We are addressing a portion of Isaiah’s vision which begins in chapter seven and continues on to the end of chapter twelve. We are doing so for in 1850 “the Lord stretched forth his hand a second time, to gather” His remnant people. We are putting the waymarks of 1844 to 1863 in place. ‘1850’ and the second gathering is one of those waymarks.

Vi behandler en del av Jesajas syn, som begynner i kapittel sju og fortsetter til slutten av kapittel tolv. Vi gjør dette fordi Herren i 1850 «rakte ut sin hånd for annen gang, for å samle» sitt restfolk. Vi setter veimerkene fra 1844 til 1863 på plass. «1850» og den andre samlingen er ett av disse veimerkene.

Once the vision of Isaiah begins in verse one of chapter seven any time an expression similar to “in that day” is a reference, it is to be placed into the established prophetic setting of chapter seven. A key to rightly dividing the vision is to understand that prophecy operates upon the principles of repeat and enlarge, and this rule is active in the vision.

Når synet hos Jesaja begynner i vers én i kapittel sju, skal enhver henvisning til et uttrykk som ligner «på den dag» plasseres inn i den etablerte profetiske rammen for kapittel sju. En nøkkel til å dele synet rett er å forstå at profetien virker etter prinsippene om gjentakelse og utvidelse, og denne regelen er virksom i synet.

The various prophetic truths that are identified in the vision of Isaiah, beginning in chapter six are to be approached from the perspective that “first and foremost”, Isaiah is representing a soul that has been anointed at 9/11 to proclaim that the latter rain has arrived. In that sanctified context, chapter seven of Isaiah illustrates the very fear which was represented by the prophet in chapter six when he asked the question, ‘“how long” he would need to give the message of 9/11 to an apostate church that ‘had eyes but refused to see and ears but refused to hear’?

De ulike profetiske sannhetene som blir identifisert i synet hos Jesaja, med begynnelse i kapittel seks, må tilnærmes ut fra det perspektiv at Jesaja «først og fremst» representerer en sjel som er blitt salvet ved 9/11 til å forkynne at senregnet har kommet. I den helligede sammenhengen illustrerer kapittel sju i Jesaja nettopp den frykt som ble fremstilt ved profeten i kapittel seks, da han stilte spørsmålet om «hvor lenge» han ville måtte gi budskapet om 9/11 til en frafallen menighet som «hadde øyne, men nektet å se, og ører, men nektet å høre»?

In the vision the wicked and foolish king Ahaz is the symbol of a Laodicean that will not receive the warning of the latter rain message as presented by the watchmen who confront the wicked and foolish Ahaz represented by Isaiah and his sons.

I synet er den ugudelige og dåraktige kong Akas symbolet på en laodikeer som ikke vil ta imot advarselen i senregnets budskap, slik det blir framstilt av vekterne som konfronterer den ugudelige og dåraktige Akas, representert ved Jesaja og hans sønner.

9/11 arrived in the prophetic history of Daniel eleven verse forty, so when Isaiah is located at 9/11 in chapter six, he is located prophetically within verse forty of Daniel eleven, but more significantly he is located within the ‘hidden history of verse forty.’ The hidden history of verse forty began when the verse was fulfilled in 1989 with the collapse of the Soviet Union. From 1989 unto the Sunday law of verse forty-one is the ‘hidden history of verse forty’ that is unsealed by the Lion of the tribe of Judah in that very ‘hidden history.’ What this identifies in our consideration of Isaiah representing a latter rain messenger after 9/11 is that one part of the latter rain message which Isaiah is proclaiming is—Daniel eleven, verses forty-one through forty-five.

11. september inntraff i den profetiske historien i Daniel elleve, vers førti; når Jesaja derfor plasseres ved 11. september i kapittel seks, er han profetisk plassert innenfor vers førti i Daniel elleve, men enda mer betydningsfullt er han plassert innenfor den «skjulte historien i vers førti». Den skjulte historien i vers førti begynte da verset ble oppfylt i 1989 ved Sovjetunionens sammenbrudd. Fra 1989 og frem til søndagsloven i vers førtien er den «skjulte historien i vers førti», som blir avforseglet av Løven av Judas stamme i selve denne «skjulte historien». Det dette påviser i vår betraktning av Jesaja som en senregnsbudbærer etter 11. september, er at én del av senregnsbudskapet som Jesaja forkynner, er — Daniel elleve, vers førtien til førtifem.

Standing prophetically at 9/11 Isaiah in chapter ten, is presenting a warning that the very next event to happen is the “unrighteous decree” which is the Sunday law, and is represented in verse forty-one of Daniel eleven. Isaiah’s illustration of the latter rain message is set within the ‘hidden history’ of verse forty-post 9/11. The fulfillment of verse forty in 1989 places Isaiah after 1989, at 9/11 where he is anointed with coal from off the alter. Isaiah represents a messenger whose message includes the last six verses of Daniel eleven.

Profetisk stående ved 11. september presenterer Jesaja i kapittel ti en advarsel om at den aller neste hendelsen som skal skje, er det «ugudelige påbud», som er søndagsloven, og som er framstilt i vers førtien i Daniel elleve. Jesajas framstilling av senregn-budskapet er plassert innenfor den «skjulte historien» i vers førti—etter 11. september. Oppfyllelsen av vers førti i 1989 plasserer Jesaja etter 1989, ved 11. september, hvor han blir salvet med kull fra alteret. Jesaja representerer en budbærer hvis budskap omfatter de siste seks versene i Daniel elleve.

Isaiah states directly that he and his children are for signs and wonders. In chapter seven verse three Isaiah and his son are by the conduit from the upper pool on the highway by the fuller’s field. Isaiah is presenting the message of the latter rain which he was anointed to proclaim in chapter six, and he is standing at three symbols of the latter rain as well as with his child Shearjashub. The upper pool’s conduit is a prophetic allusion to the two pipes filled with the golden oil that Zechariah identifies and Sister White comments on so often, identify the message that comes from the conduit of the upper pool in the message of the latter rain.

