The last article ended with a passage that included the paragraph that said, “Transgression has almost reached its limit. Confusion fills the world, and a great terror is soon to come upon human beings. The end is very near. We who know the truth should be preparing for what is soon to break upon the world as an overwhelming surprise.” “Transgression” reaches its limit when the cup of probationary time is filled, and that limit is reached for the United States at the Sunday law.
Den siste artikkelen sluttet med et avsnitt som inneholdt følgende setning: «Overtredelsen har nesten nådd sin grense. Forvirring fyller verden, og en stor redsel skal snart komme over menneskene. Enden er meget nær. Vi som kjenner sannheten, burde forberede oss på det som snart vil bryte inn over verden som en overveldende overraskelse.» «Overtredelsen» når sin grense når nådetidens beger er fylt, og denne grensen nås for De forente stater ved søndagsloven.
“But Christ declared that not one jot or tittle of the law should fail until heaven and earth should pass away. The very work that he came to do was to exalt the law, and show to the created worlds and to heaven that God is just, and that his law need not be changed. But here is Satan’s right-hand man ready to carry on the work that Satan commenced in heaven, that of trying to amend the law of God. And the Christian world has sanctioned his efforts by adopting this child of the papacy,—the Sunday institution. They have nourished it, and will continue to nourish it, until Protestantism shall give the hand of fellowship to the Roman power. Then there will be a law against the Sabbath of God’s creation, and then it is that God ‘will do a strange work in the earth.’ He has borne long with the perversity of the race; he has tried to win them to himself. But the time will come when they shall have filled their measure of iniquity; and then it is that God will work. This time is almost reached. God keeps a record with the nations: the figures are swelling against them in the books of heaven; and when it shall have become a law that the transgression of the first day of the week shall be met with punishment, then their cup will be full.” Review and Herald, March 9, 1886.
«Men Kristus erklærte at ikke én tøddel eller en prikk av loven skulle falle bort før himmel og jord forgår. Nettopp det verk han kom for å utføre, var å opphøye loven og vise for de skapte verdener og for himmelen at Gud er rettferdig, og at hans lov ikke behøver å forandres. Men her står Satans høyre hånd rede til å føre videre det verk som Satan begynte i himmelen, nemlig å forsøke å endre Guds lov. Og den kristne verden har godkjent hans bestrebelser ved å ta til seg dette pavemaktens barn, — søndagsinstitusjonen. De har næret den og vil fortsette å nære den, inntil protestantismen rekker romermakten fellesskapets hånd. Da vil det komme en lov mot sabbaten fra Guds skapelse, og da er det at Gud «vil gjøre et underlig verk på jorden». Han har lenge båret over med slektens gjenstridighet; han har søkt å vinne dem til seg. Men tiden vil komme da de har gjort sine misgjerningers mål fullt; og da er det at Gud vil handle. Denne tid er nesten nådd. Gud fører regnskap med nasjonene: tallene vokser mot dem i himmelens bøker; og når det blir gjort til lov at overtredelsen av ukens første dag skal møtes med straff, da vil deres beger være fullt.» Review and Herald, 9. mars 1886.
At the Sunday law the United States will have filled its cup to the full, and national apostasy will be followed by national ruin. The paragraph we are considering says, “transgression has almost reached its limit,” “and a great terror is soon to come upon human beings.” At the Sunday law, which is the “hour of the great earthquake” in chapter eleven of Revelation, “the tenth part of the city fell,” and “behold, the third woe cometh quickly,” and the “seventh angel sounded.” The third woe is the seventh trumpet, and it arrives at the Sunday law bringing “great terror.” At that point “the end is very near,” and it comes as “an overwhelming surprise.” At the Sunday law the cup of probationary time is also filled up for the papacy, for then the second voice of Revelation eighteen proclaims, “Come out of her, my people, that ye be not partakers of her sins, and that ye receive not of her plagues. For her sins have reached unto heaven, and God hath remembered her iniquities. Reward her even as she rewarded you, and double unto her double according to her works: in the cup which she hath filled fill to her double.”
