In 1856 the light of the “seven times” was unsealed and by 1863 that light was rejected. The prophet from Judah brought the light to wicked king Jeroboam, and Jeroboam rejected the light. Isaiah brought the same light to wicked king Ahaz, and he also rejected the light. For refusing the light associated with the pool of Shiloah, the kingdoms of both Jeroboam (the northern) and Ahaz (the southern) were taken into slavery by a king from the north in 723 BC, and 677 BC respectively.
I 1856 ble lyset om «de syv tider» åpnet, og innen 1863 ble dette lyset forkastet. Profeten fra Juda brakte lyset til den ugudelige kong Jeroboam, og Jeroboam forkastet lyset. Jesaja brakte det samme lyset til den ugudelige kong Akas, og også han forkastet det. Fordi de avviste lyset som var knyttet til Siloa-dammen, ble rikene til både Jeroboam (det nordlige) og Akas (det sørlige) ført i fangenskap av en konge fra nord i henholdsvis 723 f.Kr. og 677 f.Kr.
Moses, in Aaron’s rebellion; Isaiah with Ahaz and Jeremiah with other kings, represented the faithful of Millerite history who were all representing the messengers of light in the last-day rebellion. The “first” last-day crisis of 1863, and the “last” last-day crisis of the “great earthquake” of Revelation chapter eleven (the soon-coming Sunday law), are represented by all these prophetic lines. The prophet from Judah represents a prophet that backslid from his responsibility, and ends up buried in the same grave as apostate Protestantism. His death and his burial were in response to his choosing to eat and drink the diet of the lying prophet of Bethel.
Moses, i Arons opprør; Jesaja med Akas og Jeremia med andre konger, representerte de trofaste i millerittisk historie, som alle representerte lysets budbærere i opprøret i de siste dager. Den «første» siste-dagers-krisen i 1863, og den «siste» siste-dagers-krisen ved det «store jordskjelvet» i Åpenbaringen kapittel elleve (den snart kommende søndagsloven), er representert ved alle disse profetiske linjene. Profeten fra Juda representerer en profet som falt fra sitt ansvar og ender med å bli begravet i den samme graven som frafallen protestantisme. Hans død og hans begravelse var et svar på at han valgte å spise og drikke den løgnaktige profetens kost fra Betel.
The judgment of being overcome by the papacy (the king of Assyria) at the Sunday law, that was typified by the scattering of the northern and southern kingdoms of Jeroboam and Ahaz, aligns with the fate of the Judean prophet, for he died between a “lion” and an “ass.” The “lion” is the symbol of Babylon which in the last days is the papacy.
Dommen over å bli overvunnet av pavedømmet (kongen av Assyria) ved søndagsloven, som ble forbilledlig fremstilt ved adspredelsen av de nordlige og sørlige rikene under Jeroboam og Akas, samsvarer med skjebnen til den judeiske profeten, for han døde mellom en «løve» og et «esel». «Løven» er symbolet på Babylon, som i de siste dager er pavedømmet.
And it came to pass, after he had eaten bread, and after he had drunk, that he saddled for him the ass, to wit, for the prophet whom he had brought back. And when he was gone, a lion met him by the way, and slew him: and his carcase was cast in the way, and the ass stood by it, the lion also stood by the carcase. And, behold, men passed by, and saw the carcase cast in the way, and the lion standing by the carcase: and they came and told it in the city where the old prophet dwelt. And when the prophet that brought him back from the way heard thereof, he said, It is the man of God, who was disobedient unto the word of the Lord: therefore the Lord hath delivered him unto the lion, which hath torn him, and slain him, according to the word of the Lord, which he spake unto him. And he spake to his sons, saying, Saddle me the ass. And they saddled him. And he went and found his carcase cast in the way, and the ass and the lion standing by the carcase: the lion had not eaten the carcase, nor torn the ass. And the prophet took up the carcase of the man of God, and laid it upon the ass, and brought it back: and the old prophet came to the city, to mourn and to bury him. And he laid his carcase in his own grave; and they mourned over him, saying, Alas, my brother! And it came to pass, after he had buried him, that he spake to his sons, saying, When I am dead, then bury me in the sepulchre wherein the man of God is buried; lay my bones beside his bones: For the saying which he cried by the word of the Lord against the altar in Bethel, and against all the houses of the high places which are in the cities of Samaria, shall surely come to pass. 1 Kings 13:11–32.
Og det skjedde, etter at han hadde spist brød og drukket, at han salte eselet for ham, det vil si for profeten som han hadde ført tilbake. Og da han hadde dratt bort, møtte en løve ham på veien og drepte ham; og hans lik ble kastet på veien, og eselet sto ved siden av det, og løven sto også ved liket. Og se, noen menn gikk forbi og så liket ligge kastet på veien og løven stå ved liket; og de kom og fortalte det i byen hvor den gamle profeten bodde. Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte dette, sa han: Det er gudsmannen, som var ulydig mot Herrens ord; derfor har Herren overgitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham, etter Herrens ord som han talte til ham. Og han talte til sine sønner og sa: Salk meg eselet. Og de salte det. Og han gikk av sted og fant hans lik ligge kastet på veien, og eselet og løven stå ved liket; løven hadde ikke ett liket og heller ikke revet eselet i stykker. Og profeten tok opp gudsmannens lik og la det på eselet og førte det tilbake; og den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og begrave ham. Og han la hans lik i sin egen grav; og de sørget over ham og sa: Akk, min bror! Og det skjedde, etter at han hadde begravet ham, at han talte til sine sønner og sa: Når jeg er død, da begrav meg i den grav hvor gudsmannen er begravet; legg mine ben ved siden av hans ben. For det ord som han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes hus som er i Samarias byer, skal visselig gå i oppfyllelse. 1 Kong 13:11–32.