Jesaja sier uttrykkelig at han og hans barn er til tegn og under. I kapittel sju, vers tre, er Jesaja og hans sønn ved ledningen fra den øvre dammen på hovedveien ved valkerens mark. Jesaja frembærer budskapet om senregnet, som han ble salvet til å forkynne i kapittel seks, og han står ved tre symboler på senregnet, så vel som sammen med sitt barn Sjear-Jasjub. Ledningen fra den øvre dammen er en profetisk hentydning til de to rørene fylt med den gyldne oljen, som Sakarja identifiserer og søster White så ofte kommenterer; de identifiserer budskapet som kommer fra ledningen fra den øvre dammen i senregnets budskap.

Isaiah’s conduit connects with Zechariah’s two pipes, and Ellen White’s commentary ties Zechariah together with the parable of the ten virgins. Isaiah is humbled into the dust in chapter six when he sees the glory of the Lord. He agrees to carry the message represented in verse three as the message that lightens the earth with God’s glory. And he is purified with a coal off the altar and then is standing at the pool that is created by the water from the upper pool. In chapter twenty-eight Isaiah defines the latter rain message as “line upon line” and in verse three the upper pool represents several lines of prophecy.

Jesajas ledning står i forbindelse med Sakarjas to rør, og Ellen Whites kommentar knytter Sakarja sammen med lignelsen om de ti jomfruer. Jesaja ydmykes til støvet i kapittel seks når han ser Herrens herlighet. Han samtykker i å bære budskapet som er fremstilt i vers tre som det budskap som opplyser jorden med Guds herlighet. Og han blir renset med en glo fra alteret og står deretter ved dammen som blir dannet av vannet fra den øvre dammen. I kapittel tjueåtte definerer Jesaja senregnets budskap som «linje på linje», og i vers tre representerer den øvre dammen flere profetiske linjer.

Isaiah, representing a soul at 9/11 would only be standing where the golden oil comes down from the upper pool if that soul had asked for the good way which leads to Jeremiah’s old path, which is Isaiah’s “highway (path) by the fuller’s field” where Jeremiah’s “rest” is found. Isaiah’s latter rain message is based not only upon the line of the ten virgins, Zechariah’s line of two golden pipes, Jeremiah’s line of the old path, and Isaiah is also standing at “the fuller’s field” where the Messenger of the Covenant is purifying and purging the sons of Levi as silver and gold.

Jesaja, som representerer en sjel ved 9/11, ville bare stå der den gylne oljen kommer ned fra den øvre dammen dersom den sjelen hadde bedt om den gode vei som fører til Jeremias gamle sti, som er Jesajas «hovedvei (sti) ved valkerens mark», hvor Jeremias «hvile» finnes. Jesajas budskap om senregnet er ikke bare basert på de ti jomfruers linje, Sakarjas linje om de to gylne rør, og Jeremias linje om den gamle sti; Jesaja står også ved «valkerens mark», hvor Paktens Budbærer renser og lutrer Levis sønner som sølv og gull.

It is a very easy prophetic task to bring other lines into verse three of chapter seven. The oil of Zechariah and the ten virgins connects to Jacob’s ladder and the first two verses of Revelation for they are all addressing the communication process between God and man. Jeremiah’s old path includes the “watchman” that sound the trumpet which the wicked and foolish king Ahaz refuses to hear. That trumpet pulls all the trumpets of prophecy, as well as the prophetic watchmen into Isaiah’s “highway” where Isaiah and his son stand to convey a message to the leader of Laodicea.

Det er en svært enkel profetisk oppgave å føre andre linjer inn i vers tre i kapittel sju. Oljen hos Sakarja og de ti jomfruene knytter seg til Jakobs stige og de to første versene i Åpenbaringen, for de omhandler alle kommunikasjonsprosessen mellom Gud og mennesket. Jeremias gamle sti omfatter «vekteren» som blåser i basunen, og som den ugudelige og dårlige kong Akas nekter å høre på. Denne basunen trekker alle profetiens basuner, så vel som de profetiske vekterne, inn på Jesajas «hovedvei», der Jesaja og hans sønn står for å formidle et budskap til lederen for Laodikea.

Isaiah and his son Shearjashub, which means “a remnant shall return” are standing together and they are illustrating the proclamation of the latter rain message that arrived at 9/11. They go to meet wicked king Ahaz and as father and son they represent a symbol of alpha and omega the primary rule of “line upon line” methodology. “Line upon line” is the rule that was typified by the Millerite “day/year” principle.

Jesaja og hans sønn Sjear-Jasjub, som betyr «en rest skal vende tilbake», står sammen, og de illustrerer forkynnelsen av senregnets budskap, som ankom ved 11. september. De går for å møte den ugudelige kong Akas, og som far og sønn representerer de et symbol på alfa og omega, den grunnleggende regelen i metodologien «linje på linje». «Linje på linje» er den regelen som ble typifisert ved det millerittiske «dag/år»-prinsippet.

On August 11, 1840 a prophecy of Islam of the second woe of Revelation nine was fulfilled and the Millerite “day/year” principle was confirmed, thus empowering Miller’s prediction about 1843 that was based upon the day/year principle. On September 11, 2001 a prophecy of Islam of the third woe of Revelation nine, ten and eleven was fulfilled and the principle of alpha (8-11-1840) and omega (9/11) was confirmed as the mighty angel of Revelation eighteen descended when the great buildings of New York came down—just as the mighty angel of Revelation ten had came down on August 11, 1840 when the alpha that typified the omega was fulfilled.