Ved søndagsloven vil De forente stater ha fylt sitt beger til randen, og nasjonalt frafall vil bli etterfulgt av nasjonal undergang. Avsnittet vi betrakter, sier at «overtredelsen nesten har nådd sin grense», og at «en stor redsel snart skal komme over menneskene». Ved søndagsloven, som er «stunden da det store jordskjelvet» inntreffer i det ellevte kapittel av Åpenbaringen, «falt den tiende delen av byen», og «se, det tredje ve kommer snart», og den «sjuende engel blåste i basunen». Det tredje ve er den sjuende basun, og det kommer ved søndagsloven og bringer «stor redsel». På dette tidspunkt er «enden meget nær», og den kommer som «en overveldende overraskelse». Ved søndagsloven blir også prøvetidens beger fylt opp for pavedømmet, for da forkynner den andre røsten i Åpenbaringen atten: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har kommet hennes misgjerninger i hu. Gjengjeld henne slik som hun har gjengjeldt dere, og gi henne dobbelt igjen etter hennes gjerninger: i det beger som hun har fylt, fyll henne dobbelt.»
That history opens up at the Sunday law, and marks a symbolic period of time when the papacy “shall go forth with great fury to destroy, and utterly to make away many,” for “in the last days there will be many martyrs.” That which enrages the papacy is the “tidings out of the east and out of the north” which “shall trouble him,” but “he will come to his end, and none shall help him.” From the Sunday law to the end of the papacy, the first phase of God’s executive judgment begins. It is followed by the second phase which is the seven last plagues, and finally the eternal destruction of the wicked at the close of the thousand year millennium. The history of God’s executive judgment is placed within the context of war.
Denne historien åpner seg ved søndagsloven og markerer en symbolsk tidsperiode da pavedømmet «skal dra ut i stor harme for å ødelegge og fullstendig gjøre ende på mange», for «i de siste dager vil det være mange martyrer». Det som egger pavedømmet til vrede, er «tidender fra øst og fra nord» som «skal forferde ham», men «han skal gå sin ende i møte, og ingen skal hjelpe ham». Fra søndagsloven til pavedømmets ende begynner den første fasen av Guds utøvende dom. Den etterfølges av den andre fasen, som er de sju siste plagene, og til sist de ugudeliges evige tilintetgjørelse ved avslutningen av tusenårsriket. Historien om Guds utøvende dom er plassert innenfor krigens ramme.
“We are standing upon the threshold of great and solemn events. Prophecies are fulfilling. Strange, eventful history is being recorded in the books of heaven. Everything in our world is in agitation. There are wars, and rumors of wars. The nations are angry, and the time of the dead has come, that they should be judged. Events are changing to bring about the day of God which hasteth greatly. Only a moment of time, as it were, yet remains. But while already nation is rising against nation, and kingdom against kingdom, there is not now a general engagement. As yet the four winds are held until the servants of God shall be sealed in their foreheads. Then the powers of earth will marshal their forces for the last great battle.” Christian Service, 50, 51.
«Vi står på terskelen til store og høytidelige begivenheter. Profetier går i oppfyllelse. Merkelig, begivenhetsrik historie blir nedtegnet i himmelens bøker. Alt i vår verden er i opprør. Det er kriger og rykter om kriger. Folkene er vrede, og tiden er kommet for de døde, da de skal dømmes. Begivenhetene forandrer seg for å føre frem til Guds dag, som hastig nærmer seg. Det gjenstår, så å si, bare et øyeblikk av tid. Men mens allerede folk reiser seg mot folk og rike mot rike, er det ennå ikke noe alminnelig sammenstøt. Enn så lenge holdes de fire vinder tilbake inntil Guds tjenere er blitt beseglet på sine panner. Deretter skal jordens makter stille sine styrker opp til det siste store slaget.» Christian Service, 50, 51.
God seals the one hundred and forty-four thousand and then calls His other flock out of Babylon, and the other flock also receives the seal of God, though they are represented as the “great multitude” in contrast with the one hundred and forty-four thousand. The essential point to see in the previous quote is that “the four winds are held until the servants of God shall be sealed in their foreheads.” At the Sunday law the one hundred and forty-four thousand have been sealed, “and behold the third woe cometh quickly”, yet it is not until the last of God’s other flock have received the seal that the four winds are fully released.
