We are now in the testing period of the image of the beast, and the first prophetic controversy in Adventism’s history is now being repeated. In July of 2023, Michael the archangel descended to awaken Ezekiel’s dead dry bones, who were lying slain in the street of that great city of Sodom and Egypt. There in chapter eleven of Revelation, they are brought out of their sleep of death by the impartation of the Spirit. In chapter thirty-seven of Ezekiel, the message of the four winds is identified as the message that turns the dead dry bones, which is identified as the whole house of Israel, into the Lord’s army. The prophet Daniel represents John’s two slain witnesses, and he also represents those in the valley of dead dry bones as well as the wise virgins in the parable.
Vi er nå i prøvetiden for dyrets bilde, og den første profetiske strid i adventismens historie blir nå gjentatt. I juli 2023 steg erkeengelen Mikael ned for å vekke Esekiels døde, tørre ben, som lå drept på gaten i den store stad Sodoma og Egypt. Der, i Åpenbaringens ellevte kapittel, blir de ført ut av sin døds søvn ved Åndens meddelelse. I Esekiels trettisjuende kapittel blir budskapet om de fire vinder identifisert som det budskap som forvandler de døde, tørre ben, som er identifisert som hele Israels hus, til Herrens hær. Profeten Daniel representerer Johannes’ to drepte vitner, og han representerer også dem i dalen med døde, tørre ben, så vel som de kloke jomfruer i lignelsen.
When the Millerites fulfilled the parable, they recognized that their experience was represented in the parable. The one hundred and forty-four thousand will also need to recognize that they had been in the tarrying time. Like Daniel in chapter nine, they will need to recognize that they have been scattered into the enemies’ land as represented by the seven times of Leviticus twenty-six, and also understand Nebuchadnezzar’s secret image of beasts.
Da millerittene oppfylte lignelsen, erkjente de at deres erfaring var framstilt i lignelsen. De hundre og førtifire tusen vil også måtte erkjenne at de har befunnet seg i ventetiden. Som Daniel i kapittel ni vil de måtte erkjenne at de har vært spredt inn i fiendenes land, slik dette er framstilt ved de sju tider i 3. Mosebok 26, og også forstå Nebukadnesars hemmelige fremstilling av dyrene.
In each of these lines a prophetic test from God’s Word is represented. The two witnesses dead in the street are filled with the Spirit as they are resurrected. Ezekiel’s dead bones needed to hear a prophetic message. Daniel had been studying the writings of Moses and Jeremiah when he was awakened to his scattered condition. In chapter two Daniel and the three worthies were metaphorically awakened to the fact that they had been placed under a death decree, and then the prophetic light which had been hidden and then unsealed rescued Daniel and his three friends. The virgins of the parable are awakened by a “cry” at midnight. The Millerites were awakened when Christ removed His hand from the figures on the chart. In all six witnesses it is a prophetic message that awakens the dead or sleeping ones. It then produces a testing where two classes are manifested at the conclusion of the testing process.
I hver av disse linjene fremstilles en profetisk prøve fra Guds Ord. De to vitnene, døde i gaten, fylles med Ånden idet de oppreises. Esekiels døde ben måtte høre et profetisk budskap. Daniel hadde studert Moses’ og Jeremias skrifter da han ble vekket til erkjennelse av sin adspredte tilstand. I kapittel to ble Daniel og de tre verdige billedlig talt vekket til erkjennelse av at de var blitt stilt under en dødsdom, og deretter reddet det profetiske lyset, som hadde vært skjult og så blitt avforseglet, Daniel og hans tre venner. Jomfruene i lignelsen blir vekket av et «rop» ved midnatt. Millerittene ble vekket da Kristus fjernet sin hånd fra figurene på kartet. I alle de seks vitnene er det et profetisk budskap som vekker de døde eller sovende. Deretter frembringer det en prøvelse hvor to klasser blir åpenbart ved avslutningen av prøvelsesprosessen.
