In the near future Russia will end the war in Ukraine with a victory, and the victory will prove to be the beginning of the end for Putin and Russia. Just as Gorbachev reorganized (perestroika) his empire and then fled to the United Nations, political Russia will be brought under the authority of the United Nations, while religious Russia will be brought under the control of the papacy. Trump will be elected in 2024, and prevail over the globalist Democrats and professed Republican globalists, and he will form an alliance with the globalists of the United Nations, for the purpose of resolving the fallout from the demise of Putin and Russia. Then the whore of Tyre will then intercede on behalf of Russia.
I nær fremtid vil Russland avslutte krigen i Ukraina med en seier, og seieren vil vise seg å være begynnelsen på enden for Putin og Russland. Slik Gorbatsjov reorganiserte (perestrojka) sitt imperium og deretter flyktet til De forente nasjoner, slik vil det politiske Russland bli brakt inn under De forente nasjoners myndighet, mens det religiøse Russland vil bli brakt under pavedømmets kontroll. Trump vil bli valgt i 2024, og seire over de globalistiske demokratene og de bekjennende republikanske globalistene, og han vil danne en allianse med globalistene i De forente nasjoner med det formål å løse ettervirkningene av Putins og Russlands fall. Deretter vil Tyrus’ skjøge gå i forbønn på Russlands vegne.
In the Battle of Panium, the history of the first of the three battles of verse forty is repeated. In the first battle, represented by the collapse of the Soviet Union in 1989, the first of the last eight presidents served as the papacy’s proxy army. That first president was a Republican, signaling that the last will also be a Republican president. The first president was known for his rhetoric concerning the wall of the iron curtain, that as a prophetic waymark came down when the Berlin Wall came down on November 9, 1989. The last Republican president will be known for his rhetoric concerning the wall on the southern border of the United States, and the waymark that will mark Trump’s testimony of building the wall will be the Sunday law, where the symbolic “wall of separation of church and state” is removed.
I slaget ved Panium gjentas historien om det første av de tre slagene i vers førti. I det første slaget, representert ved Sovjetunionens sammenbrudd i 1989, tjente den første av de siste åtte presidentene som pavemaktens stedfortredende hær. Denne første presidenten var republikaner, noe som signaliserer at den siste også vil være en republikansk president. Den første presidenten var kjent for sin retorikk om muren til jernteppet, som som et profetisk veimerke falt da Berlinmuren falt den 9. november 1989. Den siste republikanske presidenten vil være kjent for sin retorikk om muren ved USAs sørlige grense, og veimerket som skal markere Trumps vitnesbyrd om å bygge muren, vil være søndagsloven, der den symbolske «skillemuren mellom kirke og stat» blir fjernet.
That first president was a former media star, known for his sharp speaking skills and sense of humor. The last president is a former media star, known for his sharp speaking skills and sense of humor. 1989 marked the disintegration of the empire known as the Soviet Union, and the last of the three battles of verse forty represents the disintegration of the empire known as Russia.
Den første presidenten var en tidligere mediestjerne, kjent for sine skarpe taleevner og sin sans for humor. Den siste presidenten er en tidligere mediestjerne, kjent for sine skarpe taleevner og sin sans for humor. 1989 markerte oppløsningen av imperiet kjent som Sovjetunionen, og det siste av de tre slagene i vers førti representerer oppløsningen av imperiet kjent som Russland.
The Battle of Panium is the third and last battle of verse forty, and it was typified by the first battle. When the first battle was over the entire world acknowledged that the only superpower in the world was the United States. That world domination will be repeated at the conclusion of the last battle, for it is there, that, in spite of the alliance formed between Antiochus III and Philip of Macedon, (the United States and the United Nations), the United States (the false prophet) will be established as the premier king of the ten kings (the dragon—the United Nations.)
Slaget ved Panium er det tredje og siste slaget i vers førti, og det ble forutskygget ved det første slaget. Da det første slaget var over, anerkjente hele verden at den eneste supermakten i verden var De forente stater. Dette verdensherredømmet vil bli gjentatt ved avslutningen av det siste slaget, for det er der at, til tross for alliansen som ble dannet mellom Antiokus III og Filip av Makedonia, (De forente stater og De forente nasjoner), vil De forente stater (den falske profeten) bli opprettet som den fremste konge over de ti kongene (dragen – De forente nasjoner.)
The three battles of verse forty bear the signature of “Truth,” for the first represents the last, and the middle battle represents rebellion. The first and last victorious proxy army (the United States) prevails, but the second proxy army loses, and the second proxy army is Nazism, a world symbol of rebellion.
De tre slagene i vers førti bærer «Sannhetens» signatur, for det første representerer det siste, og det midterste slaget representerer opprør. Den første og siste seirende stedfortredende hæren (De forente stater) seirer, men den andre stedfortredende hæren taper, og den andre stedfortredende hæren er nazismen, et verdenssymbol på opprør.
