It has been a long process for me to get to this point in the study of Panium, and the title “Eleven, Eleven” is meant to emphasize that the Lion of the tribe of Judah coordinated both the book of Daniel and the book of Revelation to set forth the internal and external lines of the history of the sealing of God’s people in the eleventh chapter and eleventh verse. Just before probation closes a command to unseal the prophecy in Revelation that was sealed until the time when the internal and external prophetic histories represented by the two lines of eleven—eleven, found in the books of Daniel and Revelation became present truth.
Det har vært en lang prosess for meg å komme til dette punktet i studiet av Panium, og tittelen «Elleve, elleve» er ment å understreke at Løven av Judas stamme samordnet både Daniels bok og Johannes’ åpenbaring for å fremstille de indre og ytre linjene i historien om beseglingen av Guds folk i det ellevte kapittel og det ellevte vers. Like før nådetiden avsluttes, gis en befaling om å forsegle opp den profetien i Johannes’ åpenbaring som var forseglet inntil den tid da de indre og ytre profetiske historiene, fremstilt ved de to linjene av elleve—elleve, i Daniels bok og Johannes’ åpenbaring, ble sannhet for tiden.
And he saith unto me, Seal not the sayings of the prophecy of this book: for the time is at hand. He that is unjust, let him be unjust still: and he which is filthy, let him be filthy still: and he that is righteous, let him be righteous still: and he that is holy, let him be holy still. Revelation 22:10, 11.
Og han sier til meg: Forsegl ikke ordene i profetien i denne bok, for tiden er nær. Den som gjør urett, la ham fremdeles gjøre urett; og den som er uren, la ham fremdeles være uren; og den som er rettferdig, la ham fremdeles gjøre rettferdighet; og den som er hellig, la ham fremdeles være hellig. Åpenbaringen 22:10, 11.
The “time is at hand” just before the close of probation, and the “time is at hand” when the “Revelation of Jesus Christ” is unsealed.
«Tiden er nær» like før nådetidens avslutning, og «tiden er nær» når «Jesu Kristi åpenbaring» blir avforseglet.
The Revelation of Jesus Christ, which God gave unto him, to shew unto his servants things which must shortly come to pass; and he sent and signified it by his angel unto his servant John: Who bare record of the word of God, and of the testimony of Jesus Christ, and of all things that he saw. Blessed is he that readeth, and they that hear the words of this prophecy, and keep those things which are written therein: for the time is at hand. Revelation 1:1–3.
Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for å vise sine tjenere det som snart må skje; og han sendte den og kunngjorde den ved sin engel for sin tjener Johannes, han som vitnet om Guds ord og om Jesu Kristi vitnesbyrd, og om alt det han så. Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profetien og holder fast ved det som er skrevet i den; for tiden er nær. Åpenbaringen 1:1–3.
When the Lion of the tribe of Judah unseals the “Revelation of Jesus Christ” as He has been doing since the arrival of the message of the Midnight Cry in July of 2023, that unsealing includes the revelation that He is “Palmoni,” the Wonderful Numberer, or the Numberer of Secrets. Failure to accept this truth is to fail the testing process which seals the one hundred and forty-four thousand.
Når Løven av Judas stamme åpner seglet på «Jesu Kristi åpenbaring», slik Han har gjort siden budskapet om midnattsropet kom i juli 2023, innbefatter denne åpningen av seglet åpenbaringen av at Han er «Palmoni», den underfulle tallsetter, eller hemmelighetenes tallsetter. Å unnlate å ta imot denne sannheten er å stryke i prøvelsesprosessen som besegler de hundre og førtifire tusen.
I indeed baptize you with water unto repentance: but he that cometh after me is mightier than I, whose shoes I am not worthy to bear: he shall baptize you with the Holy Ghost, and with fire: Whose fan is in his hand, and he will thoroughly purge his floor, and gather his wheat into the garner; but he will burn up the chaff with unquenchable fire. Matthew 3:11, 12.
Jeg døper dere sannelig med vann til omvendelse; men han som kommer etter meg, er mektigere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bære hans sko; han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild. Hans kasteskovl er i hans hånd, og han skal rense treskeplassen sin helt, og samle hveten sin i låven; men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild. Matteus 3:11, 12.
“Just how soon this refining process will begin I cannot say, but it will not be long deferred. He whose fan is in His hand will cleanse His temple of its moral defilement. He will thoroughly purge His floor.” Testimonies to Ministers, 372, 373.
«Hvor snart denne renselsesprosessen vil begynne, kan jeg ikke si, men den vil ikke bli lenge utsatt. Han som har kasteskovlen i sin hånd, vil rense sitt tempel for dets moralske urenhet. Han vil grundig rense sin treskeplass.» Testimonies to Ministers, 372, 373.
The lines of prophecy which identify the time of the sealing as a prophetic testing process are more than abundant. It is clear that the testing process is based upon the students aptitude and ability to apply the correct or incorrect methodology for studying God’s prophetic Word. This truth is also abundantly set forth within the inspired record.
Profetiens linjer som identifiserer beseglingens tid som en profetisk prøvingsprosess, er mer enn rikelig til stede. Det er klart at prøvingsprosessen bygger på elevens skikkethet og evne til å anvende den rette eller uriktige metodologi for studiet av Guds profetiske Ord. Denne sannhet er også rikelig framstilt i den inspirerte beretning.
As for these four children, God gave them knowledge and skill in all learning and wisdom: and Daniel had understanding in all visions and dreams. Now at the end of the days that the king had said he should bring them in, then the prince of the eunuchs brought them in before Nebuchadnezzar. And the king communed with them; and among them all was found none like Daniel, Hananiah, Mishael, and Azariah: therefore stood they before the king. And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm. Daniel 1:17–20.
Når det gjelder disse fire unge mennene, gav Gud dem kunnskap og innsikt i all slags skriftlærdom og visdom; og Daniel hadde forstand på alle syner og drømmer. Da så de dagene var til ende som kongen hadde fastsatt for at de skulle føres inn, førte overhoffmesteren dem fram for Nebukadnesar. Og kongen talte med dem; og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor ble de stående i kongens tjeneste. Og i alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetolkerne som var i hele hans rike. Daniel 1:17–20.
A premier rule of prophetic interpretation is that truth is established upon the testimony of two, and those who fail to have confidence in the principle are setting themselves up for failure. An element of the testing process during the sealing time, involves the recognition of the connection of the internal and external histories represented in chapter eleven and verse eleven by Daniel and John.
En grunnleggende regel for profetisk fortolkning er at sannheten stadfestes ved to vitners vitnesbyrd, og de som unnlater å ha tillit til dette prinsippet, legger opp til å mislykkes. Et ledd i prøvingsprosessen under beseglingstiden innebærer erkjennelsen av sammenhengen mellom de indre og ytre historiene som i kapittel elleve og vers elleve fremstilles ved Daniel og Johannes.
“Revelation is a sealed book, but it is also an opened book. It records marvelous events that are to take place in the last days of this earth’s history. The teachings of this book are definite, not mystical and unintelligible. In it the same line of prophecy is taken up as in Daniel. Some prophecies God has repeated, thus showing that importance must be given to them. The Lord does not repeat things that are of no great consequence.” Manuscript Releases, volume 9, 8.
«Åpenbaringen er en forseglet bok, men den er også en åpnet bok. Den nedtegner vidunderlige begivenheter som skal finne sted i de siste dager av denne jordens historie. Denne bokens læresetninger er bestemte, ikke mystiske og uforståelige. I den tas den samme profetiske linje opp som i Daniel. Noen profetier har Gud gjentatt, og viser dermed at det må legges vekt på dem. Herren gjentar ikke ting som ikke er av stor betydning.» Manuscript Releases, bind 9, 8.
