In the eighty-first article in this series of articles on the book of Daniel we included a passage from Manuscript Releases, volume 20, 17–22, where Sister White clearly identifies that the teaching that “the daily,” represents Christ’s sanctuary had been given to Elders Prescott and Daniells by “angels that had been expelled from heaven.” She does not actually identify their false idea of “the daily,” as I have done, but the historical record is abundantly clear that this is what they were trying to establish as truth. They were seeking to rewrite portions of Uriah Smith’s book Daniel and the Revelation, that uphold the understanding of “the daily,” which she identifies in Early Writings, page seventy-four as the correct view.
I den enogåttiende artikkelen i denne serien av artikler om Daniels bok tok vi med et avsnitt fra Manuscript Releases, bind 20, 17–22, hvor Søster White tydelig fastslår at læren om at «det stadige» representerer Kristi helligdom, var blitt gitt til eldste Prescott og Daniells av «engler som var blitt utstøtt fra himmelen». Hun identifiserer ikke faktisk deres falske oppfatning av «det stadige» slik jeg har gjort, men den historiske beretningen er overveldende klar på at dette er hva de forsøkte å etablere som sannhet. De søkte å omskrive deler av Uriah Smiths bok Daniel and the Revelation, som opprettholder forståelsen av «det stadige», hvilken hun i Early Writings, side syttifire, identifiserer som det rette syn.
W. W. Prescott had published a periodical magazine titled The Protestant, in which the sole theme was lifting up the false view of “the daily.” He and the General Conference president, A. G. Daniells became the satanic spearhead to continue Prescott’s efforts towards establishing the false doctrine as the orthodox view in Adventism, but while Ellen White was alive their success in the satanic effort was held in check. In 1931, Daniells reported that in the very year that the passage from Manuscript Releases was written (1910), that he (Daniells) had an interview with Sister White on the subject of “the daily,” and that she had led him to believe that he and Prescott’s view was correct.
W. W. Prescott hadde utgitt et tidsskrift med tittelen The Protestant, der det eneste temaet var å opphøye det falske synet på «det daglige». Han og Generalkonferansens president, A. G. Daniells, ble den sataniske spydspissen for å videreføre Prescotts anstrengelser for å etablere den falske læren som det ortodokse synet innen adventismen, men så lenge Ellen White levde, ble deres fremgang i den sataniske bestrebelsen holdt i sjakk. I 1931 rapporterte Daniells at nettopp i det året da avsnittet fra Manuscript Releases ble skrevet (1910), hadde han (Daniells) et intervju med søster White om emnet «det daglige», og at hun hadde fått ham til å tro at hans og Prescotts syn var korrekt.
It is important to understand this history, for we are now beginning our consideration of the increase of knowledge that arrived in 1989, when the sacred reform lines and the last six verses of Daniel eleven were unsealed. To recognize the light that was produced with the collapse of the Soviet Union in fulfillment of verse forty of Daniel eleven, requires that “the daily,” and the prophetic history represented by “the daily” be correctly understood, for that history illustrates the repeat of that history in verses forty to forty-five of Daniel eleven. Those verses identify that the message that is unsealed in those verses are the “tidings of the east and north,” that bring about the final persecution of God’s people.
Det er viktig å forstå denne historien, for vi begynner nå vår betraktning av den kunnskapsøkningen som kom i 1989, da de hellige reformlinjene og de seks siste versene i Daniel elleve ble åpnet. For å erkjenne lyset som ble frembrakt ved Sovjetunionens sammenbrudd som oppfyllelse av vers førti i Daniel elleve, er det nødvendig at «det daglige», og den profetiske historien som fremstilles ved «det daglige», blir riktig forstått, for denne historien illustrerer gjentakelsen av denne historien i vers førti til førtifem i Daniel elleve. Disse versene identifiserer at budskapet som blir åpnet i disse versene, er «tidender fra øst og nord», som fører til den endelige forfølgelsen av Guds folk.
But tidings out of the east and out of the north shall trouble him: therefore he shall go forth with great fury to destroy, and utterly to make away many. And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him. Daniel 11:44, 45.
