From Caesarea Philippi to Caesarea Maritima, with a stop along the way at the Mount of Transfiguration; Peter symbolizes the one hundred and forty-four thousand who arrive at the waymark of the feast of Trumpets in the line constructed upon the two lines of twenty-two verses of Leviticus twenty-three, in conjunction with the Pentecostal season in the time of Christ. Leviticus twenty-three, the cross, Pentecost and Cornelius sending for Peter; are all brought together line upon line with the symbolism of the third, sixth and ninth hours.
Fra Caesarea Filippi til Caesarea Maritima, med et opphold underveis ved Forklarelsens berg; Peter symboliserer de hundre og førtifire tusen som ankommer veimerket for basunfesten på den linjen som er konstruert på de to linjene med tjueto vers i 3. Mosebok tjue-tre, i sammenheng med pinsesesongen på Kristi tid. 3. Mosebok tjue-tre, korset, pinse og Kornelius’ bud etter Peter; blir alle ført sammen, linje på linje, med symbolikken i den tredje, sjette og niende time.
Christ at the third, sixth and ninth hour at the cross, Peter at the third and ninth hour at Pentecost and Cornelius at the ninth hour, Peter at the sixth hour at Joppa and the third hour at Caesarea Philippi connect with Daniel eleven verses thirteen through fifteen, for Caesarea Philippi is also Panium.
Kristus ved den tredje, sjette og niende time på korset, Peter ved den tredje og niende time på pinsedagen og Kornelius ved den niende time, Peter ved den sjette time i Joppe og den tredje time i Cæsarea Filippi knyttes til Daniel elleve, vers tretten til femten, for Cæsarea Filippi er også Panium.
Peter was preaching the book of Joel at Pentecost and when Peter presented his message to Cornelius’s household the Holy Spirit was poured out upon the Gentiles, as it had been poured out upon the Jews at Pentecost. The outpouring of the Holy Spirit for the Jews and thereafter for the Gentiles, typified the outpouring of the Holy Spirit in the latter days. The outpouring in the latter days is twofold, beginning with a sprinkling at 9/11 that ultimately progresses to the proclamation of the Midnight Cry that reaches to the Sunday law and then becomes the loud cry of the third angel, where and when the latter rain is poured out without measure.
Peter forkynte Joels bok på pinsedagen, og da Peter frembar sitt budskap for Kornelius’ hus, ble Den Hellige Ånd utøst over hedningene, slik den var blitt utøst over jødene på pinsedagen. Utgytelsen av Den Hellige Ånd for jødene og deretter for hedningene var et forbilde på utgytelsen av Den Hellige Ånd i de siste dager. Utgytelsen i de siste dager er todelt, idet den begynner med et spreng ved 9/11 som til sist utvikler seg til forkynnelsen av midnattsropet, som når frem til søndagsloven og deretter blir den tredje engels høye rop, hvor og når sildigregnet utgytes uten mål.
Be glad then, ye children of Zion, and rejoice in the Lord your God: for he hath given you the former rain moderately, and he will cause to come down for you the rain, the former rain, and the latter rain in the first month. And the floors shall be full of wheat, and the fats shall overflow with wine and oil. And I will restore to you the years that the locust hath eaten, the cankerworm, and the caterpiller, and the palmerworm, my great army which I sent among you. Joel 2:23–25.
Gled dere da, Sions barn, og fryd dere i Herren deres Gud! For han gir dere høstregnet i rett mål, og han lar regnet falle ned for dere, høstregnet og vårregnet, i den første måned. Og treskeplassene skal være fulle av korn, og pressene skal flyte over av most og olje. Og jeg vil gi dere igjen de år som gresshoppen åt opp, den unge gresshoppen, kreklingen og gnageren, min store hær som jeg sendte iblant dere. Joel 2:23–25.
Peter represents those who participate in the history of the former moderate sprinkling from 9/11 unto the Sunday law, and also the latter rain, which restores the “years” representing the four generations of Laodicean Seventh-day Adventism’s escalating rebellion destroyed. In the temple, at the ninth hour, Peter presented the book of Joel’s restoration of the years.
Peter representerer dem som deltar i historien om det tidligere, moderate sprinklet fra 11. september og frem til søndagsloven, og også det sene regn, som gjenoppretter de «år» som representerer de fire generasjonene av Laodikeisk syvendedagsadventismes eskalerende opprør som ble ødelagt. I templet, i den niende time, fremholdt Peter Joels boks gjenopprettelse av årene.
Repent ye therefore, and be converted, that your sins may be blotted out, when the times of refreshing shall come from the presence of the Lord; And he shall send Jesus Christ, which before was preached unto you: Whom the heaven must receive until the times of restitution of all things, which God hath spoken by the mouth of all his holy prophets since the world began. For Moses truly said unto the fathers, A prophet shall the Lord your God raise up unto you of your brethren, like unto me; him shall ye hear in all things whatsoever he shall say unto you. And it shall come to pass, that every soul, which will not hear that prophet, shall be destroyed from among the people. Yea, and all the prophets from Samuel and those that follow after, as many as have spoken, have likewise foretold of these days. Acts 3:19–24.
