William Miller’s dream was placed within the book Early Writings, and therefore subject to the same prophetic analysis and application that is required to be accomplished by a student who seeks to rightly divide the Word of truth. The dream has been presented many times through the years by Future for America, but here we are putting it into the study of the “increase of knowledge,” that was opened up at “the time of the end” in 1798. The dream addresses the history of the message that represented the knowledge that was increased. It illustrates a link between the movements of the first and third angel’s messages.
William Millers drøm ble tatt inn i boken Early Writings, og er derfor underlagt den samme profetiske analyse og anvendelse som må utføres av en student som søker å dele sannhetens ord rett. Drømmen har gjennom årene blitt presentert mange ganger av Future for America, men her setter vi den inn i studiet av den «økning i kunnskap» som ble åpnet ved «endens tid» i 1798. Drømmen omhandler historien til det budskapet som representerte den kunnskap som ble økt. Den illustrerer en forbindelse mellom bevegelsene i den første og den tredje engels budskap.
William Miller’s dream identifies his work, and his work was typified by the work of Moses at the beginning of ancient Israel. The fulfillment of Miller’s dream in the last days, was typified by the work of Christ, in the last days of ancient Israel. The work that Christ accomplished at the end of ancient Israel, represented the work Christ accomplishes in the last days of spiritual Israel. In Miller’s dream the work accomplished in the last days is represented as being performed by the “Dirt Brush Man”. It is essential to recognize Miller’s dream as a prediction of the fulfillment of the Midnight Cry in the last days. It is also essential to recognize that the work of Christ for ancient Israel in their last days typified the work of the “Dirt Brush Man” in Miller’s dream.
William Millers drøm identifiserer hans gjerning, og hans gjerning ble forbildet ved Moses’ gjerning ved begynnelsen av det gamle Israel. Oppfyllelsen av Millers drøm i de siste dager ble forbildet ved Kristi gjerning i det gamle Israels siste dager. Den gjerning som Kristus fullførte ved slutten av det gamle Israel, framstilte den gjerning Kristus fullfører i det åndelige Israels siste dager. I Millers drøm blir den gjerning som fullføres i de siste dager, framstilt som utført av «Mannen med skurekosten». Det er avgjørende å erkjenne Millers drøm som en forutsigelse av oppfyllelsen av Midnattsropet i de siste dager. Det er også avgjørende å erkjenne at Kristi gjerning for det gamle Israel i deres siste dager var et forbilde på «Mannen med skurekosten»s gjerning i Millers drøm.
One element of the work of Christ that is important to note is that He not only unsealed the buried truths from the time of Moses, but Christ simultaneously magnified those original truths. In doing so, He set an example that when God’s people fulfill Miller’s dream in the last days, the truths established through the work of Miller, will be expanded beyond their original understanding.
Et viktig aspekt ved Kristi gjerning som det er nødvendig å merke seg, er at Han ikke bare åpnet de begravde sannhetene fra Mose tid, men at Kristus samtidig opphøyet og forstørret disse opprinnelige sannhetene. Ved å gjøre dette satte Han et eksempel på at når Guds folk oppfyller Millers drøm i de siste dager, vil sannhetene som ble grunnfestet gjennom Millers arbeid, bli utvidet utover deres opprinnelige forståelse.
“In the time of the Savior, the Jews had so covered over the precious jewels of truth with the rubbish of tradition and fable, that it was impossible to distinguish the true from the false. The Savior came to clear away the rubbish of superstition and long-cherished errors, and to set the jewels of God’s word in the framework of truth. What would the Savior do if he should come to us now as he did to the Jews? He would have to do a similar work in clearing away the rubbish of tradition and ceremony. The Jews were greatly disturbed when he did this work. They had lost sight of the original truth of God, but Christ brought it again to view. It is our work to free the precious truths of God from superstition and error. What a work is committed to us in the gospel!” Review and Herald, June 4, 1889.
«På Frelserens tid hadde jødene i så stor grad dekket sannhetens dyrebare juveler til med tradisjonens og fablenes skrap, at det var umulig å skjelne det sanne fra det falske. Frelseren kom for å rydde bort overtroens skrap og lenge næret villfarelse, og for å sette juvelene i Guds ord inn i sannhetens innfatning. Hva ville Frelseren gjøre dersom han skulle komme til oss nå slik han kom til jødene? Han ville måtte utføre et lignende verk med å rydde bort tradisjonens og seremonienes skrap. Jødene ble sterkt foruroliget da han utførte dette verket. De hadde mistet den opprinnelige sannheten om Gud av syne, men Kristus førte den igjen fram for dem. Det er vår oppgave å frigjøre Guds dyrebare sannheter fra overtro og villfarelse. For et verk som er betrodd oss i evangeliet!» Review and Herald, 4. juni 1889.
Today the dirt brush man (Christ) is accomplishing “a similar work in clearing away the rubbish of tradition and ceremony” as did the Lion of the tribe of Judah (Christ) accomplish in the time of the Jews. In Miller’s dream, the precious jewels of truth that were perfectly arranged in the casket of God’s word, became covered with rubbish and counterfeit jewels. Those jewels were to be brought out from the rubbish and placed back into the larger casket of God’s Word during the period of the Midnight Cry of the last days, for it was when Miller looked upon the restored jewels in the larger casket that he “shouted with very joy, and that shout awoke” him. Miller’s dream occurred in 1847, three years after the Midnight Cry of the first angel, so his awakening in the dream is the Midnight Cry of the last days. That Midnight Cry is proclaimed by the two witnesses who had been slain by the beast that ascended out of the bottomless pit, and were dead in the street for three and a half days, until they were formed together and then brought to life in the valley of dead dry bones and then lifted up as an ensign. Miller’s dream is fulfilled on that street, and in the same valley that he identifies as “his room”.
