After we review the history from 1863 until the time of the end in 1989, in the context of the four abominations of Ezekiel chapter eight, representing the four generations of Adventism, we will turn our attention to the increase of knowledge that was unsealed in 1989. That increase of knowledge was concerning the last six verses of Daniel chapter eleven. In 1989, our little Sabbath study group discovered the reform lines of Bible prophecy, which Future for America often refers to, and which establish the sequence of events in every reform line, which in turn allows a student of prophecy to exercise the application of the latter rain methodology of “line upon line.”
Etter at vi har gjennomgått historien fra 1863 og frem til endetiden i 1989, i sammenhengen med de fire vederstyggeligheter i Esekiel kapittel åtte, som representerer Adventismens fire generasjoner, vil vi rette oppmerksomheten mot den kunnskapsøkning som ble avforseglet i 1989. Denne kunnskapsøkningen gjaldt de siste seks versene i Daniel kapittel elleve. I 1989 oppdaget vår lille sabbat-studiegruppe reformlinjene i Bibelens profetier, som Future for America ofte viser til, og som fastslår hendelsesrekkefølgen i enhver reformlinje, noe som igjen gjør det mulig for en profetistudent å utøve anvendelsen av metodologien for det sene regn, «linje på linje».
Within a few years (1992), I had written a paper covering the last six verses of Daniel eleven. The paper was written for my own satisfaction, for I had no ability or intention of publicly circulating the study. By 1994, the paper had made its way to an Adventist self-supporting ministry, and by 1995, a series of eleven articles covering the last six verses of Daniel eleven, was published in a monthly magazine produced by that ministry. There are only a few specific references to Daniel eleven in the writings of the Spirit of Prophecy, and the most important of them all became a central argument to the validity of the application I set forth concerning those verses.
I løpet av få år (1992) hadde jeg skrevet et dokument som omhandlet de seks siste versene i Daniel elleve. Dokumentet ble skrevet til min egen tilfredsstillelse, for jeg hadde verken evne eller hensikt til å spre studien offentlig. Innen 1994 hadde dokumentet funnet veien til en selvunderholdende adventistisk tjeneste, og innen 1995 ble en serie på elleve artikler, som omhandlet de seks siste versene i Daniel elleve, publisert i et månedlig tidsskrift utgitt av denne tjenesten. Det finnes bare noen få spesifikke henvisninger til Daniel elleve i Profetiens Ånds skrifter, og den viktigste av dem alle ble et hovedargument for gyldigheten av den anvendelsen jeg fremla vedrørende disse versene.
“We have no time to lose. Troublous times are before us. The world is stirred with the spirit of war. Soon the scenes of trouble spoken of in the prophecies will take place. The prophecy in the eleventh of Daniel has nearly reached its complete fulfillment. Much of the history that has taken place in fulfillment of this prophecy will be repeated. In the thirtieth verse a power is spoken of that ‘shall be grieved, [Daniel 11:30–36 quoted.]
«Vi har ingen tid å miste. Trengselstider ligger foran oss. Verden er opphisset av krigens ånd. Snart vil de trengselsscener som det er talt om i profetiene, finne sted. Profetien i det ellevte kapittel av Daniel har nesten nådd sin fullstendige oppfyllelse. Mye av den historie som har funnet sted som oppfyllelse av denne profetien, vil bli gjentatt. I det trettiende vers tales det om en makt som ‘skal bli grepet av harme, [Daniel 11:30–36 sitert.]»
“Scenes similar to those described in these words will take place.” Manuscript Releases, number 13, 394.
«Scener som ligner dem som er beskrevet i disse ordene, vil finne sted.» Manuscript Releases, nr. 13, 394.
Sister White is clear that 1798, is the “time of the end.”
Søster White er tydelig på at 1798 er «endetiden».
“But at the time of the end, says the prophet, “Many shall run to and fro, and knowledge shall be increased.’ Daniel 12:4. . . . Since 1798 the book of Daniel has been unsealed, knowledge of the prophecies has increased, and many have proclaimed the solemn message of the judgment near.” The Great Controversy, 356.
«Men ved endens tid», sier profeten, «skal mange fare hit og dit, og kunnskapen skal bli stor.» Daniel 12:4.... Siden 1798 har Daniels bok vært åpnet, kunnskapen om profetiene har økt, og mange har forkynt det høytidelige budskapet om den nære dommen.» The Great Controversy, 356.
Verse forty of Daniel eleven begins with, “And at the time of the end.”
Vers førti i Daniel elleve begynner med: «Og ved endens tid.»
And at the time of the end shall the king of the south push at him: and the king of the north shall come against him like a whirlwind, with chariots, and with horsemen, and with many ships; and he shall enter into the countries, and shall overflow and pass over. Daniel 11:40.
Og ved endens tid skal kongen i sør støte sammen med ham; og kongen i nord skal komme mot ham som en stormvind, med vogner og med ryttere og med mange skip; og han skal trenge inn i landene og oversvømme og fare fram. Daniel 11:40.
