At the time of the end in 1798, the prophetic message of the Ulai river of Daniel chapters eight and nine was unsealed, and William Miller was raised up in the spirit and power of Elijah to announce the nearness of God’s judgment.

Ved endens tid i 1798 ble det profetiske budskapet om Ulai-elven i Daniels bok, kapittel åtte og ni, avforseglet, og William Miller ble oppreist i Elias’ ånd og kraft for å forkynne at Guds dom var nær.

“To William Miller and his co-laborers it was given to preach the warning in America. This country became the center of the great Advent movement. It was here that the prophecy of the first angel’s message had its most direct fulfillment. The writings of Miller and his associates were carried to distant lands. Wherever missionaries had penetrated in all the world, were sent the glad tidings of Christ’s speedy return. Far and wide spread the message of the everlasting gospel, ‘Fear God, and give glory to him; for the hour of his Judgment is come.’” The Great Controversy, 368.

«Det ble gitt William Miller og hans medarbeidere å forkynne advarselen i Amerika. Dette landet ble sentrum for den store adventbevegelsen. Det var her profetien om den første engels budskap fikk sin mest direkte oppfyllelse. Millers og hans medarbeideres skrifter ble brakt til fjerne land. Overalt hvor misjonærer hadde trengt frem i hele verden, ble det glade budskap om Kristi snare gjenkomst sendt ut. Vidt og bredt spredte budskapet om det evige evangelium seg: «Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet.» The Great Controversy, 368.»

At the time of the end in 1989, the prophetic message of the Hiddekel river of Daniel chapters ten through twelve was unsealed, and Future for America was raised up in the spirit and power of Elijah to announce the nearness of God’s judgment.

Ved endens tid i 1989 ble det profetiske budskapet om Hiddekel-elven i Daniel kapittel ti til tolv avseglet, og Future for America ble oppreist i Elias’ ånd og kraft for å forkynne nærværet av Guds dom.

The Millerites announced the opening of the judgment, and Future for America announces the close of the judgment. The Millerites’ prophetic framework was the two desolating powers of paganism, followed by papalism. The prophetic framework of Future for America is the three desolating powers of paganism, followed by papalism and then followed by apostate Protestantism.

Millerittene forkynte at dommen ble innledet, og Future for America forkynner at dommen avsluttes. Millerittenes profetiske rammeverk var de to ødeleggende maktene i hedenskapet, etterfulgt av pavedømmet. Future for Americas profetiske rammeverk er de tre ødeleggende maktene i hedenskapet, etterfulgt av pavedømmet og deretter av det frafalne protestantismen.

The Millerites began as Philadelphians, and transitioned into Laodiceans. Future for America began as Laodiceans, and transitions into Philadelphians. The transition from Philadelphia unto Laodicea for the Millerites was in connection with the death of Elijah and his message of Moses’ oath. The transition of Future for America is in connection with the death and resurrection of Elijah and Moses in Revelation eleven.

Millerittene begynte som filadelfiere og gikk over til å bli laodikeere. Future for America begynte som laodikeere og går over til å bli filadelfiere. Overgangen fra Filadelfia til Laodikea for millerittene stod i forbindelse med Elias’ død og hans budskap om Moses’ ed. Future for Americas overgang står i forbindelse med Elias’ og Moses’ død og oppstandelse i Åpenbaringen elleve.

At the opening of the judgment in 1844, the Millerites had fulfilled the work of Elijah at Mount Carmel. At the close of judgement, at the Sunday law, the movement of Future for America will have fulfilled the work of Elijah at Mount Carmel. In Millerite history the three waymarks of the sixty-five year prophecy that are identified in Isaiah chapter seven, verse eight, were repeated as two nations were joined together as one nation to establish the Protestant horn of the earth beast of Revelation thirteen. In the history of Future for America the three waymarks of the same sixty-five years are repeated when two nations come together to form the horn of Republicanism that speaks as a dragon.

