Nebuchadnezzar’s second dream marks the “time of the end,” when two classes of worshippers are called to come and investigate the “increase of knowledge” that was unsealed in 1798. Daniel is then also identified as Belteshazzar, thus identifying him as God’s covenant people, for a change of name prophetically marks a covenant relation. Nebuchadnezzar acknowledged that Daniel had the presence of the Holy Spirit, and based upon his past experience with Daniel, he thought that “no secret” would trouble Daniel, but the secret of this dream did trouble Daniel.
Nebukadnesars andre drøm markerer «endetiden», da to klasser av tilbedere kalles til å komme og undersøke den «økning i kunnskap» som ble avforseglet i 1798. Daniel blir deretter også identifisert som Beltesasar, og blir således identifisert som Guds paktsfolk, for et navneskifte markerer profetisk et paktsforhold. Nebukadnesar erkjente at Daniel hadde Den hellige ånds nærvær, og på grunnlag av sin tidligere erfaring med Daniel mente han at «ingen hemmelighet» ville volde Daniel vanskelighet, men hemmeligheten i denne drømmen voldte Daniel vanskelighet.
O Belteshazzar, master of the magicians, because I know that the spirit of the holy gods is in thee, and no secret troubleth thee, tell me the visions of my dream that I have seen, and the interpretation thereof. Thus were the visions of mine head in my bed; I saw, and behold, a tree in the midst of the earth, and the height thereof was great. The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth: The leaves thereof were fair, and the fruit thereof much, and in it was meat for all: the beasts of the field had shadow under it, and the fowls of the heaven dwelt in the boughs thereof, and all flesh was fed of it. I saw in the visions of my head upon my bed, and, behold, a watcher and an holy one came down from heaven; He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches: Nevertheless leave the stump of his roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts in the grass of the earth: Let his heart be changed from man’s, and let a beast’s heart be given unto him: and let seven times pass over him. This matter is by the decree of the watchers, and the demand by the word of the holy ones: to the intent that the living may know that the most High ruleth in the kingdom of men, and giveth it to whomsoever he will, and setteth up over it the basest of men. This dream I king Nebuchadnezzar have seen. Now thou, O Belteshazzar, declare the interpretation thereof, forasmuch as all the wise men of my kingdom are not able to make known unto me the interpretation: but thou art able; for the spirit of the holy gods is in thee. Then Daniel, whose name was Belteshazzar, was astonied for one hour, and his thoughts troubled him. The king spake, and said, Belteshazzar, let not the dream, or the interpretation thereof, trouble thee. Belteshazzar answered and said, My lord, the dream be to them that hate thee, and the interpretation thereof to thine enemies. Daniel 4:9–19.
O Beltsasar, du som er mester over spåmennene, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet volder deg vanskelighet, så fortell meg synene i min drøm som jeg har sett, og tydningen av den. Dette var synene i mitt hode mens jeg lå på min seng: Jeg så, og se, et tre midt på jorden, og dets høyde var stor. Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det kunne ses til jordens ende. Dets løv var fagert, og dets frukt var rikelig, og i det var føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets grener, og alt kjød fikk næring av det. Jeg så i synene i mitt hode mens jeg lå på min seng, og se, en vekter, en hellig, steg ned fra himmelen. Han ropte med høy røst og sa således: Hogg ned treet og hugg av dets grener, rist av dets løv og spre dets frukt! La dyrene flykte bort fra under det og fuglene fra dets grener! Men la roten og stubben stå igjen i jorden, endog med et bånd av jern og kobber, i markens friske gress. Og la det bli vætet av himmelens dugg, og la dets lodd være sammen med dyrene i jordens gress. La hans hjerte forvandles, så det ikke lenger er et menneskehjerte, og la et dyrehjerte bli gitt ham. Og la syv tider fare fram over ham. Denne saken er ved vekternes beslutning, og påbudet ved de helliges ord, for at de levende skal vite at Den Høyeste råder over menneskenes rike og gir det til hvem han vil, og setter den ringeste av mennesker over det. Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Så skal nå du, O Beltsasar, forkynne tydningen av den, ettersom alle de vise menn i mitt rike ikke er i stand til å kunngjøre meg tydningen; men du er i stand til det, for de hellige guders ånd er i deg. Da ble Daniel, hvis navn var Beltsasar, slått med forferdelse en stund, og hans tanker skremte ham. Kongen tok til orde og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen av den skremme deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen av den dine fiender. Daniel 4:9–19.
