The prophetic line which I am identifying as ‘the wheel of Josiah’ begins with the rebellion of ancient Israel as they rejected God as their king in 1097 BC. The first three kings (Saul, David and Solomon) are identified as reigning for forty years, from 1097 BC through to 977 BC. At Solomon’s death the rebellion of Jeroboam and the ten northern tribes finish the line of the first three kings, and begins a line of kings in both the northern and southern kingdoms.
Den profetiske linjen som jeg identifiserer som «Josias hjul», begynner med det gamle Israels opprør da de forkastet Gud som sin konge i 1097 f.Kr. De tre første kongene (Saul, David og Salomo) beskrives som regjerende i førti år, fra 1097 f.Kr. til 977 f.Kr. Ved Salomos død fullfører Jeroboams og de ti nordlige stammenes opprør linjen til de tre første kongene, og innleder en rekke konger i både det nordlige og det sørlige riket.
The first three kings are a symbol of many truths, but one of the wheels of truth which they are connected to is the last three kings of Judah—Jehoiakim, Jehoiachin and Zedekiah, who in turn represent Cyrus, Darius and Artaxerxes. Cyrus, Darius and Artaxerxes in turn represent their three decrees reaching from 516 BC to 457 BC; who in turn represent the three angels of Revelation fourteen that arrive in 1798, April 19, 1844 and October 22, 1844, respectively. The history of the arrival of the three angels of Revelation fourteen is repeated to the very letter in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand, thus identifying that the prophetic line that begins with the anointing of Saul as king reaches its conclusion when the church triumphant is anointed at the soon-coming Sunday law. The line includes the wheel of king Josiah, that reaches back to Jeroboam’s rebellion of Bethel and Dan in 977 BC.
De tre første kongene er et symbol på mange sannheter, men ett av sannhetens hjul som de er knyttet til, er de tre siste kongene i Juda—Jojakim, Jojakin og Sedekia—som igjen representerer Kyros, Darius og Artaxerxes. Kyros, Darius og Artaxerxes representerer igjen sine tre dekreter, som strekker seg fra 516 f.Kr. til 457 f.Kr.; disse representerer igjen de tre englene i Åpenbaringen fjorten, som ankommer henholdsvis i 1798, 19. april 1844 og 22. oktober 1844. Historien om ankomsten av de tre englene i Åpenbaringen fjorten blir gjentatt til punkt og prikke i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, og identifiserer dermed at den profetiske linjen som begynner med Sauls salvelse til konge, når sin avslutning når den seirende menighet blir salvet ved den snart kommende søndagsloven. Linjen omfatter hjulet til kong Josjia, som strekker seg tilbake til Jeroboams opprør i Betel og Dan i 977 f.Kr.
Twenty-two
Tjue-to
Jeroboam possesses the symbolism of twenty-two, for he reigned for twenty-two years, thus tying his witness into the history represented by twenty-two, which is a symbol of the combination of Divinity with humanity as illustrated by Daniel’s marah vision in the twenty-second day, and the number two hundred and twenty, of which, the number twenty-two is a tithe.
Jeroboam bærer symbolikken til tallet tjueto, for han regjerte i tjueto år, og knytter dermed sitt vitnesbyrd til den historie som er representert ved tjueto, hvilket er et symbol på foreningen av guddommelighet med menneskelighet, slik dette er fremstilt ved Daniels marah-syn på den tjueandre dag, og ved tallet to hundre og tjue, hvorav tallet tjueto er en tiende.
And the days which Jeroboam reigned were two and twenty years: and he slept with his fathers, and Nadab his son reigned in his stead. 1 Kings 14:20.
Og de dager Jeroboam regjerte, var to og tyve år; og han sovnet med sine fedre, og Nadab, hans sønn, ble konge i hans sted. 1 Kings 14:20.
The ‘at-One-Ment,’ representing the combination of Divinity and humanity is the work of Christ that began on October 22, or the tenth month (Gregorian); ten time twenty-two equals two hundred and twenty. Jeroboam set up counterfeit altars at both Bethel and Dan, and is therefore a symbol of the counterfeit worship of Sunday in connection with the combination of church (Bethel: meaning church) and state (Dan: meaning judgment).