Omvend eder derfor, og vend om, så deres synder kan bli utslettet, for at tider med fornyelse kan komme fra Herrens åsyn; og han skal sende Jesus Kristus, som før ble forkynt for dere, han som himmelen må ta imot inntil tiden da alle ting skal gjenopprettes, det som Gud har talt om ved munnen på alle sine hellige profeter fra gammel tid. For Moses sa sannelig til fedrene: En profet lik meg skal Herren deres Gud oppreise for dere av deres brødre; ham skal dere høre i alle ting, alt det han sier til dere. Og det skal skje at hver sjel som ikke vil høre den profeten, skal bli utryddet av folket. Ja, og alle profetene fra Samuel og dem som fulgte etter, så mange som har talt, har også forutsagt disse dager. Apostlenes gjerninger 3:19–24.
The blotting out of sins is the final work of Christ in the investigative judgment, and the blotting out begins at the house of God.
Utslettelsen av synder er Kristi siste verk i den undersøkende dom, og utslettelsen begynner ved Guds hus.
For the time is come that judgment must begin at the house of God: and if it first begin at us, what shall the end be of them that obey not the gospel of God? And if the righteous scarcely be saved, where shall the ungodly and the sinner appear? Wherefore let them that suffer according to the will of God commit the keeping of their souls to him in well doing, as unto a faithful Creator. 1 Peter 4:17–19.
For tiden er kommet da dommen må begynne med Guds hus; og dersom den først begynner med oss, hva skal enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds evangelium? Og dersom den rettferdige med nød og neppe blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen bli av? Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sine sjeler til ham i gode gjerninger, som til en trofast Skaper. 1 Peter 4:17–19.
Peter understood at Pentecost and also at Cornelius’ home in Caesarea by the sea, that the book of Joel was being fulfilled. Pentecost represents the Sunday law when judgment is finished for the house of God, and then moves to the Gentiles. His message at the Sunday law is the same message proclaimed at the arrival of the Midnight Cry. The alpha proclamation is the beginning of the prophetic period that ends with the omega proclamation. Peter represents those who proclaim the message, and the message begins with its empowerment, which is marked by the loosing of the ass of Islam. The ass is loosed to mark the beginning of the Midnight Cry, and it is loosed again at the Sunday law, which is the conclusion of the Midnight Cry.
Peter forsto ved pinse og også i Kornelius’ hus i Cæsarea ved havet at Joels bok var i ferd med å bli oppfylt. Pinse representerer søndagsloven, når dommen er fullført for Guds hus og deretter går videre til hedningene. Hans budskap ved søndagsloven er det samme budskap som ble forkynt ved ankomsten av Midnattsropet. Alfa-forkynnelsen er begynnelsen på den profetiske perioden som ender med omega-forkynnelsen. Peter representerer dem som forkynner budskapet, og budskapet begynner med sin bemyndigelse, som markeres ved løsningen av islams esel. Eselet løses for å markere begynnelsen på Midnattsropet, og det løses igjen ved søndagsloven, som er avslutningen på Midnattsropet.
Peter therefore also represents those who made the prediction of Islam’s strike upon the United States. Peter’s message at the Midnight Cry is a correction of the message that marked the first disappointment and the beginning of the tarrying time. Peter therefore represents those who proclaim the message of the Midnight Cry who have passed the first foundational test that arrived in 2024 and concluded May 8, 2025 with the election of the first American pope, in fulfillment of verse fourteen of Daniel eleven.
Peter representerer derfor også dem som fremsatte forutsigelsen om Islams angrep på Amerikas forente stater. Peters budskap ved Midnattsropet er en korreksjon av det budskapet som markerte den første skuffelsen og begynnelsen på drøyetiden. Peter representerer derfor dem som forkynner Midnattsropets budskap, og som har bestått den første grunnleggende prøven som inntraff i 2024 og ble avsluttet 8. mai 2025 med valget av den første amerikanske paven, til oppfyllelse av vers fjorten i Daniel elleve.
The period from the feast of Trumpets unto Pentecost is the third and litmus test of the Pentecostal season represented with Leviticus twenty-three. A principle of the three angels that Sister White identified is also simply basic math. She identifies that you cannot have a third message without a first and second. Because Peter preaches the book of Joel at the Pentecostal Sunday law, then he also teaches Joel at the beginning of the proclamation of the message of the Midnight Cry, which is the litmus and third test of the Pentecostal season. Peter therefore represents the faithful during the three-step testing process that began when the Revelation of Jesus Christ was unsealed, beginning on December 31, 2023. If Peter is there at the third step, he must have walked the two previous steps, for you cannot have a third without a first and second.
Perioden fra basunhøytiden til pinse er den tredje og lakmustesten for pinsetiden, fremstilt i 3 Mosebok 23. Et prinsipp ved de tre englers budskap, som Søster White identifiserte, er også simpelthen grunnleggende matematikk. Hun fastslår at man ikke kan ha et tredje budskap uten et første og et annet. Fordi Peter forkynner Joels bok ved pinse-søndagsloven, underviser han også om Joel ved begynnelsen av forkynnelsen av midnattsropsbudskapet, som er lakmusprøven og den tredje testen for pinsetiden. Peter representerer derfor de trofaste under den tretrinns prøvingsprosessen som begynte da Jesu Kristi Åpenbaring ble avforseglet, med begynnelse den 31. desember 2023. Dersom Peter er til stede ved det tredje trinnet, må han ha vandret de to foregående trinnene, for man kan ikke ha et tredje uten et første og et annet.