Gud besegler de hundre og førtifire tusen og kaller deretter sin andre hjord ut av Babylon, og også den andre hjorden mottar Guds segl, selv om de fremstilles som den «store skare» i motsetning til de hundre og førtifire tusen. Det vesentlige poenget å se i det foregående sitatet er at «de fire vinder holdes tilbake inntil Guds tjenere er beseglet på sine panner». Ved søndagsloven er de hundre og førtifire tusen blitt beseglet, «og se, det tredje ve kommer snart», men det er ikke før den siste av Guds andre hjord har mottatt seglet, at de fire vinder blir fullt ut sluppet løs.
“The nations are now getting angry, but when our High Priest has finished his work in the Sanctuary, he will stand up, put on the garments of vengeance, and then the seven last plagues will be poured out. I saw that the four angels would hold the four winds until Jesus’ work was done in the Sanctuary, and then will come the seven last plagues.” Review and Herald, August 1, 1849.
«Folkene blir nå vrede, men når vår Yppersteprest har fullført sitt verk i Helligdommen, vil han reise seg, iføre seg hevnens klær, og deretter vil de sju siste plagene bli utøst. Jeg så at de fire englene ville holde de fire vindene tilbake inntil Jesu verk var fullført i Helligdommen, og så vil de sju siste plagene komme.» Review and Herald, 1. august 1849.
The “great and solemn events” which we are “standing upon the threshold of,” are represented as “wars, and rumors of wars.” It is represented as occurring when “everything in our world is in agitation,” when nations are “already rising against nation.” Panium represents the “strange and eventful history,” in verse fifteen of Daniel chapter eleven, that leads into, and ushers in verse sixteen, which is the Sunday law, where the “general engagement,” that all “the powers of earth” marshal their forces for the last great battle. That “last great battle” is the third World War, and is represented by the Battle of Actium in 31 BC.
De «store og høytidelige begivenheter» som vi «står på terskelen til», fremstilles som «kriger og rykter om kriger». Det fremstilles som noe som inntreffer når «alt i vår verden er i opprør», når nasjoner «allerede reiser seg mot nasjon». Panium representerer den «merkelige og begivenhetsrike historien» i vers femten i Daniel kapittel elleve, som leder inn i, og innvarsler, vers seksten, som er søndagsloven, hvor det «alminnelige sammenstøt» finner sted, og alle «jordens makter» oppstiller sine styrker til det siste store slag. Dette «siste store slag» er den tredje verdenskrig, og fremstilles ved slaget ved Actium i 31 f.Kr.
Verses one and two, and verses ten through fifteen represent the hidden history of verse forty in Daniel eleven. Verse forty identifies the history of the United States and Adventism from 1798 unto 1989. It then is silent until the end of the United States as the sixth kingdom of Bible prophecy and the spewing out of the Laodicean Seventh-day Adventist church in verse forty-one, which is the Sunday law, that is also verse sixteen. Verses one and two identify the time of the end in 1989, and the presidents of the United States from that point, until the sixth rich president who stirs up the satanic globalists. Verse two brings the history to the election of Donald Trump in 2016, and then verse three takes up the history of the ten kings, represented by Alexander the Great, who is the seventh kingdom of Bible prophecy, who give their kingdom to the papacy at the soon coming Sunday law crisis.
Versene én og to, og versene ti til og med femten, representerer den skjulte historien til vers førti i Daniel elleve. Vers førti identifiserer De forente staters og adventismens historie fra 1798 og frem til 1989. Deretter tier det inntil slutten på De forente stater som det sjette riket i Bibelens profeti og utspyingen av den laodikeiske syvendedags adventistkirken i vers førtien, som er søndagsloven, og som også er vers seksten. Versene én og to identifiserer endetiden i 1989, og presidentene i De forente stater fra det tidspunktet av, inntil den sjette rike presidenten som hisser opp de sataniske globalistene. Vers to fører historien frem til valget av Donald Trump i 2016, og deretter tar vers tre opp historien om de ti kongene, fremstilt ved Aleksander den store, som er det sjuende riket i Bibelens profeti, og som gir sitt rike til pavedømmet i den snart kommende søndagslovskrisen.
Verse ten closes by identifying 1989 as the time of the end, and verses eleven and twelve set forth the war in the Ukraine, identifying that Putin, and Russia will win the war, but that they will not be benefitted by their victory. The Ukrainian War began in 2014, a year before Trump’s first campaign began. These verses lead into the resurrection (politically) of Donald Trump as he begins his third campaign to become the eighth president, that is of the seven. Verse thirteen identifies the political struggles of Trump that precedes his victory at Panium in verse fifteen, and verse fourteen addresses the history that occurs during the Battle of Panium until his victory in verse fifteen, the history when the man of sin begins to openly intrude into political history. When the papacy intrudes into prophetic history, the whore of Tyre begins to sing and the vision is established.