The books of Daniel and Revelation represent two witnesses, and the one hundred and forty-four thousand are represented as two witnesses in Revelation chapter eleven. In verse eleven of the chapter the two witnesses, represented by Elijah and Moses are resurrected as typified by both John in the boiling oil and Daniel in the lion’s den. The one hundred and forty-four thousand are represented by Daniel and John, and also by Elijah and Moses. To succeed in the testing process which produces the one hundred and forty-four thousand a student must understand that truth is established upon two witnesses, and that the books of Daniel and Revelation represent two witnesses, and that the one hundred and forty-four thousand have been typified as Elijah and Moses and also Daniel and John.
Bøkene Daniel og Åpenbaringen representerer to vitner, og de hundre og førtifire tusen fremstilles som to vitner i Åpenbaringen kapittel elleve. I kapittelets vers elleve blir de to vitnene, representert ved Elia og Moses, oppreist, slik dette er forbilledliggjort både ved Johannes i den kokende oljen og Daniel i løvehulen. De hundre og førtifire tusen er representert ved Daniel og Johannes, og også ved Elia og Moses. For å lykkes i prøvelsesprosessen som frembringer de hundre og førtifire tusen, må en student forstå at sannheten blir stadfestet på grunnlag av to vitner, og at bøkene Daniel og Åpenbaringen representerer to vitner, og at de hundre og førtifire tusen er blitt forbilledliggjort som Elia og Moses og også Daniel og Johannes.
These truths are only a brief sampling of prophetic truths associated with the internal and external history represented by “eleven, eleven” in both Daniel and Revelation. As Palmoni, Christ guided in the alignment of the two passages, and also that eleven, plus eleven equals twenty-two, which in turn is a tithe or tenth of two hundred and twenty, which is a symbol of the combination of divinity with humanity. Palmoni established upon more than two witnesses that “two hundred and twenty” represents the combination of divinity and humanity, which is in turn a description of the incarnation of Christ when He took upon Himself fallen flesh. In doing so He set forth the example for mankind that if they are willing to meet the requirements of the gospel, Christ is willing to combine His divinity with our humanity. Divinity and humanity are therefore two witnesses.
Disse sannhetene er bare et kort utvalg av profetiske sannheter knyttet til den indre og ytre historien som representeres ved «elleve, elleve» både i Daniel og i Åpenbaringen. Som Palmoni ledet Kristus i samordningen av de to avsnittene, og også i at elleve pluss elleve er lik tjueto, som igjen er en tiende eller et tidelsmål av to hundre og tjue, hvilket er et symbol på foreningen av guddommelighet med menneskelighet. Palmoni stadfestet på grunnlag av mer enn to vitner at «to hundre og tjue» representerer foreningen av guddommelighet og menneskelighet, hvilket igjen er en beskrivelse av Kristi inkarnasjon da Han tok på seg fallen natur. Ved dette fremholdt Han eksemplet for menneskeheten at dersom de er villige til å oppfylle evangeliets krav, er Kristus villig til å forene sin guddommelighet med vår menneskelighet. Guddommelighet og menneskelighet er derfor to vitner.
The “Revelation of Jesus Christ” that opened up just before probation closes includes that Jesus is the “Word” of God.
«Jesu Kristi åpenbaring», som ble åpnet like før nådetiden avsluttes, innbefatter at Jesus er Guds «Ord».
In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. The same was in the beginning with God. All things were made by him; and without him was not anything made that was made. In him was life; and the life was the light of men. And the light shineth in darkness; and the darkness comprehended it not. John 1:1–5.
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. Johannes 1:1–5.
The Bible is the “Word” of God which, just as Christ represents the combination of divinity with humanity. The Bible represents the two witnesses of the Old and New Testaments, who are also Moses and Elijah in Revelation chapter eleven.
Bibelen er Guds «Ord», som, på samme måte som Kristus, representerer foreningen av det guddommelige med det menneskelige. Bibelen representerer de to vitnene i Det gamle og Det nye testamente, som også er Moses og Elia i Åpenbaringen kapittel elleve.
“Concerning the two witnesses the prophet declares further: ‘These are the two olive trees, and the two candlesticks standing before the God of the earth.’ ‘Thy word,’ said the psalmist, ‘is a lamp unto my feet, and a light unto my path.’ Revelation 11:4; Psalm 119:105. The two witnesses represent the Scriptures of the Old and the New Testament.” The Great Controversy, 267.
«Om de to vitnene erklærer profeten videre: ‘Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens Gud.’ ‘Ditt ord,’ sa salmisten, ‘er en lykt for min fot og et lys på min sti.’ Åpenbaringen 11:4; Salme 119:105. De to vitnene representerer Skriftene i Det gamle og Det nye testamentet.» The Great Controversy, 267.
The two witnesses are the two olive trees, the two candlesticks and the Old and New Testaments, which is represented in the paragraph as “Thy word.” The “Revelation of Jesus Christ” that is unsealed by the Lion of the tribe of Judah just before the close of probation is “the final increase of knowledge” which tests those who are candidates to be one of the one hundred and forty-four thousand. The “final increase of knowledge” is also the message of the Midnight Cry in the parable of the ten virgins.
De to vitnene er de to oliventrærne, de to lysestakene og Det gamle og Det nye testamentet, som i avsnittet er fremstilt som «Ditt ord». «Jesu Kristi åpenbaring», som blir avforseglet av Løven av Juda stamme like før nådetidens avslutning, er «den endelige økning av kunnskap» som prøver dem som er kandidater til å være blant de hundre og førtifire tusen. «Den endelige økning av kunnskap» er også budskapet om midnattsropet i lignelsen om de ti jomfruene.
“‘Then answered I, and said unto him, What are these two olive trees upon the right side of the candlestick and upon the left side thereof? And I answered again, and said unto him, What be these two olive branches which through the two golden pipes empty the golden oil out of themselves? And he answered me and said, Knowest thou not what these be? And I said, No, my lord. Then said he, These are the two anointed ones, that stand by the Lord of the whole earth. Zechariah 4:11–14. These empty themselves into the golden bowls, which represent the hearts of the living messengers of God, who bear the Word of the Lord to the people in warnings and entreaties. The Word itself must be as represented, the golden oil, emptied from the two olive trees that stand by the Lord of the whole earth. This is the baptism by the Holy Spirit with fire. This will open the soul of unbelievers to conviction. The wants of the soul can be met only by the working of the Holy Spirit of God. Man can of himself do nothing to satisfy the longings and meet the aspirations of the heart.” The Seventh-day Adventist Bible Commentary, volume 4, 1180.
«Da tok jeg til orde og sa til ham: Hva er disse to oliventrærne på høyre side av lysestaken og på venstre side av den? Og jeg tok igjen til orde og sa til ham: Hva er disse to oljekvistene som gjennom de to gullrørene tømmer den gyldne oljen ut fra seg selv? Og han svarte meg og sa: Vet du ikke hva disse er? Og jeg sa: Nei, min herre. Da sa han: Dette er de to salvede, som står hos all jordens Herre.» Sakarias 4:11–14. Disse tømmer seg selv i de gylne skålene, som representerer hjertene til Guds levende budbærere, som bærer Herrens Ord til folket med advarsler og inntrengende formaninger. Selve Ordet må være slik det er framstilt, den gyldne oljen, tømt ut fra de to oliventrærne som står hos all jordens Herre. Dette er dåpen ved Den Hellige Ånd og ild. Dette vil åpne de vantros sjel for overbevisning. Sjelenes behov kan bare møtes ved virkningen av Guds Hellige Ånd. Mennesket kan av seg selv intet gjøre for å tilfredsstille hjertets lengsler og møte dets forhåpninger.» The Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 4, 1180.
