Den skjulte historien om vers førti – nummer én

I Åpenbaringen kapittel fem representerer Løven av Judas stamme Kristi stilling som den som seiret for å besegle og åpne Guds Ord i samsvar med Hans vilje. I 1989, ett hundre og tjueseks år etter opprøret i 1863, åpnet Løven av Judas stamme de siste seks versene i Daniel kapittel elleve. Disse versene begynner med pavemaktens dødelige sår i 1798, og fremlegger vitnesbyrdet om hvordan pavemaktens sår skal leges, og videre derfra til pavemaktens endelige dødelige sår. Versene begynner der de ender; med dommen over det pavelige Roma.

Disse seks versene beskriver helbredelsen av pavedømmets dødelige sår, og også hvordan den trefoldige foreningen av dragen, dyret og den falske profet fører verden til Harmageddon, som i vers førtifem blir angitt å være «mellom havene og det herlige hellige berg».

Alfa og Omega representerer Kristi karakter ved alltid å fremstille enden gjennom begynnelsen. Reformbevegelsen til de hundre og førtifire tusen er den tredje engels bevegelse, som er avslutningsbevegelsen som ble forutskygget av sin begynnelse, hvilken var millerittbevegelsen under den første og den andre engel. Millerittbevegelsen begynte ved endetiden i 1798, hvilket er der de siste seks versene i Daniel elleve begynner, og bevegelsen endte ved dommens åpning den 22. oktober 1844. Bevegelsen til de hundre og førtifire tusen ender ved søndagsloven i USA.

Ved begynnelsen av bevegelsen i endetidens tid i 1989 løste Løven av Judas stamme seglene fra de siste seks versene i Daniel elleve, og ved slutten av bevegelsen, like før søndagsloven, løser Han seglene fra den skjulte historien i vers førti i Daniel elleve. Søster Whites kommentar om hvilken del av Daniel som avforsegles, omhandler avforseglingen i 1989, og også den avforseglingen som begynte i juli 2023.

Den delen av Daniels bok som angikk de siste dager i 1989, var de siste seks versene i kapittel elleve, og idet de hundre og førtifire tusens bevegelse når avslutningen av sin bevegelse, er den delen av Daniels bok som blir avseglet, den skjulte historien i vers førti, som fremstiller historien fra 1989 og frem til søndagsloven i De forente stater. Den skjulte historien i vers førti er de hundre og førtifire tusens historie. Hver profet avlegger vitnesbyrd om denne perioden.

I avsnittet representerer en økning i kunnskap som «skal berede et folk til å stå i de siste dager», avseglingen av de siste seks versene i 1989, og videre representerer den avseglingen av den skjulte historien i vers førti. I begge historiene identifiserer inspirasjonen at det skal finne sted en økning i kunnskap om pavemakten og søndagsloven. Både ved begynnelsen og avslutningen av de hundre og førtifire tusens bevegelse frembringer denne økningen i kunnskap en tretrinns prøveprosess, slik den er fremstilt i Daniel kapittel tolv.

Som med alle de hellige reformbevegelsene representerer de tre trinnene som Daniel fremstiller som «renset, og gjort hvite, og prøvet», veimerket for nedstigningen av et guddommelig symbol, etterfulgt av prøvelsen ved en feilet forutsigelse, etterfulgt av en tredje lakmusprøve som åpenbarer karakteren til de to klassene som utvikles på grunnlag av deres mottakelse av, eller deres forkastelse av, den uforseglede økningen i kunnskap. Ved begynnelsen av de hundre og førtifire tusens bevegelse var de tre trinnene 11. september 2001, etterfulgt av 18. juli 2020, og deretter søndagsloven. Ved avslutningen av den samme bevegelsen er de tre trinnene juli 2023, ankomsten av Midnattsropets budskap og søndagsloven.