Based upon these lines, it is established that when the one hundred and forty-four thousand are awakened in the last days, it is Ezekiel’s message of the four winds, and of Moses’ scattering of seven times in Leviticus twenty-six. It is the message of the resurrection that is brought by Michael the archangel. It is the message of Nebuchadnezzar’s secret dream of the image of beasts.
På grunnlag av disse linjene er det fastslått at når de hundre og førtifire tusen blir vekket i de siste dager, er det Esekiels budskap om de fire vinder og om Moses’ spredning syv ganger i Tredje Mosebok tjueseks. Det er oppstandelsens budskap som blir båret fram av erkeengelen Mikael. Det er budskapet om Nebukadnesars hemmelige drøm om dyrenes bilde.
The virgins are tested based upon whether they have oil, which is identified as “the messages of God’s spirit.” The Millerites were awakened when they realized they were identified within God’s prophetic Word, and also when they saw the same evidence that first led them to predict 1843 actually predicted October 22, 1844. Based upon these lines, it is established that when the one hundred and forty-four thousand are awakened in the last days, they will be awakened to a prophetic testing message which produces two classes of worshippers.
Jomfruene prøves på grunnlag av om de har olje, som identifiseres som «budskapene fra Guds Ånd». Millerittene ble vekket da de innså at de var identifisert i Guds profetiske Ord, og også da de så at det samme beviset som først fikk dem til å forutsi 1843, i virkeligheten forutsa 22. oktober 1844. På grunnlag av disse linjene blir det fastslått at når de hundre og førtifire tusen vekkes i de siste dager, vil de bli vekket til et profetisk prøvende budskap som frembringer to klasser av tilbedere.
All of these lines find their perfect and final fulfillment in the period of prophetic testing represented by the formation of the image to and of the beast. That test is finished when probation closes upon the virgins at the Sunday law. Therefore, the image of the beast testing process that is repeatedly represented as a test that manifests who have understood the message that was unsealed, is represented by all these prophetic lines. In Daniel twelve the wise who understand the increase of knowledge navigate a three-step testing process represented as being made pure, white and tried. Those three steps are the steps of conviction brought by the Holy Spirit, representing a conviction of sin, righteousness and judgment. Those three steps are the courtyard, the holy place and the Most Holy Place. Those three steps are also represented in the three angels of Revelation fourteen as well as in the experience of Daniel and the three worthies in chapter one. There they first passed a dietary test, then a visual test and finally they passed the third test given by the king of the north—represented by Nebuchadnezzar.
Alle disse linjene finner sin fullkomne og endelige oppfyllelse i den perioden med profetisk prøvelse som er framstilt ved dannelsen av dyrets bilde til og av dyret. Denne prøven er avsluttet når nådetiden lukkes for jomfruene ved søndagsloven. Derfor er prøvingsprosessen knyttet til dyrets bilde, som gjentatte ganger framstilles som en prøve som åpenbarer hvem som har forstått det budskapet som ble avforseglet, framstilt ved alle disse profetiske linjene. I Daniel tolv leder de vise, som forstår kunnskapsøkningen, gjennom en tredelt prøvingsprosess som er framstilt som å bli renset, gjort hvite og prøvet. Disse tre trinnene er overbevisningens trinn, frambrakt av Den Hellige Ånd, og representerer overbevisning om synd, rettferdighet og dom. Disse tre trinnene er forgården, det hellige og det aller helligste. Disse tre trinnene er også framstilt i de tre englene i Åpenbaringen fjorten, så vel som i erfaringen til Daniel og de tre verdige i kapittel én. Der bestod de først en prøve knyttet til kosthold, deretter en synlig prøve, og til slutt bestod de den tredje prøven gitt av nordens konge — framstilt ved Nebukadnesar.
As for these four children, God gave them knowledge and skill in all learning and wisdom: and Daniel had understanding in all visions and dreams. Now at the end of the days that the king had said he should bring them in, then the prince of the eunuchs brought them in before Nebuchadnezzar. And the king communed with them; and among them all was found none like Daniel, Hananiah, Mishael, and Azariah: therefore stood they before the king. And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm. Daniel 1:17–20.