The Judean prophet died between two symbols. The lion is a symbol of Babylon, and modern Babylon in the last days is the King of the North, who comes to his end with none to help in Daniel chapter eleven, verse forty-five. The mark of his authority is the worship of the sun, which is the fourth abomination, and where the fourth generation of Laodicean Adventism is portrayed as bowing toward the sun in Ezekiel chapter eight. In Miller’s dream he was shown that not only did the jewels get scattered and covered up, but also that the casket itself, which represented the Bible, was also torn apart.
Den judeiske profeten døde mellom to symboler. Løven er et symbol på Babylon, og det moderne Babylon i de siste dager er kongen i nord, som går sin ende i møte uten noen til å hjelpe seg, i Daniel kapittel elleve, vers førtifem. Tegnet på hans myndighet er tilbedelsen av solen, som er den fjerde vederstyggelighet, og hvor den fjerde generasjonen av laodikeisk adventisme fremstilles som bøyende seg mot solen i Esekiel kapittel åtte. I Millers drøm ble det vist ham at ikke bare ble juvelene spredt og tildekket, men også at selve skrinet, som representerte Bibelen, ble revet i stykker.
In the third generation of Adventism the work of introducing the use of the so-called modern translations of the Bible was promoted by the leadership of Adventism. Those so called modern translations were derived from a corrupted set of manuscripts that are promoted by the theologians of the man of sin, and apostate Protestantism. Miller’s casket was the King James Version that was translated from the uncorrupted manuscripts.
I adventismens tredje generasjon ble arbeidet med å innføre bruken av de såkalte moderne bibeloversettelsene fremmet av adventismens ledelse. Disse såkalte moderne oversettelsene var avledet fra et fordervet sett av manuskripter som blir fremmet av teologene til syndens menneske og det frafalne protestantisme. Millers skrin var King James Version, som ble oversatt fra de ufordervede manuskriptene.
By the fourth generation of Laodicean Adventism, the church had joined the World Council of Churches, a confederacy of the Roman church and her daughters. Adventism argued for years, for the benefit of their sleeping flock, that they were simply “observers,” at the World Council of Churches, until the bylaws of the evil confederacy revealed that the status of an “observer,” represents a full voting member!
Ved den fjerde generasjonen av laodikeisk adventisme hadde menigheten sluttet seg til Kirkenes Verdensråd, et forbund av den romerske kirke og hennes døtre. Adventismen hevdet i årevis, til gagn for sin sovende hjord, at de simpelthen var «observatører» i Kirkenes Verdensråd, inntil vedtektene for det onde forbundet avslørte at statusen som «observatør» representerer et fullverdig stemmeberettiget medlem!
In their fourth generation they twice awarded the “man of sin” a gold medal. At least one of the medals was imprinted with the Catholic understanding of the Second Coming of Christ, portraying Jesus placing His foot upon the earth at His return, and it included a Catholic sun-halo behind Christ, and the Catholic abridgment of the fourth commandment, which simply stated, “remember the Sabbath.” In a court proceeding (which is a legal pronouncement), the President of the General Conference gave testimony where he identified that the Seventh-day Adventist church used to believe the papacy was the antichrist, but that his church had long ago assigned that belief “to the historical trash heap.”
I sin fjerde generasjon tildelte de to ganger «syndens menneske» en gullmedalje. Minst én av medaljene var preget med den katolske forståelsen av Kristi annet komme, idet den fremstilte Jesus sette sin fot på jorden ved sin gjenkomst, og den omfattet en katolsk solglorie bak Kristus, samt den katolske forkortede gjengivelsen av det fjerde bud, som ganske enkelt lød: «Kom hviledagen i hu.» I en rettsforhandling (som er en juridisk erklæring) avga presidenten for Generalkonferansen vitnemål der han fastslo at Syvendedags Adventistkirken tidligere trodde at pavedømmet var antikrist, men at hans kirke for lenge siden hadde henvist den troen «til historiens skraphaug».
The fourth abomination (generation) is where the twenty-five leaders of the church of Jerusalem bow to the sun. The progressive abominations began with the image of jealousy that was set up at the entry, marking the beginning. The prophet from Judah ends up buried with apostate Protestantism, and the lion (Babylon) slays him, for he reverted to the methodology of apostate Protestantism, and is therefore unable to recognize that it is Rome that establishes the vision, and where there is no vision established by the symbol of the man of sin, you ultimately end up on the side of the man of sin.
Den fjerde vederstyggeligheten (generasjonen) er der de tjuefem lederne for menigheten i Jerusalem bøyer seg for solen. De progressive vederstyggelighetene begynte med misunnelsesbildet som ble satt opp ved inngangen og markerte begynnelsen. Profeten fra Juda ender opp begravet sammen med frafallen protestantisme, og løven (Babylon) dreper ham, for han vendte tilbake til den frafalne protestantismens metodikk og er derfor ute av stand til å erkjenne at det er Roma som stadfester synet; og der intet syn stadfestes ved symbolet på syndens menneske, ender man til sist opp på syndens menneskes side.
“Those who become confused in their understanding of the word, who fail to see the meaning of antichrist, will surely place themselves on the side of antichrist.” Kress Collection, 105.