Men budskap fra øst og fra nord skal forskrekke ham; derfor skal han dra ut med stor harme for å ødelegge og fullstendig gjøre ende på mange. Og han skal reise sitt palass’ teltboliger mellom havene ved det herlige hellige fjell; men han skal komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham. Daniel 11:44, 45.
The message of verse forty that was unsealed at the collapse of the Soviet Union in 1989, is the latter rain message that will cause the papacy (the king of the north), to “go forth with great fury to destroy, and utterly to make away many.” “Tidings” is prophetically a message.
Budskapet i vers førti, som ble avforseglet ved Sovjetunionens sammenbrudd i 1989, er senregnsbudskapet som vil få pavedømmet (kongen i nord) til å «dra ut i stor harme for å ødelegge og fullstendig utrydde mange». «Tidender» er profetisk et budskap.
And how shall they preach, except they be sent? as it is written, How beautiful are the feet of them that preach the gospel of peace, and bring glad tidings of good things! Romans 10:15.
Og hvordan skal de kunne forkynne dersom de ikke blir utsendt? slik det er skrevet: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fredens evangelium og bringer godt budskap om gode ting! Romerne 10:15.
The message of the latter rain is the message presented by God’s last-day watchmen, who sing the song of the vineyard and the song of Moses and the Lamb.
Budskapet om senregnet er det budskap som frembæres av Guds vektere i de siste dager, de som synger vingårdssangen og Moses’ og Lammets sang.
How beautiful upon the mountains are the feet of him that bringeth good tidings, that publisheth peace; that bringeth good tidings of good, that publisheth salvation; that saith unto Zion, Thy God reigneth! Thy watchmen shall lift up the voice; with the voice together shall they sing: for they shall see eye to eye, when the Lord shall bring again Zion. Isaiah 52:7, 8.
Hvor fagre på fjellene er føttene til ham som bærer godt budskap, som forkynner fred; som bærer godt budskap om det gode, som forkynner frelse; som sier til Sion: Din Gud er konge! Dine vektere skal løfte røsten; med røsten skal de sammen juble: for de skal se det med egne øyne, når Herren fører Sion tilbake. Jesaja 52:7, 8.
The “tidings” in verse forty-four of Daniel eleven enrage the man of sin, and the final papal bloodbath is accomplished. That message is the message of the third angel that swells to a loud cry at the soon coming Sunday law.
«Tidningene» i vers førtifire i Daniel elleve fyller syndens menneske med raseri, og det siste pavelige blodbad blir fullbyrdet. Dette budskapet er den tredje engels budskap, som sveller til et høyt rop ved den snart kommende søndagsloven.
“None are condemned until they have had the light and have seen the obligation of the fourth commandment. But when the decree shall go forth enforcing the counterfeit sabbath, and the loud cry of ‘the third angel’ shall warn men against the worship of the beast and his image, the line will be clearly drawn between the false and the true. Then those who still continue in transgression will receive the mark of the beast.” Signs of the Times, November 8, 1899.
«Ingen blir fordømt før de har fått lyset og har sett forpliktelsen i det fjerde bud. Men når det skal utgå et dekret som håndhever den falske sabbat, og det høye ropet fra ‘den tredje engel’ skal advare menneskene mot tilbedelsen av dyret og dets bilde, da vil skillelinjen bli tydelig trukket mellom det falske og det sanne. Da vil de som fremdeles fortsetter i overtredelse, motta dyrets merke.» Signs of the Times, 8. november 1899.
The “tidings of the east and north” that enrages the papacy, swells to a loud cry at the Sunday law, and that message is the message of the latter rain that began on September 11, 2001. The expression “loud voice” is a prophetic term that represents an increasing power.
«Tidender fra øst og nord» som opprører pavedømmet, vokser til et høyt rop ved søndagsloven, og dette budskapet er budskapet om sildigregnet som begynte den 11. september 2001. Uttrykket «høy røst» er et profetisk uttrykk som representerer en tiltagende kraft.