I dag fullbyrder skittbørstemannen (Kristus) «et lignende verk med å rydde bort tradisjonens og seremonienes skrap» slik Løven av Juda stamme (Kristus) fullbyrdet det på jødenes tid. I Millers drøm ble sannhetens dyrebare juveler, som var fullkomment ordnet i kisten av Guds ord, dekket med skrap og falske juveler. Disse juvelene skulle bringes frem fra skrapet og settes tilbake i den større kisten av Guds Ord i løpet av den siste tids Midnattsrop, for det var da Miller skuet de gjenopprettede juvelene i den større kisten, at han «ropte av ren glede, og dette ropet vekket» ham. Millers drøm fant sted i 1847, tre år etter den første engels Midnattsrop, så hans oppvåkning i drømmen er den siste tids Midnattsrop. Dette Midnattsrop forkynnes av de to vitnene som var blitt drept av dyret som steg opp av avgrunnen, og hadde ligget døde på gaten i tre og en halv dag, inntil de ble føyd sammen og deretter gjort levende i dalen med de døde, tørre ben og så løftet opp som et banner. Millers drøm oppfylles på den gaten, og i den samme dalen som han identifiserer som «sitt rom».
In the history of the Millerites, Miller was used by the Lord to establish the original truths of Adventism, but his dream identified that over time those truths would be buried. This phenomenon of clearing away the rubbish of tradition and custom is what Christ accomplished at the end of ancient Israel, and in so doing he typified the final fulfillment of William Miller’s dream.
I Millerittenes historie ble Miller brukt av Herren til å grunnfeste adventismens opprinnelige sannheter, men hans drøm viste at disse sannhetene med tiden ville bli begravd. Dette fenomenet, å rydde bort tradisjonens og skikkens skrap, er det Kristus fullførte ved slutten av det gamle Israel, og ved å gjøre dette foregrep han den endelige oppfyllelsen av William Millers drøm.
The Jews had lost sight of “the original truth of God, but Christ brought it again to view,” and identified His work as “our work.” Our work is “to free the precious truths of God from superstition and error.” William Miller’s dream identifies the discovery, presentation and rejection, and restoration of the original truths. In order to accomplish the work of restoration, Christ placed the truth into “the framework of truth.” The “framework of truth” for William Miller was his understanding of the two desolating powers of paganism and papalism. In the last days the “framework of truth” is the three desolating powers of the dragon, the beast, and the false prophet.
Jødene hadde mistet synet av «Guds opprinnelige sannhet, men Kristus førte den igjen fram i lyset», og identifiserte Hans verk som «vårt verk». Vårt verk er «å frigjøre Guds dyrebare sannheter fra overtro og villfarelse». William Millers drøm identifiserer oppdagelsen, framstillingen og forkastelsen, og gjenopprettelsen av de opprinnelige sannhetene. For å fullføre gjenopprettelsens verk satte Kristus sannheten inn i «sannhetens rammeverk». «Sannhetens rammeverk» for William Miller var hans forståelse av de to ødeleggende maktene, hedenskap og pavedømme. I de siste dager er «sannhetens rammeverk» de tre ødeleggende maktene: dragen, dyret og den falske profet.
“When Christ came into the world to exemplify true religion, and to exalt the principles that should govern the hearts and actions of men, falsehood had taken so deep a hold upon those who had had so great light, that they no longer comprehended the light, and had no inclination to yield up tradition for truth. They rejected the heavenly Teacher, they crucified the Lord of glory, that they might retain their own customs and inventions. The very same spirit is manifested in the world today. Men are averse to investigating truth, lest their traditions should be disturbed, and a new order of things should be brought in. There is with humanity a constant liability to err, and men are naturally inclined to highly exalt human ideas and knowledge, while the divine and eternal is not discerned or appreciated.” Counsels on Sabbath School Work, 47.
«Da Kristus kom inn i verden for å være et eksempel på sann religion og opphøye de prinsipper som skulle styre menneskenes hjerter og handlinger, hadde usannheten fått et så dypt grep om dem som hadde hatt så stort lys, at de ikke lenger forstod lyset og ikke hadde noen tilbøyelighet til å oppgi tradisjon for sannhet. De forkastet den himmelske Lærer, de korsfestet herlighetens Herre, for at de kunne beholde sine egne skikker og oppfinnelser. Den selvsamme ånd kommer til syne i verden i dag. Mennesker er uvillige til å granske sannheten, for at deres tradisjoner ikke skal bli forstyrret og en ny tingenes orden bli innført. Hos menneskeheten finnes det en stadig tilbøyelighet til å fare vill, og mennesker er av naturen tilbøyelige til å opphøye menneskelige ideer og kunnskap høyt, mens det guddommelige og evige verken blir erkjent eller verdsatt.» Counsels on Sabbath School Work, 47.
If Christ came into the world today He would find “the very same spirit” of exaltation of human ideas and knowledge, that placed tradition in place of truth. In Miller’s dream, in the last days, Christ comes as the dirt brush man to accomplish that identical work. When His work as the dirt brush man is accomplished, the original jewels will shine ten times brighter than the sun, as the two witnesses, represented by Miller, awake at the shout of the loud cry.
Dersom Kristus kom inn i verden i dag, ville Han finne «den selvsamme ånd» av opphøyelse av menneskelige ideer og menneskelig kunnskap, som satte tradisjonen i sannhetens sted. I Millers drøm kommer Kristus, i de siste dager, som mannen med støvbørsten for å utføre det samme verk. Når Hans verk som mannen med støvbørsten er fullført, vil de opprinnelige juvelene skinne ti ganger klarere enn solen, idet de to vitner, representert ved Miller, våkner ved ropet fra det høye rop.
The framework of truth given to Miller was the prophetic structure of two desolating powers, and the framework of truth given to Future for America is the prophetic structure of three desolating powers. The “key” that was attached to the casket was the particular methodology that was unsealed and given to Miller, and thereafter to Future for America.
Rammeverket av sannhet som ble gitt til Miller, var den profetiske strukturen med to ødeleggende makter, og rammeverket av sannhet som er gitt til Future for America, er den profetiske strukturen med tre ødeleggende makter. «Nøkkelen» som var festet til kisten, var den særlige metodologien som ble avseglet og gitt til Miller, og deretter til Future for America.