The period of the sealing of the one hundred and forty-four thousand began at 9/11 and it opened up a three-step testing process represented by the trumpet call of 9/11 to return to the foundations, and then the test of the first disappointment of July 18, 2020 arrived. The third test of the history is the Sunday law. A prophetic wilderness arrived on July 18, 2020, and within that wilderness period, in July 2023 a “voice” began to cry, and then on December 31, 2023, twenty-two years after 9/11, the unsealing of the Revelation of Jesus Christ began. 2023 unto the Sunday law (when the perfect fulfillment of the 2,300 days is accomplished) identifies the period from 2023 unto the Sunday law as beginning with “23” and ending with “23,” for the closed door on October 22, 1844 typifies the closed door at the Sunday law. The 2300-year prophecy is represented by the “23” in 2,300.
Perioden for beseglingen av de hundre og førtifire tusen begynte ved 11. september og åpnet en tredelt prøvingsprosess, representert ved trompetkallet den 11. september til å vende tilbake til grunnvollene; deretter kom prøven i form av den første skuffelsen den 18. juli 2020. Historiens tredje prøve er søndagsloven. En profetisk ørken inntrådte den 18. juli 2020, og innenfor denne ørkenperioden begynte en «røst» å rope i juli 2023, og deretter, den 31. desember 2023, tjue to år etter 11. september, begynte avforseglingen av Jesu Kristi åpenbaring. 2023 og frem til søndagsloven (når den fullkomne oppfyllelsen av de 2 300 dagene er fullbyrdet) identifiserer perioden fra 2023 og frem til søndagsloven som begynnende med «23» og avsluttende med «23», for den stengte dør den 22. oktober 1844 er et forbilde på den stengte dør ved søndagsloven. Profetien om de 2300 år er representert ved «23» i 2 300.
1844 was the end of the history of the first and second angels. The history began with the arrival of the first angel in 1798, and it ended forty-six years later in 1844. Those forty-six years represent the Millerite temple that Christ suddenly came into in 1844. The human temple is designed upon “23” chromosomes for both male and female, thus marking “23” as a symbol of the work which Christ began in 1844. That work was to combine His divinity with our humanity. Jesus employs the natural world to illustrate the spiritual, and the work that began in 1844, at the conclusion of the 2,300 years is represented by the joining of the “23” male chromosomes with the “23” female chromosomes. When a man marries a woman, they become one flesh, and the marriage is what Christ began in 1844. The closed door of 1844 aligns with the closed door of the Sunday law, and the symbol of that closed door is “23.”
1844 var avslutningen på historien om den første og den andre engel. Historien begynte med den første engelens ankomst i 1798, og den endte førtiseks år senere, i 1844. Disse førtiseks årene representerer det millerittiske tempel som Kristus plutselig kom inn i i 1844. Det menneskelige tempel er utformet med «23» kromosomer for både mann og kvinne, og dermed markeres «23» som et symbol på det verk som Kristus begynte i 1844. Dette verket var å forene sin guddommelighet med vår menneskelighet. Jesus benytter den naturlige verden til å illustrere den åndelige, og det verk som begynte i 1844, ved avslutningen av de 2 300 årene, fremstilles ved sammenføyningen av de «23» mannlige kromosomene med de «23» kvinnelige kromosomene. Når en mann gifter seg med en kvinne, blir de ett kjød, og ekteskapet er det Kristus begynte i 1844. Den lukkede dør i 1844 svarer til den lukkede dør i søndagsloven, og symbolet på den lukkede dør er «23».
From December 31, 2023 unto the “23” of the Sunday law identifies a period that begins with an alpha “23” and ends with an omega “23.” It also represents the period of the temple of the one hundred and forty-four thousand. That very same history is a fractal of 9/11 unto the Sunday law. 1844 is represented by the number “23,” and it identifies the beginning of the investigative judgment of the dead. 9/11 identifies the beginning of the investigative judgment of the living, and therefore 9/11 also possesses the number “23.” The period of 9/11 unto the Sunday law is a period with an alpha “23” and an omega “23.” 2023 to the Sunday law is a fractal of 9/11 to the Sunday law, and it is where the temple of the one hundred and forty-four thousand is raised. The Millerite temple was a forty-six-year period, but in the latter days, time is no longer; and the Millerite forty-six years in the beginning of Adventism typifies the same period in the ending of Adventism, and that period begins and ends with “23,” producing the Millerite number forty-six.
Fra 31. desember 2023 til søndagslovens «23» identifiserer en periode som begynner med en alfa-«23» og ender med en omega-«23». Den representerer også perioden for de hundre og førtifire tusens tempel. Nettopp den samme historien er en fraktal av 9/11 fram til søndagsloven. 1844 er representert ved tallet «23», og det identifiserer begynnelsen på den undersøkende dom over de døde. 9/11 identifiserer begynnelsen på den undersøkende dom over de levende, og derfor bærer 9/11 også tallet «23». Perioden fra 9/11 til søndagsloven er en periode med en alfa-«23» og en omega-«23». 2023 til søndagsloven er en fraktal av 9/11 til søndagsloven, og det er der de hundre og førtifire tusens tempel blir reist. Millerittenes tempel var en periode på førtiseks år, men i de siste dager er tid ikke lenger; og de førtiseks årene hos millerittene ved adventismens begynnelse er et forbilde på den samme perioden ved adventismens avslutning, og den perioden begynner og ender med «23», og frembringer milleritt-tallet førtiseks.
