Daniel eleven begins by introducing Donald Trump as the final president of the sixth kingdom of Bible prophecy. In the third year of Cyrus, which is where the vision began in chapter ten is complemented in the first verse of chapter eleven with the word, “also.”

Daniel elleve innledes med å introdusere Donald Trump som den siste presidenten i det sjette riket i Bibelens profeti. I Kyros’ tredje år, som er der synet begynte i kapittel ti, blir dette utfylt i det første verset av kapittel elleve med ordet «også».

Also I in the first year of Darius the Mede, even I, stood to confirm and to strengthen him. Daniel 11:1.

Også jeg stod opp i det første året av mederen Dareios for å styrke og verne ham. Daniel 11:1.

Gabriel is careful to reach back to Darius and connect him to Cyrus as he begins his narrative of chapter eleven. Chapter ten continues as one vision through to the last verse of chapter twelve, and it begins in the third year of Cyrus.

Gabriel er nøye med å gå tilbake til Dareios og knytte ham til Kyros idet han begynner sin framstilling i kapittel elleve. Kapittel ti fortsetter som ett syn helt fram til det siste verset i kapittel tolv, og det begynner i Kyros’ tredje regjeringsår.

In the third year of Cyrus king of Persia a thing was revealed unto Daniel, whose name was called Belteshazzar; and the thing was true, but the time appointed was long: and he understood the thing, and had understanding of the vision. Daniel 10:1.

I Kyros', Persias konges, tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltsasar; og ordet var sant, men den fastsatte tid var lang; og han gav akt på ordet og fikk forståelse av synet. Daniel 10:1.

Darius together with Cyrus make up the symbol of the twofold nation of the Medes and the Persians, representing the twofold power of Republicanism and Protestantism in the United States; thus, representing the twofold symbol of the time of the end. The birth of Aaron and Moses marked the time of the end of Abraham’s four-hundred-year prophecy at the beginning of ancient Israel; so too, did the birth of John the Baptist and Christ represent the two waymarks of the time of the end at the end of ancient Israel. Jesus always illustrates the end with the beginning.

Darius utgjør sammen med Kyros symbolet på medernes og persernes todelte nasjon, og representerer den todelte makt av republikanisme og protestantisme i De forente stater; således representerer de det todelte symbolet på endetiden. Fødslen av Aron og Moses markerte endetiden for Abrahams fire hundre år lange profeti ved begynnelsen av det gamle Israel; slik representerte også fødslen av døperen Johannes og Kristus de to veimerker for endetiden ved slutten av det gamle Israel. Jesus illustrerer alltid enden med begynnelsen.

Darius and Cyrus together represent the waymark represented as the time of the end, when the seventy years captivity in Babylon ended.

Darius og Kyros representerer sammen det veimerket som fremstilles som endetiden, da de sytti årene i fangenskap i Babylon tok slutt.

“God’s church on earth was as verily in captivity during this long period of relentless persecution as were the children of Israel held captive in Babylon during the period of the exile.” Prophets and Kings, 714.

«Guds menighet på jorden var like sannelig i fangenskap i denne lange perioden med nådeløs forfølgelse som Israels barn var holdt fanget i Babylon under landflyktighetstiden.» Prophets and Kings, 714.

Darius and Cyrus typify the years 1798 and 1799, representing the time of the end, when the parallel captivity of spiritual Israel in spiritual Babylon ended. 1798 identified the end of the political system of the papacy represented as a beast, which the whore of Rome rode upon.

Darius og Kyros er et forbilde på årene 1798 og 1799 og representerer endetiden, da det parallelle fangenskapet for det åndelige Israel i det åndelige Babylon tok slutt. 1798 markerte enden på pavedømmets politiske system, framstilt som et dyr, som Romas skjøge red på.

So he carried me away in the spirit into the wilderness: and I saw a woman sit upon a scarlet coloured beast, full of names of blasphemy, having seven heads and ten horns. Revelation 17:3.

Så førte han meg bort i ånden ut i ørkenen; og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, fullt av bespottelige navn, med sju hoder og ti horn. Åpenbaringen 17:3.

Napoleon ended the life of the beast in 1798, and in 1799, the woman that rode upon the beast died in exile. In 1989, both Ronald Reagan and George Bush the greater were presidents, marking the time of the end in 1989. Darius and Cyrus represent Reagan and Bush the greater. Verse two states:

Napoleon gjorde ende på dyrets liv i 1798, og i 1799 døde kvinnen som red på dyret, i eksil. I 1989 var både Ronald Reagan og George Bush den eldre presidenter, noe som markerer endetiden i 1989. Darius og Kyros representerer Reagan og Bush den eldre. Vers to sier:

And now will I shew thee the truth. Behold, there shall stand up yet three kings in Persia; and the fourth shall be far richer than they all: and by his strength through his riches he shall stir up all against the realm of Grecia. Daniel 11:2.

Og nå vil jeg kunngjøre deg sannheten. Se, det skal ennå framstå tre konger i Persia; og den fjerde skal være langt rikere enn dem alle; og ved sin makt, gjennom sin rikdom, skal han hisse opp alle mot Grekenlands rike. Daniel 11:2.

Awakening

Vekkelse

Darius was Reagan, Cyrus was Bush the greater, and the three who followed Cyrus were Clinton, Bush the lesser, Obama the Divider and the fourth and “far richer” president, who stirred up the globalists of Grecia was Trump. The word “stir” means to awaken. When Trump announced his candidacy in 2015, the globalists, who Joel identifies as “heathen” were awakened.

Darius var Reagan, Kyros var Bush den eldre, og de tre som fulgte etter Kyros, var Clinton, Bush den yngre, Obama Splitteren, og den fjerde og «langt rikere» presidenten, som egget opp globalistene i Grekenland, var Trump. Ordet «egge opp» betyr å vekke. Da Trump kunngjorde sitt kandidatur i 2015, ble globalistene, som Joel identifiserer som «hedninger», vekket.

Let the heathen be wakened, and come up to the valley of Jehoshaphat: for there will I sit to judge all the heathen round about. Put ye in the sickle, for the harvest is ripe: come, get you down; for the press is full, the fats overflow; for their wickedness is great. Multitudes, multitudes in the valley of decision: for the day of the Lord is near in the valley of decision. Joel 3:12–14.

La hedningefolkene vekkes og dra opp til Josafats dal! For der vil jeg sitte til doms over alle hedningefolkene rundt omkring. Sving sigden, for høsten er moden. Kom, stig ned! For vinpressen er full, karene flyter over. For deres ondskap er stor. Skarer på skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal. Joel 3:12–14.

When the “heathen” is awakened, “the day of the Lord is near” in the valley of Jehoshaphat. “Jehoshaphat” means judgment of Jehovah; and the valley is also called the valley of decision. From 2015 onward the “multitudes” of planet earth will begin to move into the various bundles prepared for each excuse given by men for not deciding to serve God. At 9/11 the judgment of the living began, and in 2015, Trump announced he would seek the presidency. At 9/11 the first phase of the latter rain began to fall and the latter rain is what brings to fruition the crop, and in 2015, fourteen years into the rain that produces the ripened harvest, the book of Joel sounds the warning that when Donald Trump “stirs up the realm of Grecia,” or as Joel says, when Trump “awakens the heathen in 2015,” the harvest of planet earth is beginning to ripen.

Når «hedningene» vekkes, er «Herrens dag nær» i Josafats dal. «Josafat» betyr Jehovas dom; og dalen kalles også avgjørelsens dal. Fra og med 2015 vil «multene» på planeten jorden begynne å bevege seg inn i de forskjellige knippene som er beredt for hver unnskyldning mennesker gir for ikke å beslutte å tjene Gud. Ved 11. september begynte dommen over de levende, og i 2015 kunngjorde Trump at han ville søke presidentskapet. Ved 11. september begynte den første fasen av senregnet å falle, og senregnet er det som bringer avlingen til fullmodenhet, og i 2015, fjorten år inn i regnet som frembringer den modne høsten, lyder Joels bok advarselen om at når Donald Trump «setter Greklands rike i bevegelse», eller som Joel sier, når Trump «vekker hedningene i 2015», begynner høsten på planeten jorden å modnes.

