Ezekiel is identified as the “mourning prophet” for he is a symbol of the one hundred and forty-four thousand, who in chapter nine of his book are mourning (sighing and crying) for the abominations done in the land and in the church. In the passage from Testimonies we cited in the last article Sister White penned, “The prophet himself was a stranger in a strange land, where boundless ambition and savage cruelty reigned supreme. That which he saw and heard of human tyranny and wrong distressed his soul, and he mourned bitterly day and night.”
Esekiel blir omtalt som «den sørgende profet», for han er et symbol på de hundre og førtifire tusen, som i kapittel ni i hans bok sørger (sukker og roper) over de vederstyggeligheter som blir gjort i landet og i menigheten. I avsnittet fra Testimonies som vi siterte i den forrige artikkelen, skrev søster White: «Profeten selv var en fremmed i et fremmed land, hvor grenseløs ærgjerrighet og brutal grusomhet hersket eneveldige. Det han så og hørte om menneskelig tyranni og urett, fylte hans sjel med sorg, og han sørget bittert dag og natt.»
The one hundred and forty-four thousand are the “outcasts of Israel,” who were scattered, as represented by Ezekiel being taken into captivity. The sealing process represented in Ezekiel nine is the same as Revelation seven, and both those chapters are represented as taking place in the latter days.
De hundre og førtifire tusen er «Israels utstøtte», som ble spredt, slik det fremstilles ved at Esekiel ble ført i fangenskap. Beseglingsprosessen som fremstilles i Esekiel 9, er den samme som i Åpenbaringen 7, og begge disse kapitlene fremstilles som noe som finner sted i de siste dager.
“This sealing of the servants of God is the same that was shown to Ezekiel in vision.” Testimonies to Ministers, 445.
«Denne beseglingen av Guds tjenere er den samme som ble vist Esekiel i syn.» Testimonies to Ministers, 445.
From the throne, God directs the cherubim who in turn manage the wheels. Ezekiel was to understand from the vision that God was in control, even in the period when everything appeared to be in confusion. Sister White says “in like manner” after setting forth the structure of God on the throne, directing the cherubim who managed the affairs of earth, as she describes John in the sanctuary where Christ walked among the seven churches. Ezekiel and John are symbols of those who live in the sealing time of the one hundred and forty-four thousand who, as inspiration records, “The scenes to be enacted in our world are not yet even dreamed of.”
Fra tronen leder Gud kjerubene, som igjen styrer hjulene. Esekiel skulle forstå av synet at Gud hadde kontroll, selv i den perioden da alt syntes å være i forvirring. Søster White sier «på lignende måte» etter å ha fremstilt Guds ordning på tronen, hvor han leder kjerubene som styrte jordens anliggender, slik hun beskriver Johannes i helligdommen der Kristus vandret blant de sju menighetene. Esekiel og Johannes er symboler på dem som lever i beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen, om hvem inspirasjonen sier: «De scener som skal utspille seg i vår verden, er ennå ikke engang drømt om.»
Certainly when Sister White penned those words, those words were true, but in the sealing time they find their perfect fulfillment. Twenty years ago or so, would you have thought that what is now transpiring in the world in conjunction with the swarming of the locusts of Islam? Locusts as a symbol of Islam in chapter nine of Revelation includes the migration in nature of the Locusts of northern Africa. Those swarming locusts of Africa's migration path aligns with the geography that was taken over by Islam. Islam is descendant of Ishmael, and Ishmael’s mother was Hagar. Hagar means “flight” or “to flee.” In Arabic the name is usually rendered Hajar (هاجر), and it is connected to the same root that gives us Hijra (the migration/flight of Muhammad). The roots of Islam are associated with not only the swarming of locusts, but the roots include the meaning of migration. Did anyone ever dream that illegal immigration was a manifestation of the locust of Islam?
Da søster White nedskrev disse ordene, var de visselig sanne, men i beseglingens tid finner de sin fullkomne oppfyllelse. For om lag tjue år siden, ville du da ha tenkt at det som nå finner sted i verden, skjer i forbindelse med islamens sverming av gresshopper? Gresshopper som symbol på islam i Åpenbaringen kapittel ni omfatter i naturen vandringen til Nord-Afrikas gresshopper. Disse svermende gresshoppenes afrikanske trekkrute samsvarer med geografien som ble overtatt av islam. Islam nedstammer fra Ismael, og Ismaels mor var Hagar. Hagar betyr «flukt» eller «å flykte». På arabisk gjengis navnet vanligvis som Hajar (هاجر), og det er knyttet til den samme roten som gir oss Hijra (Muhammeds migrasjon/flukt). Islams røtter er forbundet ikke bare med gresshoppenes sverming, men røttene omfatter også betydningen migrasjon. Drømte noen noensinne om at illegal immigrasjon var en manifestasjon av islamens gresshoppe?