It is evident, even without the direct endorsement of the Spirit of prophecy, that verse forty marks the beginning of a sequence of events that began in 1798. Those events lead to the close of human probation, for the first verse of chapter twelve of Daniel, says, “And at that time shall Michael stand up,” and Sister White is clear that when Michael stands up human probation closes.
Det er tydelig, selv uten Profetiens Ånds direkte stadfestelse, at vers førti markerer begynnelsen på en rekke hendelser som begynte i 1798. Disse hendelsene leder frem til menneskenes nådetids avslutning, for det første verset i Daniels tolvte kapittel sier: «På den tid skal Mikael stå fram», og søster White gjør det klart at når Mikael står fram, avsluttes menneskenes nådetid.
“‘At that time shall Michael stand up, the great Prince which standeth for the children of thy people: and there shall be a time of trouble, such as never was since there was a nation even to that same time: and at that time thy people shall be delivered, everyone that shall be found written in the book.’ Daniel 12:1.
«På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner ditt folks barn. Og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til siden det ble folk til og helt til den samme tid. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, hver den som blir funnet oppskrevet i boken.» Daniel 12:1.
“When the third angel’s message closes, mercy no longer pleads for the guilty inhabitants of the earth. The people of God have accomplished their work. They have received ‘the latter rain,’ ‘the refreshing from the presence of the Lord,’ and they are prepared for the trying hour before them. Angels are hastening to and fro in heaven. An angel returning from the earth announces that his work is done; the final test has been brought upon the world, and all who have proved themselves loyal to the divine precepts have received ‘the seal of the living God.’ Then Jesus ceases His intercession in the sanctuary above. He lifts His hands and with a loud voice says, ‘It is done;’ and all the angelic host lay off their crowns as He makes the solemn announcement: ‘He that is unjust, let him be unjust still: and he which is filthy, let him be filthy still: and he that is righteous, let him be righteous still: and he that is holy, let him be holy still.’ Revelation 22:11. Every case has been decided for life or death.” The Great Controversy, 613.
«Når den tredje engels budskap avsluttes, taler barmhjertigheten ikke lenger til fordel for jordens skyldige innbyggere. Guds folk har fullført sitt verk. De har mottatt «senregnet», «forfriskningen fra Herrens åsyn», og de er beredt for den trengselens time som ligger foran dem. Engler skynder seg fram og tilbake i himmelen. En engel som vender tilbake fra jorden, kunngjør at hans arbeid er fullført; den siste prøven er blitt ført over verden, og alle som har vist seg trofaste mot de guddommelige forskrifter, har mottatt «den levende Guds segl». Da opphører Jesus med sin forbønn i helligdommen der oppe. Han løfter sine hender og sier med høy røst: «Det er skjedd!»; og hele den englelige hær legger av sine kroner idet Han fremsetter den høytidelige kunngjøring: «Den som gjør urett, la ham fremdeles gjøre urett; og den som er uren, la ham fremdeles være uren; og den som er rettferdig, la ham fremdeles gjøre rettferdighet; og den som er hellig, la ham fremdeles være hellig.» Åpenbaringen 22:11. Hver sak er blitt avgjort til liv eller død.» The Great Controversy, 613.
Verse forty of Daniel eleven, begins in 1798, and in verse forty-five, when the king of the north (the papacy), comes to his end with none to help, human probation closes, for the next verse states, “And at that time,” thus identifying the “time” represented in the previous verse, which is verse forty-five of Daniel eleven. The king of the north (the papacy), comes to its end at the close of human probation.
Vers førti i Daniel elleve begynner i 1798, og i vers førtifem, når kongen i nord (pavedømmet) kommer til sin ende uten at noen hjelper ham, avsluttes menneskenes prøvetid, for det neste verset sier: «Og på den tid», og identifiserer dermed den «tid» som er fremstilt i det foregående verset, som er vers førtifem i Daniel elleve. Kongen i nord (pavedømmet) kommer til sin ende ved avslutningen av menneskenes prøvetid.
Therefore, the history of the last six verses of Daniel eleven, identify a sequence of events that begins in 1798 and ends at the close of human probation. When Sister White was alive, 1798, was obviously in her past history. When she stated that “the prophecy in the eleventh chapter of Daniel has nearly reached its complete fulfillment,” she can only be referencing history that occurs after 1798, and before Michael stands up. She then specifically states that “much of the history that has taken place in fulfillment of this prophecy will be repeated,” thus instructing the student of prophecy that the final history of Daniel eleven, that “has nearly reached its complete fulfillment,” has been typified in other portions of histories set forth in Daniel chapter eleven.
Derfor identifiserer historien i de seks siste versene i Daniel elleve en rekke begivenheter som begynner i 1798 og ender ved avslutningen av menneskets nådetid. Da søster White levde, lå 1798 åpenbart i hennes fortid. Da hun uttalte at «profetien i det ellevte kapittel av Daniel nesten har nådd sin fullstendige oppfyllelse», kan hun derfor bare vise til historie som finner sted etter 1798 og før Mikael står fram. Deretter sier hun uttrykkelig at «mye av den historien som har funnet sted som oppfyllelse av denne profetien, vil bli gjentatt», og underviser dermed profetistudenten om at den avsluttende historien i Daniel elleve, som «nesten har nådd sin fullstendige oppfyllelse», er blitt forbildet i andre deler av de historiske framstillingene som er gitt i Daniel kapittel elleve.
