If you looked closely at the last passage in the previous article, you will have looked at the original source of the passage that is found in the book Early Writings, which A. G. Daniells claims to have taken with him in his interview on the subject of “the daily” with Sister White in 1910. Those who were working to establish the “lie” that “the daily,” represents Christ’s sanctuary ministry needed to undermine Sister White’s direct and clear endorsement of the correct view being given to those who gave the judgment hour cry. The “lie” they invented was that the only warning Sister White was being specific about was the warning of time setting. That is what Arthur White works to establish in his biography, and it is what his father, Ellen White’s son, and Daniells were trying to prove by the invented interview.
Hvis du så nøye på det siste avsnittet i den forrige artikkelen, vil du ha sett på den opprinnelige kilden til avsnittet som finnes i boken Early Writings, som A. G. Daniells hevder å ha tatt med seg i sitt intervju om emnet «det daglige» med søster White i 1910. De som arbeidet for å etablere «løgnen» om at «det daglige» representerer Kristi helligdomstjeneste, hadde behov for å undergrave søster Whites direkte og klare stadfestelse av det riktige synet som ble gitt til dem som forkynte domstidens rop. «Løgnen» de fant opp, var at den eneste advarselen søster White var spesifikk om, var advarselen mot tidsfastsettelse. Det er dette Arthur White arbeider for å etablere i sin biografi, og det er dette hans far, Ellen Whites sønn, og Daniells forsøkte å bevise gjennom det oppdiktede intervjuet.
As already noted, there is no record of any interview between Sister White and Daniells on the subject of “the daily.” The supposed interview was proposed in 1931. If Sister White had endorsed Daniells fallen view of “the daily” at an interview in 1910, why would he, someone Sister White identified was zealous to promote his view, keep silent about her endorsement for twenty-one years? It wasn’t an interview, it was an invention.
Som allerede bemerket, finnes det ingen nedtegnelse om noe møte mellom Søster White og Daniells om emnet «det daglige». Det angivelige møtet ble foreslått i 1931. Dersom Søster White hadde sluttet seg til Daniells’ falne syn på «det daglige» i et møte i 1910, hvorfor skulle han da – en som Søster White hadde identifisert som nidkjær i å fremme sitt syn – tie om hennes tilslutning i tjueén år? Det var ikke et møte; det var en oppdiktning.
The invention of the interview sought to place the context of her statement of “the daily” as if it was something that was incidental to her warning against time setting, and Arthur White placed his fingerprints on the lie in the fashion he presented in the history of 1931. As a Christian he should have simply reported the history, and left historical revisionism out of the equation. We ended the last article with the passage from 1850, that the passage in Early Writings is derived from. The statement first appeared in 1850, in the Review, and then again in the book Experience and Views. The third time it appears is in the book Early Writings, but in its evolution to the book Early Writings certain changes occurred. However, we would not say that many of the Spirit of Prophecy writings have been changed as some claim in their effort to discredit her work.
Oppfinnelsen av intervjuet søkte å plassere sammenhengen for hennes uttalelse om «det daglige» som om det var noe tilfeldig i forhold til hennes advarsel mot tidsfastsettelse, og Arthur White satte sine fingeravtrykk på løgnen i den måten han framstilte historien om 1931 på. Som kristen burde han ganske enkelt ha rapportert historien og holdt historisk revisjonisme utenfor saken. Vi avsluttet den forrige artikkelen med avsnittet fra 1850, som avsnittet i Early Writings er avledet fra. Uttalelsen kom først på trykk i 1850, i Review, og deretter igjen i boken Experience and Views. Den tredje gangen den forekommer, er i boken Early Writings, men i dens utvikling fram til boken Early Writings inntraff visse endringer. Vi vil imidlertid ikke si at mange av Åndens profetis skrifter har blitt endret, slik noen hevder i sitt forsøk på å miskreditere hennes verk.
“The Lord showed me that the 1843 chart was directed by his hand, and that no part of it should be altered; that the figures were as he wanted them. That his hand was over and hid a mistake in some of the figures, so that none could see it, until his hand was removed.
Herren viste meg at 1843-diagrammet var ledet av hans hånd, og at ingen del av det skulle endres; at tallene var slik han ville ha dem. At hans hånd var over og skjulte en feil i noen av tallene, slik at ingen kunne se den, før hans hånd ble tatt bort.
“Then I saw in relation to the ‘Daily,’ that the word ‘sacrifice’ was supplied by man’s wisdom, and does not belong to the text; and that the Lord gave the correct view of it to those who gave the judgment hour cry. When union existed, before 1844, nearly all were united on the correct view of the ‘Daily;’ but since 1844, in the confusion, other views have been embraced, and darkness and confusion has followed.” Review and Herald, November 1, 1850.
«Deretter så jeg i forbindelse med «det daglige» at ordet «offer» var tilføyd av menneskelig visdom, og ikke hører til teksten; og at Herren gav den rette forståelsen av det til dem som forkynte budskapet om dommens time. Da enheten bestod, før 1844, var nesten alle forenet om den rette forståelsen av «det daglige»; men siden 1844, i forvirringen, er andre oppfatninger blitt antatt, og mørke og forvirring har fulgt.» Review and Herald, 1. november 1850.