Did anyone dream that the global communists would form an alliance with the Islamic hordes? Both Islam and the globalists dragon power ascend from the bottomless pit in Revelation 9/11 respectively, and the bottomless pit represents a manifestation of satanic power. Both of the current allies are instruments of Satan according to the Scriptures of truth.
Drømte noen at de globale kommunistene ville inngå en allianse med de islamske hordene? Både islam og globalistenes dragemakt stiger opp fra avgrunnen i henholdsvis Åpenbaringen 9/11, og avgrunnen representerer en manifestasjon av satanisk makt. Begge de nåværende allierte er redskaper for Satan ifølge sannhetens skrifter.
“‘When they shall have finished [are finishing] their testimony.’ The period when the two witnesses were to prophesy clothed in sackcloth ended in 1798. As they were approaching the termination of their work in obscurity, war was to be made upon them by the power represented as ‘the beast that ascendeth out of the bottomless pit.’ In many of the nations of Europe the powers that ruled in Church and State had for centuries been controlled by Satan, through the medium of the papacy. But here is brought to view a new manifestation of Satanic power.” The Great Controversy, 268.
«‘Når de skal ha fullført [er i ferd med å fullføre] sitt vitnesbyrd.’ Den perioden da de to vitnene skulle profetere kledd i sekkestrie, endte i 1798. Idet de nærmet seg avslutningen av sitt verk i skjul, skulle det føres krig mot dem av den makten som fremstilles som «dyret som stiger opp av avgrunnen». I mange av Europas nasjoner hadde de maktene som hersket i kirke og stat, i århundrer vært kontrollert av Satan gjennom pavemaktens mellomkomst. Men her føres en ny åpenbaring av satanisk makt fram for vårt blikk.» The Great Controversy, 268.
Sister White here identifies the arrival of socialism in the French Revolution period, while also noting that Satan also controls the papal power. The papal power also comes out of the bottomless pit in Revelation seventeen and in chapter nine of Revelation, Islam is the smoke which came from the bottomless pit. The point still remains; did inspiration truly mean, “The scenes to be enacted in our world are not yet even dreamed of?” Who dreamed that Islam would now be spread across Europe and now descending upon the Americas? Did you dream the locusts would be spread across the globe by the globalists of the United Nations, the European Union and the democratic party of the United States?
Søster White identifiserer her sosialismens fremkomst i tiden for den franske revolusjon, samtidig som hun også påpeker at Satan også kontrollerer den pavelige makt. Den pavelige makt stiger også opp av avgrunnen i Åpenbaringen sytten, og i Åpenbaringen kapittel ni er islam den røyk som steg opp fra avgrunnen. Poenget står fremdeles fast; mente inspirasjonen virkelig: «De scener som skal utspilles i vår verden, er ennå ikke engang drømt om?» Hvem drømte at islam nå skulle bli utbredt over hele Europa og nå være på vei ned over Amerika? Drømte du at gresshoppene skulle bli spredt over hele kloden av globalistene i De forente nasjoner, Den europeiske union og De forente staters demokratiske parti?
Who dreamed that the educational institutions would be overcome by the communist and Islamic alliance that is now being paid for by tax dollars of citizens that never intended their tax dollars would be employed to destroy the nation supplying the tax dollars.
Hvem kunne ha drømt om at utdanningsinstitusjonene skulle bli overvunnet av den kommunistiske og islamske alliansen som nå finansieres med skattebetalernes penger fra borgere som aldri hadde til hensikt at deres skattepenger skulle brukes til å ødelegge nasjonen som tilveiebringer disse skattepengene.
Who dreamed Great Britain would promote an uphold white girls being gang raped, kidnapped and imprisoned and murdered by Islam? Many point out that fact the every communist system ever located in human history has been a complete failure, but the fruit of the socialism of Britain is as much a condemnation of socialism, as the failure of the system’s economic and political philosophies.
Hvem kunne ha forestilt seg at Storbritannia ville fremme og opprettholde at hvite jenter ble utsatt for gjengvoldtekt, bortført, fengslet og myrdet av islam? Mange påpeker det faktum at ethvert kommunistisk system som noen gang har eksistert i menneskehetens historie, har vært en fullstendig fiasko, men frukten av Storbritannias sosialisme er like mye en fordømmelse av sosialismen som sammenbruddet i systemets økonomiske og politiske filosofier.
Who would have dreamed that the merchants of the earth would be allowed to introduce poisons to accomplish mass murder of over seventeen million people?
Hvem kunne ha forestilt seg at jordens kjøpmenn ville bli tillatt å innføre giftstoffer for å gjennomføre massedrap på over sytten millioner mennesker?
Who dreamed men such as George Soros, Bill Gates and Anthony Fauci would be allowed to accomplish their demonic deeds of evil with absolutely no consequences?