Once she emphasizes that most important prophetic key, she then quotes verses thirty through thirty-six, and states, “Scenes similar to those described in these words will take place.” Inspiration provided a key for those students of prophecy who wished to understand the final fulfillment of Daniel eleven. The key was that the history of the final six verses of Daniel eleven, were a parallel to the history represented in verses thirty to thirty-six. There is an abundant amount of light that is derived from this revelation, but what needs to be considered here is that in verse thirty-one of Daniel eleven, “the daily,” is taken away.
Når hun først understreker denne aller viktigste profetiske nøkkelen, siterer hun deretter vers tretti til trettiseks og erklærer: «Scener tilsvarende dem som er beskrevet i disse ord, vil finne sted.» Inspirasjonen gav en nøkkel for de profetistudenter som ønsket å forstå den endelige oppfyllelsen av Daniel elleve. Nøkkelen var at historien i de siste seks versene av Daniel elleve var parallell med historien fremstilt i vers tretti til trettiseks. Det finnes en rik overflod av lys som utledes av denne åpenbaringen, men det som må tas i betraktning her, er at i vers trettien i Daniel elleve blir «det daglige» tatt bort.
To correctly understand the history which illustrates the sequence of events that lead to the close of human probation, a student of prophecy must have the correct understanding of “the daily.” If verse thirty-one is identifying Christ’s sanctuary ministry being taken away, or if it is identifying the taking away of paganism, it is absolutely essential to understand, if you wish to correctly understand the parallel history that Sister White spoke of when she wrote, “Scenes similar to those described in these words will take place.”
For rett å forstå den historien som illustrerer den rekkefølgen av begivenheter som leder frem til avslutningen av menneskets prøvetid, må en profetistudent ha den rette forståelsen av «det daglige». Dersom vers trettien identifiserer at Kristi helligdomstjeneste blir tatt bort, eller dersom det identifiserer borttagelsen av hedenskapet, er det fullstendig avgjørende å forstå dette, dersom du ønsker rett å forstå den parallelle historien som søster White talte om da hun skrev: «Scener lignende dem som er beskrevet i disse ord, vil finne sted.»
Of course, Laodicean Adventism did not recognize the fulfillment of verse forty of Daniel eleven, as identifying the collapse of the Soviet Union in 1989, but the verse does identify those very events. For those who wished to correctly understand the prophetic increase of knowledge that arrived with the fulfillment of verse forty in 1989, the correct understanding of “the daily,” then became present truth. In the early part of the twentieth century, the correct understanding was important, for it was an essential part of the foundational truths that the Lord used William Miller to establish.
Selvsagt anerkjente ikke det laodikeiske adventismen oppfyllelsen av vers førti i Daniel elleve som en identifikasjon av Sovjetunionens sammenbrudd i 1989, men verset identifiserer nettopp disse hendelsene. For dem som ønsket å forstå den profetiske kunnskapsøkningen som kom med oppfyllelsen av vers førti i 1989, ble den rette forståelsen av «det daglige» da nærværende sannhet. I den tidlige delen av det tjuende århundre var den rette forståelsen viktig, for den var en vesentlig del av de grunnleggende sannhetene som Herren brukte William Miller til å etablere.
But during the first decade and a half of the twentieth century the satanic Protestant view which claims that “the daily,” represents Christ’s sanctuary work was a minority position, and it was not worth allowing a controversy over the truth that “the daily,” is a symbol of paganism to even begin. This is why you will hear from the Laodicean historical revisionists, that the subject of “the daily,” is “not to be made into a test question,” or “that the subject of ‘the daily’ is not to be agitated.” What the revisionists always leave out when they lead the unlearned in this particular discussion, is the qualification which inspiration always placed upon the subject. The following passage is directed towards Elder Haskell.
Men i løpet av det tjuende århundrets første halvannet tiår var det sataniske protestantiske synet, som hevder at «det stadige» representerer Kristi helligdomstjeneste, et minoritetsstandpunkt, og det var ikke verdt å la en strid om sannheten at «det stadige» er et symbol på hedenskap, engang begynne. Dette er grunnen til at du fra de laodikeiske historiske revisjonistene vil høre at emnet om «det stadige» «ikke skal gjøres til et prøvespørsmål», eller «at emnet om ‘det stadige’ ikke skal opprøres». Det revisjonistene alltid utelater når de leder de ulærde i denne bestemte drøftelsen, er den kvalifikasjonen som inspirasjonen alltid la på emnet. Følgende avsnitt er rettet til eldste Haskell.