The three political campaigns of Donald Trump bear the signature of “Truth,” for he wins the election in his first and last campaigns, but in the middle campaign he is defeated through by the beast of atheism, which is the dragon power, once again the symbol of the rebellion represented by the thirteenth letter of the Hebrew alphabet that when placed together with the first and last letter form the Hebrew word “Truth.”
Donald Trumps tre politiske kampanjer bærer «Sannhetens» signatur, for han vinner valget i sin første og siste kampanje, men i den mellomliggende kampanjen blir han beseiret ved ateismens dyr, som er dragens makt, nok en gang symbolet på det opprør som representeres ved den trettende bokstaven i det hebraiske alfabetet, og som, når den settes sammen med den første og siste bokstaven, danner det hebraiske ordet «Sannhet».
Verse ten of Daniel eleven identifies the time of the end in 1989, and verse sixteen identifies the soon coming Sunday law. Verses ten through fifteen represent the hidden history of verse forty, which is the portion of the book of Daniel that was sealed up until the last days. When verses ten through fifteen are placed (line upon line) into the hidden history of verse forty, the portion of Daniel that relates to the last days is unsealed. That portion is unsealed just before probation closes for Sabbath-keepers at the soon coming Sunday law. It therefore represents the final or seventh seal.
Vers ti i Daniel 11 identifiserer endetiden i 1989, og vers seksten identifiserer den snart kommende søndagsloven. Versene ti til og med femten representerer den skjulte historien i vers førti, som er den delen av Daniels bok som var forseglet inntil de siste dager. Når versene ti til og med femten settes inn (linje på linje) i den skjulte historien i vers førti, blir den delen av Daniel som gjelder de siste dager, avforseglet. Denne delen blir avforseglet like før prøvetiden avsluttes for sabbatsholdere ved den snart kommende søndagsloven. Den representerer derfor det siste, eller det syvende, segl.
And when he had opened the seventh seal, there was silence in heaven about the space of half an hour. And I saw the seven angels which stood before God; and to them were given seven trumpets. And another angel came and stood at the altar, having a golden censer; and there was given unto him much incense, that he should offer it with the prayers of all saints upon the golden altar which was before the throne. And the smoke of the incense, which came with the prayers of the saints, ascended up before God out of the angel’s hand. And the angel took the censer, and filled it with fire of the altar, and cast it into the earth: and there were voices, and thunderings, and lightnings, and an earthquake. And the seven angels which had the seven trumpets prepared themselves to sound. Revelation 8:1–6.
Og da han åpnet det sjuende segl, ble det stillhet i himmelen omkring en halv time. Og jeg så de sju englene som stod for Gud, og det ble gitt dem sju basuner. Og en annen engel kom og stilte seg ved alteret med et gyllent røkelseskar; og det ble gitt ham mye røkelse, for at han skulle bære den fram sammen med bønnene fra alle de hellige på det gyldne alteret som stod foran tronen. Og røkelsen steg opp for Gud fra engelens hånd, sammen med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden; og det kom røster og tordener og lyn og et jordskjelv. Og de sju englene som hadde de sju basunene, gjorde seg klare til å blåse i dem. Åpenbaringen 8:1–6.
The seven angels with the seven trumpets represent the executive judgment which begins at the Sunday law in the United States, and they represent the executive judgment that begins when Michael stands up and human probation closes. The first period, from the Sunday law until Michael stands up, God’s judgments are mixed with mercy, but then the seven last plagues are God’s judgments that are not mixed with mercy. The opening of the seventh seal is when the executive judgments are being prepared, as represented by the seven angels.
De sju englene med de sju basunene representerer den utøvende dommen som begynner ved søndagsloven i Amerikas forente stater, og de representerer den utøvende dommen som begynner når Mikael står fram og menneskenes prøvetid avsluttes. Den første perioden, fra søndagsloven og inntil Mikael står fram, er Guds dommer blandet med miskunn; men deretter er de sju siste plagene Guds dommer som ikke er blandet med miskunn. Åpningen av det sjuende segl er når de utøvende dommene blir forberedt, slik dette er framstilt ved de sju englene.
Daniel chapters two and nine identify “the prayers of the saints” as a prayer to understand the events associated with Nebuchadnezzar’s hidden dream of the image of the beasts, and the repentance and confession associated with the “seven times,” of Leviticus chapter twenty-six. The prayers that are mixed with the incense in the “golden censer” that ascended up before God, are prayed by those who are called to be among the one hundred and forty-four thousand, who at that time receive the seal of the living God, as the fire from the altar is cast into the earth.
Daniel kapittel to og ni identifiserer «de helliges bønner» som en bønn om å forstå de begivenheter som er knyttet til Nebukadnesars skjulte drøm om bildet av dyrene, og den omvendelse og bekjennelse som er forbundet med «de syv tider» i tredje Mosebok kapittel tjueseks. De bønnene som blandes med røkelsen i det «gyldne røkelseskar», og som steg opp for Gud, bes av dem som er kalt til å være blant de hundre og førtifire tusen, som på den tid mottar den levende Guds segl, idet ilden fra alteret kastes ned på jorden.
