In the “bustle,” which James White identifies as the scattering of the Millerites following October 22, 1844, William Miller experienced a dream in 1847, and two years later he was laid to rest.

I «uroligheten», som James White identifiserer som millerittenes spredning etter 22. oktober 1844, opplevde William Miller en drøm i 1847, og to år senere ble han lagt til hvile.

If William Miller could have seen the light of the third message, many things which looked dark and mysterious to him would have been explained. But his brethren professed so deep love and interest for him, that he thought he could not tear away from them. His heart would incline toward the truth, and then he looked at his brethren; they opposed it. Could he tear away from those who had stood side by side with him in proclaiming the coming of Jesus? He thought they surely would not lead him astray.

«Dersom William Miller kunne ha sett lyset i det tredje budskapet, ville mange ting som syntes mørke og gåtefulle for ham, ha blitt forklart. Men hans brødre ga uttrykk for så dyp kjærlighet til ham og så stor interesse for ham, at han mente han ikke kunne rive seg løs fra dem. Hans hjerte hellet mot sannheten, og så så han på sine brødre; de motsatte seg den. Kunne han rive seg løs fra dem som hadde stått skulder ved skulder med ham i forkynnelsen av Jesu komme? Han tenkte at de visst ikke ville føre ham vill.»

“God suffered him to fall under the power of Satan, the dominion of death, and hid him in the grave from those who were constantly drawing him from the truth. Moses erred as he was about to enter the Promised Land. So also, I saw that William Miller erred as he was soon to enter the heavenly Canaan, in suffering his influence to go against the truth. Others led him to this; others must account for it. But angels watch the precious dust of this servant of God, and he will come forth at the sound of the last trump.

«Gud lot ham falle under Satans makt, dødens herredømme, og skjulte ham i graven for dem som stadig drog ham bort fra sannheten. Moses feilet idet han stod for å gå inn i det lovede land. Slik så jeg også at William Miller feilet idet han snart skulle gå inn i det himmelske Kanaan, ved å la sin innflytelse gå imot sannheten. Andre ledet ham til dette; andre må stå til regnskap for det. Men engler våker over det dyrebare støvet av denne Guds tjener, og han skal stå fram ved lyden av den siste basun.»

“A Firm Platform

«En fast plattform»

“I saw a company who stood well guarded and firm, giving no countenance to those who would unsettle the established faith of the body. God looked upon them with approbation. I was shown three steps—the first, second, and third angels’ messages. Said my accompanying angel, ‘Woe to him who shall move a block or stir a pin of these messages. The true understanding of these messages is of vital importance. The destiny of souls hangs upon the manner in which they are received.’ I was again brought down through these messages, and saw how dearly the people of God had purchased their experience. It had been obtained through much suffering and severe conflict. God had led them along step by step, until He had placed them upon a solid, immovable platform. I saw individuals approach the platform and examine the foundation. Some with rejoicing immediately stepped upon it. Others commenced to find fault with the foundation. They wished improvements made, and then the platform would be more perfect, and the people much happier. Some stepped off the platform to examine it and declared it to be laid wrong. But I saw that nearly all stood firm upon the platform and exhorted those who had stepped off to cease their complaints; for God was the Master Builder, and they were fighting against Him. They recounted the wonderful work of God, which had led them to the firm platform, and in union raised their eyes to heaven and with a loud voice glorified God. This affected some of those who had complained and left the platform, and they with humble look again stepped upon it.” Early Writings, 258.

«Jeg så en skare som sto vel bevoktet og fast, uten å gi noen støtte til dem som ville rokke ved legemets etablerte tro. Gud så på dem med velbehag. Jeg fikk se tre trinn – den første, den andre og den tredje engels budskap. Min ledsagende engel sa: «Ve den som flytter en blokk eller rører en knappenål i disse budskapene. Den rette forståelsen av disse budskapene er av livsviktig betydning. Sjelers skjebne avhenger av måten de blir mottatt på.» Jeg ble igjen ført ned gjennom disse budskapene og så hvor dyrt Guds folk hadde kjøpt sin erfaring. Den var blitt vunnet gjennom mye lidelse og hard kamp. Gud hadde ledet dem skritt for skritt, inntil Han hadde satt dem på en fast, urokkelig plattform. Jeg så enkeltpersoner nærme seg plattformen og undersøke grunnvollen. Noen steg straks opp på den med glede. Andre begynte å finne feil ved grunnvollen. De ønsket at det skulle gjøres forbedringer, og da ville plattformen bli mer fullkommen, og folket langt lykkeligere. Noen steg ned fra plattformen for å undersøke den og erklærte at den var lagt feil. Men jeg så at nesten alle sto fast på plattformen og formante dem som hadde steget ned, om å slutte med sine klager; for Gud var Mesterbyggeren, og de kjempet mot Ham. De gjenfortalte Guds underfulle verk, som hadde ført dem til den faste plattformen, og i enhet løftet de sine øyne mot himmelen og priste Gud med høy røst. Dette virket på noen av dem som hadde klaget og forlatt plattformen, og de steg igjen opp på den med ydmykt åsyn.» Early Writings, 258.

Miller’s Wonderful Works

Millers vidunderlige verk

The “wonderful work” of William Miller led to “the firm foundation” that was the “solid, immovable platform.” The “foundation” of the “immovable platform,” and the subsequent attack upon both the “platform” and the “foundation” that were introduced after Miller’s death in 1849 is identified in his dream.

William Millers «underfulle verk» ledet til «den faste grunnvollen», som var den «solide, urokkelige plattform». «Grunnvollen» til den «urokkelige plattform», og det påfølgende angrepet på både «plattformen» og «grunnvollen» som ble introdusert etter Millers død i 1849, blir identifisert i hans drøm.

William Miller is the symbol of the foundations of Adventism.

William Miller er symbolet på adventismens grunnvoller.

He is also the symbol of Millerite history from 1798 unto 1863.

Han er også symbolet på den millerittiske historien fra 1798 til 1863.

He is also the symbol of Millerite history from 1798 unto 1844.

Han er også symbolet på millerittisk historie fra 1798 til 1844.

He is also the symbol of the history of the three angels from 1798 unto the Sunday law.

Han er også symbolet på de tre englers historie fra 1798 og fram til søndagsloven.

He is represented by the forty-six years from 1798 unto 1844.

Han er framstilt ved de førtiseks årene fra 1798 til 1844.

He is represented by the number “220,” in relation to the 2,520 and the 2,300.

Han er framstilt ved tallet «220» i relasjon til de 2 520 og de 2 300.

He is represented by the “seven times”—the 2,520.