All three of those histories represent a three-step testing process (the Millerites, 9/11 unto the Sunday law and 2023 unto the Sunday law). The history began with the trumpet call of Michael, who resurrected Moses and Elijah on December 31, 2023, and when Michael, who is Christ, resurrects, He does so with the sound of a trumpet.
Alle tre av disse historiene representerer en tredelt prøvingsprosess (millerittene, 11. september frem til søndagsloven og 2023 frem til søndagsloven). Historien begynte med Mikaels basunkall, da han oppvakte Moses og Elia den 31. desember 2023, og når Mikael, som er Kristus, oppvekker, gjør Han det med lyden av en basun.
For the Lord himself shall descend from heaven with a shout, with the voice of the archangel, and with the trump of God: and the dead in Christ shall rise first. 1 Thessalonians 4:19.
For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et rop, med overengelens røst og med Guds basun; og de døde i Kristus skal først oppstå. 1 Tessaloniker 4:19.
Michael is the archangel, and it is his voice in conjunction with the trump of God that resurrects, and the book of Jude informs us Michael resurrected Moses.
Mikael er erkeengelen, og det er hans røst, sammen med Guds basun, som oppvekker de døde, og Judas’ brev forteller oss at Mikael oppreiste Moses.
Yet Michael the archangel, when contending with the devil he disputed about the body of Moses, durst not bring against him a railing accusation, but said, The Lord rebuke thee. Jude 1:9.
Men overengelen Mikael våget ikke, da han i strid med djevelen tvistet om Moses’ legeme, å føre frem en spottende anklage mot ham, men sa: Herren refse deg. Judas 1,9.
Christ, as Michael the archangel, unsealed the Revelation of Himself on December 31, 2023, when He then resurrected Moses and Elijah, the two witnesses that were slain on July 18, 2020. Then the alpha external foundation test arrived. The angel that descended at 9/11 blew Jeremiah’s trumpet as He called the faithful back to the Millerite foundations, and in parallel with that, the trumpet of Michael introduced the test of the foundations. The test is represented by Daniel 11:14, where “the robbers of thy people” establish the external vision. The Millerites identified that it was Rome that fulfilled the verse, and established the vision.
Kristus, som erkeengelen Mikael, åpnet åpenbaringen om Seg selv den 31. desember 2023, da Han deretter oppreiste Moses og Elia, de to vitnene som ble drept den 18. juli 2020. Deretter kom den eksterne alfatesten av grunnvollen. Engelen som steg ned ved 9/11, blåste Jeremias trompet idet Han kalte de trofaste tilbake til de millerittiske grunnvollene, og parallelt med dette innførte Mikaels trompet prøven på grunnvollene. Prøven er framstilt ved Daniel 11:14, hvor «røverne av ditt folk» stadfester det ytre synet. Millerittene identifiserte at det var Roma som oppfylte verset, og stadfestet synet.
From May 8, 2025, the erection of the temple upon the corner and foundation stone began. Thirty years after 1996—when the message unsealed in 1989 was formally established—the process began to formalize the message unsealed on December 31, 2023.
Fra 8. mai 2025 begynte oppføringen av tempelet på hjørne- og grunnsteinen. Tretti år etter 1996—da budskapet som ble åpnet i 1989, formelt ble grunnfestet—begynte prosessen med å formalisere budskapet som ble åpnet 31. desember 2023.
The 1996 formalization of the 1989 message came two hundred and twenty years after its historical subject arrived in 1776. The 2023 unsealing followed twenty-two years after the 1996 formalization was confirmed at September 11, 2001, through the prophetic manifestation of Islam.
Formaliseringen i 1996 av budskapet fra 1989 kom to hundre og tjue år etter at dets historiske emne trådte frem i 1776. Avforseglingen i 2023 fulgte tjueto år etter at formaliseringen i 1996 ble stadfestet den 11. september 2001 gjennom islams profetiske manifestasjon.
Peter represents the messengers of this sacred history who pass both the foundation and temple tests. The temple test includes the correction of the failed message of July 18, 2020. Thirty years after the message of 1989 was formalized in 1996, the test of the temple includes the work of correcting and then re-proclaiming the message of an Islamic strike upon Nashville, Tennessee. The formalization of the message of 1989 was represented by the publication of the magazine called the Time of the End in 1996. The magazine covered the last six verses of Daniel eleven, and it identified the Sunday law in the United States. Providentially an inactive ministry that had already been named Future for America years before was given to our ministry, by the previous directors of the ministry who had no light upon the message of 1989.
Peter representerer budbærerne i denne hellige historien som består både grunnvollens og templets prøver. Tempelprøven innbefatter korrigeringen av det mislykkede budskapet av 18. juli 2020. Tretti år etter at budskapet fra 1989 ble formalisert i 1996, omfatter templets prøve arbeidet med å korrigere og deretter på ny forkynne budskapet om et islamsk angrep på Nashville, Tennessee. Formaliseringen av budskapet fra 1989 ble representert ved utgivelsen av tidsskriftet kalt The Time of the End i 1996. Tidsskriftet behandlet de siste seks versene i Daniel elleve, og det identifiserte søndagsloven i De forente stater. I Guds forsyn ble en inaktiv tjenestegren, som allerede år tidligere var blitt kalt Future for America, gitt til vår tjeneste av tjenestens tidligere ledere, som ikke hadde noe lys over budskapet fra 1989.