Og disse fire unge menn gav Gud kunnskap og innsikt i all slags lærdom og visdom; og Daniel hadde forstand på alle syner og drømmer. Da nå den tid var omme som kongen hadde fastsatt for at de skulle føres inn, førte overhoffmannen dem fram for Nebukadnesar. Og kongen talte med dem; men blant dem alle fantes ingen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor ble de stående i kongens tjeneste. Og i enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og stjernetolkerne som var i hele hans rike. Daniel 1:17–20.
The last of three tests for Daniel and the three worthies was a test carried out by Nebuchadnezzar, thus typifying the final prophetic test Daniel and the three worthies typify is about Babylon, for Nebuchadnezzar was the king, which in Isaiah chapter seven, verses eight and nine establishes a king, a capital of a nation and a “head” which are interchangeable symbols. The “head” is representing the head of Modern Babylon in the last days. That “head” in the last days is the whore of Revelation seventeen, who has written upon her forehead, “MYSTERY, BABYLON THE GREAT, THE MOTHER OF HARLOTS AND ABOMINATIONS OF THE EARTH.”
Den siste av tre prøver for Daniel og de tre trofaste var en prøve gjennomført av Nebukadnesar; slik framstilles dermed at den siste profetiske prøven som Daniel og de tre trofaste er et forbilde på, handler om Babylon, for Nebukadnesar var kongen, noe som i Jesaja kapittel sju, vers åtte og ni, fastslår en konge, en nasjons hovedstad og et «hode», som er utskiftbare symboler. «Hodet» representerer overhodet for det moderne Babylon i de siste dager. Dette «hodet» i de siste dager er skjøgen i Åpenbaringen sytten, som på sin panne har skrevet: «MYSTERIUM, DET STORE BABYLON, MOR TIL SKJØGENE OG TIL VEDERSTYGGELIGHETENE PÅ JORDEN.»
The one hundred and forty-four thousand’s last prophetic test is associated with a correct or incorrect understanding of the “head” of modern Babylon in the last days. Their last test also includes understanding that modern Babylon and Modern Rome are interchangeable symbols, and therefore modern Babylon’s “head” is the same “head” in either line, for they are interchangeable symbols.
De hundre og førtifire tusens siste profetiske prøve er knyttet til en riktig eller uriktig forståelse av «hodet» til det moderne Babylon i de siste dager. Deres siste prøve omfatter også forståelsen av at det moderne Babylon og det moderne Roma er utbyttbare symboler, og at derfor det moderne Babylons «hode» er det samme «hode» i begge linjer, for de er utbyttbare symboler.
“The world is filled with storm and war and variance. Yet under one head—the papal power—the people will unite to oppose God in the person of His witnesses.” Testimonies, volume 7, 182.
«Verden er fylt av storm og krig og splid. Likevel skal folket under ett hode — den pavelige makt — forene seg for å stå Gud imot i hans vitners person.» Testimonies, bind 7, 182.
Daniel and the three worthies illustrate that the final prophetic test, for it is always a test upon prophecy, is a test over the subject of Rome, for the head in the last days is the papal power, who is typified by Nebuchadnezzar, the first head of Babylon, who personally tested Daniel and the three worthies. The controversy typified by Daniel and the three worthies, is also prefigured by the first controversy in the foundational history of Adventism, as represented upon the 1843 chart, which was directed by the hand of the Lord, and was not to be altered. The controversy represented upon the 1843 chart was based upon identifying Antiochus Epiphanes or pagan Rome as the power who established the vision in verse fourteen of Daniel chapter eleven.
Daniel og de tre verdige illustrerer at den endelige profetiske prøve, for det er alltid en prøve på profeti, er en prøve angående Roma, for hodet i de siste dager er pavemakten, som er et forbilde ved Nebukadnesar, Babylons første hode, som personlig prøvde Daniel og de tre verdige. Striden som er forbildet ved Daniel og de tre verdige, er også foregrepet av den første striden i adventismens grunnleggende historie, slik den er fremstilt på 1843-kartet, som ble ledet av Herrens hånd, og ikke skulle forandres. Striden som er fremstilt på 1843-kartet, var basert på å identifisere Antiokus Epifanes eller det hedenske Roma som den makten som stadfestet synet i vers fjorten i Daniel kapittel elleve.