Ved dommens begynnelse i 1844 hadde millerittene fullført Elias’ verk på Karmelfjellet. Ved dommens avslutning, ved søndagsloven, vil bevegelsen Future for America ha fullført Elias’ verk på Karmelfjellet. I millerittenes historie ble de tre landemerkene i sekstifemårsprofetien som identifiseres i Jesaja kapittel sju, vers åtte, gjentatt idet to nasjoner ble forenet til én nasjon for å opprette det protestantiske hornet på jorddyret i Åpenbaringen tretten. I Future for Americas historie blir de tre landemerkene i de samme sekstifem årene gjentatt når to nasjoner går sammen for å danne republikanismens horn som taler som en drage.

The first of those three waymarks in the prophetic history of Future for America, was the time of the end in 1989. The second was September 11, 2001 and the third will be the soon coming Sunday law. In Millerite history the sequence of waymarks identified in Isaiah seven was reversed from the sequence of waymarks in the history of Isaiah. In the history of Future for America the sequence aligns with the first reference of the sixty-five years, though at the end there is no longer any element of time. Since October 22, 1844, any application of prophetic time is a satanic delusion.

Det første av disse tre veimerkene i Future for Americas profetiske historie var endetiden i 1989. Det andre var 11. september 2001, og det tredje vil være den snart kommende søndagsloven. I millerittisk historie ble rekkefølgen av veimerker som er identifisert i Jesaja sju, omvendt i forhold til rekkefølgen av veimerker i Jesajas historie. I Future for Americas historie samsvarer rekkefølgen med den første henvisningen til de sekstifem årene, men ved enden finnes det ikke lenger noe tidselement. Siden 22. oktober 1844 er enhver anvendelse av profetisk tid en satanisk villfarelse.

The prophetic justification for holding to the sequence of the three waymarks as they are set forth in Isaiah seven, as opposed to their reversed order in Millerite history, is partially based upon the rule of first mention. The order of the sixty-five years is first mentioned in Isaiah seven, and though there is no longer an element of the time of sixty-five years, when the final fulfillment of the prophetic history represented with those years occurs in the movement at the end, the three waymarks are still identified, and they retain the order as in Isaiah’s history.

Den profetiske begrunnelsen for å fastholde rekkefølgen av de tre veimerker slik de fremstilles i Jesaja sju, i motsetning til deres omvendte rekkefølge i millerittisk historie, er delvis basert på prinsippet om første omtale. Rekkefølgen av de sekstifem årene omtales først i Jesaja sju, og selv om det ikke lenger finnes noe element av tidsperioden på sekstifem år når den endelige oppfyllelsen av den profetiske historien som er fremstilt ved disse årene finner sted i bevegelsen ved enden, blir de tre veimerkene fortsatt identifisert, og de bevarer den samme rekkefølgen som i Jesajas historie.

A second justification for retaining the first order of the waymarks, is the relationship of the Millerite history where the sixty-five years were fulfilled, and the continuity that the Millerite movement has with the movement of Future for America. Millerite history was the beginning and Future for America is the ending.

En annen begrunnelse for å bevare den første rekkefølgen av veimerkene, er forholdet til milleritthistorien, hvor de sekstifem årene ble oppfylt, og den kontinuitet som millerittbevegelsen har med Future for America-bevegelsen. Milleritthistorien var begynnelsen, og Future for America er avslutningen.

The movement of the Millerites ended in 1863, when the legally organized Seventh-day Adventist church began. At that point the Elijah messenger that had arrived at the time of the end in 1798, when the vision of the Ulai river was unsealed, was silenced and sealed up. In 1989, at the time of the end, when the vision of the Hiddekel river was unsealed the Elijah messenger returned.

Millerittenes bevegelse opphørte i 1863, da den lovlig organiserte Syvendedags Adventistkirken begynte. På det tidspunktet ble Elias-budet, som var kommet ved endens tid i 1798, da synet om elven Ulai ble åpnet, brakt til taushet og forseglet. I 1989, ved endens tid, da synet om elven Hiddekel ble åpnet, vendte Elias-budet tilbake.

A third justification for retaining the original sequence of waymarks, is found in the line of prophecy that addresses the earth beast and its two horns. In Millerite history, two nations were joined to form the horn of Protestantism. In the history of Future for America the two horns of apostate Protestantism and apostate Republicanism will be joined to form the one nation that is an “image of,” and also an “image to” the beast. The two nations that come together in the ending history to form the single horn of church and state, reach that fulfillment at the Sunday law.

