In the previous article, we aligned the prophetic characteristics of the fifth trumpet, which is the first woe, with the soon-coming Sunday law. Considering the fifth trumpet as the first of the last three trumpets from the approach that the first illustrates the last, aligns the prophetic role of Islam of the first woe with the earthquake of Revelation eleven. I received an email from a friend the day after we discussed this article of the Sabbath meeting, and my friend was also trying to align the sixth trumpet, which is the second woe, with the soon-coming Sunday law. This is a valid approach, for the last three trumpets are three woes.
I den forrige artikkelen samordnet vi de profetiske kjennetegnene ved den femte basunen, som er det første ve, med den snart kommende søndagsloven. Når den femte basunen betraktes som den første av de siste tre basunene ut fra den innfallsvinkelen at den første illustrerer den siste, samordnes islams profetiske rolle i det første ve med jordskjelvet i Åpenbaringen elleve. Jeg mottok en e-post fra en venn dagen etter at vi drøftet denne artikkelen på sabbatsmøtet, og min venn forsøkte også å samordne den sjette basunen, som er det andre ve, med den snart kommende søndagsloven. Dette er en gyldig tilnærming, for de siste tre basunene er tre veer.
And I beheld, and heard an angel flying through the midst of heaven, saying with a loud voice, Woe, woe, woe, to the inhabiters of the earth by reason of the other voices of the trumpet of the three angels, which are yet to sound! Revelation 8:13.
Og jeg så, og hørte en engel fly midt gjennom himmelen, som sa med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de øvrige trompetrøster fra de tre englene som ennå skal blåse! Åpenbaringen 8:13.
The last three trumpets are a distinct symbol within the seven trumpets as are the last three churches distinct from the first four and the last three seals are distinct from the seven seals. This prophetic truth has been often addressed through the years. Along with considering the light produced by considering the first and third woe as an alpha and an omega symbol, we must also consider the three woes as a triple application of prophecy.
De siste tre basunene er et særskilt symbol innenfor de syv basunene, slik de siste tre menighetene er atskilt fra de første fire, og de siste tre seglene er atskilt fra de syv seglene. Denne profetiske sannhet har ofte vært behandlet opp gjennom årene. Sammen med å ta i betraktning det lys som fremkommer ved å betrakte den første og den tredje ve som et alfa- og omega-symbol, må vi også betrakte de tre veene som en tredobbel anvendelse av profetien.
A triple application of prophecy identifies that all the prophetic characteristics of the first and second woe will exist in the third woe. The first woe was Islam of Arabia and the second woe was Islam of Turkey. The first woe was to “torment” and the second woe was to “kill” a third part of men.
En tredobbel anvendelse av profetien identifiserer at alle de profetiske kjennetegnene ved det første og det andre ve vil være til stede i det tredje ve. Det første ve var Arabias islam, og det andre ve var Tyrkias islam. Det første ve skulle «plage», og det andre ve skulle «drepe» en tredjedel av menneskene.
Torment of the First Woe
Plagen ved det første ve-ropet
And to them it was given that they should not kill them, but that they should be tormented five months: and their torment was as the torment of a scorpion, when he striketh a man. … And they had tails like unto scorpions, and there were stings in their tails: and their power was to hurt men five months. Revelation 9:5, 10.
Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle pines i fem måneder; og deres pine var som pinen fra en skorpion når den stikker et menneske. … Og de hadde haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres; og deres makt var å skade menneskene i fem måneder. Åpenbaringen 9:5, 10.
Death of the Second Woe
Den andre vees død
And the four angels were loosed, which were prepared for an hour, and a day, and a month, and a year, for to slay the third part of men. … By these three was the third part of men killed, by the fire, and by the smoke, and by the brimstone, which issued out of their mouths. Revelation 9:15, 18.
Og de fire englene ble løst, de som var gjort rede til en time og en dag og en måned og et år, for å drepe den tredje delen av menneskene. … Ved disse tre ble den tredje delen av menneskene drept, ved ilden og ved røken og ved svovelet som gikk ut av deres munner. Åpenbaringen 9:15, 18.
The two thirds of men that were not killed, did not repent.
De to tredjedelene av menneskene som ikke ble drept, omvendte seg ikke.
And the rest of the men which were not killed by these plagues yet repented not of the works of their hands, that they should not worship devils, and idols of gold, and silver, and brass, and stone, and of wood: which neither can see, nor hear, nor walk: Neither repented they of their murders, nor of their sorceries, nor of their fornication, nor of their thefts. Revelation 9:20, 21.
Og resten av menneskene, de som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg likevel ikke fra sine henders gjerninger, så de holdt opp med å tilbe onde ånder og avguder av gull og sølv og kobber og stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå. Heller ikke omvendte de seg fra sine mord, eller fra sine trolldomskunster, eller fra sin hor, eller fra sine tyverier. Åpenbaringen 9:20, 21.
The seven trumpets typify the seven last plagues, and in verse twenty the trumpets are called plagues. The United States is one third of the threefold union of the dragon, beast and false prophet, and it is killed as the sixth kingdom at the Sunday law. Its death was brought about because of false worship, typified by “the works of their hands,” the “worship” of “devils and idols of gold, and silver, and brass, and stone, and of wood,” of “murders,” “sorceries,” “fornication” and “theft.”
De sju basunene er et forbilde på de sju siste plagene, og i vers tjue blir basunene kalt plager. De forente stater er en tredjedel av den trefoldige foreningen av dragen, dyret og den falske profet, og det blir drept som det sjette riket ved søndagsloven. Dets død ble forårsaket på grunn av falsk tilbedelse, framstilt ved «deres henders gjerninger», tilbedelsen av «djevler og avguder av gull og sølv og kobber og stein og tre», av «mord», «trolldom», «hor» og «tyveri».
False worship, typified by Sunday worship is the “cause” that is to be repented of, but they repented not, so the “effect” is the torment and death brought by the locusts of Islam. Though one third of men, the United States is killed at the Sunday law the other two thirds does not repent.
Falsk tilbedelse, forbildet ved søndagstilbedelse, er den «årsak» som det skal omvendes fra; men de omvendte seg ikke, så «virkningen» er den pine og død som bringes ved Islams gresshopper. Selv om en tredjedel av menneskene, De forente stater, blir drept ved søndagsloven, omvender de andre to tredjedeler seg ikke.
Woes and Angels
Veerop og engler
The first and second woes correspond to the first and second angels of Millerite history, and that history is repeated to the very letter in the history of the one hundred and forty-four thousand. The history of the one hundred and forty-four thousand is the history of the third angel and corresponds to the third woe. Just as the waymarks of the Millerite history are repeated in the history of the one hundred and forty-four thousand, so too, the waymarks of the first and second woes will be repeated in the history of the third angel.
