In Genesis chapters four and five the genealogy of Cain is contrasted with the genealogy of Seth.
I Første Mosebok kapittel fire og fem stilles Kains ættetavle i kontrast til Sets ættetavle.
Good Lamech and Bad Lamech
Den gode Lamek og den onde Lamek
The two lines represent the contrast between the lost and the saved, and some of the descendants of the two lines represent parallel ‘descendant symbols’ of the contrasted lines. Cain represents a class who possesses no repentance for sin, and only mourns for their own condition.
De to slektslinjene representerer motsetningen mellom de fortapte og de frelste, og noen av etterkommerne i de to slektslinjene representerer parallelle «etterkommersymboler» for slektslinjene som står i motsetning til hverandre. Kain representerer en gruppe mennesker som ikke føler noen anger over synden, og som bare sørger over sin egen tilstand.
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother’s blood crieth unto me from the ground. And now art thou cursed from the earth, which hath opened her mouth to receive thy brother’s blood from thy hand; When thou tillest the ground, it shall not henceforth yield unto thee her strength; a fugitive and a vagabond shalt thou be in the earth. And Cain said unto the Lord, My punishment is greater than I can bear. Behold, thou hast driven me out this day from the face of the earth; and from thy face shall I be hid; and I shall be a fugitive and a vagabond in the earth; and it shall come to pass, that every one that findeth me shall slay me. And the Lord said unto him, Therefore whosoever slayeth Cain, vengeance shall be taken on him sevenfold. And the Lord set a mark upon Cain, lest any finding him should kill him. And Cain went out from the presence of the Lord, and dwelt in the land of Nod, on the east of Eden. Genesis 4:10–16.
Og han sa: Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden. Og nå er du forbannet, bannlyst fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd; når du dyrker jorden, skal den heretter ikke gi deg sin kraft; en flyktning og en omstreifer skal du være på jorden. Og Kain sa til Herren: Min straff er større enn jeg kan bære. Se, du har i dag drevet meg bort fra jordens overflate; og for ditt ansikt skal jeg være skjult; og jeg skal være en flyktning og en omstreifer på jorden; og det skal skje at enhver som finner meg, skal slå meg i hjel. Og Herren sa til ham: Derfor skal enhver som slår Kain i hjel, rammes av sjufoldig hevn. Og Herren satte et merke på Kain, for at ingen som fant ham, skulle drepe ham. Og Kain gikk bort fra Herrens nærvær og bodde i landet Nod, øst for Eden. 1. Mosebok 4:10–16.
Cain represents a class of the unrepentant who only focus upon their own sorrowful condition, which they have brought upon themselves by refusing to seek to do good.
Kain representerer en gruppe ubotferdige som bare er opptatt av sin egen sørgelige tilstand, som de har påført seg selv ved å nekte å søke å gjøre det gode.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell. And the Lord said unto Cain, Why art thou wroth? and why is thy countenance fallen? If thou doest well, shalt thou not be accepted? and if thou doest not well, sin lieth at the door. And unto thee shall be his desire, and thou shalt rule over him. Genesis 4:5–7.
Men til Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Og Kain ble meget vred, og ansiktet hans formørket seg. Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred? Og hvorfor har ansiktet ditt formørket seg? Dersom du gjør det som er godt, skal du da ikke bli godtatt? Og dersom du ikke gjør det som er godt, ligger synden ved døren. Og til deg skal hans attrå stå, og du skal råde over ham. 1. Mosebok 4:5–7.
Six Deaths—Three Alphas and Three Omegas
Seks døder – tre alfaer og tre omegaer
In the last articles we identified Enoch as a symbol of the first angel, Lamech as a symbol of the second angel, Methuselah as the midnight cry and Noah as the third angel. Lamech of Seth’s line died when he was seven hundred and seventy-seven years old, five years before the flood when Methuselah died. The death of Lamech was followed five years later by the death of Methuselah, and their deaths therefore typify the death of Ezekiel’s wife, which was followed one point five years later (1.5) by the death of Jerusalem, the Lamb’s wife.
I de siste artiklene identifiserte vi Enok som et symbol på den første engelen, Lamek som et symbol på den andre engelen, Metusjalah som midnattsropet og Noah som den tredje engelen. Lamek av Sets slektslinje døde da han var sju hundre og syttisju år gammel, fem år før vannflommen, da Metusjalah døde. Lameks død ble fem år senere etterfulgt av Metusjalahs død, og deres dødsfall er derfor forbilder på Esekiels hustrus død, som halvannet år senere (1,5) ble etterfulgt av døden til Jerusalem, Lammets hustru.
And I John saw the holy city, new Jerusalem, coming down from God out of heaven, prepared as a bride adorned for her husband. Revelation 21:2.
Og jeg, Johannes, så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom. Åpenbaringen 21:2.
The alpha deaths of Ezekiel’s wife and Lamech that connect with the omega deaths of Jerusalem and Methuselah typified the death of John Palaiologos, followed five years later by the death of Constantine the eleventh on the walls of Constantinople. The line of Lamech identifies five years, with a seven-day period of animal migration at the end. The line of eastern Rome represents five years, and also a four-year period within the five overall years. Ezekiel’s line represents both two years and also one point five years (1.5). Ezekiel’s line of Babylon destroying Jerusalem aligns with the second destruction of Jerusalem by Rome from 66 unto 70. The Roman line of the destruction of Jerusalem produces both a four-year period and a period of three and a half years. Each of those four symbolic lines produced not one, but two symbolic periods within their prophetic testimony.
Alfadødsfallene til Esekiels hustru og Lamek, som er forbundet med omegadødsfallene til Jerusalem og Metusjalah, var forbilder på Johannes Palaiologos’ død, som fem år senere ble fulgt av Konstantin den ellevtes død på Konstantinopels murer. Lameks linje angir fem år, med en syvdagersperiode med dyrevandring til slutt. Østromerrikets linje representerer fem år, og dessuten en fireårsperiode innenfor den samlede perioden på fem år. Esekiels linje representerer både to år og ett og et halvt år (1,5). Esekiels linje, der Babylon ødelegger Jerusalem, samsvarer med den andre ødeleggelsen av Jerusalem, som ble utført av Roma fra år 66 til år 70. Den romerske linjen for Jerusalems ødeleggelse gir både en fireårsperiode og en periode på tre og et halvt år. Hver av disse fire symbolske linjene frembrakte ikke én, men to symbolske perioder innenfor sitt profetiske vitnesbyrd.