«Forsoningen» – som representerer foreningen av guddommelighet og menneskelighet – er Kristi verk som begynte den 22. oktober, eller den tiende måneden (gregoriansk); ti ganger tjue-to er lik to hundre og tjue. Jeroboam reiste opp forfalskede altere både i Betel og Dan, og er derfor et symbol på den forfalskede søndagsdyrkelsen i forbindelse med foreningen av kirke (Betel: som betyr kirke) og stat (Dan: som betyr dom).
Then Jeroboam built Shechem in mount Ephraim, and dwelt therein; and went out from thence, and built Penuel. And Jeroboam said in his heart, Now shall the kingdom return to the house of David: If this people go up to do sacrifice in the house of the Lord at Jerusalem, then shall the heart of this people turn again unto their lord, even unto Rehoboam king of Judah, and they shall kill me, and go again to Rehoboam king of Judah. Whereupon the king took counsel, and made two calves of gold, and said unto them, It is too much for you to go up to Jerusalem: behold thy gods, O Israel, which brought thee up out of the land of Egypt. And he set the one in Bethel, and the other put he in Dan. And this thing became a sin: for the people went to worship before the one, even unto Dan. And he made an house of high places, and made priests of the lowest of the people, which were not of the sons of Levi. And Jeroboam ordained a feast in the eighth month, on the fifteenth day of the month, like unto the feast that is in Judah, and he offered upon the altar. So did he in Bethel, sacrificing unto the calves that he had made: and he placed in Bethel the priests of the high places which he had made. So he offered upon the altar which he had made in Bethel the fifteenth day of the eighth month, even in the month which he had devised of his own heart; and ordained a feast unto the children of Israel: and he offered upon the altar, and burnt incense. 1 Kings 12:25–33.
Så bygde Jeroboam Sikem i Efraims fjellbygd og bosatte seg der; derfra drog han ut og bygde Penuel. Og Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus. Dersom dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, da vil hjertet i dette folket vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge. Derfor holdt kongen råd og laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem; se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt. Og den ene stilte han opp i Betel, og den andre satte han i Dan. Og dette ble til synd; for folket gikk for å tilbe foran den ene, helt til Dan. Og han gjorde et hus med offerhauger og innsatte prester av folkets ringeste, slike som ikke var av Levis sønner. Og Jeroboam innstiftet en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik den høytiden som holdes i Juda, og han ofret på alteret. Slik gjorde han i Betel, idet han ofret til kalvene som han hadde laget; og i Betel innsatte han prestene ved offerhaugene som han hadde gjort. Så ofret han på alteret som han hadde laget i Betel, på den femtende dagen i den åttende måneden, i den måneden som han hadde funnet på i sitt eget hjerte; og han innstiftet en høytid for Israels barn og ofret på alteret og tente offerild. 1 Kong 12:25–33.
In the foundational history of the ten northern tribes, there was a rebellion that had been typified by Israel's rejection of God as king, and also by the rebellion of Aaron and the golden calf. Aaron’s rebellion was at the foundational history of ancient Israel and Jeroboam’s was at the foundational history of the ten northern tribes. “Line upon line” Aaron, as a high priest represents the church and Jeroboam as king, represents the state. Those two foundational rebellions are a line that includes the foundational rebellion of the people of Israel in desiring a human king.
I den grunnleggende historien til de ti nordlige stammene var det et opprør som hadde vært forbilledliggjort ved Israels forkastelse av Gud som konge, og også ved Arons opprør og gullkalven. Arons opprør fant sted i den grunnleggende historien til det gamle Israel, og Jeroboams i den grunnleggende historien til de ti nordlige stammene. «Linje på linje» representerer Aron, som øversteprest, menigheten, og Jeroboam, som konge, representerer staten. Disse to grunnleggende opprørene utgjør en linje som innbefatter det grunnleggende opprøret hos Israels folk da de ønsket seg en menneskelig konge.
490
490
There are three periods of four hundred and ninety years in the sacred history that is represented in the book of Ezekiel, and one was associated with the kings, the other with the sanctuary and the other with the host. Those three periods align with the rebellion of Aaron, (the sanctuary), Saul (the host) and Jeroboam (the king). Of the three symbols of prophet, priest and king, it is king Saul who is identified as prophesying, and Aaron was the priest, and Jeroboam was the king.
