In the recent articles we have been referring to a few passages from the Spirit of Prophecy that identify a period of time from September 11, 2001 until Michael stands up and human probation closes. During that period of time, there are a handful of prophetic illustrations which identify the final work of Christ in the Most Holy Place.
I de senere artiklene har vi henvist til noen få avsnitt fra Profetiens Ånd som angir et tidsrom fra 11. september 2001 og inntil Mikael reiser seg og nådetiden for menneskene avsluttes. I løpet av dette tidsrommet finnes det en håndfull profetiske illustrasjoner som identifiserer Kristi siste gjerning i Det Aller Helligste.
The work of Christ in the sanctuary is represented in the vision of the Ulai River of Daniel chapter eight, and Sister White has informed us that the vision of the Ulai River is now in the process of fulfillment. The final work accomplished in the heavenly sanctuary, which is now in the process of fulfillment, is represented in a variety of prophetic terms. It is represented as, among other prophetic representations, the sealing time, the latter rain, the closing work of salvation, and the cleansing of the temple. It is important to bring those terms together, and also to place them in their correct historical setting.
Kristi verk i helligdommen er fremstilt i synet ved elven Ulai i Daniels åttende kapittel, og Søster White har opplyst oss om at synet ved elven Ulai nå er i ferd med å bli oppfylt. Det endelige verk som fullbyrdes i den himmelske helligdom, og som nå er i ferd med å bli oppfylt, er fremstilt ved en rekke profetiske uttrykk. Det er fremstilt som, blant andre profetiske fremstillinger, beseglingstiden, sildigregnet, frelsens avsluttende verk og renselsen av templet. Det er viktig å føre disse uttrykkene sammen, og også å plassere dem i deres rette historiske sammenheng.
“At that time, while the work of salvation is closing, trouble will be coming on the earth, and the nations will be angry, yet held in check so as not to prevent the work of the third angel. At that time the ‘latter rain,’ or refreshing from the presence of the Lord, will come, to give power to the loud voice of the third angel, and prepare the saints to stand in the period when the seven last plagues shall be poured out.” Early Writings, 85.
«På den tiden, mens frelsesverket går mot sin avslutning, vil trengsel komme over jorden, og nasjonene vil være vrede, men holdes tilbake slik at de ikke hindrer den tredje engels verk. På den tiden vil ‘sildigregnet’, eller fornyelsen fra Herrens åsyn, komme for å gi kraft til den tredje engels høye røst og forberede de hellige til å bestå i den tiden da de sju siste plagene skal bli utøst.» Early Writings, 85.
The “work of the third angel” is also “the work of salvation,” which prepares “the saints to stand in the period when the seven last plagues shall be poured out.”
«den tredje engels verk» er også «frelsesverket», som forbereder «de hellige til å stå i den tiden da de sju siste plagene skal bli utøst.»
And the nations were angry, and thy wrath is come, and the time of the dead, that they should be judged, and that thou shouldest give reward unto thy servants the prophets, and to the saints, and them that fear thy name, small and great; and shouldest destroy them which destroy the earth. Revelation 11:18.
Og folkeslagene raste, og din vrede er kommet, og tiden for de døde, da de skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere profetene og til de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store; og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. Åpenbaringen 11:18.
The nations are angered before probation closes (which is when God’s wrath is poured out), yet when the nations are angered, they are also “held in check.” The “time” when the nations are angered, identifies the beginning of the closing work of salvation, and the closing work of salvation is the sealing of God’s people.
Folkene blir vrede før nådetiden avsluttes (det er da Guds vrede blir utøst), men når folkene blir vrede, blir de også «holdt tilbake». Den «tid» da folkene blir vrede, markerer begynnelsen på frelsens avsluttende verk, og frelsens avsluttende verk er beseglingen av Guds folk.
“The true people of God, who have the spirit of the work of the Lord and the salvation of souls at heart, will ever view sin in its real, sinful character. They will always be on the side of faithful and plain dealing with sins which easily beset the people of God. Especially in the closing work for the church, in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand who are to stand without fault before the throne of God, will they feel most deeply the wrongs of God’s professed people. This is forcibly set forth by the prophet’s illustration of the last work under the figure of the men each having a slaughter weapon in his hand. One man among them was clothed with linen, with a writer’s inkhorn by his side. ‘And the Lord said unto him, Go through the midst of the city, through the midst of Jerusalem, and set a mark upon the foreheads of the men that sigh and that cry for all the abominations that be done in the midst thereof.’” Testimonies, volume 3, 266.