En tredje begrunnelse for å beholde den opprinnelige rekkefølgen av veimerkene finnes i den profetiske linjen som omhandler jorddyret og dets to horn. I millerittisk historie ble to nasjoner sammenføyd for å danne protestantismens horn. I Future for America sin historie vil de to hornene av frafallen protestantisme og frafallen republikanisme bli sammenføyd for å danne den ene nasjonen som er et «bilde av», og også et «bilde til», dyret. De to nasjonene som kommer sammen i avslutningshistorien for å danne det ene hornet av kirke og stat, når denne oppfyllelsen ved søndagsloven.

When the image of the beast is fully developed, its conclusion is attested to by its ability to pass the Sunday law. The development of that image is a process of time, but the mark of the beast is a point in time. The time of developing the image is represented by the forty-six years that the temple was erected from 1798 to 1844. The Republican horn erects a religious-political temple during the period of time that the image of the beast is being developed.

Når dyrets bilde er fullt utviklet, stadfestes dets fullbyrdelse ved dets evne til å få søndagsloven vedtatt. Utviklingen av dette bildet er en tidsprosess, men dyrets merke er et tidspunkt. Tiden for å utvikle bildet er framstilt ved de førtiseks årene da templet ble reist fra 1798 til 1844. Det republikanske hornet reiser et religiøst-politisk tempel i den tidsperioden da dyrets bilde blir utviklet.

The development of the image of the beast began prophetically on September 11, 2001. That crisis marked the arrival of the Patriot Act, which marked the change in Constitutional law from the premise of English law unto the premise of Roman law. English law is based upon the principle that a person is innocent until proven guilty, and Roman law is based upon the principle that a person is guilty until proven innocent.

Utviklingen av dyrets bilde begynte profetisk den 11. september 2001. Denne krisen markerte innføringen av Patriot Act, som markerte overgangen i konstitusjonell lov fra den engelske rettens premiss til den romerske rettens premiss. Engelsk rett bygger på prinsippet om at en person er uskyldig inntil skyld er bevist, og romersk rett bygger på prinsippet om at en person er skyldig inntil uskyld er bevist.

The political temple that is erected from September 11, 2001 until the Sunday law is also illustrated by the formation of the image of the beast. Prophetic time is no longer applicable, so the forty-six years that the horn of Protestantism erected the spiritual temple, illustrates a period, not a point in time, when the horn of Republicanism raises up its religious-political temple.

Det politiske tempelet som blir oppført fra 11. september 2001 og frem til søndagsloven, blir også illustrert ved dannelsen av dyrets bilde. Profetisk tid er ikke lenger anvendelig, så de førtiseks årene da protestantismens horn oppførte det åndelige tempelet, illustrerer en periode, ikke et tidspunkt, da republikanismens horn reiser opp sitt religiøst-politiske tempel.

The three primary justifications for applying the same sequence of three waymarks of the sixty-five years represented in Isaiah seven are; first, the rule of first mention; 742 BC, 723 BC and 677 BC, thus nineteen years followed by forty-six years. It was opposite in Millerite history; 1798, 1844 and 1863, thus forty-six years followed by nineteen years.

De tre primære begrunnelsene for å anvende den samme rekkefølgen av tre veimerker i de sekstifem årene som er fremstilt i Jesaja sju, er for det første regelen om første omtale; 742 f.Kr., 723 f.Kr. og 677 f.Kr., altså nitten år etterfulgt av førtiseks år. I den millerittiske historien var det motsatt; 1798, 1844 og 1863, altså førtiseks år etterfulgt av nitten år.

The second justification is continuity of the message of the role and work of Elijah. Elijah arrived at the time of the end in 1798, when the book of Daniel was unsealed (Daniel 8:14) and then arrived at the contest at Mount Carmel from 1840 to 1844, and he was then sealed up with the theology of custom and tradition in 1863. Elijah arrived again at the time of the end in 1989, when the book of Daniel was unsealed. He prophetically traveled to September 11, 2001, where the contest of Mount Carmel begins, only to end at the soon coming Sunday law. The continuity of the role and work of Elijah supports the sequence of waymarks identified in Isaiah seven.