In 1996, our ministry became Future for America, and the publication was published which set forth the message that identified the future of America as represented in the last six verses of Daniel eleven. The United States had begun its prophetic rise in 1776, and “22” years later, at the time of the end in 1798, the United States began its role as the sixth kingdom of Bible prophecy, “220” years after 1776. In 1996, the message of the United States in prophecy was formalized. The “220” years from 1776, and the “22” years from that point to 1798 connect with William Miller who presented his first public discourse in 1831, “220” years after the publication of the King James Bible. The beginning and ending of Adventism emphasizes the formalization of the message that is unsealed at the time of the end.
I 1996 ble vår tjeneste Future for America, og publikasjonen ble utgitt som fremla budskapet som identifiserte Amerikas fremtid slik den er fremstilt i de siste seks versene av Daniel elleve. De forente stater hadde påbegynt sin profetiske oppstigning i 1776, og «22» år senere, ved endetiden i 1798, begynte De forente stater sin rolle som det sjette riket i Bibelens profeti, «220» år etter 1776. I 1996 ble budskapet om De forente stater i profetien formalisert. De «220» årene fra 1776, og de «22» årene fra dette punktet til 1798, knytter an til William Miller, som holdt sin første offentlige forelesning i 1831, «220» år etter utgivelsen av King James-bibelen. Begynnelsen og avslutningen av adventismen fremhever formaliseringen av budskapet som blir avforseglet ved endetiden.
Thirty years after 1996, in 2026, the test of the temple includes the work of correcting the message of July 18, 2020. Thus, the alpha message of 1989, the message for the final generation that was formalized in 1996, began a period of thirty years that ended with the test to correct and formalize a message. Those thirty years are a symbol of the priesthood of the one hundred and forty-four thousand who will formalize the message of the Midnight Cry. Peter represents those who accomplish that work during the period of the second omega temple test.
Tretti år etter 1996, i 2026, omfatter prøven for tempelet arbeidet med å korrigere budskapet av 18. juli 2020. Slik innledet alfa-budskapet fra 1989, budskapet for den siste generasjonen som ble formalisert i 1996, en periode på tretti år som endte med prøven om å korrigere og formalisere et budskap. Disse tretti årene er et symbol på prestedømmet til de hundre og førtifire tusen, som skal formalisere Midnattsropets budskap. Peter representerer dem som fullfører dette arbeidet i løpet av perioden for den andre omega-tempelprøven.
Sister White informs us that God allows error to come in among His people, for the purpose of causing them to study.
Søster White opplyser oss om at Gud tillater at villfarelse kommer inn blant sitt folk, med det formål å få dem til å studere.
“God will arouse His people; if other means fail, heresies will come in among them, which will sift them, separating the chaff from the wheat. The Lord calls upon all who believe His word to awake out of sleep. Precious light has come, appropriate for this time. It is Bible truth, showing the perils that are right upon us. This light should lead us to a diligent study of the Scriptures and a most critical examination of the positions which we hold.”
«Gud vil vekke sitt folk; dersom andre midler svikter, vil vranglærer komme inn blant dem, og disse vil sikte dem og skille agnene fra hveten. Herren kaller alle som tror Hans ord, til å våkne opp av søvnen. Dyrebart lys er kommet, tilpasset denne tid. Det er bibelsk sannhet, som viser de farer som står rett foran oss. Dette lyset burde lede oss til en flittig granskning av Skriftene og en ytterst grundig prøvelse av de standpunkter vi holder fast ved.»
The statement is a portion of a passage that will end this article in its entirety. In the articles and in our Sabbath zoom meetings, I confused some symbols in our consideration of Daniel 11:10–15, and although we made the necessary corrections, I was diverted from pursuing a conclusion of the series of articles upon Panium—the battle that leads to the Sunday law. It is now time to return to Panium, and when we do, we will have the added line of evidence that is represented by Peter at Caesarea Philippi, which is Panium.
Utsagnet er en del av et avsnitt som i sin helhet vil avslutte denne artikkelen. I artiklene og i våre sabbatsmøter på Zoom forvekslet jeg noen symboler i vår betraktning av Daniel 11:10–15, og selv om vi foretok de nødvendige korrigeringene, ble jeg avledet fra å føre denne artikkelserien om Panium til en konklusjon—slaget som leder til søndagsloven. Nå er tiden kommet for å vende tilbake til Panium, og når vi gjør det, vil vi ha den ytterligere bevislinjen som er representert ved Peter i Caesarea Filippi, som er Panium.
We will now return to our considerations of verses ten through sixteen of Daniel eleven, which illustrate the hidden history of verse forty. We left off in September, so it has been roughly five months.
Vi skal nå vende tilbake til våre betraktninger over vers ti til seksten i Daniel elleve, som illustrerer den skjulte historien i vers førti. Vi avsluttet i september, så det har gått omtrent fem måneder.
“Peter exhorts his brethren to ‘grow in grace, and in the knowledge of our Lord and Saviour Jesus Christ.’ Whenever the people of God are growing in grace, they will be constantly obtaining a clearer understanding of His word. They will discern new light and beauty in its sacred truths. This has been true in the history of the church in all ages, and thus it will continue to the end. But as real spiritual life declines, it has ever been the tendency to cease to advance in the knowledge of the truth. Men rest satisfied with the light already received from God’s word and discourage any further investigation of the Scriptures. They become conservative and seek to avoid discussion.