Lamech, John Palaiologos and Ezekiel’s wife represent the alpha waymark of a period of time that ends with an omega death. Two of the three lines represent a siege that ends with the death of their respective counterparts. The other ends with the animals getting on the ark. The omega counterpart aligns Noah’s flood with the destruction of Jerusalem and the destruction of the walls of Constantinople. All three omega symbols represent the close of probation at the soon-coming Sunday law.
Lamek, Johannes Palaiologos og Esekiels hustru representerer alfa-veimerket for en tidsperiode som ender med en omega-død. To av de tre linjene representerer en beleiring som ender med at deres respektive motstykker dør. Den tredje ender med at dyrene går inn i arken. Omega-motstykket stiller vannflommen på Noahs tid på linje med ødeleggelsen av Jerusalem og ødeleggelsen av Konstantinopels murer. Alle de tre omega-symbolene representerer nådetidens avslutning ved den nært forestående søndagsloven.
Of course, there was no siege in the witness of Noah’s ark, but there would have had to have been a ramp to allow entrance into the ark. If the loading ramp is considered as typifying a siege ramp, then all three witnesses of death identify a siege. With the Roman line of the destruction of Jerusalem of 66 unto 70, there was a siege by Cestius in 66 and a second siege by Titus in 70.
Selvfølgelig var det ingen beleiring i vitnesbyrdet om Noahs ark, men det må ha vært en rampe som gjorde det mulig å komme inn i arken. Dersom lasterampen betraktes som et forbilde på en beleiringsrampe, peker alle de tre vitnesbyrdene om døden på en beleiring. I den romerske linjen for Jerusalems ødeleggelse fra år 66 til år 70 var det en beleiring ledet av Cestius i år 66 og en ny beleiring ledet av Titus i år 70.
Four Years
Fire år
The four years which conclude with the siege of Constantinople in 1453 represent the second four-year period in the Islamic prophecy of “five months” in Revelation nine. The first four-year period in the prophecy of “five months” was from 1333 unto 1337 in the siege of Nicomedia. That siege also represented the conclusion of thirty-eight years from July 27, 1299. Two destructions of Jerusalem, one destruction of Constantinople, the flood and the siege of Nicomedia are five witnesses of the campaign of Panium from 200 BC unto 198 BC, which would be a sixth witness, and there are several others.
De fire årene som avsluttes med beleiringen av Konstantinopel i 1453, representerer den andre fireårsperioden i den islamske profetien om «fem måneder» i Åpenbaringen 9. Den første fireårsperioden i profetien om «fem måneder» strakte seg fra 1333 til 1337 under beleiringen av Nikomedia. Denne beleiringen representerte også avslutningen på trettiåtte år regnet fra 27. juli 1299. To ødeleggelser av Jerusalem, én ødeleggelse av Konstantinopel, syndfloden og beleiringen av Nikomedia er fem vitner om felttoget ved Panium fra 200 f.Kr. til 198 f.Kr., som ville være et sjette vitne, og det finnes flere andre.
Both destructions of Jerusalem are easily aligned, “line upon line.” The flood and the line of eastern Rome are aligned by the mutual alpha and omega deaths. The Panium campaign is specifically aligned with Ezekiel’s line of 587 BC, for both of the siege periods represent two years. Panium is represented in verse fifteen of Daniel eleven, which precedes verse sixteen that represents the soon-coming Sunday law, just as did the destructions of Jerusalem in 586 BC and 70 AD. The two-year period of the Panium battle and the siege of Sidon brings each of these lines into the hidden history of Daniel eleven verse forty.
De to ødeleggelsene av Jerusalem kan lett stilles opp parallelt, «linje på linje». Syndfloden og Østromerrikets linje stilles opp parallelt på grunnlag av de felles alfa- og omegadødsfallene. Panium-felttoget stilles spesifikt opp parallelt med Esekiels linje fra 587 f.Kr., ettersom begge beleiringsperiodene representerer to år. Panium er representert i vers femten i Daniel elleve, som kommer før vers seksten, som representerer den nært forestående søndagsloven, slik også ødeleggelsene av Jerusalem i 586 f.Kr. og 70 e.Kr. gjorde. Toårsperioden for slaget ved Panium og beleiringen av Sidon fører hver av disse linjene inn i den skjulte historien i Daniel elleve, vers førti.
A Sign
Et tegn
The first prophetic waymark in the sieges of both of Jerusalem’s destructions represents a sign; Cestius in 66 and Ezekiel’s wife’s death were both alpha signs. Lamech is also the first waymark, and therefore, upon the testimony of two, Lamech is also a sign. His age of 777 represents the sign of the church triumphant that is composed of three elements: a prophet, a priest and a king.
Det første profetiske veimerket i beleiringene ved begge ødeleggelsene av Jerusalem representerer et tegn; Cestius i år 66 og Esekiels hustrus død var begge alfategn. Lamek er også det første veimerket, og på grunnlag av to vitners vitnesbyrd er Lamek derfor også et tegn. Hans alder på 777 år representerer tegnet på den seirende menighet, som består av tre elementer: en profet, en prest og en konge.
Moreover also I gave them my sabbaths, to be a sign between me and them, that they might know that I am the Lord that sanctify them. Ezekiel 20:12.
Jeg gav dem også mine sabbater som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. Esekiel 20:12.
300 Years
300 år
Enoch, who was the seventh from Adam in Seth’s line, walked with God for 300 years and was taken into heaven. ‘300’ is a symbol of the three hundred 1843 pioneer charts, the corresponding three hundred Millerite preachers and also Gideon’s army of three hundred. Enoch, the Millerite preachers and Gideon’s three hundred represent the one hundred and forty-four thousand. Samson took 300 foxes and tied them together in pairs, thus identifying 150 and a symbol that is tied together that totals three hundred.
Enok, som var den sjuende fra Adam i Sets slektslinje, vandret med Gud i 300 år og ble tatt opp til himmelen. «300» er et symbol på de tre hundre pionerplansjene fra 1843, de tilsvarende tre hundre millerittpredikantene og også Gideons hær på tre hundre mann. Enok, millerittpredikantene og Gideons tre hundre representerer de hundre og førtifire tusen. Samson tok 300 rever og bandt dem sammen parvis, og identifiserte dermed 150 og et symbol som er bundet sammen og til sammen utgjør tre hundre.
And Samson went and caught three hundred foxes, and took firebrands, and turned tail to tail, and put a firebrand in the midst between two tails. And when he had set the brands on fire, he let them go into the standing corn of the Philistines, and burnt up both the shocks, and also the standing corn, with the vineyards and olives. Judges 15:4, 5.