The Word of God is both the Bible and Christ, and the Bible and Christ represent two witnesses, as do the one hundred and forty-four thousand. The two witnesses in turn represent a combination of divinity with humanity. They also represent internal and external prophetic histories. As witnesses, they provided evidence that divinity combined with humanity does not sin. They also represent the connection between divinity and humanity. Whether a ladder, conduit, pipes, angels or any of the other symbols of the communication link between God and man, the message conveyed to man is always life or death.
Guds Ord er både Bibelen og Kristus, og Bibelen og Kristus representerer to vitner, slik også de hundre og førtifire tusen gjør. De to vitnene representerer igjen en forening av guddommelighet med menneskelighet. De representerer også indre og ytre profetiske historier. Som vitner frembrakte de bevis for at guddommelighet forenet med menneskelighet ikke synder. De representerer også forbindelsen mellom guddommelighet og menneskelighet. Enten det er en stige, en kanal, rør, engler eller noen av de andre symbolene på kommunikasjonsforbindelsen mellom Gud og mennesket, er budskapet som formidles til mennesket alltid liv eller død.
“The anointed ones standing by the Lord of the whole earth, have the position once given to Satan as covering cherub. By the holy beings surrounding his throne, the Lord keeps up a constant communication with the inhabitants of the earth. The golden oil represents the grace with which God keeps the lamps of believers supplied, that they shall not flicker and go out. Were it not that this holy oil is poured from heaven in the messages of God’s Spirit, the agencies of evil would have entire control over men.
«De salvede, som står hos all jordens Herre, har den stilling som en gang ble gitt til Satan som dekkende kjerub. Ved de hellige vesener som omgir hans trone, opprettholder Herren en uavbrutt forbindelse med jordens innbyggere. Den gylne oljen representerer den nåde som Gud holder de troendes lamper forsynt med, så de ikke skal blafre og slukne. Hvis ikke denne hellige oljen ble utøst fra himmelen i budskapene fra Guds Ånd, ville ondskapens makter ha fullstendig herredømme over menneskene.»
“God is dishonored when we do not receive the communications which he sends us. Thus we refuse the golden oil which he would pour into our souls to be communicated to those in darkness. When the call shall come, ‘Behold, the bridegroom cometh; go ye out to meet him,’ those who have not received the holy oil, who have not cherished the grace of Christ in their hearts, will find, like the foolish virgins, that they are not ready to meet their Lord. They have not, in themselves, the power to obtain the oil, and their lives are wrecked. But if God’s Holy Spirit is asked for, if we plead, as did Moses, ‘Show me thy glory,’ the love of God will be shed abroad in our hearts. Through the golden pipes, the golden oil will be communicated to us. ‘Not by might, nor by power, but by my Spirit, saith the Lord of Hosts.’ By receiving the bright beams of the Sun of Righteousness, God’s children shine as lights in the world.” Review and Herald, July 20, 1897.
«Gud blir vanæret når vi ikke tar imot de budskap han sender oss. Slik avslår vi den gylne olje som han ville utøse i våre sjeler for å bli meddelt dem som er i mørket. Når ropet lyder: ‘Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham,’ vil de som ikke har tatt imot den hellige olje, som ikke har næret Kristi nåde i sine hjerter, erfare, lik de dårlige jomfruene, at de ikke er rede til å møte sin Herre. De har ikke i seg selv makt til å skaffe oljen, og deres liv går til grunne. Men dersom Guds Hellige Ånd blir bedt om, dersom vi bønnfaller, slik Moses gjorde: ‘La meg få se din herlighet,’ da vil Guds kjærlighet bli utøst i våre hjerter. Gjennom de gylne rør vil den gylne olje bli meddelt oss. ‘Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.’ Ved å motta de klare stråler fra Rettferdighetens Sol skinner Guds barn som lys i verden.» Review and Herald, 20. juli 1897.
The outpouring of the Holy Spirit occurs during the internal and external histories marked by Daniel and Revelation 11:11. There are “at least” four prophetic characters represented in verses eleven and twelve of Daniel chapter eleven that need to be identified. There are also four that need to be identified in verses thirteen through fifteen, and four in verse sixteen. We are now living in that very history, so it behooves us, as students of prophecy to sort out who the symbolic characters of verses eleven through sixteen are, for they represent a line of prophecy that covers the hidden history of verse forty of the same chapter.
Den Hellige Ånds utgytelse finner sted under de indre og ytre historiene som markeres av Daniel og Åpenbaringen 11,11. Det er «minst» fire profetiske skikkelser representert i vers elleve og tolv i Daniel kapittel elleve som må identifiseres. Det er også fire som må identifiseres i vers tretten til femten, og fire i vers seksten. Vi lever nå i nettopp denne historien, så det påligger oss, som profetistudenter, å bringe på det rene hvem de symbolske skikkelsene i vers elleve til seksten er, for de representerer en profetisk linje som dekker den skjulte historien i vers førti i det samme kapitlet.
It also seems relevant to identify the personalities represented in the history of verse forty which has been unsealing since 1989.
Det synes også å være relevant å identifisere de personlighetene som er fremstilt i historien til vers førti, som har vært i ferd med å bli åpnet siden 1989.
And he said, Go thy way, Daniel: for the words are closed up and sealed till the time of the end. Many shall be purified, and made white, and tried; but the wicked shall do wickedly: and none of the wicked shall understand; but the wise shall understand. Daniel 12:9, 10.
Og han sa: Gå bort, Daniel; for disse ord er lukket og forseglet inntil endens tid. Mange skal bli renset og gjort hvite og prøvet; men de ugudelige skal handle ugudelig, og ingen av de ugudelige skal forstå; men de vise skal forstå. Daniel 12:9, 10.
Verse forty begins at the time of the end in 1798 with Napoleon of France taking the pope into captivity. Napoleon’s justification was based upon the broken Treaty of Tolentino in 1797. Napoleon and the pope’s battle had previously been typified in the history which fulfilled verses six and seven of Daniel chapter eleven. The broken marriage treaty and the defeat of the northern king by the southern king in fulfillment of verses six and seven were repeated in the history of 1798, and in doing so they represent the prediction of God’s Word in verses six and seven, and the fulfillment of those verses in the beginning of the warfare between Ptolemy Philadelphus, the second and king of Egypt, and Antiochus Theos, third king of Syria. Ptolemy represented the southern king and Antiochus represented the northern king.
Vers førti begynner ved endens tid i 1798, da Napoleon av Frankrike førte paven bort i fangenskap. Napoleons begrunnelse bygde på den brutte Tolentino-traktaten i 1797. Napoleons og pavens strid var tidligere blitt forutbildet i den historien som oppfylte vers seks og sju i Daniel kapittel elleve. Den brutte ekteskapsalliansen og den sørlige kongens nederlag over den nordlige kongen i oppfyllelse av vers seks og sju ble gjentatt i historien i 1798, og ved dette representerer de forutsigelsen i Guds Ord i vers seks og sju, og oppfyllelsen av disse versene ved begynnelsen av krigføringen mellom Ptolemaios Filadelfos, den andre og kongen av Egypt, og Antiokos Theos, den tredje kongen av Syria. Ptolemaios representerte den sørlige kongen, og Antiokos representerte den nordlige kongen.