In Ezekiel chapter nine, those very same saints are sighing and crying for the abominations done in the land and in the church, and as they express their deep remorse for sin, the sealing angel places a mark upon their foreheads. As with chapter eight of Revelation, the judgments represented by the destroying angels are there in the background waiting for the command that the sealing is finished.
I Esekiel kapittel ni sukker og roper nettopp disse samme hellige over de styggedommer som blir gjort i landet og i menigheten, og idet de gir uttrykk for sin dype sorg over synden, setter den beseglende engelen et merke på deres panner. Som i Åpenbaringen kapittel åtte står de dommer som fremstilles ved de ødeleggende englene, der i bakgrunnen og venter på befalingen om at beseglingen er fullført.
“With unerring accuracy the Infinite One still keeps an account with all nations. While His mercy is tendered with calls to repentance, this account will remain open; but when the figures reach a certain amount which God has fixed, the ministry of His wrath commences. The account is closed. Divine patience ceases. There is no more pleading of mercy in their behalf.
«Med ufeilbarlig nøyaktighet fører den Evige fremdeles regnskap med alle nasjoner. Mens Hans miskunn tilbys med kall til omvendelse, vil dette regnskapet forbli åpent; men når tallene når en viss sum som Gud har fastsatt, begynner Hans vredes tjeneste. Regnskapet avsluttes. Den guddommelige langmodighet opphører. Det er ikke lenger noen bønn om miskunn på deres vegne.»
“The prophet, looking down the ages, had this time presented before his vision. The nations of this age have been the recipients of unprecedented mercies. The choicest of heaven’s blessings have been given them, but increased pride, covetousness, idolatry, contempt of God, and base ingratitude are written against them. They are fast closing up their account with God.
«Profeten, idet han skuet ned gjennom tidene, fikk denne tid fremstilt for sitt syn. Folkene i denne tidsalder har vært mottakere av nådegaver uten sidestykke. De ypperste av himmelens velsignelser er blitt gitt dem, men økt stolthet, havesyke, avgudsdyrkelse, forakt for Gud og lav utakknemlighet er oppskrevet mot dem. De er i ferd med raskt å avslutte sitt regnskap med Gud. »
“But that which causes me to tremble is the fact that those who have had the greatest light and privileges have become contaminated by the prevailing iniquity. Influenced by the unrighteous around them, many, even of those who profess the truth, have grown cold and are borne down by the strong current of evil. The universal scorn thrown upon true piety and holiness leads those who do not connect closely with God to lose their reverence for His law. If they were following the light and obeying the truth from the heart, this holy law would seem even more precious to them when thus despised and set aside. As the disrespect for God’s law becomes more manifest, the line of demarcation between its observers and the world becomes more distinct. Love for the divine precepts increases with one class according as contempt for them increases with another class.
«Men det som får meg til å skjelve, er det faktum at de som har hatt det største lys og de største privilegier, er blitt besmittet av den rådende misgjerning. Påvirket av de urettferdige omkring dem er mange, selv blant dem som bekjenner sannheten, blitt kalde og føres med av den sterke strømmen av det onde. Den alminnelige forakt som kastes på sann gudsfrykt og hellighet, fører dem som ikke holder seg i nær forbindelse med Gud, til å miste sin ærbødighet for Hans lov. Dersom de fulgte lyset og adlød sannheten av hjertet, ville denne hellige lov synes dem enda mer dyrebar når den på denne måten blir foraktet og satt til side. Etter hvert som ringeakten for Guds lov blir mer åpenbar, blir skillelinjen mellom dem som holder den, og verden, tydeligere. Kjærligheten til de guddommelige forskrifter øker hos den ene klasse i samme grad som forakten for dem øker hos den andre klasse.»
“The crisis is fast approaching. The rapidly swelling figures show that the time for God’s visitation has about come. Although loath to punish, nevertheless He will punish, and that speedily. Those who walk in the light will see signs of the approaching peril; but they are not to sit in quiet, unconcerned expectancy of the ruin, comforting themselves with the belief that God will shelter His people in the day of visitation. Far from it. They should realize that it is their duty to labor diligently to save others, looking with strong faith to God for help. ‘The effectual fervent prayer of a righteous man availeth much.’
«Krisen nærmer seg raskt. De hurtig voksende tall viser at tiden for Guds hjemsøkelse nesten er kommet. Selv om han nødig straffer, vil han likevel straffe, og det snart. De som vandrer i lyset, vil se tegn på den kommende fare; men de skal ikke sitte stille i ubekymret forventning om ødeleggelsen og trøste seg med den tro at Gud vil verne sitt folk på hjemsøkelsens dag. Langt derifra. De bør innse at det er deres plikt å arbeide iherdig for å frelse andre, idet de med sterk tro ser opp til Gud om hjelp. ‘En rettferdig manns virksomme bønn formår meget.’»