Det finnes tre perioder på fire hundre og nitti år i den hellige historien som er framstilt i Esekiels bok, og den ene var knyttet til kongene, den andre til helligdommen og den tredje til hæren. Disse tre periodene samsvarer med Arons opprør (helligdommen), Sauls opprør (hæren) og Jeroboams opprør (kongen). Av de tre symbolene profet, prest og konge er det kong Saul som blir identifisert som profeterende, og Aron var presten, og Jeroboam var kongen.
And it came to pass, when all that knew him beforetime saw that, behold, he prophesied among the prophets, then the people said one to another, What is this that is come unto the son of Kish? Is Saul also among the prophets? And one of the same place answered and said, But who is their father? Therefore it became a proverb, Is Saul also among the prophets? 1 Samuel 10:11, 12.
Og det skjedde at da alle de som kjente ham fra før, så at han, se, profeterte blant profetene, da sa folket til hverandre: Hva er dette som er kommet over Kisj’ sønn? Er også Saul blant profetene? Og en mann fra samme sted svarte og sa: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordtak: Er også Saul blant profetene? 1 Samuel 10:11, 12.
The church triumphant consists of a thirty-year old prophet, a thirty-year old priest and a thirty-year old king, represented by Ezekiel who began in the thirtieth year, Joseph who began his service in the thirtieth year and king David who began to reign in his thirtieth year. The church triumphant is represented in the last eight chapters of the book of Ezekiel as the temple that fills the earth, and the church triumphant is Philadelphia, which is the eighth church that is of the seven.
Den triumferende menighet består av en tretti år gammel profet, en tretti år gammel prest og en tretti år gammel konge, representert ved Esekiel, som begynte i det trettiende år, Josef, som begynte sin tjeneste i det trettiende år, og kong David, som begynte å regjere i sitt trettiende år. Den triumferende menighet er fremstilt i de siste åtte kapitlene i Esekiels bok som tempelet som fyller jorden, og den triumferende menighet er Filadelfia, som er den åttende menighet som er av de syv.
The prophetic line of Josiah that began in 977 BC ends at the soon-coming Sunday law. The purification and sealing of the one hundred and forty-four thousand that began on December 31, 2023, began when Michael descended to resurrect the two witnesses of Revelation eleven. 2023 arrived twenty-two years after September 11, 2001, just as the Alien and Sedition Acts of 1798 arrive twenty-two years after the Declaration of Independence in 1776. Jeroboam’s twenty-two-year reign began in 977 BC when the prophecy of Josiah was set forth. At that time the disobedient prophet of 1 Kings chapter thirteen, confronted Jeroboam’s apostasy just as Moses confronted Aaron’s apostasy, and Samuel confronted the host who desired a king. Those confrontations against foundational apostasies represented by the message of the disobedient prophet, Moses and Samuel represent the loud cry of the third angel at the Sunday law. It is the warning message proclaimed by the ensign, which is represented in the history of Jeroboam as the prediction of Josiah accompanied with a “sign.”
Den profetiske linjen til Josjia, som begynte i 977 f.Kr., ender ved den snart kommende søndagsloven. Renselsen og beseglingen av de hundre og førtifire tusen, som begynte den 31. desember 2023, tok til da Mikael steg ned for å oppreise de to vitnene i Åpenbaringen elleve. 2023 inntraff tjue-to år etter 11. september 2001, slik lovene om fremmede og oppvigleri av 1798 inntrer tjue-to år etter Uavhengighetserklæringen i 1776. Jeroboams tjue-toårige regjering begynte i 977 f.Kr., da profetien om Josjia ble fremsatt. På den tiden konfronterte den ulydige profeten i 1 Kongebok kapittel tretten Jeroboams frafall, likesom Moses konfronterte Arons frafall, og Samuel konfronterte hæren som ønsket en konge. Disse konfrontasjonene mot grunnleggende frafall, representert ved budskapet til den ulydige profeten, Moses og Samuel, representerer den tredje engels høye rop ved søndagsloven. Det er advarselsbudskapet som forkynnes av banneret, som i Jeroboams historie er representert ved forutsigelsen om Josjia ledsaget av et «tegn».