The prediction of the verses, brought together with the fulfillment of that prediction in the history of Ptolemy and Antiochus—which in turn typified and the history of Napoleon and the pope in 1798 provide three lines which typify the history of Putin and Zelenskyy in verses eleven and twelve. Thus, understanding that the time of the end in 1798 represents the history of Napoleon and the pope is incomplete if it ends there. We must understand what verses six and seven predict about Napoleon and the pope, and also what the history of Ptolemy and Antiochus teaches of that same period. When we understand those lines of truth, we may then understand that those previous historical fulfillments are identifying the beginning history of verse forty, and in so doing, they are also identifying the ending of verse forty when Putin, who has been typified by Napoleon and Ptolemy—Putin who has been predicted in verses six and seven, fulfills verses eleven and twelve.
Profetien i versene, sammenholdt med oppfyllelsen av den profetien i historien om Ptolemaios og Antiokus—som igjen var et forbilde på historien om Napoleon og paven i 1798—gir tre linjer som er forbilde på historien om Putin og Zelenskyj i vers elleve og tolv. Å forstå at endetiden i 1798 representerer historien om Napoleon og paven, er derfor ufullstendig dersom det stanser der. Vi må forstå hva vers seks og sju forutsier om Napoleon og paven, og også hva historien om Ptolemaios og Antiokus lærer om den samme perioden. Når vi forstår disse sannhetslinjene, kan vi så forstå at disse tidligere historiske oppfyllelsene identifiserer den innledende historien i vers førti, og ved å gjøre det identifiserer de også avslutningen av vers førti, når Putin, som har vært forbilledlig fremstilt ved Napoleon og Ptolemaios—Putin, som er forutsagt i vers seks og sju—oppfyller vers elleve og tolv.
An important observation concerning the prophetic relationship between the dragon and the beast as John would identify them, or as “the daily and the abomination of desolation” as Daniel would represent them is that they are prophetically very similar. John says it this way.
En viktig iakttakelse angående det profetiske forholdet mellom dragen og dyret slik Johannes ville identifisere dem, eller som «det daglige og ødeleggelsens vederstyggelighet» slik Daniel ville fremstille dem, er at de profetisk sett er svært like. Johannes sier det på denne måten.
And they worshipped the dragon which gave power unto the beast: and they worshipped the beast, saying, Who is like unto the beast? who is able to make war with him? Revelation 13:4.
Og de tilbad dragen, som ga dyret makt; og de tilbad dyret og sa: Hvem er lik dyret? hvem er i stand til å føre krig mot det? Åpenbaringen 13:4.
To worship the dragon is to worship the beast, for both represent the religion of paganism. Like unto John, Daniel uses “the little horn” of Daniel chapter eight verses nine through twelve to represent both pagan and papal Rome, though he clearly distinguishes between the two by identifying the little horn of pagan Rome in the masculine sense, and the little horn of papal Rome in the feminine sense. In chapter seven Daniel identifies pagan Rome as “diverse” from the kingdoms before it, and Daniel further identifies that papal Rome was also “diverse.” Rome, whether pagan or papal is diverse. The male symbol of Rome representing pagan Rome is upheld by Ahab and Herod. Both were married to symbols of the papacy. The woman is churchcraft and the man is statecraft, so at the prophetic level when the Word of God speaks of a man and woman becoming one, it is confirming the reality that pagan Rome and papal Rome are very similar in the prophetic sense, for they are one flesh.
Å tilbe dragen er å tilbe dyret, for begge representerer hedenskapets religion. I likhet med Johannes bruker Daniel «det lille horn» i Daniel kapittel åtte, vers ni til tolv, til å representere både det hedenske og det pavelige Roma, selv om han klart skjelner mellom de to ved å identifisere det lille hornet for det hedenske Roma i hankjønnsform, og det lille hornet for det pavelige Roma i hunkjønnsform. I kapittel sju identifiserer Daniel det hedenske Roma som «annerledes» enn rikene før det, og Daniel identifiserer videre at også det pavelige Roma var «annerledes». Roma, enten det er hedensk eller pavelig, er annerledes. Det mannlige symbolet på Roma, som representerer det hedenske Roma, blir stadfestet ved Akab og Herodes. Begge var gift med symboler på pavedømmet. Kvinnen er kirkepolitikk og mannen er statspolitikk, så når Guds Ord på det profetiske plan taler om at en mann og en kvinne blir ett, bekrefter det den virkelighet at det hedenske Roma og det pavelige Roma i profetisk forstand er svært like, for de er ett kjød.
France’s relationship to the papacy in 1798 typifies the relationship of the United States with the papacy when the ten kings burn Rome with fire and eat her flesh.
Frankrikes forhold til pavedømmet i 1798 er et forbilde på De forente staters forhold til pavedømmet når de ti kongene brenner Roma med ild og eter hennes kjød.
And the ten horns which thou sawest upon the beast, these shall hate the whore, and shall make her desolate and naked, and shall eat her flesh, and burn her with fire. Revelation 17:16.
Og de ti horn som du så på dyret, disse skal hate skjøgen, og de skal gjøre henne øde og naken, og skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild. Åpenbaringen 17:16.
France’s relationship to the papacy when it placed the papacy in power in 538, typifies the work of the United States in healing the papacies’ deadly wound at the soon coming Sunday law.
Frankrikes forhold til pavedømmet, da det satte pavedømmet i makt i 538, er et forbilde på De forente staters verk med å lege pavedømmets dødelige sår ved den snart kommende søndagsloven.
And I beheld another beast coming up out of the earth; and he had two horns like a lamb, and he spake as a dragon. And he exerciseth all the power of the first beast before him, and causeth the earth and them which dwell therein to worship the first beast, whose deadly wound was healed. And he doeth great wonders, so that he maketh fire come down from heaven on the earth in the sight of men, And deceiveth them that dwell on the earth by the means of those miracles which he had power to do in the sight of the beast; saying to them that dwell on the earth, that they should make an image to the beast, which had the wound by a sword, and did live. Revelation 13:11–14.
Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden; og det hadde to horn lik et lam, og det talte som en drage. Og det utøver all den første dyrets makt for dets øyne, og får jorden og dem som bor der, til å tilbe det første dyret, hvis dødelige sår ble legt. Og det gjør store tegn, så det endog får ild til å fare ned fra himmelen til jorden like for menneskenes øyne, og det forfører dem som bor på jorden, ved hjelp av de tegn som det ble gitt makt til å gjøre for dyrets øyne; idet det sier til dem som bor på jorden, at de skal gjøre et bilde til dyret, det som hadde sverdhugget og levde. Åpenbaringen 13:11–14.
The “time of the end” in 1798 in fulfillment of verse forty identifies the spiritual king of the north being removed by the spiritual king of the south. That prophetic history is the ending history of the twelve hundred and sixty years of papal rule, and therefore the prophetic characteristics of the beginning of that prophetic history is represented at the ending. In 538 the fourth kingdom of Bible prophecy gave way to the fifth kingdom of Bible prophecy and in 1798 the fifth kingdom of Bible prophecy gave way to the sixth kingdom of Bible prophecy.
«Endens tid» i 1798, som oppfyllelse av vers førti, identifiserer at den åndelige kongen i nord blir fjernet av den åndelige kongen i sør. Denne profetiske historien er avslutningshistorien for de ett tusen to hundre og seksti år med pavelig herredømme, og derfor blir de profetiske kjennetegnene ved begynnelsen av denne profetiske historien fremstilt ved avslutningen. I 538 vek den fjerde riken i Bibelens profeti for det femte riket i Bibelens profeti, og i 1798 vek det femte riket i Bibelens profeti for det sjette riket i Bibelens profeti.
538 is also a middle waymark of the curse of the “seven times” of Leviticus twenty-six against the northern kingdom of Israel that began in 723 BC, when Assyria took Ephraim into captivity. 1798 therefore possesses not only the prophetic attributes of 538, but also of 723 BC. In 723 BC the ten tribes of Israel were being overthrown by Assyria, and twelve hundred and sixty years later in 538 pagan Rome was being overthrown by papal Rome, who was in turn overthrown by France in 1798 at the conclusion of the “seven times.”