“The key of knowledge in Christ’s day had been taken away by those who should have held it to unlock the treasure house of wisdom in the Old Testament Scriptures. The rabbis and teachers had virtually shut up the kingdom of heaven from the poor and the afflicted, and left them to perish. In His discourses Christ did not bring many things before them at once, lest He might confuse their minds. He made every point clear and distinct. He did not disdain the repetition of old and familiar truths in prophecies if they would serve His purpose to inculcate ideas.
Kunnskapens nøkkel på Kristi tid var blitt tatt bort av dem som skulle ha holdt den for å låse opp visdommens skattkammer i Det gamle testamentes skrifter. Rabbinerne og lærerne hadde i praksis lukket himlenes rike for de fattige og de nødlidende, og etterlatt dem til å gå fortapt. I sine taler fremholdt ikke Kristus mange ting for dem på én gang, for at Han ikke skulle forvirre deres sinn. Han gjorde hvert punkt klart og tydelig. Han foraktet ikke gjentakelsen av gamle og velkjente sannheter i profetiene dersom de kunne tjene Hans hensikt med å innprente tanker.
“Christ was the originator of all the ancient gems of truth. Through the work of the enemy these truths had been displaced. They had been disconnected from their true position, and placed in the framework of error. Christ’s work was to readjust and establish the precious gems in the framework of truth. The principles of truth which had been given by Himself to bless the world had, through Satan’s agency, been buried and had apparently become extinct. Christ rescued them from the rubbish of error, gave them a new, vital force, and commanded them to shine as precious jewels, and stand fast forever.
«Kristus var opphavsmannen til alle de gamle sannhetens edelstener. Gjennom fiendens verk var disse sannhetene blitt fortrengt. De var blitt løsrevet fra sin rette plass og satt inn i villfarelsens ramme. Kristi gjerning var å bringe de kostbare edelstenene tilbake på rett plass og feste dem i sannhetens ramme. Sannhetens prinsipper, som Han selv hadde gitt for å velsigne verden, var ved Satans virksomhet blitt begravet og syntes tilsynelatende å være utdødd. Kristus reddet dem ut av villfarelsens rusk, gav dem ny, livgivende kraft og bød dem å skinne som kostbare juveler og stå fast til evig tid.»
“Christ Himself could use any of these old truths without borrowing the smallest particle, for He had originated them all. He had cast them into the minds and thoughts of each generation, and when He came to our world He rearranged and vitalized the truths which had become dead, making them more forcible for the benefit of future generations. It was Jesus Christ who had the power of rescuing the truths from the rubbish, and again giving them to the world with more than their original freshness and power.” Manuscript Releases, volume 13, 240, 241.
«Kristus selv kunne bruke enhver av disse gamle sannhetene uten å låne den minste partikkel, for det var Han som hadde gitt dem opphav alle sammen. Han hadde nedlagt dem i hvert slektsledds sinn og tanker, og da Han kom til vår verden, omordnet og levendegjorde Han sannhetene som var blitt døde, og gjorde dem mer virkningsfulle til gagn for fremtidige slekter. Det var Jesus Kristus som hadde makt til å berge sannhetene ut av ruset, og på ny gi dem til verden med mer enn deres opprinnelige friskhet og kraft.» Manuscript Releases, bind 13, 240, 241.
It is interesting to note in the last passage that the key that Christ employed at the end of ancient Israel was to open the Old Testament. The key of Miller’s methodology opened the casket of the Old and New Testaments, but in the last days, at the conclusion of his dream, the casket is larger. The key of methodology in the last days opens not only the Old and New Testaments, but also the Spirit of Prophecy. The unsealing of the Revelation of Jesus Christ, just before the close of probation is accomplished by the Lion of the tribe of Judah, who in Miller’s dream is represented as the dirt brush man. Sister White identifies that the work of the dirt brush man occurs just before the close of probation.
Det er interessant å merke seg i det siste avsnittet at nøkkelen som Kristus benyttet ved enden av det gamle Israel, var å åpne Det gamle testamente. Nøkkelen i Millers metodologi åpnet skrinet med Det gamle og Det nye testamente, men i de siste dager, ved avslutningen av hans drøm, er skrinet større. Metodologiens nøkkel i de siste dager åpner ikke bare Det gamle og Det nye testamente, men også Profetiens Ånd. Avforseglingen av Jesu Kristi åpenbaring, like før prøvetidens avslutning, fullbyrdes av Løven av Judas stamme, som i Millers drøm er fremstilt som mannen med støvbørsten. Søster White identifiserer at arbeidet til mannen med støvbørsten finner sted like før prøvetidens avslutning.
“The Lord gave me a view, January 26, which I will relate. I saw that some of the people of God were stupid and dormant; and were but half awake, and did not realize the time we were now living in; and that the ‘man’ with the ‘dirt-brush’ had entered, and that some were in danger of being swept away. I begged of Jesus to save them, to spare them a little longer, and let them see their awful danger, that they might get ready before it should be forever too late. The angel said, ‘Destruction is coming like a mighty whirlwind.’ I begged of the angel to pity and to save those who loved this world, and were attached to their possessions, and were not willing to cut loose from them, and sacrifice them to speed the messengers on their way to feed the hungry sheep, who were perishing for want of spiritual food.
«Herren gav meg et syn den 26. januar, som jeg vil fortelle. Jeg så at noen av Guds folk var sløve og sovende; de var bare halvt våkne og innså ikke den tid vi nå levde i; og at ‘mannen’ med ‘skittbørsten’ var kommet inn, og at noen var i fare for å bli feid bort. Jeg bønnfalt Jesus om å frelse dem, om å spare dem litt lenger og la dem se sin fryktelige fare, så de kunne gjøre seg rede før det for alltid skulle være for sent. Engelen sa: ‘Ødeleggelsen kommer som en mektig virvelvind.’ Jeg bønnfalt engelen om å ha medynk og å frelse dem som elsket denne verden og var knyttet til sine eiendeler, og som ikke var villige til å rive seg løs fra dem og ofre dem for å få budbærerne hurtigere fram på sin vei for å fø de hungrige får, som holdt på å gå til grunne av mangel på åndelig føde.»