«Guds sanne folk, som bærer Herrens verks ånd og sjelenes frelse på hjertet, vil alltid se synden i dens virkelige, syndige karakter. De vil alltid stå på siden for trofast og rettfram behandling av synder som så lett hefter ved Guds folk. Særlig i det avsluttende verk for menigheten, i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen som skal stå uten lyte for Guds trone, vil de føle mest dypt de uretter som finnes hos Guds bekjennende folk. Dette fremstilles med stor kraft ved profetens skildring av det siste verk under bildet av mennene, hver med et ødeleggelsesvåpen i sin hånd. En mann iblant dem var kledd i lin, med et skrivers blekkhus ved sin side. ‘Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og roper over alle de styggedommer som blir gjort midt i den.’» Testimonies, bind 3, 266.
The nations are held in check so as to not prevent the sealing of the one hundred and forty-four thousand. In Revelation chapter seven, the angry nations that are held in check are represented as four winds that are held in check during that very same period of time, and that time is specifically identified as a period of time.
Folkene holdes tilbake for at de ikke skal hindre beseglingen av de hundre og førtifire tusen. I Åpenbaringen kapittel sju blir de vrede folkene som holdes tilbake, framstilt som fire vinder som holdes tilbake i nettopp det samme tidsrommet, og dette tidsrommet blir uttrykkelig identifisert som en tidsperiode.
“Satan is now using every device in this sealing time to keep the minds of God’s people from the present truth and to cause them to waver. I saw a covering that God was drawing over His people to protect them in the time of trouble; and every soul that was decided on the truth and was pure in heart was to be covered with the covering of the Almighty.
«Satan bruker nå enhver list i denne beseglingstid for å holde Guds folks sinn borte fra den nærværende sannhet og få dem til å vakle. Jeg så et dekke som Gud drog over sitt folk for å verne dem i trengselens tid; og hver sjel som var fast grunnfestet i sannheten og var ren av hjertet, skulle bli dekket av Den Allmektiges dekke.
“Satan knew this, and he was at work in mighty power to keep the minds of as many people as he possibly could wavering and unsettled on the truth. …
«Satan visste dette, og han var virksom med mektig kraft for å holde sinnet hos så mange mennesker som mulig vaklende og uavklart når det gjaldt sannheten. …»
“I saw that Satan was at work in these ways to distract, deceive, and draw away God’s people, just now in this sealing time. I saw some who were not standing stiffly for present truth. Their knees were trembling, and their feet sliding, because they were not firmly planted on the truth, and the covering of Almighty God could not be drawn over them while they were thus trembling.
«Jeg så at Satan var virksom på disse måter for å avlede, bedra og trekke Guds folk bort, nettopp nå i denne beseglingstiden. Jeg så noen som ikke sto urokkelig for den nærværende sannhet. Deres knær skalv, og deres føtter gled, fordi de ikke sto fast grunnfestet på sannheten, og den allmektige Guds dekke kunne ikke trekkes over dem så lenge de slik skalv.»
“Satan was trying his every art to hold them where they were, until the sealing was past, until the covering was drawn over God’s people, and they left without a shelter from the burning wrath of God, in the seven last plagues. God has begun to draw this covering over His people, and it will soon be drawn over all who are to have a shelter in the day of slaughter. God will work in power for His people; and Satan will be permitted to work also.” Early Writings, 43, 44.
«Satan forsøkte med all sin list å holde dem der de var, inntil beseglingen var forbi, inntil dekket var trukket over Guds folk, og de stod uten vern mot Guds brennende vrede i de sju siste plagene. Gud har begynt å trekke dette dekket over sitt folk, og det vil snart bli trukket over alle som skal ha et vern på slaktedagen. Gud vil virke med kraft for sitt folk; og Satan vil også bli tillatt å virke.» Early Writings, 43, 44.
Sister White wrote these words in 1851, five years before God’s people entered into the Laodicean condition, and delayed the sealing process by rejecting the increased light of the “seven times.” That light would have increased and finished God’s work of covering His people in advance of the seven last plagues. Instead, God’s people rebelled and were consigned to wander in the wilderness of Laodicea, as typified by ancient Israel’s rebellion and wilderness wandering. How many of ancient Israel’s rebels entered into the Promised Land? What passage in the Bible, or the Spirit of Prophecy identifies any Laodiceans that will be saved? The answer is, “None!” for a Laodicean is just as lost as those of ancient Israel who died in the wilderness.