Vers ti avsluttes med å identifisere 1989 som endens tid, og vers elleve og tolv fremstiller krigen i Ukraina, idet de fastslår at Putin og Russland vil vinne krigen, men at de ikke vil bli gagnet av sin seier. Krigen i Ukraina begynte i 2014, ett år før Trumps første valgkamp tok til. Disse versene leder frem til Donald Trumps oppstandelse (politisk) idet han innleder sin tredje valgkamp for å bli den åttende presidenten, han som er av de sju. Vers tretten identifiserer Trumps politiske kamper som går forut for hans seier ved Panium i vers femten, og vers fjorten omhandler den historien som utspiller seg under slaget ved Panium inntil hans seier i vers femten, den historien da syndens menneske begynner å trenge seg åpenlyst inn i den politiske historien. Når pavedømmet trenger seg inn i den profetiske historien, begynner Tyrus’ skjøge å synge, og synet blir stadfestet.
The victory at Panium in 200 BC, was followed by the waymark of the Maccabees “revolt” at Modein (meaning protest) in 167 BC. In 164 BC the Maccabees rededicated the Temple, and Antiochus Epiphanes died marking the turning point in the Maccabean struggle against the Greek religious influence. In the period from 161 BC to 158 BC the work of entering into a league was initiated and finalized. The prophetic waymarks repeat in the Hasmonean Dynasty within the history of verses fifteen to verse twenty-three.
Seieren ved Panium i 200 f.Kr. ble etterfulgt av veimerket makkabeernes «opprør» i Modein (som betyr protest) i 167 f.Kr. I 164 f.Kr. gjeninnviet makkabeerne templet, og Antiokus Epifanes døde, noe som markerte vendepunktet i den makkabeiske kampen mot den greske religiøse innflytelsen. I perioden fra 161 f.Kr. til 158 f.Kr. ble arbeidet med å inngå en pakt innledet og fullført. De profetiske veimerkene gjentas i det hasmoneiske dynasti innenfor historien fra vers femten til vers tjuetre.
The league with Rome in verse twenty-three is a direct reference, but in verse fifteen, the four Maccabean waymarks of 167 BC, 164 BC, 161 BC and 158 BC, are only seen when the history of the “league” is applied to the verse. When Pompey conquered Jerusalem in verse sixteen, he was confronted with a civil war that was taking place within the city, and the two opposing parties were both splinter groups of the Hasmonean Dynasty. The Maccabees are therefore also in the history of verse sixteen.
Forbundet med Roma i vers tjuetre er en direkte henvisning, men i vers femten kan de fire makkabeiske veimerkene 167 f.Kr., 164 f.Kr., 161 f.Kr. og 158 f.Kr. bare sees når historien om «forbundet» anvendes på verset. Da Pompeius erobret Jerusalem i vers seksten, ble han stilt overfor en borgerkrig som fant sted inne i byen, og de to motstående partiene var begge utbrytergrupper fra det hasmoneiske dynastiet. Makkabeerne er derfor også til stede i historien i vers seksten.
Verse twenty identifies the birth of Christ and verses twenty-one and twenty-two identify the history of Christ’s death, therefore that history has the line of the Hasmonean Dynasty represented by the Pharisees. Verses fifteen through twenty-three are identifying the literal glorious land, and God’s Judean apostate people who professed to be the defenders of His truths, but were no more God’s representatives than is apostate Protestantism.
Vers tjue identifiserer Kristi fødsel, og vers tjueén og tjueto identifiserer historien om Kristi død; derfor har den historien Hasmoneerdynastiets linje representert ved fariseerne. Vers femten til tjuetre identifiserer det bokstavelige herlige land og Guds judeiske frafalne folk, som bekjente seg å være forsvarerne av Hans sannheter, men som ikke i større grad var Guds representanter enn det frafalne protestantismen er.
