One hundred and twenty-six years after the rebellion of 1863, in 1989 the last six verses of Daniel eleven were unsealed. The knowledge that was first unsealed that year was the recognition of the reform lines of sacred history, and the revelation that they all paralleled one another. Then in 1992, the light of the last six verses began to unfold. The first public presentations of these truths was in 1994, and the subject was the reform lines. In 1996, a magazine was published titled The Time of the End¸ which identified the last six verses of Daniel eleven.
Ett hundre og tjueseks år etter opprøret i 1863, i 1989, ble de siste seks versene i Daniel elleve avseglet. Den kunnskapen som først ble avseglet det året, var erkjennelsen av de hellige historiers reformlinjer, og åpenbaringen av at de alle løp parallelt med hverandre. Så, i 1992, begynte lyset over de siste seks versene å folde seg ut. De første offentlige presentasjonene av disse sannhetene fant sted i 1994, og emnet var reformlinjene. I 1996 ble et tidsskrift utgitt med tittelen The Time of the End¸ som identifiserte de siste seks versene i Daniel elleve.
1996 was the year that the message was formalized, which is a waymark that parallels the formalization of William Miller’s message in 1831. Miller’s message was the announcement of the opening of the judgment, and the last six verses of Daniel eleven was the announcement of the close of judgment. The subject of Miller’s message was prophetic time as revealed in the Bible. The subject of the last six verses of Daniel eleven was modern Rome (the counterfeit king of the north). The methodology revealed to Miller was his 14 Rules of Prophetic Interpretation. The methodology revealed in 1989, was the “line upon line” of the reform movements.
1996 var året da budskapet ble formalisert, noe som er et veimerke som svarer til formaliseringen av William Millers budskap i 1831. Millers budskap var kunngjøringen om åpningen av dommen, og de siste seks versene i Daniel elleve var kunngjøringen om dommens avslutning. Emnet for Millers budskap var profetisk tid slik den er åpenbart i Bibelen. Emnet for de siste seks versene i Daniel elleve var det moderne Roma (den forfalskede kongen i nord). Metodikken som ble åpenbart for Miller, var hans 14 regler for profetisk fortolkning. Metodikken som ble åpenbart i 1989, var reformbevegelsenes «linje på linje».
Miller’s work included the establishment of the Word of God as authoritative, in contrast with the papal traditions and customs that had been in force in the world for twelve-hundred and sixty years. For this reason, Miller’s message was first published in 1831 (thus formalizing Miller’s message), exactly two hundred and twenty years after the production of the King James Bible. The work of Future for America was the identification of the role of the United States in healing the deadly wound of the papacy at the soon-coming Sunday law. For this reason, The Time of the End magazine was published in 1996 (thus formalizing the message), exactly two hundred and twenty years after the beginning of the United States in 1776.
Millers verk innbefattet å stadfeste Guds Ord som autoritativt, i motsetning til de pavelige tradisjoner og skikker som hadde vært gjeldende i verden i ett tusen to hundre og seksti år. Av denne grunn ble Millers budskap først offentliggjort i 1831 (og dermed formalisert Millers budskap), nøyaktig to hundre og tjue år etter frembringelsen av King James Bible. Future for Americas verk var å identifisere De forente staters rolle i å lege pavedømmets dødelige sår ved den snart kommende søndagsloven. Av denne grunn ble tidsskriftet The Time of the End utgitt i 1996 (og dermed formalisert budskapet), nøyaktig to hundre og tjue år etter De forente staters begynnelse i 1776.
The recognition of the two hundred and twenty years that tied the theme of each reform movement together with a historical point of reference was not recognized until well after September 11, 2001, for it was not until the third woe arrived at that date that the Lord led his people back to the old paths of Jeremiah chapter six, verse sixteen and seventeen. It was there that the light of the “seven times,” was rediscovered, and as that light developed it became apparent that two hundred and twenty is the number that connects Daniel eight, verses thirteen and fourteen together. In verse thirteen the “chazon” vision of prophetic history is identified, and in verse fourteen the “mareh” vision of “the appearance” is identified. The connection between those two verses is what Gabriel came to teach to Daniel, and Daniel represents the people of God in the last days that come to understand the connection between those two visions.
Erkjennelsen av de to hundre og tjue årene som bandt temaet i hver reformbevegelse sammen med et historisk referansepunkt, ble ikke erkjent før lenge etter 11. september 2001; for det var først da det tredje ve ankom på den datoen at Herren ledet sitt folk tilbake til de gamle stier i Jeremias bok kapittel seks, vers seksten og sytten. Der ble lyset om de «sju tider» gjenoppdaget, og etter hvert som dette lyset utviklet seg, ble det tydelig at to hundre og tjue er tallet som knytter Daniel åtte, vers tretten og fjorten, sammen. I vers tretten blir «chazon»-synet av den profetiske historien identifisert, og i vers fjorten blir «mareh»-synet av «tilsynekomsten» identifisert. Forbindelsen mellom disse to versene er det Gabriel kom for å lære Daniel, og Daniel representerer Guds folk i de siste dager, som kommer til å forstå forbindelsen mellom disse to synene.