Daniel is “troubled” with the dream and interpretation, for he can understand how Nebuchadnezzar might be offended by the interpretation, but once Nebuchadnezzar encourages him to speak, Daniel provides Nebuchadnezzar with a warning of judgment to come. The warning of judgment to come, is symbolic of the warning of the first angel that arrived at the time of the end, in 1798.
Daniel er «uroet» over drømmen og tydningen, for han kan forstå hvordan Nebukadnesar kunne bli fornærmet over tydningen; men når Nebukadnesar først oppmuntrer ham til å tale, gir Daniel Nebukadnesar en advarsel om den kommende dom. Advarselen om den kommende dom er et symbol på advarselen fra den første engelen som kom ved endetiden, i 1798.
Then Daniel, whose name was Belteshazzar, was astonied for one hour, and his thoughts troubled him. The king spake, and said, Belteshazzar, let not the dream, or the interpretation thereof, trouble thee. Belteshazzar answered and said, My lord, the dream be to them that hate thee, and the interpretation thereof to thine enemies. Daniel 4:19.
Da ble Daniel, som het Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker uroet ham. Kongen tok til orde og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen av den skremme deg. Beltsasar svarte og sa: Herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen av den dine fiender. Daniel 4:19.
Daniel was “astonied for one hour.” The “hour” is one of five times that the word “hour,” occurs in the book of Daniel, and it is found nowhere else in the Old Testament. Here it represents the period of time that Daniel, representing the “wise” that understand the increase of knowledge, prepare to give the warning of the first angel, which announces the opening of the investigative judgment on October 22, 1844. Daniel’s interpretation of the dream includes, not only the announcement of a coming judgment, but also a call for Nebuchadnezzar to cease from sin, representing the everlasting gospel of the first angel. The “hour” would be prophetically located at the time of the end, in 1798, when the first angel arrived into history. The first angel arrived into history in 1798, at the conclusion of the “seven times” of God’s vengeance brought against the northern kingdom, beginning in 723 BC.
Daniel var «forferdet i én time». «Timen» er én av fem ganger ordet «time» forekommer i Daniels bok, og det finnes ingen andre steder i Det gamle testamente. Her representerer den det tidsrommet da Daniel, som representerer de «vise» som forstår kunnskapsøkningen, forbereder seg på å gi den første engels advarsel, som kunngjør åpningen av den undersøkende dom på 22. oktober 1844. Daniels tydning av drømmen omfatter ikke bare kunngjøringen av en kommende dom, men også en oppfordring til Nebukadnesar om å avstå fra synd, noe som representerer den første engels evige evangelium. «Timen» ville profetisk være plassert ved endetiden, i 1798, da den første engelen trådte inn i historien. Den første engelen trådte inn i historien i 1798, ved avslutningen av de «sju tider» med Guds hevn som ble ført over det nordlige riket, med begynnelse i 723 f.Kr.
For these be the days of vengeance, that all things which are written may be fulfilled. But woe unto them that are with child, and to them that give suck, in those days! for there shall be great distress in the land, and wrath upon this people. And they shall fall by the edge of the sword, and shall be led away captive into all nations: and Jerusalem shall be trodden down of the Gentiles, until the times of the Gentiles be fulfilled. Luke 21:22–24.
For dette er hevnens dager, da alt det som er skrevet, skal bli oppfylt. Men ve over dem som er med barn, og dem som gir die, i de dager! For det skal være stor nød i landet og vrede over dette folk. Og de skal falle for sverdets egg og bli ført bort som fanger til alle folkeslag; og Jerusalem skal tråkkes ned av hedningene inntil hedningenes tider er fullendt. Lukas 21:22–24.
Nebuchadnezzar was to live with the heart of a beast for the period of God’s vengeance, that was brought upon the northern kingdom of Israel, for Nebuchadnezzar was the king of the north. Luke identifies that same period as “times” (“times of the Gentiles”), in the plural, when he marks the ending point of the trampling down of Jerusalem.
