There are ‘thirteen’ references to dates in the book of Ezekiel; six address Jerusalem, six address Egypt and one Tyre. All the references are set within the context of rebellion, which the number ‘thirteen’ symbolizes. The year after Ezekiel’s wife died from a stroke, marking the beginning of the third siege, Ezekiel was commanded to speak against Egypt, identifying that it would be desolate for forty years.

Det er «tretten» henvisninger til datoer i Esekiels bok; seks gjelder Jerusalem, seks gjelder Egypt og én Tyrus. Alle henvisningene er satt inn i en sammenheng av opprør, som tallet «tretten» symboliserer. Året etter at Esekiels hustru døde av slag, noe som markerte begynnelsen på den tredje beleiringen, fikk Esekiel befaling om å tale mot Egypt og kunngjøre at landet skulle ligge øde i førti år.

And I will make the land of Egypt desolate in the midst of the countries that are desolate, and her cities among the cities that are laid waste shall be desolate forty years: and I will scatter the Egyptians among the nations, and will disperse them through the countries. Yet thus saith the Lord God; At the end of forty years will I gather the Egyptians from the people whither they were scattered: And I will bring again the captivity of Egypt, and will cause them to return into the land of Pathros, into the land of their habitation; and they shall be there a base kingdom. Ezekiel 29:12–14.

Og jeg vil gjøre landet Egypt øde midt iblant de land som er øde, og dets byer skal ligge øde i førti år blant de byer som er lagt i ruiner; og jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut over landene. Men så sier Herren Gud: Ved enden av førti år vil jeg samle egypterne fra de folk som de ble spredt blant. Og jeg vil vende Egypts fangenskap og la dem vende tilbake til landet Patros, til deres bosteds land; og der skal de være et ringe rike. Esekiel 29:12–14.

The siege began in 588 BC, and a year later in 587 BC Ezekiel was commanded to speak. In verse ‘seventeen’, 571 BC identifies that Egypt will be given to Babylon for services rendered. Bible chronologists suggest 567 BC unto 527 BC as the forty-year period identified in the verses, and from the initial message of judgment proclaimed in 587 BC until verse seventeen’s pronouncement in 571 BC that the Lord had given Egypt into the hand of Nebuchadnezzar, we find a ‘seventeen-year’ period.

Beleiringen begynte i 588 f.Kr., og ett år senere, i 587 f.Kr., fikk Esekiel befaling om å tale. I vers «sytten», 571 f.Kr., angis det at Egypt skal gis til Babylon som vederlag for utførte tjenester. Bibelkronologer foreslår 567 f.Kr. til 527 f.Kr. som den førtiårsperioden som identifiseres i versene, og fra det innledende domsbudskapet som ble forkynt i 587 f.Kr. til kunngjøringen i vers sytten i 571 f.Kr. om at Herren hadde gitt Egypt i Nebukadnesars hånd, finner vi en «syttenårsperiode».

Nebuchadnezzar’s army fought a long, difficult campaign against Tyre (the siege lasted about 13 years, roughly 586–573 BC). The soldiers worked extremely hard (every head was made bald and every shoulder rubbed bare from carrying loads), yet they received no significant wages or spoil from Tyre itself. Because of this unprofitable labor, God determined to give Egypt to Nebuchadnezzar as compensation (“wages”) for the work his army did against Tyre.

Nebukadnesars hær førte et langvarig og vanskelig felttog mot Tyrus (beleiringen varte omkring 13 år, omtrent 586–573 f.Kr.). Soldatene arbeidet ytterst hardt (hvert hode ble gjort skallet, og hver skulder gnagd bar av å bære byrder), men de fikk ingen nevneverdig lønn eller noe bytte fra selve Tyrus. På grunn av dette ulønnsomme arbeidet besluttet Gud å gi Egypt til Nebukadnesar som godtgjørelse («lønn») for det arbeid hans hær utførte mot Tyrus.

And in the same house remain, eating and drinking such things as they give: for the labourer is worthy of his hire. Go not from house to house. Luke 10:7.

Og bli i det samme hus og et og drikk det de byr dere; for arbeideren er sin lønn verd. Gå ikke fra hus til hus. Lukas 10:7.

Nebuchadnezzar therefore took Tyre first and after the thirteen-year siege he was given Egypt. Before he took Tyre, he took Jerusalem in 586 BC, then he accomplished a siege of thirteen years against Tyre, and thereafter Egypt. Jerusalem was taken in 586 BC, and the siege of Tyre began 586 BC and went unto 573 BC. The number thirteen is associated with the United States.

Nebukadnesar tok derfor først Tyrus, og etter den tretten år lange beleiringen ble Egypt gitt ham. Før han tok Tyrus, tok han Jerusalem i 586 f.Kr.; deretter gjennomførte han en beleiring av Tyrus som varte i tretten år, og deretter Egypt. Jerusalem ble inntatt i 586 f.Kr., og beleiringen av Tyrus begynte i 586 f.Kr. og varte til 573 f.Kr. Tallet tretten er forbundet med De forente stater.

Sister White informs us that Jerusalem in the book of Ezekiel represents the Laodicean Seventh-day Adventist church, and Nebuchadnezzar, the king of the north represents the papal power in the latter days. In the historical illustration of chapter twenty-nine, the latter-day robbers of thy people representing papal Rome, conquers three entities in the chapter. First he takes Jerusalem, then Tyre and finally Egypt.

Søster White opplyser oss om at Jerusalem i Esekiels bok representerer den laodikeiske syvendedagsadventistkirken, og at Nebukadnesar, kongen i nord, representerer den pavelige makt i de siste dager. I den historiske illustrasjonen i kapittel tjueni er ditt folks røvere i endetiden, som representerer det pavelige Roma, den som inntar tre makter i kapitlet. Først tar han Jerusalem, deretter Tyrus og til slutt Egypt.

Judgment begins at the house of God and the horn of Protestantism in the United States is first conquered in advance of the Sunday law. The horn of apostate Protestantism in the United States includes the Laodicean Seventh-day Adventist church that represents the “former” covenant people who are passed by as was ancient Israel in the year 34 and the Protestants in 1844. The passing by of those former covenant people of God in 34 and 1844 are both represented in the prophetic history of the twenty-three-hundred-year prophecy of Daniel 8:14. Judgment begins with the house of God and the horn of Protestantism is judged in advance of the horn of Republicanism.

Dommen begynner ved Guds hus, og protestantismens horn i De forente stater blir først overvunnet forut for søndagsloven. Hornet for frafallen protestantisme i De forente stater omfatter den laodikeiske Syvendedags Adventistkirke, som representerer det «tidligere» paktsfolket, som blir forbigått slik det gamle Israel ble det i året 34 og protestantene i 1844. Forbigåelsen av disse tidligere paktsfolkene til Gud i 34 og 1844 er begge fremstilt i den profetiske historien i profetien om de to tusen tre hundre år i Daniel 8:14. Dommen begynner med Guds hus, og protestantismens horn blir dømt forut for republikanismens horn.