Han er fremstilt ved de «sju tider» — de 2 520.

He is represented by the 2,300.

Han er framstilt ved de 2 300.

Miller’s two dreams were typified by Nebuchadnezzar’s two dreams in chapter two and chapter four of Daniel.

Millers to drømmer ble forebildet ved Nebukadnesars to drømmer i Daniel kapittel 2 og kapittel 4.

The period of 1798 begins with Nebuchadnezzar and ends in 1863 with Belshazzar.

Perioden på 1798 begynner med Nebukadnesar og ender i 1863 med Belsasar.

The period of 1798 to the Sunday law begins with Nebuchadnezzar and ends with Belshazzar.

Perioden fra 1798 til søndagsloven begynner med Nebukadnesar og ender med Belsasar.

As the symbol of the history of the Millerites, he is the symbol of the foundations, which represent the truths that were discovered between the alpha discovery of the 2,520 and the omega discovery of 2,300. Commenting on William Miller’s dream, James White identified that the “key” was Miller’s method of studying the Bible. The methodology is the key of David that was laid upon Miller’s shoulder, for he presented the prophecy of 2300 years that ended when Isaiah 22:22 was fulfilled on October 22, 1844.

Som symbolet på millerittenes historie er han symbolet på grunnvollene, som representerer de sannhetene som ble oppdaget mellom alfaoppdagelsen av de 2 520 og omegaoppdagelsen av de 2 300. I sin kommentar til William Millers drøm identifiserte James White at «nøkkelen» var Millers metode for å studere Bibelen. Metodologien er Davids nøkkel som ble lagt på Millers skulder, for han fremholdt profetien om 2300 år, som endte da Jesaja 22,22 ble oppfylt den 22. oktober 1844.

The truths that began to be unsealed from 2023 onward, are the truths that were already identified in Habakkuk’s Tables 95 presentations, and those truths are now being set within a new framework of “Truth.”

Sannhetene som begynte å bli avforseglet fra og med 2023, er de sannhetene som allerede ble identifisert i presentasjonene om Habakkuks tavler 95, og disse sannhetene blir nå satt inn i en ny ramme av «Sannhet».

The call of the voice in the wilderness in July 2023 identified that weeping and mourning were necessary for those who were to repent for the proclamation of July 18, 2020. Those who would be among the wise virgins were to repent in agreement with the prayer of Daniel nine, which is the prayer of those in Leviticus 26 that recognize they have been scattered.

Ropet fra røsten i ørkenen i juli 2023 identifiserte at gråt og sorg var nødvendig for dem som skulle omvende seg som følge av kunngjøringen av 18. juli 2020. De som skulle være blant de vise jomfruene, skulle omvende seg i samklang med bønnen i Daniel ni, som er bønnen til dem i 3. Mosebok 26 som erkjenner at de er blitt spredt.

When Miller states, “While I was thus weeping and mourning for my great loss and accountability, I remembered God, and earnestly prayed that He would send me help. Immediately the door opened, and a man entered the room, when the people all left it; and he, having a dirt brush in his hand, opened the windows, and began to brush the dirt and rubbish from the room.”

Når Miller sier: «Mens jeg således gråt og sørget over mitt store tap og mitt ansvar, kom jeg Gud i hu og ba inderlig om at Han ville sende meg hjelp. Straks ble døren åpnet, og en mann kom inn i rommet, hvorpå alle menneskene forlot det; og han, som hadde en støvkost i hånden, åpnet vinduene og begynte å børste støv og skrap ut av rommet.»

The door that opened was Miller’s heart when he “prayed earnestly” for “help.” Jesus as the True Witness to Laodicea is knocking on hearts seeking entrance. When the door opened a separation process began. When the door opened, the “windows” also opened, and the “windows” are the windows of heaven.

Døren som ble åpnet, var Millers hjerte da han «ba inderlig» om «hjelp». Jesus som det sanne Vitne til Laodikea banker på hjerter og søker inngang. Da døren ble åpnet, begynte en atskillelsesprosess. Da døren ble åpnet, ble også «vinduene» åpnet, og «vinduene» er himmelens vinduer.

John saw the windows in heaven opened in chapter nineteen of Revelation as the Lord raised up His army of white horses, immediately after the bride had made herself ready. That army, is Ezekiel’s army that stand up in response to the message of the rough east wind. That army is the church triumphant that changes from the church militant unto the church triumphant when the separation of the wheat and tares is accomplished. That separation is also represented as changing from the Laodicean experience unto the Philadelphian experience. Miller opened his heart and let the True witness enter in, as He separated the wheat and tares, thus raising His white horse army to life.

Johannes så himmelens vinduer åpnet i det nittende kapittelet av Åpenbaringen idet Herren reiste opp sin hær av hvite hester, umiddelbart etter at bruden hadde gjort seg rede. Denne hæren er Esekiels hær, som reiser seg som svar på budskapet fra den sterke østvind. Denne hæren er den triumferende menighet, som forvandles fra den stridende menighet til den triumferende menighet når adskillelsen mellom hveten og ugresset er fullført. Denne adskillelsen fremstilles også som overgangen fra den laodikeiske erfaring til den filadelfiske erfaring. Miller åpnet sitt hjerte og lot det Sanne Vitne komme inn, idet Han skilte hveten fra ugresset og således reiste sin hær av hvite hester til live.

On December 31, 2023 the Dirt Brush man entered into the room after the people left, and began the work of removing the rubbish of error, while placing the old truths of Habakkuk’s Tables in a new framework of truth.

Den 31. desember 2023 kom Dirt Brush-mannen inn i rommet etter at folkene hadde gått, og begynte arbeidet med å fjerne villfarelsens avfall, samtidig som han plasserte de gamle sannhetene fra Habakkuks tavler i en ny sannhetsramme.

“The Saviour had not come to set aside what patriarchs and prophets had spoken; for He Himself had spoken through these representative men. All the truths of God’s word came from Him. But these priceless gems had been placed in false settings. Their precious light had been made to minister to error. God desired them to be removed from their settings of error and replaced in the framework of truth. This work only a divine hand could accomplish. By its connection with error, the truth had been serving the cause of the enemy of God and man. Christ had come to place it where it would glorify God, and work the salvation of humanity.” The Desire of Ages, 287.