Og Samson gikk av sted og fanget tre hundre rever, tok fakler, vendte revene hale mot hale og satte en fakkel mellom hvert par haler. Og da han hadde tent faklene, slapp han revene løs i filistrenes stående korn og brente opp både kornstakkene og det stående kornet, sammen med vingårdene og oliventrærne. Dommerne 15:4, 5.
The two five-month prophecies of Islam in chapter nine of Revelation identify “fire” and “tails” as characteristics of Islam.
De to femmånedersprofetiene om islam i Åpenbaringens niende kapittel identifiserer «ild» og «haler» som kjennetegn ved islam.
And thus I saw the horses in the vision, and them that sat on them, having breastplates of fire, and of jacinth, and brimstone: and the heads of the horses were as the heads of lions; and out of their mouths issued fire and smoke and brimstone. By these three was the third part of men killed, by the fire, and by the smoke, and by the brimstone, which issued out of their mouths. For their power is in their mouth, and in their tails: for their tails were like unto serpents, and had heads, and with them they do hurt. Revelation 9:17–19.
Og slik så jeg hestene i synet og dem som satt på dem: De hadde ildrøde, hyasintblå og svovelgule brynjer; og hestenes hoder var som løvehoder, og ut av munnene deres kom det ild og røyk og svovel. Ved disse tre ble tredjedelen av menneskene drept, ved ilden og røyken og svovelet som kom ut av munnene deres. For deres makt er i munnen og i halene deres; for halene deres var som slanger og hadde hoder, og med dem gjør de skade. Åpenbaringen 9:17–19.
The power of Islam is both in their mouths and their tails.
Islams makt ligger både i deres munner og i deres haler.
And they had tails like unto scorpions, and there were stings in their tails: and their power was to hurt men five months. And they had a king over them, which is the angel of the bottomless pit, whose name in the Hebrew tongue is Abaddon, but in the Greek tongue hath his name Apollyon. Revelation 9:10, 11.
Og de hadde haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres; og de hadde makt til å skade menneskene i fem måneder. Og de hadde en konge over seg, avgrunnens engel, som på hebraisk heter Abaddon, men på gresk har navnet Apollyon. Åpenbaringen 9:10, 11.
Islam’s power to torment and kill is in both their mouths and tails, which issue out of their mouths and tails.
Islams makt til å pine og drepe ligger både i deres munner og i deres haler, som utgår fra deres munner og haler.
Therefore the Lord will cut off from Israel head and tail, branch and rush, in one day. The ancient and honourable, he is the head; and the prophet that teacheth lies, he is the tail. For the leaders of this people cause them to err; and they that are led of them are destroyed. Isaiah 9:14–16.
Derfor skal Herren på én dag hogge av Israel både hode og hale, palmegren og siv. Den eldste og høyt aktede er hodet; og profeten som lærer løgn, er halen. For dette folkets ledere fører det vill, og de som ledes av dem, går til grunne. Jesaja 9:14–16.
Islam and Israel are connected prophetically, as both are children of Abraham, and in each line the “head” is the “ancient and honorable” and the “tail” is “the prophet that teaches lies.” The ancient prophet that taught lies is Mohammed for Islam. The Koran represents the lies that motivate the locusts of Islam and the ancient and honorable is their political leadership. Islam is directed by a state craft (mouth), who are motivated by the lies of the Koran (tail). The three hundred foxes of Samson were divided into two groups of five months that are to torment and kill through the fire, the smoke and brimstone.
Islam og Israel er profetisk forbundet, ettersom begge er Abrahams barn, og i hver av linjene er «hodet» «den gamle og ærverdige» og «halen» «profeten som lærer løgn». For islam er Mohammed den gamle profeten som lærte løgn. Koranen representerer løgnene som motiverer islams gresshopper, og den gamle og ærverdige er deres politiske lederskap. Islam ledes av statskunst (munn), som motiveres av Koranens løgner (hale). Samsons tre hundre rever ble delt inn i to grupper på fem måneder som skal pine og drepe ved hjelp av ilden, røyken og svovelen.
Fire, Smoke and Brimstone
Ild, røyk og svovel
Fire, smoke and brimstone bear the prophetic characteristics of the three angels. The first and last are types of fire. The root of “brimstone” represents a divine flashing. Fire is a symbol of a message; the smoke is the effect of the message and the brimstone identifies a religious message. All three are counterfeits of the true message of the three angels of Revelation fourteen. The iron breastplate is represented as fire, jacinth and brimstone. It counterfeits the breastplate of the high priest. The high priest’s breastplate represents the one hundred and forty-four thousand as twelve human jewels that are combined with the Divinity, represented by the Urim and Thummim. Ancient jacinth was a dark blue-black, or dusky purple. The jacinth of the breastplate of Islam corresponds to the smoke that issues from the mouths (state) and tails (church) of Islam.
Ild, røyk og svovel bærer de tre englenes profetiske kjennetegn. Det første og det siste er former for ild. Roten til ordet «svovel» betegner et guddommelig lysglimt. Ild er et symbol på et budskap; røyken er virkningen av budskapet, og svovelet kjennetegner et religiøst budskap. Alle tre er forfalskninger av det sanne budskapet fra de tre englene i Åpenbaringen 14. Brystplaten av jern fremstilles som ild, hyasint og svovel. Den er en forfalskning av yppersteprestens brystplate. Yppersteprestens brystplate representerer de hundre og førtifire tusen som tolv menneskelige edelsteiner som er forent med Guddommen, representert ved Urim og Tummim. Oldtidens hyasint hadde en mørk blåsvart eller dunkel purpurfarge. Hyasinten i islams brystplate svarer til røyken som strømmer ut av islams munner (stat) og haler (kirke).
Enoch being taken into heaven after 300 years of walking with God associates the number 300 with the first angel’s message that arrived in 1798. That message of the first angel was empowered on August 11, 1840, with the fulfillment of the prophecy of five months in Revelation nine. The two periods of five months in the chapter are tied together line upon line. The understanding that the five months of verse five and verse ten are two distinct periods of one hundred and fifty years was only recently recognized. When that truth was recognized, Samson tied the foxes together into one hundred and fifty pairs of foxes.
At Enok ble tatt opp til himmelen etter 300 års vandring med Gud, knytter tallet 300 til den første engelens budskap, som kom i 1798. Dette budskapet fra den første engelen fikk kraft den 11. august 1840 ved oppfyllelsen av profetien om fem måneder i Åpenbaringen 9. De to femmånedersperiodene i kapitlet er knyttet sammen linje på linje. Det ble først nylig erkjent at de fem månedene i vers fem og vers ti er to atskilte perioder på hundre og femti år. Da denne sannheten ble erkjent, bandt Samson revene sammen i hundre og femti revepar.
