We are considering six historical lines within the history of Adventism where controversies over the symbol of Rome was the issue. We are employing the methodology of the latter rain, which is “line upon line” from “here a little” and “there a little.” We began by identifying that the first controversy over the symbol of Rome illustrates the current controversy, and therefore emphasizes that we are now in the last controversy before probation closes.
Vi betrakter seks historiske linjer innen adventismens historie der stridigheter om symbolet på Roma var spørsmålet. Vi anvender den metodologien som tilhører senregnet, nemlig «linje på linje» fra «her litt» og «der litt». Vi begynte med å fastslå at den første striden om symbolet på Roma illustrerer den nåværende striden, og derfor understreker at vi nå befinner oss i den siste striden før nådetiden avsluttes.
The seriousness of this final controversy about the symbol of Rome is also represented by verses ten through sixteen of Daniel eleven, which typify the hidden history of verse forty of Daniel eleven. The history of verse forty brings the student of prophecy to 1989 and the collapse of the Soviet Union as represented in verse ten. The next verse, verse forty-one, which identifies the soon-coming Sunday law in the United States, is typified by verse sixteen. Inspiration has identified that what was sealed was “the portion of the book of Daniel that related to the last days”.
Alvoret i denne siste striden om Romas symbol blir også fremstilt i Daniel 11, vers 10 til 16, som er et forbilde på den skjulte historien i Daniel 11, vers 40. Historien i vers 40 fører profetistudenten frem til 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd, slik dette er fremstilt i vers 10. Det neste verset, vers 41, som identifiserer den snart kommende søndagsloven i De forente stater, har sitt forbilde i vers 16. Inspirasjonen har fastslått at det som var forseglet, var «den delen av Daniels bok som angikk de siste dager».
1989 unto the Sunday law is the sealed portion of the last days, and it is typified in verses ten through sixteen. It is therefore the increase of knowledge that leads to the close of probation for Seventh-day Adventists, for Adventism’s probation in the United States is finished at the Sunday law. In verses ten through sixteen we find verse fourteen, which identifies that it is the “robbers” of God’s people that establish the vision.
1989 fram til søndagsloven er den forseglede delen av de siste dager, og dette er fremstilt som et forbilde i vers ti til og med seksten. Det er derfor kunnskapsøkningen som leder fram til prøvetidens avslutning for syvendedagsadventistene, for adventismens prøvetid i De forente stater er avsluttet ved søndagsloven. I vers ti til og med seksten finner vi vers fjorten, som identifiserer at det er «røverne» av Guds folk som stadfester synet.
Therefore, the Millerite controversy that is represented upon the 1843 pioneer chart is the first controversy of Rome in Adventism’s history. The fact that the very same controversy has again arrived, informs anyone who wishes to see that Jesus, as the Alpha and Omega, always illustrates the end with the beginning. The current controversy is the final controversy which sifts the wise and foolish virgins.
Derfor er den millerittiske striden som er framstilt på pionerkartet fra 1843, den første striden fra Roma i adventismens historie. Det faktum at nøyaktig den samme striden igjen har oppstått, viser enhver som ønsker å se, at Jesus, som Alfa og Omega, alltid illustrerer enden ved begynnelsen. Den nåværende striden er den endelige striden som sikter de kloke og de dårlige jomfruene.
Sanctified prophetic logic teaches that the one hundred and forty-four thousand come into perfect unity before their close of probation at the soon-coming Sunday law. The refining fire of Malachi’s Messenger of the Covenant is now purifying the Levites as gold and silver. The Dirt Brush Man is now purging His floor with words of truth.
Helliggjort profetisk logikk lærer at de hundre og førtifire tusen kommer inn i fullkommen enhet før deres nådetid avsluttes ved den snart kommende søndagsloven. Den rensende ild fra Malakis Paktens Budbærer renser nå levittene som gull og sølv. Skittbørstemannen renser nå sitt treskegulv med sannhetens ord.
“‘Whose fan is in His hand, and He will throughly purge His floor, and gather His wheat into the garner.’ Matthew 3:12. This was one of the times of purging. By the words of truth, the chaff was being separated from the wheat. Because they were too vain and self-righteous to receive reproof, too world-loving to accept a life of humility, many turned away from Jesus. Many are still doing the same thing. Souls are tested today as were those disciples in the synagogue at Capernaum. When truth is brought home to the heart, they see that their lives are not in accordance with the will of God. They see the need of an entire change in themselves; but they are not willing to take up the self-denying work. Therefore they are angry when their sins are discovered. They go away offended, even as the disciples left Jesus, murmuring, ‘This is an hard saying; who can hear it?’” The Desire of Ages, 392.
