The symbol of Nebuchadnezzar in chapter four is amazing. His “seven times,” typified the periods of time that paganism (the daily), and papalism (the transgression of desolation), trampled down the sanctuary and host.
Symbolet med Nebukadnesar i kapittel fire er forbløffende. Hans «sju tider» foregrep de tidsperiodene da hedenskapen (det daglige) og pavedømmet (ødeleggelsens overtredelse) trampet ned helligdommen og hæren.
Then I heard one saint speaking, and another saint said unto that certain saint which spake, How long shall be the vision concerning the daily sacrifice, and the transgression of desolation, to give both the sanctuary and the host to be trodden under foot? Daniel 8:13.
Så hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig sa til den som talte: Hvor lenge varer synet om det daglige offer og den ødeleggende overtredelsen, så både helligdommen og hæren blir gitt til å trampes ned? Daniel 8:13.
The trampling down of “both the sanctuary and the host,” noted in verse thirteen, represents the “seven times” that was the last of two of God’s indignations; and Nebuchadnezzar’s “seven times” is representing the “seven times” that was the first of God’s indignations, but both are represented as the same line prophetically.
Nedtrampingen av «både helligdommen og hæren», omtalt i vers tretten, representerer de «sju tider» som var den siste av Guds to harmperioder; og Nebukadnesars «sju tider» representerer de «sju tider» som var den første av Guds harmperioder, men begge fremstilles profetisk som den samme linjen.
And I will stretch over Jerusalem the line of Samaria, and the plummet of the house of Ahab: and I will wipe Jerusalem as a man wipeth a dish, wiping it, and turning it upside down. 2 Kings 21:13.
Og jeg vil strekke Samarias målesnor over Jerusalem og Akabs hus’ lodd; og jeg vil tørke Jerusalem rent, slik en tørker et fat, tørker det og vender det opp ned. 2 Kong 21:13.
Daniel chapter eight, and verse thirteen, is addressing the second line of God’s indignations, as brought upon the southern kingdom of Judah, beginning in 677 BC. Nebuchadnezzar’s “seven times,” represents the line of God’s first indignation, as brought upon the northern kingdom of Israel, beginning in 723 BC. Nebuchadnezzar’s “seven times” represents twelve hundred and sixty years that paganism trampled down the sanctuary and host, followed by the twelve hundred and sixty years that papalism trampled down the sanctuary and host.
Daniel kapittel åtte, og vers tretten, omhandler den andre linjen av Guds harme, slik den ble ført over det sørlige riket Juda, med begynnelse i 677 f.Kr. Nebukadnesars «sju tider» representerer linjen av Guds første harme, slik den ble ført over det nordlige riket Israel, med begynnelse i 723 f.Kr. Nebukadnesars «sju tider» representerer tolv hundre og seksti år da hedenskapet nedtråkket helligdommen og hæren, etterfulgt av de tolv hundre og seksti år da pavedømmet nedtråkket helligdommen og hæren.
Papalism is simply paganism covered with the profession of Christianity. “Baptized paganism” as it were. There is nothing that represents Christ or Christianity in Catholicism. The world learned that fact in the history of the Dark Ages, but since 1798, the world has forgotten. The papacy has the same heart as paganism. The religion and the rites of the religions are identical. Nebuchadnezzar’s judgment of “seven times,” consisted of him being given the heart of a beast. The beast’s heart he was given was the heart that represented the religion of paganism, whether it was outright paganism or cloaked paganism in the form of Catholicism. Sister White identifies that the dragon in Revelation twelve is Satan, but in a secondary sense it is pagan Rome.
Pavedømmet er ganske enkelt hedenskap ikledd bekjennelsen til kristendommen. «Døpt hedenskap», så å si. Det finnes intet som representerer Kristus eller kristendommen i katolisismen. Verden lærte dette faktum gjennom Mørketidens historie, men siden 1798 har verden glemt det. Pavemakten har det samme hjerte som hedenskapet. Religionen og religionenes ritualer er identiske. Nebukadnesars dom på «sju tider» besto i at han fikk et dyrs hjerte. Det dyrehjertet han fikk, var det hjerte som representerte hedenskapets religion, enten det var åpent hedenskap eller tildekket hedenskap i form av katolisismen. Søster White identifiserer at dragen i Åpenbaringen tolv er Satan, men i en sekundær forstand er den hedensk Roma.