It is important to recognize that the first truth mentioned in Daniel eleven, is the prophetic role of Donald Trump. The first kingdom of Bible prophecy represented in the book of Daniel is Babylon. Imagine the story of Babylon in the book of Daniel if Nebuchadnezzar was not employed by Inspiration to establish a prophetic model. The sixth kingdom of Bible prophecy is incomplete without the testimony of the final ruler of that kingdom. The rule of first mention establishes the significance of Trump as a symbol of primary importance in the vision which Daniel received on the twenty-second day after he fasted for three weeks.

Det er viktig å erkjenne at den første sannheten som nevnes i Daniel elleve, er Donald Trumps profetiske rolle. Det første riket i Bibelens profeti som fremstilles i Daniels bok, er Babylon. Forestill deg fortellingen om Babylon i Daniels bok dersom Nebukadnesar ikke var tatt i bruk av Inspirasjonen for å etablere en profetisk modell. Det sjette riket i Bibelens profeti er ufullstendig uten vitnesbyrdet fra den siste herskeren i det riket. Loven om første omtale fastslår betydningen av Trump som et symbol av grunnleggende betydning i synet som Daniel mottok på den tjueandre dagen etter at han hadde fastet i tre uker.

But the prince of the kingdom of Persia withstood me one and twenty days: but, lo, Michael, one of the chief princes, came to help me; and I remained there with the kings of Persia. Now I am come to make thee understand what shall befall thy people in the latter days: for yet the vision is for many days. Daniel 10:13, 14.

Men fyrsten over Perserriket stod meg imot i enogtjue dager; men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom meg til hjelp, og jeg ble der hos kongene i Persia. Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager; for synet gjelder ennå mange dager. Daniel 10:13, 14.

The vision of chapter eleven illustrates what befalls God’s people in the last days, and Trump as the leader of the United States, and thereafter of the United Nations is a truth that has eternal consequences connected to understanding or not understanding that truth. That truth was so important for Gabriel to convey to Daniel that in verse fourteen, Daniel records from the light provided by the angel Gabriel that it is “the robbers of thy people” who establish the vision. It is impossible to correctly follow the movements of Donald Trump in prophecy without using Rome as the blueprint to recognize Trump’s footsteps through the prophetic history of Daniel eleven.

Synet i kapittel elleve illustrerer hva som rammer Guds folk i de siste dager, og at Trump som De forente staters leder, og deretter De forente nasjoners, er en sannhet som har evige konsekvenser knyttet til å forstå eller ikke forstå denne sannheten. Denne sannheten var så viktig for Gabriel å formidle til Daniel at Daniel i vers fjorten nedtegner, ut fra det lys som ble gitt av engelen Gabriel, at det er «røverne av ditt folk» som stadfester synet. Det er umulig å følge Donald Trumps bevegelser i profetien på rett måte uten å bruke Roma som mønster for å kjenne igjen Trumps fotspor gjennom den profetiske historien i Daniel elleve.

Trump, as a symbol of the United States during the Sunday law time period forms an image of the beast, and in so doing he is honoring the beast, so it is an image of the beast, and also an image in honor of the beast. In Revelation 17 the papacy is the eighth, that is of the seven, and Donald Trump is the eighth president since Reagan at the time of the end in 1989, but he is also the sixth, which means he is the eighth that is of the seven.

Trump, som et symbol på De forente stater i søndagslovens tidsperiode, danner et bilde av dyret, og ved å gjøre dette ærer han dyret; således er det et bilde av dyret, og også et bilde til ære for dyret. I Åpenbaringen 17 er pavedømmet den åttende, som er av de sju, og Donald Trump er den åttende presidenten siden Reagan ved endens tid i 1989, men han er også den sjette, hvilket betyr at han er den åttende som er av de sju.

In Revelation seventeen, John in verse three is carried into the wilderness where he sees the whore riding upon a beast. The whore has been identified by every major Protestant denomination as the Catholic church, though they all deny their foundational beliefs in the latter days. The Roman church was drunken with the blood of martyrs when John saw her, and she bore the title of mother of harlots. This identifies that John was conveyed to 1798, where the papacy had the blood of martyrdom and some former Protestant church’s were already returning to the Roman Catholic communion. At that vantage point John saw “seven kings,” five of which already fallen in 1798, and one kingdom existed in 1798, and that kingdom was the United States, but another kingdom, made up of ten kings would come after, for in 1798 where John stood the seventh kingdom had not yet came. The ten kings rule for the hour of the Sunday law crisis, and they agree to give their seventh kingdom unto the beast of the fifth kingdom, who had received a deadly wound in 1798.

I Åpenbaringen sytten blir Johannes i vers tre ført ut i ørkenen, hvor han ser skjøgen sitte på et dyr. Skjøgen er blitt identifisert av alle større protestantiske kirkesamfunn som den katolske kirke, selv om de alle i de siste dager benekter sine grunnleggende trosoppfatninger. Den romerske kirke var drukken av martyrers blod da Johannes så henne, og hun bar tittelen skjøgers mor. Dette viser at Johannes ble ført frem til 1798, da pavedømmet hadde martyrblod på sine hender, og noen tidligere protestantiske kirker allerede var i ferd med å vende tilbake til det romersk-katolske fellesskap. Fra dette utsiktspunkt så Johannes «syv konger», hvorav fem allerede var falt i 1798, og ett rike eksisterte i 1798, og det riket var De forente stater, men et annet rike, sammensatt av ti konger, skulle komme etter; for i 1798, der Johannes stod, var det sjuende riket ennå ikke kommet. De ti kongene hersker i den time da søndagslovkrisen finner sted, og de blir enige om å gi sitt sjuende rike til dyret fra det femte riket, som hadde fått et dødelig sår i 1798.

The number “8” represents resurrection and the papacy is the eight that is of the seven when its deadly wound is healed at the threefold union of the dragon, the beast and false prophet that occurs at the soon-coming Sunday law. In 2020 the globalists stole the election from Trump and he was slain in the streets of Revelation eleven. The two witnesses of Revelation eleven represent the two horns of the earth beast who were both slain in 2020. Trump is the sixth president since Reagan at the time of the end in 1989; but as of 2024, he is also the eighth that is of the seven previous kings. In 2024, his deadly wound was healed and he simultaneously became the eighth that is of the seven in perfect alignment with the prophetic symbol that establishes the vision. If you have no Rome, you have no ability to follow the movements of the image of Rome.

Tallet «8» representerer oppstandelse, og pavedømmet er den åttende, som er av de sju, når dets dødelige sår blir leget ved den trefoldige foreningen mellom dragen, dyret og den falske profet, som finner sted ved den snart kommende søndagsloven. I 2020 stjal globalistene valget fra Trump, og han ble drept på gatene i Åpenbaringen elleve. De to vitnene i Åpenbaringen elleve representerer de to hornene på jorddyret, som begge ble drept i 2020. Trump er den sjette presidenten siden Reagan ved endetidens tid i 1989; men fra og med 2024 er han også den åttende, som er av de sju foregående konger. I 2024 ble hans dødelige sår leget, og han ble samtidig den åttende, som er av de sju, i fullkommen overensstemmelse med det profetiske symbolet som stadfester synet. Har du ikke Roma, har du ingen evne til å følge bevegelsene til bildet av Roma.

MAGA

GJØR AMERIKA STORT IGJEN

To understand how Trump is Constantine the Great when Nero’s “250” years conclude, or how he is Antiochus the Great in 207 BC, or how he is the last president whose whole golden age movement is premised on making America “great,” requires the recognition that the chapter first mentions Trump and his prophetic role.