“The truth for this time, the third angel’s message, is to be proclaimed with a loud voice, meaning with increasing power, as we approach the great final test.” The 1888 Materials, 1710.
«Sannheten for denne tid, den tredje engels budskap, skal forkynnes med høy røst, det vil si med tiltagende kraft, etter hvert som vi nærmer oss den store avsluttende prøven.» The 1888 Materials, 1710.
The “tidings” of verse forty-four is the latter rain message just before human probation closes, as Michael stands up. It is the same latter rain message that arrived on September 11, 2001, but it swells to a loud cry, or a loud voice when the one hundred and forty-four thousand are sealed and the Holy Spirit is then poured out without measure. It is the same latter rain message that marked the period of the sealing of the one hundred and forty-four thousand.
«Tidings» i vers førtifire er senregnbudskapet like før menneskenes nådetid avsluttes, idet Mikael står opp. Det er det samme senregnbudskapet som kom den 11. september 2001, men det svulmer opp til et høyt rop, eller en høy røst, når de hundre og førtifire tusen blir beseglet og Den hellige ånd da blir utøst uten mål. Det er det samme senregnbudskapet som kjennetegnet perioden for beseglingen av de hundre og førtifire tusen.
It is the latter rain message that has been counterfeited by a peace and safety message that is presented by Laodicean Adventism from the arrival of the “ass” until the arrival of the “lion”. The period between September 11, 2001, and the soon-coming Sunday law marks the spiritual death bed for Laodicean Adventism, and those that are judged after God’s house (Jerusalem) is judged, die in the same grave. The death bed for Laodicean Adventism is between the ass and the lion, and the message that is rejected and produces their death is the “tidings out of the “east” (a symbol of Islam) and the north (a symbol of the papacy). It is the same message, which is the third angel’s message.
Det er senregnsbudskapet som er blitt forfalsket av et budskap om fred og sikkerhet, fremført av laodikeisk adventisme fra «eselets» ankomst inntil «løvens» ankomst. Tidsrommet mellom 11. september 2001 og den snart kommende søndagsloven markerer den åndelige dødsleien for laodikeisk adventisme, og de som dømmes etter at Guds hus (Jerusalem) er dømt, dør i den samme grav. Dødsleiet for laodikeisk adventisme er mellom eselet og løven, og budskapet som blir forkastet og frembringer deres død, er «tidender fra “øst”» (et symbol på islam) og nord (et symbol på pavedømmet). Det er det samme budskapet, som er den tredje engels budskap.
The last six verses of Daniel eleven, that were unsealed at the time of the end in 1989, is the message of the latter rain, which is proclaimed in a time when a false latter rain message of “peace and safety” is being proclaimed. The testing of the latter rain first confronts God’s house, for that is where judgment begins, and it then confronts the other flock outside of God’s house. For this reason, it is essential to understand the “lie” that was introduced into Laodicean Adventism in the third generation, for while God pours out His Holy Spirit on those He is sealing, He simultaneously pours out strong delusion upon those who receive not the love of the truth.
De siste seks versene i Daniel elleve, som ble avforseglet ved endetiden i 1989, er budskapet om sildigregnet, som forkynnes i en tid da et falskt sildigregnsbudskap om «fred og sikkerhet» blir forkynt. Prøvelsen knyttet til sildigregnet møter først Guds hus, for det er der dommen begynner, og deretter møter den den andre hjorden utenfor Guds hus. Av denne grunn er det avgjørende å forstå «løgnen» som ble innført i laodikeisk adventisme i den tredje generasjonen; for mens Gud utøser sin Hellige Ånd over dem Han besegler, utøser Han samtidig kraftig villfarelse over dem som ikke tok imot kjærlighet til sannheten.