Verse thirteen’s vision represents the “seven times” (twenty-five hundred and twenty years), and verse fourteen’s vision represents the twenty-three hundred days (years). The “seven times” against the southern kingdom of Judah, which represents Judah, Jerusalem and the sanctuary, began in 677 BC, and the twenty-three hundred years identifying the restoration of Jerusalem and the sanctuary began in 457 BC.
Synet i vers tretten representerer «de sju tider» (to tusen fem hundre og tjue år), og synet i vers fjorten representerer de to tusen tre hundre dagene (årene). «De sju tider» over det sørlige riket Juda, som representerer Juda, Jerusalem og helligdommen, begynte i 677 f.Kr., og de to tusen tre hundre årene som angir gjenopprettelsen av Jerusalem og helligdommen, begynte i 457 f.Kr.
Two hundred and twenty years ties these two visions together, and the number two hundred and twenty was recognized to be a symbol of the connection between the trampling down of the host and sanctuary, by the desolating powers of paganism and papalism, that is represented as a scattering and God’s indignation. The two hundred and twenty years tied the vision of the satanic work of trampling down the sanctuary together with the vision of the godly work of restoring the same temple. The two hundred and twenty years therefore is a symbol that represents a sacred connection.
To hundre og tjue år knytter disse to synene sammen, og tallet to hundre og tjue ble erkjent som et symbol på forbindelsen mellom nedtrampingen av hæren og helligdommen ved de ødeleggende makter i hedenskapet og pavedømmet, som fremstilles som en adspredelse og Guds harme. De to hundre og tjue år bandt synet om Satans verk med å trampe ned helligdommen sammen med synet om det gudelige verk med å gjenopprette det samme tempel. De to hundre og tjue år er derfor et symbol som representerer en hellig forbindelse.
Just as the Millerite movement ended at the rebellion of 1863, and then one hundred and twenty six years later the movement of the third angel arrived, thus emphasizing that the two movements were connected by the symbolism of the “seven times” (one hundred and twenty-six), the two hundred and twenty years connected Miller’s establishment of the Bible message in 1831, with the production of the King James Bible in 1611, so too the same period of time connected Future for America with the beginning of America, as it identified the end of America.
Slik Millerittbevegelsen endte ved opprøret i 1863, og deretter, ett hundre og tjueseks år senere, kom den tredje engels bevegelse, og understreket dermed at de to bevegelsene var forbundet gjennom symbolikken i «de syv tider» (ett hundre og tjueseks), slik forbandt de to hundre og tjue år Millers etablering av Bibelbudskapet i 1831 med utgivelsen av King James Bible i 1611; på samme måte forbandt den samme tidsperioden Future for America med Amerikas begynnelse, idet den identifiserte Amerikas ende.
On October 22, 1844, the Messenger of the Covenant suddenly came to the temple He had raised up in forty-six years from 1798, the end of the first indignation, until 1844, the end of the last indignation. His entrance into the temple had been preceded by the outpouring of the Holy Spirit in the movement of the Midnight Cry, which had been prefigured by the triumphal entry of Christ into Jerusalem. Those two witnesses establish that when the Midnight Cry movement is repeated in the last days, Christ will have raised up the temple of the one hundred and forty-four thousand. The two movements where the Midnight Cry of the parable of the ten virgins is fulfilled are parallel to each other.
Den 22. oktober 1844 kom paktsengelen plutselig til tempelet som han hadde reist opp i løpet av førtiseks år, fra 1798, slutten på den første harme, til 1844, slutten på den siste harme. Hans inntreden i tempelet var blitt forutgått av utgytelsen av Den Hellige Ånd i Midnattsropsbevegelsen, som var blitt forutskygget ved Kristi triumferende inntog i Jerusalem. Disse to vitnene stadfester at når Midnattsropsbevegelsen gjentas i de siste dager, vil Kristus ha reist opp tempelet til de hundre og førtifire tusen. De to bevegelsene hvor Midnattsropet i lignelsen om de ti jomfruer blir oppfylt, er parallelle med hverandre.
“I am often referred to the parable of the ten virgins, five of whom were wise, and five foolish. This parable has been and will be fulfilled to the very letter, for it has a special application to this time, and, like the third angel’s message, has been fulfilled and will continue to be present truth till the close of time.” Review and Herald, August 19, 1890.
«Jeg blir ofte henvist til lignelsen om de ti jomfruene, fem av dem var kloke, og fem uforstandige. Denne lignelsen er blitt og vil bli oppfylt til minste bokstav, for den har en særlig anvendelse på denne tid, og har, lik den tredje engels budskap, blitt oppfylt og vil fortsette å være nærværende sannhet inntil tidens ende.» Review and Herald, 19. august 1890.