Søster White skrev disse ordene i 1851, fem år før Guds folk kom inn i den laodikeiske tilstand og forsinket beseglingsprosessen ved å forkaste det økte lyset om «de sju tider». Dette lyset ville ha fremmet og fullført Guds verk med å dekke sitt folk før de sju siste plagene. I stedet gjorde Guds folk opprør og ble dømt til å vandre i Laodikeas ørken, slik det er forbildet ved det gamle Israels opprør og ørkenvandring. Hvor mange av det gamle Israels opprørere kom inn i det lovede land? Hvilket sted i Bibelen, eller i Profetiens Ånd, identifiserer noen laodikeere som vil bli frelst? Svaret er: «Ingen!» for en laodikeer er like fortapt som dem i det gamle Israel som døde i ørkenen.
The sealing of the one hundred and forty-four thousand is a period of time, and it begins when the four angels restrain the four winds, which is also when the nations are angered, yet held in check. During the sealing time God prepares His people to stand in the time of the seven last plagues, and that preparation is represented as pulling “a covering” over His people, and it is also represented as finishing the work of salvation and finishing the work of the third angel. The preparation which is represented by all these illustrations is based upon the reception of “present truth.”
Beseglingen av de hundre og førtifire tusen er en tidsperiode, og den begynner når de fire englene holder de fire vindene tilbake, hvilket også er når folkeslagene vredes, men likevel holdes i tømme. I beseglingstiden bereder Gud sitt folk til å bestå i de sju siste plagene, og denne beredelsen fremstilles som å trekke «et dekke» over sitt folk, og den fremstilles også som å fullføre frelsesverket og å fullføre den tredje engels verk. Den beredelse som fremstilles ved alle disse illustrasjonene, er grunnlagt på mottakelsen av «nåværende sannhet».
Those who will not stand “stiffly for present truth,” are those who were “wavering,” because their minds were not focused upon “present truth.” She writes that she “saw some who were not standing stiffly for present truth. Their knees were trembling, and their feet sliding, because they were not firmly planted on the truth, and the covering of Almighty God could not be drawn over them while they were thus trembling.”
De som ikke vil stå «urokkelig for den nærværende sannhet», er de som var «vaklende», fordi deres sinn ikke var rettet mot «den nærværende sannhet». Hun skriver at hun «så noen som ikke sto urokkelig for den nærværende sannhet. Deres knær skalv, og deres føtter gled, fordi de ikke sto fast grunnfestet på sannheten, og Den Allmektige Guds dekke kunne ikke trekkes over dem mens de skalv slik.»
The “present truth” is what provides the “covering” and the “covering” is also represented as the “seal of God.” The “seal of God” was typified by the blood that covered the doors of the Hebrews, that allowed the destroying angel to pass over the homes where the door was “covered” with the blood. The “covering” is the “sealing,” and the “sealing” is accomplished by the “present truth.”
«Den nærværende sannhet» er det som gir «dekket», og «dekket» fremstilles også som «Guds segl». «Guds segl» ble forbildet ved blodet som dekket hebreernes dører, og som gjorde det mulig for ødeleggerengelen å gå forbi de hjem der døren var «dekket» med blodet. «Dekket» er «beseglingen», og «beseglingen» fullføres ved «den nærværende sannhet».
Sanctify them through thy truth: thy word is truth. John 17:17.
Hellige dem i din sannhet; ditt ord er sannhet. Johannes 17,17.
Every reform movement had its own specific theme, and the theme of the reformatory movement of the one hundred and forty-four thousand is “Islam of the third Woe”. The “present truth” in the last days is Islam of the third Woe.
Hver reformbevegelse hadde sitt eget særskilte tema, og temaet for reformbevegelsen til de hundre og førtifire tusen er «Islam under det tredje ve». Den «nærværende sannhet» i de siste dager er Islam under det tredje ve.
“The Scriptures are constantly opening to the people of God. There always has been and always will be a truth specially applicable to each generation.” Review and Herald, June 29, 1886.
«Skriftene åpner seg stadig for Guds folk. Det har alltid vært og vil alltid være en sannhet som er særlig anvendelig for hver generasjon.» Review and Herald, 29. juni 1886.
It is a present truth “message” that seals God’s people in the last days, and the sealing time is represented as beginning when the four winds are held in check. The nations were angered on September 11, 2001, and at that point the sealing of the one hundred and forty-four thousand began, as the latter rain, which is “a message”, began to be unsealed.
Det er et sannhetsbudskap for vår tid som besegler Guds folk i de siste dager, og beseglingstiden fremstilles som begynnende når de fire vinder holdes tilbake. Folkene ble vrede den 11. september 2001, og på det tidspunkt begynte beseglingen av de hundre og førtifire tusen, idet sildigregnet, som er «et budskap», begynte å bli avforseglet.
