday is brighter than the feeblest star. Yet ponder the prayer from the lips of this man so highly favored of Heaven. With deep humiliation, with tears, and with rending of heart, he pleads for himself and for his people. He lays his soul open before God, confessing his own vileness, and acknowledging the Lord’s greatness and majesty.
Legg merke til disse ordene. Daniel forkynner ikke sin egen troskap for Herren. I stedet for å gjøre krav på å være ren og hellig, identifiserer han seg med de virkelig syndige i Israel. Den visdom som Gud meddelte ham, var like langt overlegent verdens vise menns visdom som lyset fra solen, som skinner på himmelen ved høylys dag, er klarere enn den svakeste stjerne. Likevel, gi akt på bønnen fra denne mannens lepper, han som var så høyt begunstiget av Himmelen. Med dyp ydmykelse, med tårer og med hjertesønderknuselse går han i forbønn for seg selv og for sitt folk. Han blottlegger sin sjel for Gud, idet han bekjenner sin egen usselhet og anerkjenner Herrens storhet og majestet.
“What earnestness and fervor characterize his supplications! He is coming nearer and nearer to God. The hand of faith is reached upward to grasp the never-failing promises of the Most High. His soul is wrestling in agony. And he has the evidence that his prayer is heard. He feels that victory is his. If we as a people would pray as Daniel prayed, and wrestle as he wrestled, humbling our souls before God, we should realize as marked answers to our petitions as were granted to Daniel. Hear how he presses his case at the court of Heaven:
«Hvilket alvor og hvilken glød kjennetegner hans bønner! Han kommer nærmere og nærmere Gud. Troens hånd rekker seg oppover for å gripe Den Høyestes aldri sviktende løfter. Hans sjel kjemper i angst. Og han har beviset for at hans bønn er hørt. Han kjenner at seieren er hans. Dersom vi som et folk ville be slik Daniel ba, og kjempe slik han kjempet, idet vi ydmyket våre sjeler for Gud, ville vi erfare like tydelige svar på våre bønner som dem som ble gitt til Daniel. Hør hvordan han fører sin sak fram for Himmelens domstol:»
“‘O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name; for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies. O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God; for thy city and thy people are called by thy name. And whilst I was speaking and praying, and confessing my sin and the sin of my people, … even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.’
«‘Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og den byen som er kalt ved ditt navn; for det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi bærer våre bønner fram for ditt åsyn, men på grunn av din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og grip inn! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud; for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn. Og mens jeg ennå talte og bad og bekjente min synd og mitt folks synd, … kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet ved begynnelsen, hastig flygende og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.’»
“As Daniel’s prayer is going forth, the angel Gabriel comes sweeping down from the heavenly courts, to tell him that his petitions are heard and answered. This mighty angel has been commissioned to give him skill and understanding,—to open before him the mysteries of future ages. Thus, while earnestly seeking to know and understand the truth, Daniel was brought into communion with Heaven’s delegated messenger.
«Mens Daniels bønn stiger opp, kommer engelen Gabriel hastende ned fra de himmelske forgårder for å fortelle ham at hans bønner er hørt og besvart. Denne mektige engelen er blitt sendt for å gi ham innsikt og forståelse — for å åpne fremtidige tidsaldres mysterier for ham. Slik ble Daniel, mens han oppriktig søkte å kjenne og forstå sannheten, ført inn i samfunn med Himmelens utsendte sendebud.»
“The man of God was praying, not for a flight of happy feeling, but for a knowledge of the divine will. And he desired this knowledge, not merely for himself, but for his people. His great burden was for Israel, who were not, in the strictest sense, keeping the law of God. He acknowledges that all their misfortunes have come upon them in consequence of their transgressions of that holy law. He says, ‘We have sinned, we have done wickedly…. Because for our sins and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and thy people are become a reproach to all that are about us.’ They had lost their peculiar, holy character as God’s chosen people. ‘Now therefore, O our God, hear the prayer of thy servant, and his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate.’ Daniel’s heart turns with intense longing to the desolate sanctuary of God. He knows that its prosperity can be restored only as Israel shall repent of their transgressions of God’s law, and become humble, and faithful, and obedient.
«Guds mann ba ikke om en strøm av lykkelige følelser, men om kunnskap om den guddommelige vilje. Og han ønsket denne kunnskap ikke bare for seg selv, men for sitt folk. Hans store byrde gjaldt Israel, som ikke, i strengeste forstand, holdt Guds lov. Han erkjenner at alle deres ulykker er kommet over dem som følge av deres overtredelser av den hellige lov. Han sier: «Vi har syndet, vi har gjort urett … Fordi våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som er omkring oss.» De hadde mistet sin særegne, hellige karakter som Guds utvalgte folk. «Hør nå derfor, vår Gud, din tjeners bønn og hans påkallelser, og la ditt ansikt lyse over din helligdom, som ligger øde.» Daniels hjerte vender seg med intens lengsel mot Guds ødelagte helligdom. Han vet at dens fremgang bare kan bli gjenopprettet når Israel omvender seg fra sine overtredelser av Guds lov og blir ydmykt, trofast og lydig.»