For å forstå hvordan Trump er Konstantin den store når Neros «250» år avsluttes, eller hvordan han er Antiokus den store i 207 f.Kr., eller hvordan han er den siste presidenten hvis hele gullalderbevegelse bygger på å gjøre Amerika «stort», kreves erkjennelsen av at kapitlet først nevner Trump og hans profetiske rolle.

The signature of “truth” represented by the Hebrew word “truth” that is made up of the first, thirteenth and twenty-second letter of the Hebrew alphabet identifies Reagan as the first letter, and Obama as the thirteenth letter of rebellion as represented by 2013 when the former leader of the Office of the Inquisition was followed by the first Jesuit pope. Because the leader of the inquisition retired, his ending point aligns with the Jesuit pope’s starting point. That connection between Obama’s two popes was March 13, 2013. Obama aligns with the thirteenth letter of rebellion, and the twenty-second letter is Trump.

Signaturen til «sannhet», representert ved det hebraiske ordet for «sannhet», som består av den første, trettende og tjueandre bokstaven i det hebraiske alfabetet, identifiserer Reagan som den første bokstaven, og Obama som den trettende bokstaven for opprør, slik dette er representert ved 2013, da den tidligere lederen for Inkvisisjonens kontor ble etterfulgt av den første jesuittpaven. Fordi inkvisisjonens leder trådte tilbake, sammenfaller hans sluttpunkt med jesuittpavens startpunkt. Denne forbindelsen mellom Obamas to paver var 13. mars 2013. Obama samsvarer med den trettende bokstaven for opprør, og den tjueandre bokstaven er Trump.

The twenty-second amendment limits a president to two terms, and when considering two-term presidents, whose terms were NOT consecutive, there are only two. Grover Cleveland is the alpha of two-term presidents with non-consecutive terms, and Trump is the omega. Grover Cleveland was the twenty-second president, and Trump as the omega to Cleveland possesses the alpha distinction of “22.” Cleveland and Trump represent an alpha and omega that contains the symbolism of the twenty-second letter in the Hebrew alphabet. There are only two presidents that had two non-consecutive terms and Trump is the second of those two. The two of the omega times the twenty-two of the alpha equals forty-four, a symbol of 1844, which is a symbol of the closed door at the Sunday law, as typified by the closed door of 1844. Trump is the 44th distinct person to be president, and he is president when the door closes at the Sunday law.

Det tjueandre grunnlovstillegget begrenser en president til to perioder, og når man betrakter presidenter med to perioder, hvis perioder IKKE var sammenhengende, finnes det bare to. Grover Cleveland er alfaen blant toperiodepresidenter med ikke-sammenhengende perioder, og Trump er omegaen. Grover Cleveland var den tjueandre presidenten, og Trump, som omegaen i forhold til Cleveland, besitter alfa-utmerkelsen «22». Cleveland og Trump representerer en alfa og en omega som rommer symbolikken i den tjueandre bokstaven i det hebraiske alfabetet. Det finnes bare to presidenter som hadde to ikke-sammenhengende perioder, og Trump er den andre av disse to. Toen i omegaen multiplisert med tjue-toen i alfaen blir førtifire, et symbol på 1844, som er et symbol på den stengte dør ved søndagsloven, slik dette er forbildet ved den stengte dør i 1844. Trump er den 44. distinkte personen som har vært president, og han er president når døren lukkes ved søndagsloven.

Trump has been typified by Cyrus the Great. Cyrus the Great set forth the first decree and Artaxerxes the Great set forth the third decree. The first and third align with each other, for Jesus always illustrates the end with the beginning. Trump is there when Nero’s “250” years end represented by Constantine the Great. At the end of the “250” years from 457 BC Trump is represented by Antiochus the Great, who returned stronger than before in 2024, in fulfillment of verse thirteen.

Trump er blitt typologisk fremstilt ved Kyros den store. Kyros den store utstedte det første dekretet, og Artaxerxes den store utstedte det tredje dekretet. Det første og det tredje svarer til hverandre, for Jesus illustrerer alltid enden ved begynnelsen. Trump er til stede når Neros «250» år tar slutt, fremstilt ved Konstantin den store. Ved slutten av de «250» årene fra 457 f.Kr. er Trump fremstilt ved Antiokos den store, som vendte tilbake sterkere enn før i 2024, til oppfyllelse av vers tretten.

For the king of the north shall return, and shall set forth a multitude greater than the former, and shall certainly come after certain years with a great army and with much riches. Daniel 11:13.

For kongen i nord skal vende tilbake og stille opp en hærskare større enn den forrige; og etter noen år skal han visselig komme med en stor hær og med meget gods. Daniel 11,13.

When the United States is conquered by Rome at the Sunday law, every country in the world is then forced to bow to Rome.

Når De forente stater blir erobret av Roma ved søndagsloven, blir da hvert land i verden tvunget til å bøye seg for Roma.

“Foreign nations will follow the example of the United States. Though she leads out, yet the same crisis will come upon our people in all parts of the world.” Testimonies, volume 6, 395.

«Fremmede nasjoner vil følge De forente staters eksempel. Selv om hun går foran, vil likevel den samme krisen komme over vårt folk i alle deler av verden.» Testimonies, bind 6, 395.

The “foreign nations” are forced to do so by the United States who assumes leadership of the United Nations at the soon-coming Sunday law. The United Nations is the ten kings of Revelation 17 who are ruled over by Ahab, king of the ten northern tribes, who is married to Jezebel. The marriage of Jezebel to Ahab is the marriage that is consummated at the soon-coming Sunday law. At the Sunday law the United States, the glorious land of Daniel eleven, and the earth beast of Revelation thirteen ends its history as the sixth kingdom of Bible prophecy. At Mount Carmel the 850 prophets of Baal and the priests of the grove who ate at Jezebel’s table are slain by Elijah. The United States is slain at the soon-coming Sunday law, as were the false prophets at Mount Carmel. The story from then on is between Elijah, versus Ahab and Jezebel, and Ahab represents a tenfold kingdom, that is governed by the one that first committed fornication with Jezebel. Jezebel intends to commit fornication with every kingdom, but Ahab represents the first to do so, and it is the United States that dies at Mount Carmel and instantly becomes Jezebel’s first paramour. In terms of Daniel eleven, it is there at the Sunday law that Trump stands up as the mighty king of Greece, represented by Alexander the Great.

De «fremmede nasjonene» tvinges til å gjøre dette av Amerikas forente stater, som overtar ledelsen av De forente nasjoner ved den snart kommende søndagsloven. De forente nasjoner er de ti kongene i Åpenbaringen 17, som herskes over av Akab, kongen over de ti nordlige stammene, som er gift med Jesabel. Jesabels ekteskap med Akab er det ekteskapet som fullbyrdes ved den snart kommende søndagsloven. Ved søndagsloven avslutter Amerikas forente stater, det herlige land i Daniel 11, og jorddyret i Åpenbaringen 13 sin historie som det sjette riket i Bibelens profeti. På Karmel-fjellet blir Ba’als 850 profeter og lundens prester, som åt ved Jesabels bord, drept av Elia. Amerikas forente stater blir drept ved den snart kommende søndagsloven, slik de falske profetene ble det på Karmel-fjellet. Historien herfra og videre står mellom Elia på den ene side og Akab og Jesabel på den annen, og Akab representerer et tidobbelt kongerike, som styres av den som først drev hor med Jesabel. Jesabel har til hensikt å drive hor med hvert kongerike, men Akab representerer den første som gjør det, og det er Amerikas forente stater som dør på Karmel-fjellet og øyeblikkelig blir Jesabels første elsker. I Daniel 11s termer er det der, ved søndagsloven, at Trump står fram som den veldige kongen i Grekenland, representert ved Aleksander den store.

And a mighty king shall stand up, that shall rule with great dominion, and do according to his will. And when he shall stand up, his kingdom shall be broken, and shall be divided toward the four winds of heaven; and not to his posterity, nor according to his dominion which he ruled: for his kingdom shall be plucked up, even for others beside those. Daniel 11:3, 4.