For the time is come that judgment must begin at the house of God: and if it first begin at us, what shall the end be of them that obey not the gospel of God? 1 Peter 4:17.

For tiden er kommet da dommen må begynne med Guds hus; og dersom den først begynner med oss, hva skal enden da bli for dem som ikke lyder Guds evangelium? 1 Peter 4:17.

The first mention of the judgment of Egypt is located in the first verse of chapter twenty-nine, and the last date mentioned in connection with Egypt by Ezekiel is in verse ‘seventeen’ of the same chapter. The chapter identifies modern Rome first overcoming the horn of Protestantism and then Tyre, which represents the horn of Republicanism that is overcome at the soon-coming Sunday law. When Tyre (the United States) is conquered by Nebuchadnezzar at the Sunday law, Egypt is also given into his hands. At that point the deadly wound of papacy is healed. Not only is the papacy’s deadly wound then healed, but Ezekiel informs us this happens during the period of the latter rain.

Den første omtalen av dommen over Egypt finnes i det første verset i kapittel tjueni, og den siste datoen som Esekiel nevner i forbindelse med Egypt, står i vers «sytten» i det samme kapitlet. Kapitlet identifiserer det moderne Roma som først overvinner protestantismens horn og deretter Tyrus, som representerer republikanismens horn, som blir overvunnet ved den snart kommende søndagsloven. Når Tyrus (De forente stater) blir erobret av Nebukadnesar ved søndagsloven, blir også Egypt gitt i hans hånd. På det tidspunkt blir pavedømmets dødelige sår leget. Ikke bare blir pavedømmets dødelige sår da leget, men Esekiel underretter oss om at dette finner sted i løpet av senregnets periode.

In that day will I cause the horn of the house of Israel to bud forth, and I will give thee the opening of the mouth in the midst of them; and they shall know that I am the Lord. Ezekiel 29:21.

På den dag vil jeg la hornet skyte frem for Israels hus, og jeg vil gi deg munnens åpning midt iblant dem; og de skal kjenne at jeg er Herren. Esekiel 29:21.

Jacob and Israel

Jakob og Israel

Isaiah identifies that Israel buds out, blossoms and fills the whole earth with fruit. It is rain that brings about the three steps of budding, blossoming and fruit bearing, and according to Isaiah, the latter rain arrives when the “rough wind” is stayed. He further identifies that during the period of budding, blossoming and fruit-bearing the sins of Jacob are to be purged, and the Hebrew word translated as “purged” is atoned for.

Jesaja påpeker at Israel skyter knopp, blomstrer og fyller hele jorden med frukt. Det er regnet som frembringer de tre trinnene: knoppskyting, blomstring og fruktbæring, og ifølge Jesaja kommer det sene regnet når den «harde vinden» blir stanset. Videre påpeker han at i tiden med knoppskyting, blomstring og fruktbæring skal Jakobs synder bli renset bort, og det hebraiske ordet som er oversatt med «renset bort», betyr sonet for.

In measure, when it shooteth forth, thou wilt debate with it: he stayeth his rough wind in the day of the east wind. By this therefore shall the iniquity of Jacob be purged; and this is all the fruit to take away his sin; when he maketh all the stones of the altar as chalkstones that are beaten in sunder, the groves and images shall not stand up. Isaiah 27:8, 9.

Med måtehold, når den skyter frem, vil du gå i rette med den; han holder sin harde vind tilbake på østavindens dag. Derfor skal Jakobs misgjerning bli sonet; og dette er hele frukten av at hans synd blir tatt bort: når han gjør alle alterets steiner lik kalksteiner som slås i stykker, skal lundene og billedstøttene ikke bli stående. Jesaja 27:8, 9.

When the four winds (his rough wind) of strife are restrained, the sealing of the one hundred and forty-four thousand begins, and the wise and wicked of Adventism are ultimately separated, and all of this is accomplished in the “day of the east wind.” The sealing time began with a sprinkling at 9/11 and it ends with a full outpouring at the Sunday law when the earth is then filled with fruit. The sealing time is a progressive purification and purging in agreement with Malachi three. But in the seventeen-year period represented by the beginning and ending dates of Ezekiel twenty-nine, the conquering of the sixth kingdom of Bible prophecy as represented by Jerusalem, a symbol of the horn of Protestantism—the church and Tyre, a symbol of the horn or Republicanism—the state. Just after the end of the thirteen year siege of Tyre the conquering of the seventh kingdom of ten kings represented by Egypt takes place. The three conquering’s of Jerusalem, Tyre and Egypt occurs when “the horn of the house of Israel” buds forth, and is given an opening of the mouth.

Når de fire vinder (hans sterke vind) av strid holdes tilbake, begynner beseglingen av de hundre og førtifire tusen, og de vise og de ugudelige innen adventismen blir til sist skilt fra hverandre, og alt dette fullbyrdes på «østvindens dag». Beseglingstiden begynte med et drypp ved 11. september og ender med en full utgytelse ved søndagsloven, når jorden da er fylt med frukt. Beseglingstiden er en gradvis renselse og utrenskning i samsvar med Malaki tre. Men i den syttenårige perioden som fremstilles ved begynnelses- og sluttdatoene i Esekiel tjueni, finner erobringen av det sjette riket i Bibelens profeti sted, representert ved Jerusalem, et symbol på protestantismens horn—kirken, og Tyrus, et symbol på hornet eller republikanismen—staten. Like etter avslutningen av den trettenårige beleiringen av Tyrus finner erobringen av det sjuende riket med ti konger, representert ved Egypt, sted. De tre erobringene av Jerusalem, Tyrus og Egypt skjer når «Israels hus’ horn» skyter fram, og det blir gitt en åpning av munnen.

Both the priest Ezekiel and the priest Zacharias dumbness end at the Sunday law, when the United States and Balaam’s ass both speak. The Lord gives the house of Israel the “opening of the mouth” at the Sunday law. Jacob sins have then been purged and his name is changed to the house of Israel. The message they proclaim is represented by the third witness of prophetic dumbness represented by Daniel, who is then given the message of Daniel chapter eleven, which is also the vision of Habakkuk that then ‘speaks and does not lie.’ Ezekiel, Zacharias and Daniel align with the proclamation of the loud cry of the third angel, as does Jeremiah in chapter fifteen where he is promised to be God’s mouth if he would rebound from the first disappointment.

Både presten Esekiel og presten Sakarias’ stumhet opphører ved søndagsloven, når både De forente stater og Bileams esel taler. Herren gir Israels hus «munnens åpning» ved søndagsloven. Jakobs synder er da blitt renset bort, og hans navn blir forandret til Israels hus. Det budskapet de forkynner, er framstilt ved det tredje vitnet om profetisk stumhet, representert ved Daniel, som da får budskapet i Daniels bok kapittel elleve, som også er Habakkuks syn, som da «taler og ikke lyver». Esekiel, Sakarias og Daniel samstemmer med forkynnelsen av den tredje engels høye rop, slik også Jeremia gjør i kapittel femten, hvor det loves ham at han skal være Guds munn dersom han vil vende tilbake etter den første skuffelsen.

Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail? Therefore thus saith the Lord, If thou return, then will I bring thee again, and thou shalt stand before me: and if thou take forth the precious from the vile, thou shalt be as my mouth: let them return unto thee; but return not thou unto them. Jeremiah 15:18, 19.

Hvorfor er min smerte stadigvarende, og mitt sår ulegelig, så det nekter å leges? Vil du være for meg som en løgner, som vann som svikter? Derfor sier Herren så: Dersom du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå framfor mitt åsyn; og dersom du skiller det dyrebare ut fra det usle, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem. Jeremia 15:18, 19.

Jesus illustrates the end with the beginning and at 9/11 the sprinkling brought forth buds and the plant of Jacob began to grow, and ultimately when the iniquity of Jacob is purged, the house of Israel will speak. The budding out at 9/11 that was accomplished by the rain is typifying a budding out at the end of the sealing time, when the “horn” of the house of Israel buds out, right where the horns of apostate Protestantism and Republicanism are overcome by Nebuchadnezzar.

Jesus illustrerer enden med begynnelsen, og ved 9/11 frembrakte overrislingen knopper, og Jakobs plante begynte å vokse; og til sist, når Jakobs misgjerning blir sonet bort, skal Israels hus tale. Knoppskytingen ved 9/11, som ble tilveiebrakt ved regnet, er et forbilde på en knoppskyting ved slutten av beseglingstiden, når «hornet» på Israels hus skyter knop, nettopp der hornene til frafallen protestantisme og republikanisme blir overvunnet av Nebukadnesar.

At that point the distinction between the false horn of Protestantism is contrasted with the true horn of Protestantism as typified by Aaron’s rod that budded in distinction to the other rods of the tribes of Israel. The two dates in chapter twenty-nine of Ezekiel identify the history of the lifting up of the ensign of the one hundred and forty-four thousand at the soon-coming Sunday law.

På det tidspunkt blir skillet mellom protestantismens falske horn stilt i kontrast til protestantismens sanne horn, slik dette er forbildet ved Arons stav som skjøt knopper, i motsetning til de andre stavene fra Israels stammer. De to datoene i Esekiel kapittel tjueni identifiserer historien om opphøyelsen av fanen for de hundre og førtifire tusen ved den snart kommende søndagsloven.

The process of the budding, blooming and filling the earth with fruit began at the sprinkling of the latter rain on 9/11, just as the Pentecostal season began with Christ breathing a few drops upon His disciples that led to Pentecost when the full outpouring took place. The budding of 9/11 at the beginning of the purging of Jacob (the supplanter), which is the sealing time typified the budding of the house of Israel (the overcomer) at the Sunday law. The budding at the end is marking a distinction between the former covenant people and the one hundred and forty-four thousand, just as the outpouring of fire on Mount Carmel made a distinction between the prophet Elijah and the prophets of Baal. The distinction is represented by a class who are prophetically ashamed for a counterfeit peace and safety message, and the other class are prophetically joyful, and they will never be ashamed.

Prosessen med å skyte knopp, blomstre og fylle jorden med frukt begynte ved bestenkningen av sildigregnet den 11/9, slik den pinselige tidsalder begynte med at Kristus åndet noen få dråper på sine disipler, noe som ledet frem til pinse, da den fulle utgytelsen fant sted. Knoppskytingen den 11/9 ved begynnelsen av Jakobs utrensning (bedrageren), som er beseglingstiden, foregrep knoppskytingen i Israels hus (overvinneren) ved søndagsloven. Knoppskytingen ved enden markerer et skille mellom det tidligere paktsfolket og de hundre og førtifire tusen, slik ildsutgytelsen på Karmel-fjellet gjorde et skille mellom profeten Elia og Ba’als profeter. Skillet fremstilles ved en klasse som profetisk sett blir til skamme for et forfalsket fred-og-sikkerhet-budskap, og den andre klassen er profetisk sett gledesfylt, og de skal aldri bli til skamme.

The Six Dates of Egypt

De seks dadlene i Egypt

Ezekiel identifies four other dates associated with Egypt, and two of those dates mark the eleventh year, and the other two dates mark the twelve year of the captivity.

Esekiel angir fire andre datoer knyttet til Egypt, og to av disse datoene markerer det ellevte året, mens de to andre datoene markerer det tolvte året av fangenskapet.

The Siege of the Eleventh Year

Beleiringen i det ellevte året

And it came to pass in the eleventh year, in the first month, in the seventh day of the month, that the word of the Lord came unto me, saying, Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt; and, lo, it shall not be bound up to be healed, to put a roller to bind it, to make it strong to hold the sword. Ezekiel 30:20, 21.

Og det skjedde i det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, jeg har brukket armen på farao, kongen av Egypt; og se, den skal ikke forbindes for å leges, ikke bandasjeres for å bindes opp, så den blir sterk nok til å holde sverdet. Esekiel 30:20, 21.

And it came to pass in the eleventh year, in the third month, in the first day of the month, that the word of the Lord came unto me, saying, Son of man, speak unto Pharaoh king of Egypt, and to his multitude; Whom art thou like in thy greatness? Ezekiel 31:1, 2.

Og det skjedde i det ellevte år, i den tredje måned, på den første dag i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, tal til Farao, kongen i Egypt, og til hans mengde: Hvem er du lik i din storhet? Esekiel 31:1, 2.

In the eleventh year of the captivity, Egypt and Pharaoh’s arms are broken, and Babylon’s arms are strengthened in chapter thirty. In the eleventh year in chapter thirty-one the fall of Egypt and its impact upon the world is identified.

I det ellevte året av fangenskapet blir Egypt og faraos armer brukket, og Babylons armer blir styrket i kapittel tretti. I det ellevte året i kapittel trettien blir Egypts fall og dets innvirkning på verden påpekt.

The Twelfth Year & Jerusalem’s Fall

Det tolvte året og Jerusalems fall

The two dates in the twelfth year are located in Ezekiel thirty-two.

De to datoene i det tolvte året finnes i Esekiel trettito.

And it came to pass in the twelfth year, in the twelfth month, in the first day of the month, that the word of the Lord came unto me, saying, Son of man, take up a lamentation for Pharaoh king of Egypt, and say unto him, Thou art like a young lion of the nations, and thou art as a whale in the seas: and thou camest forth with thy rivers, and troubledst the waters with thy feet, and fouledst their rivers. Thus saith the Lord God; I will therefore spread out my net over thee with a company of many people; and they shall bring thee up in my net. Ezekiel 32:1–3.

Og det skjedde i det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dag i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, stem opp en klagesang over farao, kongen i Egypt, og si til ham: Du er lik en ung løve blant folkene, og du er som et sjøuhyre i havene; du brøt fram med dine elver og opprørte vannene med dine føtter og grumset deres elver. Så sier Herren Gud: Derfor vil jeg bre mitt garn ut over deg med en forsamling av mange folk; og de skal dra deg opp i mitt garn. Esekiel 32:1–3.