“In answer to his petition, Daniel received not only the light and truth which he and his people most needed, but a view of the great events of the future, even to the advent of the world’s Redeemer. Those who claim to be sanctified, while they have no desire to search the Scriptures, or to wrestle with God in prayer for a clearer understanding of Bible truth, know not what true sanctification is.
Som svar på hans bønn mottok Daniel ikke bare det lys og den sannhet som han og hans folk hadde størst behov for, men også et syn på framtidens store begivenheter, helt fram til verdens Forløsers komme. De som hevder å være helliggjort, samtidig som de ikke har noe ønske om å granske Skriftene eller å kjempe med Gud i bønn for en klarere forståelse av Bibelens sannhet, vet ikke hva sann helliggjørelse er.
“All who believe with the heart the word of God will hunger and thirst for a knowledge of his will. God is the author of truth. He enlightens the darkened understanding, and gives to the human mind power to grasp and comprehend the truths which he has revealed.
«Alle som tror Guds ord av hjertet, vil hungre og tørste etter kunnskap om hans vilje. Gud er sannhetens opphav. Han opplyser den formørkede forstand og gir menneskesinnet kraft til å fatte og forstå de sannheter som han har åpenbart. »
“Daniel talked with God. Heaven was opened before him. But the high honors granted him were the result of humiliation and earnest seeking. He did not think, as do many at the present day, that it is no matter what we believe, if we are only honest, and love Jesus. True love for Jesus will lead to the most close and earnest inquiry as to what is truth. Christ prayed that his disciples might be sanctified through the truth. He who is too indolent to make anxious, prayerful search for truth, will be left to receive errors which shall prove the ruin of his soul.
«Daniel talte med Gud. Himmelen ble åpnet for ham. Men den høye ære som ble gitt ham, var resultatet av ydmykelse og alvorlig søken. Han tenkte ikke, slik mange gjør i vår tid, at det ikke betyr noe hva vi tror, dersom vi bare er oppriktige og elsker Jesus. Sann kjærlighet til Jesus vil føre til den mest nøye og alvorlige gransking av hva som er sannhet. Kristus ba om at hans disipler måtte bli helliget ved sannheten. Den som er for likegyldig til å foreta en alvorlig, bønnfull granskning etter sannheten, vil bli overlatt til å motta villfarelser som skal vise seg å bli hans sjels ruin.»
“At the time of Gabriel’s visit, the prophet Daniel was unable to receive further instruction; but a few years afterward, desiring to know more of subjects not yet fully explained, he again set himself to seek light and wisdom from God. ‘In those days I Daniel was mourning three full weeks. I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all…. Then I lifted up mine eyes, and looked, and behold a certain man clothed in linen whose loins were girded with fine gold of Uphaz. His body also was like the beryl, and his face as the appearance of lightning, and his eyes as lamps of fire, and his arms and his feet like in color to polished brass, and the voice of his words like the voice of a multitude.’
«På den tid da Gabriel besøkte ham, var profeten Daniel ute av stand til å motta videre undervisning; men noen få år senere, idet han ønsket å få vite mer om emner som ennå ikke var fullt ut forklart, vendte han seg på nytt til å søke lys og visdom fra Gud. ‘I de dager sørget jeg, Daniel, i tre fulle uker. Jeg åt ikke noe velsmakende brød, og verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt …. Så løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, og om hans lender var et belte av fint gull fra Ufas. Hans legeme var som krysolitt, og hans ansikt var som et lyns skinn, og hans øyne som ildsluer, og hans armer og hans føtter lik glansen av skinnende kobber, og lyden av hans ord som lyden av en mengde.’»
“No less a personage than the Son of God appeared to Daniel. This description is similar to that given by John when Christ was revealed to him upon the Isle of Patmos. Our Lord now comes with another heavenly messenger to teach Daniel what would take place in the latter days. This knowledge was given to Daniel and recorded by inspiration for us upon whom the ends of the world are come.” Review and Herald, February 8, 1881.
«Ingen ringere enn Guds Sønn viste seg for Daniel. Denne beskrivelsen ligner den som ble gitt av Johannes da Kristus ble åpenbart for ham på øya Patmos. Vår Herre kommer nå sammen med en annen himmelsk budbærer for å lære Daniel hva som skulle finne sted i de siste dager. Denne kunnskapen ble gitt til Daniel og nedtegnet ved inspirasjon for oss, til hvem verdens ender er kommet.» Review and Herald, 8. februar 1881.
The interpretation that Gabriel, “heaven’s delegated messenger,” was bringing to Daniel was the completion of the interpretation he had begun to provide to Daniel in chapter nine. The methodology of “line upon line,” requires that we align the interpretation and associated circumstances of both chapters nine and ten, together in order to rightly divide the prophetic illustration. It is in this interpretation that the visions of the Ulai and Hiddekel rivers join.