Budskapet som bereder Guds folk til å bli stående, og som ble åpnet i juli 2023, inneholder flere linjer av profetisk sannhet, og blant disse linjene inngår Esekiels døde, tørre ben i kapittel trettisju. Esekiel fremlegger to budskap. Det første budskapet fører benene sammen igjen, men det var ikke før det andre budskapet at Israel stod oppreist på sine føtter som en mektig hær. De to vitnene i Åpenbaringen kapittel elleve reiste seg da de ble fylt med Den Hellige Ånd.

Esekiel lærer den samme sannheten.

Når søster White sier: «ved kunnskapens vekst skal et folk beredes til å bli stående i de siste dager.» Kunnskapens vekst blir i lignelsen om de ti jomfruer identifisert som «olje», og «oljen» representerer «budskapene fra Guds Ånd» og også «Den Hellige Ånd», så vel som «karakter».

Mellom juli 2023 og den snart kommende søndagsloven skjer det en kunnskapsøkning som bringer Guds folk til live, og de reiser seg opp. De reiser seg opp som et uttrykk for at de har budskapets «olje», den som ble avforseglet på den tiden. De reiser seg opp når de har Den Hellige Ånd i sine kar, og de reiser seg opp når de har en karakter som er beredt for Guds segl.

Det første prøvende trinnet som begynte i juli 2023, ble etterfulgt av en periode som gir disse kandidatene anledning til å ta imot eller forkaste oljen. De som tar imot den, blir beseglet og blir deretter løftet opp som et banner ved den snart forestående søndagsloven. De som forkaster oljen, får en kraftig villfarelse.

Disse kandidatene ble vekket ut av åndelig søvn i juli 2023, og de ble deretter konfrontert med den endelige prøvningsprosessen før avslutningen av deres individuelle nådetid. Prøvningsprosessen var satt innenfor rammen av en profetisk prøve knyttet til dannelsen av dyrets bilde, i den tiden da nettopp disse kandidatene skulle komme tilbake til liv og danne Kristi bilde i sitt indre. Den profetiske strukturen hvor prøven skal fullbyrdes, er historien fra 1989 og frem til søndagsloven. Disse kandidatenes manglende evne til å våkne førte til at Herren tillot vranglærer å komme inn.

Alle profetene henvender seg til de siste dager; derfor forsøkte Herren i disse siste dager, i juli 2023, å «vekke» sitt folk, men Hans anstrengelser mislyktes, og Han tillot at den første striden om et symbol på Roma i adventhistorien ble gjentatt som en advarsel om hvor nær enden er. Dette gjorde Han, selv om «dyrebart lys» hadde «kommet, passende for denne tid». Lyset som kom i juli 2023, er «bibel-sannhet, som viser de farer som er rett foran oss». Dette lyset burde ha ledet «oss til en flittig granskning av Skriftene og en mest kritisk undersøkelse av de standpunkter som vi holder».

Den skjulte historien i vers førti er framstilt i Daniel elleve, vers ti til femten, for Alfa og Omega illustrerte slutten av Daniels siste profeti ved dens begynnelse. I tiden fram mot skuffelsen den 18. juli 2020 hadde Satan innført forvirring omkring vers ti til femten, for han visste at begynnelsen av kapitlet var nøkkelen til å framstille slutten av kapitlet. Deretter ble den opprinnelige striden i vers fjorten introdusert.

Det er åpenbart av de sataniske forsøkene på å forvirre betydningen og hensikten med disse versene at de er en viktig del av prøvingsprosessen som nå sikter kandidatene til å være blant de hundre og førtifire tusen. Søster White understreker at den historien som er fremstilt i Daniel elleve, og som ble oppfylt før endetiden i 1798, blir gjentatt i de siste seks versene.