Nebukadnesar skulle leve med et dyrs hjerte i den perioden Guds hevn ble brakt over Israels nordrike, for Nebukadnesar var kongen i nord. Lukas identifiserer den samme perioden som «tider» («hedningenes tider»), i flertall, når han angir endepunktet for Jerusalems nedtramping.
And they shall fall by the edge of the sword, and shall be led away captive into all nations: and Jerusalem shall be trodden down of the Gentiles, until the times of the Gentiles be fulfilled. Luke 21:24.
Og de skal falle for sverdets egg og bli ført bort som fanger til alle folkeslag; og Jerusalem skal bli nedtrådt av hedningene inntil hedningenes tider er fullendt. Lukas 21:24.
In the book of Revelation, the times of the Gentiles trampling down the sanctuary and host was simply identified as twelve hundred and sixty years, for it was simply emphasizing the period of papal persecution.
I Åpenbaringens bok ble den tiden da hedningene trampet ned helligdommen og hæren, ganske enkelt angitt som tolv hundre og seksti år, for den la ganske enkelt vekt på perioden med pavelig forfølgelse.
But the court which is without the temple leave out, and measure it not; for it is given unto the Gentiles: and the holy city shall they tread under foot forty and two months. And I will give power unto my two witnesses, and they shall prophesy a thousand two hundred and threescore days, clothed in sackcloth. Revelation 11:2, 3.
Men forgården som er utenfor templet, skal du la være og ikke måle; for den er gitt til hedningene; og den hellige stad skal de trå under fot i førtito måneder. Og jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk. Åpenbaringen 11:2, 3.
The warning message given by Daniel to Nebuchadnezzar, represents the warning of judgment to come. The arrival of that warning message is symbolically located in 1798, which is when the first angel arrived to warn of the approaching investigative judgment. The predicted judgment upon Nebuchadnezzar occurred in the second use of the word “hour” in chapter four.
Advarselsbudskapet som Daniel gav til Nebukadnesar, representerer advarselen om den kommende dom. Ankomsten av dette advarselsbudskapet er symbolsk plassert i 1798, da den første engelen kom for å advare om den forestående undersøkende dom. Den forutsagte dommen over Nebukadnesar inntraff ved den andre bruken av ordet «time» i kapittel fire.
All this came upon the king Nebuchadnezzar. At the end of twelve months he walked in the palace of the kingdom of Babylon. The king spake, and said, Is not this great Babylon, that I have built for the house of the kingdom by the might of my power, and for the honour of my majesty? While the word was in the king’s mouth, there fell a voice from heaven, saying, O king Nebuchadnezzar, to thee it is spoken; The kingdom is departed from thee. And they shall drive thee from men, and thy dwelling shall be with the beasts of the field: they shall make thee to eat grass as oxen, and seven times shall pass over thee, until thou know that the most High ruleth in the kingdom of men, and giveth it to whomsoever he will. The same hour was the thing fulfilled upon Nebuchadnezzar: and he was driven from men, and did eat grass as oxen, and his body was wet with the dew of heaven, till his hairs were grown like eagles’ feathers, and his nails like birds’ claws. Daniel 4:28–33.
Alt dette kom over kong Nebukadnesar. Tolv måneder senere vandret han omkring i det kongelige palasset i Babylon. Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til kongelig residens ved min veldige makt og til ære for min herlighet? Mens ordet ennå var i kongens munn, lød det en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar, til deg blir det talt: Riket er tatt fra deg. Og du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være blant markens dyr. De skal la deg ete gress som oksene, og sju tider skal fare fram over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste råder over menneskenes rike og gir det til hvem han vil. I samme stund ble dette fullbyrdet over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og åt gress som oksene, og kroppen hans ble vætet av himmelens dugg, inntil håret hans var vokst som ørnefjær, og neglene hans som fugleklør. Daniel 4:28–33.
The judgment that had been predicted came in the very “hour” that Nebuchadnezzar lifted up his heart to pride. The investigative judgment that had been predicted, came when the “hour” of God’s investigative judgment commenced.
Dommen som var blitt forutsagt, kom i den samme «time» da Nebukadnesar opphøyet sitt hjerte i hovmod. Den undersøkende dommen som var blitt forutsagt, kom da «timen» for Guds undersøkende dom tok til.