It came to pass also in the twelfth year, in the fifteenth day of the month, that the word of the Lord came unto me, saying, Son of man, wail for the multitude of Egypt, and cast them down, even her, and the daughters of the famous nations, unto the nether parts of the earth, with them that go down into the pit. Ezekiel 32:17, 18.

Og det skjedde i det tolvte året, på den femtende dag i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, klag over Egypts mengde og styrt dem ned, både henne og de navngjetne folkenes døtre, til jordens dypeste steder, sammen med dem som farer ned i avgrunnen. Esekiel 32:17, 18.

Pharaoh and His Multitude

Farao og hans mengde

In chapter thirty-one’s pronouncement upon Egypt, the final verses state:

I kapittel trettiéns domsord over Egypt står det i de avsluttende versene:

I made the nations to shake at the sound of his fall, when I cast him down to hell with them that descend into the pit: and all the trees of Eden, the choice and best of Lebanon, all that drink water, shall be comforted in the nether parts of the earth. They also went down into hell with him unto them that be slain with the sword; and they that were his arm, that dwelt under his shadow in the midst of the heathen. To whom art thou thus like in glory and in greatness among the trees of Eden? yet shalt thou be brought down with the trees of Eden unto the nether parts of the earth: thou shalt lie in the midst of the uncircumcised with them that be slain by the sword. This is Pharaoh and all his multitude, saith the Lord God. Ezekiel 31:16–18.

Jeg lot folkene skjelve ved lyden av hans fall, da jeg styrtet ham ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i avgrunnen; og alle Edens trær, Libanons utvalgte og beste, alle som drikker vann, skal trøstes i jordens dyp. Også de fór ned i dødsriket med ham, til dem som er drept med sverd; og de som var hans arm, de som bodde i hans skygge midt iblant folkene. Hvem er du således lik i herlighet og i storhet blant Edens trær? Likevel skal du styrtes ned med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt iblant de uomskårne sammen med dem som er drept ved sverd. Dette er farao og hele hans hop, sier Herren Gud. Esekiel 31:16–18.

In chapter thirty-two’s pronouncement upon Egypt, the final verses repeats and enlarges upon chapter thirty-one and it includes a parallel ending statement.

I kapittel trettitoens domsord over Egypt gjentas og utdypes de siste versene i kapittel trettién, og det omfatter en parallell avsluttende erklæring.

For I have caused my terror in the land of the living: and he shall be laid in the midst of the uncircumcised with them that are slain with the sword, even Pharaoh and all his multitude, saith the Lord God. Ezekiel 32:32.

For jeg har latt min redsel komme over de levendes land; og han skal legges midt iblant de uomskårne sammen med dem som er drept med sverd, både farao og hele hans mengde, sier Herren Gud. Esekiel 32:32.

The Seventeen years of Chapter Twenty-nine

De sytten årene i kapittel tjueni

The dates located in the seventeen-year period represented in chapter twenty-nine identify Nebuchadnezzar conquering Egypt, and a forty-year period of desolation of Egypt. Forty represents a wilderness, typifying the thousand years that the earth is desolate.

Dateringene innenfor den syttenårige perioden som er fremstilt i kapittel tjue-ni, angir Nebukadnesars erobring av Egypt og en førtiårig periode med ødeleggelse i Egypt. Førti representerer en ørkenvandring og er et forbilde på de tusen år da jorden ligger øde.

I beheld the earth, and, lo, it was without form, and void; and the heavens, and they had no light. I beheld the mountains, and, lo, they trembled, and all the hills moved lightly. I beheld, and, lo, there was no man, and all the birds of the heavens were fled. I beheld, and, lo, the fruitful place was a wilderness, and all the cities thereof were broken down at the presence of the Lord, and by his fierce anger. For thus hath the Lord said, The whole land shall be desolate; yet will I not make a full end. Jeremiah 4:23–27.

Jeg skuet jorden, og se, den var øde og tom; og himlene, og de hadde ikke noe lys. Jeg skuet fjellene, og se, de skalv, og alle haugene bevet. Jeg skuet, og se, det var ikke noe menneske, og alle himmelens fugler var flyktet. Jeg skuet, og se, det fruktbare land var en ørken, og alle dets byer var revet ned for Herrens åsyn og ved hans brennende vrede. For så har Herren sagt: Hele landet skal legges øde; men jeg vil ikke gjøre fullstendig ende. Jeremia 4:23–27.

At the end of Ezekiel twenty-nine’s forty years of the desolation of Egypt, the final resurrection of the wicked and their ultimate destruction is set forth.

Ved slutten av de førti årene med Egypts ødeleggelse i Esekiel tjue-ni fremstilles de ugudeliges endelige oppstandelse og deres endelige tilintetgjørelse.

Fear, and the pit, and the snare, are upon thee, O inhabitant of the earth. And it shall come to pass, that he who fleeth from the noise of the fear shall fall into the pit; and he that cometh up out of the midst of the pit shall be taken in the snare: for the windows from on high are open, and the foundations of the earth do shake. The earth is utterly broken down, the earth is clean dissolved, the earth is moved exceedingly. The earth shall reel to and fro like a drunkard, and shall be removed like a cottage; and the transgression thereof shall be heavy upon it; and it shall fall, and not rise again. And it shall come to pass in that day, that the Lord shall punish the host of the high ones that are on high, and the kings of the earth upon the earth. And they shall be gathered together, as prisoners are gathered in the pit, and shall be shut up in the prison, and after many days shall they be visited. Isaiah 24:17–22.

Frykt og grav og snare kommer over deg, du som bor på jorden. Og det skal skje at den som flykter for fryktens larm, skal falle i graven; og den som kommer opp fra gravens dyp, skal fanges i snaren. For himmelens sluser åpnes, og jordens grunnvoller skjelver. Jorden brytes fullstendig ned, jorden oppløses helt, jorden rokkes voldsomt. Jorden skal vakle hit og dit som en drukkenmann, og svaie som en hytte; dens overtredelse skal hvile tungt på den, og den skal falle og ikke reise seg igjen. Og det skal skje på den dag at Herren skal hjemsøke de høyes hær i det høye og jordens konger på jorden. Og de skal samles sammen, som fanger samles i graven, og de skal stenges inne i fengselet, og etter mange dager skal de bli hjemsøkt. Jesaja 24:17–22.

The message of Ezekiel that is brought together by the six dates associated with Egypt is identifying the earthly dragon powers ultimate destruction, which begins at the soon-coming Sunday law and continues on through to the final destruction of the wicked Egyptians at the end of the millennium.

Budskapet i Esekiel, som sammenfattes gjennom de seks datoene knyttet til Egypt, identifiserer den jordiske dragemaktens endelige ødeleggelse, som begynner ved den nært forestående søndagsloven og fortsetter helt frem til den endelige ødeleggelsen av de ugudelige egypterne ved slutten av tusenårsriket.

In the prophetic testimony the beast and the false prophet reach their end at the lake of fire, which represents the Second Coming of Christ, but the dragon power’s lake of fire destruction is at the end of the millennium.