«Hans kasteskovl er i hans hånd, og han skal rense sin treskeplass til bunns og samle sin hvete i låven.» Matteus 3:12. Dette var en av renselsens tider. Ved sannhetens ord ble agnene skilt fra hveten. Fordi de var for forfengelige og selvrettferdige til å ta imot irettesettelse, for verdslig sinnede til å godta et liv i ydmykhet, vendte mange seg bort fra Jesus. Mange gjør fremdeles det samme. Sjeler blir prøvet i dag, slik disse disiplene ble det i synagogen i Kapernaum. Når sannheten bringes hjem til hjertet, ser de at deres liv ikke er i samsvar med Guds vilje. De ser behovet for en fullstendig forandring i seg selv; men de er ikke villige til å ta opp det selvfornektende arbeidet. Derfor blir de vrede når deres synder blir avdekket. De går bort forarget, slik disiplene forlot Jesus, mens de murret: «Dette er harde ord; hvem kan høre dem?» Alfa og Omega, 392.
The fact that the first sixteen verses are the beginning of Daniel’s last prophecy, and that those verses align with the last six verses of the chapter, indicates that the Alpha and Omega is using the verses in the beginning to accomplish the final separation of the wise and wicked, as represented by Daniel in chapter twelve, which is now occurring.
Det forhold at de første seksten versene er begynnelsen på Daniels siste profeti, og at disse versene stemmer overens med de siste seks versene i kapitlet, viser at Alfa og Omega bruker versene i begynnelsen til å fullbyrde den endelige adskillelsen mellom de vise og de ugudelige, slik dette fremstilles ved Daniel i kapittel tolv, og som nå finner sted.
A third witness to the serious nature of the controversy is the fact that inspiration, through the writings of Sister White, clearly upholds the 1843 pioneer chart, which represents the controversy of Rome in verse fourteen. The beginning controversy represents the ending controversy, and the inspired endorsement of the Millerite understanding of verse fourteen’s “robbers of thy people,” means that if that foundational truth is rejected, it is simultaneously a rejection of the authority of the Spirit of Prophecy. In agreement with the previous two witnesses that emphasize that this controversy occurs just before probation closes is the certainty that the last, or final, deception for those who profess to uphold the Spirit of Prophecy, is a rejection of the Spirit of Prophecy.
Et tredje vitnesbyrd om stridens alvorlige karakter er det faktum at inspirasjonen, gjennom Søster Whites skrifter, klart stadfester pionerkartet fra 1843, som fremstiller striden om Roma i vers fjorten. Striden ved begynnelsen representerer striden ved avslutningen, og den inspirerte stadfestelsen av millerittenes forståelse av vers fjortens «røvere av ditt folk» betyr at dersom denne grunnleggende sannheten forkastes, er det samtidig en forkastelse av Profetiens Ånds autoritet. I samsvar med de to foregående vitnesbyrdene, som understreker at denne striden finner sted like før nådetiden avsluttes, er vissheten at den siste, eller endelige, forførelse for dem som bekjenner å opprettholde Profetiens Ånd, er en forkastelse av Profetiens Ånd.
“Satan is . . . constantly pressing in the spurious—to lead away from truth. The very last deception of Satan will be to make of none effect the testimony of the Spirit of God. ‘Where there is no vision, the people perish’ (Proverbs 29:18). Satan will work ingeniously, in different ways and through different agencies, to unsettle the confidence of God’s remnant people in the true testimony.
«Satan er ... stadig opptatt av å trenge inn det falske—for å lede bort fra sannheten. Satans aller siste bedrag vil være å gjøre Guds Ånds vitnesbyrd uten virkning. «Uten åpenbaring blir folket tøylesløst» (Ordspråkene 29:18). Satan vil arbeide listig, på ulike måter og gjennom forskjellige redskaper, for å rokke ved Guds folks rests tillit til det sanne vitnesbyrd.»
“There will be a hatred kindled against the Testimonies which is satanic. The workings of Satan will be to unsettle the faith of the churches in them, for this reason: Satan cannot have so clear a track to bring in his deceptions and bind up souls in his delusions if the warnings and reproofs and counsels of the Spirit of God are heeded.” Selected Messages, book 1, 48.
«Det vil bli opptent et hat mot Vitnesbyrdene som er satanisk. Satans virksomhet vil være å rokke menighetenes tro på dem, av denne grunn: Satan kan ikke ha en så fri bane for å innføre sine bedrag og binde sjeler fast i sine villfarelser dersom advarslene og irettesettelsene og rådene fra Guds Ånd blir aktet på.» Selected Messages, bok 1, 48.