And, behold, there came a man of God out of Judah by the word of the Lord unto Bethel: and Jeroboam stood by the altar to burn incense. And he cried against the altar in the word of the Lord, and said, O altar, altar, thus saith the Lord; Behold, a child shall be born unto the house of David, Josiah by name; and upon thee shall he offer the priests of the high places that burn incense upon thee, and men’s bones shall be burnt upon thee. And he gave a sign the same day, saying, This is the sign which the Lord hath spoken; Behold, the altar shall be rent, and the ashes that are upon it shall be poured out. And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Og se, det kom en Guds mann fra Juda til Betel ved Herrens ord; og Jeroboam stod ved alteret for å tenne røkelse. Og han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: Alter, alter! Så sier Herren: Se, et barn skal fødes Davids hus, Josjia ved navn; og på deg skal han ofre haugprestenes prester, de som tenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg. Og han gav samme dag et tegn og sa: Dette er tegnet som Herren har talt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal bli øst ut. Og det skjedde da kong Jeroboam hørte den Guds manns ord, han som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakte hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne dra den til seg igjen.
The altar also was rent, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of the Lord. And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the Lord thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the Lord, and the king’s hand was restored him again, and became as it was before. And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward. And the man of God said unto the king, If thou wilt give me half thine house, I will not go in with thee, neither will I eat bread nor drink water in this place: For so was it charged me by the word of the Lord, saying, Eat no bread, nor drink water, nor turn again by the same way that thou camest. So he went another way, and returned not by the way that he came to Bethel. 1 Kings 13:1–10.
Også alteret revnet, og asken ble utøst fra alteret, i samsvar med det tegnet som gudsmannen hadde gitt ved Herrens ord. Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: Bønnfall nå Herren din Guds åsyn og be for meg, så min hånd kan bli gitt meg tilbake igjen. Og gudsmannen bønnfalt Herren, og kongens hånd ble gitt ham tilbake igjen og ble som før. Og kongen sa til gudsmannen: Kom hjem med meg og styrk deg, så vil jeg gi deg en gave. Men gudsmannen sa til kongen: Om du ga meg halvdelen av ditt hus, ville jeg ikke gå inn med deg, og jeg ville heller ikke ete brød eller drikke vann på dette sted. For slik ble det befalt meg ved Herrens ord, idet det ble sagt: Du skal ikke ete brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den samme veien som du kom. Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han var kommet til Betel. 1 Kongebok 13:1–10.
The prophet’s refusal to eat with Jeroboam in spite of the offer of “half thine house” aligns with Herod’s promise to Salome of half of his kingdom.
Profetens avslag på å ete hos Jeroboam, trass i tilbodet om «halve ditt hus», samsvarer med Herodes’ lovnad til Salome om halvparten av riket sitt.
And when a convenient day was come, that Herod on his birthday made a supper to his lords, high captains, and chief estates of Galilee; And when the daughter of the said Herodias came in, and danced, and pleased Herod and them that sat with him, the king said unto the damsel, Ask of me whatsoever thou wilt, and I will give it thee. And he sware unto her, Whatsoever thou shalt ask of me, I will give it thee, unto the half of my kingdom. And she went forth, and said unto her mother, What shall I ask? And she said, The head of John the Baptist. Mark 6:21–24.
Og da en beleilig dag kom, da Herodes på sin fødselsdag holdt et gjestebud for sine stormenn, hærførere og de fremste i Galilea, og da datteren til den nevnte Herodias kom inn og danset og behaget Herodes og dem som satt til bords med ham, sa kongen til piken: Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det. Og han sverget til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, inntil halvdelen av mitt rike. Og hun gikk ut og sa til sin mor: Hva skal jeg be om? Og hun sa: Hodet til Johannes Døperen. Markus 6:21–24.
Herod’s pledge of half his kingdom took place at his birthday. Herod is a symbol of Rome, and the ten kings of Revelation seventeen are typified by the tenfold division of Rome in Daniel chapter seven, and the ten toes of chapter two. His birthday is marked when the sixth kingdom is replaced by the seventh kingdom at the Sunday law, and in this sense, it is the birthday of the United Nations as the seventh kingdom of Bible prophecy. At the soon-coming Sunday law, the ten kings, represented by Jeroboam’s ten northern tribes, agree to give their kingdom to the beast for one hour in Revelation ‘seventeen’.