“Thus while the dragon, primarily, represents Satan, it is, in a secondary sense, a symbol of pagan Rome.” The Great Controversy, 439.
«Selv om dragen i første rekke representerer Satan, er den således, i sekundær forstand, et symbol på det hedenske Roma.» The Great Controversy, 439.
The beast that Nebuchadnezzar represented for “seven times,” was the beast of the dragon for twelve hundred and sixty days, and then the beast of Catholicism for another twelve hundred and sixty days. At the end of those days Nebuchadnezzar is a symbol of the United States, which is ultimately the false prophet. Prophetically Nebuchadnezzar represented the dragon, the beast and the false prophet which are the three-fold powers that make up spiritual Babylon, and who lead the world to Armageddon. Nebuchadnezzar represents literal Babylon, and in so doing he was employed as a symbol of all three of the powers that make up spiritual Babylon of the last days.
Dyret som Nebukadnesar representerte i «sju tider», var dragens dyr i tolv hundre og seksti dager, og deretter katolisismens dyr i ytterligere tolv hundre og seksti dager. Ved slutten av disse dagene er Nebukadnesar et symbol på De forente stater, som til sist er den falske profet. Profetisk representerte Nebukadnesar dragen, dyret og den falske profet, som er de trefoldige makter som utgjør det åndelige Babylon, og som leder verden til Harmageddon. Nebukadnesar representerer det bokstavelige Babylon, og ved å gjøre dette ble han brukt som et symbol på alle de tre maktene som utgjør de siste dagers åndelige Babylon.
In order to recognize the symbolism just identified it is important to first locate Nebuchadnezzar in 1798, when his kingdom is restored at the end of the “seven times.” We will establish this waymark in Daniel chapter four, before we begin to proceed through the chapter in a more systematic fashion.
For å kunne gjenkjenne den symbolikken som nettopp er identifisert, er det viktig først å plassere Nebukadnesar i 1798, når hans rike blir gjenopprettet ved slutten av de «sju tider». Vi vil fastslå dette veimerket i Daniel kapittel fire, før vi begynner å gå gjennom kapitlet på en mer systematisk måte.
At the “time of the end” in 1798, the book of Daniel was unsealed, and the book then fulfilled its purpose of presenting an increasing light that would test, purify and produce two classes of worshippers. The unsealing of the book of Daniel marks the beginning of the three-step testing process that is based upon the truths revealed at that time.
Ved «endetiden» i 1798 ble Daniels bok åpnet, og boken oppfylte da sin hensikt ved å frambringe et stadig økende lys som ville prøve, rense og frambringe to klasser av tilbedere. Åpningen av Daniels bok markerer begynnelsen på den tredelte prøveprosessen som bygger på de sannheter som ble åpenbart på den tiden.
And he said, Go thy way, Daniel: for the words are closed up and sealed till the time of the end. Many shall be purified, and made white, and tried; but the wicked shall do wickedly: and none of the wicked shall understand; but the wise shall understand. Daniel 12:9, 10.
Og han sa: Gå bort, Daniel; for disse ord skal holdes skjult og forseglet inntil endetiden. Mange skal bli renset og gjort hvite og prøvet; men de ugudelige skal fare ugudelig fram, og ingen av de ugudelige skal forstå; men de vise skal forstå. Daniel 12:9, 10.
The prophetic purpose of the unsealing of the book that consists of the book of Daniel and the book of Revelation, is to test the generation that is alive during the history that the book is unsealed. In Daniel twelve, there are three time prophecies that are identified. The first is the twelve hundred and sixty years that the power of the holy people was to be scattered.
Det profetiske formålet med å åpne boken, som består av Daniels bok og Åpenbaringsboken, er å prøve den generasjonen som lever i den perioden av historien da boken blir åpnet. I Daniel 12 er det angitt tre tidsprofetier. Den første er de tolv hundre og seksti årene da de helliges makt skulle bli knust.
But thou, O Daniel, shut up the words, and seal the book, even to the time of the end: many shall run to and fro, and knowledge shall be increased. Then I Daniel looked, and, behold, there stood other two, the one on this side of the bank of the river, and the other on that side of the bank of the river. And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders? And I heard the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, when he held up his right hand and his left hand unto heaven, and sware by him that liveth for ever that it shall be for a time, times, and an half; and when he shall have accomplished to scatter the power of the holy people, all these things shall be finished. Daniel 12:4–7.
