Those called to be among the one hundred and forty-four thousand are now in their final sifting process and the process is a testing process that is based upon the formation of the image of the beast. The testing process begins with the house of God, for judgment always begins with the house of God, and thereafter God’s other flock is confronted with the identical testing process. Perhaps the most significant and important prophetic characteristic in the formation of the image of the beast is that it occurs twice; first in the United States, then in the rest of the world. Prophetically this means that the image of the beast in the world is the final manifestation of the image of the beast, and therefore any typification of the image of the beast that came before the image of the beast in the world, was simply the shadow that typified the substance.
De som er kalt til å være blant de hundre og førtifire tusen, er nå i sin siste siktingsprosess, og denne prosessen er en prøvelsesprosess som er basert på dannelsen av dyrets bilde. Prøvelsesprosessen begynner med Guds hus, for dommen begynner alltid med Guds hus, og deretter blir Guds andre hjord stilt overfor den identiske prøvelsesprosessen. Kanskje det mest betydningsfulle og viktige profetiske kjennetegnet ved dannelsen av dyrets bilde er at den finner sted to ganger: først i De forente stater, deretter i resten av verden. Profetisk betyr dette at dyrets bilde i verden er den endelige manifestasjonen av dyrets bilde, og derfor var enhver typifisering av dyrets bilde som kom før dyrets bilde i verden, ganske enkelt skyggen som typifiserte substansen.
Judgment began at the house of God on September 11, 2001. That date had been typified by August 11, 1840, when the angel of Revelation ten came down with a little book open in His hand. When the angel of chapter ten came down He announced that the judgment of Protestantism was then under way. Whoever God judges, He first forewarns, and the confirmation of Miller’s methodology in determining time, added weight to his calculations about the judgment of the Second Coming. The testing of the Protestants was under way as of August 11, 1840 and by 1844 the Protestants had become the daughters of Rome. The period of 1840 to 1844 typifies the period of September 11, 2001, unto the soon-coming Sunday law.
Dommen begynte ved Guds hus den 11. september 2001. Denne datoen var blitt forutskygget av 11. august 1840, da engelen i Åpenbaringen 10 kom ned med en liten bok åpen i sin hånd. Da engelen i kapittel 10 kom ned, kunngjorde han at dommen over protestantismen da var i gang. Hvem Gud dømmer, advarer Han først, og bekreftelsen av Millers metode for å fastsette tid gav ytterligere tyngde til hans beregninger om dommen ved det annet komme. Prøvelsen av protestantene var i gang fra 11. august 1840, og innen 1844 var protestantene blitt Roms døtre. Perioden fra 1840 til 1844 er et forbilde på perioden fra 11. september 2001 og frem til den snart kommende søndagsloven.
Those two periods were also represented from Jesus’ baptism when the Holy Spirit descended until the cross. Those three periods were all typified by the one hundred and twenty years that were allotted to the antediluvian world, leading up to the flood. There is always a warning message that identifies the judgment of that particular history. There are sacred histories that also address this particular period in the last days.
Disse to periodene ble også framstilt fra Jesu dåp, da Den Hellige Ånd steg ned, og fram til korset. Disse tre periodene ble alle forbildet ved de hundre og tjue årene som ble tilmålt verden før syndfloden, fram mot flommen. Det finnes alltid et advarselsbudskap som identifiserer dommen over den særlige historien. Det finnes hellige historier som også omtaler denne særlige perioden i de siste dager.
Noah preached for one hundred and twenty years, then the judgment of the flood arrived. Christ preached for twelve hundred and sixty days, then came the judgment of the cross. The warning message of John the Baptist was empowered at the baptism of Christ, and then Jesus was led into the wilderness for forty days. Those forty days, and the subsequent three tests at the end of the forty days teach that once the message is empowered, as identified by the descent of a holy symbol, such as the Holy Spirit at His baptism, and the descent of both angels of Revelation chapters ten and eighteen—a testing process is under way. When the divine symbol comes down, the judgment message proclaimed to those who are then the subject of judgment is empowered and the particular group that is being judged is then in a specific period that only ends with the close of their probation.
Noah forkynte i hundre og tjue år, og deretter kom flommens dom. Kristus forkynte i ett tusen to hundre og seksti dager, og deretter kom korsets dom. Johannes Døperens advarselsbudskap ble utrustet med kraft ved Kristi dåp, og deretter ble Jesus ledet ut i ørkenen i førti dager. Disse førti dagene, og de påfølgende tre prøvene ved slutten av de førti dagene, lærer at når budskapet blir utrustet med kraft, slik det identifiseres ved nedstigningen av et hellig symbol, slik som Den Hellige Ånd ved Hans dåp, og nedstigningen av begge englene i Åpenbaringen kapittel ti og atten, er en prøvelsesprosess i gang. Når det guddommelige symbolet kommer ned, blir domsbudskapet som forkynnes for dem som da er gjenstand for dom, utrustet med kraft, og den særlige gruppen som blir dømt, befinner seg da i en bestemt periode som først ender med prøvetidens avslutning.
The line of Jesus identifies two periods of witnessing. The first was His personal witness for twelve hundred and sixty days, then His witness in the presence of His disciples for another twelve hundred and sixty days until Stephen was stoned.
Jesu linje identifiserer to perioder med vitnesbyrd. Den første var Hans personlige vitnesbyrd i tolv hundre og seksti dager, deretter Hans vitnesbyrd i sine disiplers nærvær i ytterligere tolv hundre og seksti dager, inntil Stefanus ble steinet.