“The leaven of godliness has not entirely lost its power. At the time when the danger and depression of the church are greatest, the little company who are standing in the light will be sighing and crying for the abominations that are done in the land. But more especially will their prayers arise in behalf of the church because its members are doing after the manner of the world.
Den gudfryktighetens surdeig har ikke fullstendig mistet sin kraft. På den tid da menighetens fare og nedtrykthet er størst, vil den lille flokk som står i lyset, sukke og rope over de vederstyggeligheter som blir gjort i landet. Men særlig vil deres bønner stige opp på menighetens vegne, fordi dens medlemmer handler etter verdens vis.
“The earnest prayers of this faithful few will not be in vain. When the Lord comes forth as an avenger, He will also come as a protector of all those who have preserved the faith in its purity and kept themselves unspotted from the world. It is at this time that God has promised to avenge His own elect which cry day and night unto Him, though He bear long with them.
«De alvorlige bønnene fra denne trofaste lille skare skal ikke være forgjeves. Når Herren trer fram som en hevner, vil Han også komme som en beskytter for alle dem som har bevart troen i dens renhet og holdt seg ubesmittet av verden. Det er på denne tid at Gud har lovet å hevne sine egne utvalgte, som roper til Ham dag og natt, enda Han drøyer med dem.
“The command is: ‘Go through the midst of the city, through the midst of Jerusalem, and set a mark upon the foreheads of the men that sigh and that cry for all the abominations that be done in the midst thereof.’ These sighing, crying ones had been holding forth the words of life; they had reproved, counseled, and entreated. Some who had been dishonoring God repented and humbled their hearts before Him. But the glory of the Lord had departed from Israel; although many still continued the forms of religion, His power and presence were lacking.” Testimonies, volume 5, 208–210.
«Befalingen lyder: ‘Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og klager over alle de vederstyggeligheter som blir gjort der i dens midte.’ Disse sukkende, klagende hadde holdt frem livets ord; de hadde irettesatt, rådet og formant. Noen som hadde vanæret Gud, omvendte seg og ydmyket sine hjerter for Ham. Men Herrens herlighet hadde veket bort fra Israel; selv om mange fremdeles fortsatte med religionens former, manglet Hans kraft og nærvær.» Testimonies, bind 5, 208–210.
Verses ten through fifteen unseal the hidden history of verse forty, and in so doing they simultaneously identify that the sealing of the one hundred and forty-four thousand is now being accomplished upon those who have met the requirements of the prayers represented by Daniel and the three worthies in chapter two, and by Daniel in chapter nine. The distinction between the two prayers can be recognized as a prayer for understanding the external events of prophecy (Daniel two), and a prayer to realize the internal experience of prophecy (Daniel nine). Another distinction is that the saints corporately are seeking to understand the testing message of the image of the beast (Daniel two), but they must individually accomplish the work of complete repentance (Daniel nine). Their prayers must be in the context of Ezekiel nine, for they must be grieved over the sins in the land and in the church.
Versene ti til femten avforsegler den skjulte historien i vers førti, og ved å gjøre det identifiserer de samtidig at beseglingen av de hundre og førtifire tusen nå blir fullbyrdet på dem som har oppfylt kravene i de bønnene som er fremstilt ved Daniel og de tre menn i kapittel to, og ved Daniel i kapittel ni. Skillet mellom de to bønnene kan erkjennes som en bønn om å forstå profetiens ytre begivenheter (Daniel to), og en bønn om å virkeliggjøre profetiens indre erfaring (Daniel ni). Et annet skille er at de hellige som legeme søker å forstå prøvelsesbudskapet om dyrets bilde (Daniel to), men de må hver for seg fullføre verket med fullstendig omvendelse (Daniel ni). Deres bønner må være i sammenhengen av Esekiel ni, for de må sørge over syndene i landet og i menigheten.
“In the time when His wrath shall go forth in judgments, these humble, devoted followers of Christ will be distinguished from the rest of the world by their soul anguish, which is expressed in lamentation and weeping, reproofs and warnings. While others try to throw a cloak over the existing evil, and excuse the great wickedness everywhere prevalent, those who have a zeal for God’s honor and a love for souls will not hold their peace to obtain favor of any. Their righteous souls are vexed day by day with the unholy works and conversation of the unrighteous. They are powerless to stop the rushing torrent of iniquity, and hence they are filled with grief and alarm. They mourn before God to see religion despised in the very homes of those who have had great light. They lament and afflict their souls because pride, avarice, selfishness, and deception of almost every kind are in the church. The Spirit of God, which prompts to reproof, is trampled underfoot, while the servants of Satan triumph. God is dishonored, the truth made of none effect.