I det profetiske vitnesbyrd når dyret og den falske profet sin ende i ildsjøen, som representerer Kristi annet komme, men dragemaktens ødeleggelse i ildsjøen finner sted ved slutten av tusenårsriket.

And the beast was taken, and with him the false prophet that wrought miracles before him, with which he deceived them that had received the mark of the beast, and them that worshipped his image. These both were cast alive into a lake of fire burning with brimstone. And the remnant were slain with the sword of him that sat upon the horse, which sword proceeded out of his mouth: and all the fowls were filled with their flesh. Revelation 19:20, 21.

Og dyret ble grepet, og med det den falske profet, som gjorde tegn for dets åsyn, og ved disse forførte dem som hadde tatt dyrets merke, og dem som tilba dets bilde. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. Og de øvrige ble drept med hans sverd, han som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt. Åpenbaringen 19:20, 21.

The beast and false prophet end prophetically at the second return of Christ, but the dragon meets his fate one thousand years later at the third return of Christ.

Dyret og den falske profeten ender profetisk ved Kristi annet komme, men dragen møter sin skjebne tusen år senere ved Kristi tredje komme.

And I saw an angel come down from heaven, having the key of the bottomless pit and a great chain in his hand. And he laid hold on the dragon, that old serpent, which is the Devil, and Satan, and bound him a thousand years, And cast him into the bottomless pit, and shut him up, and set a seal upon him, that he should deceive the nations no more, till the thousand years should be fulfilled: and after that he must be loosed a little season. Revelation 20:1–3.

Og jeg så en engel stige ned fra himmelen; han hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, og kastet ham i avgrunnen og stengte til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene, inntil de tusen år var til ende. Deretter skal han løses for en liten stund. Åpenbaringen 20:1–3.

The Eleventh and Twelfth Years

Det ellevte og tolvte året

The ‘seventeen’ year period set forth in Ezekiel twenty-nine’s two dates began in the tenth year of the captivity and ended in the twenty-seventh year. The messages of chapter thirty and thirty-one were set forth in the eleventh year, and the two dates set forth in chapter thirty-two were given in the twelfth year of the captivity. The seventeen-year period that began the tenth year, roughly at the beginning of the siege of Jerusalem, was followed by the two Egyptian messages of the eleventh year set forth in chapters thirty and thirty-one. Together the two messages of the eleventh year represent a message just prior to the Sunday law. The other two Egyptian messages of the twelfth year occurred at or shortly after the destruction of Jerusalem in 586/585 BC.

Den syttenårige perioden som fremgår av de to dateringene i Esekiel 29, begynte i fangenskapets tiende år og endte i det tjuesyvende år. Budskapene i kapittel 30 og 31 ble gitt i det ellevte år, og de to dateringene som fremgår av kapittel 32, ble gitt i fangenskapets tolvte år. Den syttenårige perioden som begynte i det tiende år, omtrent ved begynnelsen av beleiringen av Jerusalem, ble etterfulgt av de to egyptiske budskapene i det ellevte år, slik de fremgår av kapittel 30 og 31. Sammen representerer de to budskapene i det ellevte år et budskap like før søndagsloven. De to andre egyptiske budskapene i det tolvte år fant sted ved eller kort tid etter Jerusalems ødeleggelse i 586/585 f.Kr.

The message of Christ’s coming is proclaimed as part of the Midnight Cry message that changes to the loud cry message at the Sunday law. Two messages of Egypt are proclaimed before the Sunday law and two messages of Egypt are proclaimed at or just after the Sunday law The doubling of the messages that are given in the same year, during the siege that culminates at the destruction of Jerusalem and the other two messages at the Sunday law, typify the second angel’s message, where there is always a doubling.

Budskapet om Kristi komme forkynnes som en del av midnattsropets budskap, som ved søndagsloven går over til høye rops budskap. To budskap om Egypt forkynnes før søndagsloven, og to budskap om Egypt forkynnes ved eller like etter søndagsloven. Fordoblingen av de budskapene som gis i det samme året, under beleiringen som kulminerer i Jerusalems ødeleggelse, og de andre to budskapene ved søndagsloven, er et forbilde på den andre engelens budskap, hvor det alltid finnes en fordobling.

A second message is always followed by the third message.

Et annet budskap blir alltid etterfulgt av det tredje budskapet.

“By pen and voice we are to sound the proclamation, showing their order, and the application of the prophecies that bring us to the third angel’s message. There cannot be a third without the first and second. These messages we are to give to the world in publications, in discourses, showing in the line of prophetic history the things that have been and the things that will be.” Selected Messages, book 2, 104, 105.

«Ved penn og røst skal vi la forkynnelsen lyde, idet vi viser deres rekkefølge og anvendelsen av de profetiene som fører oss frem til den tredje engels budskap. Det kan ikke være en tredje uten den første og den andre. Disse budskapene skal vi gi til verden i publikasjoner, i foredrag, idet vi i den profetiske histories linje viser de ting som har vært, og de ting som skal komme.» Selected Messages, bok 2, 104, 105.

At the third message the door of probation is closed. Probation closes for the United States at the Sunday law and probation closes for the world when Michael stands up. Both closed doors represent a third message that is always proceeded by the second message that is always a twofold message.

Ved det tredje budskapet lukkes nådedøren. Nådetiden avsluttes for De forente stater ved søndagsloven, og nådetiden avsluttes for verden når Mikael står fram. Begge lukkede dører representerer et tredje budskap som alltid foregås av det andre budskapet, som alltid er et todelt budskap.

The empowerment of the second angel is accomplished when it is joined by the message of the Midnight Cry. The two messages pronounced upon mankind, as represented by Ezekiel’s pronouncements upon Egypt in chapter thirty and thirty-one identify when the message of the Midnight Cry joins the second angel, and the two messages of chapter thirty-two are identifying the empowerment of the third angel in the loud cry.

Bemyndigelsen av den andre engelen fullbyrdes når den forenes med budskapet om Midnattsropet. De to budskapene som blir forkynt for menneskeheten, slik de er fremstilt ved Esekiels domsutsagn over Egypt i kapittel tretti og trettien, angir når budskapet om Midnattsropet slutter seg til den andre engelen, og de to budskapene i kapittel trettito angir bemyndigelsen av den tredje engelen i det høye rop.

Ezekiel’s wheels of the complex interplay of human events identifies the last warning for mankind, which is the third angel’s warning, and the third angel is made up of the first and second angel’s warnings. The Midnight Cry before the Sunday law and the loud cry after the Sunday law is represented by Ezekiel’s four dates that fall within the ‘seventeen’ years of chapter twenty-nine’s alpha and omega dates that align with the hidden history of Daniel eleven verse forty, as represented in verses eleven through sixteen of the same chapter.