The history of the Millerites (the movement of the first angel), represents an escalating manifestation of the power of God that began when the book of Daniel was unsealed in 1798. The power increased when the angel of Revelation ten descended on August 11, 1840. Then the first disappointment of April 19, 1844 arrived, and ultimately led to the outpouring of the Holy Spirit at the Exeter camp meeting beginning on August 12, 1844 and continued to spread like a tidal wave over the land until October 22, 1844.
Millerittenes historie (den første engels bevegelse) representerer en tiltagende åpenbaring av Guds kraft som begynte da Daniels bok ble avforseglet i 1798. Kraften økte da engelen i Åpenbaringen 10 steg ned den 11. august 1840. Deretter inntraff den første skuffelsen den 19. april 1844, og den ledet til slutt til Den Hellige Ånds utgytelse ved leirmøtet i Exeter, som tok til den 12. august 1844 og fortsatte å bre seg som en flodbølge over landet helt til den 22. oktober 1844.
The history of Future for America (the movement of the third angel), represents an escalating manifestation of the power of God that began when the book of Daniel was unsealed in 1989. The power increased when the angel of Revelation eighteen descended on September 11, 2001. Then the first disappointment of July 18, 2020 arrived, which will ultimately lead to the outpouring of the Holy Spirit which will continue to spread like wildfire over the earth until Michael stands up and human probation closes.
Historien om Future for America (den tredje engels bevegelse) representerer en tiltagende åpenbarelse av Guds kraft, som begynte da Daniels bok ble åpnet i 1989. Kraften tiltok da engelen i Åpenbaringen atten steg ned den 11. september 2001. Deretter kom den første skuffelsen den 18. juli 2020, som til sist vil føre til Den hellige ånds utgytelse, og denne vil fortsette å spre seg som ild i tørt gress over jorden inntil Mikael står fram og menneskets nådetid avsluttes.
On October 22, 1844, several prophecies were fulfilled, thus identifying that at the soon-coming Sunday law, several prophecies will again be fulfilled. One of those prophecies is the tarrying of the vision as represented in Habakkuk chapter two. Habakkuk chapter two identified the experience of both the movement of the first and third angels. Both movements are confronted with a debate over correct biblical methodology that is accomplished between those representatives of the movement and the former chosen people who are being passed by during the process of the debate.
Den 22. oktober 1844 ble flere profetier oppfylt, og dette viser at ved den snart kommende søndagsloven vil flere profetier igjen bli oppfylt. Én av disse profetiene er synets utsettelse, slik den er fremstilt i Habakkuk kapittel to. Habakkuk kapittel to identifiserer erfaringen til både den første og den tredje engels bevegelse. Begge bevegelsene blir konfrontert med en strid om korrekt bibelsk metodologi, som finner sted mellom disse bevegelsenes representanter og det tidligere utvalgte folket, som blir forbigått under selve stridens prosess.
The message that was to be defended by the watchmen of the first angel’s history was the identification of the truths (Miller’s jewels), that ultimately were represented upon the two sacred charts of 1843 and 1850. In the process of the debate there would be a disappointment that marked a separation from the two antagonistic classes, and a call for deeper consecration to the faithful.
Budskapet som skulle forsvares av vekterne i den første engels historie, var identifikasjonen av sannhetene (Millers juveler), som til sist ble fremstilt på de to hellige tavlene fra 1843 og 1850. I løpet av striden ville det komme en skuffelse som markerte en adskillelse fra de to antagonistiske klassene, og en kallelse til dypere innvielse for de trofaste.
Then Habakkuk identifies the distinction between the two classes involved in the testing process of the foundational truths. That testing process, which included the debate between the two classes that fell silent on October 22, 1844, ended right where Habakkuk chapter two ended.
Deretter identifiserer Habakkuk forskjellen mellom de to klassene som var involvert i prøvingen av de grunnleggende sannhetene. Denne prøvingsprosessen, som omfattet debatten mellom de to klassene som ble brakt til taushet den 22. oktober 1844, endte nettopp der Habakkuks bok, kapittel to, endte.
But the Lord is in his holy temple: let all the earth keep silence before him. Habakkuk 2:20.
Men Herren er i sitt hellige tempel; all jorden tie for hans åsyn. Habakkuk 2:20.
The Lord suddenly entered His Millerite temple, and all the earth was then to keep silence, for the antitypical Day of Atonement had arrived and the judgment of the dead had begun. The prophetic history of Habakkuk chapter two ended on October 22, 1844, and Jesus always identifies the end of a thing with the beginning of a thing. The beginning of the two visions of twenty-five hundred and twenty years of trampling down the sanctuary and host, and the vision of the restoration of the sanctuary and host, began together, but separated by two hundred and twenty years, and when they ended, they were identified as ended, in Habakkuk chapter TWO verse TWENTY.