Hvem kunne ha forestilt seg at menn som George Soros, Bill Gates og Anthony Fauci skulle få lov til å fullbyrde sine demoniske onde gjerninger uten absolutt noen konsekvenser?
When Sister White stated the scenes enacted would not be dreamed about, she did so in the context of the sealing time of the one hundred and forty-four thousand. She was following her comments on Christ warning in Matthew twenty-four where she recorded, “These lessons are for our benefit. We need to stay our faith upon God, for there is just before us a time that will try men’s souls. Christ, upon the Mount of Olives, rehearsed the fearful judgments that were to precede His second coming.”
Da søster White uttalte at de scener som ble utspilt, ikke ville bli drømt om, gjorde hun det i sammenhengen med beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen. Hun fulgte opp sine bemerkninger om Kristi advarsel i Matteus tjuefire, hvor hun skrev: «Disse lærdommer er til gagn for oss. Vi trenger å støtte vår tro på Gud, for rett foran oss ligger en tid som vil prøve menneskenes sjeler. Kristus gjennomgikk på Oljeberget de fryktelige dommer som skulle gå forut for Hans annet komme.»
The lessons she had just referred to were the illustrations of both Ezekiel and John in the sanctuary learning to understand that God is in control of all things. In the confusion and rebellion that is now under way, a confusion and rebellion that will only escalate as history moves forward, those who are God’s messengers, as represented by not only Ezekiel and John in the temple, but also Isaiah will only navigate the history in a fashion that glorifies the Lord if they understand that even the things we never dreamed of are still under the control of God.
Leksjonene hun nettopp hadde henvist til, var fremstillingene av både Esekiel og Johannes i helligdommen, der de lærte å forstå at Gud har kontroll over alle ting. I den forvirringen og det opprøret som nå er i gang, en forvirring og et opprør som bare vil tilta etter hvert som historien skrider frem, vil de som er Guds budbærere, slik de er fremstilt ikke bare ved Esekiel og Johannes i templet, men også ved Jesaja, kunne ferdes gjennom historien på en måte som forherliger Herren bare dersom de forstår at selv de ting vi aldri hadde drømt om, fortsatt er under Guds kontroll.
Those wheels intersecting the other wheels include the events that were never dreamed of, and they are the events that transpire in the sealing time that began on 9/11. The lessons that are to be learned are only learned by those who by faith enter into the Most Holy Place and see Christ and His light shining from the Ark. When that glory is viewed as represented by Daniel in chapter ten, the class that is benefitted from the light is separated from those who fled from the vision.
De hjulene som skjærer inn i de andre hjulene, innbefatter de begivenhetene som man aldri hadde drømt om, og de er de begivenhetene som finner sted i beseglingstiden som begynte den 11. september. De lærdommene som skal læres, læres bare av dem som ved tro går inn i Det aller helligste og ser Kristus og Hans lys skinne fra Arken. Når denne herlighet betraktes slik den er fremstilt ved Daniel i kapittel ti, blir den gruppen som får gagn av lyset, skilt ut fra dem som flyktet fra synet.
And I Daniel alone saw the vision: for the men that were with me saw not the vision; but a great quaking fell upon them, so that they fled to hide themselves. Daniel 10:7.
Og jeg, Daniel, så alene synet; for mennene som var med meg, så ikke synet; men en stor skjelving falt over dem, så de flyktet og skjulte seg. Daniel 10:7.
There is much more to be derived from the passage in the previous article, but we will address a wheel as we close this article. We have noted in the last article the symbolism of the number twenty-five and before that we spent time on the number thirty. The light from the book of Ezekiel is not simply symbolic numbers, but it is worthwhile to first familiarize ourselves with some of those numerical symbols before beginning to bring some clarity out of the confusion.
Det er meget mer å utlede av avsnittet i den foregående artikkelen, men vi vil ta for oss et hjul idet vi avslutter denne artikkelen. Vi har i den siste artikkelen merket oss symbolikken i tallet tjuefem, og før det brukte vi tid på tallet tretti. Lyset fra Esekiels bok består ikke bare av symbolske tall, men det er likevel verdt først å gjøre seg fortrolig med noen av disse tallsymbolene før vi begynner å bringe klarhet ut av forvirringen.
Seventeen
Sytten
The three two-hundred and fifty-year prophecies identify a seventeen-year period that begins at the end of the history of the church of Smyrna. From 313 to 330, seventeen years typify the setting up of the image of the beast.
De tre to hundre og femtiårsprofetiene identifiserer en syttenårsperiode som begynner ved slutten av historien om menigheten i Smyrna. Fra 313 til 330 typifiserer sytten år opprettelsen av dyrets bilde.