Sister White informs us that “much of the history that has taken place in fulfillment of” “the eleventh of Daniel” “will be repeated.” The line of prophecy represented by the Hasmonean Dynasty represents the line of prophecy illustrating the apostate horn of Protestantism beginning at the third presidential campaign that is taken up by the sixth richest president. Trump runs for president three times, the first and the last time he runs he is victorious, but the second time the rebellion represented by the number thirteen, identifies the stolen election of 2020. The world is then being divided into two classes, one class can see 2020, and the other class is blind. It symbolizes the great test which precedes the close of probation for Adventists in the formation of the image of the beast.
Søster White informerer oss om at «mye av den historien som har funnet sted som oppfyllelse av» «det ellevte kapittel i Daniel» «vil bli gjentatt». Den profetiske linjen som er representert ved det hasmoneiske dynasti, representerer den profetiske linjen som illustrerer protestantismens frafalne horn, med begynnelse ved den tredje presidentkampanjen som tas opp av den sjette rikeste presidenten. Trump stiller til president tre ganger; første og siste gang han stiller, seirer han, men andre gang identifiserer opprøret, representert ved tallet tretten, det stjålne valget i 2020. Verden blir deretter delt i to klasser; den ene klassen kan se 2020, og den andre klassen er blind. Det symboliserer den store prøven som går forut for prøvetidens avslutning for adventistene i dannelsen av dyrets bilde.
“Already preparations are advancing, and movements are in progress, which will result in making an image to the beast. Events will be brought about in the earth’s history that will fulfill the predictions of prophecy for these last days.” Review and Herald, April 23, 1889.
«Allerede går forberedelsene fremover, og bevegelser er i gang, som vil føre til at det blir laget et bilde av dyret. Hendelser vil bli frembrakt i jordens historie som skal oppfylle profetiens forutsigelser for disse siste dager.» Review and Herald, 23. april 1889.
The advancing “preparations,” the “movements” that are now “in progress, and the “events” “which will result in making an image to the beast”, and “that will fulfill the predictions of prophecy for these last days,” include the waymarks of the Hasmonean Dynasty from verses fifteen to twenty-three in Daniel chapter eleven. The apostate Hasmonean Dynasty, representing apostate Protestantism, is woven into the testimony of Donald Trump, the sixth and eighth Republican president who stirs up and engages his MAGA-ism against the woke-ism of the new world order.
De fremadskridende «forberedelsene», «bevegelsene» som nå «er i gang», og «hendelsene» «som vil resultere i å danne et bilde av dyret», og «som vil oppfylle profetiens forutsigelser for disse siste dager», omfatter veimerkene til det hasmoneiske dynasti fra vers femten til tjuetre i Daniel kapittel elleve. Det frafalne hasmoneiske dynasti, som representerer frafallen protestantisme, er vevd inn i vitnesbyrdet om Donald Trump, den sjette og åttende republikanske president, som oppildner og engasjerer sin MAGA-isme mot den nye verdensordens woke-isme.
The testimony of Trump reaches to 2020 in verse two of Daniel eleven, and it includes his campaign and first term, then verses thirteen through fifteen identify his third and last campaign, victory, and his last term. Between the two terms, Revelation chapter eleven, identifies that the Republican horn was slain, and laid dead in the street for three and a half days. That line of Trump’s history ties together the beginning and ending of his presidencies in Daniel chapter eleven. Thus, the testimony of Donald Trump is located in both the books of Daniel and the Revelation, and it is located in both books in chapter eleven.
Vitnesbyrdet om Trump når frem til 2020 i vers to i Daniel elleve, og det omfatter hans valgkamp og første periode; deretter identifiserer versene tretten til femten hans tredje og siste valgkamp, seier og hans siste periode. Mellom de to periodene identifiserer Åpenbaringen kapittel elleve at det republikanske horn ble drept og lå dødt i gaten i tre og en halv dag. Den linjen i Trumps historie binder sammen begynnelsen og avslutningen av hans presidentperioder i Daniel kapittel elleve. Således er vitnesbyrdet om Donald Trump å finne både i Daniels bok og i Åpenbaringen, og det er plassert i begge bøker i kapittel elleve.
The three partial lines, when brought together identify Trump’s complete history as the sixth and the eighth president, and they are structured upon the signature of “Truth”. They come from the books of Daniel and Revelation, and produce a line of history which aligns with that “portion of the book of Daniel that relates to the last days.”