“Then, said the angel, ‘He shall confirm the covenant with many for one week [seven years].’ For seven years after the Saviour entered on His ministry, the gospel was to be preached especially to the Jews; for three and a half years by Christ Himself; and afterward by the apostles. ‘In the midst of the week He shall cause the sacrifice and the oblation to cease.’ Daniel 9:27. In the spring of A. D. 31, Christ the true sacrifice was offered on Calvary. Then the veil of the temple was rent in twain, showing that the sacredness and significance of the sacrificial service had departed. The time had come for the earthly sacrifice and oblation to cease.
«Så sa engelen: ‘Han skal stadfeste pakten med de mange i én uke [sju år].’ I sju år etter at Frelseren tiltrådte sin gjerning, skulle evangeliet forkynnes særlig for jødene; i tre og et halvt år av Kristus selv, og deretter av apostlene. ‘Midt i uken skal han gjøre slutt på slaktoffer og grødeoffer.’ Daniel 9:27. Våren år 31 e. Kr. ble Kristus, det sanne offer, ofret på Golgata. Da ble forhenget i templet revet i to, som viste at offersystemets hellighet og betydning var opphørt. Tiden var kommet da det jordiske offer og grødeoffer skulle opphøre.»
“The one week—seven years—ended in A. D. 34. Then by the stoning of Stephen the Jews finally sealed their rejection of the gospel; the disciples who were scattered abroad by persecution “went everywhere preaching the word” (Acts 8:4); and shortly after, Saul the persecutor was converted, and became Paul, the apostle to the Gentiles.” The Desire of Ages, 233.
«Den ene uken — sju år — endte i år 34 e.Kr. Da beseglet jødene endelig sin forkastelse av evangeliet ved steiningen av Stefanus; disiplene, som ble spredt ved forfølgelsen, «drog omkring og forkynte ordet overalt» (Apg 8:4); og kort tid etter ble Saul, forfølgeren, omvendt og ble Paulus, hedningenes apostel.» Slektenes håp, 233.
The line of Noah, Christ, the Millerites and the one hundred and forty-four thousand all provide witness to a period of time when a specific target audience is tested by a warning message. The empowerment of the message identifies the beginning of a testing period, that in turn ends with the close of that target audience’s probation. With the prophetic line of Jesus two periods of witnessing are identified. Those two periods of witnessing typify the two warning messages represented by the angel who descended on September 11, 2001 which fulfilled Revelation 18:1–3, who was then followed by the second voice of verse four and onward of chapter eighteen.
Noahs, Kristi, millerittenes og de hundre og førtifiretusens linje vitner alle om en tidsperiode da en bestemt målgruppe blir prøvet ved et advarselsbudskap. Budskapets bemyndigelse markerer begynnelsen på en prøvetid, som i sin tur ender med avslutningen av denne målgruppens nådetid. I Jesu profetiske linje identifiseres to vitneperioder. Disse to vitneperiodene er et forbilde på de to advarselsbudskapene som er framstilt ved engelen som steg ned den 11. september 2001, og som oppfylte Åpenbaringen 18:1–3, og som deretter ble fulgt av den andre røsten i vers fire og videre i kapittel atten.
“So in the last work for the warning of the world, two distinct calls are made to the churches. The second angel’s message is, ‘Babylon is fallen, is fallen, that great city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.’ And in the loud cry of the third angel’s message a voice is heard from heaven saying, ‘Come out of her, my people.’” Review and Herald, December 6, 1892.
«Så i det siste verket til advarsel for verden blir to tydelige kall rettet til menighetene. Den annen engels budskap lyder: ‘Falt er Babylon, den store by, falt er den, fordi hun har latt alle folkeslag drikke av vinen fra hennes horeis vredesvin.’ Og i det høye rop i den tredje engels budskap høres en røst fra himmelen som sier: ‘Gå ut fra henne, mitt folk.’» Review and Herald, 6. desember 1892.
The first period is the judgment that begins with the house of God, and then at the soon-coming Sunday law the second period of judgment commences with the warning to come out of Babylon. The line of Christ from His baptism to the cross represents September 11, 2001 unto the Sunday law in the United States, and the period from the Sunday law in the United States until the point where every nation is forced to accept Sunday as the Global Day of Worship is the period that concludes when the very last nation submits.
Den første perioden er dommen som begynner med Guds hus, og deretter, ved den snart kommende søndagsloven, begynner den andre domsperioden med advarselen om å komme ut av Babylon. Kristi linje fra Hans dåp til korset representerer 11. september 2001 frem til søndagsloven i De forente stater, og perioden fra søndagsloven i De forente stater inntil det punkt da hver nasjon blir tvunget til å godta søndag som den globale tilbedelsesdagen, er den perioden som avsluttes når den aller siste nasjon underkaster seg.
The period begins with the Sunday law in the United States and it ends when the final nation bows to the papal power. The beginning of the second period marks the end of the first period, and both have Sunday laws that have been previously typified in the witness of Rome. The first Sunday law in the year 321, was brought about through the authority of pagan Rome. The Sunday law that was brought about through the authority of the papal church is represented by the year 538. The Sunday law in the United States is 321, and the Sunday law enforced upon the last nation is 538. The Sunday law in the United States marks the arrival of the message of warning that is then proclaimed by the ensign that was made up of the outcasts of Israel.