The making of none effect, or the rejection of the authority of the “testimony of the Spirit of God” through the writings of Ellen White, is the “very last deception of Satan.” Sister White wrote that she was “shown” that the “1843 chart was directed by the hand of the Lord, and should not be altered.” The previous passage directly associates the rejection of the authority of the Spirit of Prophecy with the vision of the last days, for all the prophets speak most directly of the last days. Therefore when Daniel says in verse fourteen that “the robbers” establish the vision, it is Solomon’s vision of Proverbs 29:18, which says that those who do not have the vision “perish,” and the word “perish” means “to be made naked”.
Å sette ut av kraft, eller forkaste autoriteten til «Guds Ånds vitnesbyrd» gjennom Ellen Whites skrifter, er «Satans aller siste bedrag». Søster White skrev at hun ble «vist» at «1843-kartet var ledet av Herrens hånd og ikke skulle forandres». Det foregående avsnittet knytter direkte forkastelsen av Profetiens Ånds autoritet til synet om de siste dager, for alle profetene taler mest direkte om de siste dager. Derfor, når Daniel i vers fjorten sier at «røverne» stadfester synet, er det Salomos syn i Ordspråkene 29,18 det siktes til, hvor det står at de som ikke har synet, «går til grunne», og ordet «går til grunne» betyr «å bli gjort naken».
“Perish” is therefore identifying that those who profess to uphold the Spirit of Prophecy in the last days, but who reject the authority represented therein, become naked, and perish, which is a description of the Laodiceans, who are “wretched, and miserable, and poor, and blind, and naked.” They are counseled to buy “white raiment, that thou mayest be clothed, and that the shame of thy nakedness do not appear.” If they refuse the counsel they are spewed out of the mouth of the Lord.
«Gå fortapt» betegner derfor at de som i de siste dager bekjenner å opprettholde Profetiens Ånd, men som forkaster den myndighet som der er representert, blir nakne og går fortapt, hvilket er en beskrivelse av laodikeerne, som er «elendige og ynkelige og fattige og blinde og nakne». De blir rådet til å kjøpe «hvite klær, så du kan kle deg med dem, og skammen ved din nakenhet ikke skal synes». Dersom de nekter å ta imot rådet, blir de utspydd av Herrens munn.
Thus, we find another witness that this nakedness is manifested just before probation closes. At the soon-coming Sunday law those naked souls will receive the mark of the beast, as they are overthrown, as represented in verse forty-one of Daniel eleven. The reason they will be overthrown is that they rejected the authority of the Spirit of Prophecy, which upholds the 1843 pioneer chart, which represents the foundations of Adventism, and includes the “key” which establishes the vision with the identification that Rome is the power represented as “the robbers of thy people” in verse fourteen.
Slik finner vi enda et vitnesbyrd om at denne nakenhet blir åpenbart like før nådetiden avsluttes. Ved den snart kommende søndagsloven vil disse nakne sjeler motta dyrets merke idet de blir omstyrtet, slik det fremstilles i vers førtien i Daniel elleve. Grunnen til at de vil bli omstyrtet, er at de forkastet Ånden i profetis autoritet, som stadfester pionerkartet fra 1843, hvilket representerer adventismens grunnvoller, og innbefatter «nøkkelen» som stadfester synet med identifikasjonen av at Roma er den makten som er fremstilt som «røverne av ditt folk» i vers fjorten.
“One thing is certain: those Seventh-day Adventists who take their stand under Satan’s banner will first give up their faith in the warnings and reproofs contained in the Testimonies of God’s spirit.
«Én ting er sikker: De syvendedagsadventister som stiller seg under Satans banner, vil først oppgi sin tro på de advarsler og irettesettelser som er inneholdt i vitnesbyrdene fra Guds Ånd.»
“The call to greater consecration and holier service is being made, and will continue to be made. Some who are now voicing Satan’s suggestions will come to their senses. There are those in important positions of trust who do not understand the truth for this time. To them the message must be given. If they receive it, Christ will accept them, and will make them workers together with him. But if they refuse to hear the message, they will take their stand under the black banner of the Prince of Darkness.
Kallet til større innvielse og helligere tjeneste blir gitt, og vil fortsette å bli gitt. Noen som nå gir uttrykk for Satans innskytelser, vil komme til sans og samling. Det finnes dem i viktige tillitsstillinger som ikke forstår sannheten for denne tid. Til dem må budskapet gis. Dersom de tar imot det, vil Kristus ta imot dem og gjøre dem til medarbeidere med seg. Men dersom de nekter å høre budskapet, vil de stille seg under mørkets fyrstes svarte banner.