Herren gikk plutselig inn i sitt millerittiske tempel, og da skulle hele jorden tie, for den antitypiske forsoningsdagen var kommet, og dommen over de døde hadde begynt. Den profetiske historien i Habakkuks bok kapittel to endte den 22. oktober 1844, og Jesus identifiserer alltid enden på en ting med begynnelsen på en ting. Begynnelsen på de to synene om to tusen fem hundre og tjue år med nedtramping av helligdommen og hæren, og synet om gjenopprettelsen av helligdommen og hæren, begynte samtidig, men adskilt med to hundre og tjue år, og da de endte, ble de identifisert som avsluttet, i Habakkuks bok kapittel TO vers TJUE.
At the soon-coming Sunday law, several prophecies will be fulfilled. One of those prophecies is the tarrying of the vision as represented in Habakkuk chapter two. Habakkuk chapter two identifies the experience of both the movement of the first and third angels. Both movements are confronted with a debate over correct biblical methodology that is accomplished between those representatives of the movement and the former chosen people who are being passed by during the process of the debate.
Ved den snart kommende søndagsloven vil flere profetier bli oppfylt. En av disse profetiene er synets drøying, slik det fremstilles i Habakkuk kapittel to. Habakkuk kapittel to identifiserer erfaringen til både den første og den tredje engels bevegelse. Begge bevegelsene blir konfrontert med en strid om korrekt bibelsk metodikk, som utspiller seg mellom disse bevegelsenes representanter og det tidligere utvalgte folk, som blir forbigått under selve stridens prosess.
The message that is to be defended by the watchmen of the third angel’s history is the identification of the truths (Miller’s jewels), that ultimately were represented upon the two sacred charts of 1843 and 1850. In the process of the debate there was a disappointment that marked a separation between the two antagonistic classes, and a call for deeper consecration to the faithful. Then Habakkuk identifies the distinction between the two classes involved in the testing process of the foundational truths. That testing process, which was represented by the debate between the two classes, will fully end at the soon-coming Sunday law, right where Habakkuk chapter two ended.
Budskapet som skal forsvares av vekterne i den tredje engels historie, er identifikasjonen av sannhetene (Millers juveler), som til slutt ble fremstilt på de to hellige kartene fra 1843 og 1850. I løpet av debatten var det en skuffelse som markerte en adskillelse mellom de to antagonistiske klassene, og et kall til dypere innvielse for de trofaste. Deretter identifiserer Habakkuk forskjellen mellom de to klassene som er involvert i prøvingsprosessen av de grunnleggende sannhetene. Denne prøvingsprosessen, som ble fremstilt ved debatten mellom de to klassene, vil fullt ut avsluttes ved den snart kommende søndagsloven, nettopp der Habakkuk kapittel to endte.
But the Lord is in his holy temple: let all the earth keep silence before him. Habakkuk 2:20.
Men Herren er i sitt hellige tempel; all jorden tie for hans åsyn. Habakkuk 2:20.
The Lord will suddenly enter the temple of the one hundred and forty-four thousand, and all the earth will then keep silence, for the antitypical Day of Atonement will reach the judgment of the living. The prophetic history of Habakkuk chapter two ends at the soon coming Sunday law, and Jesus always identifies the end of a thing with the beginning of a thing.
Herren vil plutselig gå inn i de hundre og førtifire tusens tempel, og hele jorden skal da tie, for den mottypiske forsoningsdagen vil nå fram til dommen over de levende. Den profetiske historien i Habakkuk kapittel to ender ved den snart kommende søndagsloven, og Jesus identifiserer alltid slutten på en ting med begynnelsen på en ting.
The judgment of the living began on September 11, 2001, but the judgment is a process. That process begins with the house of God, and then reaches a point where judgment comes upon those outside of the house of God. When the great buildings of New York City were brought down the judgment represented by the sealing angel going through Jerusalem and placing a mark upon those who sigh and cry for the abominations that are done in the church, and also the abominations done in the land began. At the soon coming Sunday law Christ will have finished the work of erecting the temple of the one hundred and forty-four thousand, and the destroying angels will bring judgment upon Jerusalem.
Dommen over de levende begynte den 11. september 2001, men dommen er en prosess. Denne prosessen begynner med Guds hus, og når deretter et punkt hvor dommen kommer over dem som er utenfor Guds hus. Da de store bygningene i New York City ble lagt i ruiner, begynte den dommen som er fremstilt ved den beseglende engel som går gjennom Jerusalem og setter et merke på dem som sukker og roper over de vederstyggeligheter som blir gjort i menigheten, og også over de vederstyggeligheter som blir gjort i landet. Ved den snart kommende søndagsloven vil Kristus ha fullført verket med å oppreise templet bestående av de hundre og førtifire tusen, og de ødeleggende englene vil bringe dom over Jerusalem.