Perioden begynner med søndagsloven i De forente stater og ender når den siste nasjon bøyer seg for pavemakten. Begynnelsen på den andre perioden markerer slutten på den første perioden, og begge har søndagslover som tidligere er blitt forbilledlig fremstilt i Romas vitnesbyrd. Den første søndagsloven, i året 321, ble tilveiebrakt ved det hedenske Romas myndighet. Søndagsloven som ble tilveiebrakt ved pavekirkens myndighet, er representert ved året 538. Søndagsloven i De forente stater er 321, og søndagsloven som blir håndhevet overfor den siste nasjon, er 538. Søndagsloven i De forente stater markerer ankomsten av advarselsbudskapet, som deretter blir forkynt ved banneret som bestod av Israels utstøtte.
That waymark is the year 321, and it marks the beginning of the period of the testing of every nation upon the Sunday question. That period ends when the final nation bows to Rome, and that event was typified by the waymark of the year 538. The period from 321 unto 538 was typified by the period from the cross until the stoning of Stephen. As Stephen was being stoned he saw Christ standing in the heavenly sanctuary, typifying when Michael stands up at the close of human probation.
Det veimerket er året 321, og det markerer begynnelsen på perioden med prøvelsen av enhver nasjon i spørsmålet om søndagen. Den perioden ender når den siste nasjonen bøyer seg for Roma, og denne hendelsen ble forbilledliggjort ved veimerket år 538. Perioden fra 321 til 538 ble forbilledliggjort ved perioden fra korset til Stefanus’ steining. Mens Stefanus ble steinet, så han Kristus stående i den himmelske helligdom, som et forbilde på når Mikael står fram ved avslutningen av menneskenes nådetid.
September 11, 2001 marks the arrival of the warning of the first three verses of chapter eighteen, and it was marked by the prediction set forth by the prophetess Ellen White, who said that when the great buildings of New York City are brought down by a touch from God, that those very three verses would be fulfilled. It was also marked by the Patriot Act, which was a sign for those willing to see; that the principle of English law which professes that a person is innocent until proven guilty, was set aside for Roman law, which professes that a person is guilty, until proven innocent.
11. september 2001 markerer ankomsten av advarselen i de tre første versene i kapittel atten, og den ble markert ved den forutsigelsen som ble fremsatt av profetinnen Ellen White, som sa at når New York Citys store bygninger blir lagt i grus ved et berøring fra Gud, da ville nettopp disse tre versene bli oppfylt. Den ble også markert ved Patriot Act, som var et tegn for dem som var villige til å se; at prinsippet i engelsk rett, som hevder at en person er uskyldig inntil skyld er bevist, ble satt til side for romersk rett, som hevder at en person er skyldig inntil uskyld er bevist.
The Patriot Act marked the beginning of judgment for Laodicean Seventh-day Adventism. That period concludes at the Sunday law in the United States. Those Laodicean Seventh-day Adventists that successfully make it through that period of sifting, are then going to give the warning message of verse four of chapter eighteen, that ends with the final nation that bows to Rome. That period begins with the Sunday law in the United States and ends with the final Sunday law.
Patriot Act markerte begynnelsen på dommen over laodikeisk syvendedagsadventisme. Denne perioden avsluttes ved søndagsloven i De forente stater. De laodikeiske syvendedagsadventistene som med hell kommer gjennom denne siktingsperioden, skal deretter forkynne advarselsbudskapet i kapittel atten, vers fire, som ender med den siste nasjonen som bøyer seg for Roma. Denne perioden begynner med søndagsloven i De forente stater og ender med den endelige søndagsloven.
If we misunderstand the fact that there are two images to the beast that are identified upon more than two witnesses, then we will misunderstand the work represented by the first three verses of Revelation chapter eighteen that began in 2001, and the work that begins in verse four of chapter eighteen.
Hvis vi misforstår det faktum at det finnes to bilder av dyret som blir identifisert på grunnlag av mer enn to vitner, da vil vi misforstå det arbeidet som er fremstilt ved de første tre versene i Åpenbaringen kapittel atten, som begynte i 2001, og det arbeidet som begynner i vers fire i kapittel atten.
When we employ Sister White’s direct identification of the angel of Revelation eighteen’s descent in 1888, and her placing the same angel in the future tense, we find that 1888 typifies 2001. The angel of Revelation, that lightens the earth with His glory, came down at the Minneapolis meetings in 1888, and did so again when the great buildings of New York City came down.
Når vi anvender søster Whites direkte identifikasjon av nedstigningen til engelen i Åpenbaringen atten i 1888, og hennes plassering av den samme engelen i fremtidig tid, finner vi at 1888 er et forbilde på 2001. Engelen i Åpenbaringen, som opplyser jorden med sin herlighet, steg ned ved møtene i Minneapolis i 1888, og gjorde det igjen da de store bygningene i New York City falt sammen.
The period of Christ’s baptism unto the cross, and the period from August 11, 1840 unto October 22, 1844, and the period of Noah’s one hundred and twenty years provide three witnesses to a period of judgment. 1888 provides a witness of the manifestation of rebellion that was recorded at the Minneapolis meetings, and Noah identifies the removal of the Holy Spirit from those who rejected the message. The rebellion of the antediluvians as well as the rebellion of the church leaders in 1888 both align with the history of Korah, Dathan and Abiram in the history of Moses, which the angel told Sister White was being repeated in Minneapolis.