Det første og det andre vé svarer til den første og den andre engel i millerittisk historie, og den historien gjentas til punkt og prikke i historien om de hundre og førtifire tusen. Historien om de hundre og førtifire tusen er den tredje engels historie og svarer til det tredje vé. Likesom kjennetegnene i den millerittiske historien gjentas i historien om de hundre og førtifire tusen, slik vil også kjennetegnene ved det første og det andre vé bli gjentatt i den tredje engels historie.
“The first and second messages were given in 1843 and 1844, and we are now under the proclamation of the third; but all three of the messages are still to be proclaimed. It is just as essential now as ever before that they shall be repeated to those who are seeking for the truth. By pen and voice we are to sound the proclamation, showing their order, and the application of the prophecies that bring us to the third angel’s message. There cannot be a third without the first and second. These messages we are to give to the world in publications, in discourses, showing in the line of prophetic history the things that have been and the things that will be.” Selected Messages, book 2, 104.
«Det første og det andre budskapet ble gitt i 1843 og 1844, og vi står nå under forkynnelsen av det tredje; men alle tre budskapene skal fremdeles forkynnes. Det er nå like avgjørende som noen gang tidligere at de blir gjentatt for dem som søker sannheten. Med penn og røst skal vi la forkynnelsen lyde, idet vi viser deres rekkefølge og anvendelsen av profetiene som fører oss fram til den tredje engels budskap. Det kan ikke være noe tredje uten det første og det andre. Disse budskapene skal vi gi til verden gjennom publikasjoner og taler, idet vi i den profetiske histories linje viser de ting som har vært, og de ting som skal komme.» Selected Messages, bok 2, 104.
Our work as students of prophecy is to combine the first and second angels’ messages into the third angel’s message. Without the first two messages you cannot have a third message, for “there cannot be a third without the first and second.” This is true in terms of ‘sequence,’ for if there is no first and second, then the third is actually the first. It is also true in terms of ‘content,’ for the prophetic characteristics of the first and second identify the characteristics of the third. Mathematically there is no third without a first and second, and prophetically there are no waymarks in the third angel, if the waymarks of the first and second are left out.
Vår oppgave som studenter av profetien er å forene den første og den andre engels budskap med den tredje engels budskap. Uten de to første budskapene kan man ikke ha et tredje budskap, for «det kan ikke være et tredje uten det første og det andre». Dette er sant med hensyn til «rekkefølge», for hvis det ikke finnes et første og et andre, da er det tredje i virkeligheten det første. Det er også sant med hensyn til «innhold», for de profetiske kjennetegnene ved det første og det andre identifiserer kjennetegnene ved det tredje. Matematisk finnes det ikke noe tredje uten et første og et andre, og profetisk finnes det ingen veimerker i den tredje engel dersom veimerkene i den første og den andre blir utelatt.
“God has given the messages of Revelation 14 their place in the line of prophecy, and their work is not to cease till the close of this earth’s history. The first and second angel’s messages are still truth for this time, and are to run parallel with this which follows. The third angel proclaims his warning with a loud voice. ‘After these things,’ said John, ‘I saw another angel come down from heaven, having great power, and the earth was lightened with his glory.’ In this illumination, the light of all the three messages is combined.” The 1888 Materials, 803, 804.
«Gud har gitt budskapene i Åpenbaringen 14 deres plass i profetiens rekke, og deres gjerning skal ikke opphøre før avslutningen på denne jordens historie. Den første og den andre engels budskap er fremdeles sannhet for denne tid, og skal løpe parallelt med dette som følger. Den tredje engel forkynner sin advarsel med høy røst. ‘Etter dette,’ sa Johannes, ‘så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.’ I denne opplysning er lyset fra alle de tre budskapene forenet.» The 1888 Materials, 803, 804.
Our work is to show “in the line of prophetic history the things that have been” in the movement of the Millerites, “and the things that will be” in the movement of the one hundred and forty-four thousand.
Vår oppgave er å vise «i den profetiske histories linje de ting som har vært» i millerittenes bevegelse, «og de ting som skal komme» i de hundre og førtifire tusens bevegelse.
“The Lord is about to punish the world for its iniquity. He is about to punish religious bodies for their rejection of the light and truth which has been given them. The great message, combining the first, second, and third angels’ messages, is to be given to the world. This is to be the burden of our work.” The Seventh-day Adventist Bible Commentary, volume 7, 950.
«Herren står i ferd med å straffe verden for dens misgjerning. Han står i ferd med å straffe de religiøse samfunn for deres forkastelse av det lys og den sannhet som er blitt gitt dem. Det store budskapet, som forener den første, den andre og den tredje engels budskap, skal gis til verden. Dette skal være tyngden i vårt arbeid.» The Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 7, 950.
The combining of the message of the first and second angel is what lightens the earth when the angel of Revelation eighteen descends. She stated, “‘After these things,’ said John, ‘I saw another angel come down from heaven, having great power, and the earth was lightened with his glory.’ In this illumination, the light of all the three messages is combined.” The “illumination” associated with “the earth” being “lightened” is accomplished when “the light of all three messages is combined.” The work of combining line upon line, the three messages, by bringing the Millerite history into parallel with the history of the one hundred and forty-four thousand is also to be accomplished with the three woes.
Sammenslutningen av den første og den andre engels budskap er det som opplyser jorden når engelen i Åpenbaringen atten stiger ned. Hun uttalte: «‘Etter dette,’ sa Johannes, ‘så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, som hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.’ I denne opplysning blir lyset fra alle de tre budskapene forent.» Den «opplysning» som er knyttet til at «jorden» blir «opplyst», fullbyrdes når «lyset fra alle de tre budskapene blir forent». Arbeidet med å sammenføye, linje på linje, de tre budskapene ved å bringe millerittenes historie i parallell med de hundre og førtifire tusens historie, skal også fullbyrdes med de tre ve-ropene.
The fall of Babylon, as proclaimed by the second angel cannot be separated from the message of the first angel. The message of the first angel identified the Second Coming of Christ in 1843, and when the message failed, the effect of the message produced the fall of the Protestant churches. The effect was the second angel, the cause was the failure of the first angel. Had there been no first angel, there would have been no fall of Babylon as proclaimed by the second angel. The element that bound the cause and effect together was “time.” The “time” (1843) failed to materialize and that failure produced the “effect.” The “cause” was the error of identifying that the three prophecies which Miller had incorrectly concluded would end around 1843. Those three prophecies of 1335, 2300, and the 2520 years Miller had believed would terminate with Christ's coming in the clouds in 1843. When the time prophecies Miller had incorrectly understood failed, it provided the reason for the Protestants to reject the message of the first angel, and the second angel arrived. The first angel was the “cause” and the second was the “effect.”