«De som blir forvirret i sin forståelse av Ordet, og som ikke evner å se betydningen av antikrist, vil visselig stille seg på antikrists side.» Kress Collection, 105.
The Judean prophet was buried with the lying prophet of Bethel, who identified him as his “brother,” and he was found dead between two symbols. The “lion” represented his failure to understand the antichrist, and the “ass” is a symbol of Islam. Laodicean Adventism has already demonstrated through its silence concerning September 11, 2001, that it does not recognize that the subject of Islam of the third Woe is the Midnight Cry, latter rain message. Failure to recognize the message of the latter rain, is death! The latter rain began on September 11, 2001 when the mighty angel of Revelation eighteen descended, when the great buildings of New York City were thrown down. The “rain” is a message, and the message must be recognized to receive it.
Den judeiske profeten ble gravlagt sammen med den løgnaktige profeten fra Betel, som identifiserte ham som sin «bror», og han ble funnet død mellom to symboler. «Løven» representerte hans manglende evne til å forstå antikrist, og «eselet» er et symbol på islam. Laodikeisk adventisme har allerede gjennom sin taushet om 11. september 2001 vist at den ikke erkjenner at emnet islam i det tredje ve er midnattsropet, budskapet om sildigregnet. Å unnlate å erkjenne budskapet om sildigregnet, er død! Sildigregnet begynte 11. september 2001 da den mektige engelen i Åpenbaringen atten steg ned, da de store bygningene i New York City ble kastet ned. «Regnet» er et budskap, og budskapet må erkjennes for å bli mottatt.
“We must not wait for the latter rain. It is coming upon all who will recognize and appropriate the dew and showers of grace that fall upon us. When we gather up the fragments of light, when we appreciate the sure mercies of God, who loves to have us trust Him, then every promise will be fulfilled. [Isaiah 61:11 quoted.] The whole earth is to be filled with the glory of God.” The Seventh-day Adventist Bible Commentary, volume 7, 984.
«Vi må ikke vente på den sene regn. Den kommer over alle som vil erkjenne og ta til seg den dugg og de nådens regnskurer som faller på oss. Når vi samler opp lysets fragmenter, når vi verdsetter Guds visse miskunn, han som ønsker at vi skal stole på ham, da vil hvert løfte bli oppfylt. [Jesaja 61,11 sitert.] Hele jorden skal fylles med Guds herlighet.» The Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 7, 984.
The “whole earth” knows what happened on September 11, 2001, but in order to receive the message that begins there and ultimately lightens the whole earth with God’s glory, the message must be recognized. The word “recognize,” means “to recollect or recover the knowledge of, either with an avowal of that knowledge or not. We recognize a person at a distance, when we recollect that we have seen him before, or that we have formerly known him. We recognize his features or his voice.” Webster’s 1828 Dictionary.
«Hele jorden» vet hva som skjedde den 11. september 2001, men for å motta budskapet som begynner der og til sist opplyser hele jorden med Guds herlighet, må budskapet gjenkjennes. Ordet «gjenkjenne» betyr «å erindre eller gjenvinne kunnskapen om, enten med en erkjennelse av den kunnskapen eller ikke. Vi gjenkjenner en person på avstand når vi erindrer at vi har sett ham før, eller at vi tidligere har kjent ham. Vi gjenkjenner hans trekk eller hans stemme.» Webster’s Dictionary fra 1828.
The only way that a Laodicean Adventist can recognize the latter rain message that arrived on September 11, 2001, is if they recognize that they have seen the same manifestation of divine power in the past. On August 11, 1840 the mighty angel of Revelation ten descended, when the prophecy of the second Woe of Islam was fulfilled. That history was perfectly repeated when on September 11, 2001 the mighty angel of Revelation eighteen descended when the prophecy of the third Woe of Islam was fulfilled, and the failure to recognize Islam of the third Woe, is to be carried by the wild Arabian ass to the death that is brought about by the lion of modern Babylon.
Den eneste måten en laodikeisk adventist kan gjenkjenne budskapet om senregnet som ankom 11. september 2001, på, er dersom vedkommende erkjenner at han tidligere har sett den samme manifestasjon av guddommelig kraft. Den 11. august 1840 steg den mektige engelen i Åpenbaringen 10 ned, da profetien om islams andre ve ble oppfylt. Denne historien ble fullkomment gjentatt da den mektige engelen i Åpenbaringen 18 steg ned 11. september 2001, da profetien om islams tredje ve ble oppfylt, og å unnlate å gjenkjenne islam i det tredje ve er å bli båret av det ville arabiske esel til den død som frembringes av løven i det moderne Babylon.
The drunkards of Ephraim, who cannot read the book that is sealed, cannot see the repetition of Millerite history, for that recognition is based upon the latter rain methodology of “line upon line.” The concept that the manifestation of the power of God in Millerite history is repeated in the last days cannot be sustained by the methodology of apostate Protestantism and Catholicism.
Efraims drankne, som ikke kan lese den forseglede boken, kan ikke se gjentakelsen av millerittisk historie, for denne erkjennelsen er basert på senregnets metodologi: «bud på bud». Forestillingen om at manifestasjonen av Guds kraft i millerittisk historie gjentas i de siste dager, kan ikke opprettholdes ved den metodologi som kjennetegner frafallen protestantisme og katolisismen.
“The angel who unites in the proclamation of the third angel’s message is to lighten the whole earth with his glory. A work of world-wide extent and unwonted power is here foretold. The advent movement of 1840–44 was a glorious manifestation of the power of God; the first angel’s message was carried to every missionary station in the world, and in some countries there was the greatest religious interest which has been witnessed in any land since the Reformation of the sixteenth century; but these are to be exceeded by the mighty movement under the last warning of the third angel.” The Great Controversy, 611.