Den andre begrunnelsen er kontinuiteten i budskapet om Elias’ rolle og gjerning. Elia kom ved endetiden i 1798, da Daniels bok ble åpnet (Daniel 8,14), og kom deretter til striden på Karmelfjellet fra 1840 til 1844, og han ble så beseglet sammen med skikkenes og tradisjonens teologi i 1863. Elia kom igjen ved endetiden i 1989, da Daniels bok ble åpnet. Han reiste profetisk frem til 11. september 2001, hvor striden på Karmelfjellet begynner, for så å ende ved den snart kommende søndagsloven. Kontinuiteten i Elias’ rolle og gjerning støtter rekkefølgen av de veimerker som er identifisert i Jesaja sju.

The context of the two horns of the earth beast identifies that both horns transition from two powers unto one, one in the beginning and one in the ending of the sixth kingdom of Bible prophecy. When the two sticks of either the beginning or ending are gathered and joined together as one nation, they are represented as building either a spiritual temple in the beginning or as a religious-political spiritual temple at the end. The counterfeit temple is an image of the papal temple, where the pope is seated in the temple of God proclaiming himself to be God.

Sammenhengen omkring de to hornene på jorddyret viser at begge hornene går over fra to makter til én, én i begynnelsen og én ved avslutningen av det sjette riket i Bibelens profeti. Når de to stokkene, enten ved begynnelsen eller ved avslutningen, samles og føyes sammen til ett folk, fremstilles de som byggende enten et åndelig tempel i begynnelsen eller et religiøst-politisk åndelig tempel ved enden. Det forfalskede tempelet er et bilde av det pavelige tempelet, hvor paven sitter i Guds tempel og utroper seg selv til å være Gud.

When the United States speaks as a dragon at the Sunday law, it will be fulfilling that very image, for it will have built a counterfeit temple where church and state are combined into one stick, and the church will be in control of the relationship.

Når Amerikas forente stater taler som en drage ved søndagsloven, vil de oppfylle nettopp dette bildet, for de vil ha bygget et forfalsket tempel hvor kirke og stat er forent til én stav, og kirken vil ha kontroll over dette forholdet.

In Isaiah seven the prophet Isaiah, took his son, to proclaim the message to king Ahaz by the conduit of the upper pool, by the fuller’s field.

I Jesaja sju tok profeten Jesaja sin sønn med seg for å forkynne budskapet til kong Akas ved renneledningen til den øvre dammen, ved valkerens mark.

Then said the Lord unto Isaiah, Go forth now to meet Ahaz, thou, and Shearjashub thy son, at the end of the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field. Isaiah 7:3.

Da sa Herren til Jesaja: Gå nå ut og møt Akas, du og din sønn Sjear-Jasjub, ved enden av rennevannet fra den øvre dammen, på veien til valkerens mark. Jesaja 7:3.

The word “shearjashub” means “a remnant will return.” The remnant of the beginning movement of Millerites returned in the movement of Future for America in 1989. Isaiah and his son represent a beginning and an ending, through their relationship as father and son. They convey the spirit of Elijah that was to turn the hearts of the fathers to the children and the hearts of the children to the fathers. Isaiah was proclaiming an Elijah message to the wicked king Ahaz. Among other wicked acts, Ahaz is known for closing down the services of the sanctuary and erecting a copy of an Assyrian temple in its place.

Ordet «Shearjashub» betyr «en rest skal vende tilbake». Resten av den innledende bevegelsen av millerittene vendte tilbake i bevegelsen Future for America i 1989. Jesaja og hans sønn representerer en begynnelse og en avslutning gjennom sitt forhold som far og sønn. De formidler Elias’ ånd, den som skulle vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene. Jesaja forkynte et Elias-budskap til den ugudelige kong Akas. Blant andre ugudelige handlinger er Akas kjent for å ha stengt helligdomstjenestene og reist en kopi av et assyrisk tempel i deres sted.