Og en mektig konge skal stå fram, og han skal herske med stor makt og gjøre etter sin vilje. Og når han har stått fram, skal hans rike bli knust og delt mot himmelens fire vinder; og ikke til hans etterkommere, heller ikke i samsvar med det herredømmet som han hersket med; for hans rike skal bli rykket opp, ja, til andre enn disse. Daniel 11:3, 4.

Donald Trump stands up as the “mighty king” of the United Nations, who is represented within the verse and thereafter typified by the history of Alexander the Great. When he stands up, the United States, the sixth kingdom of Bible prophecy ends, and the seventh kingdom of ten kings in Revelation seventeen begins. The ten kings begin their seventh kingdom by agreeing there and then to give their seventh kingdom unto the papal power, who is the eighth kingdom, that is of the seven previous kingdoms. Their agreement was to fulfill God’s will, and His will is represented line upon line throughout the Scriptures of truth.

Donald Trump trer frem som De forente nasjoners «mektige konge», som fremstilles i verset og deretter forbilledliggjøres ved historien om Aleksander den store. Når han trer frem, ender De forente stater, det sjette riket i Bibelens profeti, og det sjuende riket med ti konger i Åpenbaringen sytten begynner. De ti kongene innleder sitt sjuende rike ved der og da å bli enige om å gi sitt sjuende rike til den pavelige makt, som er det åttende riket, og som er av de sju foregående rikene. Deres enighet var å oppfylle Guds vilje, og Hans vilje er fremstilt linje på linje gjennom sannhetens skrifter.

Typifying Rome

Et forbilde på Roma

Verses five through nine of Daniel eleven were fulfilled with a prophetic history that perfectly typified the history of the papal power as set forth in verses thirty-one through forty of the same chapter. The line of history in verses five through nine parallel the line of history in verses thirty-one through verse forty. Both lines identify a period that the power representing papal Rome first overcame three obstacles, ruled for a period until there was a broken treaty that brought a southern king upon them that delivered a deadly wound. The more closely those two lines are studied and compared to history, the more profoundly accurate they are recognized to be. Their accuracy is in regards to how closely they represent the structure within the verses and also the history which fulfilled the verses.

Vers fem til og med ni i Daniel elleve ble oppfylt ved en profetisk historie som fullkomment var et forbilde på pavemaktens historie slik den er fremstilt i vers trettien til og med førti i det samme kapitlet. Historiens linje i vers fem til og med ni løper parallelt med historiens linje i vers trettien til og med førti. Begge linjene angir en periode der makten som representerer det pavelige Roma, først overvant tre hindringer, hersket i en periode inntil det kom en brutt pakt som førte en sydens konge over dem, og som påførte dem et dødelig sår. Jo nærmere disse to linjene blir studert og sammenlignet med historien, desto dypere blir det erkjent hvor nøyaktige de er. Deres nøyaktighet gjelder hvor nært de gjenspeiler strukturen i versene, og også den historien som oppfylte versene.

The history that fulfilled the five verses parallels and aligns with the history of papal Rome set forth in verses thirty-one through forty, and provide the setting for the introduction of Antiochus the Great in verses ten through fifteen.

Historien som oppfylte de fem versene, løper parallelt med og samsvarer med historien om det pavelige Roma, slik den er fremstilt i vers trettien til førti, og danner rammen for introduksjonen av Antiokus den store i vers ti til femten.

But his sons shall be stirred up, and shall assemble a multitude of great forces: and one shall certainly come, and overflow, and pass through: then shall he return, and be stirred up, even to his fortress. Daniel 11:10.

Men hans sønner skal ruste seg og samle en mengde store hærstyrker; og den ene skal visselig komme og skylle fram og trenge igjennom; deretter skal han vende tilbake og ruste seg, helt fram til hans festning. Daniel 11:10.

In fulfillment of verse ten, Antiochus the Great was victorious all the way up to the fortress of Egypt, where he ended the campaign in order to regroup. That history typifies the collapse of the Soviet Union in 1989, as represented in verse forty of the same chapter.

Til oppfyllelse av vers ti seiret Antiokos den store helt frem til Egypts festning, hvor han avsluttet felttoget for å omgruppere. Denne historien er et forbilde på Sovjetunionens sammenbrudd i 1989, slik dette fremstilles i vers førti i det samme kapitlet.

And at the time of the end shall the king of the south push at him: and the king of the north shall come against him like a whirlwind, with chariots, and with horsemen, and with many ships; and he shall enter into the countries, and shall overflow and pass over. Daniel 11:40.

Og ved endens tid skal kongen i sør støte sammen med ham; og kongen i nord skal komme mot ham som en stormvind, med vogner og med ryttere og med mange skip; og han skal trenge inn i landene, og skal oversvømme og fare videre. Daniel 11:40.

Verse ten’s “shall certainly come, and overflow, and pass through” is identical in Hebrew to verse forty’s “he shall enter into the countries, and shall overflow and pass over.” Both verses are identifying when the king of the north (Antiochus in verse ten and Reagan in verse forty) defeat the king of the south (Ptolemy in verse ten and the Soviet Union in verse forty). Both attacks were retaliatory against the king of the south’s prior victory (Ptolemy in verses five through nine and Napoleon in verse forty). The southern king’s motivation for attack was a broken treaty (the marriage of Bernice in verses five through nine and the broken Treaty of Tolentino of 1797 with Napoleon). The prophetic structure represented within the verses and the verses’ subsequent fulfillment in history also aligns with Isaiah 8:8.

Vers ti’s «skal visselig komme og flomme over og trenge gjennom» er identisk på hebraisk med vers førtis «han skal trenge inn i landene og flomme over og fare fram». Begge vers identifiserer tidspunktet da kongen i nord (Antiochos i vers ti og Reagan i vers førti) beseirer kongen i sør (Ptolemaios i vers ti og Sovjetunionen i vers førti). Begge angrep var gjengjeldelser mot kongen i sørs tidligere seier (Ptolemaios i vers fem til ni og Napoleon i vers førti). Den sørlige kongens motivasjon for angrepet var en brutt traktat (Bernikes ekteskap i vers fem til ni og den brutte Tolentino-traktaten av 1797 med Napoleon). Den profetiske strukturen som fremstilles i versene, og versenes påfølgende oppfyllelse i historien, samsvarer også med Jesaja 8,8.

And he shall pass through Judah; he shall overflow and go over, he shall reach even to the neck; and the stretching out of his wings shall fill the breadth of thy land, O Immanuel. Isaiah 8:8.

Og han skal fare fram gjennom Juda; han skal flomme over og gå over sine bredder, han skal nå like til halsen; og utbredelsen av hans vinger skal fylle bredden av ditt land, Immanuel. Jesaja 8:8.

When Isaiah predicts that Sennacherib’s army “shall overflow and go over,” it is once again the same Hebrew as in verse ten and forty. Isaiah identifies when Sennacherib, the northern kingdom conquered the southern kingdom of Judah, but he left Jerusalem standing, for he only reached “to the neck,” just as Antiochus reached to the border in verse ten. Sennacherib’s motivation was that Hezekiah had broken the treaty with Assyria, as represented by Hezekiah ceasing the agreed upon tribute. The broken treaty is the anomaly to the three parallel verses. They each involved a broken treaty, but with Ptolemy and Napoleon the northern king was charged with breaking the treaty. Sennacherib, the northern king charged Hezekiah with refusing the allotted tribute.