The two hundred and fifty years that began in 457 BC ended in 207 BC, seven years after the battle of Raphia and ten years before the battle of Panium. From Raphia to Panium was seventeen years, and it represents the hidden history of verse forty as set forth in verses eleven through fifteen of Daniel eleven.
De to hundre og femti årene som begynte i 457 f.Kr., endte i 207 f.Kr., sju år etter slaget ved Rafia og ti år før slaget ved Panion. Fra Rafia til Panion var det sytten år, og dette representerer den skjulte historien i vers førti, slik den er fremstilt i vers elleve til femten i Daniel elleve.
Ptolemy IV Philopator (also known as Ptolemy IV) was the ruler who won the Battle of Raphia in 217 BC. He reigned as king (and pharaoh) of Ptolemaic Egypt from 221 BC to 204 BC, thus he reigned for seventeen years. He began his reign before the battle of Raphia, but died before the battle of Panium.
Ptolemaios IV Filopator (også kjent som Ptolemaios IV) var herskeren som vant slaget ved Rafia i 217 f.Kr. Han regjerte som konge (og farao) over det ptolemeiske Egypt fra 221 f.Kr. til 204 f.Kr.; således regjerte han i sytten år. Han begynte sitt styre før slaget ved Rafia, men døde før slaget ved Panion.
The battle of Raphia representing the Ukrainian War began in 2014 when the United States brought about a color revolution in the Ukraine. Ptolemy IV, the king of the south typifies Vladimir Putin, who began his reign in 2000, the year before the sealing of the one hundred and forty-four thousand in 2001 began. As with Ptolemy, Putin began to reign before the Ukrainian war, typified by the battle of Raphia beginning in 2014. Before Panium Putin, as typified by Ptolemy is removed. Putin began to reign in 2000, thus aligning with the beginning of the sealing time that began the next year in 2001. Seventeen symbolic years as represented by Ptolemy identifies the period Putin reigns, and he does so during the sealing time.
Slaget ved Rafia, som representerer Ukraina-krigen, begynte i 2014 da De forente stater frembrakte en fargerevolusjon i Ukraina. Ptolemaios IV, sydens konge, er et forbilde på Vladimir Putin, som begynte sitt herredømme i 2000, året før beseglingen av de hundre og førtifire tusen begynte i 2001. Som med Ptolemaios begynte Putin å regjere før Ukraina-krigen, som forbilledliggjøres ved slaget ved Rafia som begynte i 2014. Før Panium blir Putin, slik han forbilledliggjøres ved Ptolemaios, fjernet. Putin begynte å regjere i 2000 og samsvarer således med begynnelsen på beseglingstiden, som begynte det følgende år, i 2001. Sytten symbolske år, slik de representeres ved Ptolemaios, identifiserer den perioden Putin regjerer, og det gjør han under beseglingstiden.
Trump represented by the conclusion of the two hundred and fifty years that began in 457 BC is located in the same hidden history as Putin, a history that is seventeen years long beginning at the battle of Raphia. The dragon (Putin) and false prophet (Trump) are located within the hidden history. In that history the beast, represented as “the robbers of thy people” symbolizing the papal power is located at the end of the seventeen years from Raphia to Panium.
Trump, representert ved avslutningen av de to hundre og femti årene som begynte i 457 f.Kr., er plassert i den samme skjulte historien som Putin, en historie som er sytten år lang og begynner ved slaget ved Rafia. Dragen (Putin) og den falske profeten (Trump) er plassert innenfor den skjulte historien. I den historien er dyret, fremstilt som «røverne av ditt folk», som symboliserer pavemakten, plassert ved slutten av de sytten årene fra Rafia til Panium.
The year 321 represents the Sunday law in the United States, and 321 is located within a seventeen-year period from the Edict of Milan in 313 unto the division of the empire in 330.
Året 321 representerer søndagsloven i USA, og 321 er plassert innenfor en syttenårsperiode fra ediktet i Milano i 313 til delingen av riket i 330.
The history represented from Josiah’s Great Passover as it is called, begins the seventeenth Jubilee cycle of the Jews. From Josiah’s Passover, which is the greatest revival in the Old Testament unto October 22, represents the Millerite history from August 11, 1840 unto October 22, 1844, but more importantly it represents the history of 9/11 unto the Sunday law. The sealing time of the one hundred and forty-four thousand is represented by the seventeenth Jubilee cycle from Josiah unto October 22. Seventeen is a symbol associated with the major events of the sealing time, and the number seventeen is a point where Ezekiel’s wheels intersect.
Historien som fremstilles fra Josias store påske, som den kalles, innleder jødenes syttende jubelårssyklus. Fra Josias påske, som er den største vekkelsen i Det gamle testamente, og frem til 22. oktober, fremstilles millerittenes historie fra 11. august 1840 til 22. oktober 1844, men enda viktigere fremstilles historien fra 11. september til søndagsloven. Beseglingstiden for de hundre og førtifire tusen fremstilles ved den syttende jubelårssyklusen fra Josia til 22. oktober. Sytten er et symbol knyttet til beseglingstidens store hendelser, og tallet sytten er et punkt der Esekiels hjul skjærer hverandre.