“As I viewed poor souls dying for want of the present truth, and some who professed to believe the truth were letting them die, by withholding the necessary means to carry forward the work of God, the sight was too painful, and I begged of the angel to remove it from me. I saw that when the cause of God called for some of their property, like the young man who came to Jesus, [Matthew 19:16–22.] they went away sorrowful; and that soon the overflowing scourge would pass over and sweep their possessions all away, and then it would be too late to sacrifice earthly goods, and lay up a treasure in heaven.” Review and Herald, April 1, 1850.
«Da jeg så stakkars sjeler dø fordi de manglet den nærværende sannhet, og noen som bekjente å tro sannheten lot dem dø ved å holde tilbake de nødvendige midler til å føre Guds verk fremover, var synet altfor smertefullt, og jeg bønnfalt engelen om å ta det bort fra meg. Jeg så at når Guds sak krevde noe av deres eiendom, lik den unge mannen som kom til Jesus, [Matteus 19:16–22.] gikk de bedrøvet bort; og at den overstrømmende svøpe snart ville fare frem og rive all deres eiendom bort, og da ville det være for sent å ofre jordiske eiendeler og legge seg opp en skatt i himmelen.» Review and Herald, 1. april 1850.
The “overflowing scourge” is a symbol of the soon-coming Sunday law, and the work of the dirt brush man in Miller’s dream, takes place just before probation closes. It is when He has cleaned the room that He then casts the jewels back into the larger casket, and they then shine ten times brighter than the sun. Daniel and the three worthies were found ten times better than the others.
Den «oversvømmende svøpen» er et symbol på den snart kommende søndagsloven, og arbeidet til mannen med skurekosten i Millers drøm finner sted like før nådetiden avsluttes. Det er når han har renset rommet at han deretter kaster juvelene tilbake i det større skrinet, og da skinner de ti ganger klarere enn solen. Daniel og de tre verdige ble funnet å være ti ganger bedre enn de andre.
Now at the end of the days that the king had said he should bring them in, then the prince of the eunuchs brought them in before Nebuchadnezzar. And the king communed with them; and among them all was found none like Daniel, Hananiah, Mishael, and Azariah: therefore stood they before the king. And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm. Daniel 1:18–20.
Da nå de dagene var til ende som kongen hadde fastsatt for at han skulle føre dem fram, da førte overhoffmesteren dem fram for Nebukadnesar. Og kongen talte med dem; og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor ble de stående i kongens tjeneste. Og i enhver sak som krevde visdom og innsikt, og som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og stjernetolkerne som var i hele hans rike. Daniel 1:18–20.
The “end of the days,” for Daniel represented the litmus test where Nebuchadnezzar passed judgment, and that test typifies the Sunday law in the last days. The original and foundational truths will shine ten times brighter when restored in the last days, than when they were first recognized. The truths, and the wise who understand those truths in the last days will shine ten times brighter during the latter rain, which is the repetition of the Midnight Cry.
«Dagenes ende» representerte for Daniel lakmustesten der Nebukadnesar avsa dom, og denne prøven er et forbilde på søndagsloven i de siste dager. De opprinnelige og grunnleggende sannhetene vil skinne ti ganger klarere når de blir gjenopprettet i de siste dager, enn da de først ble erkjent. Sannhetene, og de vise som forstår disse sannhetene i de siste dager, vil skinne ti ganger klarere under senregnet, som er gjentagelsen av Midnattsropet.
“You are getting the coming of the Lord too far off. I saw the latter rain was coming as [suddenly as] the midnight cry, and with ten times the power.” Spalding and Magan, 5.
«Dere skyver Herrens komme altfor langt ut i fremtiden. Jeg så at den sene regn kom like [plutselig som] midnattsskriket, og med ti ganger så stor kraft.» Spalding and Magan, 5.
The restoration of the original truths is accomplished by the application of the latter rain methodology of “line upon line.” Once restored, the original truths shine “ten times” brighter than they did when Miller first looked upon them. The wise who employ the key of methodology to restore the original truths, obtain an experience that is “ten times” better than those who eat the methodology of Babylon. Those that are swept away by the dirt brush man, are those who have become attached to the traditions and customs that have covered up the original truth, and who are purged out with the errors of tradition and customs they have become attached to.
Gjenopprettelsen av de opprinnelige sannhetene fullbyrdes ved anvendelsen av senregnsmetodologien med «linje på linje». Når de er gjenopprettet, skinner de opprinnelige sannhetene «ti ganger» klarere enn da Miller først skuet dem. De vise som bruker metodologiens nøkkel til å gjenopprette de opprinnelige sannhetene, oppnår en erfaring som er «ti ganger» bedre enn dem som eter Babylons metodologi. De som feies bort av skittkostmannen, er de som har knyttet seg til de tradisjoner og skikker som har dekket til den opprinnelige sannheten, og som renses ut sammen med de villfarelser i tradisjon og skikk som de har bundet seg til.
A false doctrine is an idol.
En falsk lære er en avgud.
“In rejecting the truth, men reject its Author. In trampling upon the law of God, they deny the authority of the Law-giver. It is as easy to make an idol of false doctrines and theories as to fashion an idol of wood or stone.” The Great Controversy, 584.
«Når mennesker forkaster sannheten, forkaster de dens opphavsmann. Når de tramper på Guds lov, fornekter de Lovgiverens myndighet. Det er like lett å gjøre falske læresetninger og teorier til en avgud som å lage en avgud av tre eller stein.» The Great Controversy, 584.
The pronouncement upon Ephraim that marked the close of probation for Ephraim, emphasizes the truth of what the dirt brush man accomplishes when he sweeps the floor.
Uttalelsen over Efraim, som markerte avslutningen på Efraims nådetid, understreker sannheten om det støvbørstemannen utfører når han feier gulvet.