Når Jesaja forutsier at Sankeribs hær «skal strømme over og gå over», er det igjen det samme hebraiske ordet som i vers ti og førti. Jesaja angir når Sankerib, det nordlige riket, erobret det sørlige riket Juda, men han lot Jerusalem bli stående, for han nådde bare «til halsen», slik Antiokus nådde til grensen i vers ti. Sankeribs motivasjon var at Hiskia hadde brutt pakten med Assyria, slik dette fremstilles ved at Hiskia opphørte å betale den avtalte skatten. Den brutte pakten er avviket i forhold til de tre parallelle versene. Hvert av dem innebar en brutt pakt, men med Ptolemaios og Napoleon var det den nordlige kongen som ble anklaget for å ha brutt pakten. Sankerib, den nordlige kongen, anklaget Hiskia for å nekte å betale den fastsatte skatten.

Now in the fourteenth year of king Hezekiah did Sennacherib king of Assyria come up against all the fenced cities of Judah, and took them. And Hezekiah king of Judah sent to the king of Assyria to Lachish, saying, I have offended; return from me: that which thou puttest on me will I bear. And the king of Assyria appointed unto Hezekiah king of Judah three hundred talents of silver and thirty talents of gold. And Hezekiah gave him all the silver that was found in the house of the Lord, and in the treasures of the king’s house. 2 Kings 18:13–15.

Og det skjedde i kong Hiskias fjortende år at Sankerib, kongen i Assyria, drog opp mot alle Judas befestede byer og inntok dem. Og Hiskia, Judas konge, sendte bud til kongen i Assyria i Lakis og lot si: Jeg har forbrutt meg; vend tilbake fra meg. Det du pålegger meg, vil jeg bære. Og kongen i Assyria påla Hiskia, Judas konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. Og Hiskia gav ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus. 2 Kong 18:13–15.

Sennacherib’s northern army captured forty-six Judean cities on his march to Jerusalem. It is of great prophetic significance that Isaiah 8:8 connects with verses ten and forty, thus, providing a third witness of the collapse of the southern kingdom of the Soviet Union in 1989. That collapse marks the beginning of a period of verse forty that is empty. From the fulfillment of verse forty in 1989 unto verse forty-one, which represents the soon-coming Sunday law, there is an empty period in verse forty. That period begins at 1989 and ends at the Sunday law. Verse forty has nothing to say of that period of time, but verse forty can be understood with the methodology of line upon line.

Sankeribs nordlige hær inntok førtiseks judeiske byer på sin marsj mot Jerusalem. Det er av stor profetisk betydning at Jesaja 8,8 står i forbindelse med vers ti og førti og dermed gir et tredje vitne om sammenbruddet av Sovjetunionens sørlige rike i 1989. Dette sammenbruddet markerer begynnelsen på en periode i vers førti som er tom. Fra oppfyllelsen av vers førti i 1989 og frem til vers førtien, som representerer den snart kommende søndagsloven, finnes det en tom periode i vers førti. Denne perioden begynner i 1989 og slutter ved søndagsloven. Vers førti har ingenting å si om denne tidsperioden, men vers førti kan forstås ved metodologien linje på linje.

A primary “key” to establish the hidden history of verse forty, is Isaiah’s witness of the victorious retaliatory war of the northern kingdom against the southern kingdom. Whether it is the rebellion of Hezekiah ceasing to honor the previous commitment to provide “tribute” to Assyria, or the setting aside of Bernice by Antiochus or Napoleon’s Treaty of Tolentino all three verses were fulfilled by histories that emphasize a broken treaty as an underlying motivation for attacking. During the Obama presidency, under the State Department of John Kerry, the assistant secretary Victoria Nuland brought about a color revolution to overthrow the government of the Ukraine. From that point on two sides of one argument exist about the Ukrainian War; Putin says it was a broken treaty, and his opponents say the treaty Putin points to never existed in the context Putin claims. Whether a treaty was actually made and then broken, or vise versa matters not, for the prophetic record simply records a broken treaty as motivation for war.

En grunnleggende «nøkkel» til å fastslå den skjulte historien i vers førti, er Jesajas vitnesbyrd om det nordlige rikets seirende gjengjeldelseskrig mot det sørlige riket. Enten det gjelder Hiskias opprør ved at han opphørte å ære den tidligere forpliktelsen til å yte «tributt» til Assyria, eller Antiokus’ tilsidesettelse av Bernice, eller Napoleons Tolentino-traktat, ble alle de tre versene oppfylt ved historier som fremhever en brutt traktat som en underliggende motivasjon for angrep. Under Obama-presidentskapet, under John Kerrys utenriksdepartement, fremkalte assisterende utenriksminister Victoria Nuland en fargerevolusjon for å styrte Ukrainas regjering. Fra dette tidspunkt eksisterer to sider av ett og samme argument om Ukraina-krigen; Putin sier at det var en brutt traktat, og hans motstandere sier at traktaten Putin viser til, aldri eksisterte i den sammenheng Putin hevder. Om en traktat faktisk ble inngått og deretter brutt, eller omvendt, er uten betydning, for den profetiske beretningen registrerer ganske enkelt en brutt traktat som motivasjon for krig.

Isaiah 8:8 provides the “key” to see that the northern king only conquers up to the neck, or up to the head. That “key” identifies Russia as the head that was left standing after the collapse of the body in 1989. Verse eights prophetic importance is not only found in the “key” of identifying the head, but its identification of the “neck” representing the head, or the capital city can only be established in connection with a previous passage of the same vision of Isaiah 8. That vision begins in chapter seven, and in verses seven and eight, a head is defined as a king, or his kingdom or the capital city of a kingdom. Jerusalem was the capital of Judah, whose 46 cities were conquered by Sennacherib’s army, but Sennacherib left the capital city of Jerusalem standing.

Jesaja 8:8 gir «nøkkelen» til å se at den nordlige kongen bare erobrer opp til halsen, eller opp til hodet. Denne «nøkkelen» identifiserer Russland som hodet som ble stående etter kroppens sammenbrudd i 1989. Det profetiske i vers åtte ligger ikke bare i «nøkkelen» som identifiserer hodet, men også i at identifikasjonen av «halsen», som representerer hodet, eller hovedstaden, bare kan fastslås i forbindelse med et tidligere avsnitt i det samme synet i Jesaja 8. Dette synet begynner i kapittel syv, og i versene syv og åtte blir et hode definert som en konge, eller hans rike eller hovedstaden i et rike. Jerusalem var hovedstaden i Juda, hvis 46 byer ble erobret av Sankeribs hær, men Sankerib lot hovedstaden Jerusalem bli stående.

For the head of Syria is Damascus, and the head of Damascus is Rezin; and within threescore and five years shall Ephraim be broken, that it be not a people. And the head of Ephraim is Samaria, and the head of Samaria is Remaliah’s son. If ye will not believe, surely ye shall not be established. Isaiah 7:8, 9.

For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin; og innen sekstifem år skal Efraim bli knust, så det ikke lenger er et folk. Og Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Dersom dere ikke vil tro, skal dere sannelig ikke bli stående. Jesaja 7:8, 9.

When Sennacherib’s army came to the walls of Jerusalem in 701 BC, he came up to the neck, and in so doing; he left an historical witness of Russia remaining after the 1989 collapse. As Antiochus the Great began his retaliation against the southern kingdom he came in verse ten to the border of Egypt, but did not enter. What is significant in the victory of Antiochus in verse ten is that it marks the conclusion of a military campaign by Antiochus that lacked a distinct battle, but represents his work in re-establishing previously lost geography. His conquering in verse ten represents the conclusion of several victories. He ended the campaign of the fourth Syrian war at Raphia, which means “borderland,” and Raphia was the border, or “neck” of Egypt. Antiochus’s campaign of 219 BC to 217 BC represents the overflowing and passing over of the collapse of the Soviet Union in 1989 unto 1991, when the king passed over the countries.

