Ezekiel chapter eight is one of the easiest prophetic chapters in the Scriptures. The chapter has a distinct starting point.
Esekiel kapittel åtte er et av de lettest forståelige profetiske kapitlene i Skriftene. Kapitlet har et tydelig utgangspunkt.
And it came to pass in the sixth year, in the sixth month, in the fifth day of the month, as I sat in mine house, and the elders of Judah sat before me, that the hand of the Lord God fell there upon me. Ezekiel 8:1.
Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, at Herren Guds hånd falt på meg der. Esekiel 8:1.
The vision has a distinct ending in chapter eleven.
Synet har en tydelig avslutning i kapittel elleve.
Afterwards the spirit took me up, and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me. Then I spake unto them of the captivity all the things that the Lord had showed me. Ezekiel 11:24, 25.
Etterpå løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til dem som var i fangenskap. Så fór synet som jeg hadde sett, opp fra meg. Deretter talte jeg til dem i fangenskapet alle de ting som Herren hadde vist meg. Esekiel 11:24, 25.
The vision of chapter eight begins on the fifth day, of the sixth month of the sixth year, just a day before the date aligns with “666,” and sure enough the vision is about the Sunday law, which is the mark of the beast, whose number is the number of the “man of sin,” and also the number of the eighth kingdom that is of the seven. Those that get the victory over the number “666,” receive the seal of God, and in chapter nine, the seal of God is being placed upon God’s faithful people of the last days.
Synet i kapittel åtte begynner på den femte dagen i den sjette måneden i det sjette året, bare én dag før datoen svarer til «666», og ganske riktig handler synet om søndagsloven, som er dyrets merke, hvis tall er «syndens menneskes» tall, og også tallet på det åttende riket, som er av de syv. De som seirer over tallet «666», mottar Guds segl, og i kapittel ni blir Guds segl satt på Guds trofaste folk i de siste dager.
And I saw another sign in heaven, great and marvellous, seven angels having the seven last plagues; for in them is filled up the wrath of God. And I saw as it were a sea of glass mingled with fire: and them that had gotten the victory over the beast, and over his image, and over his mark, and over the number of his name, stand on the sea of glass, having the harps of God. And they sing the song of Moses the servant of God, and the song of the Lamb, saying, Great and marvellous are thy works, Lord God Almighty; just and true are thy ways, thou King of saints. Revelation 15:1–3.
Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde de sju siste plagene; for i dem er Guds vrede fullendt. Og jeg så liksom et hav av glass, blandet med ild; og dem som hadde seiret over dyret og over dets bilde og over dets merke og over tallet på dets navn, stå på glasshavet og ha Guds harper. Og de synger Moses’, Guds tjeneres, sang og Lammets sang og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du de helliges konge. Åpenbaringen 15:1–3.
Just before the close of probation (for the seven angels with the seven last plagues are going to pour out God’s wrath in the next chapter of Revelation), God’s last day people are identified. They have obtained the victory over four things. The word translated as victory means to conquer. The faithful have conquered the beast, the image of the beast, the mark of the beast and the number of his name. The victory includes the fact that they understand what the four symbols represent. It is only a very small percentage of people that know what those four prophetic symbols actually represent.
Like før nådetidens avslutning (for de sju englene med de sju siste plagene skal utøse Guds vrede i det neste kapitlet i Åpenbaringen), blir Guds siste-dags-folk identifisert. De har vunnet seier over fire ting. Ordet som er oversatt med seier, betyr å overvinne. De trofaste har overvunnet dyret, dyrets bilde, dyrets merke og tallet på dets navn. Seieren omfatter også det faktum at de forstår hva de fire symbolene representerer. Det er bare en svært liten prosentandel av menneskene som vet hva disse fire profetiske symbolene faktisk representerer.
The world used to know the papacy was the whore of Babylon in chapter seventeen, but as God’s Word identified, the understanding of the whore of Tyre who commits fornication with the kings of the earth is forgotten during the history of the United States. To get victory over the beast means to rightly divide the word of truth in ascertaining that the beast of Bible prophecy is the papacy. In the very next chapter, the dragon, the beast and the false prophet lead the world to Armageddon, and God’s faithful of the last days must know who those three powers are.
Verden visste tidligere at pavedømmet var Babylons skjøge i kapittel sytten, men slik Guds Ord identifiserte det, blir forståelsen av skjøgen fra Tyrus, som driver hor med jordens konger, glemt i løpet av De forente staters historie. Å få seier over dyret betyr å dele sannhetens ord rett og derved fastslå at dyret i Bibelens profeti er pavedømmet. I det aller neste kapittel leder dragen, dyret og den falske profet verden til Harmageddon, og Guds trofaste i de siste dager må vite hvem disse tre maktene er.