«Den engelen som forener seg med forkynnelsen av den tredje engels budskap, skal opplyse hele jorden med sin herlighet. Her er det forutsagt et verk av verdensomspennende omfang og uvanlig kraft. Adventbevegelsen i 1840–44 var en herlig åpenbarelse av Guds kraft; den første engels budskap ble båret til hver misjonsstasjon i verden, og i noen land var den største religiøse interesse som er blitt vitnet i noe land siden reformasjonen i det sekstende århundre; men disse skal overgås av den mektige bevegelsen under den siste advarselen fra den tredje engel.» The Great Controversy, 611.
The blind leaders of modern Israel are forced by their methodology to reject the truth that there will be a repetition of the manifestation of the power of God in the last days, as was in former years.
De blinde lederne i det moderne Israel tvinges av sin metodologi til å forkaste sannheten om at det i de siste dager vil komme en gjentagelse av åpenbarelsen av Guds kraft, slik det var i tidligere år.
“Here we see that the church—the Lord’s sanctuary—was the first to feel the stroke of the wrath of God. The ancient men, those to whom God had given great light and who had stood as guardians of the spiritual interests of the people, had betrayed their trust. They had taken the position that we need not look for miracles and the marked manifestation of God’s power as in former days. Times have changed. These words strengthen their unbelief, and they say: The Lord will not do good, neither will He do evil. He is too merciful to visit His people in judgment. Thus ‘Peace and safety’ is the cry from men who will never again lift up their voice like a trumpet to show God’s people their transgressions and the house of Jacob their sins. These dumb dogs that would not bark are the ones who feel the just vengeance of an offended God. Men, maidens, and little children all perish together.” Testimonies, volume 5, 211.
«Her ser vi at menigheten — Herrens helligdom — var den første som kjente slaget fra Guds vrede. De gamle menn, de som Gud hadde gitt stort lys, og som hadde stått som voktere av folkets åndelige interesser, hadde sviktet det ansvar som var betrodd dem. De hadde inntatt det standpunkt at vi ikke behøver å vente mirakler og den tydelige åpenbarelse av Guds kraft som i tidligere dager. Tidene har forandret seg. Disse ordene styrker deres vantro, og de sier: Herren vil ikke gjøre godt, og heller ikke vil han gjøre ondt. Han er altfor barmhjertig til å hjemsøke sitt folk med dom. Slik er «Fred og trygghet» ropet fra menn som aldri mer vil løfte sin røst som en basun for å vise Guds folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder. Disse stumme hundene som ikke ville gjø, er de som rammes av den rettferdige hevn fra en krenket Gud. Menn, unge kvinner og små barn omkommer alle sammen.» Testimonies, bind 5, 211.
The Laodicean blindness of the learned men who rule the unlearned of Jerusalem are unable to recognize the latter rain, for not only do they employ a corrupted biblical methodology, but the conclusions their false reasoning puts them in a position where they will deny any future manifestation of the power of God, as in former ages. Yet Malachi three identifies that when the Messenger of the Covenant purifies the sons of Levi, then the offering will be as in days of old.
Den laodikeiske blindhet hos de lærde menn som hersker over de ulærde i Jerusalem, gjør dem ute av stand til å gjenkjenne senregnet; for ikke bare benytter de seg av en fordervet bibelsk metodologi, men de slutninger deres falske resonnement fører dem til, setter dem i en stilling hvor de vil fornekte enhver fremtidig manifestasjon av Guds kraft, slik som i fordums tider. Likevel fastslår Malakias 3 at når Paktens Budbærer renser Levis sønner, da skal offergaven være som i gamle dager.
“The True Witness declares, ‘I know thy works.’ ‘Repent, and do the first works.’ This is the true test, the evidence that the Spirit of God is working in the heart to imbue you with his love. ‘I will come unto thee quickly, and will remove thy candlestick out of his place, except thou repent.’ The church is like the unproductive tree which, receiving the dew and rain and sunshine, should have produced an abundance of fruit, but on which the divine search discovers nothing but leaves. Solemn thought for our churches! solemn, indeed, for every individual! Marvelous is the patience and forbearance of God; but ‘except thou repent,’ it will be exhausted; the churches, our institutions, will go from weakness to weakness, from cold formality to deadness, while they are saying, ‘I am rich, and increased with goods, and have need of nothing.’ The True Witness says, ‘And knowest not that thou art wretched, and miserable, and poor, and blind, and naked.’ Will they ever see clearly their condition?
Den sanne Vitne erklærer: «Jeg kjenner dine gjerninger.» «Omvend deg, og gjør de første gjerninger.» Dette er den sanne prøve, beviset på at Guds Ånd virker i hjertet for å gjennomtrenge deg med hans kjærlighet. «Jeg vil komme over deg snart og flytte din lysestake fra dens sted, dersom du ikke omvender deg.» Menigheten er lik det ufruktbare tre som, idet det mottar dugg og regn og solskinn, burde ha frembrakt en overflod av frukt, men hvor det guddommelige granskningsblikk ikke finner annet enn løv. Alvorlig tanke for våre menigheter! ja, sannelig alvorlig for hvert enkelt menneske! Underfull er Guds tålmodighet og langmodighet; men «dersom du ikke omvender deg», vil den bli uttømt; menighetene, våre institusjoner, vil gå fra svakhet til svakhet, fra kald formalitet til død, mens de sier: «Jeg er rik og har overflod og trenger intet.» Det sanne Vitne sier: «Og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.» Vil de noensinne klart se sin tilstand?