The “hour” of God’s judgment on October 22, 1844, had produced two classes of worshippers, represented as the “wise” and the “wicked” in Daniel chapter twelve, and who were also represented as “wise” or “foolish” in the parable of the ten virgins, and who were also represented as those who were justified by faith in Habakkuk chapter two, who were contrasted with those that manifested the same character as had Nebuchadnezzar in the “hour” his judgment came.
«Timen» for Guds dom den 22. oktober 1844 hadde frembrakt to klasser av tilbedere, fremstilt som de «vise» og de «ugudelige» i Daniels bok kapittel tolv, og som også ble fremstilt som «kloke» eller «dåraktige» i lignelsen om de ti jomfruer, og som også ble fremstilt som dem som ble rettferdiggjort ved tro i Habakkuk kapittel to, i kontrast til dem som åpenbarte den samme karakter som Nebukadnesar hadde i den «time» da hans dom kom.
Behold, his soul which is lifted up is not upright in him: but the just shall live by his faith. Habakkuk 2:4.
Se, oppblåst er den sjel som ikke er oppriktig i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro. Habakkuk 2:4.
The two classes in each of the three lines were manifested when the “hour” of his judgment arrived on October 22, 1844, which is what Nebuchadnezzar’s “hour” of judgment represents. 1798 was the conclusion of the “first” indignation of “seven times,” when the papacy ceased to prosper, for she was delivered a deadly wound.
De to klassene i hver av de tre linjene ble åpenbart da «timen» for hans dom kom den 22. oktober 1844, hvilket er det Nebukadnesars «time» for dom representerer. 1798 var avslutningen på den «første» harmen av «sju tider», da pavedømmet opphørte å ha fremgang, for det ble tilføyd et dødelig sår.
And the king shall do according to his will; and he shall exalt himself, and magnify himself above every god, and shall speak marvellous things against the God of gods, and shall prosper till the indignation be accomplished: for that that is determined shall be done. Daniel 11:36.
Og kongen skal gjøre etter sitt eget forgodtbefinnende; og han skal opphøye seg selv og gjøre seg selv større enn enhver gud, og tale forunderlige ting mot gudenes Gud, og han skal ha framgang inntil vreden er fullbyrdet; for det som er fastsatt, skal bli gjort. Daniel 11:36.
1844, was the end of the “last” indignation:
1844 var enden på den «siste» harmen:
And he said, Behold, I will make thee know what shall be in the last end of the indignation: for at the time appointed the end shall be. Daniel 8:19.
Og han sa: Se, jeg vil la deg få vite hva som skal skje ved vredens siste ende; for ved den fastsatte tid skal enden komme. Daniel 8:19.
The first use of the word “hour,” in Daniel chapter four, represents 1798; which was the end of the “first” of God’s indignation of “seven times” against the northern kingdom of Israel; the arrival of the first angel’s message at the time of the end; and the end of Nebuchadnezzar’s “seven times” at the “end of the days.”
Den første bruken av ordet «time» i Daniel kapittel fire representerer 1798; som var slutten på den «første» av Guds harme i «sju tider» mot Israels nordrike; ankomsten av den første engels budskap ved endens tid; og slutten på Nebukadnesars «sju tider» ved «dagenes ende».
The second use of the word “hour,” in Daniel chapter four, represents 1844; which was the end of the “last” indignation of “seven times,” against the southern kingdom of Judah. It was also the arrival of the investigative judgment, and Nebuchadnezzar’s personal judgment.
Den annen bruk av ordet «time» i Daniel kapittel fire representerer 1844, som var slutten på den «siste» harme i «sju tider» mot det sørlige riket Juda. Det var også innledningen til den undersøkende dommen og Nebukadnesars personlige dom.
Chapter one identifies the history of the three-step testing process, and marks the empowerment of the first angel’s message on August 11, 1840. Chapter four represents the arrival of the first angel’s message at the time of the end in 1798, and is to be laid over chapter one. Chapter four emphasizes the message of the first angel and its warning of approaching judgment, and marks October 22, 1844, and the arrival of the third angel’s message.
Kapittel én identifiserer historien om den tretrinns prøveprosessen og markerer styrkelsen av den første engels budskap den 11. august 1840. Kapittel fire fremstiller ankomsten av den første engels budskap ved endetiden i 1798 og skal legges over kapittel én. Kapittel fire fremhever den første engels budskap og dets advarsel om den forestående dom, og markerer 22. oktober 1844 og ankomsten av den tredje engels budskap.