Babylons fall, slik den forkynnes av den andre engelen, kan ikke skilles fra den første engelens budskap. Den første engelens budskap identifiserte Kristi annet komme i 1843, og da budskapet slo feil, frembrakte virkningen av budskapet de protestantiske kirkers fall. Virkningen var den andre engelen; årsaken var den første engelens nederlag. Hadde det ikke vært noen første engel, ville det ikke ha vært noe Babylons fall, slik det forkynnes av den andre engelen. Det elementet som bandt årsak og virkning sammen, var «tid». «Tiden» (1843) gikk ikke i oppfyllelse, og dette nederlaget frembrakte «virkningen». «Årsaken» var feilen i identifiseringen av at de tre profetiene, som Miller feilaktig hadde konkludert med, ville ende omkring 1843. Disse tre profetiene på 1335, 2300 og 2520 år mente Miller ville ende med Kristi komme i skyene i 1843. Da de tidsprofetiene som Miller feilaktig hadde forstått, slo feil, ga det protestantene grunn til å forkaste den første engelens budskap, og den andre engelen kom. Den første engelen var «årsaken», og den andre var «virkningen».
The first and second angels’ messages cannot be separated, for they are prophetically connected by prophetic time. The first and second woes are also prophetically connected by “time.” The time prophecy of the first woe identifying one hundred and fifty years of torment ends exactly where the time prophecy of three hundred ninety-one years and fifteen days of the second woe that kills, begins. Time prophecy connects the first and second woe and also the first and second angels’ messages.
Den første og den andre engels budskap kan ikke skilles fra hverandre, for de er profetisk forbundet ved profetisk tid. Den første og den andre ve er også profetisk forbundet ved «tid». Tidsprofetien om den første ve, som angir hundre og femti år med pine, ender nøyaktig der tidsprofetien om den andre ve, som dreper, begynner: tre hundre og nittién år og femten dager. Tidsprofetien forbinder den første og den andre ve, og også den første og den andre engels budskap.
The fulfillment of the time prophecies of the first and second woes empowered the first angel’s message and brought the angel of Revelation ten down to lighten the world with his glory. Speaking of the first angel, Sister White recorded that she was “told that his mission was to lighten the earth with his glory and warn man of the coming wrath of God.” That is the identical mission of the third angel of Revelation eighteen.
Oppfyllelsen av tidsprofetiene for det første og det andre ve ga kraft til den første engels budskap og førte engelen i Åpenbaringen ti ned for å opplyse verden med sin herlighet. Om den første engelen skrev søster White at hun ble «fortalt at hans oppdrag var å opplyse jorden med hans herlighet og advare mennesket om Guds kommende vrede». Det er den samme oppgaven som den tredje engelen i Åpenbaringen atten har.
“The angel who unites in the proclamation of the third angel’s message is to lighten the whole earth with his glory. A work of world-wide extent and unwonted power is here foretold. The advent movement of 1840–44 was a glorious manifestation of the power of God; the first angel’s message was carried to every missionary station in the world, and in some countries there was the greatest religious interest which has been witnessed in any land since the Reformation of the sixteenth century; but these are to be exceeded by the mighty movement under the last warning of the third angel.
«Engelen som forener seg i forkynnelsen av den tredje engels budskap, skal opplyse hele jorden med sin herlighet. Her forutsies et verk av verdensomspennende utstrekning og uvanlig kraft. Adventbevegelsen i 1840–44 var en herlig åpenbaring av Guds kraft; den første engels budskap ble brakt til hver misjonsstasjon i verden, og i noen land var det den største religiøse interesse som er blitt sett i noe land siden reformasjonen i det sekstende århundre; men disse skal overgås av den mektige bevegelsen under den siste advarsel fra den tredje engel.»
“The work will be similar to that of the Day of Pentecost. As the ‘former rain’ was given, in the outpouring of the Holy Spirit at the opening of the gospel, to cause the upspringing of the precious seed, so the ‘latter rain’ will be given at its close for the ripening of the harvest. ‘Then shall we know, if we follow on to know the Lord: His going forth is prepared as the morning; and He shall come unto us as the rain, as the latter and former rain unto the earth.’ Hosea 6:3. ‘Be glad then, ye children of Zion, and rejoice in the Lord your God: for He hath given you the former rain moderately, and He will cause to come down for you the rain, the former rain, and the latter rain.’ Joel 2:23. ‘In the last days, saith God, I will pour out of My Spirit upon all flesh.’ ‘And it shall come to pass, that whosoever shall call on the name of the Lord shall be saved.’ Acts 2:17, 21.
Verket vil ligne det som fant sted på pinsedagen. Slik «det første regn» ble gitt ved Den Hellige Ånds utgytelse ved evangeliets begynnelse for å få den dyrebare sæd til å spire fram, slik vil «det sene regn» bli gitt ved dets avslutning for å modne høsten. «Da skal vi kjenne, ja, strebe etter å kjenne Herren. Hans fremtreden er så viss som morgenrøden, og Han skal komme til oss som regnet, som det sene og det første regn over jorden.» Hosea 6:3. «Fryd dere da, Sions barn, og gled dere i Herren deres Gud; for Han har gitt dere det første regn i rett mål, og Han lar regn falle ned for dere, både det første regn og det sene regn.» Joel 2:23. «I de siste dager, sier Gud, vil Jeg utgyte av Min Ånd over alt kjød.» «Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Apostlenes gjerninger 2:17, 21.
“The great work of the gospel is not to close with less manifestation of the power of God than marked its opening. The prophecies which were fulfilled in the outpouring of the former rain at the opening of the gospel are again to be fulfilled in the latter rain at its close. Here are ‘the times of refreshing’ to which the apostle Peter looked forward when he said: ‘Repent ye therefore, and be converted, that your sins may be blotted out, when the times of refreshing shall come from the presence of the Lord; and He shall send Jesus.’ Acts 3:19, 20.” The Great Controversy, 611.
«Evangeliets store verk skal ikke avsluttes med en mindre åpenbarelse av Guds kraft enn den som preget dets begynnelse. De profetiene som ble oppfylt ved utgytelsen av det tidlige regn ved evangeliets begynnelse, skal igjen oppfylles ved det sene regn ved dets avslutning. Her er «vederkvegelsens tider» som apostelen Peter så fram til da han sa: «Gjør derfor bot og omvend dere, for at deres synder må bli utslettet, når vederkvegelsens tider skal komme fra Herrens åsyn; og Han skal sende Jesus.» Apostlenes gjerninger 3:19, 20.» The Great Controversy, 611.
The fulfillment of the time prophecies of the first and second woe brought the angel down to lighten the earth with its glory in 1840, thus empowering the message of the first angel, and the fulfillment of the third woe brought the angel down to lighten the earth with its glory on 9/11, thus empowering the message of the third angel. The lightening of the earth is accomplished by the combining of the two movements in a parallel application—line upon line. It is the message of the three woes that empowers the message of the three angels. They are woven together as two lines; one internal and the other external. The three angels represent the work of the people of God and their work is empowered by the fulfillment of the three woes. The external is Islam and its prophetic work, and the internal is Christ in His people—the hope of glory. For this reason, Judah is tied to the ass in the prophecy of Jacob concerning the symbolism of his twelve sons in the last days.