“There is to be in the churches a wonderful manifestation of the power of God, but it will not move upon those who have not humbled themselves before the Lord, and opened the door of the heart by confession and repentance. In the manifestation of that power which lightens the earth with the glory of God, they will see only something which in their blindness they think dangerous, something which will arouse their fears, and they will brace themselves to resist it. Because the Lord does not work according to their ideas and expectations, they will oppose the work. ‘Why,’ they say, ‘should not we know the Spirit of God, when we have been in the work so many years?’—Because they did not respond to the warnings, the entreaties of the messages of God, but persistently said, ‘I am rich, and increased with goods, and have need of nothing.’ Talent, long experience, will not make men channels of light, unless they place themselves under the bright beams of the Sun of Righteousness, and are called, and chosen, and prepared by the endowment of the Holy Spirit. When men who handle sacred things will humble themselves under the mighty hand of God, the Lord will lift them up. He will make them men of discernment—men rich in the grace of his Spirit. Their strong, selfish traits of character, their stubbornness, will be seen in the light shining from the Light of the world. ‘I will come unto thee quickly, and will remove thy candlestick out of his place, except thou repent.’ If you seek the Lord with all your heart, he will be found of you.” Review and Herald, December 23, 1890.
«Det skal finne sted en underfull åpenbarelse av Guds kraft i menighetene, men den vil ikke virke på dem som ikke har ydmyket seg for Herren og åpnet hjertets dør ved bekjennelse og omvendelse. I åpenbarelsen av den kraft som opplyser jorden med Guds herlighet, vil de bare se noe som de i sin blindhet mener er farlig, noe som vil vekke deres frykt, og de vil ruste seg til å stå imot det. Fordi Herren ikke virker i samsvar med deres forestillinger og forventninger, vil de motarbeide verket. «Hvorfor,» sier de, «skulle ikke vi kjenne Guds Ånd, når vi har vært i verket i så mange år?»—Fordi de ikke tok imot advarslene, bønnfallingene i Guds budskap, men vedvarende sa: «Jeg er rik og har overflod og trenger intet.» Talent, lang erfaring, vil ikke gjøre mennesker til kanaler for lys, med mindre de stiller seg under de klare strålene fra Rettferdighetens Sol og blir kalt og utvalgt og beredt ved Den Hellige Ånds utrustning. Når mennesker som håndterer hellige ting, ydmyker seg under Guds mektige hånd, vil Herren opphøye dem. Han vil gjøre dem til menn med dømmekraft—menn rike på hans Ånds nåde. Deres sterke, selviske karaktertrekk, deres stahet, vil bli sett i det lyset som skinner fra verdens Lys. «Jeg vil komme over deg snart og flytte din lysestake bort fra dens sted, dersom du ikke omvender deg.» Hvis du søker Herren av hele ditt hjerte, skal han la seg finne av deg.» Review and Herald, 23. desember 1890.
The Judean prophet’s death is represented by both the “lion” of modern Babylon, which is the prophetic symbol that establishes the vision of prophetic history, and also by the “ass.” The first mention of Islam in the Scriptures is when Ishmael is introduced as a “wild man.”
Den judeiske profetens død fremstilles både ved den moderne Babylons «løve», som er det profetiske symbolet som etablerer synet på den profetiske historie, og også ved «eselet». Den første omtalen av islam i Skriften er når Ismael introduseres som en «villmann».
And he will be a wild man; his hand will be against every man, and every man’s hand against him; and he shall dwell in the presence of all his brethren. Genesis 16:12.
Og han skal være som et vill-esel av et menneske; hans hånd skal være mot hver mann, og hver manns hånd mot ham; og han skal bo like overfor alle sine brødre. 1 Mosebok 16:12.
The rule of first mention in the Scriptures identifies that all the characteristics of the symbol be contained therein, for God’s Word is a seed, and a seed possesses all the DNA necessary to bring to fruition the entire plant. The word translated as “wild man,” is the word for the “wild Arabian ass.” The “ass” in the Scriptures of truth is one of the symbols of Islam.
Prinsippet om første omtale i Skriftene innebærer at alle symbolets kjennetegn må være inneholdt der, for Guds Ord er et sæd, og et sæd bærer i seg alt det DNA som er nødvendig for å føre hele planten frem til full utfoldelse. Ordet som er oversatt med «villmann», er ordet for den «ville arabiske asen». «Asenet» i sannhetens Skrifter er ett av islams symboler.
The message of Ezekiel in chapter thirty-seven that brings the dead bones to life where they stand up as a mighty army, is the message of Islam of the third Woe, and that message is the message of the Midnight Cry of the last days. Sister White directly teaches that Christ’s triumphal entry into Jerusalem represented the message of the Midnight Cry.
Budskapet hos Esekiel i kapittel trettisju, som bringer de døde ben til liv, idet de reiser seg opp som en mektig hær, er islams budskap i det tredje Ve, og dette budskapet er budskapet om Midnattsropet i de siste dager. Søster White lærer uttrykkelig at Kristi triumferende inntog i Jerusalem representerte Midnattsropets budskap.