Twenty years old was Ahaz when he began to reign, and reigned sixteen years in Jerusalem, and did not that which was right in the sight of the Lord his God, like David his father. But he walked in the way of the kings of Israel, yea, and made his son to pass through the fire, according to the abominations of the heathen, whom the Lord cast out from before the children of Israel. And he sacrificed and burnt incense in the high places, and on the hills, and under every green tree. Then Rezin king of Syria and Pekah son of Remaliah king of Israel came up to Jerusalem to war: and they besieged Ahaz, but could not overcome him. At that time Rezin king of Syria recovered Elath to Syria, and drave the Jews from Elath: and the Syrians came to Elath, and dwelt there unto this day. So Ahaz sent messengers to Tiglathpileser king of Assyria, saying, I am thy servant and thy son: come up, and save me out of the hand of the king of Syria, and out of the hand of the king of Israel, which rise up against me. And Ahaz took the silver and gold that was found in the house of the Lord, and in the treasures of the king’s house, and sent it for a present to the king of Assyria. And the king of Assyria hearkened unto him: for the king of Assyria went up against Damascus, and took it, and carried the people of it captive to Kir, and slew Rezin. And king Ahaz went to Damascus to meet Tiglathpileser king of Assyria, and saw an altar that was at Damascus: and king Ahaz sent to Urijah the priest the fashion of the altar, and the pattern of it, according to all the workmanship thereof. And Urijah the priest built an altar according to all that king Ahaz had sent from Damascus: so Urijah the priest made it against king Ahaz came from Damascus. And when the king was come from Damascus, the king saw the altar: and the king approached to the altar, and offered thereon. And he burnt his burnt offering and his meat offering, and poured his drink offering, and sprinkled the blood of his peace offerings, upon the altar. And he brought also the brazen altar, which was before the Lord, from the forefront of the house, from between the altar and the house of the Lord, and put it on the north side of the altar. And king Ahaz commanded Urijah the priest, saying, Upon the great altar burn the morning burnt offering, and the evening meat offering, and the king’s burnt sacrifice, and his meat offering, with the burnt offering of all the people of the land, and their meat offering, and their drink offerings; and sprinkle upon it all the blood of the burnt offering, and all the blood of the sacrifice: and the brazen altar shall be for me to inquire by. Thus did Urijah the priest, according to all that king Ahaz commanded. And king Ahaz cut off the borders of the bases, and removed the laver from off them; and took down the sea from off the brazen oxen that were under it, and put it upon a pavement of stones. And the covert for the sabbath that they had built in the house, and the king’s entry without, turned he from the house of the Lord for the king of Assyria. 2 Kings 16:2–18.

Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herren sin Guds øyne, slik som hans far David. Men han vandret på Israels kongers vei; ja, han lot også sin sønn gå gjennom ilden, etter de avskyelige skikker hos de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barns ansikt. Og han ofret og brente røkelse på offerhaugene og på høydene og under hvert grønt tre. Da drog Resin, Syriakongen, og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, opp til Jerusalem for å føre krig; og de beleiret Akas, men kunne ikke få overhånd over ham. På den tid vant Resin, Syriakongen, Elat tilbake til Syria og drev judeerne bort fra Elat; og syrerne kom til Elat og ble boende der til denne dag. Så sendte Akas sendebud til Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og lot si: Jeg er din tjener og din sønn; dra opp og frels meg av Syriakongens hånd og av Israels konges hånd, de som reiser seg mot meg. Og Akas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattene i kongens hus, og sendte det som gave til Assyrias konge. Og Assyrias konge hørte på ham; for Assyrias konge drog opp mot Damaskus og inntok det og førte folket derfra bort i fangenskap til Kir, og Resin drepte han. Og kong Akas drog til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og han så et alter som var i Damaskus; og kong Akas sendte til presten Uria en avbildning av alteret og et mønster av det, i samsvar med hele dets utførelse. Og presten Uria bygde et alter helt etter det som kong Akas hadde sendt fra Damaskus; slik gjorde presten Uria det ferdig før kong Akas kom tilbake fra Damaskus. Og da kongen kom fra Damaskus, så kongen alteret; og kongen trådte frem til alteret og ofret på det. Og han brente sitt brennoffer og sitt matoffer og utøste sitt drikkoffer og stenket blodet av sine fredsoffer på alteret. Også kobberalteret, som sto for Herrens åsyn, flyttet han bort fra forsiden av huset, fra plassen mellom alteret og Herrens hus, og satte det på nordsiden av alteret. Og kong Akas bød presten Uria og sa: På det store alteret skal du brenne morgenbrennofferet og kveldsmatofferet og kongens brennoffer og hans matoffer, sammen med brennofferet for hele landets folk og deres matoffer og deres drikkoffer; og du skal stenke på det alt blodet av brennofferet og alt blodet av slaktofferet; men kobberalteret skal være for meg til å spørre ved. Og presten Uria gjorde helt etter alt det som kong Akas bød. Og kong Akas skar bort kantlistene på understellene og tok kjelene bort fra dem; og havet tok han ned fra kobberoksene som sto under det, og satte det på et steinunderlag. Og sabbatstaket som de hadde bygd i huset, og kongens ytre inngang, flyttet han bort fra Herrens hus for Assyrias konges skyld. 2 Kong 16:2–18.