Ephraim is joined to idols: let him alone. Hosea 4:17.
Efraim har sluttet seg til avgudene; la ham være i fred. Hosea 4:17.
You are what you eat, as demonstrated by Daniel and the three worthies. Sister White’s anxiety over those who were “stupid and dormant” was in relation to their lack of preparation, and their lack of discernment over the importance of “present truth.” Her anxiety was an expression of Christ’s concern for the quibbling Jews of his day and age, who had completely lost sight of the original truths. Miller’s dream identifies the end of modern spiritual Israel, which has been typified by ancient literal Israel.
Du er hva du spiser, slik det ble demonstrert ved Daniel og de tre verdige. Søster Whites bekymring for dem som var «dumme og sløve», stod i forbindelse med deres mangel på forberedelse og deres mangel på dømmekraft når det gjaldt betydningen av «nåværende sannhet». Hennes bekymring var et uttrykk for Kristi omsorg for de ordkløvende jødene på hans tid, som fullstendig hadde mistet den opprinnelige sannhet av syne. Millers drøm identifiserer enden på det moderne åndelige Israel, som har vært forbilledlig framstilt ved det gamle bokstavelige Israel.
“The scribes and Pharisees professed to explain the Scriptures, but they explained them in accordance with their own ideas and traditions. Their customs and maxims became more and more exacting. In its spiritual sense, the sacred Word became to the people as a sealed book, closed to their comprehension.” Signs of the Times, May 17, 1905.
«De skriftlærde og fariseerne gav seg ut for å forklare Skriftene, men de forklarte dem i samsvar med sine egne forestillinger og tradisjoner. Deres skikker og leveregler ble mer og mer byrdefulle. I sin åndelige betydning ble det hellige Ordet for folket som en forseglet bok, lukket for deres fatteevne.» Signs of the Times, 17. mai 1905.
A progressive darkness has settled upon Laodicean Adventism since 1863, and the Bible and the Spirit of Prophecy has become to them as a book that is sealed. Just before probation closes the Revelation of Jesus Christ is unsealed, and it produces a three-step testing process that ends with those who refuse to relinquish their idols of custom and tradition being swept away at the soon-coming Sunday law.
Et tiltagende mørke har senket seg over laodikeisk adventisme siden 1863, og Bibelen og Profetiens Ånd er blitt for dem som en bok som er forseglet. Like før nådetiden avsluttes, blir Jesu Kristi åpenbaring avforseglet, og den frembringer en trefoldig prøvende prosess som ender med at de som nekter å gi avkall på sine avguder av skikk og tradisjon, blir feid bort ved den snart kommende søndagsloven.
“We have an infinite Redeemer, and how precious are the gems of truth that testify to this in God’s word. But these precious jewels have been buried beneath a mass of rubbish, of tradition, of heresies, which Satan himself has originated. His schemes are working with a strange power upon human minds to eclipse the value of Christ to those who believe in him. The enemy of God and man has cast a spell over those who profess to be the followers of Christ, until of many it can be said, They know not the time of their visitation.” Review and Herald, August 16, 1898.
«Vi har en uendelig Forløser, og hvor dyrebare er ikke de sannhetens edelstener som vitner om dette i Guds ord. Men disse kostelige juvelene er blitt begravd under en masse av skrap, av tradisjon, av vranglærer, som Satan selv har opphavet til. Hans anslag virker med en underlig makt på menneskesinnene for å formørke Kristi verdi for dem som tror på ham. Guds og menneskets fiende har kastet en trollmakt over dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, inntil det om mange kan sies: De kjenner ikke sin besøkelsestid.» Review and Herald, 16. august 1898.
Miller’s dream illustrates the history of the establishment of the “original truths,” their subsequent rejection, and then their ultimate restoration. Just before the close of probation the “Dirt Brush Man” enters into the scenario and re-establishes the original truths, and makes them “ten times” brighter. This takes place during the history of the Midnight Cry, which precedes the Loud Cry of the third angel at the Sunday law. The Midnight Cry awakens and separates the virgins in advance of the Sunday law, as did the Midnight Cry precede the opening of the investigative judgment in Millerite history. When the jewels are cast back into the larger, restored casket, it is too late, for that event takes place “after” the floor has been swept clean.
Millers drøm illustrerer historien om etableringen av de «opprinnelige sannheter», deres påfølgende forkastelse, og deretter deres endelige gjenopprettelse. Like før nådetidens avslutning trer «Mannen med skurekosten» inn på scenen og gjenoppretter de opprinnelige sannheter, og gjør dem «ti ganger» klarere. Dette finner sted i Midnattsropets historie, som går forut for den tredje engels Høye Rop ved søndagsloven. Midnattsropet vekker og skiller jomfruene før søndagsloven, slik Midnattsropet i millerittisk historie gikk forut for åpningen av den undersøkende dom. Når juvelene blir kastet tilbake i det større, gjenopprettede skrinet, er det for sent, for den begivenheten finner sted «etter» at gulvet er blitt feid rent.
“The dust and rubbish of error have buried the precious jewels of truth, but the Lord’s workers can uncover these treasures, so that thousands will look upon them with delight and awe. Angels of God will be beside the humble worker, giving grace and divine enlightenment, and thousands will be led to pray with David, ‘Open thou mine eyes that I may behold wondrous things out of thy law.’ Truths that have been for ages unseen and unheeded, will blaze forth from the illuminated pages of God’s holy word. The churches generally that have heard, refused, and trampled upon the truth, will do more wickedly; but ‘the wise,’ those who are honest, will understand. The book is open, and the words of God reach the hearts of those who desire to know his will. At the loud cry of the angel from heaven who joins the third angel, thousands will awake from the stupor that has held the world for ages, and will see the beauty and value of the truth.” Review and Herald, December 15, 1885.