During the controversy of the first decade and a half of the twentieth century over “the daily,” one of the men who defended the correct Millerite position that “the daily” is a symbol of paganism, was F. C. Gilbert. Gilbert was a convert from Judaism and read and spoke perfect Hebrew. He defended the pioneer position in the book of Daniel based upon his understanding of the Hebrew language. In 1910, the very year that Sister White wrote the manuscript that was going to be buried for decades, which identified that Daniells’ and Prescott’s view of “the daily,” came from Satan’s angels, Gilbert had a personal interview with Sister White over the issue of “the daily.”
Under striden i det første halvannet tiåret av det tjuende århundre om «det stadige» var en av mennene som forsvarte den korrekte millerittiske oppfatningen, at «det stadige» er et symbol på hedenskapet, F. C. Gilbert. Gilbert var en konvertitt fra jødedommen og leste og talte fullkomment hebraisk. Han forsvarte pionerenes standpunkt i Daniels bok på grunnlag av sin forståelse av det hebraiske språket. I 1910, selve året da Søster White skrev manuskriptet som skulle bli begravet i flere tiår, og som identifiserte at Daniells’ og Prescotts syn på «det stadige» kom fra Satans engler, hadde Gilbert et personlig møte med Søster White om spørsmålet om «det stadige».
We know he had an interview, for he immediately (the next day) wrote out a summary of the interview he had with Sister White. In 1931, A. G. Daniells made a claim that he had an interview with Sister White on the subject of “the daily” in the same year—1910. Daniells claimed Sister White left him no conclusion but that “the daily” was a symbol of Christ’s sanctuary ministry. But Daniells’ claim of an interview, was not only a “lie,” it is the “lie” of prophecy which produces strong delusion.
Vi vet at han hadde et intervju, for han skrev umiddelbart (dagen etter) ned et sammendrag av intervjuet han hadde med søster White. I 1931 fremsatte A. G. Daniells en påstand om at han hadde hatt et intervju med søster White om emnet «det stadige» i det samme året—1910. Daniells hevdet at søster White ikke etterlot ham noen annen konklusjon enn at «det stadige» var et symbol på Kristi helligdomstjeneste. Men Daniells’ påstand om et intervju var ikke bare en «løgn», den er profetiens «løgn» som frembringer kraftig villfarelse.
For those who may not have access to the 1843 and 1850 charts, it is important to understand that when the 1843 chart was published in 1842, the Millerites still believed the sanctuary that was to be cleansed in fulfillment of the twenty-three-hundred-year prophecy was the earth. When they published the 1850 chart, they then knew the sanctuary to be cleansed was the heavenly sanctuary. For this reason the 1843 chart has NO illustration of God’s sanctuary, but the 1850 chart DOES have an illustration of God’s sanctuary. This is important, for Daniells claimed that in his interview with Sister White that he showed her the 1843 chart, and he pointed out the sanctuary on the chart. That would have been impossible, for there is no sanctuary on the 1843 chart. His claim of an interview was a “lie.”
For dem som kanskje ikke har tilgang til 1843- og 1850-diagrammene, er det viktig å forstå at da 1843-diagrammet ble utgitt i 1842, trodde millerittene fremdeles at den helligdommen som skulle renses til oppfyllelse av profetien om de to tusen tre hundre år, var jorden. Da de utga 1850-diagrammet, visste de derimot at den helligdommen som skulle renses, var den himmelske helligdom. Av denne grunn har 1843-diagrammet INGEN illustrasjon av Guds helligdom, men 1850-diagrammet HAR en illustrasjon av Guds helligdom. Dette er viktig, for Daniells hevdet at han i sitt intervju med søster White viste henne 1843-diagrammet, og han pekte på helligdommen på diagrammet. Det ville ha vært umulig, for det finnes ingen helligdom på 1843-diagrammet. Hans påstand om et intervju var en «løgn».
When I was working through this history in 2009, and became aware that the men on both sides of the issue both claimed to have had an interview with Sister White on the subject of “the daily,” I emailed the Ellen White Estate and asked if they had access to the log book that recorded Sister White’s interviews in 1910. They replied that they still had the log book. The following is my email and the response from the Ellen White Estate.