In the hidden history of verse forty of Daniel, as represented in verses ten through fifteen of the same chapter the dragon is associated with the number “17” by Ptolemy’s reign. The history of verses eleven’s battle of Raphia unto verse fifteen’s battle of Raphia is “17” years. That history places Donald Trump in the middle of the seventeen years represented by those two battles. The image of the beast that is formed and set up by Trump in the United States is represented by “17” years from 313 to 330. In verse one of chapter one Ezekiel is in the thirtieth year of the “17th” Jubilee cycle. Did you ever dream that the number seventeen represented one of the wheels Ezekiel saw in the Most Holy Place?
I den skjulte historien til vers førti i Daniel, slik den er framstilt i vers ti til femten i det samme kapitlet, er dragen knyttet til tallet «17» ved Ptolemaios’ regjeringstid. Historien fra slaget ved Rafia i vers elleve til slaget ved Rafia i vers femten er «17» år. Denne historien plasserer Donald Trump i midten av de sytten årene som er framstilt ved disse to slagene. Dyrets bilde, som blir dannet og oppstilt av Trump i De forente stater, er framstilt ved «17» år fra 313 til 330. I vers én i kapittel én er Esekiel i det trettiende året av den «17.» jubelsyklusen. Har du noen gang drømt at tallet sytten framstilte ett av hjulene Esekiel så i Det aller helligste?
Ezekiel is a symbol of those during the sealing time who have by faith entered into the Most Holy Place. They are Peter’s priests.
Esekiel er et symbol på dem som i beseglingstiden ved tro er gått inn i Det Aller Helligste. De er Peters prester.
Ye also, as lively stones, are built up a spiritual house, an holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God by Jesus Christ. 1 Peter 2:5.
Også dere, som levende steiner, blir oppbygd til et åndelig hus, et hellig presteskap, for å bære fram åndelige offer, som er velbehagelige for Gud ved Jesus Kristus. 1 Peter 2:5.
They have been commissioned to present a message to God’s former covenant people who are then being passed by, though they are forewarned God’s former covenant people will not see or hear.
De har fått i oppdrag å frembære et budskap til Guds tidligere paktsfolk, som da blir forbigått, selv om de på forhånd er advart om at Guds tidligere paktsfolk verken vil se eller høre.
And he said unto me, Son of man, cause thy belly to eat, and fill thy bowels with this roll that I give thee. Then did I eat it; and it was in my mouth as honey for sweetness. And he said unto me, Son of man, go, get thee unto the house of Israel, and speak with my words unto them. For thou art not sent to a people of a strange speech and of an hard language, but to the house of Israel; Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee. But the house of Israel will not hearken unto thee; for they will not hearken unto me: for all the house of Israel are impudent and hardhearted. Behold, I have made thy face strong against their faces, and thy forehead strong against their foreheads. As an adamant harder than flint have I made thy forehead: fear them not, neither be dismayed at their looks, though they be a rebellious house. Ezekiel 3:3–9.
Og han sa til meg: Menneskesønn, la din buk ete, og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg. Da åt jeg den, og i min munn var den søt som honning. Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem. For du er ikke sendt til et folk med fremmed tale og tungt språk, men til Israels hus; ikke til mange folk med fremmed tale og tungt språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg. Men Israels hus vil ikke høre på deg; for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus er frekt og hardhjertet. Se, jeg har gjort ditt ansikt hardt mot deres ansikter og din panne hard mot deres panner. Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort din panne. Frykt ikke for dem, og bli ikke forferdet over deres åsyn, enda de er et gjenstridig hus. Esekiel 3:3–9.
Ezekiel is directed to proclaim a message to the former covenant people as represented by the Protestants of Millerite history and the Laodicean Seventh-day Adventist church in the latter days. If he refuses to proclaim the message the blood of those left unwarned will be upon him.
Esekiel får pålegg om å forkynne et budskap til det tidligere paktsfolket, slik det er representert ved protestantene i den millerittiske historie og den laodikeiske Syvendedags Adventistkirken i de siste dager. Dersom han nekter å forkynne budskapet, skal blodet av dem som blir latt uten advarsel, komme over ham.
Son of man, I have made thee a watchman unto the house of Israel: therefore hear the word at my mouth, and give them warning from me. When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at thine hand. Yet if thou warn the wicked, and he turn not from his wickedness, nor from his wicked way, he shall die in his iniquity; but thou hast delivered thy soul. Again, When a righteous man doth turn from his righteousness, and commit iniquity, and I lay a stumblingblock before him, he shall die: because thou hast not given him warning, he shall die in his sin, and his righteousness which he hath done shall not be remembered; but his blood will I require at thine hand. Nevertheless if thou warn the righteous man, that the righteous sin not, and he doth not sin, he shall surely live, because he is warned; also thou hast delivered thy soul. Ezekiel 3:17–21.