Esekiels hjul i det komplekse samspillet mellom menneskelige begivenheter identifiserer den siste advarselen for menneskeheten, som er den tredje engels advarsel, og den tredje engel består av den første og den andre engels advarsler. Midnattsskriket før søndagsloven og det høye rop etter søndagsloven er framstilt ved Esekiels fire datoer, som faller innenfor de «sytten» årene i kapittel tjue-ni’s alfa- og omega-datoer, hvilke samsvarer med den skjulte historien i Daniel elleve, vers førti, slik den er framstilt i vers elleve til seksten i samme kapittel.

In Daniel chapter ten, Daniel, as with Ezekiel, is made dumb. Daniel’s dumbness is brought about in the middle of three touches; the first and third touches came from the angel Gabriel and the middle touch was the touch of Christ. Daniel, as with Peter between Caesarea-Philippi and the cross, is in the middle. In the middle Peter saw the glorified Christ, as did Daniel in chapter ten. The middle of the three angels is the second message, which is a combination of two messages.

I Daniel kapittel ti blir Daniel, likesom Esekiel, gjort stum. Daniels stumhet inntrer midt mellom tre berøringer; den første og den tredje berøringen kom fra engelen Gabriel, og den midterste berøringen var Kristi berøring. Daniel er, likesom Peter mellom Cæsarea-Filippi og korset, i midten. I midten så Peter den herliggjorte Kristus, slik også Daniel gjorde i kapittel ti. Den midterste av de tre englene er det andre budskapet, som er en sammenslutning av to budskap.

5th Day of the 4th Month & 1844

5. dag i den 4. måneden & 1844

In Ezekiel chapter one, verses one and two Ezekiel is at the fifth day of the fourth month, which aligns with the middle of the seventh month movement in 1844. Ezekiel is midway between April 19th and October 22, 1844, just as was Samuel Snow, the messenger of the Midnight Cry in 1844, when he presented his first clear view of the message in Boston, 93 days after April 19th and 93 days before the door closed on October 22, 1844. Samuel Snow was in Boston on July 21, 1844 midway in the seventh month movement, unaware that he was prophetically standing with Peter at the Mount of Transfiguration, Ezekiel in the thirtieth year of the seventeenth Jubilee cycle and Daniel’s second touch during the looking glass vision of chapter ten. 2026 represents the forty-seventh year of the seventieth Jubilee cycle that concludes in 2028.

I Esekiel kapittel én, vers én og to, befinner Esekiel seg på den femte dagen i den fjerde måneden, noe som samsvarer med midtpunktet i syvende-månedsbevegelsen i 1844. Esekiel befinner seg midt mellom 19. april og 22. oktober 1844, slik også Samuel Snow, budbæreren for Midnattsropet i 1844, gjorde da han la frem sitt første klare syn på budskapet i Boston, 93 dager etter 19. april og 93 dager før døren ble lukket den 22. oktober 1844. Samuel Snow var i Boston den 21. juli 1844, ved midtpunktet i syvende-månedsbevegelsen, uten å være klar over at han profetisk stod sammen med Peter på Forklarelsens berg, med Esekiel i det trettiende året av den syttende jubelsyklus og Daniels andre berøring under speilsynet i kapittel ti. 2026 representerer det førtisjuende året av den syttiende jubelsyklus, som avsluttes i 2028.

Tyre

Tyrus

Before we return to the dating of Ezekiel’s six references of Jerusalem, we should first identify the one date that was proclaimed against Tyre.

Før vi vender tilbake til dateringen av Esekiels seks henvisninger til Jerusalem, bør vi først identifisere den ene datoen som ble kunngjort mot Tyrus.

And it came to pass in the eleventh year, in the first day of the month, that the word of the Lord came unto me, saying, Son of man, because that Tyrus hath said against Jerusalem, Aha, she is broken that was the gates of the people: she is turned unto me: I shall be replenished, now she is laid waste: Therefore thus saith the Lord God; Behold, I am against thee, O Tyrus, and will cause many nations to come up against thee, as the sea causeth his waves to come up. And they shall destroy the walls of Tyrus, and break down her towers: I will also scrape her dust from her, and make her like the top of a rock. It shall be a place for the spreading of nets in the midst of the sea: for I have spoken it, saith the Lord God: and it shall become a spoil to the nations. And her daughters which are in the field shall be slain by the sword; and they shall know that I am the Lord. For thus saith the Lord God; Behold, I will bring upon Tyrus Nebuchadrezzar king of Babylon, a king of kings, from the north, with horses, and with chariots, and with horsemen, and companies, and much people.

Og det skjedde i det ellevte året, på den første dag i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: Aha! Hun er knust, hun som var folkenes porter; hun er vendt til meg; jeg skal bli fylt, nå som hun ligger øde. Derfor sier Herren Gud så: Se, jeg kommer imot deg, du Tyrus, og jeg vil la mange folk dra opp mot deg, slik havet lar sine bølger stige opp. De skal ødelegge Tyrus’ murer og rive ned hennes tårn. Jeg vil også skrape bort hennes støv og gjøre henne lik den nakne toppen av en klippe. Hun skal bli et sted hvor en brer ut garn midt ute i havet; for jeg har talt det, sier Herren Gud, og hun skal bli til rov for folkene. Og hennes døtre som er ute på marken, skal drepes med sverd; og de skal kjenne at jeg er Herren. For så sier Herren Gud: Se, jeg vil føre Nebukadnesar, Babylons konge, kongenes konge, mot Tyrus fra nord, med hester og vogner og ryttere og hærskarer og mye folk.

He shall slay with the sword thy daughters in the field: and he shall make a fort against thee, and cast a mount against thee, and lift up the buckler against thee. And he shall set engines of war against thy walls, and with his axes he shall break down thy towers. By reason of the abundance of his horses their dust shall cover thee: thy walls shall shake at the noise of the horsemen, and of the wheels, and of the chariots, when he shall enter into thy gates, as men enter into a city wherein is made a breach. With the hoofs of his horses shall he tread down all thy streets: he shall slay thy people by the sword, and thy strong garrisons shall go down to the ground. And they shall make a spoil of thy riches, and make a prey of thy merchandise: and they shall break down thy walls, and destroy thy pleasant houses: and they shall lay thy stones and thy timber and thy dust in the midst of the water. And I will cause the noise of thy songs to cease; and the sound of thy harps shall be no more heard. And I will make thee like the top of a rock: thou shalt be a place to spread nets upon; thou shalt be built no more: for I the Lord have spoken it, saith the Lord God.

Han skal drepe dine døtre på marken med sverd; og han skal reise en skanse mot deg og kaste opp en voll mot deg og løfte skjold mot deg. Og han skal sette beleiringsmaskiner opp mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn. På grunn av mengden av hans hester skal deres støv dekke deg; dine murer skal skjelve ved larmen av rytterne og hjulene og vognene, når han drar inn gjennom dine porter, slik menn drar inn i en by der det er slått en brest. Med hovene av sine hester skal han tråkke ned alle dine gater; han skal drepe ditt folk med sverd, og dine sterke støtter skal synke til jorden. Og de skal plyndre dine rikdommer og røve ditt handelsgods; og de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine fagre hus; og de skal kaste dine steiner og ditt tømmer og ditt støv midt ut i vannet. Og jeg vil gjøre ende på lyden av dine sanger; og lyden av dine harper skal ikke høres mer. Og jeg vil gjøre deg lik en naken klippetopp; du skal bli et sted hvor en brer ut garn; du skal aldri mer bli bygd opp; for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.