Tolkningen som Gabriel, «himmelens utsendte budbærer», brakte til Daniel, var fullførelsen av den tolkningen han hadde begynt å gi Daniel i kapittel ni. Metoden «linje på linje» krever at vi sammenholder tolkningen og de tilhørende omstendighetene i både kapittel ni og ti for rett å utlegge den profetiske fremstillingen. Det er i denne tolkningen at synene ved elvene Ulai og Hiddekel forenes.
Daniel had understood from the books of Jeremiah and Moses that the deliverance of God’s people was at hand. In so doing, Daniel represents God’s people of the last days that understand that the final deliverance of God’s people is at hand. Those last-day people will recognize that they have been spiritually scattered, as represented by Daniel who had been scattered into the slavery of the seventy years captivity in Babylon. They will then understand that they, as Daniel, must manifest the response to their scattered condition that agrees with the remedy represented by the “seven times,” of Leviticus chapter twenty-six.
Daniel hadde forstått ut fra Jeremias og Moses’ bøker at Guds folks utfrielse var nær for hånden. Slik representerer Daniel Guds folk i de siste dager, som forstår at Guds folks endelige utfrielse er nær for hånden. Dette siste-tidsfolket vil erkjenne at de er blitt åndelig spredt, slik det er fremstilt ved Daniel, som var blitt spredt inn i slaveriet under de sytti års fangenskap i Babylon. Deretter vil de forstå at de, lik Daniel, må gi uttrykk for den respons på sin spredte tilstand som stemmer overens med botemidlet fremstilt ved «sju tider» i 3. Mosebok kapittel tjueseks.
When the experience of humility represented by Daniel, that is demanded by the remedy set forth in Leviticus twenty-six, is manifested in the last days, God’s last-day people will have been mourning for a specific period of time. That period of time concludes when Michael the archangel descends.
Når den ydmykhetserfaring som er fremstilt ved Daniel, og som kreves av det botemiddel som er fremsatt i Tredje Mosebok 26, blir åpenbart i de siste dager, vil Guds folk i de siste dager ha sørget gjennom en bestemt tidsperiode. Denne tidsperioden avsluttes når erkeengelen Mikael stiger ned.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette dette studiet i den neste artikkelen.
And ye shall perish among the heathen, and the land of your enemies shall eat you up. And they that are left of you shall pine away in their iniquity in your enemies’ lands; and also in the iniquities of their fathers shall they pine away with them. If they shall confess their iniquity, and the iniquity of their fathers, with their trespass which they trespassed against me, and that also they have walked contrary unto me; And that I also have walked contrary unto them, and have brought them into the land of their enemies; if then their uncircumcised hearts be humbled, and they then accept of the punishment of their iniquity: Then will I remember my covenant with Jacob, and also my covenant with Isaac, and also my covenant with Abraham will I remember; and I will remember the land. The land also shall be left of them, and shall enjoy her sabbaths, while she lieth desolate without them: and they shall accept of the punishment of their iniquity: because, even because they despised my judgments, and because their soul abhorred my statutes. And yet for all that, when they be in the land of their enemies, I will not cast them away, neither will I abhor them, to destroy them utterly, and to break my covenant with them: for I am the Lord their God. But I will for their sakes remember the covenant of their ancestors, whom I brought forth out of the land of Egypt in the sight of the heathen, that I might be their God: I am the Lord. Leviticus 26:38–45.
Og dere skal gå til grunne blant hedningefolkene, og deres fienders land skal fortære dere. Og de av dere som blir tilbake, skal tæres bort i sin misgjerning i deres fienders land; også i sine fedres misgjerninger skal de tæres bort sammen med dem. Men dersom de bekjenner sin misgjerning og sine fedres misgjerning, i den troløshet som de viste mot meg, og også at de vandret imot meg, så at også jeg vandret imot dem og førte dem inn i deres fienders land — dersom da deres uomskårne hjerte blir ydmyket, og de da tar imot straffen for sin misgjerning: da vil jeg komme min pakt med Jakob i hu, og også min pakt med Isak, og også min pakt med Abraham vil jeg komme i hu; og landet vil jeg komme i hu. Landet skal også bli forlatt av dem og nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem; og de skal ta imot straffen for sin misgjerning, fordi, ja fordi de foraktet mine dommer, og fordi deres sjel avskydde mine forskrifter. Men likevel, for alt dette, når de er i sine fienders land, vil jeg ikke forkaste dem, heller ikke vil jeg avsky dem så at jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud. Men for deres skyld vil jeg komme i hu pakten med deres forfedre, dem som jeg førte ut av landet Egypt for hedningefolkenes øyne, for at jeg skulle være deres Gud: Jeg er Herren. 3 Mosebok 26:38–45.