538 er også et midtveismerke i forbannelsen om de «sju tider» i Tredje Mosebok tjueseks mot Israels nordrike, som begynte i 723 f.Kr., da Assyria førte Efraim i fangenskap. 1798 besitter derfor ikke bare de profetiske kjennetegnene til 538, men også til 723 f.Kr. I 723 f.Kr. ble Israels ti stammer styrtet av Assyria, og tolv hundre og seksti år senere, i 538, ble det hedenske Roma styrtet av det pavelige Roma, som igjen ble styrtet av Frankrike i 1798 ved avslutningen av de «sju tider».
In 1798 France, the king of the south, took the papacy off the throne. In 538 France, the premiere symbol of the disintegration of pagan Rome into ten kingdoms placed the papacy on the throne. At the Sunday law the United States repeats the role of France in 538, and when the ten kings burn the papacy with fire and eat her flesh the United States repeats the role of France in 1798.
I 1798 tok Frankrike, sydens konge, pavedømmet ned fra tronen. I 538 satte Frankrike, det fremste symbolet på oppløsningen av det hedenske Roma i ti kongeriker, pavedømmet på tronen. Ved søndagsloven gjentar De forente stater Frankrikes rolle i 538, og når de ti kongene brenner pavedømmet med ild og eter hennes kjøtt, gjentar De forente stater Frankrikes rolle i 1798.
The judgment of “seven times” against the northern and southern kingdoms of Israel was brought about by kingdoms which came out of the north.
Dommen over «sju tider» mot Israels nordlige og sørlige riker ble fullbyrdet ved riker som kom fra nord.
Israel is a scattered sheep; the lions have driven him away: first the king of Assyria hath devoured him; and last this Nebuchadrezzar king of Babylon hath broken his bones. Jeremiah 50:17.
Israel er et bortjaget får; løvene har drevet ham bort; først har kongen av Assyria fortært ham, og til sist har denne Nebukadresar, kongen av Babylon, knust hans ben. Jeremia 50:17.
Assyria came out of the north and conquered the ten tribes in 723 BC and Babylon took Judah captive in 677 BC. Though Israel was the northern kingdom in relation to Judah, still both kingdoms were conquered by enemies from the north, thus making both Israel and Judah southern kingdoms in relation to the enemy who took them into captivity. 723 BC represents the king of the north conquering a southern tenfold kingdom. 538 represents a transition from paganism to papalism and also a northern kingdom conquering a tenfold kingdom. 1798 represents a northern king being defeated by a southern king who represents a tenfold kingdom.
Assyria kom ut fra nord og erobret de ti stammene i 723 f.Kr., og Babylon førte Juda i fangenskap i 677 f.Kr. Selv om Israel var det nordlige riket i forhold til Juda, ble likevel begge rikene erobret av fiender fra nord, og dermed ble både Israel og Juda sørlige riker i forhold til fienden som førte dem bort i fangenskap. 723 f.Kr. representerer at kongen i nord erobrer et sørlig tifoldig rike. 538 representerer en overgang fra hedenskap til pavedømme og også et nordlig rike som erobrer et tifoldig rike. 1798 representerer at en nordlig konge blir beseiret av en sørlig konge som representerer et tifoldig rike.
And the same hour was there a great earthquake, and the tenth part of the city fell, and in the earthquake were slain of men seven thousand: and the remnant were affrighted, and gave glory to the God of heaven. Revelation 11:13.
Og i samme stund kom det et stort jordskjelv, og den tiende del av byen falt, og i jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept; og de øvrige ble grepet av frykt og gav himmelens Gud ære. Åpenbaringen 11:13.
The period of transition associated with 538, when Rome changed from pagan to papal, is also the change in Daniel chapter eight from masculine to the feminine, which symbolically is from statecraft to churchcraft. The prophecy of “seven times” bears the signature of “truth” for the first letter (723 BC) illustrates the twenty-second and last letter of the Hebrew alphabet (1798), while the thirteenth and middle letter represents rebellion (538). Daniel identifies that the “transgression” that is symbolized by the expression “the transgression of desolation” was the combination of church and state, with the church in control of the relationship. That “transgression” represents 538, which is the middle and metaphorically the thirteenth letter of the three primary waymarks in the period of the seven times against the ten northern tribes of Israel.
Overgangsperioden knyttet til 538, da Roma forandret seg fra hedensk til pavelig, er også overgangen i Daniel kapittel åtte fra hankjønn til hunkjønn, hvilket symbolsk er fra statskunst til kirkekunst. Profetien om «sju tider» bærer «sannhetens» signatur, for den første bokstaven (723 f.Kr.) illustrerer den tjueandre og siste bokstaven i det hebraiske alfabetet (1798), mens den trettende og midterste bokstaven representerer opprør (538). Daniel identifiserer at «overtredelsen» som symboliseres ved uttrykket «ødeleggelsens overtredelse», var foreningen av kirke og stat, med kirken i kontroll over forholdet. Denne «overtredelsen» representerer 538, som er den midterste og metaforisk den trettende bokstaven av de tre primære veimerkene i perioden med de sju tider mot Israels ti nordlige stammer.
In 1798, the “time of the end” as set forth in verse forty of Daniel chapter eleven, atheistic France, the king of the south delivered the deadly wound to the papacy, the king of the north. In 1989 the papacy retaliated against the atheistic king of the south, who had then become the Soviet Union. The retaliation included a secret alliance between the United States and the Vatican. The sweeping away of the Soviet Union in 1989 ends the written prophetic message of verse forty, and the next verse, verse forty-one, represents the Sunday law in the United States. Thus, from the collapse of the Soviet Union in 1989 until the Sunday law in the next verse we have been living in the hidden history of verse forty.
I 1798, ved «endens tid», slik det er fremstilt i vers førti i Daniel kapittel elleve, tilføydte det ateistiske Frankrike, kongen i sør, pavedømmet, kongen i nord, det dødelige såret. I 1989 slo pavedømmet tilbake mot den ateistiske kongen i sør, som da var blitt Sovjetunionen. Gjengjeldelsen innbefattet en hemmelig allianse mellom De forente stater og Vatikanet. Bortfeiingen av Sovjetunionen i 1989 avslutter det nedskrevne profetiske budskapet i vers førti, og det neste verset, vers førtien, fremstiller søndagsloven i De forente stater. Fra Sovjetunionens sammenbrudd i 1989 og frem til søndagsloven i det neste verset har vi således levd i den skjulte historien i vers førti.
Verse forty begins by identifying a king of the south and north in 1798, and then in 1989 a king of the south and north, as well as a third power represented by the chariots, ships and horsemen.
Vers førti begynner med å identifisere en sydens konge og nordens konge i 1798, og deretter, i 1989, en sydens konge og nordens konge, så vel som en tredje makt representert ved vognene, skipene og rytterne.
And at the time of the end shall the king of the south push at him: and the king of the north shall come against him like a whirlwind, with chariots, and with horsemen, and with many ships; and he shall enter into the countries, and shall overflow and pass over. Daniel 11:40.
Og ved endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham; og kongen i nord skal komme mot ham som en stormvind, med vogner og med ryttere og med mange skip; og han skal trenge inn i landene og oversvømme og fare fram. Daniel 11:40.