Da jeg arbeidet meg gjennom denne historien i 2009 og ble oppmerksom på at mennene på begge sider av saken begge hevdet å ha hatt et intervju med søster White om emnet «det daglige», sendte jeg en e-post til Ellen White Estate og spurte om de hadde tilgang til loggboken som registrerte søster Whites intervjuer i 1910. De svarte at de fremdeles hadde loggboken. Følgende er min e-post og svaret fra Ellen White Estate.
Monday, January 19, 2009
Mandag 19. januar 2009
To whom it may concern:
Til den det måtte vedkomme:
I have heard that there is a log-book that recorded who had interviews with Sister White and what the interviews concerned. I am trying to verify or repudiate whether A. G. Daniells had an interview with Sister White in 1910 concerning the subject of the “daily.” I am aware that there is historical testimony that the interview took place, but I am wondering if there is any record in an official log-book that actually records this. At the same time, I have been told that F. C. Gilbert also had an interview with Sister White in 1910 on the subject of the “daily,” and would like to know if that can be confirmed by a log-book that was kept by her staff during that period. Perhaps there was no log-book, or perhaps if there was you do not release that information, or perhaps it may be beyond your ability to check it out for me even if it does exist. So, in any case I wanted to ask. Any help you could provide would be greatly appreciated.
Jeg har hørt at det finnes en journalbok som registrerte hvem som hadde samtaler med Søster White, og hva samtalene gjaldt. Jeg forsøker å få bekreftet eller avkreftet om A. G. Daniells hadde en samtale med Søster White i 1910 angående spørsmålet om «det stadige». Jeg er klar over at det finnes historiske vitnesbyrd om at samtalen fant sted, men jeg lurer på om det finnes noen innførsel i en offisiell journalbok som faktisk registrerer dette. Samtidig har jeg fått vite at F. C. Gilbert også hadde en samtale med Søster White i 1910 om emnet «det stadige», og jeg vil gjerne vite om dette kan bekreftes gjennom en journalbok som ble ført av hennes stab i denne perioden. Kanskje fantes det ingen journalbok, eller kanskje, dersom det gjorde det, utleverer dere ikke den informasjonen, eller kanskje ligger det utenfor deres mulighet å undersøke dette for meg, selv om den skulle eksistere. Uansett ønsket jeg å spørre. All hjelp dere kunne gi, ville bli satt stor pris på.
Dear Jeff,
Kjære Jeff,
Thank you for your email. We do have a fairly complete account of Ellen White’s itinerary, based upon her letters, diaries, and published appointments, but no “log-book” as such.
Takk for din e-post. Vi har ganske fullstendige opplysninger om Ellen Whites reiserute, basert på hennes brev, dagbøker og publiserte avtaler, men ingen «loggbok» som sådan.
You have no doubt read about A G Daniells’ visit with Ellen White in vol. 6 of the EGW Biography, The Later Elmshaven Years, pp. 256, 257. We have found no independent record of this interview. We do have a letter from Elder Gilbert on June 1, 1910, indicating his plan to be in St. Helena (where Ellen White lived) on June 6-9. That is the extent of the supporting documentation that I am aware of.
De har uten tvil lest om A. G. Daniells’ besøk hos Ellen White i bind 6 av EGW-biografien, The Later Elmshaven Years, s. 256, 257. Vi har ikke funnet noen uavhengig beretning om dette intervjuet. Vi har imidlertid et brev fra eldste Gilbert datert 1. juni 1910, som angir hans plan om å være i St. Helena (der Ellen White bodde) 6.–9. juni. Det er omfanget av den støttende dokumentasjonen som jeg kjenner til.
God bless—Tim Poirier Vice Director Ellen G. White Estate
Gud velsigne — Tim Poirier, visedirektør, Ellen G. White Estate
There is no independent record of Daniells ever having an interview on the subject of “the daily,” but there is a letter from Gilbert identifying his intent to be at her home from the sixth to ninth of June, 1910.
Det finnes ingen uavhengig beretning om at Daniells noen gang hadde et intervju om emnet «det daglige», men det finnes et brev fra Gilbert som viser hans hensikt om å være i hennes hjem fra 6. til 9. juni 1910.