Together they represent the beginning of not only Adventism, but also of the United States. Chapters one through three also address the history at the end of Adventism, and the end of the United States. Chapter five, and the testimony of Belshazzar also aligns with those first three chapters.
Sammen representerer de begynnelsen ikke bare på adventismen, men også på Amerikas forente stater. Kapittel én til tre behandler også historien ved avslutningen av adventismen og slutten på Amerikas forente stater. Kapittel fem, og Belsasars vitnesbyrd, samsvarer også med disse tre første kapitlene.
Chapter one, aligned with chapter four, represent the movement of the first angel, and the history when the book of Daniel was unsealed at the time of the end in 1798. The message that was then unsealed is symbolized with the vision of the Ulai River, that represents the increase of knowledge contained within chapters seven, eight and nine of Daniel.
Kapittel én, i samsvar med kapittel fire, representerer den første engels bevegelse og historien da Daniels bok ble avforseglet ved endetiden i 1798. Budskapet som da ble avforseglet, er symbolisert ved synet om Ulai-elven, som representerer den økte kunnskapen som er inneholdt i Daniels bok kapittel sju, åtte og ni.
In the third year of the reign of king Belshazzar a vision appeared unto me, even unto me Daniel, after that which appeared unto me at the first. And I saw in a vision; and it came to pass, when I saw, that I was at Shushan in the palace, which is in the province of Elam; and I saw in a vision, and I was by the river of Ulai. Daniel 8:1, 2.
I kong Belsasars tredje regjeringsår viste et syn seg for meg, ja for meg, Daniel, etter det som hadde vist seg for meg første gang. Og jeg så i et syn; og det skjedde, da jeg så, at jeg var i Susa, i borgen, som ligger i provinsen Elam; og jeg så i et syn, og jeg var ved elven Ulai. Daniel 8:1, 2.
Chapters one through three, aligned with chapter five; represent the movement of the third angel, and the history when the book of Daniel was unsealed in 1989. The message that was unsealed then is symbolized with the vision of the Hiddekel River, that represents the increase of knowledge contained within chapters ten, eleven and twelve.
Kapittel én til tre, i samsvar med kapittel fem, representerer den tredje engels bevegelse og historien da Daniels bok ble åpnet i 1989. Budskapet som da ble åpnet, symboliseres ved synet av elven Hiddekel, som representerer den økningen i kunnskap som er inneholdt i kapittel ti, elleve og tolv.
And in the four and twentieth day of the first month, as I was by the side of the great river, which is Hiddekel. Daniel 10:4.
Og på den fireogtyvende dag i den første måneden, mens jeg var ved bredden av den store elven, som er Hiddekel. Daniel 10:4.
We will continue our consideration of the line of Nebuchadnezzar and Belshazzar in the next article.
Vi vil fortsette vår behandling av linjen fra Nebukadnesar og Belsasar i den neste artikkelen.
“There is need of a much closer study of the Word of God. Especially should Daniel and the Revelation have attention as never before in the history of our work. We may have less to say in some lines, in regard to the Roman power and the papacy, but we should call attention to what the prophets and the apostles have written under the inspiration of the Spirit of God. The Holy Spirit has so shaped matters, both in the giving of the prophecy, and in the events portrayed, as to teach that the human agent is to be kept out of sight, hid in Christ, and the Lord God of heaven and His law are to be exalted.
«Det er behov for et langt grundigere studium av Guds Ord. Særlig bør Daniel og Åpenbaringen vies oppmerksomhet som aldri før i vårt verks historie. Vi har kanskje mindre å si på noen områder når det gjelder den romerske makt og pavedømmet, men vi bør henlede oppmerksomheten på det profetene og apostlene har skrevet under inspirasjon av Guds Ånd. Den Hellige Ånd har slik ledet forholdene, både ved profetiens meddelelse og i de begivenheter som skildres, at det skal lære oss at det menneskelige redskap må holdes ute av syne, skjult i Kristus, og at himmelens Herre Gud og Hans lov skal opphøyes.»