Menneskesønn, jeg har gjort deg til vaktmann for Israels hus. Derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans ugudelige vei, for å redde hans liv, da skal den samme ugudelige dø i sin misgjerning; men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men dersom du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet eller fra sin ugudelige vei, da skal han dø i sin misgjerning; men du har berget din sjel. Og når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, da skal han dø. Fordi du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men dersom du advarer den rettferdige, så den rettferdige ikke synder, og han ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han tok imot advarselen; også du har berget din sjel. Esekiel 3:17–21.
In the first ‘eleven’ chapters of Ezekiel, he is shown the destruction of Jerusalem, illustrated by the visions by the river Chebar, the plain and Jerusalem. He is commissioned to proclaim a warning of the impending judgment upon Jerusalem. The warning message of the impending judgment upon Jerusalem is the warning given first to the Laodicean Seventh-day Adventist church. The warning identifies the judgment and rejection of God’s people in Jerusalem who do not possess the seal of God. The warning typified by Ezekiel is the warning of the soon-coming Sunday law.
I de første «elleve» kapitlene av Esekiel blir han vist Jerusalems ødeleggelse, fremstilt gjennom synene ved elven Kebar, sletten og Jerusalem. Han får i oppdrag å forkynne en advarsel om den forestående dom over Jerusalem. Advarselsbudskapet om den forestående dom over Jerusalem er den advarsel som først blir gitt til den laodikeiske Syvendedags Adventist-menighet. Advarselen identifiserer dommen og forkastelsen av Guds folk i Jerusalem, som ikke besitter Guds segl. Advarselen forbildet ved Esekiel er advarselen om den snart kommende søndagsloven.
In those first eleven chapters where these truths are set forth, Ezekiel is made dumb, and only speaks thereafter when God specifically opens his mouth, and this continues until the destruction of Jerusalem, when he again can speak.
I de første elleve kapitlene, hvor disse sannhetene blir fremsatt, blir Esekiel gjort stum og taler deretter bare når Gud særskilt åpner hans munn; dette fortsetter inntil Jerusalems ødeleggelse, da han igjen kan tale.
Then the spirit entered into me, and set me upon my feet, and spake with me, and said unto me, Go, shut thyself within thine house. But thou, O son of man, behold, they shall put bands upon thee, and shall bind thee with them, and thou shalt not go out among them: And I will make thy tongue cleave to the roof of thy mouth, that thou shalt be dumb, and shalt not be to them a reprover: for they are a rebellious house. But when I speak with thee, I will open thy mouth, and thou shalt say unto them, Thus saith the Lord God; He that heareth, let him hear; and he that forbeareth, let him forbear: for they are a rebellious house. Ezekiel 3:24–27.
Da fór ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter, og han talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i ditt hus. Men du, menneskesønn, se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke skal gå ut iblant dem. Og jeg vil la din tunge klebe til ganen i din munn, så du blir stum og ikke skal være en refser for dem; for de er et opprørsk hus. Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som hører, han høre; og den som lar være, han la være; for de er et opprørsk hus. Esekiel 3:24–27.
When Jerusalem fell, Ezekiel could once again speak.
Da Jerusalem falt, kunne Esekiel igjen tale.
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth month, in the fifth day of the month, that one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten. Now the hand of the Lord was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb. Ezekiel 33:21, 22.
Og det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag i måneden, at en som var unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er slått. Og Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden, før han som var unnsluppet, kom; og han hadde åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum. Esekiel 33:21, 22.
The fall of Jerusalem represents the fall of the Laodicean Seventh-day Adventist church in the latter days. That fall occurs while those who were sealed in Jerusalem in chapter nine are then lifted up as the church triumphant. The Laodicean’s within Jerusalem are taken out, and the one hundred and forty-four thousand are lifted up as the kingdom of glory is established. That kingdom of glory was typified by the establishment of the kingdom of grace at the cross. The kingdom of grace at the cross aligns with the kingdom of glory at the Sunday law, and those two kingdoms are placed into the sequence of prophetic history located in the book of Ezekiel. The first eleven chapters, when Ezekiel is placed within the context of the sanctuary is about the purification of God’s church as His people change from the church militant, that is defined as being made up of wheat and tares, into the church triumphant, that is made up of the wheat offering of Pentecost.