Oppfyllelsen av tidsprofetiene om det første og det annet ve brakte engelen ned for å opplyse jorden med sin herlighet i 1840, og ga dermed kraft til den første engels budskap; og oppfyllelsen av det tredje ve brakte engelen ned for å opplyse jorden med sin herlighet den 11. september, og ga dermed kraft til den tredje engels budskap. Jordens opplysning fullbyrdes ved sammenføyningen av de to bevegelsene i en parallell anvendelse—linje på linje. Det er budskapet om de tre veer som gir kraft til budskapet om de tre engler. De er vevd sammen som to linjer; den ene indre og den andre ytre. De tre engler representerer Guds folks verk, og deres verk får kraft gjennom oppfyllelsen av de tre veer. Det ytre er islam og dets profetiske gjerning, og det indre er Kristus i sitt folk—herlighetens håp. Av denne grunn er Juda bundet til eselet i Jakobs profeti om symbolikken i hans tolv sønner i de siste dager.
And Jacob called unto his sons, and said, Gather yourselves together, that I may tell you that which shall befall you in the last days. Gather yourselves together, and hear, ye sons of Jacob; and hearken unto Israel your father. … Judah, thou art he whom thy brethren shall praise: thy hand shall be in the neck of thine enemies; thy father’s children shall bow down before thee. Judah is a lion’s whelp: from the prey, my son, thou art gone up: he stooped down, he couched as a lion, and as an old lion; who shall rouse him up? The sceptre shall not depart from Judah, nor a lawgiver from between his feet, until Shiloh come; and unto him shall the gathering of the people be. Binding his foal unto the vine, and his ass’s colt unto the choice vine; he washed his garments in wine, and his clothes in the blood of grapes: His eyes shall be red with wine, and his teeth white with milk. Genesis 49:1, 2, 8–12.
Og Jakob kalte sine sønner til seg og sa: Kom sammen, så jeg kan fortelle dere det som skal hende dere i de siste dager. Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, og lytt til Israel, deres far. … Juda, du er den som dine brødre skal prise: din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg ned for deg. Juda er en løveunge: fra rov, min sønn, er du steget opp; han bøyde seg ned, han la seg som en løve, ja, som en gammel løve; hvem skal vekke ham opp? Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Silo kommer; og folkene skal lyde ham. Han binder sitt fole til vintreet og sitt eselføll til det edle vintre; han tvetter sine klær i vin og sin kledning i druers blod: Hans øyne skal være røde av vin, og hans tenner hvite av melk. 1. Mosebok 49:1, 2, 8–12.
Christ is the Lion of the tribe of Judah, who washed His clothes in blood, and who is “the choice vine,” that is prophetically bound to the “ass’s colt.” The external message of the three woes is bound to the internal message of the three angels. The first and second angel run parallel to the third angel and the first and second woe must run parallel to the third woe.
Kristus er Løven av Judas stamme, som vasket sine klær i blod, og som er «det edleste vintre», som profetisk er bundet til «eselfolen». Det ytre budskapet i de tre ve-ropene er bundet til det indre budskapet hos de tre englene. Den første og andre engel løper parallelt med den tredje engel, og det første og andre ve-rop må løpe parallelt med det tredje ve-rop.
The Key
Nøkkelen
The battle of Nineveh is the “key” that brings the darkness of Islam upon the world when the deadly wound of Roman Catholicism is healed at the soon-coming Sunday law, which is the earthquake of Revelation eleven where the third woe comes suddenly. It comes in the “hour” of the earthquake.
Slaget om Ninive er «nøkkelen» som bringer Islams mørke over verden når Romerkatolikkens dødssår leges ved den snart kommende søndagsloven, som er jordskjelvet i Åpenbaringen elleve, der det tredje ve kommer brått. Det kommer i jordskjelvets «time».
And the same hour was there a great earthquake, and the tenth part of the city fell, and in the earthquake were slain of men seven thousand: and the remnant were affrighted, and gave glory to the God of heaven. The second woe is past; and, behold, the third woe cometh quickly. Revelation 11:13, 14.
Og i samme stund kom det et stort jordskjelv, og den tiende delen av byen falt, og i jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept; og resten ble grepet av frykt og ga himmelens Gud ære. Det andre ve er forbi; og se, det tredje ve kommer snart. Åpenbaringen 11:13, 14.
The Sunday law initiates the image of the beast testing time for the world, and the battle of Nineveh is the key that identifies the conquering of the sixth kingdom as the whore of Tyre is remembered as she begins to sing her songs in fulfillment of Isaiah twenty-three. The image of the beast test is the test by which a person’s eternal destiny is decided, and it is decided before probation closes. Probation closes for the world when Michaels stands up. The image of the beast testing time for the world of Revelation chapter thirteen, verses twelve and onward is typified in the image of the beast testing time for the United States.
Søndagsloven innleder bildet av dyret som prøvetid for verden, og slaget om Ninive er nøkkelen som identifiserer erobringen av det sjette riket, idet Tyrus’ skjøge blir husket når hun begynner å synge sine sanger til oppfyllelse av Jesaja tjuetre. Prøven med bildet av dyret er den prøven hvorved et menneskes evige skjebne blir avgjort, og den blir avgjort før nådetiden lukkes. Nådetiden lukkes for verden når Mikael står fram. Prøvetiden med bildet av dyret for verden i Åpenbaringen kapittel tretten, vers tolv og videre, er forbilledlig framstilt i prøvetiden med bildet av dyret for De forente stater.
“As America, the land of religious liberty, shall unite with the Papacy in forcing the conscience and compelling men to honor the false sabbath, the people of every country on the globe will be led to follow her example.” Testimonies, volume 6, 18.
«Når Amerika, landet for religiøs frihet, forener seg med pavedømmet ved å tvinge samvittigheten og nøde mennesker til å ære den falske sabbat, vil folk i alle verdens land bli ledet til å følge hennes eksempel.» Testimonies, bind 6, s. 18.
The image of the beast testing time in the United States separates and seals the one hundred and forty-four thousand of Revelation seven, and the image of the beast testing time for the world seals the great multitude of Revelation seven.
Tiden da dyrets bilde blir prøvd i De forente stater, skiller ut og besegler de hundre og førtifire tusen i Åpenbaringen sju, og tiden da dyrets bilde blir prøvd for verden, besegler den store skare i Åpenbaringen sju.
“Foreign nations will follow the example of the United States. Though she leads out, yet the same crisis will come upon our people in all parts of the world.” Testimonies, volume 6, 395.
«Fremmede nasjoner vil følge De forente staters eksempel. Selv om hun går foran, vil likevel den samme krisen komme over vårt folk i alle deler av verden.» Testimonies, bind 6, 395.
The key represented by the battle of Nineveh marks the beginning of the image testing time for the world, while it also marks the end of the image testing time for the United States. A key represented by the battle of Nineveh opens the bottomless pit that brings the flood of Islam, represented as locusts in the world. That key at the end of the midnight cry is typified by a key that opens the very same pit in the United States at the beginning of the midnight cry.