“The midnight cry was not so much carried by argument, though the Scripture proof was clear and conclusive. There went with it an impelling power that moved the soul. There was no doubt, no questioning. Upon the occasion of Christ’s triumphal entry into Jerusalem, the people who were assembled from all parts of the land to keep the feast, flocked to the Mount of Olives, and as they joined the throng that were escorting Jesus, they caught the inspiration of the hour, and helped to swell the shout, ‘Blessed is he that cometh in the name of the Lord!’ [Matthew 21:9.] In like manner did unbelievers who flocked to the Adventist meetings—some from curiosity, some merely to ridicule—feel the convincing power attending the message, ‘Behold, the Bridegroom cometh!’” Spirit of Prophecy, volume 4, 250.
«Midnattsropet ble ikke så meget båret frem ved argumentasjon, skjønt Skriftens bevisføring var klar og avgjørende. Det fulgte med en drivende kraft som beveget sjelen. Det var ingen tvil, ingen spørsmål. Ved anledningen da Kristus drog triumferende inn i Jerusalem, strømmet folket, som var samlet fra alle deler av landet for å holde høytiden, til Oljeberget, og idet de sluttet seg til skaren som fulgte Jesus, ble de grepet av stundens inspirasjon og bidrog til å forsterke ropet: ‘Velsignet være han som kommer i Herrens navn!’ [Matthew 21:9.] På samme måte kjente vantro som strømmet til adventistmøtene — noen av nysgjerrighet, andre bare for å spotte — den overbevisende kraft som ledsaget budskapet: ‘Se, Brudgommen kommer!’» Spirit of Prophecy, bind 4, 250.
The Revelation of Jesus Christ is the final message that is unsealed in the last days and it includes Islam of the third Woe. When Christ, who is the message that is unsealed, entered Jerusalem, and thus typified the Midnight Cry of the last days, He was carried (His message was carried) by an “ass”. The final message of Christ’s righteousness is carried by Islam.
Jesu Kristi åpenbaring er det siste budskap som blir åpnet i de siste dager, og det omfatter islam i det tredje ve. Da Kristus, som er budskapet som blir åpnet, gikk inn i Jerusalem og således foregrep midnattsropet i de siste dager, ble Han båret (Hans budskap ble båret) av et «esel». Det siste budskap om Kristi rettferdighet blir båret av islam.
Islam was, is, and will be a wild man, as represented by the wild Arabian ass, and any who wish to see (and there are many who don’t wish to see), can easily “recognize,” that the warfare that is now being carried out by Islam is wild insanity. The willingness to commit suicide, believing there will be some great sexual reward in the hereafter is satanic insanity. The first mention of Islam identified that Islam would be a wild man.
Islam var, er og vil være en vill mann, slik det er fremstilt ved det ville arabiske eselet, og enhver som ønsker å se (og det er mange som ikke ønsker å se), kan lett «erkjenne» at den krigføring som nå utføres av islam, er vill galskap. Villigheten til å begå selvmord i den tro at det vil være en stor seksuell belønning i det hinsidige, er satanisk galskap. Den første omtalen av islam identifiserte at islam ville være en vill mann.
Islam’s warfare brings all mankind together to fight the escalating warfare of the third Woe. Islam is the prophetic logic for the implementation of a one-world government, and the globalists teach that they purposely introduced the Jews back into the land of Israel after World War Two, that they might use the ancient hatred of Islam towards the Jews to initiate a Third World War. The globalists believe, and have taught for decades, that they will need a Third World War to bring about their one-world government. The globalists’ corrupted motivations, as expressed with their own words, fits into the biblical role of Islam.
Islams krigføring fører hele menneskeheten sammen for å kjempe den tiltagende krigføringen i det tredje ve. Islam er den profetiske logikken for gjennomføringen av en énverdensregjering, og globalistene lærer at de med hensikt førte jødene tilbake til Israels land etter andre verdenskrig, for at de skulle kunne bruke Islams eldgamle hat mot jødene til å igangsette en tredje verdenskrig. Globalistene tror, og har i flere tiår lært, at de vil trenge en tredje verdenskrig for å virkeliggjøre sin énverdensregjering. Globalistenes fordervede motiver, slik de er uttrykt med deres egne ord, passer inn i Islams bibelske rolle.
Possibly the most serious piece of Ishmael’s prophetic DNA, in the verse where he is first mentioned, is the fact that his spirit, which is the spirit of a “wild man,” “dwells in the presence of all his brethren.” The idea that it is only some sects of radical Islam that will be involved in the third Woe, does not square with God’s Word. The common politically correct view that there are a few bad apples in every religious persuasion, and that the majority of the Muslim religion are peace-loving citizens, does not agree with either their own holy book, or the Bible.
Muligens det mest alvorlige elementet i Ismaels profetiske DNA, i verset hvor han først nevnes, er det faktum at hans ånd, som er ånden til en «vill mann», «bor midt imot alle sine brødre». Tanken om at det bare er noen sekter av radikal islam som vil være involvert i det tredje Ve, stemmer ikke overens med Guds Ord. Det alminnelige politisk korrekte synet at det finnes noen få råtne epler i enhver religiøs overbevisning, og at flertallet innen den muslimske religion er fredselskende borgere, stemmer verken overens med deres egen hellige bok eller med Bibelen.
The Koran teaches that it is the duty of every follower of Allah to bring the entire world into conformity to Sharia law, and the first mention of Islam in the book of Genesis identifies that the “wild man” spirit of Ishmael will be in every follower of Islam. The Koran directly teaches its adherents to feign decency when they live in areas where they do not yet have the ability to force their religious rule upon the population, much like Catholicism.