Thus saith the Lord God to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee? Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay away their robes, and put off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble at every moment, and be astonished at thee. And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it! Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be troubled at thy departure. For thus saith the Lord God; When I shall make thee a desolate city, like the cities that are not inhabited; when I shall bring up the deep upon thee, and great waters shall cover thee; When I shall bring thee down with them that descend into the pit, with the people of old time, and shall set thee in the low parts of the earth, in places desolate of old, with them that go down to the pit, that thou be not inhabited; and I shall set glory in the land of the living; I will make thee a terror, and thou shalt be no more: though thou be sought for, yet shalt thou never be found again, saith the Lord God. Ezekiel 26:1–21.

Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slaktingen skjer midt i deg? Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner og legge bort sine kapper og ta av sine broderte klær; de skal kle seg i beven, de skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg. Og de skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende menn, du navngjetne by, som var mektig på havet, både hun og hennes innbyggere, som lot sin redsel komme over alle som bodde der! Nå skal øyene skjelve på din falls dag; ja, øyene som er i havet, skal forferdes ved din bortgang. For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, lik byene som ikke er bebodd; når jeg lar dypet stige opp over deg, og de store vannmasser dekker deg; når jeg fører deg ned med dem som farer ned i graven, til fortidens folk, og lar deg bo i jordens nederste steder, på steder som fra gammel tid har ligget øde, sammen med dem som farer ned i graven, så du ikke blir bebodd; og jeg lar herlighet bo i de levendes land — da vil jeg gjøre deg til en redsels gjenstand, og du skal ikke være mer; om en enn søker etter deg, skal du aldri finnes igjen, sier Herren Gud. Esekiel 26:1–21.

The message of Tyre was proclaimed the year that Jerusalem was destroyed, and it represents the overthrow of the sixth kingdom of Bible prophecy at the soon-coming Sunday law. At the Sunday law, the United States (Tyre) prophetically rejoices because it has overthrown Jerusalem, which Sister White identifies as the Laodicean Seventh-day Adventist church, which Ezekiel calls the “gates of the people.” Tyre identifies that Jerusalem “was” the gates of the people in the past tense. A “gate” is a church prophetically.

Budskapet om Tyrus ble forkynt det året Jerusalem ble ødelagt, og det representerer omstyrtelsen av det sjette riket i Bibelens profeti ved den snart forestående søndagsloven. Ved søndagsloven fryder De forente stater (Tyrus) seg profetisk fordi det har styrtet Jerusalem, som søster White identifiserer som den laodikeiske syvendedags adventistkirken, og som Esekiel kaller «folkenes porter». Tyrus viser til at Jerusalem «var» folkenes porter i fortidsform. En «port» er profetisk en kirke.

And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heaven. And Jacob rose up early in the morning, and took the stone that he had put for his pillows, and set it up for a pillar, and poured oil upon the top of it. And he called the name of that place Bethel: but the name of that city was called Luz at the first. Genesis 28:17–19.

Og han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette sted er! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port. Og Jakob stod tidlig opp om morgenen og tok steinen som han hadde lagt under sitt hode, reiste den opp til en minnestein og helte olje over toppen av den. Og han kalte dette stedet Betel; men byen het først Luz. 1 Mosebok 28:17–19.

The word “Bethel” means house of God, and Tyre rejoices that is has forced the Laodicean Seventh-day Adventist church to accept the enforcement of the worship of the sun. But in spite of the misguided celebration of those enforcing the worship of the sun, God through Ezekiel states that, “I am against thee, O Tyrus, and will cause many nations to come up against thee, as the sea causeth his waves to come up. And they shall destroy the walls of Tyrus, and break down her towers.”

Ordet «Betel» betyr Guds hus, og Tyrus gleder seg over at det har tvunget den laodikeiske syvendedags adventistkirke til å godta håndhevelsen av tilbedelsen av solen. Men til tross for den villedede jubelen hos dem som håndhever tilbedelsen av solen, erklærer Gud gjennom Esekiel at: «Se, jeg kommer over deg, Tyrus, og lar mange folkeslag stige opp mot deg, likesom havet lar sine bølger stige opp. De skal ødelegge Tyrus’ murer og bryte ned hennes tårn.»

The “walls of Tyrus” represent the protection of Tyrus. A “wall” is the symbol of the Ten Commandments.

«Tyrus’ murer» representerer Tyrus’ beskyttelse. En «mur» er symbolet på De ti bud.

“The prophet here describes a people who, in a time of general departure from truth and righteousness, are seeking to restore the principles that are the foundation of the kingdom of God. They are repairers of a breach that has been made in God’s law—the wall that He has placed around His chosen ones for their protection, and obedience to whose precepts of justice, truth, and purity is to be their perpetual safeguard.” Prophets and Kings, 677.

«Profeten beskriver her et folk som, i en tid med alminnelig frafall fra sannhet og rettferdighet, søker å gjenopprette de prinsipper som er grunnvollen for Guds rike. De er de som utbedrer den revne som er blitt gjort i Guds lov — den muren som Han har reist rundt sine utvalgte til deres vern, og lydighet mot hvis forskrifter om rettferdighet, sannhet og renhet skal være deres stadige beskyttelse.» Prophets and Kings, 677.

God’s law is a wall of protection, but walls in the plural represents the two principles that ‘protected’ and produced the prosperity and success of Tyrus, a symbol of the Republican horn of the United States.

Guds lov er en beskyttende mur, men murer i flertall representerer de to prinsippene som «beskyttet» og frembrakte Tyrus’ velstand og fremgang, et symbol på De forente staters republikanske horn.

“‘And he had two horns like a lamb.’ The lamblike horns indicate youth, innocence, and gentleness, fitly representing the character of the United States when presented to the prophet as ‘coming up’ in 1798. Among the Christian exiles who first fled to America and sought an asylum from royal oppression and priestly intolerance were many who determined to establish a government upon the broad foundation of civil and religious liberty. Their views found place in the Declaration of Independence, which sets forth the great truth that ‘all men are created equal’ and endowed with the inalienable right to ‘life, liberty, and the pursuit of happiness.’ And the Constitution guarantees to the people the right of self-government, providing that representatives elected by the popular vote shall enact and administer the laws. Freedom of religious faith was also granted, every man being permitted to worship God according to the dictates of his conscience. Republicanism and Protestantism became the fundamental principles of the nation. These principles are the secret of its power and prosperity. The oppressed and downtrodden throughout Christendom have turned to this land with interest and hope. Millions have sought its shores, and the United States has risen to a place among the most powerful nations of the earth. …

