We have been identifying the war in heaven described in chapter twelve of the book of Revelation. Employing the principle of Christ’s character that is Alpha and Omega, we have approached the war in heaven in chapter twelve as a typification of the war in heaven that occurs in the “last days.” The expression “the last days” in the Bible and Spirit of Prophecy means the last days of the investigative judgment.
Vi har vært i ferd med å identifisere krigen i himmelen som er beskrevet i kapittel tolv i Johannes’ åpenbaring. Ved å anvende prinsippet om Kristi karakter, som er Alfa og Omega, har vi nærmet oss krigen i himmelen i kapittel tolv som en typifisering av den krigen i himmelen som finner sted i «de siste dager». Uttrykket «de siste dager» i Bibelen og Profetiens Ånd betyr de siste dagene av den undersøkende dom.
We have identified the three satanic powers of chapter twelve and thirteen, not as powers that find their fulfillment in past history, but as the modern fulfillment of those powers that lead the world to Armageddon. The dragon of chapter twelve is the United Nations, the Catholic church who is to be resurrected at the Sunday law in the United States, is the sea beast of chapter thirteen, and the earth beast with two horns is the United States.
Vi har identifisert de tre sataniske maktene i kapittel tolv og tretten, ikke som makter som finner sin oppfyllelse i fortidens historie, men som den moderne oppfyllelsen av de maktene som leder verden til Harmageddon. Dragen i kapittel tolv er De forente nasjoner, den katolske kirke, som skal gjenoppstå ved søndagsloven i De forente stater, er havdyret i kapittel tretten, og jorddyret med to horn er De forente stater.
We have been identifying that the warfare customarily understood in chapter twelve as exclusively a representation of Lucifer’s rebellion in heaven, actually illustrates a war that is about to happen in the earthly heavens, beginning at the soon-coming Sunday law in the United States. We have taken time to identify that there is a testing process illustrated from Revelation thirteen, verses eleven through seventeen, that involves recognizing the formation of the image of the beast. The image of the beast represents the combination of church and state, with the church in control of the relationship. When the church is in control, it then uses the state to enforce its doctrines and persecute those it defines as heretics. The worldwide testing process associated with the formation of the image of the beast, is first accomplished within the United States. The prophetic characteristics of each of the two testing processes, is essentially the same in either the United States or the world.
Vi har påvist at den krigen som i kapittel tolv vanligvis forstås utelukkende som en fremstilling av Lucifers opprør i himmelen, i virkeligheten skildrer en krig som står for å finne sted i himmelrommet over jorden, med begynnelse ved den nært forestående søndagsloven i De forente stater. Vi har brukt tid på å påvise at det finnes en prøvelsesprosess fremstilt i Åpenbaringen tretten, vers elleve til sytten, som innebærer å gjenkjenne dannelsen av dyrets bilde. Dyrets bilde representerer kombinasjonen av kirke og stat, med kirken i kontroll over forholdet. Når kirken har kontrollen, bruker den deretter staten til å håndheve sine læresetninger og forfølge dem den definerer som kjettere. Den verdensomspennende prøvelsesprosessen som er forbundet med dannelsen av dyrets bilde, fullbyrdes først innenfor De forente stater. De profetiske kjennetegnene ved hver av de to prøvelsesprosessene er i det vesentlige de samme, enten det gjelder De forente stater eller verden.
We pointed to the two identical periods of twelve hundred and sixty days that preceded and followed the cross as a second witness to the identification of two consecutive image of the beast testing processes at the end of the world. The formation of the image of the beast in the United States between September 11, 2001, and the soon-coming Sunday law, precedes the formation of the image of the beast in the United Nations after the soon-coming Sunday law. The twelve hundred and sixty days of Christ’s ministry from His baptism to the cross preceded the twelve hundred and sixty days of His disciple’s ministry that followed the cross. The two lines, both containing two periods that represent identical tests in each period, represent the theme of either the image of Christ or the image of the antichrist.