“I am instructed to say that the precious truth for this time is open more and more clearly to human minds. In a special sense men and women are to eat of Christ’s flesh and drink of his blood. There will be a development of the understanding, for the truth is capable of constant expansion. The divine originator of truth will come into closer and still closer communion with those who follow on to know him. As God’s people receive his word as the bread of heaven, they will know that his goings forth are prepared as the morning. They will receive spiritual strength, as the body receives physical strength when food is eaten.” Spalding and Magan, 305, 306.
«Jeg er blitt pålagt å si at den dyrebare sannhet for denne tid åpner seg mer og mer klart for menneskesinnene. I en særlig forstand skal menn og kvinner ete Kristi kjød og drikke hans blod. Det vil skje en utvikling av forståelsen, for sannheten er i stand til stadig utvidelse. Sannhetens guddommelige opphavsmann vil tre inn i nærmere og stadig nærmere samfunn med dem som går fremad for å kjenne ham. Når Guds folk mottar hans ord som himmelens brød, skal de vite at hans fremganger er forberedt som morgenrøden. De vil motta åndelig styrke, slik legemet mottar fysisk styrke når føde fortæres.» Spalding and Magan, 305, 306.
In our last article we identified that Uriah Smith was the champion of the rebellion of 1863, for it was he who introduced the counterfeit 1863 chart. The chart he produced in 1863 removed the seven times of Leviticus twenty-six from Laodicean Adventism’s prophetic message, thus marking the beginning of the progressive tearing down of the foundations, and also the beginning of the construction of the counterfeit Laodicean Adventist foundation, which is built upon sand. Later in Advent history, his private interpretation of the king of the north, bore the fruits of his prophetic model as people fled the church.
I vår siste artikkel fastslo vi at Uriah Smith var forkjemperen for opprøret i 1863, for det var han som introduserte det forfalskede 1863-diagrammet. Diagrammet han fremstilte i 1863, fjernet de sju tider i Tredje Mosebok tjueseks fra laodikeisk adventismes profetiske budskap, og markerte således begynnelsen på den gradvise nedrivningen av grunnvollene, og også begynnelsen på oppbyggingen av den forfalskede laodikeiske adventistiske grunnvollen, som er bygget på sand. Senere i adventismens historie bar hans private tolkning av kongen i nord fruktene av hans profetiske modell, idet mennesker flyktet fra menigheten.
Beware of false prophets, which come to you in sheep’s clothing, but inwardly they are ravening wolves. Ye shall know them by their fruits. Do men gather grapes of thorns, or figs of thistles? Even so every good tree bringeth forth good fruit; but a corrupt tree bringeth forth evil fruit. A good tree cannot bring forth evil fruit, neither can a corrupt tree bring forth good fruit. Every tree that bringeth not forth good fruit is hewn down, and cast into the fire. Wherefore by their fruits ye shall know them. Not everyone that saith unto me, Lord, Lord, shall enter into the kingdom of heaven; but he that doeth the will of my Father which is in heaven. Many will say to me in that day, Lord, Lord, have we not prophesied in thy name? and in thy name have cast out devils? and in thy name done many wonderful works? And then will I profess unto them, I never knew you: depart from me, ye that work iniquity. Therefore whosoever heareth these sayings of mine, and doeth them, I will liken him unto a wise man, which built his house upon a rock: And the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and beat upon that house; and it fell not: for it was founded upon a rock. And every one that heareth these sayings of mine, and doeth them not, shall be likened unto a foolish man, which built his house upon the sand: And the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and beat upon that house; and it fell: and great was the fall of it. Matthew 7:15–27.
Vokt dere for falske profeter, som kommer til dere i saueklær, men innvortes er de glupende ulver. På deres frukter skal dere kjenne dem. Plukker en druer av tornebusker eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min Fars vilje, han som er i himlene. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn? og i ditt navn drevet ut onde ånder? og i ditt navn gjort mange kraftige gjerninger? Og da skal jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere; vik bort fra meg, dere som gjør urett. Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, ham vil jeg ligne med en vis mann, som bygde sitt hus på klippen. Og regnet styrtet ned, og flommene kom, og vindene blåste og slo mot det huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, skal lignes med en dåre, som bygde sitt hus på sanden. Og regnet styrtet ned, og flommene kom, og vindene blåste og slo mot det huset; og det falt, og dets fall var stort. Matteus 7:15–27.
The leadership of Laodicean Seventh-day Adventism was passed by in 1989, as assuredly as the leadership of the Jewish church was passed by at the birth of Christ.
Ledelsen i den laodikeiske syvendedagsadventismen ble satt til side i 1989, like sikkert som ledelsen i den jødiske menighet ble satt til side ved Kristi fødsel.