And the sixth angel poured out his vial upon the great river Euphrates; and the water thereof was dried up, that the way of the kings of the east might be prepared. And I saw three unclean spirits like frogs come out of the mouth of the dragon, and out of the mouth of the beast, and out of the mouth of the false prophet. For they are the spirits of devils, working miracles, which go forth unto the kings of the earth and of the whole world, to gather them to the battle of that great day of God Almighty. Behold, I come as a thief. Blessed is he that watcheth, and keepeth his garments, lest he walk naked, and they see his shame. And he gathered them together into a place called in the Hebrew tongue Armageddon. Revelation 16:12–16.
Og den sjette engelen tømte sin skål over den store elven Eufrat; og vannet i den tørket bort, for at veien kunne beredes for kongene fra Østen. Og jeg så tre urene ånder, som lignet frosker, komme ut av dragens munn og ut av dyrets munn og ut av den falske profets munn. For de er demoners ånder, som gjør tegn, og som drar ut til kongene på jorden og i hele verden for å samle dem til striden på Guds, Den Allmektiges, store dag. Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og bevarer sine klær, så han ikke skal gå naken, og de ser hans skam. Og han samlet dem på et sted som på hebraisk kalles Harmageddon. Åpenbaringen 16:12–16.
The victory over the beast is the victory of understanding correctly who the beast is. The passage just cited pronounces a blessing upon those that watch and keep their garments, yet by the sixth plague, probation has fully closed for all men. When Michael stands up, human probation closes and then the seven last plagues are poured out. There is no way to change garments after the close of probation, yet there is a warning associated with the sixth plague. That warning has to do with having the correct understanding of the beast before probation closes, and if you do not have that understanding, you will lose the garment of Christ’s righteousness before the close of probation.
Seieren over dyret er seieren i å forstå rett hvem dyret er. Tekststedet som nettopp ble sitert, uttaler en velsignelse over dem som våker og bevarer sine klær, men ved den sjette plage er prøvetiden fullstendig avsluttet for alle mennesker. Når Mikael står fram, avsluttes menneskenes prøvetid, og deretter blir de sju siste plagene utøst. Det finnes ingen måte å skifte klær på etter prøvetidens avslutning, likevel er det en advarsel knyttet til den sjette plage. Denne advarselen har å gjøre med å ha den rette forståelsen av dyret før prøvetiden avsluttes, og dersom du ikke har den forståelsen, vil du miste Kristi rettferdighets kledning før prøvetidens avslutning.
“Those who become confused in their understanding of the word, who fail to see the meaning of antichrist, will surely place themselves on the side of antichrist. There is no time now for us to assimilate with the world. Daniel is standing in his lot and in his place. The prophecies of Daniel and of John are to be understood. They interpret each other. They give to the world truths which everyone should understand. These prophecies are to be witness in the world. By their fulfillment in these last days, they will explain themselves.” Kress Collection, 105.
«De som blir forvirret i sin forståelse av Ordet, som ikke ser betydningen av antikrist, vil med sikkerhet stille seg på antikrists side. Det er ikke tid nå for oss til å assimilere oss med verden. Daniel står i sin lodd og på sin plass. Daniels og Johannes’ profetier skal forstås. De tolker hverandre. De gir verden sannheter som enhver burde forstå. Disse profetiene skal være et vitnesbyrd i verden. Ved sin oppfyllelse i disse siste dager vil de forklare seg selv.» Kress Collection, 105.
If a person does not understand that the antichrist is the papacy, they will end up on the side of the papacy, or as John wrote, they will walk naked and manifest their shame. To get the victory over the beast is to understand that the beast is the papal power, and all that is revealed of the papal power. Those who get the victory and understand that the papacy is the man of sin, will need to understand that the image of the papacy represents the principle of the combination of church and state, with the church in control of the relationship.
Dersom et menneske ikke forstår at antikrist er pavedømmet, vil det ende opp på pavedømmets side, eller som Johannes skrev, det vil vandre nakent og åpenbare sin skam. Å få seier over dyret er å forstå at dyret er den pavelige makt, og alt det som er åpenbart om den pavelige makt. De som får seieren og forstår at pavedømmet er syndens menneske, vil måtte forstå at pavedømmets bilde representerer prinsippet om sammenslutningen mellom kirke og stat, med kirken i kontroll over forholdet.
In the book of Daniel, the structure of the beast, which is the combination of church and state, is represented as the transgression of desolation. Transgression is sin, and the sin that forms the papal beast is when kings surrender their power unto the papal authority. In doing this they commit spiritual fornication, which is Daniel’s transgression of desolation, and John’s image to the beast.
I Daniels bok framstilles dyrets struktur, som er sammenslutningen av kirke og stat, som ødeleggelsens overtredelse. Overtredelse er synd, og den synd som danner det pavelige dyret, er når konger overgir sin makt til den pavelige myndighet. Ved å gjøre dette begår de åndelig hor, som er Daniels ødeleggelsens overtredelse og Johannes’ bilde av dyret.