The king of Assyria represents the king of the north, which is a symbol of the papacy. The wicked king Ahaz was the literal leader of Judah, the literal glorious land. When Isaiah and his son met with him at the conduit of the upper pool by the fuller’s field, with the message that a remnant would return, the wicked king was in the crisis of a civil war between the north and the south. In that crisis, he rejected the message offered by God through the prophet Isaiah, and reached out to the literal king of the north for protection.

Kongen av Assyria representerer kongen i nord, som er et symbol på pavedømmet. Den onde kong Akas var den bokstavelige lederen for Juda, det bokstavelige herlige land. Da Jesaja og hans sønn møtte ham ved ledningen fra den øvre dammen ved valkeplassen, med budskapet om at en rest skulle vende tilbake, befant den onde kongen seg i krisen under en borgerkrig mellom nord og sør. I denne krisen forkastet han budskapet som Gud tilbød gjennom profeten Jesaja, og søkte beskyttelse hos den bokstavelige kongen i nord.

The setting of Isaiah seven portrays a leader of the spiritual glorious land who reaches out to the papacy for an alliance in a time of civil war, instead of reaching out to God. Ahaz’s rebellion against God is represented by him visiting the king of the north and making a pattern of the temple of the god of the king of the north, and sending the pattern of the temple to the high priest in Jerusalem, who then erected a duplicate of the counterfeit temple in the sacred grounds of God’s sanctuary. Wicked king Ahaz represents the state, and the high priest’s cooperation represents a combination of church and state.

Skildringen i Jesaja sju fremstiller en leder for det åndelige herlige land som vender seg til pavedømmet for å søke en allianse i en tid med borgerkrig, i stedet for å vende seg til Gud. Akas’ opprør mot Gud fremstilles ved at han oppsøker kongen i nord og lager et mønster av tempelet til guden til kongen i nord, og sender mønsteret av tempelet til øverstepresten i Jerusalem, som deretter oppførte en kopi av det forfalskede tempelet på den hellige grunn i Guds helligdom. Den onde kong Akas representerer staten, og øversteprestens medvirkning representerer en forening av kirke og stat.

That literal rebellion represents the rebellion of the leader of the spiritual glorious land who duplicates the worship service of the papacy (the king of the north) and shuts down the true worship of God’s sanctuary. Ahaz’s rebellion represents the leadership of the United States, that erects a counterfeit temple in the glorious land, that is a copy of the temple of the king of the north.

Det bokstavelige opprøret representerer opprøret hos lederen for det åndelige herlige land, som etterligner gudstjenesten til pavedømmet (kongen i nord) og stenger den sanne tilbedelsen i Guds helligdom. Akas’ opprør representerer lederskapet i De forente stater, som reiser et forfalsket tempel i det herlige land, en kopi av templet til kongen i nord.