«Peter formaner sine brødre til å ‘vokse i nåde og i kunnskap om vår Herre og Frelser Jesus Kristus’. Når Guds folk vokser i nåde, vil de stadig få en klarere forståelse av Hans ord. De vil skjelne nytt lys og ny skjønnhet i dets hellige sannheter. Slik har det vært i kirkens historie til alle tider, og slik vil det fortsette til enden. Men når det virkelige åndelige liv avtar, har det alltid vært en tilbøyelighet til å opphøre å gå framover i erkjennelsen av sannheten. Mennesker slår seg tilfreds med det lys som allerede er mottatt fra Guds ord, og motvirker enhver videre gransking av Skriftene. De blir konservative og søker å unngå drøftelse.»
“The fact that there is no controversy or agitation among God’s people should not be regarded as conclusive evidence that they are holding fast to sound doctrine. There is reason to fear that they may not be clearly discriminating between truth and error. When no new questions are started by investigation of the Scriptures, when no difference of opinion arises which will set men to searching the Bible for themselves to make sure that they have the truth, there will be many now, as in ancient times, who will hold to tradition and worship they know not what.
Det at det ikke finnes strid eller uro blant Guds folk, bør ikke betraktes som et avgjørende bevis på at de holder fast ved den sunne lære. Det er grunn til å frykte at de kanskje ikke klart skjelner mellom sannhet og villfarelse. Når ingen nye spørsmål reises ved gransking av Skriftene, når ingen meningsforskjell oppstår som vil få mennesker til selv å granske Bibelen for å forvisse seg om at de har sannheten, vil det nå, som i fordums tid, være mange som holder fast ved tradisjon og tilber det de ikke vet hva er.
“I have been shown that many who profess to have a knowledge of present truth know not what they believe. They do not understand the evidences of their faith. They have no just appreciation of the work for the present time. When the time of trial shall come, there are men now preaching to others who will find, upon examining the positions they hold, that there are many things for which they can give no satisfactory reason. Until thus tested they knew not their great ignorance. And there are many in the church who take it for granted that they understand what they believe; but, until controversy arises, they do not know their own weakness. When separated from those of like faith and compelled to stand singly and alone to explain their belief, they will be surprised to see how confused are their ideas of what they had accepted as truth. Certain it is that there has been among us a departure from the living God and a turning to men, putting human in place of divine wisdom.
«Det er blitt vist meg at mange som bekjenner å ha kunnskap om den nærværende sannhet, ikke vet hva de tror. De forstår ikke bevisene for sin tro. De har ingen rett verdsettelse av arbeidet for den nåværende tid. Når prøvelsens tid kommer, finnes det menn som nå forkynner for andre, og som, når de gransker de standpunkter de holder fast ved, vil oppdage at det er mange ting som de ikke kan gi noen tilfredsstillende grunn for. Inntil de således blir prøvet, kjenner de ikke sin store uvitenhet. Og det er mange i menigheten som tar for gitt at de forstår hva de tror; men inntil strid oppstår, kjenner de ikke sin egen svakhet. Når de blir skilt fra dem som har samme tro og blir tvunget til å stå enkeltvis og alene for å forklare sin tro, vil de bli overrasket over å se hvor forvirrede deres forestillinger er om det de hadde godtatt som sannhet. Det er sikkert at det iblant oss har funnet sted et frafall fra den levende Gud og en vending til mennesker, idet menneskelig visdom er blitt satt i stedet for den guddommelige.»
“God will arouse His people; if other means fail, heresies will come in among them, which will sift them, separating the chaff from the wheat. The Lord calls upon all who believe His word to awake out of sleep. Precious light has come, appropriate for this time. It is Bible truth, showing the perils that are right upon us. This light should lead us to a diligent study of the Scriptures and a most critical examination of the positions which we hold. God would have all the bearings and positions of truth thoroughly and perseveringly searched, with prayer and fasting. Believers are not to rest in suppositions and ill-defined ideas of what constitutes truth. Their faith must be firmly founded upon the word of God so that when the testing time shall come and they are brought before councils to answer for their faith they may be able to give a reason for the hope that is in them, with meekness and fear.
«Gud vil vekke sitt folk; dersom andre midler svikter, vil vranglærer komme inn blant dem, som vil sikte dem og skille agnene fra hveten. Herren kaller alle som tror hans ord, til å våkne opp av søvnen. Dyrebart lys er kommet, tilpasset denne tid. Det er bibelsk sannhet som viser de farer som ligger like foran oss. Dette lyset bør lede oss til et flittig studium av Skriftene og en ytterst kritisk granskning av de standpunkter vi holder. Gud vil at alle sannhetens sider og standpunkter skal granskes grundig og utholdende, med bønn og faste. De troende skal ikke slå seg til ro med antagelser og uklart definerte forestillinger om hva som utgjør sannheten. Deres tro må være fast grunnlagt på Guds ord, slik at når prøvelsens tid kommer og de blir stilt fram for råd for å svare for sin tro, kan de være i stand til å gi grunn for det håp som er i dem, med saktmodighet og frykt.»