In the prophetic history of Samson, (which means the “sun”), the “smoke” that came out of the pit when the key represented by the battle of Nineveh, blotted out the sun with darkness. The Millerites correctly identified the blotting out of the sun by the smoke of the Islamic pit as the covering of the gospel of Christ, as represented by the sun (Samson). There are several other connections with Samson’s testimony and Islam of Revelation chapters nine through eleven.
I den profetiske historien om Samson (som betyr «solen») ble solen hyllet i mørke av «røyken» som kom opp av avgrunnen da nøkkelen ble representert ved slaget ved Ninive. Millerittene identifiserte med rette formørkelsen av solen ved røyken fra den islamske avgrunnen som tildekkingen av Kristi evangelium, som er representert ved solen (Samson). Det finnes flere andre forbindelser mellom Samsons vitnesbyrd og islam i Åpenbaringen kapittel ni til elleve.
The number three is located in the history of Samson by three days the wedding guests were to solve the riddle. Samson interacts with three women: his wife of Timnah, the prostitute and Delilah. The Spirit of the Lord comes upon Samson three times: at the lion, at Ashkelon and Lehi. Samson gives Delilah three false answers before he gives the truth. The number three represents the godhead, along with the counterfeit godhead of the dragon, beast and false prophet and also the threefold makeup of the church triumphant.
Tallet tre kommer til syne i fortellingen om Samson gjennom de tre dagene bryllupsgjestene hadde på seg til å løse gåten. Samson har kontakt med tre kvinner: sin kone fra Timna, den prostituerte og Dalila. Herrens Ånd kommer over Samson tre ganger: i møtet med løven, i Asjkalon og i Lehi. Samson gir Dalila tre falske svar før han forteller sannheten. Tallet tre representerer guddommen, så vel som den falske guddommen som består av dragen, dyret og den falske profeten, og dessuten den seirende kirkens tredelte sammensetning.
Thirty is the number of a priest, and there were thirty companions who were brought to Samson’s marriage feast. Then Samson wagered thirty sheets and thirty garments if the guests could solve the riddle. At the betrayal of his riddle, Samson slew thirty men of Ashkelon to pay the wager. The number thirty is a prophetic tithe of 300, and aligned with Enoch walking with God for three hundred years, the three hundred foxes which Samson caught and tied together into one hundred and fifty pairs connect with the two prophecies of five months in Revelation nine that are tied together with the methodology of line upon line. Three hundred is a prophetic tithe of three thousand, and three thousand represents a remnant, whether a righteous remnant as represented by those converted at Pentecost, or an unrighteous remnant as represented by those slain by the Levites at the rebellion of the golden calf.
Tretti er prestens tall, og det var tretti følgesvenner som ble ført til Samsons bryllupsfest. Deretter inngikk Samson et veddemål der han lovet gjestene tretti linkjortler og tretti klesdrakter dersom de kunne løse gåten. Da gåten hans ble røpet ved svik, drepte Samson tretti menn fra Asjkalon for å gjøre opp veddemålet. Tallet tretti er en profetisk tiende av 300, og i samsvar med at Enok vandret med Gud i tre hundre år, er de tre hundre revene som Samson fanget og bandt sammen til hundre og femti par, forbundet med de to profetiene om fem måneder i Åpenbaringen 9, som er knyttet sammen ved hjelp av metoden linje på linje. Tre hundre er en profetisk tiende av tre tusen, og tre tusen representerer en rest, enten en rettferdig rest, representert ved dem som ble omvendt på pinsedagen, eller en urettferdig rest, representert ved dem som ble drept av levittene under opprøret omkring gullkalven.
The rebellion of the golden calf and the converted at Pentecost both align prophetically at the soon-coming Sunday law. One remnant represents a remnant from God’s covenant people and a remnant from those outside the fold of God’s covenant people. The first reference of three thousand in the testimony of Samson is the Jews who took Samson captive to appease the Philistines, and the second is the Philistines. Judgment begins with God’s house, and thereafter with the eleventh-hour workers who are still in Babylon. Samson’s testimony upholds both the symbol of three thousand as a remnant, and it also upholds the sequence of the judgment process. Enoch walked with God for three hundred years, thus representing the remnant of God’s covenant people who do not taste death. That remnant is the one hundred and forty-four thousand who in chapter seven of Revelation are contrasted with the great multitude.
Opprøret med gullkalven og de omvendte på pinsedagen sammenfaller begge profetisk ved den nært forestående søndagsloven. En rest representerer en rest av Guds paktsfolk og en rest av dem som står utenfor Guds paktsfolks fold. Den første omtalen av tre tusen i Samsons vitnesbyrd gjelder jødene som tok Samson til fange for å blidgjøre filisterne, og den andre gjelder filisterne. Dommen begynner med Guds hus og går deretter videre til arbeiderne i den ellevte time, som fremdeles er i Babylon. Samsons vitnesbyrd underbygger både tallet tre tusen som symbol på en rest og rekkefølgen i domsprosessen. Enok vandret med Gud i tre hundre år og representerer dermed den rest av Guds paktsfolk som ikke smaker døden. Denne resten er de hundre og førtifire tusen som i kapittel sju i Åpenbaringen stilles i kontrast til den store skaren.
A tithe of 300 is 30, which is the symbol of a priest, and further, the number three, as a tithe of thirty, represents the godhead, as well as the counterfeit godhead of the dragon, the beast and the false prophet. Three also represents the threefold division of the church triumphant that is represented by King David who began to reign when he was thirty years old, the priest Joseph who began to serve when he was thirty years old and the prophet and priest Ezekiel who began his twenty-two years of ministry in the thirtieth year of the seventeenth jubilee cycle. As a priest he would be thirty years old.
Tienden av 300 er 30, som er symbolet på en prest, og videre representerer tallet tre, som tienden av tretti, guddommen så vel som den falske guddommen som består av dragen, dyret og den falske profeten. Tre representerer også tredelingen av den seirende menighet, som er representert ved kong David, som begynte å regjere da han var tretti år gammel, presten Josef, som begynte sin tjeneste da han var tretti år gammel, og profeten og presten Esekiel, som begynte sin tjuetoårige tjeneste i det trettiende året av den syttende jubelårssyklusen. Som prest ville han være tretti år gammel.
Each of the three symbolic entities represented as prophet, priest and king receives God’s seal of the seventh-day Sabbath at the waymark that introduces the siege. Two witnesses of death, along with the secondary witness of Jerusalem’s destruction in the year 66, provide three witnesses that the waymark of the siege is a ‘sign.’