Nøkkelen, framstilt ved slaget om Ninive, markerer begynnelsen på prøvetiden for bildet for verden, samtidig som den markerer avslutningen på prøvetiden for bildet for De forente stater. En nøkkel, framstilt ved slaget om Ninive, åpner den bunnløse avgrunn som fører islams flom over verden, framstilt som gresshopper. Den nøkkelen ved slutten av midnattsskriket er forbildegjort ved en nøkkel som åpner den samme avgrunn i De forente stater ved begynnelsen av midnattsskriket.
The key in the United States is represented in Leviticus twenty-three as the feast of trumpets, when the ass is loosed at the beginning of the proclamation of the midnight cry. That key is turned when the fireballs of Nashville arrive. The feast of trumpets, and the attack upon Nashville when Islam is loosed, typifies the battle of Nineveh at the Sunday law.
Nøkkelen i De forente stater er fremstilt i Tredje Mosebok tjuetre som basunhøytiden, når eselet løses ved begynnelsen av forkynnelsen av midnattsskriket. Den nøkkelen dreies når ildkulene over Nashville kommer. Basunhøytiden, og angrepet på Nashville når islam løses, er et forbilde på slaget om Ninive ved søndagsloven.
The Sunday law is the end of the proclamation of the “midnight” cry, for the cry then changes to the “loud” cry, and the beginning of that period must of prophetic necessity illustrate the end. In the first woe Islam was to torment the armies of Rome, which typify the United States, for one hundred and fifty years. The key (the battle of Nineveh) marks the beginning of the proclamation of the midnight cry, as does the feast of trumpets. In Leviticus twenty-three there is fifteen days between the feast of trumpets and Pentecost, which is also the feast of Tabernacles. Those fifteen days during the image of the beast testing time in the United States correspond to the one hundred and fifty years of torment in the first woe. Fifteen is a tithe of one hundred and fifty.
Søndagsloven er avslutningen på forkynnelsen av «midnattsropet», for ropet går da over til det «høye» rop, og begynnelsen på denne perioden må av profetisk nødvendighet illustrere avslutningen. I det første ve var islam bestemt til å plage Romerrikets hærer, som er et forbilde på De forente stater, i hundre og femti år. Nøkkelen (slaget ved Nineve) markerer begynnelsen på forkynnelsen av midnattsropet, slik også basunenes høytid gjør det. I Tredje Mosebok tjuetre er det femten dager mellom basunenes høytid og pinsefesten, som også er løvhyttefesten. Disse femten dagene under prøvetiden med dyrets bilde i De forente stater svarer til de hundre og femti årene med plage i det første ve. Femten er en tiendedel av hundre og femti.
Those fifteen days (one hundred and fifty years) end when the three hundred and ninety-one years and fifteen days begin. Since October 22, 1844 prophetic time is no longer applicable, so the one hundred and fifty years of torment are a symbol of Leviticus twenty-three’s fifteen days that begin with the feast of trumpets, followed five days later by the ascension of the ensign, followed five days later by the judgment of the Day of Atonement, followed by five days to the Pentecostal outpouring.
Disse femten dagene (ett hundre og femti år) ender når de tre hundre og nittien årene og femten dagene begynner. Siden 22. oktober 1844 er profetisk tid ikke lenger anvendelig, så de ett hundre og femti årene med pine er et symbol på de femten dagene i 3. Mosebok tjuetre, som begynner med basunhøytiden, fulgt fem dager senere av bannerets himmelfart, fulgt fem dager senere av dommen på soningsdagen, fulgt av fem dager frem til den pinsemessige utgytelsen.
There the “hour, and a day, and a month, and a year, for to slay the third part of men” begins. The “hour” is the hour of the great earthquake, which is the Sunday law. The “day” is the day of the Lord’s recompense as the Laodicean Seventh-day Adventist church is spewed out of the mouth of the Lord.
Der begynner den «time og dag og måned og år, for å drepe den tredje delen av menneskene». «Timen» er timen for det store jordskjelvet, som er søndagsloven. «Dagen» er dagen for Herrens gjengjeldelse idet den laodikeiske syvendedags adventistkirke blir spydd ut av Herrens munn.
For they are a nation void of counsel, neither is there any understanding in them. O that they were wise, that they understood this, that they would consider their latter end! How should one chase a thousand, and two put ten thousand to flight, except their Rock had sold them, and the Lord had shut them up? For their rock is not as our Rock, even our enemies themselves being judges. For their vine is of the vine of Sodom, and of the fields of Gomorrah: their grapes are grapes of gall, their clusters are bitter: Their wine is the poison of dragons, and the cruel venom of asps. Is not this laid up in store with me, and sealed up among my treasures? To me belongeth vengeance, and recompense; their foot shall slide in due time: for the day of their calamity is at hand, and the things that shall come upon them make haste. For the Lord shall judge his people, and repent himself for his servants, when he seeth that their power is gone, and there is none shut up, or left. And he shall say, Where are their gods, their rock in whom they trusted. Deuteronomy 32:28–37.
For de er et folk uten råd, og det finnes ingen forstand i dem. Å, om de var vise, så de forstod dette, så de ville akte på sin siste ende! Hvordan kunne én jage tusen, og to sette ti tusen på flukt, dersom ikke deres Klippe hadde solgt dem, og Herren hadde overgitt dem? For deres klippe er ikke som vår Klippe; det er endog våre fiender selv dommere på. For deres vintre er av Sodomas vintre og fra Gomorras marker; deres druer er galledruer, deres klaser er bitre. Deres vin er dragers gift og grusom ormegift. Er ikke dette gjemt hos meg, forseglet blant mine skatter? Meg tilhører hevnen og gjengjeldelsen; deres fot skal gli når tiden er inne. For deres ulykkes dag er nær, og det som skal komme over dem, haster. For Herren skal dømme sitt folk og forbarme seg over sine tjenere, når han ser at deres kraft er borte, og det ikke er noen tilbake, verken trell eller fri. Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen som de satte sin lit til? 5 Mosebok 32:28–37.
The “hour” of the earthquake is the “day of their calamity.” It is the judgment of those in Adventism that have not an understanding of the knowledge that is increased in the latter days. They have chosen a counterfeit rock to build their house upon, and in reality, their rock is sand.
«Timen» for jordskjelvet er «dagen for deres ulykke». Det er dommen over dem i adventismen som ikke har en forståelse av den kunnskapen som blir tiltagende i de siste dager. De har valgt en falsk klippe å bygge sitt hus på, og i virkeligheten er deres klippe sand.
“The warning has come: Nothing is to be allowed to come in that will disturb the foundation of the faith upon which we have been building ever since the message came in 1842, 1843, and 1844. I was in this message, and ever since I have been standing before the world, true to the light that God has given us. We do not propose to take our feet off the platform on which they were placed as day by day we sought the Lord with earnest prayer, seeking for light. Do you think that I could give up the light that God has given me? It is to be as the Rock of Ages. It has been guiding me ever since it was given.” Review and Herald, April 14, 1903.