In the biography of Sister White, that the Ellen White estate references, where her grandson addresses the issue of Daniells’ interview he recorded Daniells’ claim concerning the fabricated interview of 1910:
I biografien om søster White, som Ellen White Estate viser til, der hennes barnebarn behandler spørsmålet om Daniells’ intervju, nedtegnet han Daniells’ påstand angående det oppdiktede intervjuet fra 1910:
“At one point a little later in the discussions, Elder Daniells, accompanied by W. C. White and C. C. Crisler, eager to get from Ellen White herself just what the meaning was of her Early Writings statement, went to her and laid the matter before her. Daniells took with him Early Writings and the 1843 chart. He sat down close to Ellen White and plied her with questions. His report of this interview was confirmed by W. C. White:
«På et noe senere tidspunkt i drøftelsene gikk eldste Daniells, ledsaget av W. C. White og C. C. Crisler, ivrig etter å få fra Ellen White selv hva meningen var med hennes uttalelse i Early Writings, til henne og la saken fram for henne. Daniells tok med seg Early Writings og 1843-diagrammet. Han satte seg nær Ellen White og stilte henne en rekke spørsmål. Hans beretning om dette intervjuet ble bekreftet av W. C. White:»
“‘I first read to Sister White the statement given above in Early Writings. Then I placed before her our prophetic chart used by our ministers in expounding the prophecies of Daniel and Revelation. I called her attention to the picture of the sanctuary and also to the 2300-year period as they appeared on the chart.
«Jeg leste først for søster White uttalelsen gjengitt ovenfor i Early Writings. Deretter la jeg fram for henne vårt profetiske kart, som våre predikanter brukte når de utla profetiene i Daniel og Åpenbaringen. Jeg gjorde henne oppmerksom på bildet av helligdommen og også på perioden på 2300 år, slik de framtrådte på kartet.
“‘I then asked if she could recall what was shown her regarding this subject.
«Jeg spurte deretter om hun kunne erindre hva som ble vist henne angående dette emnet.
“‘As I recall her answer, she began by telling how some of the leaders who had been in the 1844 movement endeavored to find new dates for the termination of the 2300-year period. This endeavor was to fix new dates for the coming of the Lord. This was causing confusion among those who had been in the Advent Movement.
«Da jeg minnes hennes svar, begynte hun med å fortelle hvordan noen av lederne som hadde vært med i 1844-bevegelsen, forsøkte å finne nye datoer for avslutningen av 2300-årsperioden. Hensikten med dette var å fastsette nye datoer for Herrens komme. Dette skapte forvirring blant dem som hadde vært med i adventbevegelsen. »
“‘In this confusion the Lord revealed to her, she said, that the view that had been held and presented regarding the dates was correct, and that there must never be another time set, nor another time message.
«I denne forvirringen åpenbarte Herren for henne, sa hun, at det syn som hadde vært fastholdt og framstilt angående tidspunktene, var riktig, og at det aldri mer måtte fastsettes noen ny tid, heller ikke gis noe nytt tidsbudskap.
“‘I then asked her to tell what had been revealed to her about the rest of the “daily”—the Prince, the host, the taking away of the “daily,” and the casting down of the sanctuary.
«Jeg ba henne deretter fortelle hva som var blitt åpenbart for henne om resten av det «daglige» — Fyrsten, hæren, borttagelsen av det «daglige» og nedkastelsen av helligdommen.
“‘She replied that these features were not placed before her in vision as the time part was. She would not be led out to make an explanation of those points of the prophecy.
«Hun svarte at disse trekkene ikke var framstilt for henne i syn slik tidsaspektet var det. Hun ville ikke bli ledet til å gi en forklaring på disse punktene i profetien.»
“‘The interview made a deep impression upon my mind. Without hesitation she talked freely, clearly, and at length about the 2300-year period, but regarding the other part of the prophecy she was silent.