The prophetic setting of Isaiah seven represents the beginning sixty-five years of the earth beast, and more directly the ending period of the earth beast. There is much light to be gleaned from the prophetic setting of Isaiah seven, but at this point we are simply employing the principle that Christ illustrates the end of a thing, with the beginning of a thing. We are here making this application, not so much to dig deeply into the ramifications of the historical setting of Isaiah seven. We are identifying that when the horn of apostate Republicanism joins with the horn of apostate Protestantism it is a representation of the erection of a counterfeit temple.

Den profetiske sammenhengen i Jesaja sju representerer de første sekstifem årene av jorddyret, og mer direkte jorddyrets avsluttende periode. Det er mye lys å hente fra den profetiske sammenhengen i Jesaja sju, men på dette punktet anvender vi ganske enkelt prinsippet om at Kristus illustrerer enden på en ting ved begynnelsen på en ting. Vi gjør her denne anvendelsen, ikke så mye for å gå dypt inn i konsekvensene av den historiske sammenhengen i Jesaja sju. Vi fastslår at når hornet av frafallen republikanisme forenes med hornet av frafallen protestantisme, er det en fremstilling av oppføringen av et falskt tempel.

The erection of the counterfeit temple, that is patterned after the temple of the king of the north, represents the history when the image of the beast is formed, and it is the great test for the people of God, by which their eternal destiny will be decided.

Opprettelsen av det forfalskede tempelet, som er utformet etter tempelet til kongen i nord, representerer den historien da dyrets bilde blir dannet, og det er den store prøven for Guds folk, hvorved deres evige skjebne vil bli avgjort.

“The Lord has shown me clearly that the image of the beast will be formed before probation closes; for it is to be the great test for the people of God, by which their eternal destiny will be decided.

«Herren har tydelig vist meg at dyrets bilde vil bli dannet før nådetiden avsluttes; for det skal være den store prøven for Guds folk, ved hvilken deres evige skjebne vil bli avgjort.

“This is the test that the people of God must have before they are sealed. All who proved their loyalty to God by observing His law, and refusing to accept a spurious sabbath, will rank under the banner of the Lord God Jehovah, and will receive the seal of the living God. Those who yield the truth of heavenly origin and accept the Sunday sabbath, will receive the mark of the beast” The Seventh-day Adventist Bible Commentary, volume 7, 976.

«Dette er den prøven som Guds folk må gjennom før de blir beseglet. Alle som beviste sin troskap mot Gud ved å holde Hans lov og nekte å godta en falsk sabbat, vil slutte seg til Herren Gud Jehovas banner og vil motta den levende Guds segl. De som oppgir sannheten av himmelsk opprinnelse og godtar søndagssabbaten, vil motta dyrets merke.» The Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 7, 976.

Seventh-day Adventists, who are the Laodicean “people of God,” have a “great test” that takes place before probation closes. It is “the test” they must pass “before they are sealed.” The seal of God and the close of probation take place at the Sunday law. The formation of the image of the beast takes place in a period that leads to and culminates at the Sunday law. The image of the beast and its formation is a truth that will decide our eternal destiny. The formation of that image has been illustrated as the joining of two sticks to make one nation. The joining of the two sticks happens at the beginning of the history of the United States and then again at its ending. Two sticks were joined in the beginning to establish the Protestant horn and two sticks are joined at the end to establish the Republican horn.

Syvendedags adventister, som er det laodikeiske «Guds folk», har en «stor prøve» som finner sted før nådetiden avsluttes. Det er «prøven» de må bestå «før de blir beseglet». Guds segl og nådetidens avslutning finner sted ved søndagsloven. Dyrets billedes dannelse finner sted i en periode som leder frem til og kulminerer ved søndagsloven. Dyrets bilde og dets dannelse er en sannhet som vil avgjøre vår evige skjebne. Dannelsen av dette bildet er blitt illustrert som sammenføyningen av to staver for å gjøre én nasjon. Sammenføyningen av de to stavene skjer ved begynnelsen av De forente staters historie og deretter igjen ved dens avslutning. To staver ble sammenføyd i begynnelsen for å grunnfeste det protestantiske hornet, og to staver blir sammenføyd ved enden for å grunnfeste det republikanske hornet.