To get victory over the papal image is to understand through God’s Word that the United States first forms this relationship, and ratifies it at the soon-coming Sunday law, and then forces the entire world to accept the same relationship.
Å vinne seier over det pavelige bildet er å forstå gjennom Guds Ord at Amerikas forente stater først inngår dette forholdet og stadfester det ved den snart kommende søndagsloven, og deretter tvinger hele verden til å godta det samme forholdet.
The church and state relationship that will be forced upon the earth by the United States consists of the one-world government (the United Nations), coming into an alliance with the papacy as the controlling power in the arrangements. Getting the victory over the image of the beast, is to understand by God’s prophetic Word that the image of the beast represents these very things.
Forholdet mellom kirke og stat som vil bli tvunget på jorden av Amerikas forente stater, består i at én-verdensregjeringen (De forente nasjoner) inngår en allianse med pavedømmet som den kontrollerende makt i ordningene. Å få seier over dyrets bilde er å forstå, ved Guds profetiske Ord, at dyrets bilde representerer nettopp disse ting.
Getting the victory over the beast and the image of the beast includes getting the understanding of the beast’s (the papacy’s) mark of authority.
Å vinne seier over dyret og dyrets bilde innebærer å få forståelse av dyrets (pavedømmets) autoritetsmerke.
The mark of the beast is the forced observance of Sunday as God’s Sabbath. To get victory over the mark requires understanding that Sunday worship is the worship of the sun, and that it is nothing less than pagan Baal worship. The victory includes the truth that no one receives the mark of the beast until it is forced upon men.
Dyrets merke er den tvungne helligholdelsen av søndag som Guds sabbat. For å seire over merket kreves det forståelse av at søndagstilbedelse er tilbedelse av solen, og at det ikke er noe mindre enn hedensk Ba’al-dyrkelse. Seieren innbefatter sannheten om at ingen mottar dyrets merke før det blir påtvunget menneskene.
“But Christians of past generations observed the Sunday, supposing that in so doing they were keeping the Bible Sabbath; and there are now true Christians in every church, not excepting the Roman Catholic communion, who honestly believe that Sunday is the Sabbath of divine appointment. God accepts their sincerity of purpose and their integrity before Him. But when Sunday observance shall be enforced by law, and the world shall be enlightened concerning the obligation of the true Sabbath, then whoever shall transgress the command of God, to obey a precept which has no higher authority than that of Rome, will thereby honor popery above God. He is paying homage to Rome and to the power which enforces the institution ordained by Rome. He is worshiping the beast and his image. As men then reject the institution which God has declared to be the sign of His authority, and honor in its stead that which Rome has chosen as the token of her supremacy, they will thereby accept the sign of allegiance to Rome—‘the mark of the beast.’ And it is not until the issue is thus plainly set before the people, and they are brought to choose between the commandments of God and the commandments of men, that those who continue in transgression will receive ‘the mark of the beast.’” The Great Controversy, 449.
«Men kristne i tidligere slektledd holdt søndagen, i den tro at de derved holdt Bibelens sabbat; og det finnes nå sanne kristne i alle kirker, den romersk-katolske kirke ikke unntatt, som oppriktig tror at søndagen er sabbaten ved guddommelig bestemmelse. Gud godtar deres oppriktighet i hensikt og deres redelighet for Ham. Men når søndagshelligholdelse skal bli påbudt ved lov, og verden skal bli opplyst om forpliktelsen til den sanne sabbat, da vil den som overtrer Guds bud for å adlyde et påbud som ikke har høyere myndighet enn Romas, derved ære pavedømmet over Gud. Han hyller Roma og den makt som håndhever den ordning som Roma har innstiftet. Han tilber dyret og dets bilde. Når mennesker da forkaster den ordning som Gud har erklært å være tegnet på Hans myndighet, og i stedet ærer det som Roma har valgt som tegnet på sitt herredømme, vil de derved ta imot tegnet på troskap mot Roma — “dyrets merke”. Og det er ikke før saken således klart blir stilt fram for folket, og de blir ført til å velge mellom Guds bud og menneskers bud, at de som fortsetter i overtredelse, vil motta “dyrets merke”.» The Great Controversy, 449.
Those who obtain the victory over the beast, the image of the beast and the mark of the beast must also obtain the victory over the number of his name. In the period of history when the whore of Tyre was not forgotten, the Protestant world knew the papacy was the antichrist. They knew that Paul had identified the papacy as “that wicked,” “the man of sin,” “the mystery of iniquity” and “the son of perdition; Who opposeth and exalteth himself above all that is called God, or that is worshipped; so that he as God sitteth in the temple of God, showing himself that he is God.” But now the great whore of Tyre has been forgotten.