«Frelseren var ikke kommet for å sette til side det som patriarker og profeter hadde talt; for Han selv hadde talt gjennom disse representantene. Alle sannhetene i Guds ord kom fra Ham. Men disse uvurderlige edelstenene var blitt satt inn i falske innfatninger. Deres dyrebare lys var blitt gjort til tjener for villfarelsen. Gud ønsket at de skulle tas ut av sine villfarelsens innfatninger og settes inn igjen i sannhetens ramme. Dette verk kunne bare en guddommelig hånd utføre. Ved sin forbindelse med villfarelsen hadde sannheten tjent saken til Guds og menneskenes fiende. Kristus var kommet for å sette den der hvor den ville herliggjøre Gud og virke til menneskehetens frelse.» The Desire of Ages, 287.

One of the first truths taught in 2024 was the explanation of the disappointment of July 18, 2020. Line upon line it was recognized that the first disappointments of every reform line identified July 18, 2020 as a primary waymark in the parable of the ten virgins. The subject of the disappointment became the “key” to unlock the truth of the sanctuary; whereas in the great disappointment of 1844, the sanctuary was the “key” that unlocked the disappointment.

En av de første sannhetene som ble undervist i 2024, var forklaringen på skuffelsen den 18. juli 2020. Linje på linje ble det erkjent at de første skuffelsene i enhver reformlinje identifiserte den 18. juli 2020 som et primært veimerke i lignelsen om de ti jomfruer. Emnet om skuffelsen ble «nøkkelen» til å låse opp sannheten om helligdommen; mens helligdommen i den store skuffelsen i 1844 var «nøkkelen» som låste opp skuffelsen.

The dirt brush man, who is also the Lion of the tribe of Judah began unsealing the message of the Midnight Cry in 2023. We have now reached the place in Miller’s dream that He is placing the larger casket upon the table and casting in the truths that are to shine ten times brighter than the sun. One of those jewels is the revelation of who He is in the prophetic narrative.

Mannen med jordkosten, som også er Løven av Juda stamme, begynte å åpne budskapet om Midnattsropet i 2023. Vi har nå nådd det stedet i Millers drøm hvor Han plasserer det større skrinet på bordet og kaster ned de sannhetene som skal skinne ti ganger klarere enn solen. Én av disse juvelene er åpenbaringen av hvem Han er i den profetiske fortellingen.

When the prophecy is unsealed, He is the Lion of the tribe of Judah, who takes old truths and places them into a new framework of the three steps of “truth.” That framework is held together by Christ as the Alpha and Omega, the first and last. As the Word of God, He orchestrated every element of His Word. As Palmoni He designed every aspect a mathematics.

Når profetien blir åpnet, er Han Løven av Juda stamme, som tar gamle sannheter og plasserer dem inn i en ny ramme av de tre trinnene av «sannhet». Denne rammen holdes sammen av Kristus som Alfa og Omega, den første og den siste. Som Guds Ord tilrettela Han hvert element i sitt Ord. Som Palmoni utformet Han hvert aspekt som en matematikk.

When Peter is at Caesarea Philippi, in the third hour, He introduces Himself as Palmoni, with an emphasis upon “prophetic fractals.” One of the final revelations of Christ as the Lord of prophecy, is the emphasis upon prophetic fractals as represented by Peter in Matthew 16:18, which is the symbol of 1.618, called the golden ratio in the natural world, but “prophetic fractals” by Palmoni.

Da Peter er i Cæsarea Filippi, i den tredje time, åpenbarer Han seg som Palmoni, med en betoning av «profetiske fraktaler». En av de siste åpenbaringene av Kristus som profetiens Herre er betoningen av profetiske fraktaler, slik de er representert ved Peter i Matteus 16:18, som er symbolet på 1,618, kalt det gylne snitt i den naturlige verden, men «profetiske fraktaler» av Palmoni.

We have only begun to identify the prophetic fractals that are located within the sacred week of 27 to 34. Before we return there on our way to the book of Joel the emphasis of prophetic fractals needed to be added into our consideration of Miller’s dream.

Vi har bare begynt å identifisere de profetiske fraktalene som finnes innenfor den hellige uken fra 27 til 34. Før vi vender tilbake dit på vår vei til Joels bok, måtte betoningen av profetiske fraktaler føyes til vår betraktning av Millers drøm.

The period from Miller calling people to “come and see,” and Christ, as the dirt brush man calling Miller to “come and see” is 1798 unto the Sunday law, but it contains a fractal within that overall history with the period of 1798 unto 1863. It contains another fractal from 9/11 unto the Sunday law, and another from 2023 unto the Sunday law.

Perioden fra Miller som kalte mennesker til å «komme og se», og Kristus, som mannen med støvbørsten som kalte Miller til å «komme og se», er fra 1798 til og med søndagsloven, men den inneholder en fraktal innenfor denne overordnede historien med perioden fra 1798 til og med 1863. Den inneholder en annen fraktal fra 11. september til og med søndagsloven, og en annen fra 2023 til og med søndagsloven.

When Miller closed his eyes in the bustle, he represented the history of 1849, when the Lord was attempting to finish the work, but to no avail. He is resurrected in 2023, for he is Elijah that was slain in the street with Moses. He died in 1849, and then he died again on July 18, 2020.

Da Miller lukket øynene i larmen, representerte han historien i 1849, da Herren forsøkte å fullføre verket, men uten resultat. Han blir oppreist i 2023, for han er Elias som ble drept på gaten sammen med Moses. Han døde i 1849, og deretter døde han igjen den 18. juli 2020.

His dream was given in 1847, then the Lord stretched forth His hand a second time and published the 1850 chart. When the Lord stretches forth His hand a second time in the history of the one hundred and forty-four thousand, Miller is resurrected.

Hans drøm ble gitt i 1847; deretter rakte Herren ut sin hånd for andre gang og offentliggjorde 1850-diagrammet. Når Herren rekker ut sin hånd for andre gang i de hundre og førtifire tusens historie, oppstår Miller fra de døde.

The starting point for the scattering of both Israel and Judah is set forth in Isaiah.

Utgangspunktet for adspredelsen av både Israel og Juda blir fremsatt i Jesaja.

For the head of Syria is Damascus, and the head of Damascus is Rezin; and within threescore and five years shall Ephraim be broken, that it be not a people. And the head of Ephraim is Samaria, and the head of Samaria is Remaliah’s son. If ye will not believe, surely ye shall not be established. Isaiah 7:8, 9.

For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin; og innen sekstifem år skal Efraim bli knust, så det ikke lenger er et folk. Og Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Dersom dere ikke vil tro, skal dere sannelig ikke bli stående. Jesaja 7:8, 9.

The prophecy was given in 742 BC, and nineteen years later, in 723 BC Israel was scattered by the Assyrians, and then forty-six years later Judah was scattered by Babylon. The three dates represent a period of nineteen years, followed by forty-six years. When those two prophecies ended in 1798 and 1844 respectively, the nineteen-year period at the beginning from 742 BC unto 723 BC was the alpha nineteen years, that represented the omega nineteen years from 1844 unto 1863.