Herodes’ løfte om halve sitt rike fant sted på hans fødselsdag. Herodes er et symbol på Roma, og de ti kongene i Åpenbaringen sytten er forbilledlig framstilt ved Romas tidobbelte deling i Daniel kapittel sju, og ved de ti tærne i kapittel to. Hans fødselsdag markeres når det sjette riket blir erstattet av det sjuende riket ved søndagsloven, og i denne forstand er det De forente nasjoners fødselsdag som det sjuende riket i Bibelens profeti. Ved den snart kommende søndagsloven samtykker de ti kongene, representert ved Jeroboams ti nordlige stammer, i å gi sitt rike til dyret for én time i Åpenbaringen «sytten».
For God hath put in their hearts to fulfil his will, and to agree, and give their kingdom unto the beast, until the words of God shall be fulfilled. Revelation 17:17.
For Gud har lagt det i deres hjerter å fullbyrde hans vilje, og å komme til enighet og gi sitt rike til dyret, inntil Guds ord skal bli oppfylt. Åpenbaringen 17:17.
Before we take up Ezekiel’s prophecy of chapter four, we will identify the ‘thirteen’ times Ezekiel directly identifies a date. Those thirteen waymarks break down generally between the world and God’s people. The world represented by Egypt is placed into a direct date six times, and Tyre is addressed once, and the other six times Jerusalem is the subject. The book begins in 592 BC which is the thirtieth year of the seventeenth Jubilee cycle and verse one of chapter forty of Ezekiel identifies October 22, 573 BC as the end of the cycle. The Jubilee cycle represents the sealing time of the one hundred and forty-four thousand from 9/11 unto the soon-coming Sunday law, which in turn is represented in a fractal of that very history from December 31, 2023 unto the soon-coming Sunday law. Both periods were typified by August 11, 1840 unto October 22, 1844.
Før vi tar for oss Esekiels profeti i kapittel fire, vil vi identifisere de «tretten» gangene Esekiel direkte angir en dato. Disse tretten veimerkene fordeler seg i hovedsak mellom verden og Guds folk. Verden, representert ved Egypt, blir knyttet til en direkte dato seks ganger, og Tyrus blir omtalt én gang, og de andre seks gangene er Jerusalem emnet. Boken begynner i 592 f.Kr., som er det trettiende året i den syttende jubelsyklusen, og vers én i kapittel førti i Esekiel angir 22. oktober 573 f.Kr. som slutten på syklusen. Jubelsyklusen representerer beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen fra 11. september og frem til den snart kommende søndagsloven, som igjen er representert i en fraktal av nettopp denne historien fra 31. desember 2023 og frem til den snart kommende søndagsloven. Begge periodene ble forbilledlig framstilt ved tiden fra 11. august 1840 til 22. oktober 1844.
On August 11, 1840 no less a personage than Jesus Christ descended as the mighty angel of Revelation ten who brought a little book that God’s people were to take and eat. The same angel again descended at 9/11 to mark the beginning of the sealing time. The same angel descended on December 31, 2023 to resurrect the two witnesses who had been slain in the street of that great city of Sodom and Egypt, where also the Lord was crucified. That descent marked the closing period of the sealing time. Within the fractal period of December 31, 2023 unto the Sunday law, Ezekiel the priest is given a vision of the temple in heaven. At that time, he is made dumb and only speaks when God commands him to do so. His condition lasts until the soon-coming Sunday law, represented by the destruction of Jerusalem.
Den 11. august 1840 steg ingen ringere enn Jesus Kristus ned som den mektige engelen i Åpenbaringen 10, som førte med seg en liten bok som Guds folk skulle ta og ete. Den samme engelen steg igjen ned ved 9/11 for å markere begynnelsen på beseglingstiden. Den samme engelen steg ned den 31. desember 2023 for å oppreise de to vitnene som var blitt drept på gaten i den store byen Sodoma og Egypt, hvor også Herren ble korsfestet. Denne nedstigningen markerte avslutningsperioden av beseglingstiden. Innenfor den fraktale perioden fra 31. desember 2023 og frem til søndagsloven får presten Esekiel et syn av tempelet i himmelen. På den tiden blir han gjort stum og taler bare når Gud befaler ham å gjøre det. Hans tilstand varer inntil den snart kommende søndagsloven, framstilt ved Jerusalems ødeleggelse.
As with John, Ezekiel is commanded to take the book that was in the descending angel’s hand in Revelation ten, and also told to eat the book of lamentation, mourning and woe.
Som hos Johannes blir Esekiel befalt å ta boken som var i den nedstigende engelens hånd i Åpenbaringen 10, og også pålagt å ete klageboken med sorg, klage og ve.