Den 11. august 1840 ble en profeti om islam i det annet ve av Åpenbaringen ni oppfylt, og Millerittenes «dag/år»-prinsipp ble stadfestet, og ga således kraft til Millers forutsigelse om 1843, som var basert på dag/år-prinsippet. Den 11. september 2001 ble en profeti om islam i det tredje ve av Åpenbaringen ni, ti og elleve oppfylt, og prinsippet om alfa (11.8.1840) og omega (11.9.) ble stadfestet idet den mektige engelen i Åpenbaringen atten steg ned da de store bygningene i New York falt—akkurat som den mektige engelen i Åpenbaringen ti hadde steget ned den 11. august 1840, da alfaen som var et forbilde på omega, ble oppfylt.

Not only do Isaiah and his son represent the primary principle of “line upon line,” but they represent the Elijah message which represents a message that is portrayed with the relationship of a father and his children. The Elijah message which is proclaimed just before the great and terrible day of the Lord, identifies a message that arrives just before God’s executive judgment begins. God’s executive judgments represent a period that is “the great and terrible day of the Lord.” That period begins at the Sunday law and continues on to the seven last plagues. The period begins with the Sunday law and ends with the seven last plagues. The Elijah message is therefore premised upon the principle of alpha and omega, coupled with the warning of approach of the close of probation. With the message of Elijah is also the various prophetic lines that are based upon Elijah, for Elijah, according to Jesus represented John the Baptist and both Elijah and John, according to Sister White represented William Miller, and together Elijah and John the Baptist represent both the one hundred and forty-four thousand (Elijah), and the great multitude in Revelation seven (John).

Ikke bare representerer Jesaja og hans sønn hovedprinsippet om «linje på linje», men de representerer også Elias-budskapet, som er et budskap fremstilt gjennom forholdet mellom en far og hans barn. Elias-budskapet, som forkynnes like før Herrens store og fryktelige dag, identifiserer et budskap som kommer like før Guds eksekutive dom begynner. Guds eksekutive dommer representerer en periode som er «Herrens store og fryktelige dag». Denne perioden begynner ved søndagsloven og fortsetter frem til de sju siste plagene. Perioden begynner med søndagsloven og ender med de sju siste plagene. Elias-budskapet er derfor basert på prinsippet om alfa og omega, sammen med advarselen om prøvetidens nært forestående avslutning. Med Elias-budskapet følger også de ulike profetiske linjene som bygger på Elias; for Elias representerte, ifølge Jesus, Johannes døperen, og både Elias og Johannes representerte, ifølge Søster White, William Miller, og sammen representerer Elias og Johannes døperen både de hundre og førtifire tusen (Elias) og den store skaren i Åpenbaringen sju (Johannes).

Isaiah and his son are standing at the old paths, which are the foundations and they are receiving the golden oil, for they are wise virgins who are going through the purification process of the fuller that was fulfilled on October 22, 1844, typifying the Sunday law. Isaiah and the remnant who return, (for that is what his son’s Shearjashub’s name means), represent the remnant that “return” to the old paths at 9/11. The father remnant relationship, which is also the alpha and omega relationship, which is also the Elijah “hearts of the fathers and children” relationship identifies that Father Miller and his relationship to a remnant movement of the first angel was the alpha movement of Philadelphia. In the alpha movement Father Miller was identified as Elijah and John the Baptist who Jesus identified as the messenger who prepared the way for the Messenger of the Covenant. All of those prophetic fulfillments in the alpha history of the first and second angels is repeated in the history of the omega of the third angel.

Jesaja og hans sønn står ved de gamle stier, som er grunnvollene, og de mottar den gylne olje, for de er kloke jomfruer som går gjennom renselsesprosessen hos valkeren, som ble oppfylt den 22. oktober 1844 og er et forbilde på søndagsloven. Jesaja og resten som vender tilbake, (for det er det hans sønns navn, Sjear-Jasjub, betyr), representerer resten som «vender tilbake» til de gamle stier ved 11. september. Forholdet mellom far og rest, som også er forholdet mellom alfa og omega, og som også er Elias-forholdet om «fedrenes og barnas hjerter», identifiserer at Fader Miller og hans forhold til en restbevegelse av den første engel var alfa-bevegelsen i Filadelfia. I alfa-bevegelsen ble Fader Miller identifisert som Elias og døperen Johannes, som Jesus identifiserte som budbæreren som beredte veien for Paktens Budbærer. Alle disse profetiske oppfyllelser i alfahistorien til den første og den andre engel blir gjentatt i historien om omegaen av den tredje engel.

There are more important facts about Isaiah’s illustration in the vision, but here we are simply identifying that Isaiah is specifically identifying the various truths that make up the heart of the latter rain message of 9/11. All of these lines we have just discussed, and of course many more are located in verse three of chapter seven.

Det finnes viktigere kjensgjerninger vedrørende Jesajas illustrasjon i synet, men her påviser vi ganske enkelt at Jesaja særskilt identifiserer de ulike sannheter som utgjør hjertet i budskapet om den sene regn av 9/11. Alle disse linjene vi nettopp har drøftet, og selvfølgelig mange flere, er å finne i vers tre i kapittel syv.

In verse eight prophetic truth intensifies as it identifies the key that unlocks the “hidden history of verse forty” and amazingly that key is identified within the very same verse that the beginning of both 2520-year time prophecies are marked.

I vers åtte tilspisses den profetiske sannheten idet den identifiserer nøkkelen som åpner «den skjulte historien i vers førti», og forbløffende nok blir denne nøkkelen identifisert i selve det samme verset hvor begynnelsen på begge de 2520-årige tidsprofetiene er markert.

For the head of Syria is Damascus, and the head of Damascus is Rezin; and within threescore and five years shall Ephraim be broken, that it be not a people. And the head of Ephraim is Samaria, and the head of Samaria is Remaliah’s son.

For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin; og innen sekstifem år skal Efraim knuses, så det ikke lenger er et folk. Og Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn.