At the “time of the end” in 1798 a literal general of Napoleon entered the Vatican and literally took the pope and incarcerated him. In 1989 the retaliation for 1798 took place. There had been prophetic transitions which took place in the history between 1798 and 1989 that are important to note. Atheistic France, the king of the south in the 1798 time period was the first spiritual king of the south, and Putin’s Russia is destined to be its last. France is identified in Revelation eleven, which is directly identified by Sister White as atheistic France. One of the two symbols which identify France in chapter eleven is Egypt, which Sister White identifies as a symbol of atheism. In the chapter the beast who ascends out of the bottomless pit was atheism that came into history during that time period.
Ved «endens tid» i 1798 trengte en bokstavelig general under Napoleon inn i Vatikanet og tok bokstavelig paven til fange og fengslet ham. I 1989 fant gjengjeldelsen for 1798 sted. Det fant sted profetiske overganger i historien mellom 1798 og 1989 som det er viktig å merke seg. Det ateistiske Frankrike, sydens konge i tidsperioden 1798, var den første åndelige sydens konge, og Putins Russland er bestemt til å bli den siste. Frankrike identifiseres i Åpenbaringen 11, som av Søster White direkte identifiseres som det ateistiske Frankrike. Ett av de to symbolene som identifiserer Frankrike i kapittel 11, er Egypt, som Søster White identifiserer som et symbol på ateisme. I kapitlet var dyret som stiger opp av avgrunnen, ateismen som trådte inn i historien i løpet av den tidsperioden.
Atheism comes into history beginning with France in the 1798 time period and by 1989 the spiritual king of atheism has become the Soviet Union. The sweeping away of the Soviet Union in 1989 in fulfillment of a secret alliance between Pope John Paul II and Ronald Reagan had been typified in verse ten of Daniel chapter eleven, and a second witness to verse ten is found in Isaiah’s passage of the two curses of twenty-five hundred and twenty years against the northern and southern kingdoms of Israel as set forth in chapters seven through eleven.
Ateismen trer inn i historien med utgangspunkt i Frankrike i tidsperioden omkring 1798, og innen 1989 var ateismens åndelige konge blitt Sovjetunionen. Bortfeielsen av Sovjetunionen i 1989, som oppfyllelse av en hemmelig allianse mellom pave Johannes Paul II og Ronald Reagan, var blitt forutbildet i vers ti i Daniel kapittel elleve, og et annet vitne til vers ti finnes i Jesajas framstilling av de to forbannelsene på to tusen fem hundre og tjue år over Israels nordlige og sørlige riker, slik dette er framstilt i kapitlene sju til elleve.
1989 therefore becomes the point of reference for resolving the prophetic riddles of the last days. It was then that verse forty was unsealed. It can now be recognized that verse forty begins in 1798 and ends at the Sunday law of verse forty-one.
1989 blir derfor referansepunktet for å løse de profetiske gåtene i de siste dager. Det var da vers førti ble åpnet. Det kan nå erkjennes at vers førti begynner i 1798 og ender ved søndagsloven i vers førtien.
At the Sunday law the United States will speak as a dragon and end its rule as the sixth kingdom of Bible prophecy. It began its time to reign in 1798, when the fifth kingdom received a deadly wound. In 1798 the United States passed the Alien and Sedition Acts, thus typifying the end of the sixth kingdom at it’s very beginning. Verse forty is therefore the history of the United States as the sixth kingdom of Bible prophecy.
Ved søndagsloven vil De forente stater tale som en drage og avslutte sitt herredømme som det sjette riket i Bibelens profeti. Det begynte sin regjeringstid i 1798, da det femte riket fikk et dødelig sår. I 1798 vedtok De forente stater Alien and Sedition Acts, og typifiserte således slutten på det sjette riket allerede ved dets helt tidlige begynnelse. Vers førti er derfor historien om De forente stater som det sjette riket i Bibelens profeti.
1798 is the first letter of the Hebrew alphabet, the Sunday law is the twenty-second and last letter of the Hebrew alphabet and 1989 is the waymark in the middle that represents the rebellion symbolized by the number thirteen and the thirteenth letter of the Hebrew alphabet. 1989 represents the rebellion of Reagan’s secret alliance with the antichrist of Bible prophecy. 1989 introduces the first of the last eight presidents that reign during a period of escalating rebellion against the Constitution. 1989 began a testing process among Seventh-day Adventists that is designed to produce two classes of worshippers. The faithful are the few the unfaithful are the many. 1989 represents the center waymark of verse forty, and it represents the rebellion symbolized by the thirteenth letter. Verse forty bears the signature of “truth.”
1798 er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet, søndagsloven er den tjueandre og siste bokstaven i det hebraiske alfabetet, og 1989 er veimerket i midten som representerer opprøret symbolisert ved tallet tretten og den trettende bokstaven i det hebraiske alfabetet. 1989 representerer opprøret i Reagans hemmelige allianse med antikristen i Bibelens profeti. 1989 innleder den første av de siste åtte presidentene som regjerer i en periode med tiltagende opprør mot grunnloven. 1989 begynte en prøvelsesprosess blant syvendedagsadventister som er utformet for å frembringe to klasser av tilbedere. De trofaste er de få, de utro er de mange. 1989 representerer det sentrale veimerket i vers førti, og det representerer opprøret symbolisert ved den trettende bokstaven. Vers førti bærer «sannhetens» signatur.
Verse forty has kings of the north and the south who are different in the history at the end of the verse. It also has the United States, who according to John is the false prophet who works with the dragon and beast to lead the world to Armageddon. The king of the south in verse forty is the dragon, the king of the north is the beast; the chariots, ships and horsemen are the false prophet. The fulfillment of verse forty in 1989 becomes an important prophetic attribute for understanding verses eleven through fifteen. If you are not right on 1989, you cannot logically be right about the history we are in today.
Vers førti har en nordens konge og en sydens konge som i historiens avslutning i verset er annerledes. Den omfatter også De forente stater, som ifølge Johannes er den falske profet som virker sammen med dragen og dyret for å føre verden til Harmageddon. Sydens konge i vers førti er dragen, nordens konge er dyret; vognene, skipene og rytterne er den falske profet. Oppfyllelsen av vers førti i 1989 blir et viktig profetisk kjennetegn for å forstå versene elleve til femten. Hvis du ikke har rett om 1989, kan du ikke logisk sett ha rett om den historien vi befinner oss i i dag.
From 1989 unto the Sunday law three proxy wars for the papacy are represented in verses ten through fifteen. These verses must be considered as one continuous history for the same “Antiochus Magnus” is found in the three battles represented in the historical fulfillment of verses ten through fifteen.
Fra 1989 og frem til søndagsloven fremstilles tre stedfortredende kriger for pavedømmet i vers ti til femten. Disse versene må betraktes som én sammenhengende historie, for den samme «Antiochus Magnus» finnes i de tre slagene som er fremstilt i den historiske oppfyllelsen av vers ti til femten.
All three battles are one prophetic line, for Antiochus Magnus was in each of the three battles. Verse ten, and Isaiah 8:8 provide two witnesses to the fulfillment of verse forty in 1989. Verse forty is the point of reference in verse ten and Isaiah 8:8. The “chariots, ships and horsemen” represent the two horns of the earth beast in chapter thirteen of Revelation. At the end, when the United States “speaks as a dragon” the two horns are no longer Republicanism and Protestantism. At that time the so-called Protestants will join with Catholicism, and the Constitutional Republic will be changed into a dictatorship. In that time period the two horns of the earth beast will be economic and military strength. In chapter thirteen of Revelation the United States forces the world to accept the mark of the beast in order to buy and sell, and also upon threat of death. Those two horns are Daniel’s “ships” representing economic power and his “horsemen and chariots” representing military strength.