«Feilens støv og rusk har begravd sannhetens dyrebare juveler, men Herrens arbeidere kan avdekke disse skattene, slik at tusener vil betrakte dem med glede og ærefrykt. Guds engler vil være ved den ydmyke arbeiders side og gi nåde og guddommelig opplysning, og tusener vil bli ledet til å be med David: «Lukk opp mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov.» Sannheter som i lange tider har vært usett og upåaktet, vil stråle frem fra de opplyste sidene i Guds hellige ord. De menigheter som gjennomgående har hørt, avslått og tråkket sannheten under fot, vil handle enda mer ugudelig; men «de forstandige», de som er oppriktige, vil forstå. Boken er åpen, og Guds ord når hjertene til dem som ønsker å kjenne hans vilje. Ved det høye rop fra engelen fra himmelen som slutter seg til den tredje engel, vil tusener våkne av den dvale som i lange tider har holdt verden fast, og de vil se sannhetens skjønnhet og verdi.» Review and Herald, 15. desember 1885.
The “thousands” that then awake, represent God’s other flock that are still in Babylon, for the “loud cry” begins at the Sunday law. The work of the “Dirt Brush Man” has been under way since September 11, 2001, and even more so since July of 2023.
De «tusener» som da våkner, representerer Guds andre hjord som fremdeles er i Babylon, for «det høye rop» begynner ved søndagsloven. Arbeidet til «Dirt Brush Man» har vært i gang siden 11. september 2001, og enda mer siden juli 2023.
“The apostle says, ‘All scripture is given by inspiration of God, and is profitable for doctrine, for reproof, for correction, for instruction in righteousness: that the man of God may be perfect, thoroughly furnished unto all good works.’ The Bible is its own expositor. One passage will prove to be a key that will unlock other passages, and in this way light will be shed upon the hidden meaning of the word. By comparing different texts treating on the same subject, viewing their bearing on every side, the true meaning of the Scriptures will be made evident.
«Apostelen sier: ‘Hele Skriften er innblåst av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, fullt utrustet til all god gjerning.’ Bibelen er sin egen fortolker. Ett skriftsted vil vise seg å være en nøkkel som vil låse opp andre skriftsteder, og på denne måten vil lys bli kastet over ordets skjulte mening. Ved å sammenligne ulike tekster som behandler samme emne og betrakte deres betydning fra alle sider, vil Skriftens sanne mening bli gjort tydelig.»
“Many think that they must consult commentaries on the Scriptures in order to understand the meaning of the word of God, and we would not take the position that commentaries should not be studied; but it will take much discernment to discover the truth of God under the mass of the words of men. How little has been done by the church, as a body professing to believe the Bible, to gather up the scattered jewels of God’s word into one perfect chain of truth! The jewels of truth do not lie upon the surface, as many suppose. The master mind in the confederacy of evil is ever at work to keep the truth out of sight, and to bring into full view the opinions of great men. The enemy is doing all in his power to obscure heaven’s light through educational processes; for he does not mean that men shall hear the voice of the Lord, saying, ‘This is the way, walk ye in it.’
«Mange mener at de må rådføre seg med kommentarer til Skriftene for å forstå meningen i Guds ord, og vi vil ikke innta det standpunkt at kommentarer ikke bør studeres; men det vil kreves stor dømmekraft for å oppdage Guds sannhet under mengden av menneskers ord. Hvor lite er ikke blitt gjort av menigheten, som et legeme som bekjenner å tro Bibelen, for å samle de spredte juvelene i Guds ord til én fullkommen sannhetens kjede! Sannhetens juveler ligger ikke på overflaten, slik mange antar. Mesterhjernen i ondskapens sammensvergelse er stadig virksom for å holde sannheten skjult og bringe store menns meninger fullt til syne. Fienden gjør alt som står i hans makt for å formørke himmelens lys gjennom utdannelsesprosesser; for han har ikke til hensikt at mennesker skal høre Herrens røst si: ‘Dette er veien, vandre på den.’»
“The jewels of truth lie scattered over the field of revelation; but they have been buried beneath human traditions, beneath the sayings and commandments of men, and the wisdom from heaven has been practically ignored; for Satan has succeeded in making the world believe that the words and achievements of men are of great consequence. The Lord God, the Creator of the worlds, at infinite cost has given the gospel to the world. Through this divine agent, glad, refreshing springs of heavenly comfort and abiding consolation have been opened for those who will come to the fountain of life. There are veins of truth yet to be discovered; but spiritual things are spiritually discerned. Minds beclouded with evil cannot appreciate the value of the truth as it is in Jesus.” Review and Herald, December 1, 1891.
«Sannhetens juveler ligger spredt utover åpenbaringens mark; men de er blitt begravet under menneskelige tradisjoner, under menneskers ord og bud, og visdommen fra himmelen er i praksis blitt ignorert; for Satan har lykkes i å få verden til å tro at menneskers ord og gjerninger er av stor betydning. Herren Gud, verdens skapende Gud, har til uendelig kostnad gitt evangeliet til verden. Gjennom dette guddommelige redskap er glade, forfriskende kilder til himmelsk trøst og varig lindring blitt åpnet for dem som vil komme til livets kilde. Det finnes sannhetsårer som ennå skal oppdages; men åndelige ting må bedømmes åndelig. Sinn som er tilslørt av det onde, kan ikke verdsette sannheten slik den er i Jesus.» Review and Herald, 1. desember 1891.
The work of Christ as represented in Miller’s dream as the dirt brush man is two-fold. It is to remove the error, and to restore the original truths. The removal of error is also two-fold, for when the error is swept out the window, the error takes those who choose to remain attached to the errors with it. The work of separation accomplished by the dirt brush man is also addressed by Jeremiah, and his testimony agrees with Sister White, when she stated that, “the Lord’s workers can uncover these treasures, so that thousands will look upon them with delight and awe.”
Kristi verk, slik det fremstilles i Millers drøm ved mannen med skurekosten, er todelt. Det er å fjerne villfarelsen og å gjenopprette de opprinnelige sannheter. Fjerningen av villfarelsen er også todelt, for når villfarelsen feies ut gjennom vinduet, tar villfarelsen med seg dem som velger å forbli knyttet til villfarelsene. Det separasjonsverk som utføres av mannen med skurekosten, omtales også av Jeremia, og hans vitnesbyrd stemmer overens med Søster White, da hun uttalte at «Herrens arbeidere kan avdekke disse skatter, slik at tusener vil betrakte dem med fryd og ærefrykt.»