But thou, son of man, hear what I say unto thee; Be not thou rebellious like that rebellious house: open thy mouth, and eat that I give thee. And when I looked, behold, an hand was sent unto me; and, lo, a roll of a book was therein; And he spread it before me; and it was written within and without: and there was written therein lamentations, and mourning, and woe. Ezekiel 2:8–10.
Men du, menneskesønn, hør hva jeg sier til deg; vær ikke gjenstridig slik som det gjenstridige hus. Åpne din munn og et det jeg gir deg. Og da jeg så, se, en hånd ble rakt ut til meg; og se, i den var det en bokrull. Og han bredte den ut foran meg; og den var skrevet både innvendig og utvendig; og det som var skrevet i den, var klagesanger og sorg og ve. Esekiel 2:8–10.
The message is represented as a threefold message, thus typifying the message of the three angels of Revelation fourteen. It is therefore the sealing message of the third angel that seals those within Jerusalem who are lamenting and mourning the sin of the church and the land as represented in chapter nine of Ezekiel and chapter seven of Revelation.
Budskapet fremstilles som et trefoldig budskap og er således et forbilde på budskapet fra de tre englene i Åpenbaringen fjorten. Det er derfor den tredje engels beseglende budskap som besegler dem innenfor Jerusalem som sukker og sørger over kirkens og landets synd, slik dette er framstilt i kapittel ni av Esekiel og kapittel sju av Åpenbaringen.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer’s inkhorn by his side; And the Lord said unto him, Go through the midst of the city, through the midst of Jerusalem, and set a mark upon the foreheads of the men that sigh and that cry for all the abominations that be done in the midst thereof. Ezekiel 9:3, 4.
Og Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben, som den hadde vært over, til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved sin side. Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, tvers gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggeligheter som blir gjort der inne. Esekiel 9:3, 4.
Those who receive the seal are mourning for the sins of the church and the sins of the land, and Ezekiel’s testimony is woven upon the history of Jerusalem and Egypt, symbols of the church and the world.
De som mottar seglet, sørger over kirkens synder og landets synder, og Esekiels vitnesbyrd er vevd inn i Jerusalems og Egypts historie, symboler på kirken og verden.
“The leaven of godliness has not entirely lost its power. At the time when the danger and depression of the church are greatest, the little company who are standing in the light will be sighing and crying for the abominations that are done in the land. But more especially will their prayers arise in behalf of the church because its members are doing after the manner of the world. …
«Gudsfryktighetens surdeig har ikke helt mistet sin kraft. På den tid da menighetens fare og nedtrykthet er størst, vil den lille flokken som står i lyset, sukke og klage over de vederstyggeligheter som blir gjort i landet. Men særlig vil deres bønner stige opp til beste for menigheten, fordi dens medlemmer handler etter verdens skikk. …»
“The command is: ‘Go through the midst of the city, through the midst of Jerusalem, and set a mark upon the foreheads of the men that sigh and that cry for all the abominations that be done in the midst thereof.’ These sighing, crying ones had been holding forth the words of life; they had reproved, counseled, and entreated. Some who had been dishonoring God repented and humbled their hearts before Him. But the glory of the Lord had departed from Israel; although many still continued the forms of religion, His power and presence were lacking.” Testimonies, volume 5, 209, 210.
«Befalingen lyder: ‘Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og roper over alle de vederstyggeligheter som blir gjort der inne.’ Disse sukkende, ropende hadde holdt livets ord fram; de hadde irettesatt, rådet og bønnfalt. Noen som hadde vanæret Gud, omvendte seg og ydmyket sine hjerter for Ham. Men Herrens herlighet hadde veket bort fra Israel; selv om mange fortsatt holdt fast ved religionens former, manglet Hans kraft og nærvær.» Testimonies, bind 5, 209, 210.
In the context of the book of lamentations, mourning and woe typifying the three angels of Revelation fourteen, the lamentations and mourning are the first and second angels, and the third is the message of woe, a symbol of the east wind that is held in check by the four restraining angels of Revelation seven.
I sammenhengen med Klagesangene, der klage og sorg er bilder på de tre englene i Åpenbaringen 14, er klagesangene og sorgen den første og den andre engelen, og den tredje er ve-budskapet, et symbol på østavinden som holdes tilbake av de fire tilbakeholdende englene i Åpenbaringen 7.