Men du, Daniel, lukk til ordene og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal bli stor. Så så jeg, Daniel, og se, der stod to andre, den ene på den ene bredden av elven og den andre på den andre bredden av elven. Og en sa til mannen som var kledd i lin, han som stod over elvens vann: Hvor lenge skal det vare før enden kommer på disse underfulle ting? Og jeg hørte mannen som var kledd i lin, han som stod over elvens vann, da han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og svor ved ham som lever i all evighet at det skal være for en tid, tider og en halv tid; og når han har fullført å knuse kraften hos det hellige folk, skal alle disse ting være fullendt. Daniel 12:4–7.
The other two prophetic periods in chapter twelve are twelve hundred and ninety days and thirteen hundred and thirty-five days.
De to andre profetiske tidsperiodene i kapittel tolv er tolv hundre og nitti dager og tretten hundre og trettifem dager.
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things? And he said, Go thy way, Daniel: for the words are closed up and sealed till the time of the end. Many shall be purified, and made white, and tried; but the wicked shall do wickedly: and none of the wicked shall understand; but the wise shall understand. And from the time that the daily sacrifice shall be taken away, and the abomination that maketh desolate set up, there shall be a thousand two hundred and ninety days. Blessed is he that waiteth, and cometh to the thousand three hundred and five and thirty days. Daniel 12:8–12.
Og jeg hørte, men jeg forstod det ikke. Da sa jeg: Min herre, hva skal enden bli på disse ting? Og han sa: Gå bort, Daniel; for ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endens tid. Mange skal bli renset og gjort hvite og prøvet; men de ugudelige skal handle ugudelig, og ingen av de ugudelige skal forstå; men de vise skal forstå. Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet og den ødeleggende styggedom blir reist opp, skal det være ett tusen to hundre og nitti dager. Salig er den som venter og når fram til ett tusen tre hundre og fem og tretti dager. Daniel 12:8–12.
In the verses the “time of the end,” is twice referenced and defined as the point when the words of Daniel would be unsealed. The words that are the subject of being unsealed at the “time of the end” are the three prophetic periods of twelve hundred and sixty (time, times, and a half), twelve hundred and ninety, and thirteen hundred and thirty-five. Two of the three periods are defined as “days.” Two of the three ended in 1798, and the third ended at the very end of 1843. It is at the very end of 1843, for the verse states, “blessed is he that waiteth, and cometh to…”
I versene blir «endetiden» omtalt to ganger og definert som det tidspunkt da Daniels ord skulle bli avforseglet. De ordene som er gjenstand for å bli avforseglet ved «endetiden», er de tre profetiske tidsperiodene på ett tusen to hundre og seksti (en tid, tider og en halv tid), ett tusen to hundre og nitti, og ett tusen tre hundre og trettifem. To av de tre periodene blir definert som «dager». To av de tre endte i 1798, og den tredje endte helt ved slutten av 1843. Det er helt ved slutten av 1843, for verset sier: «salig er den som venter og når fram til …»
The word “cometh,” means touches. Blessed therefore is he who waits, and also touches the first day of 1844. The tarrying time of the parable of the ten virgins began at the first disappointment in Millerite history, and that disappointment arrived on the very last day of 1843, and the very last day of 1843, touches the very first day of 1844. The blessing of waiting began when the tarrying time began at the first disappointment.
Ordet «kommer» betyr berører. Salig er derfor den som venter, og som også berører den første dagen i 1844. Nølingstiden i lignelsen om de ti jomfruene begynte ved den første skuffelsen i millerittisk historie, og denne skuffelsen inntraff på den aller siste dagen i 1843, og den aller siste dagen i 1843 berører den aller første dagen i 1844. Velsignelsen ved å vente begynte da nølingstiden begynte ved den første skuffelsen.
There is a great deal more to address in these verses, but the point we are considering here is the prophetic role of Daniel. The purpose of the book of Daniel, which Daniel represents in the passage, is to produce a three-step testing process when the book is unsealed. Daniel was told to go his way until the time of the end when the book was to be unsealed. The conclusion of the chapter emphasizes what will happen when the time of the end arrives.