“Men know it not, but the tidings fill heaven with rejoicing. With a deeper and more tender interest the holy beings from the world of light are drawn to the earth. The whole world is brighter for His presence. Above the hills of Bethlehem are gathered an innumerable throng of angels. They wait the signal to declare the glad news to the world. Had the leaders in Israel been true to their trust, they might have shared the joy of heralding the birth of Jesus. But now they are passed by.
«Menneskene vet det ikke, men budskapet fyller himmelen med jubel. Med en dypere og ømmere interesse blir de hellige vesener fra lysets verden dratt mot jorden. Hele verden er lysere ved Hans nærvær. Over høydene ved Betlehem er en utallig skare av engler samlet. De venter på signalet om å forkynne det glade budskap for verden. Hadde lederne i Israel vært tro mot det som var betrodd dem, kunne de ha fått del i gleden ved å forkynne Jesu fødsel. Men nå blir de forbigått.»
“God declares, ‘I will pour water upon him that is thirsty, and floods upon the dry ground.’ ‘Unto the upright there ariseth light in the darkness.’ Isaiah 44:3; Psalm 112:4. To those who are seeking for light, and who accept it with gladness, the bright rays from the throne of God will shine.” The Desire of Ages, 47.
«Gud erklærer: ‘Jeg vil øse vann over den tørste og strømmer over det tørre land.’ ‘For de oppriktige går lys opp i mørket.’ Jesaja 44:3; Salme 112:4. For dem som søker etter lys, og som tar imot det med glede, skal de klare stråler fra Guds trone skinne.» Slektenes håp, 47.
The time of the end in the line of Christ was His birth, and it was then that the message which would test that generation was unsealed. 1989 was the time of the end for the candidates who are called to be among the one hundred and forty-four thousand. Uriah Smith’s prophetic model rejected the foundational truths which are represented on the 1843 chart. Those truths were the “Rock.”
Endens tid i Kristi linje var hans fødsel, og det var da at det budskap som skulle prøve den generasjonen, ble åpnet. 1989 var endens tid for de kandidater som er kalt til å være blant de hundre og førtifire tusen. Uriah Smiths profetiske modell forkastet de grunnleggende sannheter som er fremstilt på 1843-kartet. Disse sannhetene var «Klippen».
“The warning has come: Nothing is to be allowed to come in that will disturb the foundation of the faith upon which we have been building ever since the message came in 1842, 1843, and 1844. I was in this message, and ever since I have been standing before the world, true to the light that God has given us. We do not propose to take our feet off the platform on which they were placed as day by day we sought the Lord with earnest prayer, seeking for light. Do you think that I could give up the light that God has given me? It is to be as the Rock of Ages. It has been guiding me ever since it was given.” Review and Herald, April 14, 1903.
«Advarselen er kommet: Intet må tillates å komme inn som vil forstyrre selve grunnvollen for den tro som vi har bygget på helt siden budskapet kom i 1842, 1843 og 1844. Jeg var i dette budskapet, og helt siden den tid har jeg stått fram for verden, tro mot det lys som Gud har gitt oss. Vi har ikke til hensikt å flytte våre føtter bort fra den plattform de ble satt på, idet vi dag for dag søkte Herren i alvorlig bønn og søkte etter lys. Tror dere at jeg kunne oppgi det lys som Gud har gitt meg? Det skal være som Evighetens Klippe. Det har ledet meg helt siden det ble gitt.» Review and Herald, 14. april 1903.
On September 11, 2001 the latter rain began to sprinkle as the winds representing Islam of the third woe were released, and the Patriot Act marked a transition from English to Roman law prophetically announcing that the flood of the papal power had begun to flow. The final testing process for the house of Laodicean Adventism began, and “the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and beat upon that house; and it fell: and great was the fall of it”.
Den 11. september 2001 begynte siste regn å falle som et lett dryss idet vindene, som representerer islam i det tredje ve, ble sluppet løs, og Patriot Act markerte en overgang fra engelsk til romersk lov og kunngjorde profetisk at pavemaktens flom hadde begynt å strømme. Den endelige prøvingsprosessen for den laodikeiske adventismes hus begynte, og «regnet skylte ned, og flommene kom, og vindene blåste og slo mot det huset; og det falt: og dets fall var stort».
The message that the mighty angel announced at that time identified that all nations had drunk the wine of Babylon, and the counterfeit methodology of papal Rome and apostate Protestantism which had been progressively adopted since the rebellion of 1863, is represented by the wine (doctrine) of Babylon.