Profetien ble gitt i 742 f.Kr., og nitten år senere, i 723 f.Kr., ble Israel spredt av assyrerne, og deretter, førtiseks år senere, ble Juda spredt av Babylon. De tre årstallene representerer en periode på nitten år, etterfulgt av førtiseks år. Da disse to profetiene endte henholdsvis i 1798 og 1844, var nittenårsperioden ved begynnelsen, fra 742 f.Kr. til 723 f.Kr., de nitten alfårene, som representerte de nitten omegårene fra 1844 til 1863.

Miller died five years into the omega nineteen years and seven years later Hiram Edson’s articles on the “seven times,” was published. Seven years later the “seven times” was rejected. 1856 was to be the sealing that preceded the Sunday law of 1863, but it was not to be.

Miller døde fem år inn i omega; nitten år og sju år senere ble Hiram Edsons artikler om «de sju tider» publisert. Sju år senere ble «de sju tider» forkastet. 1856 skulle være beseglingen som gikk forut for søndagsloven i 1863, men slik skulle det ikke være.

The third angel arrived in 1844, 1888 and at 9/11. Sister White identified that when the great buildings of New York City came down, the first three verses of Revelation eighteen would be fulfilled.

Den tredje engelen kom i 1844, 1888 og ved 11. september. Søster White fastslo at da de store bygningene i New York City falt sammen, ville de tre første versene i Åpenbaringen atten bli oppfylt.

Revelation 18

Åpenbaringen 18

Verse ONE—And after these things I saw another angel come down from heaven, having great power; and the earth was lightened with his glory.

Vers ÉN—Og etter disse ting så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, som hadde stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.

Verse TWO—And he cried mightily with a strong voice, saying, Babylon the great is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.

Vers TO — Og han ropte med mektig røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.

Verse THREE—For all nations have drunk of the wine of the wrath of her fornication, and the kings of the earth have committed fornication with her, and the merchants of the earth are waxed rich through the abundance of her delicacies.

Vers TRE—For alle folkeslag har drukket av vinen fra hennes horeis vredesvin, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike ved overfloden av hennes vellyst.

The mighty first angel came down with a message in his hand and John was commanded to go and take the little book and eat it. That first angel performs the same work as the angel of Revelation eighteen who lightens the earth with its glory. This is because the first angel is the alpha and the third angel is the omega, and the beginning always illustrates the end.

Den mektige første engelen kom ned med et budskap i sin hånd, og Johannes fikk befaling om å gå og ta den lille boken og ete den. Den første engelen utfører det samme verk som engelen i Åpenbaringen atten, som opplyser jorden med sin herlighet. Dette er fordi den første engelen er alfa og den tredje engelen er omega, og begynnelsen illustrerer alltid enden.

“Jesus commissioned a mighty angel to descend and warn the inhabitants of the earth to prepare for His second appearing. As the angel left the presence of Jesus in heaven, an exceedingly bright and glorious light went before him. I was told that his mission was to lighten the earth with his glory and warn man of the coming wrath of God.” Early Writings, 245.

«Jesus ga en mektig engel i oppdrag å fare ned og advare jordens innbyggere om å forberede seg på hans annet komme. Da engelen forlot Jesu nærhet i himmelen, gikk et overmåte klart og herlig lys foran ham. Jeg fikk vite at hans oppdrag var å opplyse jorden med sin herlighet og advare menneskene om Guds kommende vrede.» Early Writings, 245.

The first angel is verse one of Revelation eighteen.

Den første engelen er vers én i Åpenbaringen atten.

And after these things I saw another angel come down from heaven, having great power; and the earth was lightened with his glory.

Og etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, som hadde stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.

The second angel is verse two of Revelation eighteen.

Den andre engelen er vers to i Åpenbaringen atten.

And he cried mightily with a strong voice, saying, Babylon the great is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.

Og han ropte med kraftig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt til bolig for onde ånder og til tilholdssted for enhver uren ånd og et bur for enhver uren og avskyelig fugl.

The third angel is verse three of Revelation eighteen.

Den tredje engelen er vers tre i Åpenbaringen atten.

For all nations have drunk of the wine of the wrath of her fornication, and the kings of the earth have committed fornication with her, and the merchants of the earth are waxed rich through the abundance of her delicacies.

For alle folkeslag har drukket av hennes utukts vredes vin, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike ved overfloden av hennes luksus.

All the kings commit fornication with the whore at the Sunday law, as typified in verse three. The second angel’s message is that Babylon is fallen, and that is verse two. The first angel’s mission was to lighten the earth with his glory and that is verse one. Verse one is 9/11. Verse two is the separation process that has been going on throughout mankind since 9/11, and verse three is the Sunday law. For this reason, 9/11 is the third angel’s message, and so is the Sunday law. 9/11 is the warning of the approaching Sunday law as represented in the first three verses, and the other voice of verse four is the Sunday law. The first voice of Revelation eighteen is the warning of the approaching Sunday law, and that warning changes to a living reality at the Sunday law.

Alle kongene driver hor med skjøgen ved søndagsloven, slik dette er forbildet i vers tre. Den andre engels budskap er at Babylon er falt, og det er vers to. Den første engels oppdrag var å opplyse jorden med sin herlighet, og det er vers ett. Vers ett er 11. september. Vers to er utskillelsesprosessen som har pågått gjennom hele menneskeheten siden 11. september, og vers tre er søndagsloven. Av denne grunn er 11. september den tredje engels budskap, og det samme er søndagsloven. 11. september er advarselen om den nært forestående søndagsloven slik den fremstilles i de tre første versene, og den andre røsten i vers fire er søndagsloven. Den første røsten i Åpenbaringen atten er advarselen om den forestående søndagsloven, og denne advarselen forvandles til en levende virkelighet ved søndagsloven.

9/11 unto the Sunday law is typified by the period of the alpha “come and see” of Miller’s dream unto the omega “come and see.” Between 9/11 and the Sunday law the jewels get placed upon Miller’s table in the center of the room, scattered and buried, and then restored by the dirt brush man. The angel that descended in 1840 with the little book was the first and alpha angel that represented the angel that descended at 9/11. That angel is identified in chapter ten, when John is told that the book would be sweet, but turn bitter.