Det er langt mer å ta opp i disse versene, men poenget vi her betrakter, er Daniels profetiske rolle. Hensikten med Daniels bok, som Daniel representerer i avsnittet, er å frembringe en tredelt prøveprosess når boken blir åpnet. Daniel fikk befaling om å gå bort inntil endetiden, da boken skulle åpnes. Avslutningen av kapitlet understreker hva som vil skje når endetiden kommer.
But go thou thy way till the end be: for thou shalt rest, and stand in thy lot at the end of the days. Daniel 12:13.
Men gå du din vei inntil enden kommer; for du skal hvile, og stå opp til din lodd ved dagenes ende. Daniel 12:13.
The book of Daniel was to stand in its lot at the end of the prophetic days of Daniel.
Daniels bok skulle stå fram på sin plass ved enden av Daniels profetiske dager.
“When God gives a man a special work to do, he is to stand in his lot and place as did Daniel, ready to answer the call of God, ready to fulfill His purpose.” Manuscript Releases, volume 6, 108.
«Når Gud gir et menneske et særlig arbeid å utføre, skal han stå på sin post og plass slik Daniel gjorde, rede til å svare på Guds kall, rede til å oppfylle Hans hensikt.» Manuscript Releases, bind 6, 108.
At the time of the end in 1798, Daniel stood in his lot, which is expressed in verse thirteen as “at the end of the days.” The end of Nebuchadnezzar’s banishment of “seven times” identifies 1798, for it concluded at “the end of the days.”
Ved endetiden i 1798 stod Daniel i sin lodd, hvilket i vers tretten uttrykkes som «ved dagenes ende». Slutten på Nebukadnesars forvisning på «sju tider» identifiserer 1798, for den ble avsluttet «ved dagenes ende».
And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation: And all the inhabitants of the earth are reputed as nothing: and he doeth according to his will in the army of heaven, and among the inhabitants of the earth: and none can stay his hand, or say unto him, What doest thou? At the same time my reason returned unto me; and for the glory of my kingdom, mine honour and brightness returned unto me; and my counsellors and my lords sought unto me; and I was established in my kingdom, and excellent majesty was added unto me. Now I Nebuchadnezzar praise and extol and honour the King of heaven, all whose works are truth, and his ways judgment: and those that walk in pride he is able to abase. Daniel 4:34–37.
Og ved dagenes ende løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne opp mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg lovet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt. Og alle jordens innbyggere er aktet som intet; og han gjør etter sin vilje både blant himmelens hær og blant jordens innbyggere; og ingen kan holde hans hånd tilbake eller si til ham: Hva gjør du? På samme tid vendte min forstand tilbake til meg; og til mitt kongerikes herlighet vendte min ære og glans tilbake til meg; og mine rådgivere og mine stormenn søkte meg igjen; og jeg ble grunnfestet i mitt kongerike, og overmåte stor majestet ble lagt til meg. Nå priser og opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens Konge, han hvis gjerninger alle er sannhet, og hvis veier er rettferdig dom; og dem som vandrer i hovmod, makter han å fornedre. Daniel 4:34–37.
The expression “end of the days” represents the time of the end in 1798. Nebuchadnezzar was then established in his kingdom, which was no longer the history of the beasts of paganism and papalism. At that point, Nebuchadnezzar represented a fully converted man, and in so doing represented the earth beast of Bible prophecy that began to reign in 1798, and it began as a lamb, though it was destined to eventually speak as a dragon. He represents the earth beast that would reign for seventy symbolic years in fulfillment of Isaiah twenty-three, just as his literal kingdom reigned for seventy literal years. The symbolism is “air tight.”
Uttrykket «enden på dagene» betegner endetiden i 1798. Nebukadnesar var da blitt stadfestet i sitt rike, som ikke lenger var dyrenes historie fra hedenskap og pavedømme. På dette tidspunktet representerte Nebukadnesar en fullt omvendt mann, og ved dette representerte han jorddyret i Bibelens profeti, som begynte å herske i 1798, og det begynte som et lam, skjønt det var bestemt til til slutt å tale som en drage. Han representerer jorddyret som skulle herske i sytti symbolske år til oppfyllelse av Jesaja tjuetre, slik hans bokstavelige rike hersket i sytti bokstavelige år. Symbolikken er «lufttett».