Budskapet som den mektige engelen kunngjorde på den tiden, fastslo at alle folkeslag hadde drukket Babylons vin, og den forfalskede metodikken til det pavelige Roma og det frafalne protestantismen, som gradvis hadde blitt tatt i bruk siden opprøret i 1863, blir fremstilt ved Babylons vin (lære).
And after these things I saw another angel come down from heaven, having great power; and the earth was lightened with his glory. And he cried mightily with a strong voice, saying, Babylon the great is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird. For all nations have drunk of the wine of the wrath of her fornication, and the kings of the earth have committed fornication with her, and the merchants of the earth are waxed rich through the abundance of her delicacies. Revelation 18:1–3.
Og etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet. Og han ropte med høy røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og er blitt et tilholdssted for demoner og et fangested for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl. For alle folkeslag har drukket av hennes horebuksaps vredes vin, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike ved overfloden av hennes vellyster. Åpenbaringen 18:1–3.
At the disappointment of July 18, 2020, the testing process was over for the Laodicean Seventh-day Adventist church, and the testing process of those who were the candidates to be among the one hundred and forty-four thousand began. When Michael began to awaken those candidates in July of 2023, the message, represented as oil in the parable of Adventism was again unsealed. Whether post September 11, 2001 or post July 2023, there was an outpouring of the oil, and the message that was unsealed in July 2023, when fully developed, is the Midnight Cry message of the parable.
Ved skuffelsen den 18. juli 2020 var prøvelsesprosessen for den laodikeiske syvendedagsadventistkirken over, og prøvelsesprosessen for dem som var kandidatene til å være blant de hundre og førtifire tusen, begynte. Da Mikael begynte å vekke disse kandidatene i juli 2023, ble budskapet, fremstilt som olje i adventismens lignelse, igjen avforseglet. Enten etter 11. september 2001 eller etter juli 2023, fant det sted en utgytelse av oljen, og budskapet som ble avforseglet i juli 2023, er, når det er fullt utviklet, lignelsens midnattsropsbudskap.
It begins in the testing time as the message for the wise and foolish virgins, but it swells to the loud cry message. That message arrives at the soon-coming Sunday law, and when it arrives the second voice of Revelation chapter eighteen calls God’s other flock out of Babylon.
Den begynner i prøvelsestiden som budskapet til de vise og dårlige jomfruene, men sveller opp til høyrøstbudskapet. Dette budskapet kommer ved den snart kommende søndagsloven, og når det kommer, kaller den andre røsten i Åpenbaringen kapittel atten Guds andre hjord ut av Babylon.
And I heard another voice from heaven, saying, Come out of her, my people, that ye be not partakers of her sins, and that ye receive not of her plagues. For her sins have reached unto heaven, and God hath remembered her iniquities. Revelation 18:4, 5.
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har mintes hennes misgjerninger. Åpenbaringen 18:4, 5.
The first voice of verse one through three announced the arrival of a testing time, and the sprinkling of the latter rain then began. The second voice identifies the end of that testing time, and announces the testing time for God’s other flock that is still in Babylon.
Den første røsten i vers én til tre kunngjorde ankomsten av en prøvelsestid, og da begynte utgytelsen av sildigregnet. Den andre røsten angir slutten på den prøvelsestiden og kunngjør prøvelsestiden for Guds andre hjord, som fremdeles er i Babylon.
“So in the last work for the warning of the world, two distinct calls are made to the churches. The second angel’s message is, ‘Babylon is fallen, is fallen, that great city, because she made all nations drink of the wine of the wrath of her fornication.’ And in the loud cry of the third angel’s message a voice is heard from heaven saying, ‘Come out of her, my people.’” Review and Herald, December 6, 1892.
«Slik blir det i det siste verk til advarsel for verden gitt to atskilte kall til menighetene. Den andre engels budskap lyder: ‘Falt, falt er Babylon, den store by, fordi hun har gitt alle folkeslag å drikke av sin horedoms vredes vin.’ Og i det høye rop i den tredje engels budskap høres en røst fra himmelen som sier: ‘Gå ut fra henne, mitt folk.’» Review and Herald, 6. desember 1892.
It is during the outpouring of the Holy Spirit that Paul’s strong delusion of 2 Thessalonians is accomplished. Whether it was the testing of the Laodicean Seventh-day Adventist church that began on September 11, 2001 or the testing of the virgins who experienced the disappointment of July 18, 2020, the testing occurs during an outpouring of the Holy Spirit. That outpouring represents a testing message.
Det er under Den Hellige Ånds utgytelse at Paulus’ sterke villfarelse i 2 Tessalonikerbrev blir fullbyrdet. Enten det var prøvelsen av den laodikeiske syvendedags adventistkirken som begynte 11. september 2001, eller prøvelsen av jomfruene som opplevde skuffelsen 18. juli 2020, skjer prøvelsen under en utgytelse av Den Hellige Ånd. Denne utgytelsen representerer et prøvende budskap.