In the history of the last days the one hundred and forty-four thousand will be tested upon their prophetic understanding. Prophetic understanding is established by the several lines of prophecy that uphold the final test as prophetic in nature. The test will be progressive and will reach its conclusion with a manifestation of two classes of worshippers.
I de siste dagers historie vil de hundre og førtifire tusen bli prøvet på sin profetiske forståelse. Den profetiske forståelsen blir stadfestet ved de flere profetiske linjene som opprettholder den endelige prøven som profetisk av natur. Prøven vil være progressiv og vil nå sin avslutning med en åpenbaring av to klasser av tilbedere.
As represented in Daniel chapter twelve, the testing begins when new prophetic light is unsealed, and the first test is then whether to eat the message or reject the message. That test is represented by Daniel as “purified,” and the next test Daniel called, “made white,” and the process ended at the third and final test represented as “tried.” The third and final test is where the two classes are “tried,” and it is there they manifest whether they have oil, or not.
Slik det er framstilt i Daniel kapittel tolv, begynner prøven når nytt profetisk lys blir avseglet, og den første prøven er da om man vil ete budskapet eller forkaste budskapet. Denne prøven er framstilt av Daniel som «renset», og den neste prøven kalte Daniel «gjort hvite», og prosessen endte ved den tredje og siste prøven framstilt som «prøvet». Den tredje og siste prøven er der de to klassene blir «prøvet», og det er der de åpenbarer om de har olje eller ikke.
Daniel chapter one directly identifies the last test, and therefore Daniel is identifying the test which is represented as “the formation of the image of the beast” which is the “test God’s people must pass,” both before “they are sealed” and also before “probation closes” at the soon-coming Sunday law.
Daniel kapittel én identifiserer direkte den siste prøven, og derfor identifiserer Daniel den prøven som fremstilles som «dyrets billedes dannelse», som er den «prøven Guds folk må bestå», både før «de blir beseglet» og også før «nådetiden avsluttes» ved den snart kommende søndagsloven.
The test of how the image of the beast is formed involves the prophetic test of understanding the threefold union’s prophetic structure. The dragon, the beast and the false prophet have a specific prophetic structure that is established upon a multitude of prophetic witnesses. To understand how the threefold union comes together as a single prophetic power in the last days is to understand how the image of the beast is formed.
Prøven på hvordan dyrets bilde blir dannet, innebærer den profetiske prøven i å forstå den trefoldige unions profetiske struktur. Dragen, dyret og den falske profet har en særskilt profetisk struktur som er stadfestet på grunnlag av en mengde profetiske vitner. Å forstå hvordan den trefoldige unionen kommer sammen som én profetisk makt i de siste dager, er å forstå hvordan dyrets bilde blir dannet.
A simple, but complex illustration of the importance of understanding how the image of the beast is formed in the last days is Paul’s testimony of the man of sin in chapter two of 2 Thessalonians. Paul addresses the prophetic relationship of pagan Rome and papal Rome, and when he does so, he identifies that “the prophetic relationship of pagan Rome and papal Rome” is a subject that manifests two classes of worshippers.
En enkel, men kompleks illustrasjon av betydningen av å forstå hvordan dyrets bilde blir dannet i de siste dager, er Paulus’ vitnesbyrd om syndens menneske i 2. Tessalonikerbrev, kapittel to. Paulus behandler det profetiske forholdet mellom det hedenske Roma og det pavelige Roma, og når han gjør det, viser han at «det profetiske forholdet mellom det hedenske Roma og det pavelige Roma» er et emne som åpenbarer to klasser av tilbedere.
One group that loves the truth of “the prophetic relationship of pagan Rome and papal Rome,” and another group that doesn’t love that truth and therefore receive strong delusion. The prophetic relationship of pagan Rome and papal Rome that Paul set forth is but one of many prophetic passages that represent the relationship of those two powers, and also the relationship of those two powers with the United States.