“To John were opened scenes of deep and thrilling interest in the experience of the church. He saw the position, dangers, conflicts, and final deliverance of the people of God. He records the closing messages which are to ripen the harvest of the earth, either as sheaves for the heavenly garner or as fagots for the fires of destruction. Subjects of vast importance were revealed to him, especially for the last church, that those who should turn from error to truth might be instructed concerning the perils and conflicts before them. None need be in darkness in regard to what is coming upon the earth.” The Great Controversy, 341.
«For Johannes ble scener av dyp og gripende interesse i menighetens erfaring åpnet. Han så Guds folks stilling, farer, kamper og endelige utfrielse. Han nedtegner de avsluttende budskaper som skal modne jordens høst, enten som nek til den himmelske låve eller som knipper til ødeleggelsens ild. Emner av den største betydning ble åpenbart for ham, særlig for den siste menighet, for at de som skulle vende seg fra villfarelse til sannhet, måtte bli undervist om de farer og kamper som ligger foran dem. Ingen behøver å være i mørke når det gjelder det som kommer over jorden.» The Great Controversy, 341.
When the nations were angered, they were simultaneously held in check, and the “latter rain” began to fall, and the latter rain is the message of “present truth” that seals God’s people.
Da folkene ble vrede, ble de samtidig holdt tilbake, og «sildigregnet» begynte å falle, og sildigregnet er budskapet om «den nåværende sannhet» som besegler Guds folk.
“The work in Battle Creek is after the same order. The leaders in the sanitarium have mingled with unbelievers, admitting them to their councils, more or less, but it is like going to work with their eyes shut. They lack the discernment to see what is going to break upon us at any time. There is a spirit of desperation, of war and bloodshed, and that spirit will increase until the very close of time. Just as soon as the people of God are sealed in their foreheads—it is not any seal or mark that can be seen, but a settling into the truth, both intellectually and spiritually, so they cannot be moved—just as soon as God’s people are sealed and prepared for the shaking, it will come. Indeed, it has begun already. The judgments of God are now upon the land, to give us warning, that we may know what is coming.” Manuscript Releases, volume 10, 252.
«Arbeidet i Battle Creek er av samme slag. Lederne ved sanatoriet har blandet seg med vantro og gitt dem adgang til sine rådslagninger, i større eller mindre grad, men det er som å gå til verks med lukkede øyne. De mangler dømmekraft til å se hva som når som helst vil bryte løs over oss. Det finnes en ånd av fortvilelse, av krig og blodsutgytelse, og denne ånden vil tilta helt til tidens avslutning. Så snart Guds folk er beseglet på sine panner – det er ikke noe segl eller merke som kan ses, men en befestelse i sannheten, både intellektuelt og åndelig, slik at de ikke kan rokkes – så snart Guds folk er beseglet og beredt for rystelsen, vil den komme. Ja, den har allerede begynt. Guds dommer hviler nå over landet for å gi oss advarsel, så vi kan vite hva som kommer.» Manuscript Releases, bind 10, 252.
The “sealing” is “a settling into truth.” In the context of the sealing time she writes, “There is a spirit of desperation, of war and bloodshed, and that spirit will increase until the very close of time.” When the nations are angered, they will be held in check, but the “war and bloodshed,” represented as the four winds “will increase until the very close of time.” Islam of the third Woe progressively escalates its warfare until the very close of time, and the prophetic understanding of Islam as the “theme” in the reformation of the one hundred and forty-four thousand, simultaneously increases during the same period of time. The progressive escalation accomplished by Islam runs parallel to the outpouring of the latter rain during the identical period of time, for the latter rain is a “message”.
«Beseglingen» er «en grunnfestelse i sannheten». I sammenhengen med beseglingstiden skriver hun: «Det er en ånd av fortvilelse, av krig og blodsutgytelse, og den ånden vil tilta helt til tidens ytterste avslutning.» Når folkene blir vrede, vil de bli holdt tilbake, men «krig og blodsutgytelse», fremstilt som de fire vinder, «vil tilta helt til tidens ytterste avslutning». Tredje ves islamske makt trapper gradvis opp sin krigføring helt til tidens ytterste avslutning, og den profetiske forståelsen av islam som «temaet» i reformasjonen av de hundre og førtifire tusen øker samtidig i løpet av den samme tidsperioden. Den gradvise opptrappingen som fullbyrdes ved islam, løper parallelt med utgytelsen av senregnet i den samme tidsperioden, for senregnet er et «budskap».
“The anointed ones standing by the Lord of the whole earth, have the position once given to Satan as covering cherub. By the holy beings surrounding his throne, the Lord keeps up a constant communication with the inhabitants of the earth. The golden oil represents the grace with which God keeps the lamps of believers supplied, that they shall not flicker and go out. Were it not that this holy oil is poured from heaven in the messages of God’s Spirit, the agencies of evil would have entire control over men.