Da Sankeribs hær kom til Jerusalems murer i 701 f.Kr., kom han opp til halsen, og ved å gjøre det etterlot han et historisk vitnesbyrd om Russland som besto etter sammenbruddet i 1989. Da Antiokus den store begynte sin gjengjeldelse mot det sørlige riket, kom han i vers ti til Egypts grense, men gikk ikke inn. Det som er betydningsfullt ved Antiokus’ seier i vers ti, er at den markerer avslutningen på et militært felttog av Antiokus som manglet et tydelig slag, men representerer hans verk med å gjenopprette tidligere tapt geografi. Hans erobring i vers ti representerer avslutningen på flere seire. Han avsluttet felttoget i den fjerde syriske krigen ved Rafia, som betyr «grenseland», og Rafia var Egypts grense, eller «hals». Antiokus’ felttog fra 219 f.Kr. til 217 f.Kr. representerer oversvømmelsen og det å fare over av Sovjetunionens sammenbrudd i 1989 til 1991, da kongen fór over landene.

Prophetically Isaiah 8:8 allows Russia, as the neck in Sennacherib’s battle, or the fortress in Antiochus’s to be identified at the king of the south at the battle of Raphia, as represented by the fulfillment of verse eleven. In doing so, it directly connects the external history represented by the dragon (king of the south) the beast (the king of the north) and the false prophet (the king of the north’s proxy power) with the internal line of prophecy as represented by the sixty-five year prophecy of verse seven of chapter seven.

Profetisk sett tillater Jesaja 8:8 at Russland, som halsen i Sankeribs slag, eller festningen i Antiokus’ slag, identifiseres som sørens konge i slaget ved Rafia, slik dette fremstilles ved oppfyllelsen av vers elleve. Ved å gjøre dette knytter det direkte den ytre historien, representert ved dragen (sørens konge), dyret (nordens konge) og den falske profet (nordens konges stedfortredende makt), til den indre profetiske linjen slik den er representert ved den sekstifemårige profetien i vers sju i kapittel sju.

Prophetically the significance of Sennacherib coming up to Jerusalem provides one of the most powerful prophetic testimonies of God’s power in the Scriptures, as God there destroyed Sennacherib’s army of 185,000 men in one night. The day before, on the wall of Jerusalem was both Eliakim and Shebna, the symbols of Laodicean and Philadelphian Adventism who are marked at the closed door of 1844 and the closed door of the Sunday law.

Profetisk sett utgjør betydningen av at Sankerib dro opp mot Jerusalem et av de mektigste profetiske vitnesbyrd om Guds makt i Skriftene, ettersom Gud der ødela Sankeribs hær på 185 000 mann i løpet av én natt. Dagen før befant både Eljakim og Sebna seg på Jerusalems mur, symbolene på laodikeisk og filadelfisk adventisme, som blir merket ved den lukkede dør i 1844 og den lukkede dør ved søndagsloven.

Now it came to pass in the fourteenth year of king Hezekiah, that Sennacherib king of Assyria came up against all the defenced cities of Judah, and took them. And the king of Assyria sent Rabshakeh from Lachish to Jerusalem unto king Hezekiah with a great army. And he stood by the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field. Then came forth unto him Eliakim, Hilkiah’s son, which was over the house, and Shebna the scribe, and Joah, Asaph’s son, the recorder. Isaiah 36:1–3.

Og det skjedde i kong Hiskias fjortende år at Sanherib, kongen i Assyria, drog opp mot alle Judas befestede byer og inntok dem. Og kongen i Assyria sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Og han stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskerens mark. Da kom Eljakim, Hilkias sønn, som var satt over huset, ut til ham, og Sjebna, skriveren, og Joah, Asafs sønn, rikshistorieskriveren. Jesaja 36:1–3.

In Isaiah chapter seven, Isaiah is sent with a message to wicked Ahaz, the king of Judah, the southern kingdom. It is that kingdom who Sennacherib is attacking in chapter eight, verse eight. When Isaiah meets wicked king Ahaz, he meets him “by the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field,” which is right where Rabshakeh blasphemes the name of the Lord. Isaiah taught that he and his children were signs.

I Jesaja kapittel sju blir Jesaja sendt med et budskap til den ugudelige Akas, kongen av Juda, det sørlige riket. Det er dette riket Sanherib angriper i kapittel åtte, vers åtte. Da Jesaja møter den ugudelige kong Akas, møter han ham «ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til valkerens mark», nettopp der Rab-Sjake spotter Herrens navn. Jesaja lærte at han og hans barn var tegn.

Behold, I and the children whom the Lord hath given me are for signs and for wonders in Israel from the Lord of hosts, which dwelleth in mount Zion. Isaiah 8:18.

Se, jeg og de barn som Herren har gitt meg, er til tegn og til undergjerninger i Israel fra hærskarenes Herre, som bor på Sions berg. Jesaja 8:18.

When Isaiah met wicked king Ahaz “by the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field,” Isaiah had brought his son Shearjashub, which means, “a remnant shall return.”

Da Jesaja møtte den ugudelige kong Akas «ved ledningen til den øvre dammen, på veien til valkerens mark», hadde Jesaja tatt med seg sin sønn Sjear-Jasjub, som betyr: «En rest skal vende tilbake.»

Then said the Lord unto Isaiah, Go forth now to meet Ahaz, thou, and Shearjashub thy son, at the end of the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field. Isaiah 7:3.

Da sa Herren til Jesaja: Gå nå ut og møt Akas, du og Sear-Jasjub, din sønn, ved enden av ledningen fra den øvre dammen, på veien til valkerens mark. Jesaja 7:3.

Shearjashub identifies that the message proclaimed by Isaiah at “the end of the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field” is a message identifying the remnant who return. That remnant is those in the book of Malachi who are called to test the Lord by returning unto him, and by returning the tithes into the storehouse. Those who return are also represented by Jeremiah as those who return after the first disappointment. In chapter seven “the end of the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field” portrays Isaiah giving a message to a wicked southern king, and in Isaiah thirty-six Eliakim, Shebna and Joah the recorder interacted for Hezekiah, while Rabshakeh represented Sennacherib.

Sjear-Jasjub viser at budskapet som ble forkynt av Jesaja ved «enden av vannledningen fra den øvre dammen på veien til valkerens mark», er et budskap som identifiserer den levning som vender tilbake. Denne levning er dem i Malakis bok som kalles til å prøve Herren ved å vende om til ham, og ved å bringe tiendene tilbake til forrådshuset. De som vender tilbake, er også fremstilt av Jeremia som dem som vender tilbake etter den første skuffelsen. I kapittel sju fremstiller «enden av vannledningen fra den øvre dammen på veien til valkerens mark» Jesaja idet han gir et budskap til en ond sørlig konge, og i Jesaja trettiseks handlet Eljakim, Sebna og Joah, riksskriveren, på Hiskias vegne, mens Rabsjake representerte Sankerib.

The first message of “the end of the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field” is proclaimed by Isaiah and his son, the last message of “the end of the conduit of the upper pool in the highway of the fuller’s field” was proclaimed by three persons. The first message was to an internal king and the second was to an external king. The dividing line is the wall, which is a symbol of God’s law, and the Sunday law that represents the removal of the wall of separation of church and state. At the Sunday law, or at the wall there are three symbols; Eliakim is Philadelphia, Shebna is Laodicea and Joab the recorder is Sardis.

Det første budskapet ved «enden av ledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskerens mark» blir forkynt av Jesaja og hans sønn; det siste budskapet ved «enden av ledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskerens mark» ble forkynt av tre personer. Det første budskapet var til en indre konge, og det andre var til en ytre konge. Skillelinjen er muren, som er et symbol på Guds lov, og søndagsloven, som representerer fjerningen av skillemuren mellom kirke og stat. Ved søndagsloven, eller ved muren, finnes det tre symboler; Eljakim er Filadelfia, Sjebna er Laodikea, og Joab, riksskriveren, er Sardes.

At the Sunday law, many are overthrown according to Daniel eleven forty-one and those persons are those who are held accountable for the light upon the seventh-day Sabbath. Those who are overthrown in verse forty-one are Laodicean Seventh-day Adventists, and Eliakim represents Philadelphia.