Én gruppe som elsker sannheten om «det profetiske forholdet mellom det hedenske Roma og det pavelige Roma», og en annen gruppe som ikke elsker den sannheten og derfor får virksom villfarelse. Det profetiske forholdet mellom det hedenske Roma og det pavelige Roma, som Paulus la fram, er bare ett av mange profetiske skriftsteder som fremstiller forholdet mellom disse to maktene, og også forholdet mellom disse to maktene og Amerikas forente stater.
Pagan Rome is the dragon, papal Rome is the beast and the United States is the false prophet. Ahab is the dragon king of ten kings, who is married to Jezebel the whore, who rules over a twofold set of false prophets. The male prophets were the prophets of Baal, and the priests of the grove represented the female goddess Ashtaroth. Together they typify the false prophet of the last days who forms and image of the beast as represented by the female priests and the male prophets.
Det hedenske Roma er dragen, det pavelige Roma er dyret, og Amerikas forente stater er den falske profet. Akab er dragekongen over ti konger, som er gift med skjøgen Jesabel, som hersker over en todelt skare av falske profeter. De mannlige profetene var Ba’als profeter, og lundens prester representerte den kvinnelige gudinnen Astarte. Sammen er de et forbilde på de siste dagers falske profet, som danner et bilde av dyret, fremstilt ved de kvinnelige prestene og de mannlige profetene.
The dragon is Ahab, who is a symbol of the ten kings of Revelation seventeen, and is the seventh kingdom of eight kingdoms. The sixth kingdom is the United States, Jezebel’s false prophets; the seventh kingdom is the ten kings, the United Nations, the dragon power, and the eighth kingdom, that is of the seven is the fifth kingdom that received a deadly wound, who is resurrected as the eighth and final kingdom which is the beast, that the United States and thereafter the entire world makes an image to and of.
Dragen er Akab, som er et symbol på de ti kongene i Åpenbaringen sytten, og er det sjuende riket av åtte riker. Det sjette riket er Amerikas forente stater, Jesabels falske profeter; det sjuende riket er de ti kongene, De forente nasjoner, dragens makt, og det åttende riket, som er av de sju, er det femte riket som fikk et dødelig sår, som blir oppreist som det åttende og siste riket, hvilket er dyret, som Amerikas forente stater og deretter hele verden gjør et bilde til og av.
Daniel chapter one identifies a final prophetic test that involves understanding Rome as represented within God’s Word. 2 Thessalonians identifies that the final prophetic test includes light concerning the structure of Modern Rome, as represented by the prophetic and political relationship between pagan and papal Rome.
Daniels bok, kapittel 1, identifiserer en avsluttende profetisk prøve som innebærer forståelsen av Roma slik det er fremstilt i Guds Ord. 2 Tessalonikerbrev identifiserer at den avsluttende profetiske prøven omfatter lys angående strukturen til det moderne Roma, slik den er fremstilt ved det profetiske og politiske forholdet mellom det hedenske og det pavelige Roma.
Daniel chapter two illustrates that there is a secret that is unsealed in the last days that tests the one hundred and forty-four thousand, for Daniel and the three worthies in chapter two represent God’s last-day people. The prophetic secret that is unsealed, and therefore tests them, is Nebuchadnezzar’s secret dream of the image of the beasts, thus representing the last test for the one hundred and forty-four thousand which is, as Sister White recorded, “the formation of the image of the beast.”
Daniel kapittel to viser at det finnes en hemmelighet som blir åpnet i de siste dager, og som prøver de hundre og førtifire tusen; for Daniel og de tre trofaste menn i kapittel to representerer Guds folk i endetiden. Den profetiske hemmeligheten som blir åpnet, og som derfor prøver dem, er Nebukadnesars hemmelige drøm om dyrenes bilde, og den fremstiller således den siste prøve for de hundre og førtifire tusen, som, slik Søster White nedtegnet det, er «dannelsen av dyrets bilde.»
The test represented by chapter two of Daniel is placed under the threat of death. As an illustration of the last days, it is confirming what Paul taught when he identified the strong delusion that comes upon those who do not love the truth. In Daniel’s history, his understanding saved the wise men of Babylon, but there is no probation after the final test of the last days.