This passage was originally in the publication titled The Present Truth from 1849, but it was printed in the Review and Herald in November, 1850. In the original manuscript Sister White directly states that she is writing out several things which the Lord had recently shown her, and as you read the entire article you will see many subjects addressed. There are about twenty various subjects that she was shown. The point is that in the original article the subject of “the daily,” and the subject of “time setting” were two different revelations of things she was shown.
Dette avsnittet stod opprinnelig i publikasjonen med tittelen The Present Truth fra 1849, men det ble trykt i Review and Herald i november 1850. I det opprinnelige manuskriptet sier søster White direkte at hun nedskriver flere ting som Herren nylig hadde vist henne, og når du leser hele artikkelen, vil du se at mange emner blir behandlet. Det er omkring tjue ulike emner som hun ble vist. Poenget er at i den opprinnelige artikkelen var emnet «det daglige» og emnet «fastsettelse av tid» to forskjellige åpenbaringer av ting som hun ble vist.
In the original manuscript they were identified in different paragraphs. When the passage was reprinted in Experience and Views the editors combined the paragraph where Sister White upholds the pioneer view of “the daily,” with the following paragraph that warns against time setting. As you read the original, take note that emphasis is placed upon some subjects through Capitalization. In the paragraph where she endorses the pioneer view of “the daily,” she Capitalizes the word Daily, and in the next paragraph she Capitalizes the word Time, thus marking a direct distinction between the two subjects she was shown.
I det opprinnelige manuskriptet var de identifisert i forskjellige avsnitt. Da avsnittet ble opptrykt i Experience and Views, slo redaktørene sammen avsnittet hvor søster White fastholder pionersynet på «det daglige», med det følgende avsnittet som advarer mot tidsfastsettelse. Når du leser originalen, legg merke til at det på enkelte emner legges vekt gjennom bruk av store bokstaver. I avsnittet hvor hun stadfester pionersynet på «det daglige», skriver hun ordet Daily med stor forbokstav, og i det neste avsnittet skriver hun ordet Time med stor forbokstav, og markerer dermed et klart skille mellom de to emnene hun fikk vist.
“Dear Brethren and Sisters,
«Kjære brødre og søstre, »
“I wish to give you a short sketch of what the Lord has recently shown to me in vision. I was shown the loveliness of Jesus, and the love that the angels have for one another. Said the angel—Can ye not behold their love?—follow it. Just so God’s people must love one another. Rather let blame fall on thyself than on a brother. I saw that the message ‘sell that ye have and give alms’ had not been given, by some, in its clear light; that the true object of the words of our Saviour had not been clearly presented. I saw that the object of selling was not to give to those who are able to labor and support themselves; but to spread the truth. It is a sin to support and indulge those who are able to labor, in idleness. Some have been zealous to attend all the meetings; not to glorify God, but for the ‘loaves and fishes.’ Such had much better been at home laboring with their hands, ‘the thing that is good,’ to supply the wants of their families, and to have something to give to sustain the precious cause of present truth.
«Jeg ønsker å gi dere en kort skisse av det Herren nylig har vist meg i syn. Jeg fikk se Jesu herlighet og den kjærlighet englene har til hverandre. Engelen sa: Kan dere ikke se deres kjærlighet? — følg den. Slik må også Guds folk elske hverandre. La heller skylden falle på deg selv enn på en bror. Jeg så at budskapet: «selg det dere har, og gi almisser», av noen ikke var blitt gitt i sitt klare lys; at den sanne hensikt med vår Frelsers ord ikke tydelig var blitt framstilt. Jeg så at hensikten med å selge ikke var å gi til dem som er i stand til å arbeide og forsørge seg selv, men å utbre sannheten. Det er synd å underholde og føye dem som er i stand til å arbeide, i lediggang. Noen har vært nidkjære i å delta på alle møtene, ikke for å ære Gud, men for «brød og fisk». Slike burde langt heller være hjemme og arbeide med sine hender med «det som er godt», for å forsørge sine familier og ha noe å gi til støtte for den dyrebare saken om den nærværende sannhet.»
“Some, I saw, had erred in praying for the sick to be healed before unbelievers. If any among us are sick, and call for the elders of the church to pray over them, according to James 5:14, 15, we should follow the example of Jesus. He put unbelievers out of the room, then healed the sick; so we should seek to be separated from the unbelief of those who have not faith, when we pray for the sick among us.
«Noen, så jeg, hadde feilet ved å be om at de syke måtte bli helbredet før de vantro. Dersom noen iblant oss er syke og kaller på menighetens eldste for at de skal be over dem, i samsvar med Jakob 5:14, 15, bør vi følge Jesu eksempel. Han satte de vantro utenfor rommet og helbredet deretter den syke; slik bør også vi søke å bli adskilt fra vantroen hos dem som ikke har tro, når vi ber for de syke iblant oss.
“Then I was pointed back to the time that Jesus took his disciples away alone, into an upper room, and first washed their feet, and then gave them to eat of the broken bread, to represent his broken body, and juice of the vine to represent his spilled blood. I saw that all should move understandingly, and follow the example of Jesus in these things, and when attending to these ordinances, should be as separate from unbelievers as possible.