De tre delvise linjene, når de bringes sammen, identifiserer Trumps fullstendige historie som den sjette og den åttende presidenten, og de er strukturert på signaturen til «Sannhet». De kommer fra Daniels bok og Åpenbaringen, og frembringer en historisk linje som samsvarer med den «delen av Daniels bok som angår de siste dager».
That portion of Daniel is what is unsealed by the Lion of the tribe of Judah, just before the close of probation, and is therefore an element of the sealing message of the one hundred and forty-four thousand. But it requires spiritual twenty-twenty vision to see the prophetic waymarks of the two witnesses being slain in 2020.
Den delen av Daniel er det som blir åpnet av Løven av Judas stamme, like før prøvetidens avslutning, og er derfor et element i beseglingsbudskapet til de hundre og førtifire tusen. Men det kreves åndelig tjue-tjue-syn for å se de profetiske veimerkene i at de to vitnene blir drept i 2020.
Verse fifteen of Daniel eleven, represents the Battle of Panium and the line of the Hasmonean Dynasty, which was fulfilled by a literal battle, thus symbolizing a prophetic illustration of a spiritual war between the religion of apostate Protestantism and the religion of the globalist’s new age. The Battle of Panium, which occurred in 200 BC, represents the battle of the Republican horn, and the struggle represented by the Maccabean Revolt represents the battle of the apostate Protestant horn. Though the revolt of the Maccabees occurred in 167 BC, it aligns prophetically with the Battle of the Republican horn in 200 BC, for prophetically the horns parallel each other’s histories.
Vers femten i Daniel elleve representerer slaget ved Panium og Hasmoneerdynastiets linje, som ble oppfylt ved et bokstavelig slag, og således symboliserer en profetisk illustrasjon av en åndelig krig mellom den frafalne protestantismens religion og globalistens nye tidsalders religion. Slaget ved Panium, som fant sted i 200 f.Kr., representerer det republikanske hornets slag, og den kampen som er framstilt ved makkabeeropprøret, representerer det frafalne protestantiske hornets slag. Selv om makkabeernes opprør fant sted i 167 f.Kr., samsvarer det profetisk med det republikanske hornets slag i 200 f.Kr., for profetisk sett løper hornenes historier parallelt med hverandre.
Verse fifteen represents the prophetic history which immediately precedes and leads into the soon coming Sunday law. It therefore represents the very point in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand when the power within the sealing message eternally impresses the seal upon God’s last-day people.
Vers femten fremstiller den profetiske historien som umiddelbart går forut for og leder inn i den snart kommende søndagsloven. Den fremstiller derfor selve punktet i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen da kraften i beseglingsbudskapet for evig preger seglet på Guds siste-tidsfolk.
It is the Lion of the tribe of Judah who unseals that truth, and that truth is the Revelation of Jesus Christ. The one hundred and forty-four thousand are those who “follow the Lamb whithersoever He goeth,” and when He unseals verse fifteen, the Lion of the tribe of Judah has led His last-day people to Panium. Jesus illustrated this very point in the sealing process when He took His disciples to Panium, just before the cross.
Det er Løven av Juda stamme som åpner det seglet som skjuler denne sannheten, og denne sannheten er Jesu Kristi Åpenbaring. De hundre og førtifire tusen er de som «følger Lammet hvor enn det går», og når Han åpner det femtende vers, har Løven av Juda stamme ledet sitt siste-tids-folk til Panium. Jesus illustrerte nettopp dette punktet i beseglingsprosessen da Han tok sine disipler med til Panium, like før korset.
The war of Panium is specifically addressed by Christ, when He was standing in Panium with His disciples and there instructed them that His church would be built upon the confession of Peter, and that “the gates of hell” would not prevail against it. Jesus identified the warfare that is represented by the Battle of Panium. The Battle of Panium is verse fifteen, and verse sixteen is the Battle of Actium. Christ stood at Panium, just before the act of His death played out.
Krigen ved Panium blir uttrykkelig omtalt av Kristus, da Han stod i Panium sammen med sine disipler og der underviste dem om at Hans kirke skulle bygges på Peters bekjennelse, og at «helvetes porter» ikke skulle få makt over den. Jesus identifiserte den krigføringen som er framstilt ved slaget ved Panium. Slaget ved Panium er vers femten, og vers seksten er slaget ved Actium. Kristus stod ved Panium like før handlingen i Hans død utspilte seg.