De som vinner seier over dyret, dyrets bilde og dyrets merke, må også vinne seier over tallet på dets navn. I den historiske perioden da Tyrus’ skjøge ikke var glemt, visste den protestantiske verden at pavedømmet var antikrist. De visste at Paulus hadde identifisert pavedømmet som «den lovløse», «syndens menneske», «lovløshetens hemmelighet» og «fortapelsens sønn; han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel som Gud og viser seg selv fram som om han var Gud.» Men nå er Tyrus’ store skjøge blitt glemt.
In ages past there were various isopsephy, or gematria, applications that demonstrated that the number “666” symbolically represented the papacy. A classic example of this is that on the pope’s miter the words Vicarius Filii Dei are written. Vicarius Filii Dei, which means the “Vicegerent of the Son of God”, and therefore addresses his claim of being seated in God’s temple, claiming to be God. The Latin letters of Vicarius Filii Dei equate to the number six hundred and sixty-six.
I tidligere tider fantes det ulike anvendelser av isopsefi, eller gematri, som viste at tallet «666» symbolsk representerte pavedømmet. Et klassisk eksempel på dette er at ordene Vicarius Filii Dei står skrevet på pavens mitra. Vicarius Filii Dei, som betyr «Guds Sønns stedfortreder», og som derfor angår hans påstand om å sitte i Guds tempel og gjøre krav på å være Gud. De latinske bokstavene i Vicarius Filii Dei tilsvarer tallet seks hundre og sekstiseks.
The beast, which is the papal power, is identified by his number and his number is “666,” but the man of sin received a deadly wound in 1798, and has been forgotten. In the last days the deadly wound is to be healed, and the healing of the deadly wound identifies that the United States first forms an image to the beast in its own nation, and then forces the world to do the same.
Dyret, som er den pavelige makt, blir identifisert ved sitt tall, og dets tall er «666», men syndens menneske fikk et dødelig sår i 1798 og er blitt glemt. I de siste dager skal det dødelige såret leges, og legingen av det dødelige såret identifiserer at De forente stater først danner et bilde av dyret i sin egen nasjon, og deretter tvinger verden til å gjøre det samme.
The world image of the beast is both twofold and threefold. It is prophetically twofold for it is made up of a combination of church and state, but it is threefold in that it is made up of the dragon, the beast and the false prophet. When the threefold union of the very powers that will lead the world to Armageddon is established, they will be the beast that is the eighth kingdom that is of the seven, and it will also be the threefold union of the sixth kingdom. The number of the beast’s name in the last days is again “666,” for it represents three kingdoms that are each part of the sixth kingdom.
Verdensbildet av dyret er både todelt og tredelt. Det er profetisk todelt, for det består av en kombinasjon av kirke og stat, men det er tredelt ved at det består av dragen, dyret og den falske profet. Når den tredelte foreningen av selve de makter som skal lede verden til Harmageddon, blir opprettet, vil de være dyret som er det åttende riket som er av de sju, og det vil også være den tredelte foreningen av det sjette riket. Tallet på dyrets navn i de siste dager er igjen «666», for det representerer tre riker som hver er en del av det sjette riket.
To get victory over the beast, his image, his mark and the number of his name is to understand the riddle that “the eighth is of the seven”, which is the secret of Daniel two, which Daniel prayed to understand. It is an element of the Revelation of Jesus Christ that is unsealed just before probation closes, for as John said, the “time is at hand.” For this reason, those who get that victory are represented as being with the angels who pour out the plagues, for they get the victory, or the necessary prophetic understanding, just before probation closes.
Å få seier over dyret, dets bilde, dets merke og tallet på dets navn er å forstå gåten om at «den åttende er av de sju», hvilket er hemmeligheten i Daniel to, som Daniel ba om å få forstå. Det er et element i Jesu Kristi åpenbaring som blir avforseglet like før nådetiden avsluttes, for som Johannes sa, er «tiden nær». Av denne grunn fremstilles de som får den seieren, som værende sammen med englene som utøser plagene, for de får seieren, eller den nødvendige profetiske forståelsen, like før nådetiden avsluttes.
Those who understand that the Revelation of Jesus Christ is unsealed just before the close of probation, and that the number “666,” is an element of that vision will not miss that the vision of Ezekiel chapter eight begins on the fifth day (which is the day before the sixth day), in the sixth month of the sixth year. By the end of chapter eight twenty-five men are bowing down to the sun, and chapter nine identifies those who receive the seal of God.
De som forstår at Jesu Kristi åpenbaring blir åpnet like før nådetidens avslutning, og at tallet «666» er et element i dette synet, vil ikke unngå å se at synet i Esekiel kapittel åtte begynner på den femte dagen (som er dagen før den sjette dagen), i den sjette måneden av det sjette året. Ved slutten av kapittel åtte bøyer tjuefem menn seg ned for solen, og kapittel ni identifiserer dem som mottar Guds segl.