Jeg hevder at hele den historien som fremstilles i vers én til og med trettini, gjentas i kapitlets seks siste vers. Jeg hevder også at de siste dagers historie, som er historien om avslutningen av dommen som begynte den 22. oktober 1844, fremstilles ved to primære profetiske tidsperioder. Den første perioden fremstiller den dommen som fullbyrdes over Guds hus, og den etterfølges så av en periode når dom fullbyrdes for dem som er utenfor Guds hus. Den første perioden begynte i 1989 og ender ved søndagsloven i De forente stater, som igjen markerer begynnelsen på den andre perioden, som avsluttes når Mikael står fram og menneskenes nådetid lukkes. Den skjulte historien i vers førti begynner også i 1989 og ender i vers førtien, som er søndagsloven i De forente stater.

Det er den samme historien som i vers ti til femten i det samme kapitlet. Denne historien løper parallelt med millerittenes historie fra endetidens begynnelse i 1798 og inntil dommen begynte den 22. oktober 1844. Disse to historiene løper parallelt med den profetiske historien som begynte ved Kristi fødsel og ble fullført på korset.

Historien som begynner i 1989, omfatter prøvetiden som begynte den 11. september 2001, slik den er forbilledliggjort ved prøvetiden som begynte den 11. august 1840 og prøvetiden som begynte ved Kristi dåp. Dannelsen av dyrets bilde har vært forbilledliggjort ved flere linjer av profetisk historie. En av disse framstillingene av den samme tidsperioden er beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, som begynte den 11. september 2001 og fullføres ved den snart kommende søndagsloven. Den skjulte historien i vers førti kan også legges over linjen fra 22. oktober 1844 til opprøret i 1863.

22. oktober 1844 markerte den tredje engels ankomst. Som ved enhver profetisk engels ankomst hadde han et budskap som skulle etes, men det skulle ikke være; og det filadelfiske millerittvesen ble forvandlet til det laodikeiske millerittvesen, før 1863, da de formelt tok navnet Syvendedags Adventist og begynte å vandre i opprørets ørken helt til denne dag. Historien fra 1844 til 1863 representerer dem som forkaster kallet til å være blant de hundre og førtifire tusen. De er Daniels ugudelige i kapittel tolv, Jeremias’ spotternes forsamling, Johannes’ Satans synagoge og Matteus’ dårlige jomfruer.

Advarselsbudskapet som Kristus fremstiller som «ødeleggelsens styggedom, som det er talt om ved profeten Daniel», utgjør en advarsel om å flykte før den ødeleggelse og spredning som skal følge. I år 66 e.Kr. oppfylte den romerske generalen Cestius denne advarselen overfor de kristne i det hedenske Romas tidsalder. I det første århundre nedtegnet apostelen Paulus den samme advarselen for de kristne som skulle lide under det pavelige Romas tidsalder. Advarselen til sabbatsholdere om å flytte ut av byene og bo på landet kom i 1888, samme år som Blair-loven, det første forsøket på å innføre søndag som den nasjonale hviledag. Blair-loven var advarselen om å flykte, til oppfyllelse av Kristi henvisning til Daniels ødeleggelsens styggedom.

Som med Cestius i året 66 e.Kr. ble Blair-lovforslaget ved Forsynets styrelse trukket tilbake. 1888 er et forbilde på 11. september 2001, for Søster White markerer i begge historiene nedstigningen av engelen i Åpenbaringen atten. Advarselen om å flykte fra byene i de siste dager trådte i kraft den 11. september 2001. Derfor var Blair-lovforslaget av 1888 et forbilde på Patriot Act av 2001. Engelen som steg ned den 11. september 2001, forkynner den siste advarselsbudskapen i de tre første versene av Åpenbaringen atten, og den siste advarselsbudskapen er også den tredje engels budskap, selv om budskapet som er framstilt ved den tredje engelen i kapittel fjorten, ikke er de samme sannhetsuttrykkene som i kapittel atten. Linje på linje er de det samme advarselsbudskapet.