Vi pekte på de to identiske periodene på ett tusen to hundre og seksti dager som gikk forut for og fulgte etter korset, som et annet vitne om identifikasjonen av to påfølgende prøvelsesprosesser knyttet til dyrets bilde ved verdens ende. Dannelsen av dyrets bilde i Amerikas forente stater mellom 11. september 2001 og den snart kommende søndagsloven går forut for dannelsen av dyrets bilde i De forente nasjoner etter den snart kommende søndagsloven. De ett tusen to hundre og seksti dagene av Kristi tjeneste fra Hans dåp til korset gikk forut for de ett tusen to hundre og seksti dagene av Hans disiplers tjeneste som fulgte etter korset. De to linjene, som begge inneholder to perioder som representerer identiske prøver i hver periode, fremstiller temaet om enten Kristi bilde eller antikrists bilde.
The twelve hundred and sixty days of Christ’s ministry that ended at the cross, began when the Holy Spirit descended at His baptism, aligning with the mighty angel of Revelation eighteen descending on September 11, 2001.
De tolv hundre og seksti dagene av Kristi tjeneste, som endte ved korset, begynte da Den Hellige Ånd steg ned ved hans dåp, i samsvar med den mektige engelen i Åpenbaringen atten som steg ned den 11. september 2001.
“Now comes the word that I have declared that New York is to be swept away by a tidal wave? This I have never said. I have said, as I looked at the great buildings going up there, story after story, ‘What terrible scenes will take place when the Lord shall arise to shake terribly the earth! Then the words of Revelation 18:1–3 will be fulfilled.’ The whole of the eighteenth chapter of Revelation is a warning of what is coming on the earth. But I have no light in particular in regard to what is coming on New York, only that I know that one day the great buildings there will be thrown down by the turning and overturning of God’s power. From the light given me, I know that destruction is in the world. One word from the Lord, one touch of his mighty power, and these massive structures will fall. Scenes will take place the fearfulness of which we cannot imagine.” Review and Herald, July 5, 1906.
«Hvorfra kommer det ord at jeg har erklært at New York skal skylles bort av en flodbølge? Dette har jeg aldri sagt. Jeg har sagt, idet jeg så de store bygningene som reiste seg der, etasje på etasje: ‘Hvilke fryktelige scener vil ikke finne sted når Herren reiser seg for å ryste jorden med voldsom kraft! Da skal ordene i Åpenbaringen 18:1–3 bli oppfylt.’ Hele det attende kapittel i Åpenbaringen er en advarsel om det som kommer over jorden. Men jeg har ikke fått noe særlig lys angående det som skal komme over New York, bare at jeg vet at de store bygningene der en dag vil bli kastet ned ved Guds makts vending og omveltning. Ut fra det lys som er gitt meg, vet jeg at ødeleggelse er i verden. Ett ord fra Herren, ett berøring av hans veldige makt, og disse massive byggverkene vil falle. Scener vil finne sted hvis fryktelighet vi ikke kan forestille oss.» Review and Herald, 5. juli 1906.
The period of twelve hundred and sixty days in the history of Christ, that ended at the cross, represents the period of time that concludes at the soon-coming Sunday law. The cross typifies the Sunday law. Both are symbols of judgment. Both represent the coming of national ruin for the nation where the event of judgment takes place. Both took place in the glorious land of Judah. In Christ’s history it was the literal glorious land of Judah, and at the Sunday law it is the spiritual glorious land of Judah, the United States of America. At the cross, Christ was lifted up for the purpose of drawing all men to Himself.
Perioden på ett tusen to hundre og seksti dager i Kristi historie, som endte ved korset, representerer den tidsperioden som avsluttes ved den snart kommende søndagsloven. Korset er et forbilde på søndagsloven. Begge er symboler på dom. Begge representerer den kommende nasjonale undergang for den nasjonen hvor domshendelsen finner sted. Begge fant sted i Judas herlige land. I Kristi historie var det Judas bokstavelige herlige land, og ved søndagsloven er det Judas åndelige herlige land, Amerikas forente stater. Ved korset ble Kristus løftet opp for å dra alle mennesker til seg.
And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto me. This he said, signifying what death he should die. John 12:32, 33.
Og jeg, når jeg blir løftet opp fra jorden, vil dra alle til meg. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø. Johannes 12:32, 33.
At the Sunday law the ensign of the one hundred and forty-four thousand are lifted up in order to draw all men to Christ.
Ved søndagsloven blir banneret til de hundre og førtifire tusen løftet opp for å dra alle mennesker til Kristus.
And he will lift up an ensign to the nations from far, and will hiss unto them from the end of the earth: and, behold, they shall come with speed swiftly. Isaiah 5:26.