Prøven fremstilt i Daniels bok kapittel to er stilt under dødstraffens trussel. Som en illustrasjon av de siste dager bekrefter den det Paulus lærte da han identifiserte den kraftige villfarelsen som kommer over dem som ikke elsker sannheten. I Daniels historie frelste hans forståelse de vise menn i Babylon, men det finnes ingen nådetid etter den endelige prøven i de siste dager.
Every line of the controversy over Rome as a symbol that we have identified provides direct witness to the controversy that is now under way. As the movement for Sunday legislation is now making its way in darkness, God’s prophetic Word is identifying its approach, though very few souls are children of the day, and those who are not children of the day, are therefore unaware that the sands of probationary time are rapidly running out. This is occurring in the context identified by Sister White, where the final movements will be rapid ones. In July, 2023, Michael descended to bring His mighty army to its feet, but to be part of the army there is a prophetic work that must first be accomplished, and it is accomplished in the political environment where the image of the beast is being formed.
Hver linje i stridsspørsmålet om Roma som et symbol, som vi har identifisert, avlegger et direkte vitnesbyrd om den striden som nå er i gang. Mens bevegelsen for søndagslovgivning nå gjør sitt fremstøt i mørket, identifiserer Guds profetiske Ord dens tilnærming, skjønt svært få sjeler er dagens barn, og de som ikke er dagens barn, er derfor uvitende om at prøvetidens sand raskt rinner ut. Dette skjer i den sammenheng som Søster White har påpekt, hvor de siste bevegelser vil være hurtige. I juli 2023 steg Mikael ned for å reise sin veldige hær på føttene, men for å være en del av hæren er det et profetisk verk som først må fullbyrdes, og det fullbyrdes i det politiske miljø hvor dyrets bilde blir dannet.
The prophetic work that must be accomplished includes a recognition of the formation of the image of the beast. The student of prophecy must recognize by the events taking place in the current history that the religious and political factors that produce the image of the beast in the United States are under way. The student must also recognize how the image of the beast is prophetically formed as set forth in God’s Word. He must also recognize that as the image of the beast is being formed in the United States, that the image of God is being formed in the one hundred and forty-four thousand. He must understand the parallel of last-day history with the Millerites during the development of the Midnight Cry message in their history, when they were awakened to the fact that they were in the tarrying time of the parable, and therefore they themselves are the virgins. All three elements are part of the prophetic test which began to play out in July of 2023.
Det profetiske verket som må fullføres, innbefatter en erkjennelse av dannelsen av dyrets bilde. Profetistudenten må ved de begivenheter som finner sted i den nåværende historie, erkjenne at de religiøse og politiske faktorene som frembringer dyrets bilde i De forente stater, er i virksomhet. Studenten må også erkjenne hvordan dyrets bilde profetisk blir dannet, slik det er framstilt i Guds Ord. Han må videre erkjenne at samtidig som dyrets bilde blir dannet i De forente stater, blir Guds bilde dannet i de hundre og førtifire tusen. Han må forstå parallellen mellom endetidshistorien og millerittene under utviklingen av Midnattsropets budskap i deres historie, da de ble vekket til erkjennelsen av at de befant seg i lignelsens ventetid, og derfor selv er jomfruene. Alle tre elementer er en del av den profetiske prøven som begynte å utspille seg i juli 2023.
“Line upon line” each controversy over Rome that has arisen in Advent history was sacred history that is repeated in the last days. The final controversy over Rome is in direct consequence of God’s people refusing to awaken at the message that arrived in July of 2023.
«Bod på bod» var hver strid om Roma som har oppstått i adventhistorien, hellig historie som blir gjentatt i de siste dager. Den endelige striden om Roma er en direkte følge av at Guds folk nektet å våkne ved budskapet som kom i juli 2023.