The one hundred and forty-four thousand are then lifted up as an ensign, and the judgment of the living commences for the other flock, represented by Edom, Moab and the chief of the children of Ammon in Daniel chapter eleven, verse forty-one.
De hundre og førtifire tusen blir da løftet opp som et banner, og dommen over de levende begynner for den andre hjord, representert ved Edom, Moab og de fremste av Ammons barn i Daniels bok, kapittel elleve, vers førtien.
Whether considering the Millerite movement of the first angel or the mighty movement of the third angel, the complete history of the reformatory movement represents an escalating revelation of truth, which culminates with the outpouring of the Holy Spirit. The outpouring of the Holy Spirit is the focus of the prophecies of the last days. This is why the foolish virgins have no oil and the wise do. The oil is the rain.
Enten man betrakter den første engels millerittiske bevegelse eller den tredje engels mektige bevegelse, representerer reformbevegelsens fullstendige historie en stadig tiltagende åpenbaring av sannhet, som kulminerer i Den Hellige Ånds utgytelse. Den Hellige Ånds utgytelse er sentrum i de siste dagers profetier. Dette er grunnen til at de dårlige jomfruene ikke har olje, mens de kloke har det. Oljen er regnet.
They say, If a man put away his wife, and she go from him, and become another man’s, shall he return unto her again? shall not that land be greatly polluted? but thou hast played the harlot with many lovers; yet return again to me, saith the Lord. Lift up thine eyes unto the high places, and see where thou hast not been lien with. In the ways hast thou sat for them, as the Arabian in the wilderness; and thou hast polluted the land with thy whoredoms and with thy wickedness. Therefore the showers have been withholden, and there hath been no latter rain; and thou hadst a whore’s forehead, thou refusedst to be ashamed. Wilt thou not from this time cry unto me, My father, thou art the guide of my youth? Jeremiah 3:1–4.
De sier: Dersom en mann skiller seg fra sin hustru, og hun går bort fra ham og blir en annen manns, skal han da vende tilbake til henne igjen? Vil ikke det landet bli storlig vanhelliget? Men du har drevet hor med mange elskere; og likevel, vend tilbake til meg, sier Herren. Løft dine øyne opp til haugene og se hvor du ikke er blitt besovet. Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som araberen i ørkenen; og du har vanhelliget landet med ditt horeliv og med din ondskap. Derfor er regnskyllene blitt holdt tilbake, og det har ikke kommet noe vårregn; og du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg. Vil du ikke fra denne tid rope til meg: Min Far, du er min ungdoms fører? Jeremia 3:1–4.
In the passage (and all the prophets speak of the last days), God identifies that His people have played the harlot, to the point that they have a whore’s forehead. The whore of the last days is the papal power, and the forehead represents a purposeful decision. God’s people of the last days are wicked, but God is offering a final call, though they have reached a point where they have come to the same decision as the whore. They have developed a character represented by the fourth generation, where they are prepared to worship the sun as represented in the fourth generation of Ezekiel chapter eight.
I dette avsnittet (og alle profetene taler om de siste dager) identifiserer Gud at Hans folk har drevet hor, til det punkt at de har en skjøges panne. Skjøgen i de siste dager er den pavelige makt, og pannen representerer en bevisst beslutning. Guds folk i de siste dager er ugudelige, men Gud fremsetter et siste kall, selv om de har nådd et punkt der de er kommet til den samme beslutning som skjøgen. De har utviklet en karakter som er framstilt ved den fjerde generasjon, hvor de er forberedt på å tilbe solen, slik dette er framstilt i den fjerde generasjon i Esekiel kapittel åtte.
“The time has come for the true light to shine amid moral darkness. The third angel’s message has been sent forth to the world, warning men against receiving the mark of the beast or of his image in their foreheads or in their hands. To receive this mark means to come to the same decision as the beast has done, and to advocate the same ideas, in direct opposition to the word of God. Of all who receive this mark, God says, ‘The same shall drink of the wine of the wrath of God, which is poured out without mixture into the cup of his indignation; and he shall be tormented with fire and brimstone in the presence of the holy angels, and in the presence of the Lamb.’” Review and Herald, July 13, 1897.
«Tiden er kommet da det sanne lys skal skinne midt i det moralske mørke. Den tredje engels budskap er blitt sendt ut til verden og advarer mennesker mot å ta imot dyrets merke eller dets bildes merke i sin panne eller i sin hånd. Å motta dette merket betyr å komme til den samme beslutning som dyret har gjort, og å forfekte de samme ideer, i direkte motsetning til Guds ord. Om alle som mottar dette merket, sier Gud: ‘Den samme skal drikke av Guds vredes vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers øyne og for Lammets øyne.’» Review and Herald, 13. juli 1897.