If ye will not believe, surely ye shall not be established. Isaiah 7:8, 9.

Dersom dere ikke vil tro, skal dere sannelig ikke bli stående. Jesaja 7,8.9.

Isaiah’s illustration of the latter rain message includes Moses’ “seven times,” for the sixty-five-year prophecy of verse eight identifies the starting point for both the northern and southern kingdoms of Israel’s scattering of 2520 years. In the very same verse, the key that turns the three prophetic lines of Daniel eleven verse forty’s collapse of the Soviet Union in 1989, together with verse ten of Daniel eleven, along with verse eight of Isaiah eight. With these three lines (Isaiah 8:8, Daniel 11:10, 40). The key is the “heads” of verses eight and nine. When the key of the “heads” is applied to those three parallel verses the door to the history of the Ukrainian War and soon coming World War III is unlocked. When that prophetic door is unlocked, verse eleven through sixteen of Daniel eleven are then seen to be parallel history to verse forty of Daniel eleven post 1989’s collapse of the Soviet Union. The unlocking of the “hidden history of verse forty” is a truth that is one of a select few that are identified as being unsealed in connection with the unsealing of the Revelation of Jesus Christ just before probation closes.

Jesajas framstilling av budskapet om senregnet omfatter Moses’ «sju ganger», for sekstifemårsprofetien i vers åtte angir utgangspunktet for både det nordlige og det sørlige riket i Israels adspredelse på 2520 år. I det selvsamme verset finnes også nøkkelen som åpner de tre profetiske linjene i Daniel elleve vers førtis sammenbrudd av Sovjetunionen i 1989, sammen med vers ti i Daniel elleve, samt vers åtte i Jesaja åtte. Med disse tre linjene (Jesaja 8:8, Daniel 11:10, 40) er nøkkelen «hodene» i vers åtte og ni. Når nøkkelen til «hodene» anvendes på disse tre parallelle versene, låses døren opp til historien om krigen i Ukraina og den snart kommende tredje verdenskrig. Når denne profetiske døren blir åpnet, sees deretter vers elleve til seksten i Daniel elleve å være en parallell historie til vers førti i Daniel elleve etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Opplåsningen av «vers førtis skjulte historie» er en sannhet som er én av noen få utvalgte sannheter som er angitt som forseglingsbrutt i forbindelse med avforseglingen av Jesu Kristi åpenbaring like før nådetiden lukkes.

Verse one of chapter eight of Isaiah begins with the word, “Moreover,” identifying that chapter eight is to go over the top of chapter seven. Beyond the first word being “moreover,” chapter eight verse three is tied together with verse three of chapter seven as a second witness that the two chapters are to be applied line upon line. Both verse ‘threes’ identify one of Isaiah’s sons, whose names both speak to the prophetic message within the story. Shearjashub means ‘a remnant shall return’ and Mahershalalhashbaz means ‘quick to the spoil.’ Shearjashub is first mentioned, then Mahershalalhashbaz (which is the longest name in the Bible). The alpha represented by “1” is smaller, and in this case even identified as a “remnant,” and the omega represented by “22” is larger, and is represented by the largest name in the Bible while symbolizing the Sunday law’s rapid movements.

Første vers i Jesajas åttende kapittel begynner med ordet «Dessuten», noe som angir at kapittel åtte skal gå ut over kapittel sju. Foruten at det første ordet er «dessuten», er kapittel åtte, vers tre, knyttet sammen med vers tre i kapittel sju som et annet vitne om at de to kapitlene skal anvendes linje på linje. Begge «treerne» identifiserer en av Jesajas sønner, hvis navn begge taler om det profetiske budskapet i fortellingen. Sjear-Jasjub betyr «en rest skal vende tilbake», og Maher-Sjalal-Hasj-Bas betyr «snar til byttet». Sjear-Jasjub nevnes først, deretter Maher-Sjalal-Hasj-Bas (som er det lengste navnet i Bibelen). Alfaen, representert ved «1», er mindre, og i dette tilfellet endog identifisert som en «rest», og omegaen, representert ved «22», er større, og representeres ved det lengste navnet i Bibelen, samtidig som det symboliserer søndagslovens raske bevegelser.

The alpha remnant, represented by Shearjashub is with his father Isaiah in verse three. Together they are an alpha and an omega, and they are standing in a place which is made up of three distinct references to the latter rain.

Alfa-levningen, representert ved Sjear-Jasjub, er sammen med sin far Jesaja i vers tre. Sammen er de en alfa og en omega, og de står på et sted som består av tre særskilte henvisninger til den sene regn.

Then said the Lord unto Isaiah, Go forth now to meet Ahaz, thou, and Shearjashub thy son, at the end of the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field. Isaiah 7:3.

Da sa Herren til Jesaja: Gå nå ut og møt Akas, du og din sønn Sear-Jasjub, ved enden av ledningen fra den øvre dammen, på veien til valkerens mark. Jesaja 7:3.

Isaiah is a symbol of the one hundred and forty-four thousand and in representing the call of 9/11, Isaiah is also representing the call of July 2023. At 9/11 Isaiah is a Laodicean represented by Jacob the supplanter, who was going to take Esau’s birthright as Adventism is spewed out of the mouth of the Lord, and in 2023 Isaiah represents Israel the overcomer. Isaiah represents one who was presenting God’s message who is awakened to the fact that he is a Laodicean and then has a coal purify him into a Philadelphian.

Jesaja er et symbol på de hundre og førtifire tusen, og ved å representere kallet ved 9/11 representerer Jesaja også kallet i juli 2023. Ved 9/11 er Jesaja en laodikeer, fremstilt ved Jakob, bedrageren, som skulle ta Esaus førstefødselsrett idet adventismen blir utspydd av Herrens munn, og i 2023 representerer Jesaja Israel, den som seirer. Jesaja representerer en som frembar Guds budskap, som blir vekket til erkjennelsen av at han er en laodikeer, og som deretter ved en glød blir renset til å bli en filadelfier.