«De salvede, som står hos all jordens Herre, har den stilling som en gang ble gitt til Satan som den dekkende kjerub. Ved de hellige vesener som omgir hans trone, opprettholder Herren en stadig forbindelse med jordens innbyggere. Den gylne oljen representerer den nåde hvorved Gud holder de troendes lamper forsynt, så de ikke skal blafre og slukne. Dersom det ikke var slik at denne hellige oljen ble utøst fra himmelen i budskapene fra Guds Ånd, ville ondskapens makter ha fullstendig herredømme over menneskene.»
“God is dishonored when we do not receive the communications which he sends us. Thus we refuse the golden oil which he would pour into our souls to be communicated to those in darkness. When the call shall come, ‘Behold, the bridegroom cometh; go ye out to meet him,’ those who have not received the holy oil, who have not cherished the grace of Christ in their hearts, will find, like the foolish virgins, that they are not ready to meet their Lord. They have not, in themselves, the power to obtain the oil, and their lives are wrecked. But if God’s Holy Spirit is asked for, if we plead, as did Moses, ‘Show me thy glory,’ the love of God will be shed abroad in our hearts. Through the golden pipes, the golden oil will be communicated to us. ‘Not by might, nor by power, but by my Spirit, saith the Lord of Hosts.’ By receiving the bright beams of the Sun of Righteousness, God’s children shine as lights in the world.” Review and Herald, July 20, 1897.
«Gud blir vanæret når vi ikke tar imot de budskap han sender oss. Slik avslår vi den gylne olje som han ville utøse i våre sjeler for å bli meddelt dem som er i mørke. Når ropet lyder: ‘Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham,’ vil de som ikke har tatt imot den hellige olje, som ikke har næret Kristi nåde i sine hjerter, oppdage, lik de dårlige jomfruer, at de ikke er rede til å møte sin Herre. De har ikke i seg selv makt til å skaffe oljen, og deres liv går til grunne. Men dersom Guds Hellige Ånd blir bedt om, dersom vi bønnfaller, slik Moses gjorde, ‘Vis meg din herlighet,’ vil Guds kjærlighet bli utøst i våre hjerter. Gjennom de gylne rør vil den gylne olje bli meddelt oss. ‘Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.’ Ved å motta de klare stråler fra Rettferdighetens Sol skinner Guds barn som lys i verden.» Review and Herald, 20. juli 1897.
The latter rain begins to “sprinkle” and ultimately escalates to a full outpouring. The “sprinkling” of the latter rain is identified as the rain being “measured”, and the full outpouring is when it is poured out “without measure”. Sister White clearly identifies a time when the latter rain is falling, and some receive it, and some don’t. At that time the rain is being “measured”, or it is “sprinkling”.
Den sene regn begynner å «sprinkle» og tiltager til slutt til en fullstendig utgytelse. «Sprinklingen» av den sene regn identifiseres som at regnet blir «målt», og den fullstendige utgytelsen er når det utøses «uten mål». Søster White identifiserer tydelig en tid da den sene regn faller, og noen mottar den, og noen gjør det ikke. På den tiden blir regnet «målt», eller det «sprinkler».
Some people will recognize that something is happening, but it will only frighten them.
Noen mennesker vil innse at noe er i ferd med å skje, men det vil bare gjøre dem redde.