Ved søndagsloven blir mange styrtet, i samsvar med Daniel 11,41, og disse personene er dem som holdes ansvarlige for lyset om sabbaten på den sjuende dag. De som blir styrtet i vers 41, er laodikeiske syvendedagsadventister, og Eljakim representerer Filadelfia.

And it shall come to pass in that day, that I will call my servant Eliakim the son of Hilkiah: And I will clothe him with thy robe, and strengthen him with thy girdle, and I will commit thy government into his hand: and he shall be a father to the inhabitants of Jerusalem, and to the house of Judah. And the key of the house of David will I lay upon his shoulder; so he shall open, and none shall shut; and he shall shut, and none shall open. Isaiah 22:20–22.

Og det skal skje på den dag at jeg vil kalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn. Og jeg vil kle ham i din kjortel og styrke ham med ditt belte, og jeg vil overgi ditt herredømme i hans hånd; og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus. Og nøkkelen til Davids hus vil jeg legge på hans skulder; så skal han åpne, og ingen skal lukke; og han skal lukke, og ingen skal åpne. Jesaja 22:20–22.

And to the angel of the church in Philadelphia write; These things saith he that is holy, he that is true, he that hath the key of David, he that openeth, and no man shutteth; and shutteth, and no man openeth; I know thy works: behold, I have set before thee an open door, and no man can shut it: for thou hast a little strength, and hast kept my word, and hast not denied my name. Behold, I will make them of the synagogue of Satan, which say they are Jews, and are not, but do lie; behold, I will make them to come and worship before thy feet, and to know that I have loved thee. Revelation 3:7–9.

Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier han som er hellig, han som er sannferdig, han som har Davids nøkkel, han som åpner, og ingen lukker; og lukker, og ingen åpner: Jeg kjenner dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpen dør, og ingen kan lukke den; for du har liten styrke, og du har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg vil gjøre dem av Satans synagoge, de som sier at de er jøder og ikke er det, men lyver; se, jeg vil få dem til å komme og tilbe for dine føtter og erkjenne at jeg har elsket deg. Åpenbaringen 3:7–9.

Shebna is replaced by Eliakim, and Shebna on the wall represents Laodicean Seventh-day Adventists who refuse to be benefitted by the message of the early or latter rain. The early rain with the church was represented by Isaiah and the remnant who returned, and the message was directed at an apostate church, represented by wicked king Ahaz. The message from the wall was given to a wicked king of the north that was seeking to defeat Jerusalem, and it represents the latter rain in relation to the early rain. While God’s church is judged the early or former rains sprinkles, but at the Sunday law the rain is poured out without measure. The message to Ahaz was the internal message, the message to Sennacherib was external. The first voice of Revelation 18:1–3 is a repetition of the second angel’s message and it is internal. The second voice of Revelation eighteen verse four is external and is the third message. Isaiah and his son brought the internal second angels message, and on the wall with an external message there are three souls.

Sjebna blir erstattet av Eljakim, og Sjebna på muren representerer laodikeiske syvendedagsadventister som nekter å la seg gagne av budskapet om det tidlige eller det sene regn. Det tidlige regn i forbindelse med menigheten ble representert ved Jesaja og resten som vendte tilbake, og budskapet var rettet til en frafallen menighet, representert ved den ugudelige kong Akas. Budskapet fra muren ble gitt til en ugudelig konge i nord som søkte å beseire Jerusalem, og det representerer det sene regn i forhold til det tidlige regn. Mens Guds menighet dømmes, drysser det tidlige eller første regn, men ved søndagsloven blir regnet utøst uten mål. Budskapet til Akas var det interne budskapet; budskapet til Sankerib var eksternt. Den første røsten i Åpenbaringen 18:1–3 er en gjentakelse av den annen engels budskap, og den er intern. Den andre røsten i Åpenbaringen atten vers fire er ekstern og er det tredje budskap. Jesaja og hans sønn frembar den interne annen engels budskap, og på muren, med et eksternt budskap, er det tre sjeler.

Eliakim is the one hundred and forty-four thousand, Shebna is Laodicean Seventh-day Adventism that is spewed out of the mouth of the Lord at that time. Joab the recorder represents God’s other flock who record the history leading up to the wall, in order to recognize the ensign of Eliakim, when it is lifted up.

Eljakim er de hundre og førtifire tusen; Sebna er den laodikeiske syvendedagsadventismen som på den tid spys ut av Herrens munn. Joab, historieskriveren, representerer Guds andre hjord, som nedtegner historien frem til muren, for å gjenkjenne Eljakims banner når det blir løftet opp.

Isaiah 8:8 brings the messages of Isaiah six through twelve into Daniel eleven, verse ten. In doing so it provides a second witness that the head of the kingdom is left standing after the attack. It identifies an argument of a broken treaty that is used to precipitate a battle.

Jesaja 8:8 fører budskapene i Jesaja seks til tolv inn i Daniel elleve, vers ti. Ved å gjøre det gir det et annet vitnesbyrd om at rikets hode blir stående tilbake etter angrepet. Det identifiserer et argument om en brutt traktat som brukes til å utløse et slag.

From the collapse of the Soviet Union in 1989, in verse forty until the soon-coming Sunday law represented in the next verse there is thirty-seven years of prophetic history that verse forty says nothing. Verses ten through fifteen of Daniel eleven represents the prophetic history that is not addressed in verse forty. It can only be seen when employing the methodology of line upon line. If ye will not believe, surely ye shall not be established, is the prophetic warning that is attached to the three verses that describe 1989, and the historical fulfillment of verse eight of Isaiah eight portrays a test for Eliakim and Shebna. Can you see, or are you blind?

Fra Sovjetunionens sammenbrudd i 1989, i vers førti, og fram til den snart kommende søndagsloven som er fremstilt i det neste verset, er det trettisju år med profetisk historie som vers førti ikke sier noe om. Versene ti til femten i Daniel elleve representerer den profetiske historien som ikke omtales i vers førti. Den kan bare sees når man anvender metodologien linje på linje. «Dersom I ikke vil tro, skal I visselig ikke bli stående fast», er den profetiske advarselen som er knyttet til de tre versene som beskriver 1989, og den historiske oppfyllelsen av vers åtte i Jesaja åtte fremstiller en prøve for Eljakim og Sebna. Kan du se, eller er du blind?

Verse forty-one of Daniel eleven is the soon-coming Sunday law in the United States that is typified by the history that fulfilled verse sixteen.

Vers førtien i Daniel elleve er den snart kommende søndagsloven i De forente stater, som er forbildet ved den historien som oppfylte vers seksten.

But he that cometh against him shall do according to his own will, and none shall stand before him: and he shall stand in the glorious land, which by his hand shall be consumed. Daniel 11:16.

Men den som kommer imot ham, skal gjøre etter sin egen vilje, og ingen skal kunne stå seg mot ham; og han skal stå i det herlige land, som skal ødelegges ved hans hånd. Daniel 11:16.

He shall enter also into the glorious land, and many countries shall be overthrown: but these shall escape out of his hand, even Edom, and Moab, and the chief of the children of Ammon. Daniel 11:41.

Han skal også trenge inn i det herlige land, og mange land skal bli omstyrtet; men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av Ammons barn. Daniel 11:41.

The historical fulfillment of verse sixteen on through to verse thirty in Daniel eleven is the history of pagan Rome. Every prophetic line in Daniel chapter eleven either typifies the history of pagan, papal or modern Rome. Every line either directly identifies a Roman history, or typifies a future Roman history. Every line. The verses that directly refer to the history fulfilled by pagan Rome, typify papal Rome. Together pagan Rome and papal Rome testify of modern Rome. Rome establishes the vision, for from the beginning of the chapter unto the end the vision is about Rome.