“The anointed ones standing by the Lord of the whole earth, have the position once given to Satan as covering cherub. By the holy beings surrounding his throne, the Lord keeps up a constant communication with the inhabitants of the earth. The golden oil represents the grace with which God keeps the lamps of believers supplied, that they shall not flicker and go out. Were it not that this holy oil is poured from heaven in the messages of God’s Spirit, the agencies of evil would have entire control over men.
«De salvede som står hos all jordens Herre, innehar den stilling som en gang ble gitt Satan som dekkende kjerub. Ved de hellige vesener som omgir hans trone, opprettholder Herren en stadig forbindelse med jordens innbyggere. Den gylne olje representerer den nåde hvorved Gud holder de troendes lamper forsynt, så de ikke skal blafre og slukne. Dersom det ikke var slik at denne hellige olje blir utøst fra himmelen i budskapene fra Guds Ånd, ville det ondes makter ha fullstendig herredømme over menneskene.»
“God is dishonored when we do not receive the communications which he sends us. Thus we refuse the golden oil which he would pour into our souls to be communicated to those in darkness. When the call shall come, ‘Behold, the bridegroom cometh; go ye out to meet him,’ those who have not received the holy oil, who have not cherished the grace of Christ in their hearts, will find, like the foolish virgins, that they are not ready to meet their Lord. They have not, in themselves, the power to obtain the oil, and their lives are wrecked. But if God’s Holy Spirit is asked for, if we plead, as did Moses, ‘Show me thy glory,’ the love of God will be shed abroad in our hearts. Through the golden pipes, the golden oil will be communicated to us. ‘Not by might, nor by power, but by my Spirit, saith the Lord of Hosts.’ By receiving the bright beams of the Sun of Righteousness, God’s children shine as lights in the world.” Review and Herald, July 20, 1897.
«Gud blir vanæret når vi ikke mottar de budskapene han sender oss. Slik avslår vi den gylne oljen som han vil utøse i våre sjeler for å bli formidlet til dem som er i mørket. Når ropet lyder: «Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham», vil de som ikke har mottatt den hellige oljen, som ikke har næret Kristi nåde i sine hjerter, erfare, lik de dårlige jomfruene, at de ikke er rede til å møte sin Herre. De har ikke i seg selv makt til å skaffe oljen, og deres liv går til grunne. Men dersom det bes om Guds Hellige Ånd, dersom vi bønnfaller slik Moses gjorde: «La meg få se din herlighet», da vil Guds kjærlighet bli utøst i våre hjerter. Gjennom de gylne rørene vil den gylne oljen bli meddelt oss. «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.» Ved å motta de klare strålene fra Rettferdighetens Sol skinner Guds barn som lys i verden.» Review and Herald, 20. juli 1897.
The sealing time of the one hundred and forty-four thousand began on September 11, 2001, and it represents two testing periods. The first is the final testing of the Laodicean Seventh-day Adventist church, and the second is for those who are the subjects of the parable of the ten virgins. To be either a wise or a foolish virgin requires that all the virgins experience a tarrying time.
Beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen begynte den 11. september 2001, og den representerer to prøvetider. Den første er den endelige prøven for den laodikeiske syvendedags adventistkirke, og den andre gjelder dem som er gjenstandene for lignelsen om de ti jomfruene. For å være enten en klok eller en dåre jomfru, kreves det at alle jomfruene gjennomgår en ventetid.
In Millerite history the tarrying time began with the arrival of the second angel, which occurred at the first disappointment. At that point the Protestants, who were God’s former covenant chosen people were passed by. On July 18, 2020 the former covenant chosen people were passed by, and the testing process that occurred during the tarrying time in the Millerite history began to be repeated. The message of the Midnight Cry was then developed in Millerite history, as it is currently being developed. When it fully arrived at the Exeter Camp meeting it was manifested who had the message (oil) and who did not. The former covenant chosen people of either history is the first to be tested and passed by.
I millerittisk historie begynte ventetiden med den annen engels ankomst, som inntraff ved den første skuffelsen. På det tidspunkt ble protestantene, som var Guds tidligere pakts utvalgte folk, gått forbi. Den 18. juli 2020 ble det tidligere pakts utvalgte folk gått forbi, og prøvelsesprosessen som fant sted i ventetiden i millerittisk historie begynte å bli gjentatt. Midnattropets budskap ble da utviklet i millerittisk historie, slik det nå for tiden blir utviklet. Da det fullt ut kom til Exeter-leirmøtet, ble det åpenbart hvem som hadde budskapet (olje), og hvem som ikke hadde det. Det tidligere pakts utvalgte folk i begge historiene er de første som blir prøvet og gått forbi.