Og han skal løfte opp et banner for folkeslagene i det fjerne og plystre på dem fra jordens ende; og se, de skal komme med hast, hurtig. Jesaja 5:26.
The period of twelve hundred and sixty days in the history of Christ that follows the cross, ends with Michael standing up at the stoning of Stephen.
Perioden på ett tusen to hundre og seksti dager i Kristi historie som følger etter korset, ender med at Mikael står frem ved steiningen av Stefanus.
But he, being full of the Holy Ghost, looked up stedfastly into heaven, and saw the glory of God, and Jesus standing on the right hand of God, And said, Behold, I see the heavens opened, and the Son of man standing on the right hand of God. Acts 7:55, 56.
Men han, full av Den Hellige Ånd, så fast opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stående ved Guds høyre hånd, og sa: Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stående ved Guds høyre hånd. Apostlenes gjerninger 7:55, 56.
The symbolic forty-two months of the last image of the beast testing time, ends with Michael standing up and marks the close of human probation.
De symbolske førtito månedene i den siste prøvetiden under dyrets bilde ender idet Mikael står fram og markerer avslutningen på menneskenes nådetid.
And at that time shall Michael stand up, the great prince which standeth for the children of thy people: and there shall be a time of trouble, such as never was since there was a nation even to that same time: and at that time thy people shall be delivered, every one that shall be found written in the book. Daniel 12:1.
Og på den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står opp for ditt folks barn; og det skal komme en trengselstid, slik det ikke har vært siden det fantes et folk, like til den samme tid. Og på den tid skal ditt folk bli frelst, hver og en som blir funnet innskrevet i boken. Daniel 12:1.
The complete history of both image to the beast testing processes, contains other internal prophetic witnesses. Correctly understood, and I acknowledge few persons do understand this truth; but the first image of the beast testing process that is fulfilled in the United States, began on September 11, 2001, when the third woe arrived into history. The Sunday law where that first image of the beast testing process ends, marks the arrival of the third woe in judgment against the United States for the passage of the Sunday law. At that time the arrival of the third woe fulfills the angering of the nations, in fulfillment of Revelation eleven, and verse eighteen and the first mention of Islam’s role to anger the nations in Bible prophecy.
Den fullstendige historien om begge prøvingsprosessene knyttet til dyrets bilde inneholder andre indre profetiske vitnesbyrd. Riktig forstått – og jeg erkjenner at få personer forstår denne sannheten – begynte imidlertid den første prøvingsprosessen knyttet til dyrets bilde, som blir oppfylt i De forente stater, den 11. september 2001, da det tredje ve ankom historien. Søndagsloven, der denne første prøvingsprosessen knyttet til dyrets bilde ender, markerer ankomsten av det tredje ve som dom over De forente stater for vedtakelsen av søndagsloven. På den tiden oppfyller ankomsten av det tredje ve nasjonenes vrede, til oppfyllelse av Åpenbaringen 11, vers 18, og den første omtalen av islams rolle i å vekke nasjonenes vrede i Bibelens profeti.
And he will be a wild man; his hand will be against every man, and every man’s hand against him; and he shall dwell in the presence of all his brethren. Genesis 16:12.
Og han skal være en villmann; hans hånd skal være mot hver mann, og hver manns hånd mot ham; og han skal bo like overfor alle sine brødre. 1 Mosebok 16:12.
The soon coming Sunday law is the ending of the first testing period, and also the beginning of the last testing period. The last testing period ends when human probation closes, and at that point in time the four winds, which are a symbol of the third woe, are fully released.
Den snart kommende søndagsloven er avslutningen på den første prøvetiden, og også begynnelsen på den siste prøvetiden. Den siste prøvetiden ender når nådetiden for menneskene avsluttes, og på det tidspunkt blir de fire vindene, som er et symbol på det tredje ve, fullt ut sluppet løs.
“When the Saviour saw in the Jewish people a nation divorced from God, He saw also a professed Christian Church united to the world and the papacy. And as He stood upon Olivet, weeping over Jerusalem till the sun sank behind the western hills, so He is weeping over and pleading with sinners in these last moments of time. Soon He will say to the angels who are holding the four winds, ‘Let the plagues loose; let darkness, destruction, and death come upon the transgressors of my law.’ Will He be obliged to say to those who have had great light and knowledge, as He said to the Jews, ‘If thou hadst known, even thou at least in this thy day, the things which belong unto thy peace! but now they are hid from thine eyes’?” Review and Herald, October 8, 1901.