“There is to be in the churches a wonderful manifestation of the power of God, but it will not move upon those who have not humbled themselves before the Lord, and opened the door of their heart by confession and repentance. In the manifestation of that power which lightens the earth with the glory of God, they will see only something which in their blindness they think dangerous, something which will arouse their fears, and they will brace themselves to resist it. Because the Lord does not work according to their expectations and ideal, they will oppose the work. “Why,” they say, “should we not know the Spirit of God, when we have been in the work so many years?” Because they did not respond to the warnings, the entreaties, of the messages of God, but persistently said, “I am rich, and increased with goods, and have need of nothing.”” Maranatha, 219
«I menighetene skal det finne sted en underfull åpenbaring av Guds kraft, men den vil ikke påvirke dem som ikke har ydmyket seg for Herren og åpnet sitt hjertes dør ved bekjennelse og omvendelse. I åpenbaringen av den kraft som opplyser jorden med Guds herlighet, vil de bare se noe som de i sin blindhet anser som farlig, noe som vil vekke deres frykt, og de vil ruste seg til å stå det imot. Fordi Herren ikke virker i samsvar med deres forventninger og ideal, vil de motsette seg verket. «Hvorfor,» sier de, «skulle vi ikke kjenne Guds Ånd, når vi har stått i verket så mange år?» Fordi de ikke tok imot advarslene og bønnfallingene i Guds budskap, men vedvarende sa: «Jeg er rik og har overflod og trenger ingenting.»» Maranatha, 219
“Many have in a great measure failed to receive the former rain. They have not obtained all the benefits that God has thus provided for them. They expect that the lack will be supplied by the latter rain. When the richest abundance of grace shall be bestowed, they intend to open their hearts to receive it. They are making a terrible mistake. The work that God has begun in the human heart in giving His light and knowledge must be continually going forward. Every individual must realize his own necessity. The heart must be emptied of every defilement and cleansed for the indwelling of the Spirit. It was by the confession and forsaking of sin, by earnest prayer and consecration of themselves to God, that the early disciples prepared for the outpouring of the Holy Spirit on the Day of Pentecost. The same work, only in greater degree, must be done now. Then the human agent had only to ask for the blessing, and wait for the Lord to perfect the work concerning him. It is God who began the work, and He will finish His work, making man complete in Jesus Christ. But there must be no neglect of the grace represented by the former rain. Only those who are living up to the light they have will receive greater light. Unless we are daily advancing in the exemplification of the active Christian virtues, we shall not recognize the manifestations of the Holy Spirit in the latter rain. It may be falling on hearts all around us, but we shall not discern or receive it.” Testimonies to Ministers, 506, 507.
«Mange har i stor grad unnlatt å motta den tidligere regn. De har ikke oppnådd alle de velsignelser som Gud således har sørget for til dem. De venter at mangelen skal bli avhjulpet ved den sene regn. Når nådens rikeste overflod skal bli skjenket, akter de å åpne sine hjerter for å ta imot den. De gjør en fryktelig feil. Det verk som Gud har begynt i menneskets hjerte ved å gi sitt lys og sin kunnskap, må stadig føres videre. Hvert enkelt menneske må innse sin egen nødvendighet. Hjertet må tømmes for all urenhet og renses for Åndens iboen. Det var ved bekjennelse og oppgivelse av synd, ved inderlig bønn og ved innvielse av seg selv til Gud, at de første disipler beredte seg for Den Hellige Ånds utgytelse på pinsedagen. Det samme verk, bare i større grad, må gjøres nå. Da behøvde det menneskelige redskap bare å be om velsignelsen og vente på at Herren skulle fullkommengjøre verket med hensyn til ham. Det er Gud som begynte verket, og han vil fullføre sitt verk og gjøre mennesket fullkomment i Jesus Kristus. Men det må ikke være noen forsømmelse av den nåde som er framstilt ved den tidligere regn. Bare de som lever opp til det lys de har, vil motta større lys. Hvis vi ikke daglig går framover i virkeliggjørelsen av de aktive kristelige dyder, skal vi ikke kjenne igjen Den Hellige Ånds tilkjennegivelser i den sene regn. Den kan falle på hjerter rundt omkring oss, men vi skal ikke skjelne eller motta den.» Testimonies to Ministers, 506, 507.
In the passage she identifies that there is a time when “the richest abundance of grace shall be bestowed,” thus identifying a time when the latter rain is poured out without measure. In connection with that fact, she identifies that only those who are living up to the light they have will receive greater light. In that principle, it is clear that the light (which is the present truth) progressively increases. In the last sentence she identifies a time when the latter rain is falling, and some are recognizing and receiving it, and others are not. If you don’t recognize the message, which is the latter rain, you will not receive it.
I avsnittet påpeker hun at det finnes en tid da «den rikeste overflod av nåde skal bli skjenket», og identifiserer dermed en tid da sildigregnet blir utøst uten mål. I forbindelse med dette påpeker hun at bare de som lever opp til det lys de har, vil motta større lys. I dette prinsippet er det klart at lyset (som er den nærværende sannhet) gradvis øker. I den siste setningen påpeker hun en tid da sildigregnet faller, og noen erkjenner og mottar det, mens andre ikke gjør det. Hvis du ikke gjenkjenner budskapet, som er sildigregnet, vil du ikke motta det.
“We must not wait for the latter rain. It is coming upon all who will recognize and appropriate the dew and showers of grace that fall upon us. When we gather up the fragments of light, when we appreciate the sure mercies of God, who loves to have us trust Him, then every promise will be fulfilled. [Isaiah 61:11 quoted.] The whole earth is to be filled with the glory of God.” The Seventh-day Adventist Bible Commentary, volume 7, 984.