Perioden fra Kristi dåp til korset, og perioden fra 11. august 1840 til 22. oktober 1844, og perioden med Noas ett hundre og tjue år utgjør tre vitner om en domsperiode. 1888 utgjør et vitne om åpenbarelsen av det opprør som ble nedtegnet ved møtene i Minneapolis, og Noah identifiserer borttagelsen av Den Hellige Ånd fra dem som forkastet budskapet. Opprøret blant dem som levde før vannflommen, så vel som opprøret blant menighetens ledere i 1888, samsvarer begge med historien om Korah, Datan og Abiram i Mose historie, som engelen fortalte søster White ble gjentatt i Minneapolis.
From the Patriot Act until the Sunday law in the United States represents the testing period for Laodicean Seventh-day Adventism. The rebellion against the message of warning that announces their judgment identifies the removal of the Holy Spirit, and therefore the pouring out of strong delusion on the wicked foolish virgins of that history. The focus of the rebellion is the chosen messenger as represented by Noah, Moses, Elders Jones and Waggoner, and of course Sister White. The rebellion against the warning message and the messenger of that history is based upon the “oil” in the history of the parable of the ten virgins.
Tiden fra Patriot Act til søndagsloven i De forente stater representerer prøvetiden for laodikeisk syvendedagsadventisme. Opprøret mot advarselsbudskapet som kunngjør deres dom, identifiserer Den Hellige Ånds tilbaketrekning, og dermed utgytelsen av en kraftig villfarelse over de ugudelige dårlige jomfruene i den historien. Fokus for opprøret er den utvalgte budbæreren, slik han er fremstilt ved Noah, Moses, eldste Jones og Waggoner, og naturligvis søster White. Opprøret mot advarselsbudskapet og budbæreren i den historien er basert på «oljen» i historien i lignelsen om de ti jomfruene.
Those who present the warning message, do so, because they have “oil,” which is also the warning message. The distinction between the two classes is therefore produced by the correct applications of the rules of prophetic interpretation that were adopted by those of the movement of the first and second angels, represented as Miller’s rules of interpretation, and also the rules of prophetic interpretation adopted by the movement of the third angel.
De som frembærer advarselsbudskapet, gjør det fordi de har «olje», som også er advarselsbudskapet. Skjellet mellom de to klassene frembringes derfor ved den rette anvendelsen av de reglene for profetisk fortolkning som ble antatt av dem i den første og den andre engels bevegelse, fremstilt som Millers fortolkningsregler, og også de reglene for profetisk fortolkning som ble antatt av den tredje engels bevegelse.
The test that is represented as the “formation of the image of the beast,” must therefore be a test in connection with how the image of the beast is formed in God’s prophetic Word.
Prøven som fremstilles som «dannelsen av dyrets bilde», må derfor være en prøve i forbindelse med hvordan dyrets bilde dannes i Guds profetiske Ord.
From the Patriot Act in 2001, which was typified by the Blair Bill in 1888, which was typified by the Declaration of Independence in 1776, which was typified by the baptism of Christ, which typified August 11, 1840, all support the truth that the testing-process of judgment begins with an empowered warning message that must be taken from the hand of the angel and then be eaten.
Fra Patriot Act i 2001, som var forbilledliggjort ved Blair-loven i 1888, som var forbilledliggjort ved Uavhengighetserklæringen i 1776, som var forbilledliggjort ved Kristi dåp, som var et forbilde på 11. august 1840, støtter alle sannheten om at dommens prøvelsesprosess begynner med et advarende budskap utrustet med kraft, som må tas fra engelens hånd og deretter etes.
The prophetic teaching that identifies the United States as the robbers of thy people confuses several points by their logic, and those points are often the most direct proof-texts in establishing elements of the formation of the image of the beast. A way to illustrate the fact that this test is prophetic in nature is by using the basic rules of prophecy to demonstrate a truth that is only understood if you accept Rome as the symbol represented by the robbers of thy people.
Den profetiske læren som identifiserer Amerikas forente stater som røverne av ditt folk, sammenblander ved sin logikk flere punkter, og nettopp disse punktene er ofte de mest direkte bevistekstene for å fastslå elementer i dannelsen av dyrets bilde. En måte å illustrere det forhold at denne prøven er av profetisk karakter, er å anvende profetiens grunnleggende regler for å påvise en sannhet som bare forstås dersom man godtar Roma som symbolet representert ved røverne av ditt folk.
This illustration is drawn from the five lines of history within Adventism, where a controversy over Rome as a symbol occurred. We are now in the last, or sixth of these controversial histories, and the controversy now is identical to the controversy represented upon the 1843 chart.
Denne illustrasjonen er hentet fra de fem historielinjene innen adventismen, hvor det oppstod en strid om Roma som symbol. Vi befinner oss nå i den siste, eller sjette, av disse stridshistoriene, og striden nå er identisk med den striden som er fremstilt på 1843-kartet.
It is easy to see this truth if you correctly apply the prophetic rules. A prophetic rule that needs to be used is that symbols have more than one meaning, and the meaning they use in a passage is to be established by the passage. The Syrian king, Antiochus III Magnus fulfilled the battle of verse ten of chapter eleven of Daniel, and he fulfilled the battle of Raphia in verses eleven and twelve, and he fulfilled the battle of Panium in verse fifteen. The Millerite controversy represented upon the 1843 chart was that the false Protestant view identified that the “robbers” was Antiochus Epiphanes, while also upholding the truth that the “robbers” were a symbol of Rome.