Egypt
Egypt
In the book of Ezekiel, there are thirteen dates referenced. The first of the Egypt set of dates is Ezekiel 29:1, and it represented 587 BC.
I Esekiels bok finnes det tretten dateringer. Den første av dateringene som gjelder Egypt, er Esekiel 29:1, og den representerte 587 f.Kr.
In the tenth year, in the tenth month, in the twelfth day of the month, the word of the Lord came unto me, saying, Son of man, set thy face against Pharaoh king of Egypt, and prophesy against him, and against all Egypt: Speak, and say, Thus saith the Lord God; Behold, I am against thee, Pharaoh king of Egypt, the great dragon that lieth in the midst of his rivers, which hath said, My river is mine own, and I have made it for myself. Ezekiel 29:1–3.
I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød: Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Farao, kongen i Egypt, og profetér mot ham og mot hele Egypt: Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Farao, konge i Egypt, den store dragen som ligger midt i sine elver, som har sagt: Min elv er min egen, og jeg har gjort den for meg selv. Esekiel 29:1–3.
587 BC is the year of the siege, which began one and a half years before the destruction of Jerusalem. At that time Ezekiel proclaims that God would overthrow Egypt, and that the overthrow would demonstrate to God’s people their foolishness for trusting in the dragon of Egypt. By the end of the chapter a pronouncement is made that Egypt would be given to Babylon, thus identifying when the ten kings give their seventh kingdom of Bible prophecy to modern Babylon—the eighth kingdom that is of the seven. That prophecy was fulfilled ‘seventeen’ years later in 571 BC as set forth at the end of the chapter. Chapter 29 therefore contains the first and the last reference of dating associated with Egypt.
587 f.Kr. er året for beleiringen, som begynte ett og et halvt år før Jerusalems ødeleggelse. På den tid forkynner Esekiel at Gud ville omstyrte Egypt, og at omstyrtelsen ville åpenbare for Guds folk deres dårskap ved å sette sin lit til Egypts drage. Ved slutten av kapitlet blir det kunngjort at Egypt skulle bli gitt til Babylon, og dermed identifiseres tidspunktet da de ti kongene gir sitt sjuende rike i Bibelens profeti til det moderne Babylon—det åttende riket som er av de sju. Den profetien ble oppfylt «sytten» år senere, i 571 f.Kr., slik det fremgår ved kapitlets slutt. Kapittel 29 inneholder derfor den første og den siste datering som er knyttet til Egypt.
And it came to pass in the seven and twentieth year, in the first month, in the first day of the month, the word of the Lord came unto me, saying, Son of man, Nebuchadrezzar king of Babylon caused his army to serve a great service against Tyrus: every head was made bald, and every shoulder was peeled: yet had he no wages, nor his army, for Tyrus, for the service that he had served against it: Therefore thus saith the Lord God; Behold, I will give the land of Egypt unto Nebuchadrezzar king of Babylon; and he shall take her multitude, and take her spoil, and take her prey; and it shall be the wages for his army. I have given him the land of Egypt for his labour wherewith he served against it, because they wrought for me, saith the Lord God. In that day will I cause the horn of the house of Israel to bud forth, and I will give thee the opening of the mouth in the midst of them; and they shall know that I am the Lord. Ezekiel 29:17–21.
Og det skjedde i det sju og tjuende året, i den første måneden, på den første dag i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, Nebukadresjar, kongen av Babylon, lot sin hær gjøre en stor tjeneste mot Tyrus; hvert hode ble skallet, og hver skulder ble hudskrapt; men verken han eller hans hær fikk lønn fra Tyrus for den tjeneste de hadde gjort mot den. Derfor sier Herren Gud så: Se, jeg vil gi landet Egypt til Nebukadresjar, kongen av Babylon; og han skal ta dets mengde og ta dets bytte og ta dets rov; og det skal være lønnen for hans hær. Jeg har gitt ham landet Egypt for det arbeid han utførte mot det, fordi de arbeidet for meg, sier Herren Gud. På den dag vil jeg la hornet skyte fram for Israels hus, og jeg vil gi deg munnens åpning midt iblant dem; og de skal kjenne at jeg er Herren. Esekiel 29:17–21.