Elder Haskell was leading the defense of the correct understanding of “the daily,” against the attacks of Prescott and Daniells in the first and second decade of the twentieth century. Pay close attention, for Sister White never identifies that Haskell’s understanding of “the daily,” was incorrect, she simply instructs him to not allow the agitation to continue, for the Lord did not want to provide an ongoing platform for the enemies of truth (Prescott and Daniells), to continue to push their false teaching. In the passage Haskell is rebuked for “the chart”, and the chart that is referred to is the 1843 chart. Haskell had reproduced the 1843 chart for a witness in that controversy. But he didn’t just reproduce it, he included upon the bottom of the chart the passage from Sister White, where she says “the 1843 chart was directed by the hand of the Lord and should not be altered.” As you read the passage, count the times she says, “at this time.”
Eldste Haskell ledet forsvaret av den rette forståelsen av «det daglige» mot angrepene fra Prescott og Daniells i det første og andre tiåret av det tjuende århundre. Gi nøye akt, for søster White fastslår aldri at Haskells forståelse av «det daglige» var uriktig; hun pålegger ham ganske enkelt å ikke la uroen fortsette, for Herren ønsket ikke å gi sannhetens fiender (Prescott og Daniells) en vedvarende plattform til fortsatt å fremme sin falske lære. I avsnittet blir Haskell irettesatt for «kartet», og kartet det siktes til, er 1843-kartet. Haskell hadde gjengitt 1843-kartet som et vitnesbyrd i den striden. Men han gjenga det ikke bare; han tok også med nederst på kartet avsnittet fra søster White, hvor hun sier at «1843-kartet ble ledet av Herrens hånd og ikke skulle forandres». Mens du leser avsnittet, tell hvor mange ganger hun sier: «på dette tidspunkt».
“‘I am instructed to say to you, Let there be no questions agitated at this time in the Review that will tend to unsettle minds. . . . We have no time now to enter into unnecessary controversy, but we should earnestly consider the need of seeking the Lord for true conversion of heart and life. There should be determined efforts made to secure sanctification of soul and mind.’
«Jeg er pålagt å si til dere: La ingen spørsmål bli tatt opp på denne tid i Review som vil tende til å gjøre sinn urolige.... Vi har ikke tid nå til å gå inn i unødvendig strid, men vi bør alvorlig overveie nødvendigheten av å søke Herren om sann omvendelse i hjerte og liv. Det bør gjøres målbevisste anstrengelser for å sikre helliggjørelse av sjel og sinn.»
“I have had cautions given me in regard to the necessity of our keeping a united front. This is a matter of importance to us at this time. As individuals we need to act with the greatest caution.
«Jeg har fått advarsler med hensyn til nødvendigheten av at vi holder samlet front. Dette er en sak av betydning for oss på denne tid. Som enkeltpersoner trenger vi å handle med den største varsomhet. »
“I wrote to Elder Prescott, telling him that he must be exceedingly careful not to introduce subjects in the Review that would seem to point out flaws in our past experience. I told him that this matter on which he believes a mistake has been made is not a vital question, and that, should it be given prominence now, our enemies would take advantage of it, and make a mountain out of a molehill.
«Jeg skrev til eldste Prescott og sa til ham at han måtte være ytterst forsiktig med ikke å innføre emner i Review som kunne synes å peke på feil ved vår tidligere erfaring. Jeg sa til ham at dette forholdet, hvor han mener at det er blitt gjort en feil, ikke er et livsviktig spørsmål, og at dersom det nå skulle gis fremtredende plass, ville våre fiender utnytte det og gjøre et fjell av en maurtue.»
“To you also I say that this subject [THE IDENTITY OF THE “DAILY” OF DANIEL 8.] should not be agitated at this time. No, my brother, I feel that at this crisis in our experience that chart which you have had republished should not be circulated. You have made a mistake in this matter. Satan is determinedly at work to bring about issues that will create confusion. There are those who would be delighted to see our ministers at an issue on this question, and they would make much of it.
«Til deg sier jeg også at dette emnet [IDENTITETEN TIL «DET DAGLIGE» I DANIEL 8.] ikke bør gjøres til gjenstand for strid på denne tid. Nei, min bror, jeg føler at i denne krise i vår erfaring bør det kartet som du har fått utgitt på nytt, ikke spres. Du har gjort en feil i denne saken. Satan arbeider målbevisst for å fremkalle forhold som vil skape forvirring. Det finnes dem som ville glede seg over å se våre predikanter komme i strid om dette spørsmålet, og de ville gjøre stort vesen av det.»
“I have been instructed that regarding what might be said on either side of this question, silence at this time is eloquence. Satan is watching for an opportunity to create division among our leading ministers. It was a mistake to publish the chart until you could all get together and come to an agreement concerning the matter. You have not acted wisely in bringing to the front a subject that must create discussion and the bringing out of various opinions, for every item will be strained and made to mean something that will only mean injury to the cause. We have all we can do to handle the false statements of those who have given evidence of their willingness to bear false witness.” Manuscript Releases, volume 9, 106, 107.