Hver av de tre symbolske enhetene som fremstilles som profet, prest og konge, mottar Guds segl – den sjuende dags sabbat – ved veimerket som innleder beleiringen. To vitnesbyrd om død, sammen med det sekundære vitnesbyrdet om Jerusalems ødeleggelse i år 66, gir tre vitnesbyrd om at beleiringens veimerke er et «tegn».
The Waymark of Transition
Overgangens veimerke
When the siege begins, God’s threefold church triumphant is sealed, as represented by Lamech. The death of Ezekiel’s wife identifies that at the very same waymark the former covenant people are fully passed by. The waymark identifies the transition from Laodicea unto Philadelphia, which is also portrayed as the church militant transitioning unto the church triumphant, thus becoming the eighth church that is of the seven. That waymark in the Millerite history of the third angel that spanned from October 22, 1844, unto the rebellion of 1863 represented the 1856 time period when both James and Ellen White began to identify the movement as Laodicean. In 1856 the Philadelphian Millerite movement transitioned into the Laodicean Millerite movement. Seven years later the Laodicean Millerite movement ended as the movement became the Laodicean Seventh-day Adventist church.
Når beleiringen begynner, blir Guds tredelte seirende menighet beseglet, slik den symboliseres av Lamek. Esekiels hustrus død viser at det tidligere paktsfolket blir fullstendig forbigått ved nøyaktig det samme veimerket. Dette veimerket markerer overgangen fra Laodikea til Filadelfia, noe som også fremstilles som at den stridende menighet går over til å bli den seirende menighet og dermed blir den åttende menigheten, som er av de sju. Dette veimerket i den tredje engelens millerittiske historie, som strakte seg fra 22. oktober 1844 til opprøret i 1863, representerte tidsperioden i 1856 da både James og Ellen White begynte å betegne bevegelsen som laodikeisk. I 1856 gikk den filadelfiske millerittbevegelsen over til å bli den laodikeiske millerittbevegelsen. Sju år senere tok den laodikeiske millerittbevegelsen slutt, da bevegelsen ble til den laodikeiske Syvendedags Adventistkirken.
That waymark is also typified by 313 when the church of Smyrna ended and the church of Pergamus began. Together 1856’s transition from righteous Philadelphia to unrighteous Laodicea aligns with the transition of righteous Smyrna unto unrighteous Pergamus in 313, and the transition point also identifies the waymark as a sign. The siege begins with a sign, upon several witnesses. When the movement of the third angel which is made up of the one hundred and forty-four thousand is sealed at Lamech’s death, they are sealed and perfectly united as they are lifted up as an ensign, for the first waymark of the prophetic structure of the siege is a sign.
Det veimerket har også sitt forbilde i år 313, da menigheten i Smyrna opphørte og menigheten i Pergamon begynte. Samlet sett samsvarer overgangen i 1856 fra det rettferdige Filadelfia til det urettferdige Laodikea med overgangen fra det rettferdige Smyrna til det urettferdige Pergamon i 313, og overgangspunktet identifiserer også veimerket som et tegn. Beleiringen begynner med et tegn, slik flere vitner bekrefter. Når den tredje engelens bevegelse, som består av de hundre og førtifire tusen, blir beseglet ved Lameks død, blir de beseglet og fullkomment forent idet de løftes opp som et banner, for det første veimerket i beleiringens profetiske struktur er et tegn.
John Palaiologos’ death identifies the waymark of Islam, when eastern Rome is forced into subjection by Islam. The siege and destruction of Jerusalem provide two witnesses of Babylon and Rome. Ezekiel’s period of one and a half years represents Laodiceans who refused to see and hear the warning message of being brought into the captivity of the king of the north. The sign of Cestius represents the Philadelphians that escape the king of the north. Those two signs address the internal prophetic message, as does Lamech’s 777. Line upon line, one class is taken into captivity at the siege and the other class escapes the hand of the king of the north.
Johannes Palaiologos’ død angir veimerket for islam, da Østromerriket tvinges til å underkaste seg islam. Beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem utgjør to vitner om Babylon og Roma. Esekiels periode på halvannet år representerer laodikeerne som nektet å se og høre advarselsbudskapet om at de skulle bli ført i fangenskap hos kongen i nord. Cestius’ tegn representerer filadelfierne som unnslipper kongen i nord. Disse to tegnene gjelder det interne profetiske budskapet, slik også Lameks 777 gjør. Linje på linje føres den ene klassen i fangenskap under beleiringen, mens den andre klassen unnslipper kongen i nords hånd.
John Palaiologos’ death represents the external prophetic message by identifying the role of Islam at the waymark where those represented by Lamech are sealed. Those who escape and those who are captured in the siege and destruction of Jerusalem emphasize that it is at the alpha waymark of the prophetic period of the siege where character is manifested. Those two classes are represented by the two Lamechs. One class gives a warning to Nashville, and the other class refuses.
Johannes Palaiologos’ død representerer det ytre profetiske budskapet ved å identifisere islams rolle ved veimerket der de som representeres av Lamek, blir beseglet. De som unnslipper, og de som blir tatt til fange under beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem, understreker at det er ved alfaveimerket i beleiringens profetiske periode at karakteren åpenbares. Disse to klassene representeres av de to Lamek-skikkelsene. Den ene klassen gir Nashville en advarsel, mens den andre klassen nekter.
And the Lord said unto him, Therefore whosoever slayeth Cain, vengeance shall be taken on him sevenfold. And the Lord set a mark upon Cain, lest any finding him should kill him. Genesis 4:15.
Og Herren sa til ham: Derfor skal hver den som dreper Kain, rammes av syvfold hevn. Og Herren satte et merke på Kain, for at ingen som fant ham, skulle drepe ham. 1. Mosebok 4:15.
The Mark of Rebellion
Opprørets merke
Cain received the mark of his rebellion. The mark of his rebellion was understood as a warning to mankind, that if they should kill Cain, they would receive God’s sevenfold judgment. In one sense the mark can be understood as God providing a protection for Cain, but prophetically it aligns with the warning mark of rebellion in the last book of the Bible. The mark of the beast in the omega book of Revelation was typified by Cain’s mark of rebellion in the alpha book of Genesis. The warning implicit in Cain’s mark is that any who demonstrate the same character as Cain would also be rejected and judged by God. The mark upon Cain aligns with the mark of the beast, and the warning emphasizes the command not to copy Cain’s rebellion of murdering his brother, which in Revelation is represented as the image of the beast. Copying Cain’s action is to form an image of Cain. Cain was given a sevenfold executive judgment, and in the sixth generation from Cain, Lamech identified that he had repeated the sin of his father, but that his judgment would be seven times seventy.