«Samtalen gjorde et dypt inntrykk på mitt sinn. Uten nøling talte hun fritt, klart og utførlig om perioden på 2300 år, men når det gjaldt den andre delen av profetien, var hun taus.
“‘The only conclusion I could draw from her free explanation of the time and her silence as to the taking away of the “daily” and the casting down of the sanctuary was that the vision given her was regarding the time, and that she received no explanation as to the other parts of the prophecy.—DF 201b, AGD statement, Sept. 25, 1931.” Arthur White, Ellen G. White, volume 6, 257.
«Den eneste slutning jeg kunne trekke av hennes frie forklaring om tiden og hennes taushet med hensyn til borttagelsen av det «daglige» og nedkastelsen av helligdommen, var at synet som ble gitt henne, gjaldt tiden, og at hun ikke mottok noen forklaring angående de andre delene av profetien.—DF 201b, AGD-erklæring, 25. sept. 1931.» Arthur White, Ellen G. White, bind 6, 257.
Daniells claimed he showed her the 1843 chart and asked her about the sanctuary that is not represented on the chart. He claimed he also took the book Early Writings and plied her with questions about what she meant when she clearly endorsed the pioneer understanding of the “the daily” and that the chart was directed by the hand of the Lord. Ellen White’s son, who was the father of Arthur L. White, the biographer that wrote the overview of this supposed event, had accepted Daniells’ and Prescott’s satanic view of “the daily,” and gave witness to Daniells’ claim of what he had heard in the interview. They were simply not careful with their fabricated story, for the 1843 chart does not represent a sanctuary that Daniells could have pointed to.
Daniells hevdet at han viste henne 1843-kartet og spurte henne om helligdommen som ikke er framstilt på kartet. Han hevdet også at han tok med boken Early Writings og stilte henne en mengde spørsmål om hva hun mente da hun klart stadfestet pionerenes forståelse av «det daglige», og at kartet var ledet av Herrens hånd. Ellen Whites sønn, som var far til Arthur L. White, biografen som skrev oversikten over denne angivelige hendelsen, hadde godtatt Daniells’ og Prescotts sataniske syn på «det daglige» og vitnet til støtte for Daniells’ påstand om hva han hadde hørt i samtalen. De var ganske enkelt ikke omhyggelige med sin oppdiktede fortelling, for 1843-kartet framstiller ingen helligdom som Daniells kunne ha pekt på.
Another falsehood that is represented in the interview is the lie that the passage from Early Writings was a warning against “time setting.” The passage Daniells supposedly asked about is as follows:
En annen usannhet som kommer til uttrykk i intervjuet, er løgnen om at avsnittet fra Early Writings var en advarsel mot «fastsettelse av tid». Avsnittet som Daniells angivelig spurte om, er som følger:
“I have seen that the 1843 chart was directed by the hand of the Lord, and that it should not be altered; that the figures were as He wanted them; that His hand was over and hid a mistake in some of the figures, so that none could see it, until His hand was removed.
«Jeg har sett at 1843-diagrammet ble ledet av Herrens hånd, og at det ikke skulle forandres; at tallene var slik Han ville ha dem; at Hans hånd var over og skjulte en feil i noen av tallene, slik at ingen kunne se den, før Hans hånd ble trukket bort. »
“Then I saw in relation to the ‘daily’ (Daniel 8:12) that the word ‘sacrifice’ was supplied by man’s wisdom, and does not belong to the text, and that the Lord gave the correct view of it to those who gave the judgment hour cry. When union existed, before 1844, nearly all were united on the correct view of the ‘daily’; but in the confusion since 1844, other views have been embraced, and darkness and confusion have followed. Time has not been a test since 1844, and it will never again be a test.” Early Writings, 74, 75.
«Så så jeg med hensyn til «det daglige» (Daniel 8:12) at ordet «offer» var tilføyet ved menneskelig visdom, og ikke hører til teksten, og at Herren gav det rette syn på dette til dem som forkynte budskapet om dommens time. Da enhet rådde, før 1844, var nesten alle enige om det rette syn på «det daglige»; men i forvirringen siden 1844 er andre oppfatninger blitt antatt, og mørke og forvirring har fulgt. Tid har ikke vært en prøve siden 1844, og den vil aldri mer bli en prøve.» Early Writings, 74, 75.