«Jeg er blitt undervist om at når det gjelder det som kan bli sagt på begge sider av dette spørsmålet, er taushet på dette tidspunkt veltalenhet. Satan holder øye med en anledning til å skape splittelse blant våre ledende predikanter. Det var en feil å offentliggjøre diagrammet før dere alle kunne komme sammen og nå til enighet i saken. Dere har ikke handlet vist ved å bringe fram et emne som nødvendigvis må skape diskusjon og framførelsen av ulike meninger, for hvert enkelt punkt vil bli vridd og gitt en betydning som bare vil skade saken. Vi har alt vi kan gjøre med å håndtere de falske påstandene fra dem som har gitt bevis på sin villighet til å avlegge falskt vitnesbyrd.» Manuscript Releases, bind 9, 106, 107.
In the previous article we identified that Ellen White said those that gave the judgment hour cry had the correct view of “the daily,” and that Prescott and Daniells’ view that “the daily,” represented Christ’s sanctuary ministry came from Satan. She rebuked Haskell for allowing the controversy to continue, but not for his position upon the truth of what “the daily,” represents. At that time the majority still believed the pioneer understanding of “the daily,” and more importantly, the verse in Daniel eleven, that was to be unsealed at “the time of the end” in 1989, was still decades in the future. At that time (1989), the importance of the correct view of “the daily,” would be necessary. The revisionists always leave the qualifications of Ellen White that were limited to that particular period out of their dishes of fables. Count the qualification of time in the following passage.
I den foregående artikkelen påviste vi at Ellen White sa at de som forkynte domstidens rop, hadde den rette forståelsen av «det daglige», og at Prescotts og Daniells’ oppfatning, at «det daglige» representerte Kristi helligdomstjeneste, kom fra Satan. Hun irettesatte Haskell for at han lot striden fortsette, men ikke for hans standpunkt til sannheten om hva «det daglige» representerer. På den tiden trodde flertallet fremdeles på pionerenes forståelse av «det daglige», og enda viktigere: verset i Daniel elleve, som skulle bli avforseglet ved «endens tid» i 1989, lå fortsatt flere tiår frem i tiden. På den tiden (1989) ville betydningen av den rette forståelsen av «det daglige» være nødvendig. Revisjonistene utelater alltid Ellen Whites forbehold, som var begrenset til nettopp den bestemte perioden, fra sine fablers anretninger. Legg merke til tidsforbeholdet i det følgende avsnittet.
“I have words to speak to Brethren Butler, Loughborough, Haskell, Smith, Gilbert, Daniells, Prescott, and all who have been active in urging their views in regard to the meaning of ‘the daily’ of Daniel 8. This is not to be made a test question, and the agitation that has resulted from its being treated as such has been very unfortunate. Confusion has resulted, and the minds of some of our brethren have been diverted from the thoughtful consideration that should have been given to the work that the Lord has directed should be done at this time in our cities. This has been pleasing to the great enemy of our work.
«Jeg har ord å tale til brødrene Butler, Loughborough, Haskell, Smith, Gilbert, Daniells, Prescott, og alle som har vært virksomme i å fremme sine syn med hensyn til betydningen av «det daglige» i Daniel 8. Dette skal ikke gjøres til et prøvespørsmål, og den uro som er oppstått som følge av at det er blitt behandlet som et slikt, har vært meget uheldig. Forvirring er blitt resultatet, og sinnene hos noen av våre brødre er blitt ledet bort fra den alvorlige overveielsen som burde ha vært viet det arbeid som Herren har pålagt å bli gjort på denne tid i våre byer. Dette har behaget den store fienden av vårt verk.»
“The light given me is that nothing should be done to increase the agitation upon this question. Let it not be brought into our discourses and dwelt upon as a matter of great importance. We have a great work before us, and we have not an hour to lose from the essential work to be done. Let us confine our public efforts to the presentation of the important lines of truth on which we have clear light.
«Det lys som er gitt meg, er at intet bør gjøres for å øke opphisselsen omkring dette spørsmålet. La det ikke bringes inn i våre taler og dveles ved som en sak av stor betydning. Vi har et stort verk foran oss, og vi har ikke en time å miste fra det vesentlige arbeidet som skal gjøres. La oss begrense vår offentlige innsats til fremstillingen av de viktige sannhetslinjer som vi har klart lys over.
“I would bring to your attention the last prayer of Christ, as recorded in John 17. There are many subjects upon which we can speak,—sacred, testing truths, beautiful in their simplicity. On these you may dwell with intense earnestness. But let not ‘the daily,’ or any other subject that will arouse controversy among brethren, be brought in at this time; for this will delay and hinder the work that the Lord would have the minds of our brethren centered upon just now. Let us not agitate questions that will reveal a marked difference of opinion, but rather let us bring from the Word the sacred truths regarding the binding claims of the law of God.
«Jeg vil henlede deres oppmerksomhet på Kristi siste bønn, slik den er nedtegnet i Johannes 17. Det er mange emner som vi kan tale om, — hellige, prøvende sannheter, skjønne i sin enkelhet. Ved disse kan dere dvele med inderlig alvor. Men la ikke «det daglige», eller noe annet emne som vil vekke strid blant brødre, bli trukket inn på dette tidspunkt; for dette vil forsinke og hindre det arbeid som Herren nettopp nå vil at våre brødres sinn skal være rettet mot. La oss ikke opprøre spørsmål som vil åpenbare en tydelig meningsforskjell, men la oss heller hente frem fra Ordet de hellige sannheter om Guds lovs bindende krav.»