Panium to the Sunday law is the history of the political and religious struggle of the earth beast’s two horns of Protestantism and Republicanism. They were both attacked by the atheistic beast from the bottomless pit in 2020, and the warfare of the two horns against the political and religious gods of globalism is represented within the history of verses eleven through sixteen.
Fra Panium til søndagsloven er historien historien om den politiske og religiøse kampen mellom jorddyrets to horn, protestantismen og republikanismen. Begge ble angrepet av det ateistiske dyret fra avgrunnen i 2020, og de to hornenes krig mot globalismens politiske og religiøse guder er fremstilt innenfor historien i versene elleve til seksten.
From the Ukrainian War that began in 2014, to the first presidential campaign of Donald Trump beginning in 2015, unto the death of the two horns in 2020, unto the resurrection of 2023, to the third campaign of Trump which began on November 15, 2022, the history leads to verses thirteen to fifteen. In those verses the history that is revealed by God’s prophetic Word represents the prophetic truths which seal the one hundred and forty-four thousand.
Fra krigen i Ukraina som begynte i 2014, til Donald Trumps første presidentvalgkamp som begynte i 2015, frem til de to horns død i 2020, frem til oppstandelsen i 2023, til Trumps tredje valgkamp, som begynte den 15. november 2022, leder historien frem til versene tretten til femten. I disse versene representerer den historien som åpenbares ved Guds profetiske Ord, de profetiske sannhetene som besegler de hundre og førtifire tusen.
Those truths were illustrated in Christ’s visit to Caesarea Philippi in Matthew chapters sixteen and seventeen. In those verses, the man of sin returns to prophetic history singing the songs of the whore of Tyre, and in so doing establishes the vision, thus placing those verses in the context of the Midnight Cry, for where there is no vision the people perish.
Disse sannhetene ble illustrert i Kristi besøk i Cæsarea Filippi i Matteus kapittel seksten og sytten. I disse versene vender syndens menneske tilbake til den profetiske historien idet han synger den tyreiske skjøgens sanger, og ved å gjøre det stadfester han synet og plasserer således disse versene i sammenhengen med midnattsropet; for der det ikke er noe syn, går folket til grunne.
Where there is no vision, the people perish: but he that keepeth the law, happy is he. Proverbs 29:18.
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst; men salig er den som holder loven. Ordspråkene 29:18.
Those who have eyes, but will not see, and ears, but refuse to hear are the foolish Laodicean virgins that do not have the “oil.” The “oil” is the increase of knowledge that is produced when the Revelation of Jesus Christ is unsealed just before probation closes, and according to Hosea, God’s people who refuse and reject knowledge are to be destroyed.
De som har øyne, men ikke vil se, og ører, men nekter å høre, er de dårlige laodikeiske jomfruene som ikke har «oljen». «Oljen» er den økning i kunnskap som frembringes når Jesu Kristi åpenbaring blir avforseglet like før nådetiden avsluttes, og ifølge Hosea skal Guds folk, som avslår og forkaster kunnskap, ødelegges.
My people are destroyed for lack of knowledge: because thou hast rejected knowledge, I will also reject thee, that thou shalt be no priest to me: seeing thou hast forgotten the law of thy God, I will also forget thy children. Hosea 4:6.
Mitt folk går til grunne av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil også jeg forkaste deg, så du ikke skal være prest for meg. Siden du har glemt din Guds lov, vil også jeg glemme dine barn. Hosea 4:6.
The word of the Lord also came unto me, saying, Son of man, thou dwellest in the midst of a rebellious house, which have eyes to see, and see not; they have ears to hear, and hear not: for they are a rebellious house. Ezekiel 12:1, 2.
Og Herrens ord kom også til meg og sa: Menneskesønn, du bor midt iblant en gjenstridig ætt, som har øyne å se med, men ikke ser; de har ører å høre med, men ikke hører; for de er en gjenstridig ætt. Esekiel 12:1, 2.
And he said, Go, and tell this people, Hear ye indeed, but understand not; and see ye indeed, but perceive not. Make the heart of this people fat, and make their ears heavy, and shut their eyes; lest they see with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and convert, and be healed. Isaiah 6:9, 10.