Jerusalems fall representerer den laodikeiske syvendedagsadventistkirkes fall i de siste dager. Dette fallet finner sted samtidig som de som ble beseglet i Jerusalem i kapittel ni, da blir løftet opp som den triumferende kirke. Laodikeerne innenfor Jerusalem blir tatt ut, og de hundre og førtifire tusen blir løftet opp idet herlighetens rike blir opprettet. Dette herlighetens rike var forbilledlig framstilt ved nåderikets opprettelse på korset. Nåderiket på korset svarer til herlighetens rike ved søndagsloven, og disse to rikene blir satt inn i den profetiske historiens rekkefølge slik den finnes i Esekiels bok. De første elleve kapitlene, når Esekiel settes inn i helligdommens sammenheng, handler om renselsen av Guds kirke idet Hans folk forvandles fra den stridende kirke, som er definert som sammensatt av hvete og ugress, til den triumferende kirke, som består av pinsehøytidens hveteoffer.
And thou, profane wicked prince of Israel, whose day is come, when iniquity shall have an end, Thus saith the Lord God; Remove the diadem, and take off the crown: this shall not be the same: exalt him that is low, and abase him that is high. I will overturn, overturn, overturn, it: and it shall be no more, until he come whose right it is; and I will give it him. Ezekiel 21:25–27.
Og du, vanhellige, ugudelige fyrste i Israel, hvis dag er kommet, når misgjerningen skal få ende, så sier Herren Gud: Ta av hodebåndet og løft av kronen! Dette skal ikke være som før: opphøy den som er lav, og ydmyk den som er høy. Jeg vil omstyrte, omstyrte, omstyrte det; og det skal ikke være mer, inntil han kommer som retten tilhører; og ham vil jeg gi det. Esekiel 21:25–27.
Zedekiah was the final king of Judah, and he is the “wicked prince of Israel, whose day is come” in the verses. Nebuchadnezzar was about to take Jerusalem and Zedekiah’s crown was to be removed by Babylon who would be overturned by the Medes and Persians, who would in turn be overturned by the Greeks, who would be overturned by Rome. The third overturning arrives at Rome, which is the history when the King “whose right it is” will receive the crown of the kingdom of grace at the setting up of that kingdom at the cross.
Sedekia var Judas siste konge, og han er den «ugudelige fyrste i Israel, hvis dag er kommet» i versene. Nebukadnesar stod i ferd med å innta Jerusalem, og Sedekias krone skulle tas bort av Babylon, som skulle omstyrtes av mederne og perserne, som igjen skulle omstyrtes av grekerne, som skulle omstyrtes av Roma. Den tredje omstyrtelsen når frem til Roma, som er den historiske tiden da Kongen «som den tilhører med rette», skal motta nåderikets krone ved opprettelsen av dette riket på korset.
“To the ‘profane wicked prince’ had come the day of final reckoning. ‘Remove the diadem,’ the Lord decreed, ‘and take off the crown.’ Not until Christ Himself should set up His kingdom was Judah again to be permitted to have a king. ‘I will overturn, overturn, overturn, it,’ was the divine edict concerning the throne of the house of David; ‘and it shall be no more, until He come whose right it is; and I will give it Him.’ Ezekiel 21:25–27.” Prophets and Kings, 451.
«For den ‘vanhellige ugudelige fyrste’ var den endelige regnskapets dag kommet. ‘Ta av diademet,’ påbød Herren, ‘og ta av kronen.’ Ikke før Kristus selv skulle opprette sitt rike, skulle Juda igjen få ha en konge. ‘Jeg vil omstyrte, omstyrte, omstyrte det,’ lød det guddommelige påbud om Davids hus’ trone; ‘og den skal ikke være mer, før han kommer som den med rette tilhører; og jeg vil gi den til ham.’ Esekiel 21:25–27.» Prophets and Kings, 451.
In the time of the latter rain, which began when the judgment of the living began on 9/11 Christ sets up his kingdom of glory.
I tiden for senregnet, som begynte da dommen over de levende begynte den 11. september, oppretter Kristus sitt herlighetsrike.
“When the four angels let go, Christ will set up His kingdom.” Spalding and Magan, 3.
«Når de fire englene slipper taket, vil Kristus opprette sitt rike.» Spalding and Magan, 3.
A period of preparation begins at 9/11 and at the Sunday law the glorious holy mountain is lifted up above all the hills and mountains.
En forberedelsesperiode begynner ved 11. september, og ved søndagsloven blir det herlige hellige fjell løftet opp over alle haugene og fjellene.
The word that Isaiah the son of Amoz saw concerning Judah and Jerusalem. And it shall come to pass in the last days, that the mountain of the Lord’s house shall be established in the top of the mountains, and shall be exalted above the hills; and all nations shall flow unto it. And many people shall go and say, Come ye, and let us go up to the mountain of the Lord, to the house of the God of Jacob; and he will teach us of his ways, and we will walk in his paths: for out of Zion shall go forth the law, and the word of the Lord from Jerusalem. Isaiah 2:1–3.