Perioden fra 11. september til søndagsloven er fremstilt typologisk ved tidsrommet fra alfaens «kom og se» i Millers drøm til omegaens «kom og se». Mellom 11. september og søndagsloven blir juvelene lagt på Millers bord i rommets sentrum, spredt og begravd, og deretter gjenopprettet av mannen med jordkosten. Engelen som steg ned i 1840 med den lille boken, var den første og alfa-engelen som representerte engelen som steg ned ved 11. september. Den engelen blir identifisert i kapittel ti, når Johannes blir fortalt at boken ville være søt, men bli bitter.

John was representing the movement of the first angel, represented by the Millerites, and he was also illustrating the movement of the one hundred and forty-four thousand. First and foremost, he represented the latter days, as prophets always do. For this reason, he was told in advance that the book was going to be sweet and then bitter. The Millerites did not know this in advance, but the one hundred and forty-four thousand are required to know this.

Johannes representerte den første engels bevegelse, representert ved millerittene, og han illustrerte også de hundre og førtifiretusens bevegelse. Først og fremst representerte han de siste dager, slik profeter alltid gjør. Av denne grunn fikk han på forhånd vite at boken kom til å være søt og deretter bitter. Millerittene visste ikke dette på forhånd, men de hundre og førtifiretusen er pålagt å vite dette.

Miller, as the messenger of the first angel is the premier symbol of one who ate the little book. As a miller he was to separate the wheat from the chaff, then process the grain into flour, and make the bread that was to be eaten. He shared the bread by placing it in the center of his room and calling all who would to “come and see.” But as a symbol of the one who took the book out of the angel’s hand, Miller like unto John, is addressing the latter days of the third angel, more than the early days of the first angel. In his dream he begins by informing us that he received his message by an unseen hand. The first angel in Revelation ten has a little book in his hand, but the angel of Revelation eighteen, which is the omega to the alpha of 1840, has no book represented in his hand, and that is the book that Miller received—the book from an unseen hand. Miller’s “come and see” is 9/11, and the dirt brush man’s “come and see” is the Sunday law.

Miller, som den første engels budbærer, er det fremste symbol på en som åt den lille boken. Som møller skulle han skille hveten fra agnene, deretter male kornet til mel og lage brødet som skulle spises. Han delte brødet ved å plassere det midt i rommet sitt og kalle alle som ville, til å «komme og se». Men som et symbol på den som tok boken ut av engelens hånd, henvender Miller seg, lik Johannes, mer til den tredje engels siste dager enn til den første engels tidlige dager. I sin drøm begynner han med å opplyse oss om at han mottok sitt budskap fra en usett hånd. Den første engelen i Åpenbaringen ti har en liten bok i sin hånd, men engelen i Åpenbaringen atten, som er omega til alfaen i 1840, har ingen bok fremstilt i sin hånd, og det er den boken Miller mottok — boken fra en usett hånd. Millers «kom og se» er 11. september, og mannen med støvkosten sitt «kom og se» er søndagsloven.

Between the alpha and omega “come and see” you have the second angel’s message, for the alpha is 9/11, which is verse one of chapter eighteen, and verse two is the second angel that concludes at verse three, which is the Sunday law and the omega “come and see.” In Miller’s dream the second angel, and the fall of Babylon is represented by the seven times the word scatter is employed, while the overall narrative identifies truth being overcome with error.

Mellom alfa og omega «kom og se» har du den andre engels budskap, for alfa er 9/11, som er vers én i kapittel atten, og vers to er den andre engelen som avsluttes ved vers tre, hvilket er søndagsloven og omega «kom og se». I Millers drøm blir den andre engelen, og Babylons fall, fremstilt ved de sju gangene ordet «spre» blir brukt, mens den overordnede fortellingen identifiserer sannheten som overvunnet av villfarelsen.

The first and third angels descended with the message that must be taken and eaten on August 11, 1840 and 9/11 respectively. The two dates correspond to verse one of Revelation eighteen.

Den første og den tredje engelen steg ned med budskapet som må tas og etes den 11. august 1840 og henholdsvis 11. september. De to datoene svarer til vers én i Åpenbaringen atten.

The foundational truths were published in May of 1842, with the 1843 pioneer chart as the alpha of Habakkuk’s two tables. In 2012 Habakkuk’s Tables were published, aligning with May of 1842.

De grunnleggende sannhetene ble offentliggjort i mai 1842, med pionerkartet fra 1843 som alfaen i Habakkuks to tavler. I 2012 ble Habakkuks tavler offentliggjort, i samsvar med mai 1842.

The Millerite’s experienced their first disappointment on April 19, 1844, typifying July 18, 2020. At that point the second angel arrived, and his arrival aligned with verse two of Revelation eighteen. That disappointment marked the end of the first angel. There the second angel arrived, the tarrying time in the virgin’s parable began. The history of the first angel is to run parallel with the history of the second, and when applied in this fashion, the arrival of the second angel is aligned with the arrival of the first angel in 1840 and 9/11.

Millerittene opplevde sin første skuffelse den 19. april 1844, som er et forbilde på 18. juli 2020. På det tidspunktet ankom den andre engelen, og hans ankomst var i samsvar med vers to i Åpenbaringen atten. Denne skuffelsen markerte slutten på den første engelen. Der ankom den andre engelen, og ventetiden i lignelsen om jomfruene begynte. Historien om den første engelen skal løpe parallelt med historien om den andre, og når den anvendes på denne måten, blir den andre engelens ankomst satt i sammenheng med den første engelens ankomst i 1840 og 11. september.

A tarrying time arrived at 9/11, which was typified by April 19, 1844. At 9/11 the four winds of Islam were released, and then held in check. Those four winds of John are the rough winds of Isaiah, and the east wind of prophecy, and the sealing angel ascends from the east. When He ascends, He cries out “hold, hold, hold, hold” four times according to Sister White. The tarrying time that begins with the arrival of the second angel is represented as the four winds being held in check until the one hundred and forty-four thousand are sealed.

En nølingstid inntrådte ved 9/11, som ble forbildet ved 19. april 1844. Ved 9/11 ble islams fire vinder løslatt og deretter holdt tilbake. Disse fire vindene hos Johannes er de voldsomme vindene hos Jesaja og profetiens østavind, og beseglingsengelen stiger opp fra øst. Når Han stiger opp, roper Han ifølge Søster White «hold, hold, hold, hold» fire ganger. Nølingstiden som begynner med den andre engelens ankomst, fremstilles som at de fire vindene holdes tilbake inntil de hundre og førtifire tusen er beseglet.

After the first disappointment, Samuel Snow was led to put together the message of the Midnight Cry, thus typifying the voice in the wilderness in July of 2023.