“Isaiah had a wonderful view of God’s glory. He saw the manifestation of God’s power, and after beholding His majesty, a message came to him to go and do a certain work. He felt wholly unworthy for the work. What made him esteem himself unworthy? Did he think himself unworthy before he had a view of God’s glory?—No; he imagined himself in a righteous state before God; but when the glory of the Lord of hosts was revealed to him, when he beheld the inexpressible majesty of God, he said, ‘I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips; for mine eyes have seen the King, the Lord of hosts. Then flew one of the seraphim unto me, having a living coal in his hands, which he had taken with the tongs from off the altar, and he laid it upon my mouth, and said, Lo, this hath touched thy lips; and thine iniquity is taken away, and thy sin purged.’ This is the work that as individuals we need to have done for us. We want the living coal from off the altar placed upon our lips. We want to hear the word spoken, ‘Thine iniquity is taken away, and thy sin purged’” Review and Herald, June 4, 1889.

«Jesaja hadde et vidunderlig syn av Guds herlighet. Han så åpenbarelsen av Guds kraft, og etter å ha skuet Hans majestet kom det et budskap til ham om å gå og utføre et bestemt verk. Han følte seg helt uverdig til oppgaven. Hva fikk ham til å anse seg selv som uverdig? Trodde han seg uverdig før han fikk et syn av Guds herlighet? — Nei; han innbilte seg at han stod i en rettferdig tilstand for Gud; men da Herren, hærskarenes Guds herlighet, ble åpenbart for ham, da han skuet Guds uutsigelige majestet, sa han: ‘Ve meg, det er ute med meg! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg; i hånden hadde han en glødende kull som han hadde tatt med tangen fra alteret, og han rørte ved min munn med den og sa: Se, dette har rørt ved dine lepper; din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.’ Dette er det verk som vi som enkeltmennesker trenger å få utført for oss. Vi ønsker at den glødende kull fra alteret skal bli lagt på våre lepper. Vi ønsker å høre ordet bli talt: ‘Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet’» Review and Herald, 4. juni 1889.

How long in Isaiah chapter six is a symbol of 9/11 unto the Sunday law, and chapter six is a representation of 9/11. Chapters seven through nine present the message which Isaiah gave to the apostate leadership of Judah, and the illustration that takes place during the sealing time of the one hundred and forty-four thousand when the drunkards of Ephraim stumble. In the same vision Isaiah records:

Hvor lenge i Jesaja kapittel seks er et symbol på 9/11 frem til søndagsloven, og kapittel seks er en fremstilling av 9/11. Kapitlene sju til ni fremsetter budskapet som Jesaja gav til Judas frafalne lederskap, og illustrasjonen som finner sted under beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen når Efraims drukkenbolter snubler. I det samme synet nedtegner Jesaja:

Behold, I and the children whom the Lord hath given me are for signs and for wonders in Israel from the Lord of hosts, which dwelleth in mount Zion. Isaiah 8:18.

Se, jeg og de barn som Herren har gitt meg, er til tegn og til under i Israel fra hærskarenes Herre, som bor på Sion berg. Jesaja 8:18.

Isaiah and his children are signs within the enigmas found in chapters seven through nine. Chapters seven through nine are the point of reference of the entire vision, in terms of any reference to “that day” or “that time.” Verse eighteen identifies that Isaiah and his sons are signs, and the verses that surround verse eighteen identify the period of time that the signs are to be recognized.

Jesaja og hans barn er tegn innenfor de gåter som finnes i kapittel sju til ni. Kapittel sju til ni er hele synets referansepunkt når det gjelder enhver henvisning til «den dagen» eller «den tiden». Vers atten fastslår at Jesaja og hans sønner er tegn, og versene som omgir vers atten, angir det tidsrommet da tegnene skal gjenkjennes.

And many among them shall stumble, and fall, and be broken, and be snared, and be taken. Bind up the testimony, seal the law among my disciples. And I will wait upon the Lord, that hideth his face from the house of Jacob, and I will look for him.

Og mange blant dem skal snuble og falle og bli knust og bli fanget i snaren og bli grepet. Bind vitnesbyrdet sammen, forsegl loven blant mine disipler. Og jeg vil vente på Herren, han som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil sette mitt håp til ham.

Behold, I and the children whom the Lord hath given me are for signs and for wonders in Israel from the Lord of hosts, which dwelleth in mount Zion. Isaiah 8:15–18.

Se, jeg og de barn som Herren har gitt meg, er til tegn og til under i Israel fra hærskarenes Herre, som bor på Sions berg. Jesaja 8:15–18.

Those who “wait upon the Lord” are represented by Isaiah and his two sons. They are those upon whom the Lord had hid “his face,” which is an attribute that those who awaken to the demands of the Leviticus twenty-six prayer, post-July 2023. They awaken to the fact that their confession must include that the Lord had walked contrary to them, which is to say that he hid his face from them.

De som «venter på Herren», blir fremstilt ved Jesaja og hans to sønner. De er dem for hvem Herren hadde skjult «sitt ansikt», noe som er et kjennetegn ved dem som våkner opp til kravene i bønnen i Tredje Mosebok tjueseks, etter juli 2023. De våkner opp til det forhold at deres bekjennelse må omfatte at Herren hadde gått dem imot, det vil si at han skjulte sitt ansikt for dem.

To “bind up the testimony, seal the law” is the sealing of the one hundred and forty-four thousand who are contrasted with “many.” “Many” are called, but few are chosen. Many are contrasted with Isaiah and his two sons, represented as the few. The “many” are the five foolish virgins and for this reason five things happen to them, they “stumble, and fall, and be broken, and be snared, and be taken.” They stumble because they have rejected the latter rain message.