“‘A new heart will I give you and a new spirit will I put within you.’ I believe with all my heart that the Spirit of God is being withdrawn from the world, and those who have had great light and opportunities and have not improved them, will be the first to be left. They have grieved away the Spirit of God. The present activity of Satan in working upon hearts, and upon churches and nations should startle every student of prophecy. The end is near. Let our churches arise. Let the converting power of God be experienced in the heart of the individual members, and then we shall see the deep moving of the Spirit of God. Mere forgiveness of sin is not the sole result of the death of Jesus. He made the infinite sacrifice not only that sin might be removed, but that human nature might be restored, rebeautified, reconstructed from its ruins, and made fit for the presence of God.” Selected Messages, book 3, 154.
«‘Et nytt hjerte vil jeg gi dere, og en ny ånd vil jeg legge i deres indre.’ Jeg tror av hele mitt hjerte at Guds Ånd blir trukket tilbake fra verden, og de som har hatt stort lys og store anledninger og ikke har gjort bruk av dem, vil være de første som blir forlatt. De har bedrøvet Guds Ånd bort. Satans nåværende virksomhet med å påvirke hjerter, og menigheter og nasjoner, burde forskrekke enhver profetistudent. Enden er nær. La våre menigheter reise seg. La Guds omvendende kraft bli erfart i de enkelte medlemmenes hjerte, og da skal vi se Guds Ånds dype bevegelse. Bare syndstilgivelse er ikke det eneste resultatet av Jesu død. Han brakte det uendelige offer, ikke bare for at synden kunne bli fjernet, men for at menneskenaturen kunne bli gjenopprettet, forskjønnet på ny, gjenoppbygget fra sine ruiner og gjort skikket for Guds nærvær.» Selected Messages, bok 3, 154.
In either testing period, those who rejected the message that is unsealed receive Paul’s strong delusion.
I begge prøvetider er det slik at de som forkastet budskapet som er avforseglet, rammes av den kraftige villfarelsen Paulus omtaler.
“It is a fearful thing to treat lightly the truth which has convinced our understanding and touched our hearts. We cannot with impunity reject the warnings which God in mercy sends us. A message was sent from heaven to the world in Noah’s day, and the salvation of men depended upon the manner in which they treated that message. Because they rejected the warning, the Spirit of God was withdrawn from the sinful race, and they perished in the waters of the flood. In the time of Abraham, mercy ceased to plead with the guilty inhabitants of Sodom, and all but Lot with his wife and two daughters were consumed by the fire sent down from heaven. So in the days of Christ. The Son of God declared to the unbelieving Jews of that generation, ‘Your house is left unto you desolate.’ Looking down to the last days, the same infinite power declares, concerning those who ‘received not the love of the truth, that they might be saved,’ ‘For this cause God shall send them strong delusion, that they should believe a lie: that they all might be damned who believed not the truth, but had pleasure in unrighteousness.’ As they reject the teachings of His Word, God withdraws His Spirit, and leaves them to the deceptions which they love.” Early Writings, 46.
«Det er en fryktelig ting å behandle den sannhet lett som har overbevist vår forstand og rørt ved våre hjerter. Vi kan ikke ustraffet forkaste de advarsler som Gud i sin barmhjertighet sender oss. Et budskap ble sendt fra himmelen til verden på Noahs tid, og menneskenes frelse avhang av den måte de behandlet dette budskap på. Fordi de forkastet advarselen, ble Guds Ånd trukket tilbake fra den syndige slekt, og de omkom i flommens vann. På Abrahams tid opphørte barmhjertigheten å tale inntrengende til de skyldige innbyggerne i Sodoma, og alle unntatt Lot med hans hustru og to døtre ble fortært av ilden som ble sendt ned fra himmelen. Slik også i Kristi dager. Guds Sønn erklærte til den vantro slekt av jøder: ‘Deres hus skal bli latt øde tilbake til dere.’ Idet den samme uendelige makt skuer ned mot de siste dager, erklærer den om dem som ‘tok ikke imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst,’: ‘Derfor skal Gud sende dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de alle skal bli dømt som ikke trodde sannheten, men hadde behag i urettferdigheten.’ Etter som de forkaster Hans ords lære, trekker Gud sin Ånd tilbake og overlater dem til de bedrag som de elsker.» Early Writings, 46.
We will continue this study in the next article.
Vi vil fortsette denne studien i den neste artikkelen.