“Our ministers should seek to make the most favorable presentation of the truth. So far as possible, let all speak the same things. Let the discourses be simple, and treating upon vital subjects that can be easily understood. When all our ministers see the necessity of humbling themselves, then the Lord can work with them. We need now to be reconverted, that angels of God may co-operate with us, making a sacred impression upon the minds of those for whom we labor.
«Våre forkynnere bør søke å fremstille sannheten på den mest fordelaktige måte. Så langt det er mulig, la alle tale det samme. La talene være enkle og behandle livsviktige emner som lett kan forstås. Når alle våre forkynnere ser nødvendigheten av å ydmyke seg, da kan Herren arbeide med dem. Vi trenger nå å bli omvendt på ny, for at Guds engler kan samvirke med oss og gjøre et hellig inntrykk på sinnet hos dem vi arbeider for.
“We must blend together in the bonds of Christlike unity; then our labors will not be in vain. Draw in even cords, and let no contentions be brought in. Reveal the unifying power of truth, and this will make a powerful impression on human minds. In unity there is strength.
«Vi må smelte sammen i båndene av Kristus-lik enhet; da vil vårt arbeid ikke være forgjeves. Trekk i jevne drag, og la ingen stridigheter bli ført inn. Åpenbar sannhetens forenende kraft, og dette vil gjøre et mektig inntrykk på menneskesinnene. I enheten er det styrke.
“This is not a time to make prominent unimportant points of difference. If some who have not a strong living connection with the Master, reveal to the world their weakness of Christian experience, the enemies of the truth who are watching us closely will make the most of it, and our work will be hindered. Let all cultivate meekness, and learn lessons from Him who is meek and lowly in heart.
«Dette er ikke en tid for å fremheve uviktige forskjeller. Dersom noen som ikke har en sterk, levende forbindelse med Mesteren, åpenbarer sin svakhet i kristen erfaring for verden, vil sannhetens fiender, som våker nøye over oss, utnytte det til det ytterste, og vårt arbeid vil bli hindret. La alle dyrke saktmodighet og lære av Ham som er saktmodig og ydmyk av hjertet. »
“The subject of ‘the daily’ should not call forth such movements as have been made. As a result of the way this subject has been handled by men on both sides of the question, controversy has arisen and confusion has resulted.
Emnet om «det daglige» burde ikke fremkalle slike bevegelser som har funnet sted. Som følge av den måten dette emnet er blitt behandlet av menn på begge sider av spørsmålet, er det oppstått strid, og forvirring er blitt resultatet.
“The action of Brother Larry Smith in publishing a tract containing condemnation of his brethren and of their belief, was not endorsed by God. And to Elder Prescott I will say, The Lord has not placed upon you a burden regarding this matter.
«Broder Larry Smiths handling ved å utgi en traktat som inneholdt fordømmelse av hans brødre og av deres tro, var ikke godkjent av Gud. Og til eldste Prescott vil jeg si: Herren har ikke lagt noen byrde på deg når det gjelder denne saken.
“I was pained to hear that Elder Daniells, knowing that there was a difference of opinion regarding this matter among our leading brethren, should urge this matter to the front, as was done in some places.
«Det smertet meg å høre at eldste Daniells, vel vitende om at det forelå meningsforskjell i denne saken blant våre ledende brødre, skulle drive denne saken fram i forgrunnen, slik det ble gjort enkelte steder. »
“Others of our brethren have not been guided by wisdom, and have not reasoned clearly from cause to effect regarding the results of their efforts to uphold their views regarding the interpretation of ‘the daily.’ While the present condition of difference of opinion regarding this subject exists, let it not be made prominent. Let all contention cease. At such a time silence is eloquence.
«Andre av våre brødre har ikke vært ledet av visdom og har ikke resonnert klart fra årsak til virkning når det gjelder resultatene av deres bestrebelser på å opprettholde sine synspunkter angående tolkningen av «det daglige». Så lenge den nåværende tilstand av meningsforskjell om dette emnet består, la det ikke bli gjort fremtredende. La all strid opphøre. I en slik tid er taushet veltalenhet. »
“The duty of God’s servants at this time is to preach the Word in the cities. Christ came to save souls, and we, as almoners of His grace, need to impart to the inhabitants of the great cities a knowledge of His saving truth.” Pamphlets, number 20, 11, 12.
«Guds tjeneres plikt på denne tid er å forkynne Ordet i byene. Kristus kom for å frelse sjeler, og vi, som forvaltere av Hans nåde, må meddele innbyggerne i de store byene kunnskap om Hans frelsende sannhet.» Pamfletter, nr. 20, 11, 12.