Therefore thus saith the Lord, If thou return, then will I bring thee again, and thou shalt stand before me: and if thou take forth the precious from the vile, thou shalt be as my mouth: let them return unto thee; but return not thou unto them. Jeremiah 15:19.
Derfor sier Herren så: Om du vender om, da vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt åsyn; og om du skiller det dyrebare ut fra det usle, da skal du være som min munn. La dem vende tilbake til deg; men du skal ikke vende tilbake til dem. Jeremia 15:19.
The context of the passage in Jeremiah is addressing those who have experienced the first disappointment of July 18, 2020. It is not simply the dirt brush man that separates the precious from the vile, but it is also the work of those represented by Jeremiah, who are represented as making a decision of whether they will return to the Lord or not return. They have obviously not been with the Lord, for if they had been walking with him, there would be no reason for them to return. When they do return and stand before the Lord, and thereafter become His mouthpiece, they will have accomplished a work of separating the precious from the vile. The work of the “Dirt Brush Man”, requires the participation of the wise. The work of the “Dirt Brush Man” in Miller’s dream is also illustrated when Christ purges His floor through a refining process.
Konteksten for avsnittet i Jeremia retter seg mot dem som har opplevd den første skuffelsen den 18. juli 2020. Det er ikke bare skittbørstemannen som skiller det dyrebare fra det usle, men det er også arbeidet til dem som Jeremia representerer, og som fremstilles som stående overfor en avgjørelse om hvorvidt de vil vende tilbake til Herren eller ikke vende tilbake. De har åpenbart ikke vært med Herren, for dersom de hadde vandret med ham, ville det ikke være noen grunn til at de skulle vende tilbake. Når de vender tilbake og står framfor Herren, og deretter blir Hans talerør, vil de ha fullført et verk med å skille det dyrebare fra det usle. Arbeidet til «Skittbørstemannen» krever de vises medvirkning. Arbeidet til «Skittbørstemannen» i Millers drøm blir også illustrert når Kristus renser sin treskeplass gjennom en lutringsprosess.
“Just how soon this refining process will begin I cannot say, but it will not be long deferred. He whose fan is in His hand will cleanse His temple of its moral defilement. He will thoroughly purge His floor.” Testimonies to Ministers, 372, 373.
«Nøyaktig hvor snart denne renselsesprosessen vil begynne, kan jeg ikke si, men den vil ikke bli lenge utsatt. Han som har kasteskovlen i sin hånd, vil rense sitt tempel for dets moralske besmittelse. Han vil grundig rense sin treskeplass.» Testimonies to Ministers, 372, 373.
The final “refining process” began in July of 2023, and it is the refining process of Malachi chapter three.
Den siste «lutringsprosessen» begynte i juli 2023, og det er lutringsprosessen i Malaki kapittel tre.
“Malachi 3:1–4 quoted.
«Malaki 3:1–4 sitert.»
“A refining, purifying process is going on among the people of God, and the Lord of hosts has set his hand to this work. This process is most trying to the soul, but it is necessary in order that defilement may be removed. Trials are essential in order that we may be brought close to our heavenly Father, in submission to his will, that we may offer unto the Lord an offering in righteousness. God’s work of refining and purifying the soul must go on until his servants are so humbled, so dead to self, that when called into active service, they may have an eye single to the glory of God.” Review and Herald, April 10, 1894.
«Ein reinsande, reinskande prosess går føre seg blant Guds folk, og Herren, hærskarenes Gud, har lagt sin hand til dette verket. Denne prosessen er særs hard for sjela, men han er naudsynt for at ureinskap skal bli fjerna. Prøvingar er naudsynte for at vi kan bli førte nær til vår himmelske Far, i underkasting under hans vilje, så vi kan bera fram for Herren eit offer i rettferd. Guds verk med å reinska og reinsa sjela må halda fram inntil hans tenarar er så audmjuka, så døde frå seg sjølve, at dei, når dei blir kalla til aktiv teneste, kan ha blikket einskild retta mot Guds ære.» Review and Herald, 10. april 1894.
Miller’s second dream identifies the restoration of the original truths, and the simultaneous restoration of a people who have been scattered. Nebuchadnezzar’s second dream identifies the restoration of his kingdom. Miller’s dream addresses the burying up of the original truths in the terms of those truths being “scattered.” The word “scattered” is a symbol of the “seven times.” Nebuchadnezzar’s dream is about the “scattering” of the “seven times.” Nebuchadnezzar is placed at the time of the end in 1798, and is there representing a converted man. Miller is the symbol of “the wise” in 1798.
Millers andre drøm identifiserer gjenopprettelsen av de opprinnelige sannhetene, og den samtidige gjenopprettelsen av et folk som har vært spredt. Nebukadnesars andre drøm identifiserer gjenopprettelsen av hans rike. Millers drøm omtaler nedgravningen av de opprinnelige sannhetene i form av at disse sannhetene er «spredt». Ordet «spredt» er et symbol på «de sju tider». Nebukadnesars drøm handler om «spredningen» av «de sju tider». Nebukadnesar er plassert ved endetiden i 1798, og representerer der en omvendt mann. Miller er symbolet på «de vise» i 1798.
We will continue Miller’s dream in the next article.
Vi vil fortsette med Millers drøm i den neste artikkelen.
“When we are called upon to differ with others, or others express their difference from our opinion, we should manifest a Christian spirit, and keep this fact prominent that we can afford to be quiet and fair; for the truth will bear investigation. The more it is studied, the more will its light shine forth. The Lord frowns upon everything that savors of harshness and severity, and puts his rebuke upon those who cast contempt and reproach upon those who differ with them in opinion, placing them in the worst possible light. All Heaven looks upon those who do this as Heaven looked upon the Pharisees, and pronounces them as ignorant both of the Scriptures and the power of God. The enemies of truth cannot make truth error. They may trample upon the truth, and think that because they have cast it down, and covered it with rubbish, it is overcome; but God will move upon some of his faithful ones to do as Christ did when he was upon earth,—brush away the rubbish, and restore the truth to its appropriate setting in the framework of truth.