«Deretter ble jeg henvist tilbake til den tid da Jesus tok sine disipler med seg bort alene, inn i en sal ovenpå, og først vasket deres føtter, og deretter gav dem å ete av det brutte brød, som skulle representere hans brutte legeme, og saften av vintreet som skulle representere hans utøste blod. Jeg så at alle burde handle med forståelse og følge Jesu eksempel i disse ting, og at de, når de deltar i disse ordinanser, bør være så adskilt fra vantro som mulig.»
“Then I was shown that the seven last plagues will be poured out, after Jesus leaves the Sanctuary. Said the angel—It is the wrath of God and the Lamb that causes the destruction or death of the wicked. At the voice of God the saints will be mighty and terrible as an army with banners; but they will not then execute the judgment written. The execution of the judgment will be at the close of the 1000 years.
«Deretter ble det vist meg at de sju siste plagene vil bli utøst etter at Jesus forlater helligdommen. Engelen sa: Det er Guds og Lammets vrede som forårsaker de ugudeliges ødeleggelse eller død. Ved Guds røst vil de hellige være mektige og fryktinngytende som en hær med banner; men de vil da ikke fullbyrde den dom som er skrevet. Fullbyrdelsen av dommen vil finne sted ved slutten av de 1000 år.
“After the saints are changed to immortality, and are caught up together, and receive their harps, crowns, &c., and enter the Holy City, Jesus and the saints set in judgment. The books are opened, the book of life and the book of death; the book of life contains the good deeds of the saints, and the book of death contains the evil deeds of the wicked. These books were compared with the Statute book, the Bible, and according to that they were judged. The saints in unison with Jesus pass their judgment upon the wicked dead. Behold ye! said the angel, the saints sit in judgment, in unison with Jesus, and mete out to each of the wicked, according to the deeds done in the body, and it is set off against their names what they must receive, at the execution of the judgment. This, I saw, was the work of the saints with Jesus, in the Holy City before it descends to the earth, through the 1000 years. Then at the close of the 1000 years, Jesus, and the angels, and all the saints with him, leaves the Holy City, and while he is descending to the earth with them, the wicked dead are raised, and then the very men that ‘pierced him,’ being raised, will see him afar off in all his glory, the angels and saints with him, and will wail because of him. They will see the prints of the nails in his hands, and in his feet, and where they thrust the spear into his side. The prints of the nails and the spear will then be his glory. It is at the close of the 1000 years that Jesus stands upon the Mount of Olives, and the Mount parts asunder, and it becomes a mighty plain, and those who flee at that time are the wicked, that have just been raised. Then the Holy City comes down and settles on the plain.
«Etter at de hellige er blitt forvandlet til udødelighet, og blir rykket opp sammen, og får sine harper, kroner osv., og går inn i den hellige stad, setter Jesus og de hellige seg til doms. Bøkene blir åpnet, livets bok og dødens bok; livets bok inneholder de helliges gode gjerninger, og dødens bok inneholder de ugudeliges onde gjerninger. Disse bøkene ble sammenholdt med lovboken, Bibelen, og etter den ble de dømt. De hellige feller i samklang med Jesus sin dom over de ugudelige døde. Se! sa engelen, de hellige sitter til doms, i samklang med Jesus, og tilmåler hver av de ugudelige etter de gjerninger som er gjort i legemet, og det blir oppført ved deres navn hva de må motta når dommen fullbyrdes. Dette, så jeg, var de helliges gjerning med Jesus i den hellige stad før den stiger ned til jorden, gjennom de 1000 år. Så, ved slutten av de 1000 år, forlater Jesus og englene og alle de hellige med ham den hellige stad, og mens han stiger ned til jorden med dem, blir de ugudelige døde oppreist, og da vil de selvsamme menn som «gjennomboret ham», når de er blitt oppreist, se ham langt borte i all hans herlighet, med englene og de hellige hos ham, og de vil jamre seg over ham. De vil se merkene etter naglene i hans hender og i hans føtter, og stedet hvor de støtte spydet inn i hans side. Merkene etter naglene og spydet vil da være hans herlighet. Det er ved slutten av de 1000 år at Jesus står på Oljeberget, og berget revner midt over, og det blir til en mektig slette, og de som flykter på den tid, er de ugudelige som nettopp er blitt oppreist. Da kommer den hellige stad ned og slår seg til ro på sletten.»
“Then Satan imbues the wicked, that have been raised, with his spirit. He flatters them that the army in the City is small, and that his army is large, and that they can overcome the saints and take the City. While Satan was rallying his army, the saints were in the City, beholding the beauty and glory of the Paradise of God. Jesus was at their head, leading them. All at once the lovely Saviour was gone from our company; but soon we heard his lovely voice, saying, ‘Come ye blessed of my Father inherit the kingdom prepared for you from the foundation of the world.’ We gathered about Jesus, and just as he closed the gates of the City, the curse was pronounced upon the wicked. The gates were shut. Then the saints used their wings and mounted to the top of the wall of the City. Jesus was also with them; his crown looked brilliant and glorious. It was a crown within a crown, seven in number. The crowns of the saints were of the most pure gold, decked with stars. Their faces shone with glory, for they were in the express image of Jesus; and as they arose, and moved all together to the top of the City, I was enraptured with the sight.