Nebuchadnezzar represents a prophetic link between the three powers represented in Revelation chapters twelve and thirteen. There they are identified as the dragon, the sea beast and the earth beast. In Revelation sixteen they are identified as the three powers that lead the world to Armageddon. Nebuchadnezzar’s “seven times,” ties together all three of those beasts, for literal Babylon illustrates spiritual Babylon, and the same line of prophecy that is located in the book of Daniel is taken up in the book of Revelation, for the two books bring each other to perfection.
Nebukadnesar representerer en profetisk forbindelse mellom de tre maktene som er fremstilt i Åpenbaringen kapittel tolv og tretten. Der blir de identifisert som dragen, dyret fra havet og dyret fra jorden. I Åpenbaringen seksten blir de identifisert som de tre maktene som fører verden til Harmageddon. Nebukadnesars «sju tider» knytter alle disse tre dyrene sammen, for det bokstavelige Babylon illustrerer det åndelige Babylon, og den samme profetiske linjen som finnes i Daniels bok, tas opp igjen i Åpenbaringens bok, for de to bøkene fullkommengjør hverandre.
Nebuchadnezzar represents 1798 as a prophetic link between the dragon, the beast and the false prophet. 1798 was “the time of the end” for the message of the first angel and the Millerite history. William Miller was led to place all of his prophetic structure upon his recognition of the dragon of paganism and the beast of Catholicism, but he did not see the United States as the earth beast and false prophet. He could see the history prior to “the time of the end” in 1798, but the future was yet future. At “the time of the end” in 1989, all three powers would then be recognized.
Nebukadnesar representerer 1798 som et profetisk bindeledd mellom dragen, dyret og den falske profet. 1798 var «endetiden» for den første engels budskap og den millerittiske historie. William Miller ble ledet til å bygge hele sin profetiske struktur på sin erkjennelse av hedenskapets drage og katolisismens dyr, men han så ikke De forente stater som jorddyret og den falske profet. Han kunne se historien forut for «endetiden» i 1798, men fremtiden lå ennå i fremtiden. Ved «endetiden» i 1989 ville da alle tre makter bli erkjent.
The unsealing of the prophetic recognition of the dragon and beast in 1798, is represented by the Ulai River of chapters seven, eight and nine. The unsealing of the prophetic recognition of the dragon, beast and false prophet in 1989, is represented by the Hiddekel River of chapters ten, eleven and twelve. Nebuchadnezzar represents the movement of the first angel that arrived in 1798, and he typifies Belshazzar who represents the movement of the third angel that arrived in 1989. For this reason, Nebuchadnezzar’s second dream, in chapter four, represents the message of the first angel.
Åpningen av den profetiske erkjennelsen av dragen og dyret i 1798 er framstilt ved Ulai-elven i kapittel sju, åtte og ni. Åpningen av den profetiske erkjennelsen av dragen, dyret og den falske profet i 1989 er framstilt ved Hiddekel-elven i kapittel ti, elleve og tolv. Nebukadnesar representerer den første engels bevegelse som ankom i 1798, og han er et forbilde på Belsasar, som representerer den tredje engels bevegelse som ankom i 1989. Av denne grunn representerer Nebukadnesars andre drøm, i kapittel fire, den første engels budskap.
Nebuchadnezzar’s “seven times” concluded at “the time of the end” in 1798, with the arrival of the warning message of judgment to come. At the “end of the days,” he is a converted man, thus representing the Republican horn of the earth beast, when it was lamblike. He simultaneously represents the Philadelphian Protestant horn of the earth beast.
Nebukadnesars «sju tider» ble avsluttet ved «endens tid» i 1798, med ankomsten av advarselsbudskapet om den kommende dom. Ved «dagenes ende» er han en omvendt mann og representerer således det republikanske hornet på dyret fra jorden, da det var likt et lam. Samtidig representerer han det filadelfiske protestantiske hornet på dyret fra jorden.
As the first king of Babylon, he typifies Belshazzar the last king of Babylon. His judgment was typified by the judgment of Nimrod, and in turn typified the judgment of Belshazzar. His judgment represented the opening of the investigative judgment on October 22, 1844.
Som Babylons første konge er han et forbilde på Belsasar, Babylons siste konge. Hans dom ble forutskygget ved Nimrods dom og var i sin tur et forbilde på Belsasars dom. Hans dom representerte innledningen til den undersøkende dom den 22. oktober 1844.