«I den tid da Hans vrede går ut i domshandlinger, skal disse ydmyke, hengivne Kristi etterfølgere bli kjennetegnet fra resten av verden ved sin sjelenød, som kommer til uttrykk i klage og gråt, irettesettelser og advarsler. Mens andre forsøker å kaste et dekke over det ondskapens onde som finnes, og unnskylder den store ugudelighet som er utbredt overalt, vil de som har nidkjærhet for Guds ære og kjærlighet til sjeler, ikke tie for å vinne noens gunst. Deres rettferdige sjeler plages dag etter dag av de ugudeliges vanhellige gjerninger og tale. De er maktesløse til å stanse den framstormende strøm av misgjerning, og derfor fylles de med sorg og frykt. De sørger framfor Gud når de ser religionen foraktet i selve hjemmene til dem som har hatt stort lys. De klager og ydmyker sine sjeler fordi stolthet, havesyke, selviskhet og bedrag av nesten enhver art finnes i menigheten. Guds Ånd, som tilskynder til irettesettelse, tråkkes under fot, mens Satans tjenere triumferer. Gud blir vanæret, sannheten blir gjort uten virkning.»
“The class who do not feel grieved over their own spiritual declension, nor mourn over the sins of others, will be left without the seal of God. The Lord commissions His messengers, the men with slaughtering weapons in their hands: ‘Go ye after him through the city, and smite: let not your eye spare, neither have ye pity: slay utterly old and young, both maids, and little children, and women: but come not near any man upon whom is the mark; and begin at My sanctuary. Then they began at the ancient men which were before the house.’
Den klasse som ikke føler sorg over sitt eget åndelige forfall, og heller ikke sørger over andres synder, skal bli latt tilbake uten Guds segl. Herren gir sine sendebud, mennene med slaktervåpen i sine hender, befaling: «Gå etter ham gjennom byen og slå ned; la ikke deres øye skåne, og vis ingen medynk: drep fullstendig gamle og unge, både jomfruer og små barn og kvinner; men kom ikke nær noen mann som har merket på seg; og begynn ved Min helligdom. Da begynte de med de gamle menn som var foran huset.»
“Here we see that the church—the Lord’s sanctuary—was the first to feel the stroke of the wrath of God. The ancient men, those to whom God had given great light and who had stood as guardians of the spiritual interests of the people, had betrayed their trust. They had taken the position that we need not look for miracles and the marked manifestation of God’s power as in former days. Times have changed. These words strengthen their unbelief, and they say: The Lord will not do good, neither will He do evil. He is too merciful to visit His people in judgment. Thus ‘Peace and safety’ is the cry from men who will never again lift up their voice like a trumpet to show God’s people their transgressions and the house of Jacob their sins. These dumb dogs that would not bark are the ones who feel the just vengeance of an offended God. Men, maidens, and little children all perish together.” Testimonies, volume 5, 210, 211.
«Her ser vi at menigheten — Herrens helligdom — var den første som kjente slaget av Guds vrede. De gamle mennene, de som Gud hadde gitt stort lys og som hadde stått som voktere over folkets åndelige interesser, hadde sveket den tillit som var vist dem. De hadde inntatt det standpunkt at vi ikke behøver å vente mirakler og den tydelige åpenbarelse av Guds kraft som i tidligere dager. Tidene har forandret seg. Disse ordene styrker deres vantro, og de sier: Herren vil ikke gjøre godt, og heller ikke vil han gjøre ondt. Han er for barmhjertig til å hjemsøke sitt folk med dom. Slik er «Fred og trygghet» ropet fra menn som aldri mer vil løfte sin røst som en basun for å vise Guds folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder. Disse stumme hundene, som ikke ville gjø, er de som kjenner den rettferdige hevn fra en krenket Gud. Menn, unge kvinner og små barn går alle til grunne sammen.» Testimonies, bind 5, 210, 211.
Verse one and two of Daniel eleven, begin at the time of the end in 1989, as does verse ten. Verse two takes the history to the first term of Donald Trump, and then leaves a hidden history from that sixth richest president unto the seventh kingdom (the United Nations), represented by Alexander the Great. Between Xerxes the rich king in verse two, and Alexander the Great there were eight Persian kings. The hidden history of verse two until verse three, represents eight kings. Thus, from the conclusion of the first term of Trump until the seventh kingdom of Bible prophecy there are a total of ten kings that span the hidden history of verse two to three of Daniel chapter eleven.
Vers én og to i Daniel elleve begynner ved endens tid i 1989, slik også vers ti gjør. Vers to fører historien frem til Donald Trumps første presidentperiode, og etterlater deretter en skjult historie fra denne sjette rikeste presidenten og frem til det sjuende riket (De forente nasjoner), representert ved Aleksander den store. Mellom Xerxes, den rike kongen i vers to, og Aleksander den store var det åtte persiske konger. Den skjulte historien fra vers to til vers tre representerer således åtte konger. Fra avslutningen av Trumps første presidentperiode og frem til det sjuende riket i Bibelens profeti er det derfor i alt ti konger som utspenner den skjulte historien fra vers to til tre i Daniel kapittel elleve.