«Så inngir Satan sin ånd i de ugudelige som er blitt oppreist. Han innsmigrer dem at hæren i Staden er liten, og at hans hær er stor, og at de kan overvinne de hellige og innta Staden. Mens Satan samlet sin hær, var de hellige i Staden og skuet skjønnheten og herligheten i Guds Paradis. Jesus var i spissen for dem og ledet dem. Med ett var den elskelige Frelser borte fra vårt selskap; men snart hørte vi hans elskelige røst si: ‘Kom hit, I som er velsignet av min Fader, og arv det rike som er gjort i stand for eder fra verdens grunnvoll ble lagt.’ Vi samlet oss omkring Jesus, og idet han lukket Stadens porter, ble forbannelsen uttalt over de ugudelige. Portene ble stengt. Da brukte de hellige sine vinger og steg opp på toppen av Stadens mur. Jesus var også sammen med dem; hans krone så strålende og herlig ut. Det var en krone innenfor en krone, syv i tallet. De helliges kroner var av det reneste gull, smykket med stjerner. Deres ansikter strålte av herlighet, for de var i Jesu fullkomne bilde; og da de steg opp og beveget seg alle sammen til toppen av Staden, var jeg henrykt ved synet.»
“Then the wicked saw what they had lost; and fire was breathed from God upon them, and consumed them. This was the Execution of the Judgment. The wicked then received according as the saints in unison with Jesus had meted out to them during the 1000 years. The same fire from God that consumed the wicked, purified the whole earth. The broken ragged mountains melted with fervent heat, the atmosphere, also, and all the stubble was consumed. Then our inheritance opened before us, glorious and beautiful, and we inherited the whole earth made new. We all shouted with a loud voice, Glory, Alleluia.
«Da så de ugudelige hva de hadde mistet; og ild ble åndet fra Gud over dem og fortærte dem. Dette var fullbyrdelsen av dommen. De ugudelige fikk da i samsvar med det de hellige i forening med Jesus hadde tilmålt dem i løpet av de 1000 år. Den samme ilden fra Gud som fortærte de ugudelige, renset hele jorden. De oppbrutte, forrevne fjell smeltet av brennende hete, også atmosfæren, og all stubb ble fortært. Da åpnet vår arv seg for oss, herlig og skjønn, og vi arvet hele jorden, gjort ny. Vi ropte alle med høy røst: Ære, halleluja.»
“I also saw that the shepherds should consult those in whom they have reason to have confidence, those who have been in all the messages, and are firm in all the present truth, before they advocate any new point of importance, which they may think the Bible sustains. Then the shepherds will be perfectly united, and the union of the shepherds will be felt by the church. Such a course I saw would prevent unhappy divisions, and then there would be no danger of the precious flock being divided, and the sheep scattered, without a shepherd.
«Jeg så også at hyrdene burde rådføre seg med dem som de har grunn til å ha tillit til, dem som har vært med i alle budskapene, og som står faste i all den nærværende sannhet, før de går inn for noe nytt og viktig punkt, som de måtte mene at Bibelen støtter. Da vil hyrdene være fullkomment forente, og hyrdenes enhet vil bli følt av menigheten. Et slikt fremgangsmåte så jeg ville forhindre ulykkelige splittelser, og da ville det ikke være noen fare for at den dyrebare hjord ble delt, og fårene spredt, uten en hyrde.»
“September 23d, the Lord showed me that he had stretched out his hand the second time to recover the remnant of his people, and that efforts must be redoubled in this gathering time. In the scattering time Israel was smitten and torn; but now in the gathering time God will heal and bind up his people. In the scattering, efforts made to spread the truth had but little effect, accomplished but little or nothing; but in the gathering when God has set his hand to gather his people, efforts to spread the truth will have their designed effect. All should be united and zealous in the work. I saw that it was a shame for any to refer to the scattering for examples to govern us now in the gathering; for if God does no more for us now than he did then, Israel would never be gathered. It is as necessary that the truth should be published in a paper, as preached.
«Den 23. september viste Herren meg at han for annen gang hadde rakt ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, og at anstrengelsene måtte fordobles i denne samlingstid. I adspredelsestiden ble Israel slått og sønderrevet; men nå, i samlingstiden, vil Gud lege og forbinde sitt folk. Under adspredelsen hadde de anstrengelser som ble gjort for å utbre sannheten, bare liten virkning, de utrettet lite eller intet; men i samlingstiden, når Gud har satt sin hånd til å samle sitt folk, vil anstrengelser for å utbre sannheten ha den tilsiktede virkning. Alle bør være forente og nidkjære i arbeidet. Jeg så at det var en skam om noen henviste til adspredelsen for eksempler som skulle styre oss nå i samlingstiden; for dersom Gud ikke gjør mer for oss nå enn han gjorde den gang, ville Israel aldri bli samlet. Det er like nødvendig at sannheten blir utgitt i et blad, som forkynt.»
“The Lord showed me that the 1843 chart was directed by his hand, and that no part of it should be altered; that the figures were as he wanted them. That his hand was over and hid a mistake in some of the figures, so that none could see it, until his hand was removed.
«Herren viste meg at 1843-diagrammet var ledet av hans hånd, og at ingen del av det skulle endres; at tallene var slik han ville ha dem. At hans hånd var over og skjulte en feil i noen av tallene, slik at ingen kunne se den før hans hånd ble tatt bort.»