Nebuchadnezzar the king, unto all people, nations, and languages, that dwell in all the earth; Peace be multiplied unto you. I thought it good to show the signs and wonders that the high God hath wrought toward me. How great are his signs! and how mighty are his wonders! his kingdom is an everlasting kingdom, and his dominion is from generation to generation. I Nebuchadnezzar was at rest in mine house, and flourishing in my palace: I saw a dream which made me afraid, and the thoughts upon my bed and the visions of my head troubled me. Daniel 4:1–5.
Kongen Nebukadnesar, til alle folk, nasjoner og tungemål, som bor over hele jorden: Fred bli mangfoldig til dere. Jeg fant det godt å kunngjøre de tegn og under som den høyeste Gud har gjort mot meg. Hvor store er ikke hans tegn, og hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt. Jeg, Nebukadnesar, levde i ro i mitt hus og blomstret i mitt palass. Da så jeg en drøm som gjorde meg redd, og tankene på mitt leie og mitt hodes syner forferdet meg. Daniel 4:1–5.
The dream made Nebuchadnezzar afraid, and the symbolism of the dream represents the everlasting gospel of the first angel, which commands men to “fear God.”
Drømmen gjorde Nebukadnesar redd, og drømmens symbolikk fremstiller den første engels evige evangelium, som befaler menneskene å «frykte Gud».
And I saw another angel fly in the midst of heaven, having the everlasting gospel to preach unto them that dwell on the earth, and to every nation, and kindred, and tongue, and people, Saying with a loud voice, Fear God, and give glory to him; for the hour of his judgment is come: and worship him that made heaven, and earth, and the sea, and the fountains of waters. Revelation 14:6, 7.
Og jeg så en annen engel fly midt over himmelen, med et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og tunge og folk, idet han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet. Og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene. Åpenbaringen 14:6, 7.
The everlasting gospel is a three-step message, the first step, as represented in the first angel, is to fear God, the second step is to give him glory and the third is represented by the hour of his judgment. “Glory” represents character, and the second “go to” in the story of Nimrod’s rebellion is where the character of the city and the tower was investigated. It was an investigative judgment. The combination of church and state is the image of the beast, and Nimrod’s second step was in manifesting the image of the beast, but the second step of the everlasting gospel produces a glorification of God’s character, not Nimrod’s.
Det evige evangelium er et budskap i tre trinn. Det første trinnet, slik det er fremstilt ved den første engelen, er å frykte Gud; det andre trinnet er å gi ham ære; og det tredje er fremstilt ved timen for hans dom. «Ære» representerer karakter, og det andre «la oss gå» i fortellingen om Nimrods opprør er stedet hvor byens og tårnets karakter ble undersøkt. Det var en undersøkende dom. Sammenslutningen av kirke og stat er dyrets bilde, og Nimrods andre trinn besto i å åpenbare dyrets bilde; men det andre trinnet i det evige evangelium frembringer en herliggjørelse av Guds karakter, ikke Nimrods.
Nebuchadnezzar’s fear is a symbol of the first test, just as was Daniel’s choice to not eat Babylon’s diet, for Daniel feared God. The first angel arrived in history in 1798, and was thereafter empowered on August 11, 1840. Nebuchadnezzar’s dream locates the arrival of the first message at the time of the end in 1798.
Nebukadnesars frykt er et symbol på den første prøven, likesom Daniels valg om ikke å spise Babylons kost var det, for Daniel fryktet Gud. Den første engelen kom inn i historien i 1798, og ble deretter gitt kraft den 11. august 1840. Nebukadnesars drøm fastslår ankomsten av det første budskap ved endetiden i 1798.
I saw a dream which made me afraid, and the thoughts upon my bed and the visions of my head troubled me. Therefore made I a decree to bring in all the wise men of Babylon before me, that they might make known unto me the interpretation of the dream. Then came in the magicians, the astrologers, the Chaldeans, and the soothsayers: and I told the dream before them; but they did not make known unto me the interpretation thereof. But at the last Daniel came in before me, whose name was Belteshazzar, according to the name of my god, and in whom is the spirit of the holy gods: and before him I told the dream, saying, O Belteshazzar, master of the magicians, because I know that the spirit of the holy gods is in thee, and no secret troubleth thee, tell me the visions of my dream that I have seen, and the interpretation thereof. Daniel 4:5–9.