«‘Og det hadde to horn lik et lam.’ De lammelignende hornene viser til ungdom, uskyld og mildhet, og fremstiller på treffende vis De forente staters karakter slik den ble fremstilt for profeten som ‘stigende opp’ i 1798. Blant de kristne landflyktige som først flyktet til Amerika og søkte et fristed fra kongelig undertrykkelse og prestelig intoleranse, var det mange som besluttet å opprette en regjering på det brede grunnlag av borgerlig og religiøs frihet. Deres syn kom til uttrykk i Uavhengighetserklæringen, som fremsetter den store sannhet at ‘alle mennesker er skapt like’ og utrustet med den umistelige rett til ‘liv, frihet og streben etter lykke.’ Og grunnloven garanterer folket retten til selvstyre, idet den fastsetter at representanter valgt ved folkets stemme skal vedta og håndheve lovene. Frihet i religionsutøvelsen ble også gitt, idet enhver mann fikk tillatelse til å tilbe Gud etter sin samvittighets tilskyndelse. Republikanisme og protestantisme ble nasjonens grunnleggende prinsipper. Disse prinsippene er hemmeligheten bak dens makt og fremgang. De undertrykte og nedtråkte over hele kristenheten har vendt seg til dette land med interesse og håp. Millioner har søkt dets kyster, og De forente stater har steget opp til en plass blant jordens mektigste nasjoner. …»

“The lamblike horns and dragon voice of the symbol point to a striking contradiction between the professions and the practice of the nation thus represented. The ‘speaking’ of the nation is the action of its legislative and judicial authorities. By such action it will give the lie to those liberal and peaceful principles which it has put forth as the foundation of its policy. The prediction that it will speak ‘as a dragon’ and exercise ‘all the power of the first beast’ plainly foretells a development of the spirit of intolerance and persecution that was manifested by the nations represented by the dragon and the leopardlike beast. And the statement that the beast with two horns ‘causeth the earth and them which dwell therein to worship the first beast’ indicates that the authority of this nation is to be exercised in enforcing some observance which shall be an act of homage to the papacy.

«Symbolets lammeaktige horn og dragerøst peker på en slående motsetning mellom bekjennelsene og praksisen til den nasjonen som slik er fremstilt. Nasjonens «tale» er handlingen fra dens lovgivende og dømmende myndigheter. Ved en slik handlemåte vil den gjøre til løgn de liberale og fredelige prinsipper som den har fremholdt som grunnlaget for sin politikk. Forutsigelsen om at den skal tale «som en drage» og utøve «all den makt det første dyret hadde», forutsier tydelig en utvikling av den samme ånd av intoleranse og forfølgelse som ble åpenbart av de nasjonene som var fremstilt ved dragen og det leopardlignende dyret. Og utsagnet om at dyret med to horn «får jorden og dem som bor på den, til å tilbe det første dyret», viser at denne nasjonens myndighet skal utøves ved å håndheve en eller annen skikk som skal være en hyllesthandling overfor pavedømmet.»

“Such action would be directly contrary to the principles of this government, to the genius of its free institutions, to the direct and solemn avowals of the Declaration of Independence, and to the Constitution. The founders of the nation wisely sought to guard against the employment of secular power on the part of the church, with its inevitable result—intolerance and persecution. The Constitution provides that ‘Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof,’ and that ‘no religious test shall ever be required as a qualification to any office or public trust under the United States.’ Only in flagrant violation of these safeguards to the nation’s liberty, can any religious observance be enforced by civil authority. But the inconsistency of such action is no greater than is represented in the symbol. It is the beast with lamblike horns—in profession pure, gentle, and harmless—that speaks as a dragon.” The Great Controversy, 441, 442.

«En slik handling ville stå i direkte motstrid til denne regjerings prinsipper, til ånden i dens frie institusjoner, til de direkte og høytidelige erklæringer i Uavhengighetserklæringen og til Grunnloven. Nasjonens grunnleggere søkte med visdom å verne seg mot kirkens bruk av verdslig makt, med dens uunngåelige resultat — intoleranse og forfølgelse. Grunnloven fastsetter at ‘Kongressen skal ikke gi noen lov om opprettelse av religion eller forby fri utøvelse av den’, og at ‘ingen religiøs prøve noensinne skal kreves som kvalifikasjon til noe embete eller offentlig verv under De forente stater’. Bare ved en åpenbar krenkelse av disse vern om nasjonens frihet kan noen religiøs overholdelse håndheves ved borgerlig myndighet. Men inkonsekvensen i en slik handling er ikke større enn det som fremstilles i symbolet. Det er dyret med lamliknende horn — i bekjennelse rent, mildt og uskadelig — som taler som en drage.» The Great Controversy, 441, 442.

The foundation of the United States is represented by the Declaration of Independence and the Constitution which represent Protestantism and Republicanism respectively. The “walls” of protection and prosperity are Republicanism and Protestantism, and at the Sunday law the principles of both the Declaration of Independence and the Constitution are overturned, for Nebuchadnezzar “shall set engines of war against thy walls, and with his axes he shall break down thy towers.”

Grunnlaget for Amerikas forente stater er representert ved Uavhengighetserklæringen og Konstitusjonen, som representerer henholdsvis protestantismen og republikanismen. «Murene» av beskyttelse og velstand er republikanismen og protestantismen, og ved søndagsloven blir prinsippene i både Uavhengighetserklæringen og Konstitusjonen omstyrtet, for Nebukadnesar «skal rette beleiringsmaskiner mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn.»

At the Sunday law all the “towers” are broken down, and a tower is a symbol of a church whose foundational philosophy is represented by an effort of man to save himself. Speaking of Nimrod, the great rebel and his tower we are informed in Prophets and Kings, “When the tower had been partially completed, a portion of it was occupied as a dwelling place for the builders; other apartments, splendidly furnished and adorned, were devoted to their idols. The people rejoiced in their success, and praised the gods of silver and gold, and set themselves against the Ruler of heaven and earth.” At the Sunday law Tyrus rejoices that Jerusalem has been overthrown, but national apostasy is followed by national ruin, and the king of the north will then overthrow the walls and towers of the United States.

Ved søndagsloven blir alle «tårn» brutt ned, og et tårn er et symbol på en kirke hvis grunnleggende filosofi er representert ved menneskets forsøk på å frelse seg selv. Om Nimrod, den store opprøreren, og hans tårn blir vi opplyst i Prophets and Kings: «Da tårnet var delvis fullført, ble en del av det tatt i bruk som bolig for byggherrene; andre rom, praktfullt innredet og utsmykket, var viet til deres avguder. Folket gledet seg over sin framgang, og priste guder av sølv og gull, og stilte seg opp mot himmelens og jordens Hersker.» Ved søndagsloven gleder Tyrus seg over at Jerusalem er blitt omstyrtet, men nasjonalt frafall blir etterfulgt av nasjonal undergang, og kongen i nord vil da bryte ned murene og tårnene i De forente stater.

We will begin to take up the six dates of Jerusalem in Ezekiel in the next article.

Vi vil begynne å behandle de seks dateringene for Jerusalem i Esekiel i den neste artikkelen.