“Then I saw in relation to the “Daily,” that the word “sacrifice” was supplied by man’s wisdom, and does not belong to the text; and that the Lord gave the correct view of it to those who gave the judgment hour cry. When union existed, before 1844, nearly all were united on the correct view of the ‘Daily;’ but since 1844, in the confusion, other views have been embraced, and darkness and confusion has followed.
«Så så jeg, med hensyn til «det daglige», at ordet «offer» er tilføyd av menneskelig visdom og ikke hører til teksten; og at Herren gav den rette forståelsen av det til dem som forkynte timen for dommens komme. Da enhet rådet, før 1844, var nesten alle forent om den rette forståelsen av «det daglige»; men siden 1844 er andre oppfatninger blitt antatt i forvirringen, og mørke og forvirring har fulgt.»
“The Lord showed me that Time had not been a test since 1844, and that time will never again be a test.
Herren viste meg at tiden ikke hadde vært en prøve siden 1844, og at tiden aldri mer vil bli en prøve.
“Then I was pointed to some who are in the great error, that the saints are yet to go to Old Jerusalem, &c., before the Lord comes. Such a view is calculated to take the mind and interest from the present work of God, under the message of the third angel; for if we are to go to Jerusalem, then our minds will naturally be there, and our means will be withheld from other uses, to get the saints to Jerusalem. I saw that the reason why they were left to go into this great error, is because they have not confessed and forsaken their errors, that they have been in for a number of years past.” Review and Herald, November 1, 1850.
«Deretter ble jeg gjort oppmerksom på noen som befinner seg i den store villfarelse at de hellige ennå skal dra til det gamle Jerusalem osv. før Herren kommer. Et slikt syn er egnet til å vende sinn og interesse bort fra Guds nåværende verk under den tredje engels budskap; for dersom vi skal dra til Jerusalem, da vil våre tanker naturlig være der, og våre midler vil bli holdt tilbake fra annen bruk for å få de hellige til Jerusalem. Jeg så at grunnen til at de ble overlatt til å falle inn i denne store villfarelse, er at de ikke har bekjent og forlatt sine villfarelser, som de har vært i gjennom en årrekke.» Review and Herald, 1. november 1850.
The passage begins by stating, “I wish to give you a short sketch of what the Lord has recently shown to me in vision.” There were several subjects presented, and she did not combine the paragraph addressing “the daily,” with the next paragraph. That was done later by editors who placed the passage in Experience and Views, and thereafter in Early Writings. In Experience and Views, the editors left off the first eight paragraphs, and combined the paragraphs addressing what she was shown of “the daily” and of time setting. Experience and Views was published in 1851, and then Early Writings was published in 1882.
Avsnittet begynner med å fastslå: «Jeg ønsker å gi dere en kort skisse av det Herren nylig har vist meg i syn.» Det ble framstilt flere emner, og hun slo ikke sammen avsnittet som omhandler «det daglige», med det neste avsnittet. Dette ble gjort senere av redaktører som plasserte avsnittet i Experience and Views, og deretter i Early Writings. I Experience and Views utelot redaktørene de første åtte avsnittene og slo sammen avsnittene som omhandler det som ble vist henne om «det daglige» og om tidsfastsettelse. Experience and Views ble utgitt i 1851, og deretter ble Early Writings utgitt i 1882.
Early Writings was essentially the same four paragraphs that had appeared in Experience and Views, but with one significant exception. In Experience and Views, the one sentence paragraph that addressed time setting was combined with the previous paragraph that addressed “the daily.” Then the paragraph that originally followed the paragraph addressing time setting was included. In Early Writings a paragraph that came from a different passage in Experience and Views, was placed between the paragraph that now addresses both “the daily,” and time setting, which was originally followed by a paragraph identifying why it was wrong to make pilgrimages to old Jerusalem.
Tidlige Skrifter var i det vesentlige de samme fire avsnittene som hadde stått i Experience and Views, men med ett betydningsfullt unntak. I Experience and Views var avsnittet på én setning som omhandlet tidsfastsettelse, slått sammen med det foregående avsnittet som omhandlet «det daglige». Deretter ble avsnittet som opprinnelig fulgte avsnittet som omhandlet tidsfastsettelse, tatt med. I Tidlige Skrifter ble et avsnitt som var hentet fra et annet sted i Experience and Views, plassert mellom avsnittet som nå omhandler både «det daglige» og tidsfastsettelse, og det som opprinnelig ble etterfulgt av et avsnitt som forklarte hvorfor det var galt å foreta pilegrimsreiser til det gamle Jerusalem.
The paragraph that was removed from a different page of Experience and Views, and then was inserted into the passage of Early Writings, only added to the confusion about “the daily” that had begun since 1844. The paragraph was not in Sister White’s original narrative of her vision.
Avsnittet som ble fjernet fra en annen side i Experience and Views, og deretter ble satt inn i avsnittet i Early Writings, bidro bare ytterligere til forvirringen om «det daglige» som hadde begynt siden 1844. Avsnittet var ikke med i søster Whites opprinnelige beretning om sitt syn.
“The Lord has shown me that the message of the third angel must go, and be proclaimed to the scattered children of the Lord, and that it should not be hung on time; for time never will be a test again. I saw that some were getting a false excitement arising from preaching time; that the third angel’s message was stronger than time can be. I saw that this message can stand on its own foundation, and that it needs not time to strengthen it, and that it will go in mighty power, and do its work, and will be cut short in righteousness.” Experience and Views, 48.