“Agitate, agitate, agitate. The subjects which we present to the world must be to us a living reality. It is important that in defending the doctrines which we consider fundamental articles of faith we should never allow ourselves to employ arguments that are not wholly sound. These may avail to silence an opposer, but they do not honor the truth. We should present sound arguments, that will not only silence our opponents, but will bear the closest and most searching scrutiny. With those who have educated themselves as debaters there is great danger that they will not handle the word of God with fairness. In meeting an opponent it should be our earnest effort to present subjects in such a manner as to awaken conviction in his mind, instead of seeking merely to give confidence to the believer.
«Agiter, agiter, agiter. De emner som vi legger frem for verden, må være en levende virkelighet for oss. Det er viktig at vi, når vi forsvarer de læresetninger som vi anser som grunnleggende trosartikler, aldri tillater oss å bruke argumenter som ikke er fullt ut holdbare. Slike kan være tilstrekkelige til å bringe en motstander til taushet, men de ærer ikke sannheten. Vi bør fremføre holdbare argumenter som ikke bare vil bringe våre motstandere til taushet, men som vil tåle den nærmeste og mest inngående granskning. Hos dem som har utdannet seg selv til ordskiftere, er det stor fare for at de ikke vil behandle Guds ord med rettferdighet. Når vi møter en motstander, bør det være vår alvorlige bestrebelse å fremstille emnene på en slik måte at det vekker overbevisning i hans sinn, i stedet for bare å søke å gi den troende tillit.»
“Whatever may be man’s intellectual advancement, let him not for a moment think that there is no need of thorough and continuous searching of the Scriptures for greater light. As a people we are called individually to be students of prophecy. We must watch with earnestness that we may discern any ray of light which God shall present to us. We are to catch the first gleamings of truth; and through prayerful study clearer light may be obtained, which can be brought before others.
«Uansett hvor langt mennesket enn måtte være kommet i intellektuell utvikling, må det ikke et øyeblikk tenke at det ikke er behov for grundig og vedvarende gransking av Skriftene for å få større lys. Som folk er vi kalt, hver for oss, til å være studenter av profetiene. Vi må våke med alvor, så vi kan skjelne enhver lysstråle som Gud vil la skinne for oss. Vi skal fange opp sannhetens første gryende glimt; og gjennom bønnfullt studium kan klarere lys oppnås, som kan legges fram for andre.»
“When God’s people are at ease and satisfied with their present enlightenment, we may be sure that He will not favor them. It is His will that they should be ever moving forward to receive the increased and ever-increasing light which is shining for them. The present attitude of the church is not pleasing to God. There has come in a self-confidence that has led them to feel no necessity for more truth and greater light. We are living at a time when Satan is at work on the right hand and on the left, before and behind us; and yet as a people we are asleep. God wills that a voice shall be heard arousing His people to action.
«Når Guds folk er tilfredse og fornøyde med sin nåværende opplysning, kan vi være sikre på at Han ikke vil ha velbehag i dem. Det er Hans vilje at de stadig skal gå fremad for å motta det økte og stadig tiltagende lys som skinner for dem. Menighetens nåværende holdning behager ikke Gud. Det er kommet inn en selvtillit som har ført dem til å føle ingen nødvendighet for mer sannhet og større lys. Vi lever i en tid da Satan virker på høyre hånd og på venstre, foran og bak oss; og likevel sover vi som folk. Gud vil at en røst skal høres som vekker Hans folk til handling.»
“Instead of opening the soul to receive rays of light from heaven, some have been working in an opposite direction. Both through the press and from the pulpit have been presented views in regard to the inspiration of the Bible which have not the sanction of the Spirit or the word of God. Certain it is that no man or set of men should undertake to advance theories upon a subject of so great importance, without a plain ‘Thus saith the Lord’ to sustain them. And when men, compassed with human infirmities, affected in a greater or less degree by surrounding influences, and having hereditary and cultivated tendencies which are far from making them wise or heavenly-minded, undertake to arraign the word of God, and to pass judgment upon what is divine and what is human, they are working without the counsel of God. The Lord will not prosper such a work. The effect will be disastrous, both upon the one engaged in it and upon those who accept it as a work from God. Skepticism has been aroused in many minds by the theories presented as to the nature of inspiration. Finite beings, with their narrow, short-sighted views, feel themselves competent to criticize the Scriptures, saying: ‘This passage is needful, and that passage is not needful, and is not inspired.’
«I stedet for å åpne sjelen for å motta lysstråler fra himmelen, har noen arbeidet i motsatt retning. Både gjennom pressen og fra prekestolen er det blitt fremsatt synspunkter angående Bibelens inspirasjon som ikke har Den Hellige Ånds eller Guds ords godkjenning. Det er visst at ingen mann eller gruppe av menn bør våge å fremme teorier om et emne av så stor betydning uten et klart «Så sier Herren» som støtte for dem. Og når mennesker, omgitt av menneskelig skrøpelighet, påvirket i større eller mindre grad av omgivende innflytelser, og med arvelige og tillærte tilbøyeligheter som langt fra gjør dem vise eller himmelsksinnede, tar på seg å stevne Guds ord for retten og å felle dom over hva som er guddommelig og hva som er menneskelig, arbeider de uten Guds råd. Herren vil ikke la et slikt arbeid ha fremgang. Følgen vil bli katastrofal, både for den som er engasjert i det, og for dem som godtar det som et verk fra Gud. Skepsis er blitt vekket i mange sinn ved de teoriene som er blitt fremsatt om inspirasjonens natur. Endelige vesener, med sine trange og kortsynte oppfatninger, mener seg skikket til å kritisere Skriftene og sier: «Dette avsnittet er nødvendig, og det avsnittet er ikke nødvendig, og er ikke inspirert.»»