«Advarselen er kommet: Intet må tillates å komme inn som vil forstyrre troens grunnvoll, den som vi har bygget på helt siden budskapet kom i 1842, 1843 og 1844. Jeg var i dette budskapet, og helt siden den tid har jeg stått framfor verden, tro mot det lys som Gud har gitt oss. Vi har ikke til hensikt å ta føttene bort fra den plattformen de ble satt på, idet vi dag for dag søkte Herren med inderlig bønn og søkte etter lys. Tror dere at jeg kunne oppgi det lys som Gud har gitt meg? Det skal være som evighetens Klippe. Det har ledet meg helt siden det ble gitt.» Review and Herald, 14. april 1903.
The “month” represents the first month.
«Måneden» representerer den første måneden.
Be glad then, ye children of Zion, and rejoice in the Lord your God: for he hath given you the former rain moderately, and he will cause to come down for you the rain, the former rain, and the latter rain in the first month. And the floors shall be full of wheat, and the fats shall overflow with wine and oil. And I will restore to you the years that the locust hath eaten, the cankerworm, and the caterpiller, and the palmerworm, my great army which I sent among you. And ye shall eat in plenty, and be satisfied, and praise the name of the Lord your God, that hath dealt wondrously with you: and my people shall never be ashamed. And ye shall know that I am in the midst of Israel, and that I am the Lord your God, and none else: and my people shall never be ashamed. Joel 2:23–27.
Gled dere da, Sions barn, og fryd dere i Herren deres Gud! For han gir dere høstregn i rett mål, og lar regnet falle ned for dere, både det første regn og det sene regn i den første måned. Og treskeplassene skal være fulle av korn, og persene skal flyte over av most og olje. Og jeg vil gi dere igjen de år som gresshoppene åt opp, den store gresshoppen og den lille gresshoppen og den unge gresshoppen og den voksne gresshoppen, min store hær som jeg sendte iblant dere. Og dere skal ete og bli mette i rikt mål og prise navnet til Herren deres Gud, han som har handlet underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme. Og dere skal kjenne at jeg er midt i Israel, og at jeg er Herren deres Gud og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme. Joel 2:23–27.
The “hour” of the Sunday law, Islam of the third woe unexpectedly strikes, and Laodicean Adventism is ashamed as they have trusted in the rock of the serpent. At that time, in the first month, the latter rain is poured out upon a purified people. At that point the United States is killed, after the torment from Nashville onward. The torment that is the destruction of the cities begins, and at the hour of the Sunday law the United States ends (is killed) as the sixth kingdom of Bible prophecy, ushering in the image of the beast testing time for the world that ends when the eighth kingdom comes to its end, with none to help (is killed).
«Timen» for søndagsloven, islam i det tredje ve, rammer uventet, og laodikeisk adventisme blir til skamme, fordi de har satt sin lit til slangens klippe. På den tid, i den første måned, blir senregnet utøst over et renset folk. På det tidspunkt blir De forente stater drept, etter plagen fra Nashville og videre. Plagen, som er byenes ødeleggelse, begynner, og i timen for søndagsloven ender De forente stater (blir drept) som det sjette riket i Bibelens profeti, og innleder prøvetiden med dyrets bilde for verden, som ender når det åttende riket kommer til sin ende, uten noen til å hjelpe (blir drept).
The Euphrates
Eufrat
The Euphrates River is symbolically associated with Islam, and Euphrates means, “fruitful, or to break forth.” In the second woe the four winds that are bound at the Euphrates are loosed.
Elven Eufrat er symbolsk knyttet til islam, og Eufrat betyr «fruktbar», eller «å bryte frem». I det andre ve er de fire vindene som er bundet ved Eufrat, løst.
And the sixth angel sounded, and I heard a voice from the four horns of the golden altar which is before God, Saying to the sixth angel which had the trumpet, Loose the four angels which are bound in the great river Euphrates. And the four angels were loosed, which were prepared for an hour, and a day, and a month, and a year, for to slay the third part of men. Revelation 9:13–15.
Og den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som står for Gud, og den sa til den sjette engelen som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat. Og de fire englene ble løst, de som var gjort rede til timen og dagen og måneden og året, for å drepe den tredje del av menneskene. Åpenbaringen 9:13–15.
The Euphrates represented the eastern border of the Promised Land, and Islam is the “children of the east” in prophecy. Their prophetic characteristic is that they are restrained and released, beginning with Hagar being restrained by Sarah.
Eufrat representerte den østlige grensen for det lovede land, og islam er profetiens «Østens barn». Deres profetiske kjennetegn er at de blir holdt tilbake og løslatt, idet det begynner med at Hagar ble holdt tilbake av Sara.
And God said, Sarah thy wife shall bear thee a son indeed; and thou shalt call his name Isaac: and I will establish my covenant with him for an everlasting covenant, and with his seed after him. And as for Ishmael, I have heard thee: Behold, I have blessed him, and will make him fruitful, and will multiply him exceedingly; twelve princes shall he beget, and I will make him a great nation. Genesis 17:19, 20.
Og Gud sa: Sannelig, din hustru Sara skal føde deg en sønn; og du skal kalle ham Isak. Og jeg vil opprette min pakt med ham til en evig pakt, og med hans ætt etter ham. Og når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og mangfoldiggjøre ham storlig; tolv fyrster skal han avle, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. 1 Mosebok 17:19, 20.
Ishmael was made to be fruitful, and the Euphrates means fruitful. At the conclusion of the prophecy of one hundred and fifty years of the torment of the first woe, the prophecy of an hour, a day, a month and a year began when Islam was released to slay a third part of men. At the Sunday law the sixth kingdom of Bible prophecy is slain, and it is a third part of modern Rome. Islam had been restrained on August 11, 1840, at the empowerment of the first angel’s message, and it was released at the empowerment of the third angel’s message on 9/11.
Ismael ble gjort fruktbar, og Eufrat betyr fruktbar. Ved avslutningen av profetien om ett hundre og femti år med den første veens pine begynte profetien om en time, en dag, en måned og et år da islam ble løslatt for å drepe en tredjedel av menneskene. Ved søndagsloven blir det sjette riket i Bibelens profeti drept, og det er en tredjedel av det moderne Roma. Islam hadde vært holdt tilbake den 11. august 1840, ved styrkelsen av den første engels budskap, og det ble løslatt ved styrkelsen av den tredje engels budskap den 11. september.
On 9/11, the sealing of the one hundred and forty-four thousand began as the judgment of the dead ended, and the judgment of the living began. When Islam of the third woe was released on 9/11 it was immediately restrained during the sealing time.
Den 11. september begynte beseglingen av de hundre og førtifire tusen idet dommen over de døde ble avsluttet, og dommen over de levende begynte. Da islam fra det tredje ve ble løslatt den 11. september, ble den umiddelbart holdt tilbake i løpet av beseglingstiden.