«Vi må ikke vente på senregnet. Det kommer over alle som vil erkjenne og tilegne seg nådens dugg og regnbyger som faller over oss. Når vi samler opp lysglimtene, når vi verdsetter Guds visse miskunn, han som gjerne vil at vi skal stole på ham, da vil hvert løfte bli oppfylt. [Jesaja 61,11 sitert.] Hele jorden skal fylles med Guds herlighet.» The Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 7, 984.
At the time when the angry nations are held in check, the latter rain begins to be “measured.” When “the richest abundance of grace shall be bestowed,” is identifying when the latter rain is poured out without measure.
På den tid da de vrede folkene holdes tilbake, begynner den sene regn å bli «tilmålt». Når «den rikeste overflod av nåde skal bli skjenket», angir dette tidspunktet da den sene regn blir utøst uten mål.
At the time when the nations are angered, yet held in check, the latter rain begins to fall, but it is “measured” because the church at that point is mixed with wheat and tares. It is the rain that brings both the wheat and the tares to maturity, and the latter rain is the message of present truth that is either recognized and received, or not. All of these prophetic concepts are clearly identified in the Scriptures. On September 11, 2001, the latter rain began to “sprinkle”, and it escalates progressively until the Midnight Cry message arrives and the wise and foolish virgins are forever separated.
På den tid da folkeslagene vredes, men likevel holdes tilbake, begynner senregnet å falle, men det er «tilmålt», fordi menigheten på det tidspunkt er blandet med hvete og ugress. Det er regnet som bringer både hveten og ugresset til modenhet, og senregnet er budskapet om nåværende sannhet som enten blir erkjent og mottatt, eller ikke. Alle disse profetiske begrepene blir klart identifisert i Skriftene. Den 11. september 2001 begynte senregnet å «stænke», og det tiltar gradvis inntil Midnattsropets budskap ankommer og de kloke og de dårlige jomfruene for alltid blir skilt fra hverandre.
The wise are then lifted up as an ensign to call God’s other flock out of Babylon, and the latter rain is then poured out without measure, and continues to fall until Michael stands up and human probation closes.
De vise løftes da opp som et banner for å kalle Guds andre hjord ut av Babylon, og senregnet blir da utøst uten mål og fortsetter å falle inntil Mikael står fram og menneskenes nådetid avsluttes.
“I saw that the four angels would hold the four winds until Jesus’ work was done in the sanctuary, and then will come the seven last plagues.” Early Writings, 36.
«Jeg så at de fire englene ville holde de fire vindene tilbake inntil Jesu gjerning var fullført i helligdommen, og deretter skal de sju siste plagene komme.» Early Writings, 36.
The holding of the four winds, represents God’s providential control over the escalating judgments that he allows to take place in the last days. The four angels hold the four winds during the sealing time of the one hundred and forty-four thousand, but in that period of time there is the “spirit of desperation, of war and bloodshed, and that spirit will increase.” When the last of God’s children have been sealed, Michael will stand up and the four winds will be fully released, and the Seven Last Plagues will arrive.
Det å holde de fire vindene tilbake representerer Guds forsynsmessige kontroll over de tiltagende dommer som han tillater å finne sted i de siste dager. De fire englene holder de fire vindene tilbake i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, men i denne tidsperiode er det «fortvilelsens ånd, av krig og blodsutgytelse, og den ånd vil øke». Når den siste av Guds barn er blitt beseglet, vil Mikael stå fram, og de fire vindene vil bli fullt ut løslatt, og de sju siste plagene vil komme.
In the “hour of the great earthquake” of Revelation chapter eleven, the “troublous times,” of Daniel chapter nine, when the street and wall are finished, is the time when “the nations will be angry.” In that time period, the latter rain will be poured out in “measure.” Isaiah identifies the time when the latter rain is measured, and he marks that time as the “day of the east wind.” The “day of the east wind,” was September 11, 2001.
I «den store jordskjelvets time» i Åpenbaringen kapittel elleve, «de trengselsfulle tider» i Daniel kapittel ni, når gaten og muren er fullført, er tiden da «folkene ble vrede». I den tidsperioden vil senregnet bli utøst i «mål». Jesaja identifiserer tiden da senregnet blir tilmålt, og han betegner den tiden som «østvindens dag». «Østvindens dag» var 11. september 2001.
We will continue to consider the “measuring” of the latter rain in the next article, but it should be remembered that the jewel of Miller’s dream that is represented upon the sacred tables of Habakkuk as the three Woes of Islam, is to shine ten times brighter in the last days, than when it was first gathered together by Miller.