«Da Frelseren så i det jødiske folk en nasjon skilt fra Gud, så Han også en bekjennende kristen kirke forenet med verden og pavedømmet. Og slik Han sto på Oljeberget og gråt over Jerusalem inntil solen sank bak de vestlige høyder, slik gråter Han over og bønnfaller syndere i disse siste øyeblikk av tiden. Snart vil Han si til englene som holder de fire vinder: ‘Slipp plagene løs; la mørke, ødeleggelse og død komme over dem som overtrer min lov.’ Vil Han bli nødt til å si til dem som har hatt stort lys og stor kunnskap, slik Han sa til jødene: ‘Hadde du bare kjent, du også, i denne din dag, det som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne’?» Review and Herald, 8. oktober 1901.
In the history of Christ, the first waymark of the first period of twelve hundred and sixty days began at His baptism, which was a symbol of His death and resurrection. That period ended at His death and resurrection, which simultaneously began the last period of twelve hundred and sixty days. That period ended with the death and promised resurrection of Stephen.
I Kristi historie begynte det første veimerket i den første perioden på tolv hundre og seksti dager ved hans dåp, som var et symbol på hans død og oppstandelse. Den perioden endte ved hans død og oppstandelse, som samtidig innledet den siste perioden på tolv hundre og seksti dager. Den perioden endte med Stefans død og lovede oppstandelse.
The line of history that represents the image of Christ, has the identical prophetic structure as the line of history that represents the image of antichrist.
Den historiske linjen som representerer Kristi bilde, har den samme profetiske strukturen som den historiske linjen som representerer antikrists bilde.
In the Scriptures, Christ is the true king of the north, and it has always been Satan’s purpose to overthrow and counterfeit Christ’s royal authority.
I Skriftene er Kristus den sanne kongen i nord, og det har alltid vært Satans hensikt å styrte og forfalske Kristi kongelige myndighet.
How art thou fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning! how art thou cut down to the ground, which didst weaken the nations! For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north: I will ascend above the heights of the clouds; I will be like the most High. Isaiah 14:12–14.
Hvor er du falt fra himmelen, du Lucifer, morgenrødens sønn! Hvor er du hugget ned til jorden, du som felte folkene! For du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone; jeg vil også sitte på forsamlingens berg, lengst oppe i nord; jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. Jesaja 14:12–14.
The “sides of the north” is Jerusalem, the city of the great king, where His sanctuary is.
«Nordens sider» er Jerusalem, den store Konges by, hvor hans helligdom er.
A Song and Psalm for the sons of Korah. Great is the Lord, and greatly to be praised in the city of our God, in the mountain of his holiness. Beautiful for situation, the joy of the whole earth, is mount Zion, on the sides of the north, the city of the great King. Psalms 48:1, 2.
En sang og salme for Korahs sønner. Stor er Herren og høylovet i vår Guds by, på hans hellige berg. Fagert hever det seg, all jordens glede, er Sions berg, på nordsiden, den store Konges by. Salme 48:1, 2.
In the Scriptures, the earthly “kings of the north,” are always represented as enemies of the people of God. They represent Satan’s effort to counterfeit the true king of the north, who is seated upon his throne in Jerusalem, which is the sides of the north. The line that represents two testing processes of the image of the beast, which runs parallel to the line of two testing processes of the image of Christ, has a third witness in the theme of Satan’s effort to be the king of the north who rules over God’s people.
I Skriftene blir de jordiske «kongene i nord» alltid framstilt som fiender av Guds folk. De representerer Satans forsøk på å forfalske den sanne kongen i nord, som sitter på sin trone i Jerusalem, som er det høye nord. Den linjen som representerer to prøvelsesprosesser for dyrets bilde, og som løper parallelt med linjen med to prøvelsesprosesser for Kristi bilde, har et tredje vitne i temaet om Satans forsøk på å være kongen i nord som hersker over Guds folk.