Kain mottok sitt opprørsmerke. Hans opprørsmerke ble forstått som en advarsel til menneskeheten om at den som drepte Kain, ville bli rammet av Guds syvfoldige dom. I én forstand kan merket forstås som at Gud sørget for å beskytte Kain, men profetisk sett svarer det til opprørets advarselsmerke i Bibelens siste bok. Dyrets merke i omegaboken Åpenbaringen hadde sitt forbilde i Kains opprørsmerke i alfaboken Første Mosebok. Advarselen som ligger i Kains merke, er at enhver som legger for dagen den samme karakteren som Kain, også vil bli forkastet og dømt av Gud. Merket på Kain svarer til dyrets merke, og advarselen understreker budet om ikke å etterligne Kains opprør ved å myrde sin bror, noe som i Åpenbaringen fremstilles som dyrets bilde. Å etterligne Kains handling er å danne et bilde av Kain. Kain ble ilagt en syvfoldig fullbyrdende dom, og i sjette slektsledd etter Kain fastslo Lamek at han hadde gjentatt sin fars synd, men at hans dom ville bli syv ganger sytti.
And Lamech said unto his wives, Adah and Zillah, Hear my voice; ye wives of Lamech, hearken unto my speech: for I have slain a man to my wounding, and a young man to my hurt. If Cain shall be avenged sevenfold, truly Lamech seventy and sevenfold. Genesis 4:23, 24.
Og Lamek sa til sine hustruer Ada og Silla: Hør min røst; dere Lameks hustruer, lytt til min tale! For jeg har drept en mann for et sår han ga meg, og en ung mann for en skade han påførte meg. Om Kain skal hevnes syvfold, skal sannelig Lamek hevnes syv og sytti ganger. 1. Mosebok 4:23, 24.
The previous verse is the first of only three times that numbers in God’s Word are set forth in terms of multiplication. The last is as the first.
Det foregående verset inneholder det første av bare tre tilfeller der tall i Guds ord uttrykkes ved multiplikasjon. Det siste er som det første.
Then came Peter to him, and said, Lord, how oft shall my brother sin against me, and I forgive him? till seven times? Jesus saith unto him, I say not unto thee, Until seven times: but, Until seventy times seven. Matthew 18:21, 22.
Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor ofte skal min bror synde mot meg og jeg tilgi ham? Så mange som sju ganger? Jesus sa til ham: Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju. Matteus 18:21, 22.
Seventy times seven is four hundred and ninety, and there are three four-hundred-and-ninety-year periods in sacred history, and each represents a period of probationary time. There are four hundred and ninety years represented for the sanctuary, for the kings and for the host. The period for the kings began with Saul’s anointing in 1097 BC and continued unto Nebuchadnezzar’s first siege, when Daniel was taken captive in 607 BC.
Sytti ganger syv er fire hundre og nitti, og i den hellige historien finnes det tre perioder på fire hundre og nitti år, som hver representerer en prøvetid. Det er angitt fire hundre og nitti år for helligdommen, for kongene og for hæren. Perioden for kongene begynte med salvingen av Saul i 1097 f.Kr. og varte frem til Nebukadnesars første beleiring, da Daniel ble ført i fangenskap i 607 f.Kr.
The four hundred and ninety years of probationary time allotted to the sanctuary began with the dedication of Solomon’s temple in 1006 BC and continued unto the dedication of the post-exile temple in 516 BC. For the host the four hundred and ninety years was from 457 BC unto 34 AD.
De fire hundre og nitti årene med prøvetid som var tilmålt helligdommen, begynte med innvielsen av Salomos tempel i 1006 f.Kr. og varte frem til innvielsen av det ettereksilske tempelet i 516 f.Kr. For hæren strakte de fire hundre og nitti årene seg fra 457 f.Kr. til 34 e.Kr.
Beginning with Cain’s sevenfold warning judgment message and mark, unto Lamech’s seventy times sevenfold represents a symbolic four-hundred-and-ninety-year probationary period. The rebellion represented by the mark of Cain is represented as progressively escalating, in agreement with God’s motivation for sending the flood.
Spennet fra Kains syvfoldige advarende domsbudskap og merke til Lameks sytti ganger syv representerer en symbolsk prøvetid på fire hundre og nitti år. Opprøret som Kains merke representerer, fremstilles som stadig tiltagende, i samsvar med Guds motiv for å sende syndfloden.
And God saw that the wickedness of man was great in the earth, and that every imagination of the thoughts of his heart was only evil continually. And it repented the Lord that he had made man on the earth, and it grieved him at his heart. And the Lord said, I will destroy man whom I have created from the face of the earth; both man, and beast, and the creeping thing, and the fowls of the air; for it repenteth me that I have made them. Genesis 6:5–7.
Og Gud så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i deres hjerter bare var onde hele tiden. Og Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og det smertet ham i hjertet. Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate; både mennesker og dyr og kryp og himmelens fugler; for jeg angrer at jeg har skapt dem. 1. Mosebok 6:5–7.
The Lamech of Cain’s sixth generation is set forth as a marked class of rebels in contrast with the Lamech of the line of Seth. Both Lamechs’ testimonies identify a close of probation: one by the expression of 490, and the other by his death. Both contain numerical symbolism that is directly associated with the threefold makeup of the church triumphant. Cain’s Lamech aligns with the three 490-year periods for the kings, the sanctuary and the host, and Seth’s Lamech contains the seal of seven for the prophet, priest and king. Seth’s Lamech is the second of the three angels of Revelation fourteen, and Cain’s Lamech is the third angel that presents the warning of the beast, his image, the mark and the number of his name. Revelation fourteen, verses 9/11 identify those that receive the curse of Cain.
Lamek i Kains sjette slektsledd fremstilles som en tydelig kjennetegnet klasse av opprørere i motsetning til Lamek i Sets slektslinje. Begge Lamekenes vitnesbyrd angir en avslutning på nådetiden: det ene gjennom uttrykket 490 og det andre gjennom hans død. Begge inneholder tallsymbolikk som er direkte knyttet til den seirende menighetens tredelte sammensetning. Lamek i Kains slektslinje svarer til de tre 490-årsperiodene for kongene, helligdommen og hæren, og Lamek i Sets slektslinje rommer syvtallets segl for profeten, presten og kongen. Lamek i Sets slektslinje er den andre av de tre englene i Åpenbaringen kapittel fjorten, og Lamek i Kains slektslinje er den tredje engelen som fremsetter advarselen om dyret, dets bilde, merket og dets navns tall. Åpenbaringen kapittel fjorten, vers 9/11, identifiserer dem som mottar Kains forbannelse.