“This view was given in 1847 when there were but very few of the Advent brethren observing the Sabbath, and of these but few supposed that its observance was of sufficient importance to draw a line between the people of God and unbelievers. Now the fulfillment of that view is beginning to be seen. ‘The commencement of that time of trouble,’ here mentioned does not refer to the time when the plagues shall begin to be poured out, but to a short period just before they are poured out, while Christ is in the sanctuary. At that time, while the work of salvation is closing, trouble will be coming on the earth, and the nations will be angry, yet held in check so as not to prevent the work of the third angel. At that time the ‘latter rain,’ or refreshing from the presence of the Lord, will come, to give power to the loud voice of the third angel, and prepare the saints to stand in the period when the seven last plagues shall be poured out.” Early Writings, 85.
«Dette synet ble gitt i 1847, da det bare var svært få av adventbrødrene som holdt sabbaten, og av disse var det bare noen få som antok at dens overholdelse var av tilstrekkelig betydning til å trekke en skillelinje mellom Guds folk og de vantro. Nå begynner oppfyllelsen av det synet å bli sett. ‘Begynnelsen på denne trengselstid,’ som her er nevnt, sikter ikke til den tid da plagene skal begynne å bli utøst, men til en kort periode like før de blir utøst, mens Kristus er i helligdommen. På den tid, mens frelsesverket går mot sin avslutning, vil trengsel komme over jorden, og nasjonene vil bli vrede, men holdt i tømme slik at de ikke hindrer den tredje engels verk. På den tid vil ‘senregnet,’ eller forfriskningen fra Herrens åsyn, komme for å gi kraft til den tredje engels høye rop og berede de hellige til å bestå i den perioden da de sju siste plagene skal bli utøst.» Early Writings, 85.
The “short period” of time leading to the close of probation is the period “Christ is in the sanctuary” “closing” the “work of salvation.”
Den «korte perioden» som leder frem til nådetidens avslutning, er den perioden da «Kristus er i helligdommen» og «avslutter» «frelsens verk».
“In the typical system, which was a shadow of the sacrifice and priesthood of Christ, the cleansing of the sanctuary was the last service performed by the high priest in the yearly round of ministration. It was the closing work of the atonement—a removal or putting away of sin from Israel. It prefigured the closing work in the ministration of our High Priest in heaven, in the removal or blotting out of the sins of His people, which are registered in the heavenly records. This service involves a work of investigation, a work of judgment; and it immediately precedes the coming of Christ in the clouds of heaven with power and great glory; for when He comes, every case has been decided. Says Jesus: ‘My reward is with Me, to give every man according as his work shall be.’ Revelation 22:12. It is this work of judgment, immediately preceding the second advent, that is announced in the first angel’s message of Revelation 14:7: ‘Fear God, and give glory to Him; for the hour of His judgment is come.’” The Great Controversy, 352.
«I det forbilledlige system, som var en skygge av Kristi offer og prestedømme, var renselsen av helligdommen den siste tjenesten som ble utført av øverstepresten i den årlige rekken av tjenestegjerning. Det var den avsluttende gjerning i forsoningen — en borttagelse eller fjerning av synd fra Israel. Den var et forbilde på den avsluttende gjerning i vår Øversteprests tjeneste i himmelen, i borttagelsen eller utslettelsen av hans folks synder, som er opptegnet i de himmelske bøker. Denne tjenesten innebærer et undersøkende verk, et domsverk; og den går umiddelbart forut for Kristi komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet; for når han kommer, er hver sak avgjort. Jesus sier: ‘Min lønn er med meg, for å gi enhver etter som hans gjerning er.’ Åpenbaringen 22:12. Det er dette domsverket, som umiddelbart går forut for det annet advent, som forkynnes i den første engels budskap i Åpenbaringen 14:7: ‘Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet.’» The Great Controversy, 352.
The “blotting out of the sins of His people” occurs during the judgment of the living.
«Utslettelsen av sitt folks synder» finner sted under dommen over de levende.
Repent ye therefore, and be converted, that your sins may be blotted out, when the times of refreshing shall come from the presence of the Lord; And he shall send Jesus Christ, which before was preached unto you: Whom the heaven must receive until the times of restitution of all things, which God hath spoken by the mouth of all his holy prophets since the world began. Acts 3:19–21.
Omvend dere derfor, og vend om, så deres synder kan bli utslettet, for at tider med fornyelse kan komme fra Herrens åsyn; og han skal sende Jesus Kristus, han som tidligere ble forkynt for dere; ham må himmelen ta imot inntil tiden for gjenopprettelsen av alle ting, det som Gud har talt om ved munnen til alle sine hellige profeter fra eldgamle dager. Apostlenes gjerninger 3:19–21.
In order to repent, one must be living, and the repentance that Peter is here referring to in its perfect sense takes place when the “refreshing shall come.” The rest and the refreshing are the latter rain, which began when the mighty angel of Revelation eighteen descended to lighten the earth with His glory. That mighty angel was also the first angel of August 11, 1840 that descended when Islam was restrained, and that angel was “no less a personage than Jesus Christ.” The “refreshing” and “the times of restitution of all things” begins with Islam being loosed to anger the nations, and then restrained while the one hundred and forty-four thousand are sealed. 9/11 marks the times of the refreshing and rest, which is the latter rain, and it marks the period of the “restitution of all things.” What is restored is the church, which since the rebellion of 1863 has been the church militant, but will become the church triumphant in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand.
For å kunne omvende seg må en være i live, og den omvendelsen som Peter her sikter til i dens fullkomne betydning, finner sted når «vederkvegelsens tider skal komme». Hvilen og vederkvegelsen er det sene regn, som begynte da den mektige engelen i Åpenbaringen atten steg ned for å opplyse jorden med sin herlighet. Denne mektige engelen var også den første engelen den 11. august 1840, som steg ned da islam ble holdt tilbake, og denne engelen var «ingen ringere enn Jesus Kristus». «Vederkvegelsen» og «tider da alt skal gjenopprettes» begynner med at islam blir løst for å oppegge folkene til vrede, og deretter holdt tilbake mens de hundre og førtifire tusen blir beseglet. 11. september markerer tidene med vederkvegelse og hvile, som er det sene regn, og den markerer perioden for «gjenopprettelsen av alle ting». Det som blir gjenopprettet, er menigheten, som siden opprøret i 1863 har vært den stridende menighet, men som vil bli den triumferende menighet i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen.
The church militant is a mixture of wheat and tares, and the church triumphant is the first fruit wheat offering of Pentecost. 9/11 was the first time Balaam struck the ass, and Balaam (the United States) began a worldwide war on terrorism immediately after the surprise attack. Balaam’s ass represents the three woes that make up the third woe, and which run parallel to the three angel’s messages. The three woes are therefore prophetically governed by the three steps of the three angels. For this reason, the second time Balaam strikes the ass it is a doubling, as is always the case in the second step. Between the two vineyards of the ancient literal and the modern spiritual glorious land Islam struck Israel on October 7, 2023, and there was immediately a restraint placed upon Gaza, and then Islam will strike Nashville.