«Herren har vist meg at den tredje engels budskap må gå ut og forkynnes for Herrens spredte barn, og at det ikke skal henges på tid; for tid vil aldri mer bli en prøve. Jeg så at noen fikk en falsk opphisselse som oppstod ved forkynnelse av tid; at den tredje engels budskap var sterkere enn tiden kan være. Jeg så at dette budskap kan stå på sitt eget grunnlag, og at det ikke trenger tid for å styrke det, og at det vil gå fram i mektig kraft og utføre sitt verk, og vil bli forkortet i rettferdighet.» Experience and Views, 48.
The paragraph from page forty-eight of Experience and Views, was inserted after the paragraph in Early Writings, that had been created by combining two different paragraphs, and it placed an emphasis upon time setting that did not exist in the original narrative.
Avsnittet fra side førtiåtte i Experience and Views ble satt inn etter avsnittet i Early Writings, som var blitt til ved å slå sammen to forskjellige avsnitt, og det la en vekt på fastsettelse av tid som ikke fantes i den opprinnelige fremstillingen.
In 1931, the ancient men that ruled the people of Jerusalem invented a story which claimed Daniells had interviewed Sister White in 1910, and in the testimony that Daniells provided he refers to the 1843 chart, and says he pointed to the non-existent sanctuary on the chart, as he interviewed Sister White. He supposedly had the book Early Writings with him, and as he asked her about what she meant, and based upon her responses he could only conclude that the passage endorsing the pioneer view of “the daily,” in Early Writings, was actually a warning against time setting. Twenty-one years after the invented interview and sixteen years after the death of the persons supposedly interviewed, Daniells places the testimony into the history of the third generation.
I 1931 oppfant de gamle mennene som styrte Jerusalems folk, en fortelling som hevdet at Daniells hadde intervjuet søster White i 1910, og i vitnesbyrdet som Daniells fremla, henviser han til 1843-diagrammet og sier at han pekte på den ikke-eksisterende helligdommen på diagrammet mens han intervjuet søster White. Han skal angivelig ha hatt boken Early Writings med seg, og da han spurte henne om hva hun mente, og på grunnlag av hennes svar, kunne han bare trekke den konklusjon at avsnittet i Early Writings som stadfester pionerenes syn på «det daglige», i virkeligheten var en advarsel mot tidfesting. Tjueén år etter det oppdiktede intervjuet og seksten år etter døden til de personene som angivelig ble intervjuet, plasserer Daniells vitnesbyrdet inn i den tredje generasjons historie.
F. C. Gilbert was a Hebrew scholar and he did not simply support the correct view of the “daily” as Paganism because the pioneers and Ellen White said it was so. He defended it based upon an understanding of the Hebrew text that Daniel the prophet had employed. He was the prominent Adventist Hebrew scholar during the time period. As the controversy about “the daily” that Daniells and Prescott were pushing continued to grow, Gilbert was one of the prominent scholars who stood in defense of the pioneer position. He had an interview with Ellen White on June 8, 1910, and he later recorded what he and Sister White discussed. Daniells’ testimony is completely contrary to F. C. Gilbert’s.
F. C. Gilbert var en hebraist, og han støttet ikke ganske enkelt det riktige synet på «det daglige» som hedenskap fordi pionerene og Ellen White sa at det var slik. Han forsvarte det på grunnlag av en forståelse av den hebraiske teksten som profeten Daniel hadde benyttet. Han var den fremtredende adventistiske hebraist i denne tidsperioden. Etter hvert som striden om «det daglige», som Daniells og Prescott fremmet, fortsatte å vokse, var Gilbert en av de fremtredende lærde som stod til forsvar for pionerenes standpunkt. Han hadde et møte med Ellen White den 8. juni 1910, og senere nedtegnet han hva han og søster White hadde drøftet. Daniells’ vitnesbyrd står i fullstendig motsetning til F. C. Gilberts.
In volume twenty, pages seventeen through twenty-two, of Manuscript Releases, Sister White’s addresses Daniells’ and Prescott’s position on the “daily”. The phrases that you find in F. C. Gilbert’s report of his interview with Ellen White are almost identical to what Sister White herself stated in the passage from Manuscript Releases. So, for many years before Manuscript Releases were published and released, there was no concrete inspired testimony to refute or uphold Daniells’ claim about the content of the interview he supposedly had with Sister White. More importantly, there was no inspired endorsement for his flawed view of the “daily”. Even more importantly, now that Manuscript Releases are available—there still isn’t an inspired endorsement for his flawed view of “the daily!”
I bind tjue av Manuscript Releases, sidene sytten til tjueto, omtaler søster White Daniells’ og Prescotts standpunkt om «det daglige». Uttrykkene som finnes i F. C. Gilberts rapport om hans intervju med Ellen White, er nesten identiske med det søster White selv uttalte i avsnittet fra Manuscript Releases. Derfor fantes det i mange år før Manuscript Releases ble publisert og utgitt, ikke noe konkret inspirert vitnesbyrd som kunne tilbakevise eller stadfeste Daniells’ påstand om innholdet i intervjuet han angivelig hadde med søster White. Enda viktigere er det at det ikke fantes noen inspirert tilslutning til hans feilaktige syn på «det daglige». Og enda viktigere: nå som Manuscript Releases er tilgjengelige, finnes det fremdeles ingen inspirert tilslutning til hans feilaktige syn på «det daglige»!