The number ten is a symbol of a test, and the test that occurs in that very history is the formation of the image of the beast. The sixth richest president stirs up the globalists beginning with his first campaign in 2015, and in doing so he marks the beginning of a struggle between the two witnesses of Revelation chapter eleven and the dragon beast of atheism, that does not cease until the Sunday law of verses sixteen and forty-one. Within that warfare Donald Trump was the first president to stir up the dragon and he is also the last. Trump is the last president of the earth beast, and Trump will become the first leader of the seventh kingdom. In so doing, Trump represents the first and last of ten kings, and ten represents a test.
Tallet ti er et symbol på en prøve, og prøven som finner sted i nettopp denne historien, er dannelsen av dyrets bilde. Den sjette rikeste presidenten vekker globalistene til virksomhet, begynnende med sin første valgkamp i 2015, og ved å gjøre det markerer han begynnelsen på en kamp mellom de to vitnene i Åpenbaringen kapittel elleve og ateismens dragedyr, som ikke opphører før søndagsloven i vers seksten og førtien. Innenfor denne krigføringen var Donald Trump den første presidenten til å vekke opp dragen, og han er også den siste. Trump er den siste presidenten for jorddyret, og Trump skal bli den første lederen for det sjuende riket. Ved å gjøre dette representerer Trump den første og den siste av ti konger, og ti representerer en prøve.
1776, 1789 and 1798 represent three histories that establish that the eighth president is of the seven. 1776 represents the publication of the Declaration of Independence, and the history of the First and Second Continental Congresses. 1789 represents a period of history when the Articles of Confederation were produced. The period began in 1781, and concluded with the publication of the Constitution in 1789. 1798 represents the publication of the Alien and Sedition Acts, and the beginning of the earth beast as the sixth kingdom of Bible prophecy.
1776, 1789 og 1798 representerer tre historier som fastslår at den åttende presidenten er av de sju. 1776 representerer offentliggjørelsen av Uavhengighetserklæringen og historien om den første og den andre kontinentale kongress. 1789 representerer en historisk periode da Konføderasjonsartiklene ble utarbeidet. Perioden begynte i 1781 og ble avsluttet med offentliggjørelsen av Konstitusjonen i 1789. 1798 representerer offentliggjørelsen av Alien and Sedition Acts og begynnelsen på dyret fra jorden som det sjette riket i Bibelens profeti.
The Continental Congresses are divided into two prophetic periods of the first congress and the last congress. The First Continental Congress had two presidents and Peyton Randolph was the first president. The Second Continental Congress had six presidents. Peyton Randolph was the first president of both the First and also of the Second Continental Congresses. There was a total of eight presidents during the history of the First and Second Continental Congresses. Peyton Randolph was the first president of both the First and Second Continental Congresses, a prophetic period where there were eight presidents, but the first president of each of the two periods was the same person. Therefore, though there were eight presidential terms, there were actually only seven presidents. The first president was twice the first president of seven persons who were presidents, and Randolph therefore represents the eighth, that was of the seven, and upon two witnesses he typifies the first actual president, who was George Washington.
De kontinentale kongressene er inndelt i to profetiske perioder: den første kongressen og den siste kongressen. Den første kontinentale kongressen hadde to presidenter, og Peyton Randolph var den første presidenten. Den andre kontinentale kongressen hadde seks presidenter. Peyton Randolph var den første presidenten både for den første og også for den andre kontinentale kongressen. Det var i alt åtte presidenter i løpet av historien til den første og den andre kontinentale kongressen. Peyton Randolph var den første presidenten både for den første og den andre kontinentale kongressen, en profetisk periode hvor det var åtte presidenter, men den første presidenten i hver av de to periodene var den samme personen. Derfor var det, selv om det var åtte presidentperioder, i virkeligheten bare sju presidenter. Den første presidenten var to ganger den første presidenten for sju personer som var presidenter, og Randolph representerer derfor den åttende, som var av de sju, og på grunnlag av to vitner er han et forbilde på den første faktiske presidenten, som var George Washington.
Washington is represented by Randolph, and therefore Randolph, as a symbol of Washington, conveys both the prophetic characteristics of Randolph the first president, and that Randolph was the eighth, that was of the seven. Thus George Washington, as the first president and the first Commander and Chief, was also prophetically the eighth, and was of the seven, and Trump, as the last president will also be the eighth, that is of the seven.
Washington representeres ved Randolph, og derfor formidler Randolph, som et symbol på Washington, både de profetiske kjennetegnene ved Randolph, den første presidenten, og at Randolph var den åttende, som var av de sju. Slik var George Washington, som den første presidenten og den første øverstkommanderende, også profetisk den åttende, og var av de sju, og Trump, som den siste presidenten, vil også være den åttende, det vil si av de sju.