«Når vi blir kalt til å være uenige med andre, eller andre gir uttrykk for at de er uenige med oss, bør vi vise en kristen ånd og holde dette klart for øye: at vi har råd til å være rolige og rettferdige; for sannheten tåler gransking. Jo mer den blir studert, desto klarere vil dens lys skinne frem. Herren ser med mishag på alt som smaker av hardhet og strenghet, og lar sin irettesettelse ramme dem som møter dem som er uenige med dem i oppfatning, med forakt og bebreidelse, idet de fremstiller dem i det verst tenkelige lys. Hele himmelen ser på dem som gjør dette, slik himmelen så på fariseerne, og erklærer dem uvitende både om Skriftene og om Guds kraft. Sannhetens fiender kan ikke gjøre sannhet til villfarelse. De kan trampe på sannheten og tenke at fordi de har kastet den ned og dekket den med skrap, er den overvunnet; men Gud vil bevege noen av sine trofaste til å gjøre som Kristus gjorde da han var på jorden, — børste bort skrapet og gjenopprette sannheten på dens rette plass i sannhetens rammeverk.»
“In companies where the truth is a matter of discussion, there will be those who will oppose everything that they have not held as truth; and while they flatter themselves that they are only battling with error, they have need to hear with unprejudiced ears, that they may understand what is truth, and not misrepresent and misinterpret that which is spoken. They have the example of the men in all ages who have fought against truth, and who in so doing, have rejected the council (sic) of God against themselves. Heavy will be the responsibility that will rest upon men who have had great light, and great opportunities, and who have yet failed to be wholly on the Lord’s side. Should they venture to be wholly on the Lord’s side, they would be preserved in integrity, even when they were called upon to stand alone. He would enable them to stand courageously, in purity and fairness, contending for uncorrupted principles of righteousness. He would sustain them in battling for the right because it is right, though justice were fallen in the street, and equity could not enter. They would understand what would be pure and undefiled, and in accordance with the life of Christ, and would not turn from the purest principles of Christianity in spirit, word, or action, even though they stood in opposition not only to ignorance, but to those who were cultivated and experienced, and who used the weapons of sophistry to silence them. Through all this strife of error against truth, they would be preserved, and enabled to keep such a course that their enemies could not gainsay or resist them. They would stand as a rock to principle, refusing to compromise with any man, and yet preserving the spirit that would characterize every Christian.
«I forsamlinger der sannheten er et spørsmål til drøftelse, vil det finnes dem som vil motsette seg alt det de ikke selv har holdt for sannhet; og mens de innbiller seg at de bare kjemper mot villfarelse, trenger de å høre med upartiske ører, så de kan forstå hva sannhet er, og ikke feilframstille og feiltolke det som blir sagt. De har eksemplet fra mennene i alle tidsaldre som har kjempet mot sannheten, og som ved å gjøre det har forkastet Guds råd (sic) mot seg selv. Tungt vil det ansvar være som vil hvile på menn som har hatt stort lys og store anledninger, og som likevel har unnlatt å stå fullt og helt på Herrens side. Om de våget å stå fullt og helt på Herrens side, ville de bli bevart i rettskaffenhet, selv når de ble kalt til å stå alene. Han ville gjøre dem i stand til å stå modig, i renhet og redelighet, og stride for uforfalskede rettferdighetsprinsipper. Han ville oppholde dem i kampen for det rette fordi det er rett, selv om retten var falt på gaten, og rettferdigheten ikke kunne komme inn. De ville forstå hva som er rent og ubesmittet, og i samsvar med Kristi liv, og ville ikke vike fra kristendommens reneste prinsipper i ånd, ord eller handling, selv om de sto i opposisjon ikke bare til uvitenhet, men til dem som var dannede og erfarne, og som brukte sofisteriets våpen for å bringe dem til taushet. Gjennom all denne strid fra villfarelsens side mot sannheten ville de bli bevart og satt i stand til å føre en slik kurs at deres fiender ikke kunne motsi eller stå dem imot. De ville stå som en klippe for prinsippet, nekte å inngå kompromiss med noe menneske, og likevel bevare den ånd som ville kjennetegne enhver kristen.»
“He who is a follower of Christ will distinguish between the sacred and the common, and will cling to the true evidence of a man’s character and work, for Christ has said, ‘By their fruits ye shall know them.’ The Christian will move forward amid all manner of opposition. He will despise flattery because it is born of Satan. He will detest accusation because it is the weapon of the evil one. They will not cherish envy or indulge in self-exaltation because these are the characteristics of the adversary of God and man. They will not be found as spies; for Satan used the despised Jews in doing this work against Jesus. They will not follow their brethren with a flood of questions as the Jews followed Christ for the purpose of entangling him in his words, and provoking him to speak of many things in order that they might make him an offender for a word.” Home Missionary, September 1, 1894.
«Den som er en Kristi etterfølger, vil skjelne mellom det hellige og det alminnelige og holde fast ved det sanne bevis på en manns karakter og gjerning, for Kristus har sagt: «På deres frukter skal dere kjenne dem.» Den kristne vil gå framover midt under all slags motstand. Han vil forakte smiger fordi den er født av Satan. Han vil avsky anklage fordi den er den ondes våpen. De vil ikke nære misunnelse eller hengi seg til selvopphøyelse, fordi dette er kjennetegnene på Guds og menneskets motstander. De vil ikke bli funnet som spioner; for Satan brukte de foraktede jødene til å utføre dette verk mot Jesus. De vil ikke følge sine brødre med en strøm av spørsmål slik jødene fulgte Kristus med det formål å fange ham i hans ord og egge ham til å tale om mange ting, for at de kunne gjøre ham til en lovovertreder for et ord.» Home Missionary, 1. september 1894.