Koranen lærer at det er enhver av Allahs tilhengeres plikt å bringe hele verden i samsvar med sharialoven, og den første omtalen av islam i Første Mosebok identifiserer at Ismaels «ville mann»-ånd skal være i enhver islams tilhenger. Koranen lærer direkte sine tilhengere å foregi anstendighet når de lever i områder der de ennå ikke har evne til å påtvinge befolkningen sitt religiøse styre, på lignende vis som katolisismen.
The prophet from Judah confronted Jeroboam when his kingdom was first inaugurated. Apostate Protestantism began in 1844, and it was immediately confronted by Millerite Adventism who had entered the Most Holy Place and discovered the law of God, including the seventh-day Sabbath. Millerite Adventism was told, as represented by Jeremiah, to return to God, but never to return to the “assembly of mockers.” The prophet from Judah was told to not return the same way he came, nor eat or drink the food of the lying prophet of Bethel, but he did so. The prophet from Judah’s death was symbolically placed between two symbols, that represented the papacy and Islam. Laodicean Adventism cannot see those two truths for in 1863, they poked out their own spiritual eyes, and began the process of covering the jewels and methodology employed by William Miller in order to establish the foundations of Adventism with counterfeit coins and jewels, and the methodology of apostate Protestantism and Catholicism.
Profeten fra Juda konfronterte Jeroboam da hans kongedømme først ble innviet. Det frafalne protestantismen begynte i 1844, og ble umiddelbart konfrontert av millerittisk adventisme, som hadde gått inn i Det Aller Helligste og oppdaget Guds lov, innbefattet sabbaten på den sjuende dag. Millerittisk adventisme fikk, slik det er fremstilt ved Jeremia, befaling om å vende tilbake til Gud, men aldri vende tilbake til «spotternes forsamling». Profeten fra Juda fikk befaling om ikke å vende tilbake samme vei som han kom, heller ikke å ete eller drikke den løgnaktige profeten i Betels mat, men han gjorde det. Profeten fra Judas død ble symbolsk plassert mellom to symboler som representerte pavedømmet og islam. Laodikeisk adventisme kan ikke se disse to sannhetene, for i 1863 stakk de ut sine egne åndelige øyne og begynte prosessen med å dekke til de juveler og den metodologi som William Miller benyttet for å grunnfeste adventismens fundamenter med falske mynter og juveler, og med den metodologi som tilhører frafallen protestantisme og katolisismen.
The “dirt brush Man” is now sweeping His floor and restoring the jewels and giving them to Miller to place upon his table, but Adventism is blinded by the belief that they are the remnant people who were raised up as His people in 1844.
«Kostemannen» feier nå sitt gulv og gjenoppretter juvelene og gir dem til Miller for at han skal legge dem på sitt bord, men adventismen er blindet av troen på at de er restfolket som ble oppreist som Hans folk i 1844.
And think not to say within yourselves, We have Abraham to our father: for I say unto you, that God is able of these stones to raise up children unto Abraham. And now also the ax is laid unto the root of the trees: therefore every tree which bringeth not forth good fruit is hewn down, and cast into the fire. I indeed baptize you with water unto repentance: but he that cometh after me is mightier than I, whose shoes I am not worthy to bear: he shall baptize you with the Holy Ghost, and with fire: Whose fan is in his hand, and he will thoroughly purge his floor, and gather his wheat into the garner; but he will burn up the chaff with unquenchable fire. Matthew 3:9–12.
Og tenk ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far; for jeg sier dere at Gud er mektig til av disse steiner å oppreise barn for Abraham. Og allerede ligger øksen ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. Jeg døper dere med vann til omvendelse; men han som kommer etter meg, er mektigere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bære hans sko; han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. Hans kasteskuffe er i hans hånd, og han skal rense sin treskeplass grundig og samle sin hvete i låven; men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild. Matteus 3:9–12.
Laodicean Adventism will be spewed out of the mouth of the Lord, except for those individuals who might repent. Laodicean Adventism is to be buried in the same grave as the former covenant people who rejected Miller’s message are buried in, for they are now, also a former covenant people in relation to the one hundred and forty-four thousand. The rebellion of 1863 is illustrated by the prophet who came from Judah, who also left a prediction of king Josiah.
Laodikeisk adventisme vil bli spydd ut av Herrens munn, unntatt de enkeltpersoner som måtte omvende seg. Laodikeisk adventisme skal begraves i den samme grav som det tidligere paktsfolket, som forkastet Millers budskap, er begravet i; for de er nå også et tidligere paktsfolk i forhold til de hundre og førtifire tusen. Opprøret i 1863 er illustrert ved profeten som kom fra Juda, som også etterlot en forutsigelse om kong Josjia.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.
“Instead of becoming like the world, we are to become more and more distinct from the world. Satan has combined and will continue to combine with the churches in making a masterly effort against the truth of God. Everything that is done by God’s people to make inroads upon the world will call forth determined opposition from the powers of darkness. The enemy’s last great conflict will be a most determined one. It will be the last battle between the powers of darkness and the powers of light. Every true child of God will fight bravely on the side of Christ. Those who in this great crisis allow themselves to be more on the side of the world than of God, will eventually place themselves wholly on the side of the world. Those who become confused in their understanding of the word, who fail to see the meaning of antichrist, will surely place themselves on the side of antichrist. There is no time now for us to assimilate with the world. Daniel is standing in his lot and in his place. The prophecies of Daniel and of John are to be understood. They interpret each other. They give to the world truths which everyone should understand. These prophecies are to be witness in the world. By their fulfillment in these last days, they will explain themselves.