“Read the book of Daniel. Call up, point by point, the history of the kingdoms there represented. Behold statesmen, councils, powerful armies, and see how God wrought to abase the pride of men, and lay human glory in the dust. God alone is represented as great. In the vision of the prophet He is seen casting down one mighty ruler and setting up another. He is revealed as the monarch of the universe, about to set up His everlasting kingdom—the Ancient of days, the living God, the Source of all wisdom, the Ruler of the present, the Revealer of the future. Read and understand how poor, how frail, how short-lived, how erring, how guilty, is man in lifting up his soul unto vanity.
«Les Daniels bok. Fremkall, punkt for punkt, historien om de riker som der er fremstilt. Se statsmenn, rådslagninger, mektige hærer, og se hvordan Gud virket for å ydmyke menneskers stolthet og legge menneskelig herlighet i støvet. Gud alene fremstilles som stor. I profetens syn sees Han styrte ned én mektig hersker og oppreise en annen. Han åpenbares som universets monark, i ferd med å opprette sitt evige rike—Den gamle av dager, den levende Gud, kilden til all visdom, herskeren over nåtiden, åpenbareren av fremtiden. Les og forstå hvor fattig, hvor skrøpelig, hvor kortlivet, hvor villfarende, hvor skyldig mennesket er når det opphøyer sin sjel til tomhet.»
“The Holy Spirit through Isaiah points us to God, the living God, as the chief object of attention—to God as revealed in Christ. ‘Unto us a child is born, unto us a son is given: and the government shall be upon His shoulder: and His name shall be called Wonderful, Counsellor, The mighty God, The everlasting Father, The Prince of Peace’ [Isaiah 9:6].
«Den Hellige Ånd peker oss gjennom Jesaja hen til Gud, den levende Gud, som oppmerksomhetens fremste gjenstand—til Gud slik han er åpenbart i Kristus. ‘For et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og herredømmet skal være på hans skulder; og hans navn skal kalles Underfull, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste’ [Jesaja 9:6].»
“The light that Daniel received direct from God was given especially for these last days. The visions he saw by the banks of the Ulai and the Hiddekel, the great rivers of Shinar, are now in process of fulfillment, and all the events foretold will soon have come to pass.
«Det lys som Daniel mottok direkte fra Gud, ble gitt særlig for disse siste dager. De synene han så ved breddene av Ulai og Hiddekel, de store elvene i Sinear, er nå i ferd med å bli oppfylt, og alle de hendelser som er forutsagt, vil snart ha funnet sted.»
“Consider the circumstances of the Jewish nation when the prophecies of Daniel were given. The Israelites were in captivity, their temple had been destroyed, their temple service suspended. Their religion had centered in the ceremonies of the sacrificial system. They had made the outward forms all-important, while they had lost the spirit of true worship. Their services were corrupted with the traditions and practices of heathenism, and in the performance of the sacrificial rites they did not look beyond the shadow to the substance. They did not discern Christ, the true offering for the sins of men. The Lord wrought to bring the people into captivity, and to suspend the services in the temple, in order that the outward ceremonies might not become the sum total of their religion. Their principles and practices must be purged from heathenism. The ritual service ceased in order that heart service might be revived. The outward glory was removed that the spiritual might be revealed.” Manuscript Releases, volume 16, 333, 334.
«Tenk på forholdene i den jødiske nasjon da Daniels profetier ble gitt. Israelittene var i fangenskap, deres tempel var blitt ødelagt, deres tempeltjeneste innstilt. Deres religion hadde vært sentrert om seremoniene i offersystemet. De hadde gjort de ytre former til det altavgjørende, samtidig som de hadde mistet den sanne gudsdyrkelsens ånd. Deres gudstjenester var blitt fordervet av hedenskapets tradisjoner og skikker, og når de utførte offerritene, så de ikke forbi skyggen til virkeligheten. De erkjente ikke Kristus, det sanne offer for menneskenes synder. Herren virket for å føre folket i fangenskap og for å stanse tjenestene i templet, for at de ytre seremoniene ikke skulle bli summen av deres religion. Deres prinsipper og skikker måtte renses for hedenskap. Den rituelle tjenesten opphørte for at hjertets tjeneste kunne gjenopplives. Den ytre herlighet ble tatt bort for at det åndelige kunne bli åpenbart.» Manuscript Releases, bind 16, 333, 334.