Og han sa: Gå og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke; se og se, men skjønn ikke. Gjør dette folks hjerte fett, og gjør deres ører tunge, og lukk deres øyne, for at de ikke skal se med sine øyne og høre med sine ører og forstå med sitt hjerte og omvende seg og bli helbredet. Jesaja 6:9, 10.
And the disciples came, and said unto him, Why speakest thou unto them in parables? He answered and said unto them, Because it is given unto you to know the mysteries of the kingdom of heaven, but to them it is not given. For whosoever hath, to him shall be given, and he shall have more abundance: but whosoever hath not, from him shall be taken away even that he hath. Therefore speak I to them in parables: because they seeing see not; and hearing they hear not, neither do they understand. And in them is fulfilled the prophecy of Esaias, which saith, By hearing ye shall hear, and shall not understand; and seeing ye shall see, and shall not perceive: For this people’s heart is waxed gross, and their ears are dull of hearing, and their eyes they have closed; lest at any time they should see with their eyes, and hear with their ears, and should understand with their heart, and should be converted, and I should heal them. But blessed are your eyes, for they see: and your ears, for they hear. For verily I say unto you, That many prophets and righteous men have desired to see those things which ye see, and have not seen them; and to hear those things which ye hear, and have not heard them. Matthew 13:10–17.
Og disiplene kom og sa til ham: Hvorfor taler du til dem i lignelser? Han svarte og sa til dem: Fordi dere er gitt å kjenne himmelrikets mysterier, men dem er det ikke gitt. For hver den som har, ham skal det gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog det tas som han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser: fordi de, enda de ser, ikke ser, og enda de hører, ikke hører eller forstår. Og på dem blir Esaias’ profeti oppfylt, den som sier: Med hørende ører skal dere høre og ikke forstå, og seende skal dere se og ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt forherdet, og tungt hører de med ørene, og sine øyne har de lukket, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem. Men salige er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører. For sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, og har ikke sett det, og å høre det dere hører, og har ikke hørt det. Matteus 13:10–17.
“All the messages given from 1840–1844 are to be made forcible now, for there are many people who have lost their bearings. The messages are to go to all the churches.
«Alle budskapene som ble gitt fra 1840–1844, skal nå fremsettes med kraft, for det er mange mennesker som har mistet orienteringen. Budskapene skal gå til alle menighetene.
“Christ said, ‘Blessed are your eyes, for they see; and your ears, for they hear. For verily I say unto you, That many prophets and righteous men have desired to see those things which ye see, and have not seen them; and to hear those things which ye hear, and have not heard them’ [Matthew 13:16, 17]. Blessed are the eyes which saw the things that were seen in 1843 and 1844.
«Kristus sa: ‘Salige er deres øyne, for de ser; og deres ører, for de hører. For sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige menn har ønsket å se det som dere ser, og har ikke sett det; og å høre det som dere hører, og har ikke hørt det’ [Matteus 13:16, 17]. Salige er de øyne som så det som ble sett i 1843 og 1844.»
“The message was given. And there should be no delay in repeating the message, for the signs of the times are fulfilling; the closing work must be done. A great work will be done in a short time. A message will soon be given by God’s appointment that will swell into a loud cry. Then Daniel will stand in his lot, to give his testimony.” Manuscript Releases, volume 21, 437.
«Budskapet ble gitt. Og det bør ikke være noen forsinkelse med å gjenta budskapet, for tidens tegn oppfylles; avslutningsverket må fullføres. Et stort verk vil bli utført på kort tid. Et budskap vil snart bli gitt etter Guds forordning, som vil tilta til et høyt rop. Da vil Daniel stå fram i sin lodd, for å avlegge sitt vitnesbyrd.» Manuscript Releases, bind 21, 437.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.
The Revelation of Jesus Christ, which God gave unto him, to show unto his servants things which must shortly come to pass; and he sent and signified it by his angel unto his servant John: Who bare record of the word of God, and of the testimony of Jesus Christ, and of all things that he saw. Blessed is he that readeth, and they that hear the words of this prophecy, and keep those things which are written therein: for the time is at hand. Revelation 1:1–3.
Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for å vise sine tjenere det som snart må skje; og han sendte den og kunngjorde den ved sin engel for sin tjener Johannes, som vitnet om Guds ord og om Jesu Kristi vitnesbyrd, om alt det han så. Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profeti og holder fast ved det som er skrevet i den; for tiden er nær. Åpenbaringen 1:1–3.