“God will arouse His people; if other means fail, heresies will come in among them, which will sift them, separating the chaff from the wheat. The Lord calls upon all who believe His word to awake out of sleep. Precious light has come, appropriate for this time. It is Bible truth, showing the perils that are right upon us. This light should lead us to a diligent study of the Scriptures and a most critical examination of the positions which we hold. God would have all the bearings and positions of truth thoroughly and perseveringly searched, with prayer and fasting. Believers are not to rest in suppositions and ill-defined ideas of what constitutes truth. Their faith must be firmly founded upon the word of God so that when the testing time shall come and they are brought before councils to answer for their faith they may be able to give a reason for the hope that is in them, with meekness and fear.
«Gud vil vekke sitt folk; dersom andre midler slår feil, vil vranglærdommer komme iblant dem, og disse vil sikte dem og skille agnene fra hveten. Herren kaller alle som tror hans ord, til å våkne opp av søvnen. Dyrebart lys er kommet, tilpasset denne tiden. Det er bibelsk sannhet som viser de farer som ligger rett foran oss. Dette lyset bør lede oss til en flittig granskning av Skriftene og en høyst kritisk prøvelse av de standpunkter vi holder. Gud vil at alle sannhetens sider og standpunkter skal bli grundig og utholdende rannsaket, med bønn og faste. De troende skal ikke hvile i antakelser og uklart definerte forestillinger om hva som utgjør sannheten. Deres tro må være fast grunnlagt på Guds ord, slik at når prøvelsens tid kommer og de blir ført fram for råd for å svare for sin tro, kan de være i stand til å gi en grunn for det håp som er i dem, med saktmodighet og frykt.»
“Agitate, agitate, agitate. The subjects which we present to the world must be to us a living reality. It is important that in defending the doctrines which we consider fundamental articles of faith we should never allow ourselves to employ arguments that are not wholly sound. These may avail to silence an opposer, but they do not honor the truth. We should present sound arguments, that will not only silence our opponents, but will bear the closest and most searching scrutiny. With those who have educated themselves as debaters there is great danger that they will not handle the word of God with fairness. In meeting an opponent it should be our earnest effort to present subjects in such a manner as to awaken conviction in his mind, instead of seeking merely to give confidence to the believer.
«Agiter, agiter, agiter. De emner som vi fremstiller for verden, må være en levende virkelighet for oss. Det er viktig at vi, når vi forsvarer de læresetninger som vi anser for grunnleggende trosartikler, aldri tillater oss å bruke argumenter som ikke er fullt ut holdbare. Slike kan være tilstrekkelige til å bringe en motstander til taushet, men de ærer ikke sannheten. Vi bør fremføre holdbare argumenter som ikke bare vil bringe våre motstandere til taushet, men som vil tåle den nærmeste og mest gjennomtrengende granskning. Hos dem som har utdannet seg selv til ordskiftere, er det stor fare for at de ikke vil behandle Guds ord med rettferdighet. Når vi møter en motstander, bør det være vår oppriktige bestrebelse å fremholde emnene på en slik måte at det vekker overbevisning i hans sinn, i stedet for bare å søke å gi den troende tillit.»
“Whatever may be man’s intellectual advancement, let him not for a moment think that there is no need of thorough and continuous searching of the Scriptures for greater light. As a people we are called individually to be students of prophecy. We must watch with earnestness that we may discern any ray of light which God shall present to us. We are to catch the first gleamings of truth; and through prayerful study clearer light may be obtained, which can be brought before others.” Testimonies, Volume 5, 708.
«Uansett hvor stor menneskets intellektuelle fremgang måtte være, må han ikke et øyeblikk tro at det ikke er behov for en grundig og vedvarende granskning av Skriftene for å få større lys. Som et folk er vi hver for oss kalt til å være studenter av profetiene. Vi må våke med alvor, så vi kan skjelne enhver lysstråle som Gud vil la skinne for oss. Vi skal gripe sannhetens første glimt; og gjennom bønnfullt studium kan klarere lys oppnås, som kan legges fram for andre.» Testimonies, bind 5, 708.
The Protestants of Miller’s time refused to be governed by the rules of grammar, and chose to ignore the word “also” in verse fourteen, which grammatically defines that “the robbers of thy people” represented a new power being introduced to the flow of events that were represented in the verses where verse fourteen is located. Uriah Smith did the very same thing when he ignored the grammatical evidence that proves the king of the north in verse thirty-six and later in verse forty had to be the same king of the north that had been the subject since verse thirty-one.