Den stridende menighet er en blanding av hvete og ugress, og den triumferende menighet er førstefruktens hveteoffer ved pinse. 11. september var første gang Bileam slo eselinnen, og Bileam (De forente stater) innledet en verdensomspennende krig mot terrorisme umiddelbart etter overraskelsesangrepet. Bileams eselinne representerer de tre veene som utgjør det tredje ve, og som løper parallelt med de tre englebudskapene. De tre veene blir derfor profetisk styrt av de tre trinnene i de tre englers budskap. Av denne grunn er det en fordobling når Bileam slår eselinnen den andre gangen, slik det alltid er tilfellet i det andre trinnet. Mellom de to vingårdene i det gamle bokstavelige og det moderne åndelige herlige land slo islam Israel den 7. oktober 2023, og det ble umiddelbart lagt en tilbakeholdelse på Gaza, og deretter vil islam slå Nashville.
The Nashville strike is the second of the two surprise attacks that in Balaam’s testimony occurs between the vineyards. Nashville marks the prophetic waymark when the message of the midnight cry joins the second angel. The midnight cry message begins when Christ’s two disciples, (representing the second angel’s message) loose the ass at the beginning of the triumphal entry. That procession ultimately leads to the cross, which represents the earthquake of the soon-coming Sunday law where the whore of Rome overcomes the sixth kingdom of Bible prophecy after her being forgotten for the history of the United States.
Angrepet i Nashville er det andre av de to overraskelsesangrepene som i Bileams vitnesbyrd finner sted mellom vingårdene. Nashville markerer det profetiske veimerket når midnattsropets budskap slutter seg til den andre engel. Midnattsropets budskap begynner når Kristi to disipler (som representerer den andre engels budskap) løser eselet ved begynnelsen av det triumferende inntoget. Den prosesjonen leder til slutt til korset, som representerer jordskjelvet i den snart kommende søndagsloven, hvor Roms skjøge overvinner det sjette riket i Bibelens profeti etter at hun har vært glemt gjennom De forente staters historie.
When the whore begins to sing her songs at the Sunday law the battle of Nineveh will have been repeated and the key will have been turned that marks the opening of the image of the beast testing time in the world. The battle of Nineveh is the ending of the midnight cry proclamation, which then turns into the loud cry of the third angel. The beginning of that period, which is marked by the surprise attack upon Nashville will also have been typified by the battle of Nineveh, for Jesus, as Alpha and Omega, always illustrates the end with the beginning. The Nashville attack will of prophetic necessity contain the elements of a victory of Rome over Persia that allows Islam to fill the earth with darkness. Donald Trump is the symbol of the image of Rome, so he will prevail in the battle of Nineveh associated with the Nashville strike, but his strength to resist the flood of Islam will have been depleted.
Når skjøgen begynner å synge sine sanger ved søndagsloven, vil slaget om Ninive ha blitt gjentatt, og nøkkelen vil ha blitt dreid om, noe som markerer åpningen av prøvetiden for dyrets bilde i verden. Slaget om Ninive er avslutningen på forkynnelsen av midnattsropet, som deretter går over i den tredje engels høye rop. Begynnelsen på den perioden, som markeres ved overraskelsesangrepet mot Nashville, vil også ha vært forbildet ved slaget om Ninive, for Jesus, som Alfa og Omega, illustrerer alltid enden ved begynnelsen. Angrepet på Nashville vil av profetisk nødvendighet inneholde elementene av en seier for Roma over Persia, som gjør det mulig for islam å fylle jorden med mørke. Donald Trump er symbolet på bildet av Roma, så han vil seire i slaget om Ninive som er knyttet til angrepet på Nashville, men hans styrke til å motstå islams flom vil ha blitt uttømt.
The battle that Ronald Reagan succeeded in winning in 1989 was a cold war that had began at the end of the Second World War. Trump’s cold war is the battle of Panium, and it leads to the Third World War at the Sunday law, which has been typified by the battle of Actium and also the battle of Nineveh. Trump’s cold war, represented by the battle of Panium leads to the bringing down of the “wall” of separation of church and state in the Constitution, as typified by the bringing down of the Berlin “wall” in 1989.
Slaget som Ronald Reagan lyktes i å vinne i 1989, var en kald krig som hadde begynt ved slutten av den annen verdenskrig. Trumps kalde krig er slaget ved Panium, og den leder til den tredje verdenskrig ved søndagsloven, som er blitt foregrepet ved slaget ved Actium og også slaget ved Nineve. Trumps kalde krig, framstilt ved slaget ved Panium, leder til nedrivningen av «muren» som skiller kirke og stat i Grunnloven, slik dette er foregrepet ved nedrivningen av Berlin-«muren» i 1989.
Nashville represents the point where the ass of Balaam crushes Balaam's foot against the wall, thus identifying a crippling at the wall. The period of the midnight cry begins with an event that crashes into the wall of separation in the Constitution, thus marking the beginning of the setting up of the image of the beast (the combination of church and state) with a waymark that typifies the tearing down of the wall of separation at the ending of the setting up of the image of the beast. Donald Trump will prophetically speak with an executive order that typifies the speaking at the Sunday law, as typified with the Alien and Sedition Acts of 1798. He will there defeat the globalists of the Democratic party and their counterparts of the RINO globalists of the Republican party. His victory over the enemies typified by Persia in the battle of Nineveh, will leave both sides of the political war sapped of the strength necessary to resist the locusts of Islam that will spread over the land. The crushed foot of Trump is the wall at the beginning of the midnight cry proclamation that leads to the wall at the ending.
Nashville representerer det punktet hvor Bileams esel knuser Bileams fot mot muren, og identifiserer således en lemlestelse ved muren. Perioden med midnattsropet begynner med en hendelse som bryter inn i skilleveggen i Konstitusjonen, og markerer dermed begynnelsen på opprettelsen av dyrets bilde (foreningen av kirke og stat) med et veimerke som typifiserer nedrivningen av skilleveggen ved avslutningen av opprettelsen av dyrets bilde. Donald Trump vil profetisk tale gjennom en eksekutiv ordre som typifiserer talingen ved søndagsloven, slik det ble typifisert ved Alien and Sedition Acts av 1798. Der vil han beseire Demokratpartiets globalister og deres motparter blant de globale RINO-kreftene i Det republikanske parti. Hans seier over fiendene som typifiseres ved Persia i slaget ved Ninive, vil etterlate begge sider i den politiske krigen tappet for den styrke som er nødvendig for å stå imot islams gresshopper som skal bre seg over landet. Trumps knuste fot er muren ved begynnelsen av forkynnelsen av midnattsropet som leder til muren ved avslutningen.
We will continue this consideration of the three woes in the next article.
Vi vil fortsette denne betraktningen av de tre veene i den neste artikkelen.