The context of the vision is the mark of the beast and the seal of God, and the vision is opened up just before probation closes at the Sunday law, as typified by the number “666.” But the close of probation that is identified as occurring at the Sunday law in the United States, is not the close of human probation, it is the close of probation only for Seventh-day Adventists.
Sammenhengen for synet er dyrets merke og Guds segl, og synet blir åpnet like før nådetiden avsluttes ved søndagsloven, slik det er forbildet ved tallet «666». Men den nådetidens avslutning som blir identifisert som inntreffende ved søndagsloven i De forente stater, er ikke avslutningen på menneskehetens nådetid; det er avslutningen på nådetiden bare for syvendedagsadventister.
The vision is represented as taking place within Jerusalem, which is a symbol of the Seventh-day Adventist church. At the Sunday law in the United States, Seventh-day Adventists are the only class that is, there and then, held accountable to the light of the Sabbath.
Synet fremstilles som om det finner sted i Jerusalem, som er et symbol på Syvendedags Adventistsamfunnet. Ved søndagsloven i De forente stater er syvendedagsadventistene den eneste gruppe som da og der holdes ansvarlig for lyset om sabbaten.
“If the light of truth has been presented to you, revealing the Sabbath of the fourth commandment, and showing that there is no foundation in the Word of God for Sunday observance, and yet you still cling to the false sabbath, refusing to keep holy the Sabbath which God calls ‘my holy day,’ you receive the mark of the beast. When does this take place?—When you obey the decree that commands you to cease from labor on Sunday and worship God, while you know that there is not a word in the Bible showing Sunday to be other than a common working-day, you consent to receive the mark of the beast, and refuse the seal of God. If we receive this mark in our foreheads or in our hands, the judgments pronounced against the disobedient must fall upon us. But the seal of the living God is placed upon those who conscientiously keep the Sabbath of the Lord.” Review and Herald, April 27, 1911.
«Dersom sannhetens lys er blitt framholdt for dere og har åpenbart sabbaten i det fjerde bud og vist at det ikke finnes noe grunnlag i Guds Ord for søndagshelligholdelse, og dere likevel fortsatt holder fast ved den falske sabbaten og nekter å holde hellig den sabbaten som Gud kaller «min hellige dag», da mottar dere dyrets merke. Når finner dette sted?—Når dere adlyder påbudet som befaler dere å avstå fra arbeid på søndag og tilbe Gud, samtidig som dere vet at det ikke finnes ett ord i Bibelen som viser at søndag er noe annet enn en alminnelig arbeidsdag, samtykker dere i å motta dyrets merke og avslår Guds segl. Dersom vi mottar dette merket i vår panne eller i vår hånd, må de dommer som er uttalt over de ulydige, falle over oss. Men den levende Guds segl blir satt på dem som samvittighetsfullt holder Herrens sabbat.» Review and Herald, 27. april 1911.
The vision of Ezekiel chapter eight through chapter eleven, identifies the history leading up to the close of probation for Jerusalem. It is portrayed as taking place just a day before the number “666” arrives, and chapter eight identifies an escalating rebellion within Jerusalem that culminates with the leading men bowing to the sun, thus receiving the mark of the beast.
Synet i Esekiel kapittel åtte til kapittel elleve identifiserer historien som leder frem til prøvetidens avslutning for Jerusalem. Det fremstilles som om det finner sted bare én dag før tallet «666» ankommer, og kapittel åtte identifiserer et tiltagende opprør innenfor Jerusalem som kulminerer med at de ledende menn bøyer seg for solen og dermed mottar dyrets merke.
Chapter nine, represents an angel going through Jerusalem (thus identifying a progression), and placing a seal upon one class in advance of the destroying angels who thereafter slay all who do not have the seal. Both chapters represent a progressive history that leads to the Sunday law, where one class bows to the sun, and the other receives the seal of God. The wicked are then removed from Jerusalem, for the Sunday law separates the wicked and the wise.
Kapittel ni fremstiller en engel som går gjennom Jerusalem (og identifiserer således en progresjon) og setter et segl på én klasse forut for de ødeleggende englene, som deretter dreper alle som ikke har seglet. Begge kapitlene fremstiller en fremadskridende historie som leder frem til søndagsloven, hvor én klasse bøyer seg for solen, og den andre mottar Guds segl. De ugudelige blir deretter fjernet fra Jerusalem, for søndagsloven skiller de ugudelige fra de vise.
The sealing that is represented in Ezekiel chapter nine is the same sealing that is represented in Revelation chapter seven.
Beseglingen som er framstilt i Esekiel kapittel ni, er den samme beseglingen som er framstilt i Åpenbaringen kapittel sju.