Det er lett å se denne sannheten dersom du anvender de profetiske reglene korrekt. En profetisk regel som må brukes, er at symboler har mer enn én betydning, og den betydningen de har i et avsnitt, må fastslås ut fra avsnittet. Den syriske kongen, Antiochos III Magnus, oppfylte slaget i vers ti i det ellevte kapittel av Daniel, og han oppfylte slaget ved Rafia i vers elleve og tolv, og han oppfylte slaget ved Panium i vers femten. Den millerittiske striden, slik den er fremstilt på 1843-kartet, var at det falske protestantiske syn identifiserte at «røverne» var Antiochos Epifanes, samtidig som det også fastholdt sannheten om at «røverne» var et symbol på Roma.
Verses ten through fifteen were first fulfilled in the history of Antiochus III Magnus, so those verses, and the subsequent historical repeat of those verses provide two witnesses to the fulfillment of those verses in the last days, for all the prophets spoke more directly about the last days, than the days in which they lived.
Vers ti til femten ble først oppfylt i historien om Antiochus III Magnus, så disse versene, og den påfølgende historiske gjentakelsen av disse versene, gir to vitner til oppfyllelsen av disse versene i de siste dager; for alle profetene talte mer direkte om de siste dager enn om de dager de levde i.
Along with that established rule concerning where a prophet’s testimony is to be applied, we also have Sister White who directly recorded “much of the history which has taken place in fulfillment of this prophecy [Daniel chapter eleven] will be repeated.” Antiochus III Magnus represents the United States as papal Rome’s proxy army. The Protestants argued that the robbers had typified another Antiochus, where the Millerites knew it was Rome. Currently one side identifies the United States as the robbers, and the other side holds to the foundational truth.
Sammen med den fastsatte regelen om hvor en profets vitnesbyrd skal anvendes, har vi også Søster White, som direkte nedtegnet at «mye av den historie som har funnet sted i oppfyllelsen av denne profetien [Daniel kapittel elleve], vil bli gjentatt.» Antiochus III Magnus representerer De forente stater som det pavelige Romas stedfortredende hær. Protestantene hevdet at røverne hadde vært et forbilde på en annen Antiochus, mens millerittene visste at det var Roma. For tiden identifiserer den ene siden De forente stater som røverne, og den andre siden holder fast ved den grunnleggende sannhet.
If the rule that identifies that symbols have more than one meaning, and the meaning is to be based upon the context where they are employed, then identifying the United States as the robbers, parallels the Protestants’ identification of Antiochus as the robbers, but now Antiochus is a symbol of the United States in the last days.
Dersom den regelen som fastslår at symboler har mer enn én betydning, og at betydningen skal bestemmes ut fra den sammenhengen der de brukes, da identifiserer forståelsen av De forente stater som røverne seg parallelt med protestantenes identifikasjon av Antiokus som røverne; men nå er Antiokus et symbol på De forente stater i de siste dager.
The context of the passage is directly addressing the question of what power exalts itself to establish the vision, so to place the emphasis upon this fact, is justified. It is justified upon many witnesses, for the other historical lines of a controversy over Rome as a symbol identify the same fact. That fact is that those on the wrong side of the issue invariably identify the United States in the place of Rome. But if you are unwilling to accept that symbols have more than one meaning, or if you believe they do so, but are not practiced enough to have full faith in the rule, then it will be virtually impossible for you to follow the logic that is now going to be applied.
Sammenhengen i avsnittet retter seg direkte mot spørsmålet om hvilken makt som opphøyer seg selv for å stadfeste synet; derfor er det berettiget å legge vekten på dette forhold. Dette er berettiget ved mange vitner, for de øvrige historiske linjene i en strid om Roma som symbol identifiserer det samme forhold. Dette forhold er at de som står på feil side i saken, uten unntak identifiserer De forente stater på Romerrikets plass. Men dersom du ikke er villig til å godta at symboler har mer enn én betydning, eller dersom du tror at de har det, men ikke er tilstrekkelig øvet til å ha full tillit til regelen, vil det være praktisk talt umulig for deg å følge den logikken som nå skal anvendes.
Every two-horned power represents the United States in the last days. France is the twofold power represented by Sodom and Egypt. Islam also typifies the United States, for the United States is the false prophet in relation to the papal power who is Jezebel. The United States is Salome in subjection to Herodias. Balaam is a symbol of a false prophet too, though his story is more complex than simply being a false prophet.
Enhver makt med to horn representerer Amerikas forente stater i de siste dager. Frankrike er den todelte makten som fremstilles ved Sodoma og Egypt. Islam er også et forbilde på Amerikas forente stater, for Amerikas forente stater er den falske profet i forhold til pavemakten, som er Jesabel. Amerikas forente stater er Salome i underkastelse under Herodias. Bileam er også et symbol på en falsk profet, selv om hans historie er mer sammensatt enn ganske enkelt å være en falsk profet.
Balaam’s prophecies, which were recorded after he blessed Israel three times, are associated with Islam in a variety of ways. The ass is a symbol of Islam, and you can’t keep the talking ass out of a story of Balaam. The wise men from the east who came to worship the baby Jesus were guided by Balaam’s prophecies. Islam of the three woes of Revelation chapter nine represents the false prophet Mohammed.
Bileams profetier, som ble nedtegnet etter at han hadde velsignet Israel tre ganger, er på ulike måter knyttet til islam. Eselet er et symbol på islam, og man kan ikke holde det talende eselet utenfor en fortelling om Bileam. De vise menn fra Østen, som kom for å tilbe Jesusbarnet, ble ledet av Bileams profetier. Islam av de tre veropene i Åpenbaringen kapittel ni representerer den falske profeten Muhammed.