Protestantene på Millers tid nektet å la seg styre av grammatikkens regler og valgte å se bort fra ordet «også» i vers fjorten, som grammatisk fastslår at «de voldelige blant ditt folk» representerte en ny makt som ble innført i den begivenhetsrekken som var fremstilt i de versene hvor vers fjorten står. Uriah Smith gjorde nøyaktig det samme da han ignorerte de grammatiske bevisene som viser at kongen i nord i vers trettiseks og senere i vers førti måtte være den samme kongen i nord som hadde vært emnet siden vers trettien.
Today those who teach the United States is the “robbers” employ a passage from Sister White that identifies the papal power and the United States as the two primary persecuting powers of the last days, and twist the grammar to argue that the reference of “old world” which Sister White uses to define Europe actually represents past history. The grammar in the passage proves this to be an incorrect assumption, and the way in which Sister White uses “old world” in the passage agrees with how she uses it other places in her writings. When she does so she is also in agreement with historians who use the expression “old world” in relation to the “new world” to make a distinction between Europe and the Americas.
I dag benytter de som lærer at De forente stater er «røverne», et avsnitt fra Søster White som identifiserer den pavelige makt og De forente stater som de to fremste forfølgende makter i de siste dager, og fordreier grammatikken for å hevde at henvisningen til «den gamle verden», som Søster White bruker for å definere Europa, i virkeligheten representerer tidligere historie. Grammatikken i avsnittet beviser at dette er en uriktig antagelse, og den måten Søster White bruker «den gamle verden» på i avsnittet, stemmer overens med hvordan hun bruker det andre steder i sine skrifter. Når hun gjør det, er hun også i samsvar med historikere som bruker uttrykket «den gamle verden» i forhold til «den nye verden» for å skjelne mellom Europa og Amerika.
“Romanism in the Old World and apostate Protestantism in the New will pursue a similar course toward those who honor all the divine precepts.” The Great Controversy, 615.
«Romanismen i den gamle verden og det frafalne protestantismen i den nye vil følge en lignende kurs overfor dem som ærer alle de guddommelige forskrifter.» The Great Controversy, 615.
Grammatically the expression “will pursue” identifies that both powers represented by the “old world” and the “new” both “pursue” the persecution of God’s people in the last days, and it is grammatically flawed to claim this sentence is referring to the “old world” as past history, and “new” as the last days. “Line upon line” all the old controversies of Rome inform the student of prophecy of the last days that when they are awakened to the image of the beast test, it will include an environment where the correct identification of the robbers of thy people is manifested. The correct understanding of the “robbers,” is set forth upon the 1843 pioneer chart, and is therefore a foundational truth, that was confirmed by the authority of the Spirit of Prophecy. This identifies that when the students of prophecy awaken to their final test, the subject of the “robbers,” will also represent the final attack upon the foundational truths, and the Spirit of Prophecy.
Grammatisk sett identifiserer uttrykket «skal forfølge» at begge maktene som representeres ved den «gamle verden» og den «nye», begge «forfølger» forfølgelsen av Guds folk i de siste dager, og det er grammatisk mangelfullt å hevde at denne setningen viser til den «gamle verden» som fortidshistorie, og den «nye» som de siste dager. «Linje på linje» underviser alle Romas gamle stridsspørsmål profetistudenten om de siste dager i at når de vekkes til prøven med dyrets bilde, vil den innbefatte et miljø der den riktige identifikasjonen av røverne av ditt folk blir åpenbart. Den rette forståelsen av «røverne» er framstilt på pionerkartet fra 1843, og er derfor en grunnleggende sannhet, som ble stadfestet ved Profetiens Ånds autoritet. Dette identifiserer at når profetistudentene vekkes til sin endelige prøve, vil emnet om «røverne» også representere det endelige angrepet på de grunnleggende sannheter og på Profetiens Ånd.
We will continue these thoughts in the next article.
Vi vil fortsette disse tankene i den neste artikkelen.