And the third angel followed them, saying with a loud voice, If any man worship the beast and his image, and receive his mark in his forehead, or in his hand, The same shall drink of the wine of the wrath of God, which is poured out without mixture into the cup of his indignation; and he shall be tormented with fire and brimstone in the presence of the holy angels, and in the presence of the Lamb: And the smoke of their torment ascendeth up for ever and ever: and they have no rest day nor night, who worship the beast and his image, and whosoever receiveth the mark of his name. Revelation 14:9–11.
Og den tredje engelen fulgte etter dem og sa med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot dets merke på pannen eller på hånden, skal han drikke av Guds vredes vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel i de hellige englenes nærvær og i Lammets nærvær. Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet; og de har ingen hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn. Åpenbaringen 14:9–11.
Revelation 15:2 identifies those represented by Seth’s Lamech:
Åpenbaringen 15:2 viser hvem Sets Lamek er et bilde på:
And I saw as it were a sea of glass mingled with fire: and them that had gotten the victory over the beast, and over his image, and over his mark, and over the number of his name, stand on the sea of glass, having the harps of God. Revelation 15:2.
Og jeg så noe som lignet et glasshav blandet med ild, og dem som hadde seiret over dyret og over dets bilde og over dets merke og over dets navns tall, stå på glasshavet med Guds harper. Åpenbaringen 15:2.
Seth’s Lamech marks the closed door by his death. Cain’s Lamech marks the closed door four hundred and ninety years of probationary time. Cain’s mark was to be seen as a warning against a character that manifested three primary prophetic attributes. He refused to enter into the worship of God according to God’s direction; he manifested a jealous rage and murdered his younger brother and thirdly, he refused to repent.
Sets Lamek markerer den lukkede døren ved sin død. Kains Lamek markerer den lukkede døren etter fire hundre og nitti års nådetid. Kains merke skulle betraktes som en advarsel mot en karakter som oppviste tre grunnleggende profetiske kjennetegn. Han nektet å ta del i tilbedelsen av Gud i samsvar med Guds anvisninger; han viste et misunnelsesfylt raseri og myrdet sin yngre bror, og for det tredje nektet han å omvende seg.
Cain had broken the first table of the Ten Commandments which identifies mankind’s relation to God and the second table identifies mankind’s relationship to mankind. The mark of his rebellion identified him as lawless, with no repentance. Cain and Lamech identify the closed door of the third angel at the soon-coming Sunday law. Enoch, Methuselah, Lamech and Noah represent the history that begins with the arrival of the first angel, represented by Enoch, the arrival of Lamech as the second angel, the arrival of Methuselah as the midnight cry that empowers the second angel’s message of Lamech and then Noah as the third angel identifies the closed door of the flood.
Kain hadde brutt de ti buds første tavle, som angir menneskenes forhold til Gud, mens den andre tavlen angir menneskenes forhold til hverandre. Hans opprørsmerke viste at han var lovløs og ubotferdig. Kain og Lamek markerer den tredje engelens lukkede dør ved den nært forestående søndagsloven. Enok, Metusjalah, Lamek og Noah representerer historien som begynner med den første engelens ankomst, representert ved Enok, etterfulgt av Lameks ankomst som den andre engelen og Metusjalahs ankomst som midnattsropet som gir kraft til Lameks budskap som den andre engelen; deretter markerer Noah som den tredje engelen den lukkede døren ved syndfloden.
Lamech died five years before the flood and identifies that five symbolic years before the door closes at the soon-coming Sunday law. It is at the Lamech’s death of 777 that the sealing of church triumphant is accomplished. Then seven days before the door was supernaturally closed on the ark, the animals began to go into the ark.
Lamek døde fem år før syndfloden, og dette angir tidspunktet fem symbolske år før døren lukkes ved den nært forestående søndagsloven. Det er ved Lameks død i en alder av 777 år at beseglingen av den seirende menighet fullføres. Deretter, syv dager før døren til arken ble lukket på overnaturlig vis, begynte dyrene å gå inn i arken.
The day that Methuselah died was the first of those seven days. The last warning before the door closed was the twofold message of a visual presentation of animals accompanied with the fulfillment of a prophecy that had been sounded throughout the history of the oldest man that ever died. That prophecy was contained in the name of Methuselah which means ‘when he dies, it shall come.’
Dagen da Metusjalah døde, var den første av disse syv dagene. Den siste advarselen før døren ble lukket, var det todelte budskapet som ble formidlet gjennom en fremvisning av dyr, ledsaget av oppfyllelsen av en profeti som hadde lydt gjennom hele livet til den eldste mannen som noensinne har dødd. Denne profetien lå i navnet Metusjalah, som betyr «når han dør, skal det komme».
The final warning message for mankind must of prophetic necessity be a twofold message as represented by the seven days of migrating animals that began with the death of Methuselah in fulfillment of Enoch’s prophecy that was proclaimed through the name of his son. The seven days of animal migration identify the twofold message of Methuselah’s death and the migrating animals as the sealing message of the third angel. Jesus always illustrates the end with the beginning, and in Revelation the third angel of Revelation eighteen is joined by the second voice of verse four, just as the midnight cry joined the second angel’s message. The final warning message is always set forth as an internal and external message as represented by the prophetic relationship of the churches and the seals in the book of Revelation. The final warning message in Daniel eleven is the message of the north and the east. Methuselah and the migrating animals were the twofold final warning message in the time of Noah.
Menneskehetens siste advarselsbudskap må med profetisk nødvendighet være et todelt budskap, slik det fremstilles gjennom de sju dagene med dyrevandring som begynte med Metusjalahs død, i oppfyllelse av Henoks profeti som ble forkynt gjennom sønnens navn. De sju dagene med dyrevandring identifiserer det todelte budskapet i Metusjalahs død og de vandrende dyrene som den tredje engelens beseglingsbudskap. Jesus illustrerer alltid slutten ved hjelp av begynnelsen, og i Åpenbaringen slutter den andre røsten i vers 4 seg til den tredje engelen i Åpenbaringen 18, slik midnattsropet sluttet seg til den andre engelens budskap. Det siste advarselsbudskapet fremstilles alltid som et internt og et eksternt budskap, slik det kommer til uttrykk i det profetiske forholdet mellom menighetene og seglene i Åpenbaringsboken. Det siste advarselsbudskapet i Daniel 11 er budskapet fra nord og øst. Metusjalah og de vandrende dyrene var det todelte siste advarselsbudskapet på Noahs tid.