If you understand that symbols have more than one meaning, then you will no doubt also understand that many truths are so important that they are represented by a variety of symbols. The symbol that establishes the vision is a symbol of Rome, and therefore it is obvious that Rome would be a primary theme throughout Bible prophecy. One classic and well-established symbol of Rome is the king of the north in Daniel chapter eleven. The king of the north who comes to his end with none to help is the papal power, the Roman church, the pope of Rome, the man of sin.
Dersom du forstår at symboler har mer enn én betydning, vil du uten tvil også forstå at mange sannheter er så viktige at de blir fremstilt ved en rekke forskjellige symboler. Symbolet som etablerer synet, er et symbol på Roma, og derfor er det åpenbart at Roma ville være et hovedtema gjennom hele Bibelens profeti. Et klassisk og veletablert symbol på Roma er kongen i nord i Daniel kapittel elleve. Kongen i nord, som går sin ende i møte uten at noen hjelper ham, er den pavelige makt, den romerske kirke, paven i Roma, syndens menneske.
In the controversy of Uriah Smith, it was claimed that the king of the north in verse thirty-six was France, and the king of the north in verse forty was Turkey. Both France and Turkey are symbols of the United States in different contexts, but as with the Protestants, and as it is today, in Smith’s controversy, he rejected the truth that the king of the north is a symbol of Modern Rome, and claimed the symbol of Rome was represented by a symbol of the United States in the nation of France, and again that the symbol of Rome was a symbol of the United States as represented in the nation of Turkey.
I Uriah Smiths strid ble det hevdet at kongen i nord i vers trettiseks var Frankrike, og at kongen i nord i vers førti var Tyrkia. Både Frankrike og Tyrkia er symboler på De forente stater i ulike sammenhenger, men slik det var med protestantene, og slik det er i dag, forkastet han i Smiths strid sannheten om at kongen i nord er et symbol på det moderne Roma, og hevdet at symbolet på Roma var fremstilt ved et symbol på De forente stater i nasjonen Frankrike, og igjen at symbolet på Roma var et symbol på De forente stater slik det var representert i nasjonen Tyrkia.
The context now contains three lines; Millerite history, Uriah Smith’s history, and the here and now. In each of those illustrations there is a controversy over a symbol of Rome, which is misapplied through misunderstanding Rome as a symbol of the United States.
Sammenhengen inneholder nå tre linjer: millerittisk historie, Uriah Smiths historie og her og nå. I hver av disse illustrasjonene finnes det en strid om et symbol på Roma, som feilaktig anvendes på grunn av en misforståelse av Roma som et symbol på De forente stater.
The line of the controversy of “the daily,” in the book of Daniel upholds this very same emphasis of arguing against the truth regarding a symbol of Rome, though there are some important nuances in this history.
Striden om «det daglige» i Daniels bok opprettholder nettopp den samme betoningen av å argumentere mot sannheten angående et symbol på Roma, selv om det finnes noen viktige nyanser i denne historien.
The logic of Uriah Smith’s prophetic model led his followers to misapply the sixth plague in chapter sixteen of Revelation. A primary problem in Smith’s application of chapter sixteen, other than his attempt to apply everything literally, in a period when everything is to be applied spiritually, was his inability to see the specific structure of the threefold union of the dragon, the beast and false prophet. By replacing the true meaning of the symbols with meanings of a private interpretation Smith’s logic precludes the ability to recognize how the threefold union is formed, and how it is formed is “the great test for the people of God by which their eternal salvation will be determined.”
Logikken i Uriah Smiths profetiske modell førte hans etterfølgere til å feilanvende den sjette plage i kapittel seksten i Åpenbaringen. Et hovedproblem i Smiths anvendelse av kapittel seksten, bortsett fra hans forsøk på å anvende alt bokstavelig, i en periode da alt skal anvendes åndelig, var hans manglende evne til å se den særskilte strukturen i den trefoldige forening av dragen, dyret og den falske profet. Ved å erstatte symbolenes sanne betydning med betydninger fra en privat tolkning utelukker Smiths logikk muligheten til å erkjenne hvordan den trefoldige forening dannes, og hvordan den dannes er «den store prøve for Guds folk, ved hvilken deres evige frelse skal bli avgjort.»
The misapplication of symbols of Rome are an attempt by Satan to prevent God’s last-day people from seeing not only modern Rome, but how modern Rome is formed. The necessity of recognizing the prophetic characteristics associated with the joining together of the United Nations, the papal power and the United States contains eternal consequences.
Feilanvendelsen av symbolene på Roma er et forsøk fra Satan på å hindre Guds folk i de siste dager fra å se ikke bare det moderne Roma, men også hvordan det moderne Roma blir dannet. Nødvendigheten av å erkjenne de profetiske kjennetegnene som er forbundet med sammenslutningen av De forente nasjoner, pavemakten og Amerikas forente stater, har evige konsekvenser.
In the book of Daniel, there is a special test that emphasizes the importance of recognizing the relationships of these three powers, and there is another special test that emphasizes these identical points in the book of Revelation. “The daily” in the book of Daniel was understood to be pagan Rome by William Miller as he studied 2 Thessalonians. Miller understood from the description of the prophetic relationship between pagan Rome and papal Rome in 2 Thessalonians that the word, “daily,” was a symbol of pagan Rome, and the abomination of desolation would therefore be papal Rome.