And yet today, Laodicean Adventism is taught that Sister White has no position on the “daily”, except that it is not a “test question” and we should “keep quiet on this subject”. Something is reversed today, and what is reversed is that the true position of “the daily” is now in the minority opinion among God’s people. In 1910, the minority view was Conradi’s view that was being pushed by Daniells and Prescott, and the majority view was the pioneer position.
Og likevel blir laodikeisk adventisme i dag lært opp til at søster White ikke har noe standpunkt til «det daglige», bortsett fra at det ikke er et «prøvespørsmål», og at vi bør «tie om dette emnet». Noe er i dag blitt omvendt, og det som er blitt omvendt, er at den sanne forståelsen av «det daglige» nå befinner seg i mindretallsoppfatningen blant Guds folk. I 1910 var mindretallsoppfatningen Conradis syn, som ble fremmet av Daniells og Prescott, og flertallsoppfatningen var pionerenes standpunkt.
The following is F. C. Gilbert’s statement about his interview with Sister White, that should be compared with Manuscript Releases, that has been placed in its entirety, in the eighty-first article of this The Book of Daniel series.
Det følgende er F. C. Gilberts uttalelse om hans samtale med søster White, som bør sammenlignes med Manuscript Releases, og som i sin helhet er tatt med i den åttiførste artikkelen i denne serien om Daniels bok.
“Daniells and Prescott . . . would not give the older brethren in the cause any chance to say anything. . . . Daniells was here to see me, and I would not see him. . . . I would not have anything to say to him about anything. About the ‘daily’ that they are trying to work up, there is nothing to it. . . . When I was in Washington there seemed to be something that just encased their minds, and I could not seem to touch them. We are to have nothing to do with this subject of the ‘daily’ . . . I knew they would work against my message, and then the people would not think there was anything to my message. I have written to him and told him that he was showing himself not fit to be president of the General Conference. . . . not the man to keep the Presidency.
«Daniells og Prescott ... ville ikke gi de eldre brødrene i saken noen anledning til å si noe som helst. ... Daniells var her for å treffe meg, og jeg ville ikke møte ham. ... Jeg ville ikke ha noe som helst å si til ham om noe. Når det gjelder det «daglige» som de prøver å bygge opp, er det ingenting i det. ... Da jeg var i Washington, syntes det å være noe som bare innkapslet deres sinn, og jeg syntes ikke å kunne nå inn til dem. Vi skal ikke ha noe å gjøre med dette emnet om det «daglige» ... Jeg visste at de ville arbeide mot mitt budskap, og da ville folket ikke tro at det var noe ved mitt budskap. Jeg har skrevet til ham og sagt ham at han viste seg uskikket til å være president for Generalkonferansen ... ikke den mannen som burde beholde presidentskapet.»
“If this message of the ‘daily’ were a testing message the Lord would have shown me. These people do not see the end from the beginning in this thing. . . .I utterly refuse to see any of them who are engaged in this work.
«Dersom dette budskapet om det ‘daglige’ hadde vært et prøvende budskap, ville Herren ha vist meg det. Disse menneskene ser ikke enden fra begynnelsen i denne saken. … Jeg nekter fullstendig å treffe noen av dem som er engasjert i dette arbeidet.»
“The light that was given me of God is that Brother Daniells has stood in the Presidency long enough. . . . and I was told not to have any more conversation with him about any of these things. I would not see Daniells about the matter, and I would not have one word with him. They pled with me to give him an interview, but I would not. . . . I was told to warn our people not to have anything to do with this thing they are teaching. . . . I was forbidden of the Lord to listen to it. I have expressed myself as not having a particle of confidence in it. . . . This whole thing they are doing is a scheme of the devil.” F. C. Gilbert’s report of an interview given him by Ellen White on June 8, 1910.
«Det lys som ble gitt meg av Gud, er at bror Daniells har stått i presidentskapet lenge nok.... og jeg ble sagt at jeg ikke skulle ha mer samtale med ham om noen av disse tingene. Jeg ville ikke møte Daniells i saken, og jeg ville ikke ha ett ord med ham. De bønnfalt meg om å gi ham et møte, men det ville jeg ikke.... Jeg ble sagt å advare vårt folk mot å ha noe som helst å gjøre med denne tingen de lærer.... Jeg ble av Herren forbudt å lytte til det. Jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke har den minste smule tillit til det.... Hele dette foretagendet de holder på med, er et djevelens anslag.» F. C. Gilberts rapport om et intervju Ellen White ga ham den 8. juni 1910.
We will continue this subject in the next article.
Vi vil fortsette dette emnet i den neste artikkelen.
“One who sees beneath the surface, who reads the hearts of all men, says of those who have had great light: ‘They are not afflicted and astonished because of their moral and spiritual condition.’ ‘Yea, they have chosen their own ways, and their soul delighteth in their abominations. I also will choose their delusions, and will bring their fears upon them; because when I called, none did answer; when I spake, they did not hear: but they did evil before Mine eyes, and chose that in which I delighted not.’ ‘God shall send them strong delusion, that they should believe a lie,’ because they received not the love of the truth, that they might be saved,’ ‘but had pleasure in unrighteousness.’ Isaiah 66:3, 4; 2 Thessalonians 2:11, 10, 12.