Den historiske oppfyllelsen av vers seksten og videre til vers tretti i Daniel elleve er den hedenske Romas historie. Hver profetisk linje i Daniel kapittel elleve er enten et forbilde på den hedenske, pavelige eller moderne Romas historie. Hver linje identifiserer enten direkte en romersk historie, eller er et forbilde på en fremtidig romersk historie. Hver linje. De versene som direkte viser til den historie som ble oppfylt av det hedenske Roma, er forbilleder på det pavelige Roma. Sammen vitner det hedenske Roma og det pavelige Roma om det moderne Roma. Roma fastsetter synet, for fra begynnelsen av kapitlet og til slutten handler synet om Roma.

Jesus identified that there was a traitor for the purpose of helping His disciples believe when the betrayal of Judas was made manifest.

Jesus gjorde kjent at det fantes en forræder, for å hjelpe sine disipler til å tro når Judas’ svik ble åpenbart.

“In pronouncing the woe upon Judas, Christ also had a purpose of mercy toward His disciples. He thus gave them the crowning evidence of His Messiahship. ‘I tell you before it come,’ He said, ‘that, when it is come to pass, ye may believe that I AM.’ Had Jesus remained silent, in apparent ignorance of what was to come upon Him, the disciples might have thought that their Master had not divine foresight, and had been surprised and betrayed into the hands of the murderous mob. A year before, Jesus had told the disciples that He had chosen twelve, and that one was a devil. Now His words to Judas, showing that his treachery was fully known to his Master, would strengthen the faith of Christ’s true followers during His humiliation. And when Judas should have come to his dreadful end, they would remember the woe that Jesus had pronounced upon the betrayer.” The Desire of Ages, 655.

«Da Kristus uttalte ve-ropet over Judas, hadde Han også et barmhjertighets formål overfor sine disipler. Slik gav Han dem det avgjørende bevis på sitt Messias-kall. ‘Jeg sier dere det nå før det skjer,’ sa Han, ‘for at dere, når det er skjedd, skal tro at JEG ER.’ Dersom Jesus hadde forholdt seg taus, i tilsynelatende uvitenhet om det som skulle komme over Ham, kunne disiplene ha tenkt at deres Mester ikke hadde guddommelig forutviten, og at Han var blitt overrasket og forrådt i den morderiske hopenes hender. Et år tidligere hadde Jesus sagt til disiplene at Han hadde utvalgt tolv, og at én var en djevel. Nå ville Hans ord til Judas, som viste at hans svik var fullt ut kjent av hans Mester, styrke troen hos Kristi sanne etterfølgere under Hans ydmykelse. Og når Judas var kommet til sin fryktelige ende, ville de huske det ve-rop som Jesus hadde uttalt over forræderen.» Alfa og Omega, 655.

December 31, 2023 the Lion of the tribe of Judah began to unseal the revelation of Himself, and the foundational test began. The test was over whether Rome was still the symbol that established the vision in verse fourteen, or had things changed? When the first antichrist from the United States began to reign on May 8, 2025, verse fourteen had been fulfilled. It could then be seen that the relationship between Trump and pope Leo had been typified by Reagan and John Paul II. The Ukrainian War which began in 2014, when the State Department of the United States brought about a color revolution in the Ukraine occurred in the presidency of Obama, who reigned during two popes. Reagan and John Paul II in verse ten, and then in 2014, the Ukrainian War began as represented by verse eleven’s battle of the borderland, or the battle of Raphia. Raphia means “borderland,” and so does the word, “Ukraine.” In that history Obama and two popes mark the second battle of the three battles of verses ten through fifteen. Then in 2024, Trump returned in fulfillment of verse thirteen. Then in verse fourteen the vision is established by the arrival of Trump’s popish counterpart.

Den 31. desember 2023 begynte Løven av Judas stamme å bryte seglene på åpenbaringen om seg selv, og den grunnleggende prøven begynte. Prøven gjaldt om Roma fremdeles var symbolet som stadfestet synet i vers fjorten, eller om tingene hadde forandret seg. Da den første antikrist fra De forente stater begynte å herske den 8. mai 2025, var vers fjorten blitt oppfylt. Da kunne det sees at forholdet mellom Trump og pave Leo var blitt forutbildet ved Reagan og Johannes Paul II. Krigen i Ukraina, som begynte i 2014, da Utenriksdepartementet i De forente stater frembrakte en fargerevolusjon i Ukraina, fant sted under Obamas presidentskap, han som hersket under to paver. Reagan og Johannes Paul II i vers ti, og deretter, i 2014, begynte krigen i Ukraina slik den er fremstilt ved vers elleves slag ved grenselandet, eller slaget ved Rafia. Rafia betyr «grenseland», og det gjør også ordet «Ukraina». I den historien markerer Obama og to paver det andre slaget av de tre slagene i versene ti til femten. Så, i 2024, vendte Trump tilbake til oppfyllelse av vers tretten. Deretter blir synet i vers fjorten stadfestet ved ankomsten av Trumps pavelige motstykke.

What was established is that the three battles of verses ten through fifteen represent three waymarks that each identify the relationship between Jezebel and Ahab leading to Mount Carmel at the Sunday law. With Reagan Jezebel was in Samaria, hidden by a secret alliance. Then the priests of Baal and the prophets of the grove lifted up the spiritualism of woke liberal Catholicism, combined with Obama’s schizophrenic symbolism of both the false prophet of apostate Protestantism and the false prophet of Islam, the worship of mother earth, the licentiousness and anarchy of the French Revolution. Then Trump returned in 2024, and the open relationship between the beast and its image was made manifest in 2025. Its 2026, and the external vision test of the foundation has passed, and we are now in the vision of the temple test.

Det som ble fastslått, er at de tre slagene i vers ti til femten representerer tre veimerker som hver for seg identifiserer forholdet mellom Jesabel og Akab, frem til Karmel-fjellet ved søndagsloven. Med Reagan var Jesabel i Samaria, skjult ved en hemmelig allianse. Deretter opphøyet Ba’als prester og lundens profeter spiritualismen i den woke, liberale katolisismen, sammen med Obamas schizofrene symbolikk som både den falske profeten for frafallen protestantisme og islams falske profet, tilbedelsen av moder jord, den franske revolusjons tøylesløshet og anarki. Deretter vendte Trump tilbake i 2024, og det åpne forholdet mellom dyret og dets bilde ble åpenbart i 2025. Det er 2026, og grunnvollens ytre synsprøve er bestått, og vi er nå i synet om templets prøve.

Verse eleven was fulfilled at the battle of Raphia in 217 BC, and typifies the Ukrainian War that began in 2014, which escalated in 2022, and is now on the verge of concluding. Putin will prevail, but the victory simply introduces the beginning of his demise. The prophetic structure of verse eleven and its historical fulfillment at Ptolemy’s victory at the battle of Raphia in 217 BC in fulfillment of verse eleven of chapter eleven aligns with the prophetic history of king Uzziah. Both Ptolemy and Uzziah were southern kings, whose hearts were lifted up because of military successes, but their lifted-up hearts brought both of them down, and the demise of both is associated with mutual attempts to make an offering in the sanctuary in Jerusalem.

Vers elleve ble oppfylt i slaget ved Raphia i 217 f.Kr., og er et forbilde på Ukraina-krigen som begynte i 2014, som eskalerte i 2022, og som nå står på randen av å avsluttes. Putin vil seire, men seieren innleder ganske enkelt begynnelsen på hans undergang. Den profetiske strukturen i vers elleve og dets historiske oppfyllelse i Ptolemaios’ seier i slaget ved Raphia i 217 f.Kr., som en oppfyllelse av vers elleve i kapittel elleve, samsvarer med kong Ussias profetiske historie. Både Ptolemaios og Ussia var sørlige konger, hvis hjerter opphøyet seg på grunn av militære seire, men deres opphøyde hjerter førte dem begge til fall, og begges undergang er knyttet til gjensidige forsøk på å bære fram et offer i helligdommen i Jerusalem.

We will continue to consider the demise of Putin that leads into the battle of Panium in verse fifteen in the next article.

Vi vil fortsette å betrakte Putins fall, som leder inn i slaget ved Panium i vers femten, i den neste artikkelen.