Etter den første skuffelsen ble Samuel Snow ledet til å sammenføye budskapet om Midnattsropet, og slik foregrep han stemmen i ørkenen i juli 2023.

At the Exeter camp meeting, the separation of the virgins based upon the testing oil, purged and also purified the Millerites in agreement with the work of the Messenger of the Covenant. The Exeter camp meeting represented the sealing, for the work then went forward like a tidal wave, or a mighty army, until the third angel arrived on October 22, 1844. The key of the history is the separation.

Ved leirmøtet i Exeter skilte adskillelsen av jomfruene på grunnlag av den prøvende oljen også ut og renset millerittene i samsvar med Paktens Budbærers gjerning. Leirmøtet i Exeter representerte beseglingen, for verket gikk deretter fram som en flodbølge, eller en mektig hær, inntil den tredje engelen ankom den 22. oktober 1844. Nøkkelen til historien er adskillelsen.

The second angel does a work of separating when it arrives, as it did at the first disappointment, and it ended with the separation of October 22. In the middle of the two separations the second angel’s message was proclaimed. The second angel is a progressive separation until the final test of the oil. The final test of oil leads to the litmus test of the third angel. That litmus test was the cross for Jesus, and the Garden of Gethsemane, meaning the “garden of the oil press” preceded the litmus test of the cross, and the test of the virgin’s oil preceded the close door of 1844.

Den andre engelen utfører et atskillelsesverk når den kommer, slik den gjorde ved den første skuffelsen, og det endte med adskillelsen den 22. oktober. Midt mellom de to adskillelsene ble den andre engels budskap forkynt. Den andre engelen er en gradvis adskillelse inntil den endelige prøven på oljen. Den endelige prøven på oljen leder til lakmusprøven for den tredje engelen. Den lakmusprøven var korset for Jesus, og Getsemane hage, som betyr «oljepressens hage», gikk forut for korsets lakmusprøve, og prøven på jomfruens olje gikk forut for den lukkede dør i 1844.

The final test, followed by judgment was the tenth test for ancient Israel. They were then assigned to die in the wilderness. Whether Kadesh, Gethsemane or Exeter; the final test before judgment, where the two classes are separated, identifies a final test post 2023, that precedes the closed-door judgment of the Sunday law. That final test is the sealing. A final or last test infers a first test.

Den siste prøven, etterfulgt av dom, var den tiende prøven for det gamle Israel. De ble deretter bestemt til å dø i ørkenen. Enten det er Kadesj, Getsemane eller Exeter, viser den siste prøven før dommen, der de to klassene blir skilt, til en siste prøve etter 2023, som går forut for søndagslovens dom med lukket dør. Den siste prøven er beseglingen. En siste eller avsluttende prøve forutsetter en første prøve.

In 2023, the tarrying time ended as the Lion of the tribe of Judah unsealed the vision that was to tarry, by removing His hand. Then began the work of Samuel Snow.

I 2023 tok ventetiden slutt idet Løven av Juda stamme åpnet det synet som skulle vente, ved å ta bort sin hånd. Da begynte Samuel Snows verk.

If we align the period of the first and second angels in parallel to one another they identify the descent of an angel with a message that tests God’s people by their response to the command to take and eat the message. The foundational message is then placed into the public, until the foundational message fails. Then the third angel arrives. The period of the third angel is the nineteen years that were the omega nineteen years of 742 BC unto 723 BC.

Dersom vi stiller den første og den andre engels periode parallelt med hverandre, identifiserer de en engels nedstigning med et budskap som prøver Guds folk ved deres respons på befalingen om å ta og ete budskapet. Det grunnleggende budskapet blir deretter ført fram offentlig, inntil det grunnleggende budskapet svikter. Så kommer den tredje engelen. Den tredje engels periode er de nitten år som var de nittende omegaårene fra 742 f.Kr. til 723 f.Kr.

The period of 1844 unto 1863, and the period of 742 BC to 723 BC run parallel to one another, and also parallel to the periods of the first and second angels. Those four lines of prophetic history align with 9/11 unto the Sunday law. Those five lines are the history of Miller’s alpha “come and see” and Christ’s omega “come and see.”

Perioden fra 1844 til 1863, og perioden fra 742 f.Kr. til 723 f.Kr., løper parallelt med hverandre, og også parallelt med periodene for den første og den andre engel. Disse fire linjene av profetisk historie er på linje med perioden fra 11. september til søndagsloven. Disse fem linjene er historien om Millers alfa «kom og se» og Kristi omega «kom og se».

Four times Seven

Fire ganger sju

Rightly understood Leviticus twenty-six identifies the “seven times,” four times, and the “seven times” is a symbol of Miller and his message. In 1842, Miller’s understanding of the “seven times” was enshrined upon the 1843 chart that Sister White states, “was directed by the hand of the Lord,” and “should not be altered.” Seven years later Miller died in 1849, and seven years later the message of the “seven times” is put into the record by Hiram Edson, and seven years later it is rejected.

Riktig forstått identifiserer Tredje Mosebok tjueseks de «sju tider», fire ganger, og de «sju tider» er et symbol på Miller og hans budskap. I 1842 ble Millers forståelse av de «sju tider» nedfelt på 1843-kartet som søster White sier «ble ledet av Herrens hånd», og «ikke skulle forandres». Sju år senere døde Miller i 1849, og sju år senere blir budskapet om de «sju tider» ført inn i protokollen av Hiram Edson, og sju år senere blir det forkastet.

In 1842 the first table of Habakkuk was published.

I 1842 ble Habakkuks første tavle utgitt.

In 1849 the alpha messenger of the “seven times” upon the 1843 chart dies.

I 1849 dør alfa-budbæreren for «de sju tider» på 1843-diagrammet.

In 1856 the omega messenger of the “seven times” upon the 1850 chart is ignored.

I 1856 blir omega-budbæreren for de «sju tider» på 1850-kartet ignorert.

In 1863 Habakkuk’s two tables are rejected and the 1863 chart was published.

I 1863 blir Habakkuks to tavler forkastet, og 1863-kartet ble utgitt.

A Divine chart published at the beginning and a human chart published at the end. In the middle, two messengers are identified, for the second message always has a doubling.

Et guddommelig skjema publisert i begynnelsen og et menneskelig skjema publisert ved slutten. I midten identifiseres to budbærere, for det andre budskapet har alltid en fordobling.

First angel

Første engel

In 1842 the first table of Habakkuk was published.

I 1842 ble Habakkuks første tavle utgitt.

Second angel

Den andre engelen

In 1849 the old messenger of the 1843 chart dies.

I 1849 dør den gamle budbæreren på 1843-kartet.