Å «binde vitnesbyrdet, besegle loven» er beseglingen av de hundre og førtifire tusen, som står i kontrast til «mange». «Mange» er kalt, men få er utvalgt. Mange står i kontrast til Jesaja og hans to sønner, som representerer de få. De «mange» er de fem dårlige jomfruene, og av denne grunn skjer fem ting med dem: de «snubler og faller, blir sønderbrutt, blir fanget i snaren og blir tatt». De snubler fordi de har forkastet budskapet om senregnet.

For with stammering lips and another tongue will he speak to this people. To whom he said, This is the rest wherewith ye may cause the weary to rest; and this is the refreshing: yet they would not hear. But the word of the Lord was unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, and there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken. Isaiah 28:11–13.

For med stammende lepper og med en annen tunge skal han tale til dette folk, han som sa til dem: Dette er hvilen som dere kan la den trette finne hvile i; og dette er vederkvegelsen. Men de ville ikke høre. Derfor ble Herrens ord for dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, her litt og der litt, for at de skulle gå og falle bakover og bli knust og fanget og tatt. Jesaja 28:11–13.

In the sealing time of chapter eight Isaiah describes the fall of the wicked, typified by Ahaz, and he identifies the same group in verse thirteen of chapter twenty-eight. The reason they “fall” is they reject the latter rain message which was to them “line upon line” and presented by those represented as having stammering lips. The quibbling Jews at Pentecost charged the disciples with drunkenness for they could not understand the message. In their minds it was being presented by stammering lips.

I beseglingstiden i kapittel åtte beskriver Jesaja de ugudeliges fall, forbilledliggjort ved Akas, og han identifiserer den samme gruppen i vers tretten i kapittel tjueåtte. Grunnen til at de «faller», er at de forkaster senregnbudskapet, som for dem var «bud på bud» og ble framstilt av dem som er fremstilt som having stammende lepper. De kverulerende jødene ved pinse anklaget disiplene for drukkenskap, for de kunne ikke forstå budskapet. I deres sinn ble det framført av stammende lepper.

In verse three of chapter seven, Isaiah the prophetic alpha to his son Shearjashub, who in turn is the omega in relation to his father, but also the alpha in the relation to his brother. As representatives of Alpha and Omega they stand where the two golden pipes from the heavenly sanctuary are creating a pool, right at the highway of Jeremiah’s old path in the field where linen gets changed from stains to pure white as the Messenger of the Covenant purifies the sons of Levi, as well as Isaiah and Shearjashub. Once there he presents wicked and foolish king Ahaz with Moses’ old path message of Leviticus twenty-six’s “seven times,” which establishes in the same verse that a “head” is a king, or the kingdom of the king, or the capital city of a kingdom.

I vers tre i kapittel sju er Jesaja den profetiske alfa for sin sønn Sjear-Jasjub, som i sin tur er omega i forhold til sin far, men også alfa i forholdet til sin bror. Som representanter for Alfa og Omega står de der hvor de to gullrørene fra den himmelske helligdom danner en dam, nettopp ved allfarveien på Jeremias gamle sti på marken hvor lin blir forvandlet fra flekker til rent hvitt idet Paktens Budbærer renser Levis sønner, så vel som Jesaja og Sjear-Jasjub. Der framfører han for den onde og dårlige kong Akas budskapet om Mose gamle sti fra Tredje Mosebok tjueseks’ «sju ganger», som i det samme verset fastslår at et «hode» er en konge, eller kongens rike, eller hovedstaden i et rike.

That key opens the light of God’s Word so that the Ukrainian War that began in 2014 could be seen as a subject of Bible prophecy that is represented as taking place during the sealing time of the one hundred and forty-four thousand and the history of the last three presidents of the United States. The latter rain message is represented by Isaiah in chapters ten and eleven, and it describes the internal and external history of the last six verses of Daniel eleven. The first verse, verse forty, is illustrated by Isaiah in chapters six through nine, and then in chapters ten and eleven the message that was unsealed in 1989’s internal and external histories are set forth. Every major element of the latter rain message is represented in the vision.

Den nøkkelen åpner lyset i Guds Ord, slik at krigen i Ukraina, som begynte i 2014, kunne sees som et emne i Bibelens profeti, framstilt som noe som finner sted under beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen og i historien til de tre siste presidentene i Amerikas forente stater. Budskapet om sildigregnet er framstilt av Jesaja i kapittel ti og elleve, og det beskriver den indre og ytre historien i de seks siste versene av Daniel elleve. Det første verset, vers førti, er illustrert av Jesaja i kapittel seks til og med ni, og deretter, i kapittel ti og elleve, framstilles budskapets indre og ytre historier, som ble avforseglet i 1989. Hvert vesentlig element i budskapet om sildigregnet er framstilt i synet.

The last verses of chapter ten identify the same prophetic history that the last verses of chapter eleven represent. Chapter ten is the external and eleven is the internal. In the book of Revelation, the seven churches are the internal and the seals are the external. In chapter ten’s final verses, the papal power is shaking its hand against Jerusalem in a parallel passage to the papal power coming to its end with none to help in verse forty-five of Daniel eleven.

De siste versene i kapittel ti identifiserer den samme profetiske historien som de siste versene i kapittel elleve fremstiller. Kapittel ti er det ytre, og kapittel elleve er det indre. I Åpenbaringens bok er de sju menighetene det indre, og seglene er det ytre. I de siste versene i kapittel ti løfter pavemakten sin hånd mot Jerusalem i et parallelt avsnitt til at pavemakten går mot sin ende uten at noen hjelper den i vers førtifem i Daniel elleve.

As yet shall he remain at Nob that day: he shall shake his hand against the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem. Behold, the Lord, the Lord of hosts, shall lop the bough with terror: and the high ones of stature shall be hewn down, and the haughty shall be humbled. And he shall cut down the thickets of the forest with iron, and Lebanon shall fall by a mighty one. Isaiah 10:32–34.