In 723 BC, the king of the north, as represented by Assyria, took the northern ten kingdoms of Israel into slavery in fulfillment of Leviticus twenty-six’s “seven times.” Twelve hundred and sixty years later, in 538, the king of the north, represented at that point in history by literal pagan Rome, surrendered the throne to papal Rome, who then became the spiritual king of the north for another twelve hundred and sixty years. That second period of twelve hundred and sixty years ended in 1798, when the spiritual Roman king of the north received a deadly wound. When the papacy received its deadly wound in 1798, it typified the close of human probation, when the resurrected papacy finally and forever comes to his end with none to help.
I 723 f.Kr. førte kongen i nord, slik han var representert ved Assyria, Israels nordlige ti stammer i fangenskap som oppfyllelse av 3 Mosebok tjueseks’ «sju tider». Tolv hundre og seksti år senere, i 538, overgav kongen i nord, på det tidspunkt i historien representert ved det bokstavelige hedenske Roma, tronen til det pavelige Roma, som deretter ble den åndelige kongen i nord i ytterligere tolv hundre og seksti år. Denne andre perioden på tolv hundre og seksti år endte i 1798, da den åndelige romerske kongen i nord fikk et dødssår. Da pavedømmet fikk sitt dødssår i 1798, var det et forbilde på prøvetidens avslutning for menneskene, når det gjenoppståtte pavedømmet til sist og for alltid går sin ende i møte, uten at noen hjelper ham.
And he shall plant the tabernacles of his palace between the seas in the glorious holy mountain; yet he shall come to his end, and none shall help him. And at that time shall Michael stand up, the great prince which standeth for the children of thy people: and there shall be a time of trouble, such as never was since there was a nation even to that same time: and at that time thy people shall be delivered, every one that shall be found written in the book. Daniel 11:45, 12:1.
Og han skal reise sitt palass’ telt mellom havene på det herlige hellige fjell; men han skal gå sin ende i møte, og ingen skal hjelpe ham. Og på den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som står som vern for ditt folks barn; og det skal komme en trengselstid, slik det ikke har vært siden det fantes noe folk, helt til den samme tid. Og på den tid skal ditt folk bli frelst, hver og en som blir funnet oppskrevet i boken. Daniel 11:45, 12:1.
The “seven times,” of Leviticus twenty-six, which equates to twenty-five hundred and twenty years, identifies Assyria as the king of the north in 723 BC, and as the king of the north he conquered the “northern” kingdom of ancient Israel. From that point on, paganism, beginning with Assyria on to pagan Rome, trampled down God’s people, the “host” of Daniel 8:13, for twelve hundred and sixty years. In 538, the literal Roman king of the north, was prophetically conquered by the spiritual Roman king of the north, who trampled down God’s spiritual Israel for another twelve hundred and sixty years. The second period of trampling down ended with the spiritual Roman king of the north receiving his deadly wound in 1798.
De «sju tider» i 3. Mosebok 26, som tilsvarer to tusen fem hundre og tjue år, identifiserer Assyria som kongen i nord i 723 f.Kr., og som kongen i nord erobret han det «nordlige» riket i det gamle Israel. Fra dette tidspunkt av trampet hedenskapet, fra Assyria og videre til det hedenske Roma, ned Guds folk, «hæren» i Daniel 8:13, i ett tusen to hundre og seksti år. I 538 ble den bokstavelige romerske kongen i nord profetisk erobret av den åndelige romerske kongen i nord, som trampet ned Guds åndelige Israel i ytterligere ett tusen to hundre og seksti år. Den andre perioden med nedtramping endte da den åndelige romerske kongen i nord fikk sitt dødelige sår i 1798.
In the line of the image of Christ, the center point is the cross, where death is identified. In the two periods of the test of the formation of the image of the beast, the center point is the death of the earth beast. In the line of the counterfeit king of the north, the center point is the death of the literal Roman king of the north.
I rekken av bildet av Kristus er midtpunktet korset, hvor døden blir identifisert. I de to periodene av prøven ved dannelsen av dyrets bilde er midtpunktet landdyrets død. I rekken av den forfalskede kongen i nord er midtpunktet den bokstavelige kongen i nords død.
These lines represent three biblical witnesses, which each contains two sequential periods of time within one period of time. Each center point is marked by physical death, or death of a kingdom of Bible prophecy. With Christ the center point was His death and resurrection. With the image of the beast the center point is the death of the earth beast, the sixth kingdom of Bible prophecy at the Sunday law. With the line of the counterfeit king of the north, the center point represents the death of the literal Roman king of the north, the fourth kingdom of Bible prophecy.