I Daniels bok finnes det en særskilt prøve som understreker viktigheten av å erkjenne forholdet mellom disse tre maktene, og det finnes en annen særskilt prøve som understreker de samme punktene i Johannes’ åpenbaring. «Det daglige» i Daniels bok ble av William Miller forstått som det hedenske Roma da han studerte 2 Tessalonikerbrev. Miller forstod ut fra beskrivelsen av det profetiske forholdet mellom det hedenske Roma og det pavelige Roma i 2 Tessalonikerbrev at ordet «det daglige» var et symbol på det hedenske Roma, og at ødeleggelsens styggedom derfor måtte være det pavelige Roma.
The point we are underscoring though is that in 2 Thessalonians the relationship between pagan Rome and papal Rome is placed in a context that teaches that when and if you do not understand the relationship of those two powers, you receive strong delusion, and are lost for eternity.
Det vi imidlertid understreker, er at forholdet mellom det hedenske Roma og det pavelige Roma i 2 Tessalonikerbrev er satt inn i en sammenheng som lærer at når og dersom man ikke forstår forholdet mellom disse to maktene, blir man rammet av kraftig villfarelse og går fortapt for evigheten.
This is the same warning of the sixth plague where not only the dragon, who was pagan Rome in 2 Thessalonians, and the beast, who was the “man of sin” in that passage, but also in chapter sixteen you have the false prophet. The passage is emphasizing the importance of recognizing the relationship of the powers who make up Modern Rome’s threefold union, that is also modern Babylon.
Dette er den samme advarselen som i den sjette plage, hvor ikke bare dragen, som var det hedenske Roma i 2 Tessalonikerbrev, og dyret, som var «syndens menneske» i det avsnittet, men også i kapittel seksten har du den falske profet. Avsnittet understreker hvor viktig det er å erkjenne forholdet mellom maktene som utgjør det moderne Romas trefoldige union, som også er det moderne Babylon.
The controversy over “the daily” addresses the very same last-day controversy, but it expands the identification of the controversy by adding the importance of understanding the relationship between the three powers who make up Modern Rome. To refuse to see this truth, is to guarantee strong delusion for your reward.
Striden om «det daglige» berører nøyaktig den samme endetidsstriden, men den utvider identifikasjonen av striden ved å tilføye hvor viktig det er å forstå forholdet mellom de tre maktene som utgjør det moderne Roma. Å nekte å se denne sannheten er å sikre seg selv en kraftig villfarelse som lønn.
In the current controversy those identifying the United States as the robbers appear unable to even assent to understanding why it would matter that the United States is repeatedly represented as being in subjection to the papal power rather than being the papal power itself. Basic common sense recognizes that the power who is controlling the relationship in politics, history, marriage and Bible prophecy is considered as the head, and the head is what exalts itself to establish the vision and then falls.
I den nåværende kontroversen synes de som identifiserer Amerikas forente stater som røverne, å være ute av stand til engang å samtykke i en forståelse av hvorfor det ville ha betydning at Amerikas forente stater gjentatte ganger fremstilles som underlagt den pavelige makten snarere enn som den pavelige makten selv. Enkel sunn fornuft erkjenner at den makten som kontrollerer forholdet i politikk, historie, ekteskap og bibelprofeti, anses som hodet, og hodet er det som opphøyer seg selv for å stadfeste synet og deretter faller.
The logic that identifies the United States as the robbers, is unable to apply the history that was represented, and thereafter fulfilled, from 321 to 538. The symbol of the United States must fall away before the “man of sin” would be revealed. The “man of sin” gets revealed again in the last days, and before he does the United States must fall away first.
Logikken som identifiserer De forente stater som røverne, er ute av stand til å anvende den historien som ble framstilt, og deretter oppfylt, fra 321 til 538. Symbolet på De forente stater må falle fra før «syndens menneske» skulle bli åpenbart. «Syndens menneske» blir åpenbart igjen i de siste dager, og før han blir det, må De forente stater først falle fra.
The Sunday law in the United States does not identify the United States as Modern Rome, it identifies that national ruin has arrived, and that the United States has been fully disconnected from righteousness. The Modern Rome that gets revealed when the United States falls away at the Sunday law is the papal power, who then and there just conquered her ally, the false prophet.
Søndagsloven i USA identifiserer ikke USA som det moderne Roma; den identifiserer at den nasjonale undergang er kommet, og at USA fullstendig er blitt skilt fra rettferdigheten. Det moderne Roma som blir åpenbart når USA faller fra ved søndagsloven, er pavemakten, som da og der nettopp erobret sin allierte, den falske profet.
“The daily” in the book of Daniel and its relationship to the message of William Miller, and the significance of Miller’s understanding being derived from 2 Thessalonians chapter two, and the warning to keep your garments in the sixth plague, all identify elements from those controversies that address current issues.
«Det daglige» i Daniels bok og dets forhold til William Millers budskap, og betydningen av at Millers forståelse var utledet fra 2. Tessalonikerbrev kapittel to, og advarselen om å bevare sine klær i den sjette plage, identifiserer alle elementer fra disse stridsspørsmålene som berører nåværende spørsmål.
The warning of 2 Thessalonians chapter two in the last days is about a class that identifies the United States as a symbol, but refuses to be guided by the light that addresses the United States’ relationship with papal Rome. In doing this they will see the relationship of not only papal Rome and the United States, but also the United Nations, the dragon power of Revelation chapter sixteen.
Advarselen i 2. Tessalonikerbrev kapittel to i de siste dager gjelder en gruppe som identifiserer De forente stater som et symbol, men nekter å la seg lede av det lys som omtaler De forente staters forhold til det pavelige Roma. Ved å gjøre dette vil de se forholdet ikke bare mellom det pavelige Roma og De forente stater, men også De forente nasjoner, dragemakten i Åpenbaringen kapittel seksten.