In 1856 the new messenger of the 1850 chart is ignored.

I 1856 blir det nye budskapet på 1850-diagrammet ignorert.

Third angel

Tredje engel

In 1863 the message is rejected and the 1863 chart was published.

I 1863 blir budskapet forkastet, og 1863-diagrammet ble utgitt.

A twenty-one-year period that represents four symbols of the “seven times,” equally spaced seven years apart. The alpha message is published (1842), the alpha messenger dies (1849), the omega messenger is ignored (1856) and the omega message is rejected (1863), typifying 2012; July 18, 2020; 2023; and the soon-coming Sunday law. Miller’s death in 1849 aligns with July 18, 2020. The messenger, and the message was resurrected in 2023. The omega message is now being unsealed, and it is followed by the Sunday law of 1863.

En tjueenårsperiode som representerer fire symboler på de «sju tider», jevnt fordelt med sju års mellomrom. Alfa-budskapet blir publisert (1842), alfa-budbæreren dør (1849), omega-budbæreren blir ignorert (1856), og omega-budskapet blir forkastet (1863), noe som er et forbilde på 2012; 18. juli 2020; 2023; og den snart kommende søndagsloven. Millers død i 1849 samsvarer med 18. juli 2020. Budbæreren, og budskapet, ble oppreist igjen i 2023. Omega-budskapet blir nå åpnet, og det etterfølges av søndagsloven i 1863.

In the Millerite movement, the message was established and then the messenger died. In the parallel movement the message was established and then the message died. The message was resurrected in 1856 and 2023. Apostasy is the label of 1863, and victory is the label of its counterpart at the Sunday law. Before the apostasy and victory of the Sunday law and 1863, the unsealing of the capstone omega light of the “seven times” of 1856 is set forth, as it has been since 2023.

I millerittbevegelsen ble budskapet grunnfestet, og deretter døde budbæreren. I den parallelle bevegelsen ble budskapet grunnfestet, og deretter døde budskapet. Budskapet ble oppreist igjen i 1856 og 2023. Frafall er betegnelsen på 1863, og seier er betegnelsen på dets motstykke ved søndagsloven. Før frafallet og seieren ved søndagsloven og 1863 fremsettes avseglingsåpningen av kronesteinens omega-lys om de «sju tider» fra 1856, slik det har vært siden 2023.

We will continue in the next article.

Vi vil fortsette i den neste artikkelen.

William Miller: 1782–1849

William Miller: 1782–1849

William: “will” and “helmet”— “resolute protector”, “determined guardian”, or “strong-willed warrior.”

William: «vilje» og «hjelm» — «besluttsom beskytter», «målbevisst vokter» eller «viljesterk kriger».

Miller: a person who operates a mill, especially. a mill that grinds grain into flour.

Møller: en person som driver en mølle, særlig en mølle som maler korn til mel.

Strong-willed warrior

Egenrådig kriger

“An Upright, honest-hearted farmer, who had been led to doubt the divine authority of the Scriptures, yet who sincerely desired to know the truth, was the man specially chosen of God to lead out in the proclamation of Christ’s second coming. Like many other reformers, William Miller had in early life battled with poverty and had thus learned the great lessons of energy and self-denial. The members of the family from which he sprang were characterized by an independent, liberty-loving spirit, by capability of endurance, and ardent patriotism—traits which were also prominent in his character. His father was a captain in the army of the Revolution, and to the sacrifices which he made in the struggles and sufferings of that stormy period may be traced the straitened circumstances of Miller’s early life.

«En oppriktig, redelig bonde, som var blitt ført til å tvile på Skriftenes guddommelige autoritet, men som likevel oppriktig ønsket å kjenne sannheten, var den mannen Gud på en særlig måte utvalgte til å gå i spissen for forkynnelsen av Kristi annet komme. Som mange andre reformatorer hadde William Miller i sitt tidlige liv kjempet med fattigdom og hadde således lært de store lekser om energi og selvfornektelse. Medlemmene av den slekt han stammet fra, var kjennetegnet av en uavhengig, frihetselskende ånd, av evne til utholdenhet og glødende patriotisme—egenskaper som også var fremtredende i hans karakter. Hans far var kaptein i revolusjonshæren, og de trange kår i Millers tidlige liv kan føres tilbake til de ofre han brakte under denne stormfulle periodens kamper og lidelser. »

“He had a sound physical constitution, and even in childhood gave evidence of more than ordinary intellectual strength. As he grew older, this became more marked. His mind was active and well developed, and he had a keen thirst for knowledge. Though he did not enjoy the advantages of a collegiate education, his love of study and a habit of careful thought and close criticism rendered him a man of sound judgment and comprehensive views. He possessed an irreproachable moral character and an enviable reputation, being generally esteemed for integrity, thrift, and benevolence. By dint of energy and application he early acquired a competence, though his habits of study were still maintained. He filled various civil and military offices with credit, and the avenues to wealth and honor seemed wide open to him.” The Great Controversy, 317.

«Han hadde en sunn fysisk konstitusjon, og allerede i barndommen viste han tegn på mer enn alminnelig åndsevne. Etter hvert som han ble eldre, ble dette enda tydeligere. Hans sinn var virksomt og velutviklet, og han hadde en sterk tørst etter kunnskap. Selv om han ikke nøt fordelene av en akademisk utdannelse, gjorde hans kjærlighet til studier og en vane med omhyggelig tenkning og skarpsindig gransking ham til en mann med sunn dømmekraft og vidsynte oppfatninger. Han hadde en uangripelig moralsk karakter og et misunnelsesverdig omdømme, og ble allment aktet for integritet, nøysomhet og velgjørenhet. Ved kraft av energi og flittig anvendelse sikret han seg tidlig en formue, selv om han fortsatt holdt fast ved sine studievane. Han innehadde ulike sivile og militære embeter med ære, og veiene til rikdom og ære syntes å stå vidåpne for ham.» The Great Controversy, 317.

“The knowledge of God is not to be gained without mental effort, without prayer for wisdom in order that you may separate from the pure grain of truth the chaff with which men and Satan have misrepresented the doctrines of truth. Satan and his confederacy of human agents have endeavored to mix the chaff of error with the wheat of truth. We should diligently search for the hidden treasure, and seek wisdom from heaven in order to separate human inventions from the divine commands. The Holy Spirit will aid the seeker for great and precious truths which relate to the plan of redemption. I would impress upon all the fact that a casual reading of the Scriptures is not enough. We must search, and this means the doing of all the word implies. As the miner eagerly explores the earth to discover its veins of gold, so you are to explore the word of God for the hidden treasure that Satan has so long sought to hide from man. The Lord says, ‘If any man willeth to do his will, he shall know of the teaching.’ John 7:17, Revised Version.