The twentieth year in the first month in the first day of verse seventeen represents the last date of the thirteen dates in Ezekiel, and it is the only date that falls after October 22, 573 BC. It represents when the king of the north in Daniel eleven verses forty-two and forty-three is given Egypt, as well as the point when the ten kings give their seventh kingdom to the eighth kingdom that is of the seven. It is fulfilled when the “horn of the house of Israel” buds forth. In Isaiah Israel buds in the day of the east wind.
Det tjuende året, i den første måneden, på den første dagen i vers sytten, representerer den siste datoen av de tretten datoene i Esekiel, og det er den eneste datoen som faller etter 22. oktober 573 f.Kr. Den representerer tidspunktet da kongen i nord i Daniel elleve, vers førtito og førtitre, får Egypt, så vel som punktet da de ti kongene gir sitt syvende rike til det åttende riket, som er av de sju. Den oppfylles når «hornet av Israels hus» skyter frem. I Jesaja skyter Israel frem på østavindens dag.
He shall cause them that come of Jacob to take root: Israel shall blossom and bud, and fill the face of the world with fruit. Isaiah 27:8.
Han skal la dem som kommer fra Jakob, slå rot; Israel skal blomstre og skyte knopper og fylle verdens overflate med frukt. Jesaja 27:8.
When Ezekiel 29:17 is fulfilled, and the dragon of Egypt is given to the papal beast at the soon-coming Sunday law the latter rain will be poured out without measure upon Israel. That rain began on 9/11 as a sprinkling as typified by Christ breathing upon His disciples after He descended to earth after He had ascended to His Father following His resurrection.
Når Esekiel 29,17 blir oppfylt, og Egypts drage blir overgitt til det pavelige dyret ved den snart kommende søndagsloven, vil senregnet bli utøst over Israel uten mål. Dette regnet begynte den 11. september som en overøsning, slik det ble forbilledlig fremstilt ved at Kristus åndet på sine disipler etter at Han steg ned til jorden etter at Han hadde steget opp til sin Far etter sin oppstandelse.
“The act of Christ in breathing upon his disciples the Holy Ghost, and in imparting his peace to them, was as a few drops before the plentiful shower to be given on the day of Pentecost.” Spirit of Prophecy, volume 3, 243.
«Kristi handling da han åndet på sine disipler Den Hellige Ånd og meddelte dem sin fred, var som noen få dråper før den rikelige regnskuren som skulle gis på pinsedagen.» Spirit of Prophecy, bind 3, 243.
Ezekiel’s prediction of the fall of Egypt was proclaimed in 587 BC, the year of the siege, and ‘seventeen’ years later the prediction was fulfilled. It is fulfilled in the period represented by the number ‘seventeen,’ thus representing the hidden history of verse forty of Daniel eleven. It is to be fulfilled during the sealing time of the one hundred and forty-four thousand which is portrayed in chapter nine of Ezekiel. In the sealing time the latter rain is poured out, first as a sprinkling at 9/11 and then a full outpouring at the Sunday law. It is fulfilled according to Isaiah in the “day of the east wind,” and Islam is the east wind, and Islam is the third “woe.” The message Ezekiel was to eat was a threefold message, of which the third part was the message of woe.
Esekiels forutsigelse om Egypts fall ble forkynt i 587 f.Kr., i beleiringens år, og «sytten» år senere ble forutsigelsen oppfylt. Den oppfylles i den perioden som er fremstilt ved tallet «sytten», og representerer således den skjulte historien i Daniel elleve, vers førti. Den skal oppfylles i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, som er fremstilt i Esekiel kapittel ni. I beseglingstiden blir senregnet utøst, først som et stenk ved 11. september og deretter som en full utgytelse ved søndagsloven. Den oppfylles ifølge Jesaja på «østvindens dag», og islam er østvinden, og islam er det tredje «ve». Budskapet Esekiel skulle ete, var et trefoldig budskap, hvorav den tredje del var ve-budskapet.
Ezekiel’s thirteen dated messages were set forth in connection with Jerusalem, Egypt and Tyre. They were all addressing rebellion as represented by the number "thirteen."
Esekiels tretten daterte budskap ble framlagt i forbindelse med Jerusalem, Egypt og Tyrus. De omhandlet alle opprør, slik dette er representert ved tallet «tretten».
We will continue to consider the dating of Ezekiel in the next article.
Vi vil fortsette å behandle dateringen av Esekiel i den neste artikkelen.