“If such scenes as this are to come, such tremendous judgments on a guilty world, where will be the refuge for God’s people? How will they be sheltered until the indignation be overpast? John sees the elements of nature—earthquake, tempest, and political strife—represented as being held by four angels. These winds are under control until God gives the word to let them go. There is the safety of God’s church. The angels of God do His bidding, holding back the winds of the earth, that the winds should not blow on the earth, nor on the sea, nor on any tree, until the servants of God should be sealed in their foreheads. The mighty angel is seen ascending from the east (or sunrising). This mightiest of angels has in his hand the seal of the living God, or of Him who alone can give life, who can inscribe upon the foreheads the mark or inscription, to whom shall be granted immortality, eternal life. It is the voice of this highest angel that had authority to command the four angels to keep in check the four winds until this work was performed, and until he should give the summons to let them loose.
«Dersom slike scener som dette skal komme, slike veldige dommer over en skyldig verden, hvor skal da tilfluktsstedet være for Guds folk? Hvordan skal de bli skjermet inntil harmen er over? Johannes ser naturens elementer — jordskjelv, storm og politisk strid — fremstilt som holdt tilbake av fire engler. Disse vindene er under kontroll inntil Gud gir ordet om å slippe dem løs. Deri ligger Guds menighets trygghet. Guds engler gjør Hans vilje idet de holder jordens vinder tilbake, for at vindene ikke skal blåse over jorden, heller ikke over havet eller over noe tre, før Guds tjenere er blitt beseglet på sine panner. Den mektige engelen ses stige opp fra øst (eller soloppgangen). Denne mektigste av engler har i sin hånd den levende Guds segl, eller Hans segl som alene kan gi liv, Han som kan innskrive på pannene merket eller innskriften til dem som skal gis udødelighet, evig liv. Det er denne høyeste engels røst som hadde myndighet til å befale de fire englene å holde de fire vindene i tømme inntil dette verk var fullført, og inntil han skulle gi befalingen om å slippe dem løs.»
“Those that overcome the world, the flesh, and the devil, will be the favored ones who shall receive the seal of the living God. Those whose hands are not clean, whose hearts are not pure, will not have the seal of the living God. Those who are planning sin and acting it will be passed by. Only those who, in their attitude before God, are filling the position of those who are repenting and confessing their sins in the great anti-typical Day of Atonement, will be recognized and marked as worthy of God’s protection. The names of those who are steadfastly looking and waiting and watching for the appearing of their Saviour—more earnestly and wishfully than they who wait for the morning—will be numbered with those who are sealed. Those who, while having all the light of truth flashing upon their souls, should have works corresponding to their avowed faith, but are allured by sin, setting up idols in their hearts, corrupting their souls before God, and polluting those who unite with them in sin, will have their names blotted out of the book of life, and be left in midnight darkness, having no oil in their vessels with their lamps. ‘Unto you that fear My name shall the Sun of Righteousness arise with healing in His wings.’
«De som seirer over verden, kjødet og djevelen, skal være de begunstigede som skal motta den levende Guds segl. De hvis hender ikke er rene, hvis hjerter ikke er rene, skal ikke ha den levende Guds segl. De som planlegger synd og utfører den, skal bli gått forbi. Bare de som, i sin holdning overfor Gud, inntar stillingen til dem som angrer og bekjenner sine synder på den store antitypiske forsoningsdag, vil bli anerkjent og merket som verdige til Guds beskyttelse. Navnene på dem som standhaftig ser etter og venter og våker for sin Frelsers tilsynekomst—mer oppriktig og lengselsfullt enn de som venter på morgenen—skal bli regnet blant dem som er beseglet. De som, mens alt sannhetens lys stråler inn over deres sjeler, burde ha gjerninger som svarer til deres bekjente tro, men lar seg lokke av synden, reiser opp avguder i sine hjerter, forderver sine sjeler for Gud og besmitter dem som forener seg med dem i synd, skal få sine navn utslettet av livets bok og bli etterlatt i midnattsmørke, uten olje i sine kar sammen med sine lamper. ‘Men for dere som frykter Mitt navn, skal Rettferdighetens Sol gå opp med legedom under sine vinger.’»
“This sealing of the servants of God is the same that was shown to Ezekiel in vision. John also had been a witness of this most startling revelation. He saw the sea and the waves roaring, and men’s hearts failing them for fear. He beheld the earth moved, and the mountains carried into the midst of the sea (which is literally taking place), the water thereof roaring and troubled, and the mountains shaking with the swelling thereof. He was shown plagues, pestilence, famine, and death performing their terrible mission.” Testimonies to Ministers, 445.
«Denne beseglingen av Guds tjenere er den samme som ble vist Esekiel i syn. Johannes hadde også vært vitne til denne høyst oppsiktsvekkende åpenbaring. Han så havet og bølgene bruse, og mennesker som mistet motet av frykt. Han så jorden bli rystet, og fjellene bli kastet midt i havet (noe som bokstavelig talt finner sted), vannet der bruse og skumme, og fjellene skjelve ved dets velde. Han ble vist plager, pest, hungersnød og død som utførte sitt fryktelige oppdrag.» Testimonies to Ministers, 445.