Ødeleggelsens styggedom, som det er talt om ved profeten Daniel, var et tegn gitt av Kristus som viste når Hans folk skulle flykte til vern for seg. Det er et advarselsbudskap, og må derfor være det siste advarselsbudskapet, selv om det er uttrykt med andre ord enn budskapet som fremstilles i kapittel fjorten så vel som kapittel atten i Åpenbaringen. Den historien som begynner i vers seksten i Jeremia femten, er den samme profetiske perioden for det advarende prøvende budskapet. Den begynner når Jeremia eter Guds Ord, og det finner sted når engelen stiger ned, slik Han gjorde da de store bygningene i New York City falt sammen.

Når Jeremia forkynner: «Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og ditt ord ble for meg mitt hjertes fryd og glede», fremstiller han Daniels første prøve angående kosten i kapittel én, og Johannes i Åpenbaringen kapittel ti, idet han tar boken ut av engelens hånd og eter den. Å ete budskapet begynner når en engel kommer, og når engelen kommer, blir en prøvende profeti åpnet. Når engelen kommer, begynner den første prøvetiden, og den ender når den andre prøvetiden begynner, og når Mikael står fram, ender den andre prøvetiden.

Når engelen kommer, begynner den sene regn å falle.

Den sene regn mottas av dem som vandrer på Jeremias gamle stier.

«Basunen» som «vekterne» blåser i, er det laodikeiske budskapet som Jones og Waggoner fremholdt i 1888.

Den 11. september 2001 begynte beseglingen av de hundre og førtifire tusen. Et advarselsbudskap til Laodikea ble forkynt.

Advarselen til Laodikea er lyden av Jeremias vekteres basun, som den laodikeiske syvendedags adventistkirke nekter å høre. Det er advarselen om å flykte fra byene til eiendom på landet i forkant av den snart kommende søndagsloven.

Det jeg nettopp har uttalt om disse ulike profetiske linjene, var et forsøk på å skjerpe deres dømmekraft med henblikk på å oppmuntre dere til virkelig å prøve det jeg nå står i ferd med å skrive. Den kanskje viktigste egenskapen ved dyrets bilde og av dyret er at det i de siste dager finnes to dannelser av et bilde av og for dyret. Den første i De forente stater, og deretter i verdens nasjoner.

Det finnes visse profetiske kjennetegn knyttet til dyrets bilde og av dyret, som det er nødvendig å anvende riktig dersom vi skal kunne navigere gjennom den profetiske prøvingsprosessen knyttet til dette bildet av Roma. Et annet viktig element i prøvingstiden for dyrets bilde (som kan påvises ved flere vitner), er at beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen finner sted i perioden for prøven om dyrets bilde i De forente stater, og at perioden for prøven om dyrets bilde i verdens nasjoner er den tiden da Guds andre barn, som fortsatt er i Babylon på tidspunktet for den søndagsloven (representert ved 321), blir samlet inn i hjorden.

Dyrets bilde representerer to bestemte, sammenhengende prøvelsestider, og disse to prøvelsestidene representerer også den endelige innsamlingen av de hundre og førtifire tusen i Åpenbaringen kapittel syv, etterfulgt av den store skare i det samme kapittelet.

Ved søndagsloven taler De forente stater som en drage i vers elleve i Åpenbaringen kapittel tretten. Deretter går landet ut for å bedra alle verdens nasjoner og sier til disse nasjonene at også de bør opprette et verdensomspennende bilde av dyret, slik De forente stater nettopp gjorde. Perioden som begynner ved søndagsloven, fremstilt ved Konstantins søndagslov av 321, ender når den siste nasjon bøyer kne for det pavelige Roma, der søndagsloven av 538 er fremstilt; for i kapittel tretten har De forente stater makt til å gi bildet av dyret liv og få det til å tale. Perioden begynner med søndagsloven av 321 og ender med søndagsloven av 538.

I 2001 «talte» Amerikas forente staters regjering Patriot Act inn i loven.

Vi vil fortsette dette studiet i den neste artikkelen.