As with Uriah Smith, A.G. Daniells and W.W. Prescott, who Sister White identified as being unable to reason from cause to effect, so too are those who refuse to be guided by the direction of God’s prophetic Word in its elaboration of the relationship of these three powers in the last days.
Som med Uriah Smith, A.G. Daniells og W.W. Prescott, som Søster White identifiserte som ute av stand til å resonnere fra årsak til virkning, slik er det også med dem som nekter å la seg lede av retningen i Guds profetiske Ord i dets utdypning av forholdet mellom disse tre maktene i de siste dager.
Like the first, the current, and the Uriah Smith controversies, the controversy of the relationship of the three powers as represented in 2 Thessalonians and the sixth plague manifests a private interpretation that points to the United States, but refuses to see certain prophetic characteristics of the United States that would expose their erroneous concept, and possibly bring them to the light.
I likhet med den første, den nåværende og Uriah Smith-kontroversene, fremviser kontroversen om forholdet mellom de tre maktene slik de er fremstilt i 2 Thessalonikerbrev og den sjette plage, en privat tolkning som peker på De forente stater, men nekter å se visse profetiske kjennetegn ved De forente stater som ville avsløre deres feilaktige oppfatning og muligens føre dem til lyset.
After September 11, 2001 the controversy over the four insects of Joel arose. The truth being that the insects represented a progressive spiritual declension of the Laodicean Seventh-day Adventist church by the introduction of Catholic and apostate Protestant theology. Again the correct application of the four insects is Rome, but the private interpretation claimed it was Islam, which is a symbol of a false prophet, and therefore a symbol of the United States. Line upon line, the controversies from Advent history which we have just addressed, all speak to the same truth.
Etter 11. september 2001 oppstod striden om de fire insektene i Joel. Sannheten er at insektene representerte en progressiv åndelig tilbakegang i den laodikeiske Syvendedags Adventistkirken ved innføringen av katolsk og frafallen protestantisk teologi. Igjen er den riktige anvendelsen av de fire insektene Roma, men den private tolkningen hevdet at det var islam, som er et symbol på en falsk profet, og derfor et symbol på De forente stater. Bud på bud taler stridsspørsmålene fra adventhistorien, som vi nettopp har behandlet, alle om den samme sannhet.
The wrong side, on four witnesses, identifies the robbers as the United States, and upon two witnesses the wrong side’s understanding of the United States as a symbol is incorrect. God’s last-day candidates to be among the one hundred and forty-four thousand are now in a prophetic test. It is not a test that is accomplished by simply casting your vote for this side or that side. It is a test that can only genuinely be navigated correctly if the prophetic rules are accurately applied. In order for the Lion of the tribe of Judah to awaken His last-day people to the fact that they are not studying deeply enough, He allowed heresies to be introduced.
Den gale siden identifiserer, på grunnlag av fire vitner, røverne som De forente stater, og på grunnlag av to vitner er den gale sidens forståelse av De forente stater som et symbol uriktig. Guds kandidater i de siste dager til å være blant de hundre og førtifire tusen står nå i en profetisk prøve. Det er ikke en prøve som fullbyrdes ved ganske enkelt å avgi sin stemme for denne siden eller den siden. Det er en prøve som bare i sannhet kan gjennomgås rett dersom de profetiske reglene anvendes korrekt. For at Løven av Judas stamme skulle vekke sitt folk i de siste dager til erkjennelsen av at de ikke studerer dypt nok, tillot Han at vranglærer ble innført.
The fact that a heresy arose within this movement identifies that our personal aptitude in regard to the rules of prophetic interpretation is weaker than it should be. Rome establishes the vision, and the vision of the last days is the final rise and fall of the king of the north. That “king” is also the “man of sin”, and the “man of sin” is the “mystery of iniquity,” and that “wicked.” He is the antichrist, he is symbolized as the “robbers of thy people,” and he is the “head” of Modern Rome.
Det forhold at et kjetteri oppstod innenfor denne bevegelsen, viser at vår personlige evne med hensyn til reglene for profetisk fortolkning er svakere enn den burde være. Roma stadfester synet, og synet om de siste dager er den endelige oppgang og undergang for kongen i nord. Denne «kongen» er også «syndens menneske», og «syndens menneske» er «lovløshetens hemmelighet» og «den lovløse». Han er antikrist, han er symbolisert som «røverne av ditt folk», og han er «hodet» for det moderne Roma.
“Those who become confused in their understanding of the word, who fail to see the meaning of antichrist, will surely place themselves on the side of antichrist. There is no time now for us to assimilate with the world. Daniel is standing in his lot and in his place. The prophecies of Daniel and of John are to be understood. They interpret each other. They give to the world truths which everyone should understand. These prophecies are to be witness in the world. By their fulfillment in these last days, they will explain themselves.” Kress Collection, 105.
«De som blir forvirret i sin forståelse av Ordet, som ikke ser betydningen av antikrist, vil visselig stille seg på antikrists side. Det er nå ingen tid for oss til å assimilere oss med verden. Daniel står i sin lodd og på sin plass. Daniels og Johannes’ profetier skal forstås. De fortolker hverandre. De gir verden sannheter som enhver burde forstå. Disse profetiene skal være et vitnesbyrd i verden. Ved deres oppfyllelse i disse siste dager vil de forklare seg selv.» Kress Collection, 105.