“Christ gave no such instruction in regard to the Old Testament Scriptures, the only part of the Bible which the people of His time possessed. His teachings were designed to direct their minds to the Old Testament and to bring into clearer light the great themes there presented. For ages the people of Israel had been separating themselves from God, and they had lost sight of precious truths which He had committed to them. These truths were covered up with superstitious forms and ceremonies that concealed their true significance. Christ came to remove the rubbish which had obscured their luster. He placed them, as precious gems, in a new setting. He showed that so far from disdaining the repetition of old, familiar truths, He came to make them appear in their true force and beauty, the glory of which had never been discerned by the men of His time. Himself the Author of these revealed truths, He could open to the people their true meaning, freeing them from the misinterpretations and false theories adopted by the leaders to suit their own unconsecrated condition, their destitution of spirituality and the love of God. He cast aside that which had robbed these truths of life and vital power, and gave them back to the world in all their original freshness and force.
«Kristus ga ingen slik undervisning med hensyn til Det gamle testamentes skrifter, den eneste delen av Bibelen som folket på Hans tid hadde. Hans lære hadde til hensikt å lede deres sinn til Det gamle testamente og å kaste klarere lys over de store temaene som der ble fremstilt. Gjennom tidsaldre hadde Israels folk skilt seg fra Gud, og de hadde mistet de dyrebare sannhetene av syne som Han hadde betrodd dem. Disse sannhetene var tildekket av overtroiske former og seremonier som skjulte deres sanne betydning. Kristus kom for å fjerne det skrapet som hadde formørket deres glans. Han satte dem, som kostbare edelstener, i en ny innfatning. Han viste at langt fra å forakte gjentakelsen av gamle, velkjente sannheter, kom Han for å la dem fremtre i sin sanne kraft og skjønnhet, en herlighet som aldri var blitt erkjent av menneskene på Hans tid. Som opphavsmannen til disse åpenbarte sannhetene kunne Han åpne deres sanne mening for folket og frigjøre dem fra de mistolkninger og falske teorier som lederne hadde antatt for å passe til sin egen uvigslede tilstand, sin mangel på åndelighet og kjærlighet til Gud. Han la til side det som hadde berøvet disse sannhetene liv og vital kraft, og gav dem tilbake til verden i all deres opprinnelige friskhet og styrke.»
“If we have the Spirit of Christ and are laborers together with Him, it is ours to carry forward the work which He came to do. The truths of the Bible have again become obscured by custom, tradition, and false doctrine. The erroneous teachings of popular theology have made thousands upon thousands of skeptics and infidels. There are errors and inconsistencies which many denounce as the teaching of the Bible that are really false interpretations of Scripture, adopted during the ages of papal darkness. Multitudes have been led to cherish an erroneous conception of God, as the Jews, misled by the errors and traditions of their time, had a false conception of Christ. ‘Had they known it, they would not have crucified the Lord of glory.’ It is ours to reveal to the world the true character of God. Instead of criticizing the Bible, let us seek, by precept and example, to present to the world its sacred, life-giving truths, that we may ‘show forth the praises of Him who hath called you out of darkness into His marvelous light.’
«Hvis vi har Kristi Ånd og er medarbeidere med Ham, er det vår oppgave å føre videre det verk som Han kom for å gjøre. Bibelens sannheter er igjen blitt tilslørt av skikk, tradisjon og falsk lære. Den folkelige teologiens villfarelser har gjort tusener på tusener til skeptikere og vantro. Det finnes feil og selvmotsigelser som mange fordømmer som Bibelens lære, men som i virkeligheten er falske fortolkninger av Skriften, antatt gjennom den pavelige mørketids århundrer. Mengder er blitt ledet til å nære en uriktig forestilling om Gud, likesom jødene, villedet av sin tids villfarelser og tradisjoner, hadde en falsk forestilling om Kristus. «Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.» Det er vår oppgave å åpenbare for verden Guds sanne karakter. I stedet for å kritisere Bibelen, la oss søke, ved forskrift og eksempel, å fremstille for verden dens hellige, livgivende sannheter, så vi kan «forkynne Hans dyder, Han som kalte dere ut av mørket og inn i sitt underfulle lys.»»
“The evils that have been gradually creeping in among us have imperceptibly led individuals and churches away from reverence for God, and have shut away the power which He desires to give them.
«De onder som gradvis har sneket seg inn iblant oss, har umerkelig ført enkeltpersoner og menigheter bort fra ærbødighet for Gud og har stengt ute den kraft som Han ønsker å gi dem.
“My brethren, let the word of God stand just as it is. Let not human wisdom presume to lessen the force of one statement of the Scriptures. The solemn denunciation in the Revelation should warn us against taking such ground. In the name of my Master I bid you: ‘Put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.’” Testimonies, volume 5, 707–711.
«Mine brødre, la Guds ord stå akkurat slik det er. La ikke menneskelig visdom formaste seg til å svekke kraften i én eneste uttalelse i Skriften. Den høytidelige fordømmelsen i Åpenbaringen burde advare oss mot å innta et slikt standpunkt. I min Mesters navn byr jeg dere: ‘Put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.’» Testimonies, bind 5, 707–711.