Disse linjene representerer tre bibelske vitner, som hver inneholder to påfølgende tidsperioder innenfor én tidsperiode. Hvert midtpunkt er markert ved fysisk død, eller ved døden til et rike i bibelprofetien. Når det gjelder Kristus, var midtpunktet Hans død og oppstandelse. Når det gjelder dyrets bilde, er midtpunktet døden til jorddyret, det sjette riket i bibelprofetien, ved søndagsloven. Når det gjelder linjen til den forfalskede kongen i nord, representerer midtpunktet døden til den bokstavelige romerske kongen i nord, det fjerde riket i bibelprofetien.
The two witnesses of Revelation eleven, according to Sister White in The Great Controversy, represent the Word of God. Christ is the Word of God. Those two witnesses were given power to prophesy for a thousand two hundred and threescore days, clothed in sackcloth. They were then slain in the street, and did not arise for three days and a half. “A thousand two hundred and threescore days,” and “three days and a half” are both symbols of the wilderness period of twelve hundred and sixty years. They began with an empowerment where they prophesied clothed in sackcloth that ended in death. Then for the same prophetic period they were silent and clothed with death, until they were resurrected to present the warning of the third angel that announces the close of probation.
De to vitnene i Åpenbaringen elleve representerer, ifølge Søster White i The Great Controversy, Guds Ord. Kristus er Guds Ord. Disse to vitnene ble gitt makt til å profetere i tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie. Deretter ble de drept på gaten og stod ikke opp igjen på tre og en halv dag. «Tusen to hundre og seksti dager» og «tre og en halv dag» er begge symboler på ørkenperioden på tolv hundre og seksti år. De begynte med en bemyndigelse, hvor de profeterte kledd i sekkestrie, som endte i død. Deretter var de for den samme profetiske perioden tause og ikledd død, inntil de ble oppreist for å framføre den tredje engels advarsel, som kunngjør prøvetidens avslutning.
These four prophetic lines equate to four witnesses. The prophetic structure of each of the four witnesses is identical. The periods of time of each of the eight periods, with the exception of September 11, 2001, to the soon-coming Sunday law, which is found in the four lines are prophetically identical. Every center point represents some type of death. Two of the lines address Christ, either as His image, or as the Word of God. The other two lines represent the antichrist, either as his desire to counterfeit Christ as king of the north, or to counterfeit Christ’s system of government.
Disse fire profetiske linjene tilsvarer fire vitner. Den profetiske strukturen til hvert av de fire vitnene er identisk. Tidsperiodene i hver av de åtte periodene, med unntak av perioden fra 11. september 2001 til den snart kommende søndagsloven, som finnes i de fire linjene, er profetisk identiske. Hvert midtpunkt representerer en eller annen form for død. To av linjene omhandler Kristus, enten som Hans bilde eller som Guds Ord. De to andre linjene representerer antikrist, enten som hans ønske om å forfalske Kristus som kongen i nord, eller å forfalske Kristi styresett.
We will try to bring together the one hundred and forty-four thousand with the battle in the first heaven in our next article. Dear reader, or listener: Whether you refuse to see these truths, or you do see them, it needs to be pointed out that the information that is being presented in all these articles, is identified and thereafter supported and sustained through the application of employing the beginning of a thing in order to identify the end of a thing. This is the prophetic signature of Alpha and Omega, and is a large element of the Revelation of Jesus Christ that is now being unsealed.
I vår neste artikkel vil vi forsøke å sammenføre de hundre og førtifire tusen med slaget i den første himmel. Kjære leser, eller lytter: Enten du nekter å se disse sannhetene, eller du ser dem, må det påpekes at den informasjonen som blir lagt frem i alle disse artiklene, blir identifisert og deretter underbygget og opprettholdt gjennom anvendelsen av å bruke begynnelsen på en ting for å identifisere enden på en ting. Dette er Alfa og Omegas profetiske signatur, og er et stort element i Jesu Kristi åpenbaring som nå blir avforseglet.
The secret things belong unto the Lord our God: but those things which are revealed belong unto us and to our children forever, that we may do all the words of this law. Deuteronomy 29:29.
De skjulte ting hører Herren vår Gud til; men de ting som er åpenbart, hører oss og våre barn til for evig, for at vi skal gjøre etter alle ordene i denne lov. 5 Mosebok 29,29.