«Kunnskapen om Gud kan ikke vinnes uten åndsanstrengelse, uten bønn om visdom, slik at dere kan skille ut fra sannhetens rene korn det agner som mennesker og Satan har forvrengt sannhetens læresetninger med. Satan og hans sammensvergelse av menneskelige redskaper har forsøkt å blande villfarelsens agner med sannhetens hvete. Vi bør med flid granske etter den skjulte skatt og søke visdom fra himmelen for å kunne skille menneskelige oppfinnelser fra de guddommelige bud. Den Hellige Ånd vil hjelpe den som søker de store og dyrebare sannheter som angår gjenløsningens plan. Jeg vil innprente hos alle det faktum at en overfladisk lesning av Skriftene ikke er nok. Vi må granske, og dette betyr å gjøre alt det ordet innebærer. Slik gruvearbeideren ivrig gjennomsøker jorden for å oppdage dens gullårer, slik skal dere granske Guds ord etter den skjulte skatten som Satan så lenge har søkt å skjule for mennesket. Herren sier: ‘Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud.’ Johannes 7:17.»

“The word of God is truth and light, and is to be a lamp unto your feet, to guide you every step of the way to the gates of the city of God. It is for this reason that Satan has made such desperate efforts to obstruct the path that has been cast up for the ransomed of the Lord to walk in. You are not to take your ideas to the Bible, and make your opinions a center around which truth is to revolve. You are to lay aside your ideas at the door of investigation, and with humble, subdued hearts, with self hid in Christ, with earnest prayer, you are to seek wisdom from God. You should feel that you must know the revealed will of God, because it concerns your personal, eternal welfare. The Bible is a directory by which you may know the way to eternal life. You should desire above all things that you may know the will and ways of the Lord. You should not search for the purpose of finding texts of Scripture that you can construe to prove your theories; for the word of God declares that this is wresting the Scriptures to your own destruction. You must empty yourselves of every prejudice, and come in the spirit of prayer to the investigation of the word of God.” Review and Herald, September 11, 1894.

«Guds ord er sannhet og lys, og det skal være en lampe for deres føtter, til å lede dem hvert skritt på veien til portene til Guds by. Det er av denne grunn at Satan har gjort så desperate anstrengelser for å hindre den vei som er ryddet for Herrens gjenløste, så de kan vandre på den. Dere skal ikke bringe deres egne tanker til Bibelen og gjøre deres meninger til et sentrum som sannheten skal dreie seg om omkring. Dere skal legge deres egne tanker til side ved undersøkelsens dør, og med ydmyke, underordnede hjerter, med selvet skjult i Kristus, med alvorlig bønn, skal dere søke visdom fra Gud. Dere bør føle at dere må kjenne Guds åpenbarte vilje, fordi den angår deres personlige, evige velferd. Bibelen er en veiviser hvorved dere kan kjenne veien til evig liv. Dere bør fremfor alle ting ønske at dere må kjenne Herrens vilje og veier. Dere skal ikke granske med den hensikt å finne skriftsteder som dere kan fortolke slik at de beviser deres teorier; for Guds ord erklærer at dette er å fordreie Skriftene til deres egen undergang. Dere må tømme dere selv for enhver fordom og komme i bønnens ånd til granskningen av Guds ord.» Review and Herald, 11. september 1894.

“William Miller was born at Pittsfield, Massachusetts. His formal schooling consisted of only 18 months, but he became self-taught through his strong habit of reading. He also early began to write, composing poetry and keeping a diary. His reading exposed him to infidel authors who influenced him in the direction of deism. He became a justice of the peace in his late twenties, and fought in the War of 1812. Several experiences during this conflict turned his mind toward a personal God. By 1816 he was converted, and began Bible study in earnest. He wrote, ‘The Scriptures . . . became my delight, and in Jesus I found a friend.’

«William Miller ble født i Pittsfield, Massachusetts. Hans formelle skolegang bestod av bare 18 måneder, men han ble selvlært gjennom sin sterke lesevane. Han begynte også tidlig å skrive, ved å dikte poesi og føre dagbok. Hans lesning førte ham i kontakt med vantro forfattere som påvirket ham i retning av deismen. Han ble fredsdommer i slutten av tjueårene og kjempet i krigen i 1812. Flere erfaringer under denne konflikten vendte hans sinn mot en personlig Gud. Innen 1816 var han omvendt og begynte for alvor å studere Bibelen. Han skrev: ‘Skriftene … ble min glede, og i Jesus fant jeg en venn.’»

“By 1818 in his study of the prophecies he concluded that Jesus would return ‘about 1843.’ In 1831 he began to share his studies in public in small settings, after strong conviction and providential guidance to do so. After meeting J. V. Himes, a prominent editor, in 1839, the way was opened to preach to large groups in major cities. While opposed by many, his preaching, and that of others who caught the Advent message, made a significant impact, with up to 100,000 accepting belief in the soon coming of Christ. Ellen Harmon heard him in Portland, Maine, in March of 1840 when she was 12 years old. She recounted, “Mr. Miller traced down the prophecies with an exactness that struck conviction to the hearts of his hearers. He dwelt upon the prophetic periods, and brought many proofs to strengthen his position. Then his solemn and powerful appeals and admonitions to those who were unprepared, held the crowds as if spellbound.” Life Sketches, 20.

«I 1818 kom han i sitt studium av profetiene til den konklusjon at Jesus ville vende tilbake «omkring 1843». I 1831 begynte han, etter sterk overbevisning og forsynets ledelse til å gjøre det, å dele sine studier offentlig i små sammenhenger. Etter at han i 1839 møtte J. V. Himes, en fremtredende redaktør, ble veien åpnet for å forkynne for store forsamlinger i de større byene. Selv om han ble motarbeidet av mange, gjorde hans forkynnelse, og forkynnelsen til andre som tok imot adventbudskapet, et betydelig inntrykk, idet så mange som 100 000 kom til tro på Kristi snare komme. Ellen Harmon hørte ham i Portland, Maine, i mars 1840 da hun var 12 år gammel. Hun fortalte: «Mr. Miller gjennomgikk profetiene med en nøyaktighet som vakte overbevisning i tilhørernes hjerter. Han gikk inn på de profetiske tidsperiodene og fremførte mange beviser for å styrke sitt standpunkt. Deretter holdt hans alvorlige og kraftfulle appeller og formaninger til dem som ikke var beredt, folkemengdene som om de var trollbundet.» Life Sketches, 20.»