In the beginning history of 1798 to 1844, the temple of the Protestant horn was erected. Nineteen years later, the first Republican president of the Republican horn spake as a lamb, and in so doing began the process of freeing the slaves, but it cost him his life. The Lamb of God died on the cross to free mankind from the slavery of sin, but it cost him his life. The cross is the Emancipation Proclamation. In the history where the Republican horn was freeing the slaves, the Protestant horn rejected the prophecy of slavery. In the history of the Sunday law, when the Republican horn is re-establishing spiritual slavery, the Protestant horn will be proclaiming the message that sets the captives free.

I begynnelseshistorien fra 1798 til 1844 ble det protestantiske hornets tempel reist. Nitten år senere talte det republikanske hornets første republikanske president som et lam, og ved å gjøre dette begynte han prosessen med å frigjøre slavene, men det kostet ham livet. Guds Lam døde på korset for å frigjøre menneskeheten fra syndens slaveri, men det kostet ham livet. Korset er Frigjøringserklæringen. I den historien hvor det republikanske hornet frigjorde slavene, forkastet det protestantiske hornet profetien om slaveri. I historien om søndagsloven, når det republikanske hornet gjenoppretter det åndelige slaveriet, vil det protestantiske hornet forkynne budskapet som setter fangene fri.

The last president of the earth beast’s Republican horn will speak as a dragon, and when he does, the true Protestant horn will be lifted up as an ensign. That is typified in the two horns of the literal and spiritual Medo-Persian Empire. The literal Medo-Persian Empire was the second kingdom of Bible prophecy, and the sixth kingdom of Bible prophecy is the spiritual Medo-Persian Empire. In the book of Daniel, the ram of Medo-Persia had two horns, as does the United States, but the second horn came up last.

Den siste presidenten for jorddyrets republikanske horn vil tale som en drage, og når han gjør det, vil det sanne protestantiske horn bli løftet opp som et banner. Dette er forbildet i de to hornene til det bokstavelige og åndelige medisk-persiske riket. Det bokstavelige medisk-persiske riket var det andre riket i Bibelens profeti, og det sjette riket i Bibelens profeti er det åndelige medisk-persiske riket. I Daniels bok hadde væren i Medo-Persia to horn, slik De forente stater også har, men det andre hornet kom opp sist.

Then I lifted up mine eyes, and saw, and, behold, there stood before the river a ram which had two horns: and the two horns were high; but one was higher than the other, and the higher came up last. Daniel 8:3.

Så løftet jeg mine øyne og så, og se, foran elven stod det en vær som hadde to horn; og de to hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste kom opp sist. Daniel 8:3.

In the prophetic history of the earth beast and its two horns, the Protestant horn was identified first, but instead of ascending and finishing the work it retreated into the wilderness of Laodicean blindness. In the history when the Republican horn speaks as a dragon, and passes the soon-coming Sunday law, the true Protestant horn will at last be lifted up as an ensign. Only those Laodicean Seventh-day Adventists that recognize the test represented by the formation of the image of the beast will receive the seal of God when probation closes. The message that identifies this testing process is now being unsealed for any who wish to be benefited thereby.

I den profetiske historien om jorddyret og dets to horn ble det protestantiske horn først identifisert, men i stedet for å stige opp og fullføre verket trakk det seg tilbake inn i villmarken av laodikeisk blindhet. I den historien hvor det republikanske horn taler som en drage og vedtar den snart kommende søndagsloven, vil det sanne protestantiske horn endelig bli løftet opp som et banner. Bare de laodikeiske syvendedagsadventistene som erkjenner prøven representert ved dannelsen av dyrets bilde, vil motta Guds segl når nådetiden lukkes. Budskapet som identifiserer denne prøvingsprosessen, blir nå avforseglet for enhver som ønsker å bli gagnet derved.

And Elijah came unto all the people, and said, How long halt ye between two opinions? if the Lord be God, follow him: but if Baal, then follow him. And the people answered him not a word. 1 Kings 18:21.

Og Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham; men hvis Baal, så følg ham. Og folket svarte ham ikke et ord. 1 Kong 18:21.