Ennå skal han bli stående i Nob den dagen; han skal svinge sin hånd mot berget til Sions datter, Jerusalems høyde. Se, Herren, hærskarenes Herre, skal hugge av grenverket med forferdelse; de høye av vekst skal felles, og de hovmodige skal ydmykes. Og han skal hogge ned skogens krattskog med jern, og Libanon skal falle ved en mektig. Jesaja 10:32–34.

The end of chapter ten is the close of human probation, and that is where the end of Daniel eleven also closes.

Slutten av kapittel ti er avslutningen på menneskets prøvetid, og det er der også slutten av Daniel elleve ender.

And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him. And at that time shall Michael stand up, the great prince which standeth for the children of thy people: and there shall be a time of trouble, such as never was since there was a nation even to that same time: and at that time thy people shall be delivered, every one that shall be found written in the book. Daniel 11:45, 12:1.

Og han skal reise teltene for sitt palass mellom havene på det herlige hellige berg; men han skal komme til sin ende, og ingen skal hjelpe ham. Og på den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står for ditt folks barn; og det skal bli en trengselstid, slik det aldri har vært siden det ble til et folk helt til den samme tid; og på den tid skal ditt folk bli frelst, hver den som blir funnet oppskrevet i boken. Daniel 11:45, 12:1.

Chapter ten begins in verse one with the “unrighteous decree” which Sister White identifies as the Sunday law.

Kapittel ti begynner i vers én med det «urettferdige påbud», som søster White identifiserer som søndagsloven.

Woe unto them that decree unrighteous decrees, and that write grievousness which they have prescribed. Isaiah 10:1.

Ve dem som fastsetter urettferdige lover, og som nedskriver det onde de har foreskrevet. Jesaja 10:1.

Chapter ten begins at the Sunday law, which aligns with verse forty-one of Daniel chapter eleven, and it ends with a parallel to Michael standing up in the history of verse forty-five of Daniel eleven.

Kapittel ti begynner ved søndagsloven, som samsvarer med vers førtien i Daniel kapittel elleve, og det ender med en parallell til at Mikael står fram i historien til vers førtifem i Daniel elleve.

“An idol sabbath has been set up, as the golden image was set up in the plains of Dura. And as Nebuchadnezzar, the king of Babylon, issued a decree that all who would not bow down and worship this image should be killed, so a proclamation will be made that all who will not reverence the Sunday institution will be punished with imprisonment and death. Thus the Sabbath of the Lord is trampled underfoot. But the Lord has declared, ‘Woe unto them that decree unrighteous decrees, and write grievousness which they have prescribed’ [Isaiah 10:1]. [Zephaniah 1:14–18; 2:1–3, quoted.]” Manuscript Releases, volume 14, 91.

«En avgudssabbat er blitt opprettet, slik det gyldne billedstøttet ble reist på Dura-sletten. Og slik Nebukadnesar, Babylons konge, utstedte et påbud om at alle som ikke ville bøye seg ned og tilbe dette bildet, skulle drepes, slik vil det bli kunngjort at alle som ikke vil vise søndagsinstitusjonen ærbødighet, skal straffes med fengsel og død. Slik blir Herrens sabbat trampet under fot. Men Herren har erklært: ‘Ve dem som kunngjør urettferdige påbud, og som nedskriver byrder som de har foreskrevet’ [Jesaja 10:1]. [Sefanja 1:14–18; 2:1–3, sitert.]» Manuscript Releases, bind 14, 91.

In Revelation eleven’s “great earthquake,” representing the Sunday law in verse thirteen, there are three symbols of Islam connected with the “earthquake” that shakes the earth beast of Revelation thirteen, when it speaks as a dragon. In Isaiah chapter ten, the Sunday law is represented as an “unrighteous decree” that has a “woe” pronounced upon it. In Revelation eleven’s “great earthquake” from verse thirteen through to verse eighteen Islam of the third woe is identified with four symbols of Islam and the strike it makes against the United States at the Sunday law; “And the same hour was there a great earthquake,” and “the second woe is past; and, behold, the third woe cometh quickly. And the seventh angel sounded” “and the nations were angry.”

I Åpenbaringen kapittel elleves «store jordskjelv», som i vers tretten representerer søndagsloven, finnes det tre symboler på islam knyttet til «jordskjelvet» som ryster dyret fra jorden i Åpenbaringen tretten, når det taler som en drage. I Jesaja kapittel ti er søndagsloven fremstilt som et «urettferdig påbud» som et «ve» blir uttalt over. I Åpenbaringen kapittel elleves «store jordskjelv», fra vers tretten og frem til vers atten, blir islam i det tredje ve identifisert med fire symboler på islam og det slag det retter mot De forente stater ved søndagsloven; «Og i samme stund ble det et stort jordskjelv», og «det andre ve er forbi; se, det tredje ve kommer snart. Og den sjuende engel basunet» «og folkeslagene raste.»

Chapter ten is portraying the papal power from verse forty-one in Daniel eleven unto verse forty-five when the papacy comes to its end. Verse forty is not part of the narrative in chapter ten, for Isaiah is illustrating verse forty’s ‘hidden history’ when the latter rain message is presented to an apostate church represented by Ahaz. Chapter eleven’s conclusion is showing the deliverance from the papal power in the same history.

Kapittel ti fremstiller pavemakten fra vers førtien i Daniel elleve og frem til vers førtifem, når pavedømmet kommer til sin ende. Vers førti er ikke en del av fremstillingen i kapittel ti, for Jesaja illustrerer vers førtis «skjulte historie» når budskapet om sildigregnet blir forkynt for en frafallen menighet representert ved Akas. Avslutningen av kapittel elleve viser utfrielsen fra pavemakten i den samme historien.