«I stedet for å bli lik verden, skal vi bli mer og mer forskjellige fra verden. Satan har slått seg sammen med kirkene og vil fortsette å slå seg sammen med dem i en mesterlig anstrengelse mot Guds sannhet. Alt det som blir gjort av Guds folk for å trenge inn på verden, vil fremkalle bestemt motstand fra mørkets makter. Fiendens siste store konflikt vil være ytterst målbevisst. Det vil være den siste strid mellom mørkets makter og lysets makter. Hvert sant Guds barn vil kjempe tappert på Kristi side. De som i denne store krisen tillater seg å stå mer på verdens side enn på Guds, vil til sist stille seg helt og holdent på verdens side. De som blir forvirret i sin forståelse av Ordet, som ikke ser betydningen av antikrist, vil med sikkerhet stille seg på antikrists side. Det er ikke tid nå for oss til å assimilere oss med verden. Daniel står i sin lodd og på sin plass. Daniels og Johannes’ profetier skal forstås. De tolker hverandre. De gir verden sannheter som alle bør forstå. Disse profetiene skal være vitnesbyrd i verden. Ved deres oppfyllelse i disse siste dager vil de forklare seg selv.»
“The Lord is about to punish the world for its iniquity. He is about to punish religious bodies for their rejection of the light and truth which has been given them. The great message, combining the first, second, and third angel’s messages, is to be given to the world. This is to be the burden of our work. Those who truly believe in Christ will openly conform to the law of Jehovah. The Sabbath is the sign between God and His people, and we are to make visible our conformity to the law of God by observing the Sabbath. It is to be the mark of distinction between God’s chosen people and the world. It means much to be true to God. This embraces health reform. It means that our diet must be simple, that we must be temperate in all things. The many varieties of food so often seen on tables is not necessary, but highly injurious. Mind and body are to be preserved in the best condition of health. Only those who have been trained in the knowledge and fear of God should be chosen to take responsibilities. Those who have been long in the truth, yet who cannot distinguish between the pure principles of righteousness and the principles of evil, whose understanding in regard to justice, mercy, and the love of God is beclouded, should be relieved of responsibility.
«Herren står i begrep med å straffe verden for dens misgjerning. Han står i begrep med å straffe de religiøse samfunn for deres forkastelse av det lys og den sannhet som er blitt gitt dem. Det store budskapet, som forener den første, den andre og den tredje engels budskap, skal forkynnes for verden. Dette skal være tyngden i vårt arbeid. De som virkelig tror på Kristus, vil åpent rette seg etter Jehovas lov. Sabbaten er tegnet mellom Gud og hans folk, og vi skal gjøre vår samsvar med Guds lov synlig ved å holde sabbaten. Den skal være kjennetegnet som skiller Guds utvalgte folk fra verden. Det betyr meget å være tro mot Gud. Dette omfatter helsereformen. Det betyr at vår kost må være enkel, at vi må være måteholdne i alle ting. De mange slags mat som så ofte sees på bordene, er ikke nødvendige, men i høy grad skadelige. Sinn og legeme skal bevares i den best mulige helsetilstand. Bare de som er opplært i kunnskapen om og frykten for Gud, bør utvelges til å bære ansvar. De som lenge har vært i sannheten, men som ikke kan skjelne mellom rettferdighetens rene prinsipper og det ondes prinsipper, hvis forståelse med hensyn til rettferdighet, barmhjertighet og Guds kjærlighet er tilslørt, bør fritas for ansvar.»
“God has important lessons for his people to learn. Had these lessons been learned before, his cause would not be where it is today. One thing must be done. The truth is not to be withheld from ministers or men in positions of responsibility for fear of incurring their displeasure. There are to be connected with our institutions men who with meekness and in wisdom will declare the whole counsel of God. God’s wrath is kindled against those who in carnal security and price have shown contempt for his management. They are endangering the prosperity of the cause.
«Gud har viktige lærdommer som hans folk må lære. Hadde disse lærdommene blitt lært tidligere, ville hans sak ikke være der den er i dag. Én ting må gjøres. Sannheten skal ikke holdes tilbake fra predikanter eller menn i ansvarlige stillinger av frykt for å pådra seg deres mishag. Med våre institusjoner skal det være knyttet menn som med saktmodighet og i visdom vil forkynne hele Guds råd. Guds vrede er opptent mot dem som i kjødelig trygghet og stolthet har vist forakt for hans ledelse. De setter sakens fremgang i fare.»
“Every false way is a deception, and if sustained, will in the end bring destruction. Thus the Lord permits those who maintain false plans to be destroyed. At the very time when praise and adulation is heard, sudden destruction comes. There are those who, notwithstanding they know of the reproof received by others, because of unfaithfulness, turn away from admonition. These are doubly guilty. They knew the Lord’s will and did it not. Their punishment will be proportionate to their guilt. They would not take heed to the word of the Lord.” Kress Collection, 105, 106.
«Hver falsk vei er et bedrag, og dersom den opprettholdes, vil den til slutt føre til ødeleggelse. Slik tillater Herren at de som fastholder falske planer, går til grunne. Nettopp på den tid da lovprisning og smiger høres, kommer plutselig ødeleggelse. Det finnes dem som, til tross for at de kjenner til den irettesettelse andre har fått på grunn av utroskap, vender seg bort fra formaning. Disse er dobbelt skyldige. De kjente Herrens vilje og gjorde den ikke. Deres straff vil stå i forhold til deres skyld. De ville ikke akte på Herrens ord.» Kress Collection, 105, 106.