Brother Larry Smith, who she was referring to was especially incensed at the situation for it was his father’s book, Daniel and the Revelation, that Prescott and Daniells wanted to rewrite in order to change what he wrote concerning “the daily.” Brother Smith was defending the truth, and also his father. She qualifies the controversy repeatedly with the words, “at this time,” and towards the end she states, “While the present condition of difference of opinion regarding this subject exists, let it not be made prominent.” All the universities of Adventism that teach “the daily,” today, teach the satanic view. It is obviously not the same conditions today as it was at that time.
Bror Larry Smith, som hun henviste til, var særlig oppbrakt over situasjonen, for det var hans fars bok, Daniel and the Revelation, som Prescott og Daniells ønsket å omskrive for å forandre det han hadde skrevet om «det daglige». Bror Smith forsvarte sannheten, og også sin far. Hun kvalifiserer striden gjentatte ganger med ordene «på dette tidspunkt», og mot slutten sier hun: «Så lenge den nåværende tilstand av meningsforskjell angående dette emnet består, la det ikke gjøres fremtredende.» Alle adventismens universiteter som underviser om «det daglige» i dag, lærer det sataniske synet. Det er åpenbart ikke de samme forholdene i dag som det var den gang.
The second generation of Adventism began at the rebellion of 1888, and spiritualism was established among the leadership. That condition opened the door for the advancement of greater spiritualistic delusions that were to bring about an environment of alienation and division, as men in responsible positions determined to promote whatever they personally deemed as truth. Men such as Daniells, Prescott and Kellogg became symbols of the history where Ezekiel identified what the seventy elders, “the ancients of the house of Israel” would “do in the dark, every man in the chambers of his imagery? for they say, The Lord seeth us not.”
Den andre generasjonen av adventismen begynte ved opprøret i 1888, og spiritualismen ble etablert blant lederskapet. Denne tilstanden åpnet døren for fremgangen av større spiritualistiske villfarelser som skulle frembringe et miljø av fremmedgjøring og splittelse, idet menn i ansvarlige stillinger bestemte seg for å fremme hva de personlig anså som sannhet. Menn som Daniells, Prescott og Kellogg ble symboler på den historien der Esekiel identifiserte hva de sytti eldste, «de eldste i Israels hus», ville «gjøre i mørket, hver mann i sitt billedkammers rom? for de sier: Herren ser oss ikke.»
In that generation the messengers of the message of 1888, both lost their way in the controversies, confusion and spiritualism that engulfed Ezekiel’s seventy elders who had portrayed idols upon the walls of the temple, and the walls of their minds. The health work was removed due to the spiritualism of Kellogg, and yet the revisionists of Laodicean Adventism lead the unlearned to believe that some type of victory came out of the chaos of that generation. There was a parallel history in the time of Judges, where the summation of the history of the Judges fits this period perfectly, for the last verse of Judges states:
I den generasjonen mistet begge budbærerne for budskapet fra 1888 veien i de stridighetene, den forvirringen og den spiritismen som oppslukte Esekiels sytti eldste, de som hadde avbildet avguder på templets vegger og på sitt sinns vegger. Helsearbeidet ble fjernet på grunn av Kelloggs spiritisme, og likevel leder revisjonistene innen laodikeisk adventisme de ulærde til å tro at en eller annen form for seier kom ut av kaoset i den generasjonen. Det fantes en parallell historie på Dommernes tid, der sammenfatningen av Dommernes historie passer fullkomment til denne perioden, for det siste verset i Dommerne sier:
In those days there was no king in Israel: every man did that which was right in his own eyes. Judges 21:25.
I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne. Dommerne 21,25.
We will show why the history of Judges corresponds to the history of the second generation of Adventism as we proceed with these articles, but it should be noted that when considering the history of Laodicean Adventism, the easily available history has been provided by those who practice historical revisionism. Sister White certainly did not want the subject of “the daily,” agitated during that history, when in reality it was a small minority of men that she had stated were being guided by “angels that were expelled from heaven” to be given a public platform to promote their erroneous ideas. But to suggest that Sister White ever upheld the idea that it was alright to retain error is exactly the opposite of what she believed.
Vi vil vise hvorfor Dommernes historie svarer til historien om adventismens annen generasjon etter hvert som vi går frem med disse artiklene, men det bør bemerkes at når man betrakter den laodikeiske adventismens historie, er den lett tilgjengelige historieskrivningen blitt levert av dem som bedriver historisk revisjonisme. Søster White ønsket visst ikke at emnet om «det daglige» skulle opprøres i løpet av den historien, når det i virkeligheten var en liten minoritet av menn som hun hadde sagt ble ledet av «engler som ble utstøtt fra himmelen», og som fikk en offentlig talerstol for å fremme sine villfarelser. Men å antyde at Søster White noen gang fastholdt den oppfatning at det var i orden å beholde villfarelse, er stikk motsatt av det hun trodde.
“Brethren, as an ambassador of Christ I warn you to beware of these side issues, whose tendency is to divert the mind from the truth. Error is never harmless. It never sanctifies, but always brings confusion and dissension. It is always dangerous. The enemy has great power over minds that are not thoroughly fortified by prayer and established in Bible truth.” Testimonies, volume 5, 292.