Jeremiah is identifying God’s people of the last days as already possessing the whore’s forehead. They are on the verge of receiving the mark of the beast for they are “wicked.” In the passage just cited Sister White continues:
Jeremia identifiserer Guds folk i de siste dager som allerede innehavende skjøgens panne. De står på terskelen til å motta dyrets merke, for de er «ugudelige». I det avsnittet som nettopp er sitert, fortsetter Søster White:
“If the light of truth has been presented to you, revealing the Sabbath of the fourth commandment, and showing that there is no foundation in the word of God for Sunday observance, and yet you still cling to the false Sabbath, refusing to keep holy the Sabbath which God calls ‘My holy day,’ you receive the mark of the beast. When does this take place?—When you obey the decree that commands you to cease from labor on Sunday and worship God, while you know that there is not a word in the Bible showing Sunday to be other than a common working-day, you consent to receive the mark of the beast, and refuse the seal of God. If we receive this mark in our foreheads or in our hands, the judgments pronounced against the disobedient must fall upon us. But the seal of the living God is placed upon those who conscientiously keep the Sabbath of the Lord.
«Dersom sannhetens lys er blitt lagt fram for deg, og åpenbarer den fjerde buds sabbat, og viser at det ikke finnes noe grunnlag i Guds ord for søndagshelligholdelse, og du likevel fortsatt holder fast ved den falske sabbat og nekter å holde hellig den sabbat som Gud kaller «Min hellige dag», da mottar du dyrets merke. Når finner dette sted? — Når du adlyder dekretet som påbyr deg å avstå fra arbeid på søndag og tilbe Gud, samtidig som du vet at det ikke finnes ett ord i Bibelen som viser at søndag er noe annet enn en alminnelig arbeidsdag, samtykker du i å motta dyrets merke og avslår Guds segl. Hvis vi mottar dette merket i våre panner eller i våre hender, må de dommer som er uttalt over de ulydige, falle over oss. Men den levende Guds segl blir satt på dem som samvittighetsfullt holder Herrens sabbat.»
“‘And God saw that the wickedness of man was great in the earth, and that every imagination of the thoughts of his heart was only evil continually…. The earth also was corrupt before God, and the earth was filled with violence…. And God said unto Noah, The end of all flesh is come before me; for the earth is filled with violence through them; and, behold, I will destroy them with the earth.’ They were to be cut off because they had polluted the earth which God created to be enjoyed by a righteous people.
«Og Gud så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle deres hjertes tankers diktning bare var ond hele tiden …. Jorden var også fordervet for Guds åsyn, og jorden var fylt med vold …. Og Gud sa til Noah: Alt kjøds ende er kommet fram for mitt åsyn; for jorden er fylt med vold ved dem; og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.» De skulle utryddes fordi de hadde vanhelliget jorden som Gud skapte til å nytes av et rettferdig folk.
“‘As it was in the days of Noah,’ declared Christ, ‘so shall it be also in the days of the Son of Man.’ And is it not so? Anyone who will look into the daily papers may see a long list of crimes—drunkenness, theft, robbery, embezzlement, murder. Sometimes whole families are murdered, that man’s desires to possess money or goods that do not belong to him may be gratified. The world is indeed becoming as it was in the days of Noah, because men openly disregard God’s commands.” Review and Herald, July 13, 1897.
«‘Som det var i Noahs dager,’ erklærte Kristus, ‘slik skal det også være i Menneskesønnens dager.’ Og er det ikke slik? Enhver som vil se i de daglige aviser, kan se en lang liste over forbrytelser—drukkenskap, tyveri, ran, underslag, mord. Noen ganger blir hele familier myrdet, for at den mannens begjær etter å tilegne seg penger eller eiendeler som ikke tilhører ham, kan bli tilfredsstilt. Verden blir sannelig slik som den var i Noahs dager, fordi menneskene åpenlyst ringeakter Guds bud.» Review and Herald, 13. juli 1897.
Jeremiah is identifying God’s people of the last days that are about to bow down to the sun, and when he does so he identifies that “the showers have been withholden, and there hath been no latter rain; and thou hadst a whore’s forehead, thou refusedst to be ashamed.” The “wicked” of God’s people in the last days are receiving no latter rain, and they refuse to be ashamed, for their thoughts have become continually evil, as represented by the history of Noah, and also by the chambers of imagery in the second abomination of Ezekiel chapter eight.
Jeremia identifiserer Guds folk i de siste dager, som står i begrep med å bøye seg ned for solen, og når han gjør det, identifiserer han at «regnskyllene er blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe sildig regn; og du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg.» De «ugudelige» blant Guds folk i de siste dager mottar ikke noe sildig regn, og de nekter å skamme seg, for deres tanker er blitt stadig onde, slik det fremstilles ved Noahs historie, og også ved billedkamrene i den andre vederstyggeligheten i Esekiel kapittel åtte.