The death of Lamech with the mark of 777 aligns with the beginning of the siege, when Ezekiel’s wife died. It is there that the faithful, represented by the line of Seth, are sealed, and it is also there that those represented by the line of Cain receive the mark. Enoch was the seventh from Adam and he represents the alpha waymark in a period that ends with both the last and the first generation represented by the number eight. Both Lamechs identify the close of probation, and Lamech’s death represents a closed door of probation at the beginning of the siege.
Lameks død, med merket 777, sammenfaller med beleiringens begynnelse, da Esekiels hustru døde. Det er der de trofaste, representert ved Sets slektslinje, blir beseglet, og det er også der de som er representert ved Kains slektslinje, mottar merket. Enok var den syvende fra Adam, og han representerer alfaveimerket i en periode som ender med at både den siste og den første generasjonen er representert ved tallet åtte. Begge Lamek-skikkelsene angir nådetidens avslutning, og Lameks død representerer en lukket nådedør ved beleiringens begynnelse.
Enoch was the alpha of the prophetic history and he must of prophetic necessity identify an omega of prophetic history. That omega is represented by the eight souls who went from the old world unto the new world without tasting of death. Enoch and the eight souls did not see death before they arrived in the new earth. The old world ended in the seven days of animal migration and the new world began with seven days of no rain. Then beginning on the 17th day, for five months there was nothing but rain until God restrained the rain at the end of the five months on the seventeenth day.
Enok var den profetiske historiens alfa, og han må av profetisk nødvendighet identifisere en omega i den profetiske historien. Denne omegaen er representert ved de åtte sjelene som gikk fra den gamle verden til den nye verden uten å smake døden. Enok og de åtte sjelene så ikke døden før de kom til den nye jord. Den gamle verden tok slutt i løpet av de syv dagene med dyrevandring, og den nye verden begynte med syv dager uten regn. Deretter, fra og med den 17. dagen, var det ikke annet enn regn i fem måneder, inntil Gud holdt regnet tilbake ved slutten av de fem månedene, på den syttende dagen.
Five Months
Fem måneder
There are two witnesses to five months in Revelation nine and there are three distinct time prophecies in the chapter. The first five months is set forth in verse five; the second five months is in verse ten and the three hundred and ninety-one years and fifteen days is located in verse fifteen. Verses 5, 10 and 15 identify the time prophecy of Islam with two witnesses of five months at the beginning of the prophetic period. Verses 5 and 10 both identify a period of five months, so line upon line verse five and verse ten add up to fifteen. So, the first five months is 15 and the three hundred and ninety-one years and fifteen days is set forth in verse 15. The sequence and structure of verses 5, 10 and 15 identify two fifteens, and in the first two verses that together add up to fifteen, there are two one-hundred-and-fifty-year time prophecies.
I Åpenbaringen kapittel ni finnes det to vitner om fem måneder, og kapitlet inneholder tre atskilte tidsprofetier. Den første perioden på fem måneder er angitt i vers fem; den andre perioden på fem måneder står i vers ti, og de tre hundre og nittien årene og femten dagene er angitt i vers femten. Vers 5, 10 og 15 identifiserer tidsprofetien om islam med to vitner om fem måneder ved begynnelsen av den profetiske perioden. Både vers 5 og vers 10 angir en periode på fem måneder, slik at vers fem og vers ti, linje på linje, til sammen blir femten. Den første perioden på fem måneder er altså 15, og de tre hundre og nittien årene og femten dagene er angitt i vers 15. Rekkefølgen og strukturen i vers 5, 10 og 15 identifiserer to femtentall, og i de to første versene, som til sammen blir femten, finnes det to tidsprofetier på hundre og femti år.
Verse fifteen gives the time prophecy of three hundred and ninety-one years and fifteen days. Christ has woven fifteen into three verses, and using the prophetic time set forth within those very same verses, He made a distinction between the number 15 represented by adding verses five and ten, in order to create a doubling of fifteen when aligned with verse fifteen. Then Christ ended all three interconnected prophecies with fifteen days.
Vers femten angir tidsprofetien om tre hundre og nittien år og femten dager. Kristus har vevd femten inn i tre vers, og ved å bruke den profetiske tiden som er angitt i nettopp disse versene, skilte Han ut tallet 15, som fremkommer ved å legge sammen vers fem og ti, for å skape en fordobling av femten når det sammenstilles med vers femten. Deretter avsluttet Kristus alle de tre innbyrdes forbundne profetiene med femten dager.
The key of the chapter is the battle of Nineveh in 627, followed five years later in 632 by the death of Mohammed that begins the first five-month prophecy. Ten years after the death of Mohammed the armies of Persia were destroyed in agreement with Mohammed’s prediction that the two powers of Persia and Rome would both be defeated. Revelation nine therefore begins with a line of history at the battle of Nineveh between Persia and Rome. Then five years later Mohammed dies, thus beginning the one hundred and fifty years of verse five. Ten years later Persia is defeated at the battle of Nahavand in 642. Islam called the battle of Nahavand, “the victory of victories.” The first fifteen years of Revelation nine represent a period of five years followed by ten. The last time prophecy concluded on August 11, 1840. Ten days before the event, Josiah Litch published his updated prediction of the cessation of the Ottoman supremacy. The last fifteen days of Islam of Revelation chapter nine are divided by the work of Josiah Litch, into five days, followed by ten days, for Jesus always illustrates the end with the beginning.
Nøkkelen til kapitlet er slaget ved Ninive i 627, etterfulgt fem år senere, i 632, av Mohammeds død, som innleder den første profetien om fem måneder. Ti år etter Mohammeds død ble Persias hærer tilintetgjort, i samsvar med Mohammeds forutsigelse om at de to maktene Persia og Roma begge ville bli beseiret. Åpenbaringen 9 begynner derfor med en historisk tidslinje som tar utgangspunkt i slaget ved Ninive mellom Persia og Roma. Fem år senere dør så Mohammed, og dermed begynner de hundre og femti årene i vers 5. Ti år senere blir Persia beseiret i slaget ved Nahavand i 642. Innen islam ble slaget ved Nahavand kalt «seirenes seier». De første femten årene i Åpenbaringen 9 utgjør en periode på fem år etterfulgt av ti år. Den siste tidsprofetien utløp 11. august 1840. Ti dager før hendelsen offentliggjorde Josiah Litch sin oppdaterte forutsigelse om opphøret av det osmanske overherredømmet. Islams siste femten dager i Åpenbaringen kapittel 9 deles gjennom Josiah Litchs arbeid inn i fem dager etterfulgt av ti dager, for Jesus illustrerer alltid slutten ved hjelp av begynnelsen.
We will continue these things in the next article.
Vi vil fortsette med dette i neste artikkel.