The second president of the Second Continental Congress was John Hancock. The Second Continental Congress ended in 1781. From 1781 to 1789, identifies the history of the Articles of Confederation. The period is symbolized by the date 1789, with the publication of the Constitution. In that period there were also eight presidents. The Articles of Confederation represented the first Constitution, but the weakness of the Articles of Confederation led to its replacement, and the ratification by thirteen colonies of the Constitution in 1789.
Den andre presidenten for den andre kontinentalkongressen var John Hancock. Den andre kontinentalkongressen opphørte i 1781. Fra 1781 til 1789 identifiserer man historien til Konføderasjonsartiklene. Perioden symboliseres ved årstallet 1789, med kunngjøringen av Konstitusjonen. I denne perioden var det også åtte presidenter. Konføderasjonsartiklene utgjorde den første konstitusjonen, men svakheten ved Konføderasjonsartiklene førte til at de ble erstattet, og til at tretten kolonier ratifiserte Konstitusjonen i 1789.
In that period the eight presidents consisted of seven presidents who were not presidents in the history of the period represented by the previous two Continental Congresses, and one who was a president in that first prophetic period. John Hancock served in both the second Continental Congress, and also in the period represented by the Articles of Confederation. At the prophetic level, there were only seven men who were president during the two Continental Congresses, thus prophetically John Hancock was one of the eight in the period of the Articles of Confederation, but he was also one of the seven men from the previous period. He was therefore the eighth, that was of the seven.
I den perioden bestod de åtte presidentene av sju presidenter som ikke var presidenter i historien til den perioden som de to foregående kontinentalkongressene representerte, og én som var president i den første profetiske perioden. John Hancock tjenestegjorde både i den andre kontinentalkongressen og også i perioden representert ved konføderasjonsartiklene. På det profetiske plan var det bare sju menn som var president under de to kontinentalkongressene; således var John Hancock profetisk sett én av de åtte i perioden med konføderasjonsartiklene, men han var også én av de sju mennene fra den foregående perioden. Han var derfor den åttende, som var av de sju.
The second prophetic period, represented by 1781 to 1789, like the first period, had a president (Hancock) who was the eighth, and of the seven, as was Randolph in the first prophetic period represented by 1776.
Den andre profetiske perioden, representert ved 1781 til 1789, hadde, likesom den første perioden, en president (Hancock) som var den åttende og av de sju, slik Randolph var det i den første profetiske perioden representert ved 1776.
In both periods of eight presidents, the enigma of the eighth being of the seven is represented. Those two periods provide witness that the first genuine president (Washington) also had the prophetic enigma attached to his symbolism, by his typification represented by Randolph. These three witnesses address Trump. Trump as represented in verses one and two in chapter eleven, is illustrated only through his first term, which ended when the second election was stolen by the beast from the bottomless pit.
I begge periodene med åtte presidenter er gåten om at den åttende er av de syv, fremstilt. Disse to periodene vitner om at den første genuine presidenten (Washington) også hadde den profetiske gåten knyttet til sin symbolikk, ved sin typologi representert ved Randolph. Disse tre vitnene henvender seg til Trump. Trump, slik han er fremstilt i vers ett og to i kapittel elleve, illustreres kun gjennom sin første periode, som endte da det andre valget ble stjålet av dyret fra avgrunnen.
The history which fulfilled those verses, includes a hidden history between that point of the richest king (Xerxes) and the introduction of Alexander the Great, representing the Sunday law, when the ten kings briefly become the seventh kingdom. Between the rich king and the ten kings who agree to give their seventh kingdom unto the papacy, there were eight kings. Those eight kings that make up the hidden history of verse two unto verse three, find two witnesses of eight presidents in the history of 1776, 1789 and 1798.
Historien som oppfylte disse versene, innbefatter en skjult historie mellom det punktet med den rikeste kongen (Xerxes) og innføringen av Aleksander den store, som representerer søndagsloven, når de ti kongene for en kort stund blir det sjuende riket. Mellom den rike kongen og de ti kongene som blir enige om å gi sitt sjuende rike til pavedømmet, var det åtte konger. Disse åtte kongene, som utgjør den skjulte historien fra vers to til vers tre, finner to vitner i historien om åtte presidenter i 1776, 1789 og 1798.
That history bears the symbolism of twenty-two years, identifying it as a history of the sealing of the one hundred and forty-four thousand when Divinity is joined with humanity. It also bears the witness of “Truth,” for the beginning marks independence and the ending marks the removal of independence, while thirteen years after 1776, thirteen colonies ratified the Constitution. It also identifies two periods of eight kings (presidents) that both contain the enigma of the eighth being of the seven.