And the Lord shall utterly destroy the tongue of the Egyptian sea; and with his mighty wind shall he shake his hand over the river, and shall smite it in the seven streams, and make men go over dryshod. And there shall be an highway for the remnant of his people, which shall be left, from Assyria; like as it was to Israel in the day that he came up out of the land of Egypt. Isaiah 11:15, 16.

Og Herren skal fullstendig tilintetgjøre tungespissen av Egypts hav; og med sin veldige vind skal han svinge sin hånd over elven, og slå den til sju bekker, så folk kan gå tørrskodd over. Og det skal være en hovedvei for resten av hans folk, dem som blir tilbake fra Assyria, slik det var for Israel den dagen da han drog opp fra landet Egypt. Jesaja 11:15, 16.

Isaiah chapter ten is the external and chapter eleven is the internal of the same history. The external and internal parallels abound in God’s Word, and these two parallel chapters represent the warning of the third angel as represented by Isaiah. The warning of the third angel has been summarized in many ways through inspiration, but a very helpful breakdown of the warning of the third angel is that it represents the events connected with the close of probation and it also emphasizes the need of personal preparation. Isaiah ten are the events, and chapter eleven in the preparation.

Jesaja kapittel ti er det ytre, og kapittel elleve er det indre ved den samme historien. Paralleller mellom det ytre og det indre finnes i overflod i Guds Ord, og disse to parallelle kapitlene fremstiller den tredje engels advarsel, slik den er representert ved Jesaja. Den tredje engels advarsel er blitt sammenfattet på mange måter gjennom inspirasjon, men en meget hjelpsom oppdeling av den tredje engels advarsel er at den fremstiller begivenhetene som er forbundet med prøvetidens avslutning, og at den også understreker nødvendigheten av personlig forberedelse. Jesaja ti er begivenhetene, og kapittel elleve er forberedelsen.

“The events connected with the close of probation and the work of preparation for the time of trouble, are clearly presented. But multitudes have no more understanding of these important truths than if they had never been revealed. Satan watches to catch away every impression that would make them wise unto salvation, and the time of trouble will find them unready.

«Begivenhetene i forbindelse med prøvetidens avslutning og forberedelsesverket for trengselstiden er klart framstilt. Men mengder av mennesker har ikke større forståelse av disse viktige sannheter enn om de aldri var blitt åpenbart. Satan våker for å rive bort ethvert inntrykk som ville gjøre dem vise til frelse, og trengselstiden vil finne dem uforberedte.

“When God sends to men warnings so important that they are represented as proclaimed by holy angels flying in the midst of heaven, He requires every person endowed with reasoning powers to heed the message. The fearful judgments denounced against the worship of the beast and his image (Revelation 14:9–11), should lead all to a diligent study of the prophecies to learn what the mark of the beast is, and how they are to avoid receiving it. But the masses of the people turn away their ears from hearing the truth and are turned unto fables. The apostle Paul declared, looking down to the last days: ‘The time will come when they will not endure sound doctrine.’ 2 Timothy 4:3. That time has fully come. The multitudes do not want Bible truth, because it interferes with the desires of the sinful, world-loving heart; and Satan supplies the deceptions which they love.

«Når Gud sender menneskene advarsler av så stor betydning at de fremstilles som forkynt av hellige engler som flyr midt under himmelen, krever Han at enhver person som er utrustet med fornuftsevner, gir akt på budskapet. De fryktelige dommer som forkynnes over tilbedelsen av dyret og dets bilde (Åpenbaringen 14:9–11), burde lede alle til en flittig granskning av profetiene for å lære hva dyrets merke er, og hvordan de skal unngå å ta imot det. Men folkets store masser vender øret bort fra å høre sannheten og vender seg til fabler. Apostelen Paulus erklærte, idet han skuet frem mot de siste dager: ‘Det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære.’ 2 Timoteus 4:3. Den tiden er fullt og helt kommet. Mengdene ønsker ikke Bibelens sannhet, fordi den griper forstyrrende inn i det syndige, verdenselskende hjertes begjær; og Satan gir dem de villfarelser som de elsker.»

“But God will have a people upon the earth to maintain the Bible, and the Bible only, as the standard of all doctrines and the basis of all reforms. The opinions of learned men, the deductions of science, the creeds or decisions of ecclesiastical councils, as numerous and discordant as are the churches which they represent, the voice of the majority—not one nor all of these should be regarded as evidence for or against any point of religious faith. Before accepting any doctrine or precept, we should demand a plain ‘Thus saith the Lord’ in its support.

«Men Gud vil ha et folk på jorden som opprettholder Bibelen, og bare Bibelen, som målestokken for alle læresetninger og grunnlaget for alle reformer. Lærde menns meninger, vitenskapens slutninger, kirkemøters trosbekjennelser eller avgjørelser, like tallrike og innbyrdes motstridende som de kirkesamfunn de representerer, flertallets røst — verken én eller alle disse bør anses som bevis for eller imot noe punkt i den religiøse tro. Før vi godtar noen lære eller forskrift, bør vi kreve et klart «Så sier Herren» til støtte for den.»

“Satan is constantly endeavoring to attract attention to man in the place of God. He leads the people to look to bishops, to pastors, to professors of theology, as their guides, instead of searching the Scriptures to learn their duty for themselves. Then, by controlling the minds of these leaders, he can influence the multitudes according to his will.” The Great Controversy, 594, 595.

«Satan arbeider stadig for å lede oppmerksomheten bort fra Gud og over på mennesker. Han får folket til å se hen til biskoper, til pastorer, til teologiprofessorer som sine veiledere, i stedet for å granske Skriftene for selv å lære sin plikt å kjenne. Deretter kan han, ved å beherske disse ledernes sinn, påvirke mengden etter sin vilje.» The Great Controversy, 594, 595.

We will continue this study in the next article.

Vi vil fortsette dette studiet i den neste artikkelen.