The sealing of the one hundred and forty four thousand in Revelation chapter seven is also represented in chapter nine of Ezekiel, and the sealing angel is the mightiest angel, who ascends from the east. Those who are lost, who have their names blotted out of the book of life, are represented as having “no oil in their vessels with their lamps.” The two classes in the vision of Ezekiel chapter eight through eleven, are the wise and foolish virgins of Matthew twenty-five, and they are therefore Adventists.
Beseglingen av de hundre og førtifire tusen i Åpenbaringen kapittel sju er også fremstilt i Esekiel kapittel ni, og beseglingsengelen er den mektigste engelen, som stiger opp fra øst. De som går fortapt, som får sine navn strøket ut av livets bok, er fremstilt som å ha «ingen olje i sine kar sammen med sine lamper». De to klassene i synet i Esekiel kapittel åtte til elleve er de kloke og de dårlige jomfruene i Matteus tjuefem, og de er derfor adventister.
“The parable of the ten virgins of Matthew 25 also illustrates the experience of the Adventist people.” The Great Controversy, 393.
«Lignelsen om de ti jomfruene i Matteus 25 illustrerer også adventfolkets erfaring.» The Great Controversy, 393.
Sister White specifically identifies Jerusalem of Ezekiel’s vision as Adventism:
Søster White identifiserer uttrykkelig Jerusalem i Esekiels syn som adventismen:
“The true people of God, who have the spirit of the work of the Lord and the salvation of souls at heart, will ever view sin in its real, sinful character. They will always be on the side of faithful and plain dealing with sins which easily beset the people of God. Especially in the closing work for the church, in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand who are to stand without fault before the throne of God, will they feel most deeply the wrongs of God’s professed people. This is forcibly set forth by the prophet’s illustration of the last work under the figure of the men each having a slaughter weapon in his hand. One man among them was clothed with linen, with a writer’s inkhorn by his side. ‘And the Lord said unto him, Go through the midst of the city, through the midst of Jerusalem, and set a mark upon the foreheads of the men that sigh and that cry for all the abominations that be done in the midst thereof.’” Testimonies, volume 3, 266.
«Guds sanne folk, som har Herrens verk og sjelenes frelse på hjertet, vil alltid se synden i dens virkelige, syndige karakter. De vil alltid stå på siden til trofast og rettfram behandling av synder som så lett fanger Guds folk. Særlig i det avsluttende verk for menigheten, i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen som skal stå uten lyte for Guds trone, vil de føle aller dypest urettene hos dem som bekjenner seg til å være Guds folk. Dette fremstilles med stor kraft ved profetens illustrasjon av det siste verk under bildet av mennene, hver med et slaktevåpen i hånden. En mann iblant dem var kledd i lin, med et skriverblekkhus ved sin side. ‘Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og roper over alle de styggedommer som blir gjort midt i den.’» Testimonies, bind 3, 266.
The vision of Ezekiel chapters eight through eleven, is directly addressing the history of Adventism leading up to and at the Sunday law. It identifies the two classes of worshippers who are within Jerusalem (Adventism), and is prophetically associated with the Revelation of Jesus Christ that is unsealed just before the close of probation, for its first references is setting forth the number “666” in prophetic symbolism. In doing so it identifies one of four things the wise must get victory over in the last days, and those four things are part of the light of the eighth being “of the seven”. Revelation fifteen also identifies that those that get the victory over the four symbolic aspects of the papacy, sing the song of Moses and the Lamb.
Synet i Esekiel, kapittel åtte til elleve, henvender seg direkte til adventismens historie frem mot og ved søndagsloven. Det identifiserer de to klasser av tilbedere som befinner seg innenfor Jerusalem (adventismen), og er profetisk knyttet til Jesu Kristi åpenbaring, som avforsegles like før prøvetidens avslutning, for dets første henvisninger fremstiller tallet «666» i profetisk symbolikk. Ved å gjøre dette identifiserer det én av fire ting de vise må seire over i de siste dager, og disse fire tingene er en del av lyset om den åttende, som er «av de sju». Åpenbaringen femten identifiserer også at de som får seier over pavedømmets fire symbolske aspekter, synger Moses’ og Lammets sang.
In that day Isaiah, in chapter twenty-seven says that the righteous of the last days will sing the song of the vineyard, which is a song that the Lamb sang when he walked among men that identifies a chosen people who are being passed by as a new chosen people are being selected. That song is sung by “the wise” of the last days during the sealing of Ezekiel nine and Revelation seven. Ezekiel’s vision of chapters eight through eleven is part of that very song.