Jeremiah points the unashamed wicked of God’s people in the last days to “cry” “from” that “time” to “the guide of” their “youth.” The guide of the youth of Adventism was the two tables of Habakkuk and the jewels represented thereon. The only hope for breaking out of the wickedness that is about to bring eternal death upon the wicked of God’s people in the last days is to cry unto the God who was the guide at the beginning, which arrived at “the time of the end” in 1798.
Jeremia peker på de uforskammede ugudelige blant Guds folk i de siste dager og formaner dem til å «rope» «fra» den «tid» til «sin ungdoms veileder». Ungdommens veileder for adventismen var Habakkuks to tavler og juvelene som der var framstilt. Det eneste håp om å bryte ut av den ugudelighet som er i ferd med å bringe evig død over de ugudelige blant Guds folk i de siste dager, er å rope til den Gud som var veilederen i begynnelsen, hvilket inntraff ved «endens tid» i 1798.
The issue in the history of the first or third angel is whether you receive or do not receive the latter rain. The latter rain began when the nations were angered on September 11, 2001.
Spørsmålet i den første eller tredje engels historie er om du tar imot eller ikke tar imot senregnet. Senregnet begynte da folkeslagene ble vrede den 11. september 2001.
“At that time, while the work of salvation is closing, trouble will be coming on the earth, and the nations will be angry, yet held in check so as not to prevent the work of the third angel. At that time the ‘latter rain,’ or refreshing from the presence of the Lord, will come, to give power to the loud voice of the third angel, and prepare the saints to stand in the period when the seven last plagues shall be poured out.” Early Writings, 85.
«På den tid, mens frelsesverket går mot sin avslutning, vil trengsel komme over jorden, og folkeslagene vil være vrede, men holdt tilbake så de ikke hindrer den tredje engels verk. På den tid skal ‘sildigregnet’, eller vederkvegelsen fra Herrens åsyn, komme for å gi kraft til den tredje engels høye røst og berede de hellige til å stå fast i den tid da de sju siste plagene skal bli utøst.» Early Writings, 85.
The “latter rain,” which is also identified as “the refreshing,” began when the nations were angered, and at that time “the work of salvation” began to close. The four angels of Revelation seven hold the four winds in check while the sealing of the one hundred and forty-four thousand is accomplished, and in Ezekiel chapter nine, that work is represented by angels placing a mark upon those who sigh and cry for the abominations done in Jerusalem. On September 11, 2001 the angels began the closing work of placing a mark upon the foreheads of the one hundred and forty-four thousand.
Den «sene regn», som også omtales som «vederkvegelsen», begynte da folkene ble vrede, og på den tid begynte «frelsesverket» å avsluttes. De fire englene i Åpenbaringen sju holder de fire vindene tilbake mens beseglingen av de hundre og førtifire tusen fullføres, og i Esekiel kapittel ni blir dette verket fremstilt ved engler som setter et merke på dem som sukker og roper over de styggedommer som blir gjort i Jerusalem. Den 11. september 2001 begynte englene avslutningsverket med å sette et merke på pannene til de hundre og førtifire tusen.
The closing work of the third angel is accomplished during the outpouring of the latter rain, which is also “the refreshing”, which is a message.
Avslutningsverket til den tredje engelen blir fullført under utgytelsen av sildigregnet, som også er «vederkvegelsen», som er et budskap.
To whom he said, This is the rest wherewith ye may cause the weary to rest; and this is the refreshing: yet they would not hear. Isaiah 28:12.
Til dem sa han: Dette er hvilen, hvorved dere kan la den trette finne hvile; og dette er vederkvegelsen. Men de ville ikke høre. Jesaja 28:12.
The message they refuse to hear in Isaiah is the message that is delivered by stammering tongues, and is the testing message that represents the methodology of “line upon line.”
Budskapet de nekter å høre i Jesaja, er budskapet som blir framført med stammende tunger, og er prøvende budskapet som representerer metodologien «linje på linje».
But the word of the Lord was unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, and there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken. Wherefore hear the word of the Lord, ye scornful men, that rule this people which is in Jerusalem. Because ye have said, We have made a covenant with death, and with hell are we at agreement; when the overflowing scourge shall pass through, it shall not come unto us: for we have made lies our refuge, and under falsehood have we hid ourselves. Isaiah 28:13–15.
Men Herrens ord ble for dem bud på bud, bud på bud; regel på regel, regel på regel; her litt, der litt; for at de skulle gå og falle bakover og bli knust og bli fanget i snaren og tatt til fange. Hør derfor Herrens ord, dere spottere, som hersker over dette folket som er i Jerusalem. Fordi dere har sagt: Vi har sluttet en pakt med døden, og med dødsriket har vi gjort en overenskomst; når den oversvømmende svøpen farer fram, skal den ikke komme over oss. For vi har gjort løgn til vår tilflukt, og under falskhet har vi skjult oss. Jesaja 28:13–15.