Willie C. White, Sister White’s son, had accepted the false view of “the daily,” and his son Arthur sought to perpetuate the “lie” associated with the interview that never happened by attempting to suggest that the warning in the passage from Early Writings, was simply and exclusively a warning against time setting. That argument was invented in the 1930’s and becomes a primary part of the “lie.”
Willie C. White, Søster Whites sønn, hadde akseptert det falske synet på «det daglige», og hans sønn Arthur søkte å videreføre «løgnen» knyttet til intervjuet som aldri fant sted, ved å forsøke å antyde at advarselen i avsnittet fra Early Writings ganske enkelt og utelukkende var en advarsel mot tidsfastsettelse. Det argumentet ble oppfunnet på 1930-tallet og blir en hoveddel av «løgnen».
We will take up that argument in the next article.
Vi vil ta opp dette argumentet i den neste artikkelen.
“September 23d, the Lord showed me that he had stretched out his hand the second time to recover the remnant of his people, and that efforts must be redoubled in this gathering time. In the scattering time Israel was smitten and torn; but now in the gathering time God will heal and bind up his people. In the scattering, efforts made to spread the truth had but little effect, accomplished but little or nothing; but in the gathering when God has set his hand to gather his people, efforts to spread the truth will have their designed effect. All should be united and zealous in the work. I saw that it was a shame for any to refer to the scattering for examples to govern us now in the gathering; for if God does no more for us now than he did then, Israel would never be gathered. It is as necessary that the truth should be published in a paper, as preached.
«Den 23. september viste Herren meg at han annen gang hadde rakt ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, og at anstrengelsene må fordobles i denne samlingstid. I adspredelsestiden ble Israel slått og sønderrevet; men nå, i samlingstiden, vil Gud lege og forbinde sitt folk. I adspredelsen hadde de anstrengelser som ble gjort for å utbre sannheten, bare liten virkning, de utrettet lite eller intet; men i samlingstiden, når Gud har satt sin hånd til å samle sitt folk, vil anstrengelser for å utbre sannheten ha den tilsiktede virkning. Alle bør være forente og nidkjære i verket. Jeg så at det var en skam for noen å vise til adspredelsen som eksempler til å styre oss nå i samlingstiden; for dersom Gud ikke gjør mer for oss nå enn han gjorde da, ville Israel aldri bli samlet. Det er like nødvendig at sannheten blir utgitt i et blad, som at den blir forkynt.»
“The Lord showed me that the 1843 chart was directed by his hand, and that no part of it should be altered; that the figures were as he wanted them. That his hand was over and hid a mistake in some of the figures, so that none could see it, until his hand was removed.
«Herren viste meg at 1843-diagrammet var ledet av hans hånd, og at ingen del av det skulle forandres; at tallene var slik han ville ha dem. At hans hånd var over og skjulte en feil i noen av tallene, så ingen kunne se den før hans hånd ble trukket bort. »
“Then I saw in relation to the ‘Daily,’ that the word ‘sacrifice’ was supplied by man’s wisdom, and does not belong to the text; and that the Lord gave the correct view of it to those who gave the judgment hour cry. When union existed, before 1844, nearly all were united on the correct view of the ‘Daily;’ but since 1844, in the confusion, other views have been embraced, and darkness and confusion has followed.” Review and Herald, November 1, 1850.
«Deretter så jeg i forbindelse med ‘det daglige’ at ordet ‘offer’ var tilføyd av menneskelig visdom, og ikke hører til teksten; og at Herren gav den rette forståelsen av det til dem som forkynte domstimens rop. Da enhet rådet, før 1844, var nesten alle forent om den rette forståelsen av ‘det daglige’; men siden 1844, i forvirringen, er andre oppfatninger blitt antatt, og mørke og forvirring har fulgt.» Review and Herald, 1. november 1850.