På den dag, sier Jesaja i kapittel tjuesju, skal de rettferdige i de siste dager synge vingårdens sang, en sang som Lammet sang da han vandret blant menneskene, og som utpeker et utvalgt folk som blir forbigått idet et nytt utvalgt folk blir utvalgt. Den sangen synges av «de vise» i de siste dager under beseglingen i Esekiel ni og Åpenbaringen syv. Esekiels syn i kapitlene åtte til elleve er en del av nettopp denne sangen.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.
“The true people of God, who have the spirit of the work of the Lord and the salvation of souls at heart, will ever view sin in its real, sinful character. They will always be on the side of faithful and plain dealing with sins which easily beset the people of God. Especially in the closing work for the church, in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand who are to stand without fault before the throne of God, will they feel most deeply the wrongs of God’s professed people. This is forcibly set forth by the prophet’s illustration of the last work under the figure of the men each having a slaughter weapon in his hand. One man among them was clothed with linen, with a writer’s inkhorn by his side. ‘And the Lord said unto him, Go through the midst of the city, through the midst of Jerusalem, and set a mark upon the foreheads of the men that sigh and that cry for all the abominations that be done in the midst thereof.’
«Guds sanne folk, som bærer ånden i Herrens verk og frelsen av sjeler i sitt hjerte, vil alltid betrakte synd i dens virkelige, syndige karakter. De vil alltid stå på siden for trofast og rettfram omgang med de synder som så lett henger fast ved Guds folk. Særlig i det avsluttende verk for menigheten, i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen som skal stå uten lyte for Guds trone, vil de føle dypest de urettene som Guds bekjennende folk gjør. Dette fremstilles med kraft i profetens skildring av det siste verk under bildet av mennene, hver med et slaktevåpen i hånden. En mann iblant dem var kledd i lin, med et skrivertøy ved sin side. ‘Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og roper over alle de vederstyggeligheter som blir gjort der inne.’»
“Who are standing in the counsel of God at this time? Is it those who virtually excuse wrongs among the professed people of God and who murmur in their hearts, if not openly, against those who would reprove sin? Is it those who take their stand against them and sympathize with those who commit wrong? No, indeed! Unless they repent, and leave the work of Satan in oppressing those who have the burden of the work and in holding up the hands of sinners in Zion, they will never receive the mark of God’s sealing approval. They will fall in the general destruction of the wicked, represented by the work of the five men bearing slaughter weapons. Mark this point with care: Those who receive the pure mark of truth, wrought in them by the power of the Holy Ghost, represented by a mark by the man in linen, are those ‘that sigh and that cry for all the abominations that be done’ in the church. Their love for purity and the honor and glory of God is such, and they have so clear a view of the exceeding sinfulness of sin, that they are represented as being in agony, even sighing and crying. Read the ninth chapter of Ezekiel.
«Hvem står i Guds råd på denne tid? Er det de som i det skjulte unnskylder urett blant dem som bekjenner seg til å være Guds folk, og som murrer i sine hjerter, om ikke åpent, mot dem som vil irettesette synd? Er det de som stiller seg imot disse og har medfølelse med dem som gjør urett? Nei, sannelig! Dersom de ikke omvender seg og forlater Satans gjerning, som består i å undertrykke dem som bærer byrden for verket, og i å holde syndere i Sion oppe, skal de aldri motta merket på Guds beseglende godkjennelse. De skal falle i de ugudeliges alminnelige ødeleggelse, fremstilt ved de fem mennenes verk, de som bar ødeleggende våpen. Merk dere dette punkt nøye: De som mottar sannhetens rene merke, virket i dem ved Den Hellige Ånds kraft, fremstilt ved merket satt av mannen kledd i lin, er de «som sukker og stønner over alle de vederstyggeligheter som blir gjort» i menigheten. Deres kjærlighet til renhet og til Guds ære og herlighet er slik, og de har et så klart syn på syndens overmåte syndige natur, at de fremstilles som værende i sjelenød, ja, sukkende og ropende. Les det niende kapittel i Esekiel.»
“But the general slaughter of all those who do not thus see the wide contrast between sin and righteousness, and do not feel as those do who stand in the counsel of God and receive the mark, is described in the order to the five men with slaughter weapons: ‘Go ye after him through the city, and smite: let not your eye spare, neither have ye pity: slay utterly old and young, both maids, and little children, and women: but come not near any man upon whom is the mark; and begin at My sanctuary.” Testimonies, volume 3, 266, 267.
«Men den alminnelige nedslaktningen av alle dem som ikke slik ser den vide kontrasten mellom synd og rettferdighet, og ikke føler som de gjør som står i Guds råd og mottar merket, er beskrevet i befalingen til de fem mennene med slaktevåpen: ‘Go ye after him through the city, and smite: let not your eye spare, neither have ye pity: slay utterly old and young, both maids, and little children, and women: but come not near any man upon whom is the mark; and begin at My sanctuary.” Testimonies, volume 3, 266, 267.