Han som ser under overflaten, som leser alle menneskers hjerter, sier om dem som har hatt stort lys: «De er ikke bedrøvet og forferdet over sin moralske og åndelige tilstand.» «Ja, de har utvalgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter. Også jeg vil utvelge det som skal føre dem vill, og la det de frykter, komme over dem; fordi ingen svarte da jeg kalte, de hørte ikke da jeg talte; men de gjorde det som var ondt i mine øyne, og utvalgte det jeg ikke hadde behag i.» «Gud skal sende dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen,» fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst, «men hadde sin glede i urettferdigheten.» Jesaja 66:3, 4; 2 Tessaloniker 2:11, 10, 12.
“The heavenly Teacher inquired: ‘What stronger delusion can beguile the mind than the pretense that you are building on the right foundation and that God accepts your works, when in reality you are working out many things according to worldly policy and are sinning against Jehovah? Oh, it is a great deception, a fascinating delusion, that takes possession of minds when men who have once known the truth, mistake the form of godliness for the spirit and power thereof; when they suppose that they are rich and increased with goods and in need of nothing, while in reality they are in need of everything.’
Den himmelske Læreren spurte: «Hvilken sterkere villfarelse kan bedra sinnet enn skinnet av at du bygger på den rette grunnvollen og at Gud godtar dine gjerninger, når du i virkeligheten utfører mange ting etter verdslig kløkt og synder mot Jehova? Å, det er et stort bedrag, en fengslende villfarelse, som tar sinn i eie når mennesker som en gang har kjent sannheten, forveksler gudsfryktens skinn med dens ånd og kraft; når de innbiller seg at de er rike og har overflod og ikke trenger noe, mens de i virkeligheten trenger alt.»
“God has not changed toward His faithful servants who are keeping their garments spotless. But many are crying, ‘Peace and safety,’ while sudden destruction is coming upon them. Unless there is thorough repentance, unless men humble their hearts by confession and receive the truth as it is in Jesus, they will never enter heaven. When purification shall take place in our ranks, we shall no longer rest at ease, boasting of being rich and increased with goods, in need of nothing.
«Gud har ikke forandret seg i sitt forhold til sine trofaste tjenere som holder sine klær plettfrie. Men mange roper: ‘Fred og trygghet,’ mens en brå undergang kommer over dem. Med mindre det finner sted en grundig omvendelse, med mindre mennesker ydmyker sine hjerter ved bekjennelse og tar imot sannheten slik den er i Jesus, vil de aldri komme inn i himmelen. Når renselse finner sted i våre rekker, skal vi ikke lenger hvile trygt og rose oss av å være rike og ha overflod og ikke mangle noe.»
“Who can truthfully say: ‘Our gold is tried in the fire; our garments are unspotted by the world’? I saw our Instructor pointing to the garments of so-called righteousness. Stripping them off, He laid bare the defilement beneath. Then He said to me: ‘Can you not see how they have pretentiously covered up their defilement and rottenness of character? “How is the faithful city become an harlot!” My Father’s house is made a house of merchandise, a place whence the divine presence and glory have departed! For this cause there is weakness, and strength is lacking.’
«Hvem kan med sannhet si: ‘Vårt gull er prøvet i ilden; våre klær er ubesmittet av verden’? Jeg så vår Lærer peke på klærne til den såkalte rettferdighet. Idet Han rev dem av, blottla Han urenheten som lå under. Så sa Han til meg: ‘Kan du ikke se hvordan de forstilt har dekket over sin urenhet og sin råttenhet i karakteren? «Hvorledes er den trofaste stad blitt en skjøge!» Min Fars hus er gjort til et handelshus, et sted hvorfra det guddommelige nærvær og herlighet er veket bort! Derfor er det svakhet, og styrke mangler.’»
“Unless the church, which is now being leavened with her own backsliding, shall repent and be converted, she will eat of the fruit of her own doing, until she shall abhor herself. When she resists the evil and chooses the good, when she seeks God with all humility and reaches her high calling in Christ, standing on the platform of eternal truth and by faith laying hold upon the attainments prepared for her, she will be healed. She will appear in her God-given simplicity and purity, separate from earthly entanglements, showing that the truth has made her free indeed. Then her members will indeed be the chosen of God, His representatives.” Testimonies, volume 8, 249, 250.
«Med mindre menigheten, som nå blir gjennomsyret av sin egen frafallenhet, omvender seg og vender om, vil hun ete frukten av sine egne gjerninger, inntil hun avskyr seg selv. Når hun står det onde imot og velger det gode, når hun søker Gud i all ydmykhet og når sitt høye kall i Kristus, idet hun står på den evige sannhets grunnvoll og ved tro griper fatt i de fullkomnelser som er beredt for henne, vil hun bli helbredet. Hun vil fremtre i sin gudgitte enkelhet og renhet, skilt fra jordiske innviklinger, og vise at sannheten virkelig har gjort henne fri. Da vil hennes lemmer i sannhet være Guds utvalgte, Hans representanter.» Testimonies, volume 8, 249, 250.