Vi vil fortsette å betrakte «oppmålingen» av det sene regn i den neste artikkelen, men det bør erindres at juvelen i Millers drøm, som på Habakkuks hellige tavler er fremstilt som Islams tre veer, skal skinne ti ganger klarere i de siste dager enn da den først ble samlet sammen av Miller.
“On one occasion, when in New York City, I was in the night season called upon to behold buildings rising story after story toward heaven. These buildings were warranted to be fireproof, and they were erected to glorify their owners and builders. Higher and still higher these buildings rose, and in them the most costly material was used. Those to whom these buildings belonged were not asking themselves: ‘How can we best glorify God?’ The Lord was not in their thoughts.
«Ved en anledning, da jeg var i New York City, ble jeg i nattens timer kalt til å se bygninger reise seg etasje på etasje mot himmelen. Disse bygningene ble garantert å være ildfaste, og de ble oppført for å herliggjøre sine eiere og byggmestre. Høyere og atter høyere steg disse bygningene, og i dem ble de kosteligste materialer brukt. De som disse bygningene tilhørte, stilte ikke seg selv spørsmålet: ‘Hvordan kan vi best herliggjøre Gud?’ Herren var ikke i deres tanker.»
“I thought: ‘Oh, that those who are thus investing their means could see their course as God sees it! They are piling up magnificent buildings, but how foolish in the sight of the Ruler of the universe is their planning and devising. They are not studying with all the powers of heart and mind how they may glorify God. They have lost sight of this, the first duty of man.’
«Jeg tenkte: ‘Å, om de som på denne måten bruker sine midler, kunne se sin handlemåte slik Gud ser den! De reiser praktfulle bygninger, men hvor tåpelig er ikke deres planlegging og uttenkning i universets Herskers øyne. De gransker ikke med hjertets og sinnets fulle krefter hvordan de kan ære Gud. Dette, menneskets første plikt, har de mistet av syne.’»
“As these lofty buildings went up, the owners rejoiced with ambitious pride that they had money to use in gratifying self and provoking the envy of their neighbors. Much of the money that they thus invested had been obtained through exaction, through grinding down the poor. They forgot that in heaven an account of every business transaction is kept; every unjust deal, every fraudulent act, is there recorded. The time is coming when in their fraud and insolence men will reach a point that the Lord will not permit them to pass, and they will learn that there is a limit to the forbearance of Jehovah.
«Etter hvert som disse høye bygningene skjøt i været, frydet eierne seg i ærgjerrig stolthet over at de hadde penger å bruke til å tilfredsstille selvet og vekke sine naboers misunnelse. Mye av de pengene som de på denne måten investerte, var blitt tilveiebrakt ved utpressing, ved å utpine de fattige. De glemte at i himmelen føres det regnskap over hver eneste forretningstransaksjon; hver urettferdige handel, hver bedragersk handling, blir der opptegnet. Tiden kommer da menneskene i sitt bedrag og sin frekkhet vil nå et punkt som Herren ikke vil tillate dem å overskride, og de skal lære at Jehovas langmodighet har sin grense.»
“The scene that next passed before me was an alarm of fire. Men looked at the lofty and supposedly fire-proof buildings and said: ‘They are perfectly safe.’ But these buildings were consumed as if made of pitch. The fire engines could do nothing to stay the destruction. The firemen were unable to operate the engines.
«Scenen som deretter fremstilte seg for meg, var en brannalarm. Menn så på de høye og angivelig brannsikre bygningene og sa: ‘De er fullstendig trygge.’ Men disse bygningene ble fortært som om de var laget av bek. Brannsprøytene kunne intet gjøre for å stanse ødeleggelsen. Brannmennene var ute av stand til å betjene sprøytene.»
“I am instructed that when the Lord’s time comes, should no change have taken place in the hearts of proud, ambitious human beings, men will find that the hand that had been strong to save will be strong to destroy. No earthly power can stay the hand of God. No material can be used in the erection of buildings that will preserve them from destruction when God’s appointed time comes to send retribution on men for their disregard of His law and for their selfish ambition.” Testimonies, volume 9, 12, 13.
«Jeg er blitt undervist om at når Herrens tid kommer, dersom ingen forandring har funnet sted i hjertene hos stolte, ærgjerrige mennesker, skal mennesker finne at den hånd som hadde vært sterk til å frelse, vil være sterk til å ødelegge. Ingen jordisk makt kan stanse Guds hånd. Intet materiale kan brukes i oppførelsen av bygninger som vil bevare dem fra ødeleggelse når Guds fastsatte tid kommer til å sende gjengjeldelse over mennesker for deres ringeakt for Hans lov og for deres egenkærlige ærgjerrighet.» Testimonies, bind 9, 12, 13.