Alle tre slagene utgjør én profetisk linje, for Antiokus Magnus var med i hvert av de tre slagene. Vers ti og Jesaja 8:8 gir to vitner til oppfyllelsen av vers førti i 1989. Vers førti er referansepunktet i vers ti og Jesaja 8:8. «Vognene, skipene og rytterne» representerer de to hornene på dyret fra jorden i kapittel tretten i Åpenbaringen. Ved enden, når De forente stater «taler som en drage», er de to hornene ikke lenger republikanisme og protestantisme. På den tiden vil de såkalte protestantene slutte seg til katolisismen, og den konstitusjonelle republikk vil bli forvandlet til et diktatur. I denne tidsperioden vil de to hornene på dyret fra jorden være økonomisk og militær styrke. I kapittel tretten i Åpenbaringen tvinger De forente stater verden til å ta imot dyrets merke for å kunne kjøpe og selge, og også under trussel om døden. Disse to hornene er Daniels «skip», som representerer økonomisk makt, og hans «ryttere og vogner», som representerer militær styrke.
1989 establishes that when applying the historical fulfillment of the battles of Raphia and Panium in verses eleven through fifteen, the same prophetic methodology that was employed to understand 1989 and the collapse of the Soviet Union must be used for Antiochus Magnus was in all three battles represented in verses ten through fifteen. Antiochus represents the power of chariots, ships and horsemen, who in 1989 was Ronald Reagan, the first of eight presidents, of which the last was also the sixth and is now the eighth that is of the seven.
1989 fastslår at når den historiske oppfyllelsen av slagene ved Rafia og Panium i vers elleve til femten anvendes, må den samme profetiske metodologi som ble benyttet for å forstå 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd, anvendes, for Antiokus Magnus var i alle de tre slagene representert i vers ti til femten. Antiokus representerer stridsvognenes, skipenes og rytternes makt, som i 1989 var Ronald Reagan, den første av åtte presidenter, hvorav den siste også var den sjette og nå er den åttende, som er av de syv.
According to Isaiah twenty-three the papal power, (the whore who commits fornication with the kings of the earth) would be hidden during the reign of the United States as the sixth kingdom of Bible prophecy. In 1989 the United States, that had been typified by Antiochus Magnus was the proxy power of the papacy in its warfare against the beast of atheism that delivered it a deadly wound in 1798.
Ifølge Jesaja 23 skulle den pavelige makt (skjøgen som driver hor med jordens konger) være skjult under De forente staters herredømme som det sjette riket i Bibelens profeti. I 1989 var De forente stater, som hadde vært fremstilt i forbilde ved Antiochus Magnus, pavemaktens stedfortredende makt i dens krigføring mot ateismens dyr, som tilføydde den et dødssår i 1798.
The three battles of verse ten through fifteen represent warfare between the king of the north, who as the hidden whore of Tyre, employs proxy powers as she moves towards the restoration of her power and the defeat of the king of atheism—the king of the south. The historical fulfillments of the three battles of verses ten through fifteen instruct us that in the first and last battles Antiochus Magnus won, but the middle battle he lost. The prophetic characteristics of the 1989 Ronald Reagan years with Pope John Paul II and the collapse of the Soviet Union will have a counterpart in the last of the three battles, for these verses are what is unsealed just before probation closes. As verse forty was unsealed in 1798 and then again in 1989, the verse was unsealed at the end, beginning in July 2023.
De tre slagene i vers ti til femten representerer krigføring mellom kongen i nord, som i egenskap av Tyrus’ skjulte skjøge benytter stedfortredende makter idet hun beveger seg mot gjenopprettelsen av sin makt og nederlaget for ateismens konge — kongen i sør. De historiske oppfyllelsene av de tre slagene i vers ti til femten lærer oss at i det første og det siste slaget vant Antiochus Magnus, men det midterste slaget tapte han. De profetiske kjennetegnene ved Ronald Reagan-årene i 1989 sammen med pave Johannes Paul II og Sovjetunionens sammenbrudd vil ha et motstykke i det siste av de tre slagene, for disse versene er det som blir forseglet opp like før nådetiden avsluttes. Slik vers førti ble åpnet i 1798 og deretter igjen i 1989, ble verset åpnet ved enden, med begynnelse i juli 2023.
The Revelation of Jesus Christ is unsealed just before probation closes and it includes the preeminent truth that Jesus is the first and the last, and as such always illustrates the end with the beginning. Probation closes for Adventism at the Sunday law, and just before the close of probation the Revelation of Jesus Christ is unsealed. The message which concludes at the closed door of the Sunday law is the message of the Midnight Cry, which led to the closed door of October 22, 1844 in Millerite history. The unsealing of 1798 in the beginning of verse forty which is also the beginning of the United States as the sixth kingdom of Bible prophecy typified the unsealing of 1989 in the middle of verse forty and the start of the progressive ending of the United States. The unsealing in 1798 which typified 1989 represents two witnesses to the unsealing of the message of the Midnight Cry in 2023. The line, with its three waymarks 1798, 1989 and 2023 identifies the internal work of purifying ten virgins and the external line of the sixth kingdom of Bible prophecy.
Jesu Kristi åpenbaring blir avforseglet like før nådetiden avsluttes, og den innbefatter den fremste sannhet at Jesus er den første og den siste, og som sådan alltid fremstiller enden ved begynnelsen. Nådetiden avsluttes for adventismen ved søndagsloven, og like før nådetidens avslutning blir Jesu Kristi åpenbaring avforseglet. Budskapet som avsluttes ved den lukkede dør i søndagsloven, er budskapet om Midnattsropet, som ledet til den lukkede dør den 22. oktober 1844 i millerittisk historie. Avforseglingen i 1798 ved begynnelsen av vers førti, som også er begynnelsen på De forente stater som det sjette rike i Bibelens profeti, var et forbilde på avforseglingen i 1989 midt i vers førti og begynnelsen på den gradvise avslutningen av De forente stater. Avforseglingen i 1798, som var et forbilde på 1989, representerer to vitner om avforseglingen av budskapet om Midnattsropet i 2023. Linjen, med sine tre veimerker 1798, 1989 og 2023, identifiserer det indre arbeidet med å rense ti jomfruer og den ytre linjen til det sjette riket i Bibelens profeti.
The battle set forth in verse eleven which was fulfilled at the Battle of Raphia when Antiochus was defeated by Ptolemy, represents a defeat of the papal proxy power, who in this current battle is the Nazi’s of the Ukraine allied with the Western European globalist nations that make up the EU, NATO and are in lock step with the political and economic globalists of the United Nations. If Antiochus Magnus was at all three battles and represents the papal proxy power against the king of the south, how can it be the United States in 1989, then the Ukrainians as typified by the Battle of Raphia and then the United States again at the Battle of Panium? Verse ten is the key to verses eleven through fifteen for its fulfillment in 1989 provides an illustration of the prophetic characteristics of the first of the three proxy wars. What is the prophetic justification for identifying Antiochus as the papal proxy power, while not applying the United States to each of the three battles?
Slaget som fremstilles i vers elleve, og som ble oppfylt ved slaget ved Rafia da Antiokus ble beseiret av Ptolemeus, representerer et nederlag for pavemaktens stedfortredende makt, som i denne nåværende krigen er Ukrainas nazister, alliert med de vesteuropeiske globalistiske nasjonene som utgjør EU og NATO, og som går i takt med de politiske og økonomiske globalistene i De forente nasjoner. Dersom Antiokus Magnus var med i alle tre slagene og representerer pavemaktens stedfortredende makt mot sydens konge, hvordan kan det da være De forente stater i 1989, deretter ukrainerne slik de er forbildet ved slaget ved Rafia, og så De forente stater igjen ved slaget ved Panium? Vers ti er nøkkelen til vers elleve til femten, for dets oppfyllelse i 1989 gir en illustrasjon av de profetiske kjennetegnene ved den første av de tre stedfortredende krigene. Hva er den profetiske begrunnelsen for å identifisere Antiokus som pavemaktens stedfortredende makt, uten samtidig å anvende De forente stater på hvert av de tre slagene?