The Word of the Lord, which is the message of the rest and refreshing (the latter rain), that causes them to “go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken,” is given to “the scornful men, which rule this people which is in Jerusalem.” Jerusalem is where the angels mark those who sigh and cry, and the ancient men who have betrayed their trust are the first to fall.
Herrens ord, som er budskapet om hvilen og vederkvegelsen (sildigregnet), og som får dem til å «gå og falle bakover og bli knust og fanget i snaren og grepet», blir gitt til «disse spotterne, som hersker over dette folk som er i Jerusalem». Jerusalem er stedet hvor englene setter merke på dem som sukker og roper, og de eldste menn, som har sveket den tillit som var betrodd dem, er de første som faller.
“The mark of deliverance has been set upon those ‘that sigh and that cry for all the abominations that be done.’ Now the angel of death goes forth, represented in Ezekiel’s vision by the men with the slaughtering weapons, to whom the command is given: ‘Slay utterly old and young, both maids, and little children, and women: but come not near any man upon whom is the mark; and begin at My sanctuary.’ Says the prophet: ‘They began at the ancient men which were before the house.’ Ezekiel 9:1–6. The work of destruction begins among those who have professed to be the spiritual guardians of the people. The false watchmen are the first to fall. There are none to pity or to spare. Men, women, maidens, and little children perish together.” The Great Controversy, 656.
«Befrielsens merke er blitt satt på dem ‘som sukker og roper over alle de styggedommer som blir gjort’. Nå går dødens engel ut, fremstilt i Esekiels syn ved mennene med drapsvåpnene, som får denne befaling: ‘Drep tilintetgjørende gamle og unge, både jomfruer og små barn og kvinner; men kom ikke nær noen mann som merket er på; og begynn ved Min helligdom.’ Profeten sier: ‘De begynte med de gamle mennene som var foran huset.’ Esekiel 9:1–6. Ødeleggelsesverket begynner blant dem som har bekjent seg til å være folkets åndelige voktere. De falske vekterne er de første som faller. Det er ingen til å ynke eller skåne. Menn, kvinner, unge piker og små barn omkommer sammen.» The Great Controversy, 656.
We will continue to address the increase of knowledge that arrived in 1989, in the next article.
Vi vil fortsette å behandle den økte kunnskapen som kom i 1989, i den neste artikkelen.
“One who sees beneath the surface, who reads the hearts of all men, says of those who have had great light: ‘They are not afflicted and astonished because of their moral and spiritual condition.’ Yea, they have chosen their own ways, and their soul delighteth in their abominations. I also will choose their delusions, and will bring their fears upon them; because when I called, none did answer; when I spake, they did not hear: but they did evil before Mine eyes, and chose that in which I delighted not.’ ‘God shall send them strong delusion, that they should believe a lie,’ because they received not the love of the truth, that they might be saved,’ ‘but had pleasure in unrighteousness.’ Isaiah 66:3, 4; 2 Thessalonians 2:11, 10, 12.
«Han som ser under overflaten, som gransker alle menneskers hjerter, sier om dem som har hatt stort lys: ‘De er ikke plaget og forferdet over sin moralske og åndelige tilstand.’ Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel fryder seg i deres vederstyggeligheter. Også jeg vil velge deres villfarelser og la det de frykter, komme over dem; for da jeg kalte, var det ingen som svarte; da jeg talte, hørte de ikke; men de gjorde det som var ondt for Mine øyne, og valgte det som jeg ikke hadde behag i.’ ‘Gud skal sende dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen,’ fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst, ‘men hadde behag i urettferdigheten.’ Jesaja 66:3, 4; 2 Tessaloniker 2:11, 10, 12.»
“The heavenly Teacher inquired: ‘What stronger delusion can beguile the mind than the pretense that you are building on the right foundation and that God accepts your works, when in reality you are working out many things according to worldly policy and are sinning against Jehovah? Oh, it is a great deception, a fascinating delusion, that takes possession of minds when men who have once known the truth, mistake the form of godliness for the spirit and power thereof; when they suppose that they are rich and increased with goods and in need of nothing, while in reality they are in need of everything.’” Testimonies, volume 8, 249, 250.
Den himmelske Læreren spurte: «Hvilket sterkere bedrag kan forføre sinnet enn forestillingen om at du bygger på den rette grunnvoll og at Gud godtar dine gjerninger, når du i virkeligheten utfører mange ting etter verdslig klokskap og synder mot Jehova? Å, det er et stort bedrag, en besnærende villfarelse, som tar sinnene i eie når mennesker som en gang har kjent sannheten, forveksler gudsfryktens ytre skikkelse med dens ånd og kraft; når de innbiller seg at de er rike og har overflod og ikke trenger noe, mens de i virkeligheten trenger alt.» Testimonies, bind 8, 249, 250.