Jeg så en drøm som gjorde meg redd, og tankene på mitt leie og hodets syner forferdet meg. Derfor gav jeg befaling om at alle Babylons vise menn skulle føres inn for meg, så de kunne gjøre meg kjent med tydningen av drømmen. Da kom spåmennene, stjernetolkerne, kaldeerne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen; men de gjorde meg ikke kjent med dens tydning. Men til sist kom Daniel inn for meg, han som heter Beltsasar, etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd. For ham fortalte jeg drømmen og sa: Beltsasar, du overhode for spåmennene, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og intet mysterium volder deg vanskelighet, så fortell meg synene i den drømmen jeg har sett, og dens tydning. Daniel 4:5–9.
The arrival of the first message at the time of the end in 1798, that is represented by Nebuchadnezzar’s fear, marks the point when the book of Daniel was to be unsealed.
Ankomsten av det første budskapet ved endetidens tid i 1798, som er framstilt ved Nebukadnesars frykt, markerer tidspunktet da Daniels bok skulle åpnes.
But thou, O Daniel, shut up the words, and seal the book, even to the time of the end: many shall run to and fro, and knowledge shall be increased. … And he said, Go thy way, Daniel: for the words are closed up and sealed till the time of the end. Many shall be purified, and made white, and tried; but the wicked shall do wickedly: and none of the wicked shall understand; but the wise shall understand. Daniel 12:4, 9, 10.
Men du, Daniel, lukk til ordene og forsegl boken inntil endetiden; mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal bli stor. … Og han sa: Gå bort, Daniel; for ordene skal holdes skjult og forseglet inntil endetiden. Mange skal bli renset og gjort hvite og lutret; men de ugudelige skal handle ugudelig, og ingen av de ugudelige skal forstå; men de forstandige skal forstå. Daniel 12:4, 9, 10.
When the book of Daniel was unsealed at “the time of the end”, men were called to come and investigate the increase of knowledge, and that call eventually produced two classes of worshippers. One class could not understand and the other class could. The wise men of Babylon, represented as “the magicians, the astrologers, the Chaldeans, and the soothsayers” could not understand, but Daniel understood. The Babylonian “wise men” could not understand, and therefore represent the wicked. Daniel represented the wise.
Da Daniels bok ble åpnet ved «endetiden», ble mennesker kalt til å komme og granske kunnskapens vekst, og dette kallet frembrakte til sist to klasser av tilbedere. Den ene klassen kunne ikke forstå, og den andre klassen kunne forstå. Babels vise menn, fremstilt som «spåmennene, stjernetolkerne, kaldeerne og tegnsutleggerne», kunne ikke forstå, men Daniel forstod. De babylonske «vise menn» kunne ikke forstå, og representerer derfor de ugudelige. Daniel representerte de vise.
We will continue Daniel chapter four in the next article.
Vi vil fortsette med Daniel kapittel fire i den neste artikkelen.
“Those who are unfaithful to the work of God are lacking in principle; their motives are not of a character to lead them to choose the right under all circumstances. The servants of God are to feel at all times that they are under the eye of their employer. He who watched the sacrilegious feast of Belshazzar is present in all our institutions, in the counting-room of the merchant, in the private workshop; and the bloodless hand is as surely recording your neglect as it recorded the awful judgment of the blasphemous king. Belshazzar’s condemnation was written in words of fire, ‘Thou art weighed in the balances, and art found wanting’; and if you fail to fulfill your God-given obligations your condemnation will be the same.” Messages to Young People, 229.
«De som er utro i Guds verk, mangler prinsippfasthet; deres motiver er ikke av en slik karakter at de vil lede dem til å velge det rette under alle omstendigheter. Guds tjenere skal til enhver tid føle at de er under sin arbeidsgivers øye. Han som overvåket Belsasars vanhellige fest, er til stede i alle våre institusjoner, i kjøpmannens kontor, i det private verksted; og den blodløse hånd nedtegner like sikkert din forsømmelse som den nedtegnet den fryktinngytende dom over den gudsbespottelige kongen. Belsasars domfellelse ble skrevet med ildskrift: ‘Du er veid på vektskålen og funnet for lett’; og dersom du unnlater å oppfylle dine gudgitte forpliktelser, skal din domfellelse bli den samme.» Messages to Young People, 229.