Denne historien bærer symbolikken av tjue to år, noe som identifiserer den som en historie om beseglingen av de hundre og førtifire tusen når guddommelighet forenes med menneskelighet. Den bærer også vitnesbyrdet om «Sannhet», for begynnelsen markerer uavhengighet og avslutningen markerer fjerningen av uavhengighet, mens tretten år etter 1776 ratifiserte tretten kolonier Grunnloven. Den identifiserer også to perioder med åtte konger (presidenter) som begge inneholder gåten om at den åttende er av de sju.
Trump as the sixth president in 2016, and as the last leader of the sixth kingdom also represents the first and last of ten sequential kings. The number ten identifies the testing process of that history, and the test that precedes and concludes at the Sunday law is the formation of the image of the beast. The image of Nebuchadnezzar’s beast-dream represents eight kingdoms, and in so doing provides the witness that the image of the beast test is represented by the number “eight”.
Trump som den sjette presidenten i 2016, og som den siste lederen for det sjette riket, representerer også den første og den siste av ti påfølgende konger. Tallet ti identifiserer prøvelsesprosessen i denne historien, og den prøven som går forut for og avsluttes ved søndagsloven, er dannelsen av dyrets bilde. Bildet i Nebukadnesars drøm om udyret representerer åtte riker, og gir derved det vitnesbyrd at prøven om dyrets bilde er representert ved tallet «åtte».
In the testing history of the line of the Maccabees, representing the line of the horn of apostate Protestantism and the line of the horn of apostate Republicanism represented by Antiochus III, the lines and horns come together into one horn, that is an image of the papacy. In the same history, the image of God is fully and permanently reproduced in those represented as the one hundred and forty-four thousand.
I prøvelseshistorien til makkabeernes linje, som representerer linjen til hornet av frafallen protestantisme og linjen til hornet av frafallen republikanisme representert ved Antiochos III, kommer linjene og hornene sammen til ett horn, som er et bilde på pavedømmet. I den samme historien blir Guds bilde fullt ut og varig gjengitt i dem som er representert som de hundre og førtifire tusen.
The hidden history of verse forty is unsealed within the hidden history of verse two unto verse three, and the history of verses ten through fifteen. When Trump becomes the eighth president that is of the seven at his inauguration on January 20, 2025, the eight kings between Xerxes and Alexander the Great mark the arrival of the formation of the image of the beast, and Trump represents the first and last of the ten sequential kings.
Den skjulte historien i vers førti blir åpnet innenfor den skjulte historien fra vers to til vers tre, og historien i vers ti til femten. Når Trump blir den åttende presidenten, som er av de sju, ved sin innsettelse den 20. januar 2025, markerer de åtte kongene mellom Xerxes og Aleksander den store ankomsten av dannelsen av dyrets bilde, og Trump representerer den første og den siste av de ti påfølgende kongene.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.
And I saw in the right hand of him that sat on the throne a book written within and on the backside, sealed with seven seals. And I saw a strong angel proclaiming with a loud voice, Who is worthy to open the book, and to loose the seals thereof? And no man in heaven, nor in earth, neither under the earth, was able to open the book, neither to look thereon. And I wept much, because no man was found worthy to open and to read the book, neither to look thereon. And one of the elders saith unto me, Weep not: behold, the Lion of the tribe of Juda, the Root of David, hath prevailed to open the book, and to loose the seven seals thereof. And I beheld, and, lo, in the midst of the throne and of the four beasts, and in the midst of the elders, stood a Lamb as it had been slain, having seven horns and seven eyes, which are the seven Spirits of God sent forth into all the earth. And he came and took the book out of the right hand of him that sat upon the throne. And when he had taken the book, the four beasts and four and twenty elders fell down before the Lamb, having every one of them harps, and golden vials full of odours, which are the prayers of saints. And they sung a new song, saying, Thou art worthy to take the book, and to open the seals thereof: for thou wast slain, and hast redeemed us to God by thy blood out of every kindred, and tongue, and people, and nation; And hast made us unto our God kings and priests: and we shall reign on the earth. Revelation 5:1–10.
Og jeg så i hans høyre hånd, han som satt på tronen, en bokrull som var skrevet både innvendig og utvendig, forseglet med sju segl. Og jeg så en sterk engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den? Og ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden var i stand til å åpne bokrullen, heller ikke til å se i den. Og jeg gråt mye, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne og lese bokrullen, heller ikke til å se i den. Og en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, Løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte dens sju segl. Og jeg så, og se, midt mellom tronen og de fire livsvesener og midt blant de eldste stod et Lam, som om det var slaktet, med sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder, utsendt til hele jorden. Og det kom og tok bokrullen av hans høyre hånd, han som satt på tronen. Og da det hadde tatt bokrullen, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet, hver av dem med harper og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner. Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet og har kjøpt oss til Gud med ditt blod av hver stamme og tunge og folk og nasjon; og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden. Åpenbaringen 5:1–10.