In the history of the Ukrainian war, which has been typified by the battle of Raphia the United States employed the Nazi’s of the Ukraine as their proxy power in the very history where they are forming and image of the papacy, the power who always and only uses proxy powers to do her dirty work.
I den ukrainske krigens historie, som er blitt forbilledliggjort ved slaget ved Rafia, brukte De forente stater Ukrainas nazister som sin stedfortredende makt i selve den historien hvor de danner et bilde av pavedømmet, den makten som alltid og bare bruker stedfortredende makter til å gjøre sitt skitne arbeid.
To answer the question of proxy powers in verses ten through fifteen involves a prophetic study of the characteristics of Antiochus as a symbol. The Diadochi Wars were a series of conflicts from 323–281 BC among the Diadochi (Greek for “successors”), the generals and successors of Alexander the Great, who fought for control of his vast empire after his death in 323 BC. The first Antiochus was Antiochus I Soter, the son of Seleucus I Nicator, one of Alexander’s Diadochi (successors), who founded the Seleucid Empire.
For å besvare spørsmålet om stedfortredende makter i vers ti til femten, kreves det et profetisk studium av Antiokus’ kjennetegn som symbol. Diadokkrigene var en rekke konflikter fra 323–281 f.Kr. blant diadokene (gresk for «etterfølgere»), generalene og etterfølgerne etter Aleksander den store, som kjempet om kontrollen over hans veldige rike etter hans død i 323 f.Kr. Den første Antiokus var Antiokus I Soter, sønn av Selevkos I Nikator, en av Aleksanders diadoker (etterfølgere), som grunnla det selevkidiske riket.
The name Antiochus can be understood to mean one who stands in place of, in order to support. Antiochus is a symbol of Rome, and papal Rome is the antichrist, which possesses a similar symbolism as does Antiochus. Antiochus as a name represented the son of the founder of the Seleucid Empire, and in that sense, Antiochus stood in the place of his father, he stood as his proxy. Sister White identifies both Satan and the pope as the antichrist, and states that the pope is Satan’s representative on earth. It became a prominent dynastic name in the Seleucid Empire, partly due to its association with Antiochus I Soter and the city of Antioch, named after either Seleucus I’s father or son. The pope is the proxy for Satan, and symbolically the name Antiochus represents a proxy for his father, the founder of the northern kingdom who located its capital in Babylon.
Navnet Antiokus kan forstås slik at det betyr en som står i stedet for, for å støtte. Antiokus er et symbol på Roma, og det pavelige Roma er antikrist, som bærer en tilsvarende symbolikk som Antiokus. Antiokus som navn representerte sønnen til grunnleggeren av det selevkidiske riket, og i den forstand stod Antiokus i sin fars sted; han stod som hans stedfortreder. Søster White identifiserer både Satan og paven som antikrist, og sier at paven er Satans representant på jorden. Det ble et fremtredende dynastisk navn i det selevkidiske riket, delvis på grunn av dets forbindelse med Antiokus I Soter og byen Antiokia, oppkalt etter enten Selevkos I’s far eller sønn. Paven er Satans stedfortreder, og symbolsk representerer navnet Antiokus en stedfortreder for sin far, grunnleggeren av det nordlige riket, som la sin hovedstad til Babylon.
After Alexander the Great’s death in 323 BC, his empire fragmented among the Diadochi (successors). In the Partition of Babylon (323 BC), Seleucus was initially appointed as the commander of the Companion cavalry (a prestigious military post) under Perdiccas, the regent of Alexander’s empire. By 321 BC, Seleucus was appointed satrap (governor) of Babylonia during the Partition of Triparadisus, following Perdiccas’ death and further negotiations among the Diadochi. In 316 BC, Antigonus I Monophthalmus, another Diadoch, forced Seleucus to flee Babylon due to Antigonus’ growing power. Seleucus sought refuge with Ptolemy I Soter in Egypt. In 312 BC, Seleucus returned to Babylon with a small force provided by Ptolemy. He defeated Antigonus’ forces and retook Babylon, marking the establishment of his power base. This event is often considered the founding of the Seleucid Empire, with 312 BC as the start of the Seleucid Era in historical reckoning.
Etter Aleksander den stores død i 323 f.Kr. ble hans rike oppstykket blant diadokene (etterfølgerne). Ved delingen i Babylon (323 f.Kr.) ble Selevkos opprinnelig utnevnt til øverstkommanderende for hetairoi-kavaleriet (en prestisjefylt militær stilling) under Perdikkas, regenten for Aleksanders rike. Innen 321 f.Kr. ble Selevkos utnevnt til satrap (guvernør) over Babylonia ved delingen i Triparadeisos, etter Perdikkas’ død og ytterligere forhandlinger blant diadokene. I 316 f.Kr. tvang Antigonos I Monofthalmos, en annen diadok, Selevkos til å flykte fra Babylon på grunn av Antigonos’ voksende makt. Selevkos søkte tilflukt hos Ptolemaios I Soter i Egypt. I 312 f.Kr. vendte Selevkos tilbake til Babylon med en liten styrke stilt til rådighet av Ptolemaios. Han beseiret Antigonos’ styrker og gjenerobret Babylon, noe som markerte etableringen av hans maktbase. Denne begivenheten blir ofte regnet som grunnleggelsen av det selevkidiske riket, med 312 f.Kr. som begynnelsen på den selevkidiske tidsregning i historisk kronologi.
The name Seluecus is derived from Greek and comes from the root selas (σέλας), meaning “light,” “radiance,” or “flame.” The name suggests brilliance or illumination, fitting for a prominent figure like Seleucus I Nicator, the founder of the Seleucid Empire and who typifies the father who had been the light bearer in heaven.
Navnet Seluecus er avledet fra gresk og kommer fra roten selas (σέλας), som betyr «lys», «stråleglans» eller «flamme». Navnet antyder glans eller opplysning, noe som passer for en fremtredende skikkelse som Seleukos I Nikator, grunnleggeren av det selevkidiske riket, og som er et forbilde på den far som hadde vært lysbæreren i himmelen.
“To secure worldly gains and honors, the church was led to seek the favor and support of the great men of earth; and having thus rejected Christ, she was induced to yield allegiance to the representative of Satan—the bishop of Rome.” The Great Controversy, 50.
«For å sikre verdslige fordeler og æresbevisninger ble kirken ledet til å søke gunst og støtte hos jordens store menn; og etter således å ha forkastet Kristus, ble hun forledet til å yte troskap mot Satans representant — biskopen av Roma.» The Great Controversy, 50.
Antiochus Magnus represents the proxy of papal power, as the pope represents the proxy of Satan. The symbolism of Antiochus allows for differing proxy powers, just as there have been many popes. Reagan was the proxy of 1989, the Ukraine became the proxy of the United States in 2014 and Trump is the proxy at the Battle of Panium. Reagan was the first, Trump is the last and Zelenskyy is the rebellion in the middle.
Antiochos Magnus representerer stedfortrederen for pavemakten, slik paven representerer Satans stedfortreder. Symbolikken knyttet til Antiochos åpner for ulike stedfortredende makter, på samme måte som det har vært mange paver. Reagan var stedfortrederen i 1989, Ukraina ble De forente staters stedfortreder i 2014, og Trump er stedfortrederen ved slaget ved Panium. Reagan var den første, Trump er den siste, og Zelenskyj er opprøret i midten.