«Brødre, som Kristi sendebud advarer jeg dere mot å ta dere i vare for disse sidespørsmålene, hvis tendens er å lede sinnet bort fra sannheten. Villfarelse er aldri harmløs. Den helliggjør aldri, men fører alltid med seg forvirring og splid. Den er alltid farlig. Fienden har stor makt over sinn som ikke er grundig befestet ved bønn og grunnfestet i Bibelens sannhet.» Testimonies, bind 5, 292.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.
“We have no time to lose. Troublous times are before us. The world is stirred with the spirit of war. Soon the scenes of trouble spoken of in the prophecies will take place. The prophecy in the eleventh of Daniel has nearly reached its complete fulfillment. Much of the history that has taken place in fulfillment of this prophecy will be repeated. In the thirtieth verse a power is spoken of that ‘shall be grieved, and return, and have indignation against the holy covenant: so shall he do; he shall even return, and have intelligence with them that forsake the holy covenant. And arms shall stand on his part, and they shall pollute the sanctuary of strength, and shall take away the daily sacrifice, and they shall place the abomination that maketh desolate. And such as do wickedly against the covenant shall he corrupt by flatteries: but the people that do know their God shall be strong, and do exploits. And they that understand among the people shall instruct many: yet they shall fall by the sword, and by flame, by captivity, and by spoil, many days. Now when they shall fall, they shall be holpen with a little help: but many shall cleave to them with flatteries. And some of them of understanding shall fall, to try them, and to purge, and to make them white, even to the time of the end: because it is yet for a time appointed. And the king shall do according to his will; and he shall exalt himself, and magnify himself above every god, and shall speak marvellous things against the God of gods, and shall prosper till the indignation be accomplished: for that that is determined shall be done.’ Daniel 11:30–36.
«Vi har ingen tid å miste. Trengselstider ligger foran oss. Verden er satt i bevegelse av krigens ånd. Snart vil de trengselsscener som det er talt om i profetiene, finne sted. Profetien i Daniels ellevte kapittel har nesten nådd sin fullstendige oppfyllelse. Mye av den historie som har funnet sted som oppfyllelse av denne profetien, vil bli gjentatt. I det trettiende vers tales det om en makt som «skal bli mismodig og vende tilbake og være fylt av harme mot den hellige pakten; således skal han gjøre; han skal endog vende tilbake og holde seg til dem som forlater den hellige pakten. Og hærstyrker skal stå til hans tjeneste, og de skal vanhellige helligdommens vern og avskaffe det stadige offer og reise den ødeleggende styggedom. Og dem som handler ugudelig mot pakten, skal han forføre ved smiger; men de folk som kjenner sin Gud, skal stå faste og utføre storverk. Og de forstandige blant folket skal gi mange undervisning; men de skal falle ved sverd og ild, ved fangenskap og plyndring, i mange dager. Og når de faller, skal de få litt hjelp; men mange skal slutte seg til dem med smiger. Og noen av de forstandige skal falle, for å lutre dem og rense dem og gjøre dem hvite, like til endetiden; for det skal ennå vare til den fastsatte tid. Og kongen skal gjøre etter sitt eget forgodtbefinnende; og han skal opphøye seg og gjøre seg stor over hver gud og tale uhørte ord mot gudenes Gud, og det skal lykkes for ham inntil vreden er fullbyrdet; for det som er fastsatt, skal bli gjort.» Daniel 11:30–36.»
“Scenes similar to those described in these words will take place. We see evidence that Satan is fast obtaining the control of human minds who have not the fear of God before them. Let all read and understand the prophecies of this book, for we are now entering upon the time of trouble spoken of:
«Scener lik dem som beskrives i disse ord, vil finne sted. Vi ser beviser på at Satan hurtig er i ferd med å få herredømmet over menneskesinn som ikke har gudsfrykt for øye. La alle lese og forstå profetiene i denne bok, for vi går nå inn i den trengselstid det er talt om:
“‘And at that time shall Michael stand up, the great prince which standeth for the children of thy people: and there shall be a time of trouble, such as never was since there was a nation even to that same time: and at that time thy people shall be delivered, every one that shall be found written in the book. And many of them that sleep in the dust of the earth shall awake, some to everlasting life, and some to shame and everlasting contempt. And they that be wise shall shine as the brightness of the firmament; and they that turn many to righteousness as the stars for ever and ever. But thou, O Daniel, shut up the words, and seal the book, even to the time of the end: many shall run to and fro, and knowledge shall be increased.’ Daniel 12:1–4.” Manuscript Releases, number 13, 394.
«Og på den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står som vern for ditt folks barn; og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til siden det fantes et folk, helt til den samme tid. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, hver og én som finnes innskrevet i boken. Og mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv og noen til skam og evig avsky. Og de forstandige skal skinne som himmelhvelvingens glans, og de som fører mange til rettferdighet, som stjernene i all evighet. Men du, Daniel, gjem ordene og forsegl boken inntil endetiden; mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal øke.» Daniel 12:1–4. Manuscript Releases, nummer 13, 394.