Ordet som Jesaja, Amoz’ sønn, så om Juda og Jerusalem. Og det skal skje i de siste dager at fjellet med Herrens hus skal stå fast grunnfestet som det høyeste av fjellene og være opphøyd over høydene; og alle folkeslag skal strømme til det. Og mange folk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan vandre på hans stier. For fra Sion skal loven utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Jesaja 2:1–3.
On 9/11 the winds were released and then restrained, thus marking the beginning of the setting up of the kingdom of Daniel two, that is represented as a rock cut out of the mountain that fills the whole earth.
Den 11. september ble vindene sluppet løs og deretter holdt tilbake; slik ble begynnelsen på opprettelsen av riket i Daniel 2 markert, det som er fremstilt som en stein hogd ut av fjellet, og som fyller hele jorden.
“This view was given in 1847 when there were but very few of the Advent brethren observing the Sabbath, and of these but few supposed that its observance was of sufficient importance to draw a line between the people of God and unbelievers. Now the fulfillment of that view is beginning to be seen. ‘The commencement of that time of trouble,’ here mentioned does not refer to the time when the plagues shall begin to be poured out, but to a short period just before they are poured out, while Christ is in the sanctuary. At that time, while the work of salvation is closing, trouble will be coming on the earth, and the nations will be angry, yet held in check so as not to prevent the work of the third angel. At that time the ‘latter rain,’ or refreshing from the presence of the Lord, will come, to give power to the loud voice of the third angel, and prepare the saints to stand in the period when the seven last plagues shall be poured out.” Early Writings, 85.
«Dette synet ble gitt i 1847, da det bare var svært få av adventbrødrene som holdt sabbaten, og blant disse var det bare noen få som mente at dens overholdelse var av tilstrekkelig betydning til å trekke en grense mellom Guds folk og de vantro. Nå begynner oppfyllelsen av dette synet å bli synlig. ‘Begynnelsen på den trengselstid’ som her er nevnt, sikter ikke til den tiden da plagene skal begynne å bli utøst, men til en kort periode like før de blir utøst, mens Kristus er i helligdommen. På den tiden, mens frelsesverket går mot sin avslutning, vil trengsel komme over jorden, og folkene vil bli vrede, men holdes i tømme slik at de ikke hindrer den tredje engels verk. På den tiden vil ‘sildigregnet’, eller vederkvegelsen fra Herrens åsyn, komme for å gi kraft til den tredje engels høye røst og berede de hellige til å stå fast i den tiden da de sju siste plagene skal bli utøst.» Early Writings, 85.
Christ sets up His everlasting kingdom during the time of the latter rain, and His kingdom includes the kingdom of grace that was established at the cross and also His kingdom of glory at the Sunday law. Zedekiah to Babylon (1st kingdom), to Medo-Persia (2nd kingdom), to Greece (3rd kingdom) and on to pagan Rome (4th kingdom) identifies the history leading to the kingdom of grace. That history identifies a parallel historical sequence from Papal Rome (spiritual Babylon 5th kingdom), unto the United States (spiritual Medo-Persia 6th kingdom), unto the United Nations (spiritual Greece 7th kingdom) and on unto the threefold union of the dragon, the beast and false prophet, that together make up modern Rome (spiritual Rome 8th kingdom that is of the seven).
Kristus oppretter sitt evige rike i tiden for sildigregnet, og hans rike omfatter nåderiket som ble grunnlagt ved korset, og også hans herlighetsrike ved søndagsloven. Sedekia til Babylon (1. rike), til Medo-Persia (2. rike), til Hellas (3. rike) og videre til det hedenske Roma (4. rike) identifiserer historien som leder frem til nåderiket. Denne historien identifiserer en parallell historisk rekke fra det pavelige Roma (åndelig Babylon, 5. rike), til De forente stater (åndelig Medo-Persia, 6. rike), til De forente nasjoner (åndelig Hellas, 7. rike) og videre til den trefoldige union av dragen, dyret og den falske profet, som sammen utgjør det moderne Roma (åndelig Roma, 8. rike, som er av de sju).
The triumph of that kingdom in Daniel two is represented by a rock, and God’s faithful are stones in the temple.
Seieren til dette riket i Daniel 2 er fremstilt ved en stein, og Guds trofaste er steiner i tempelet.
Ye also, as lively stones, are built up a spiritual house, an holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God by Jesus Christ. 1 Peter 2:5.
Også dere, som levende steiner, blir oppbygd til et åndelig hus, et hellig presteskap, for å bære fram åndelige offer, som er velbehagelige for Gud ved Jesus Kristus. 1 Peter 2:5.
That everlasting triumphs over the kingdoms of the world and fills the entire world. In Ezekiel chapter forty to the end of his book that same kingdom is represented as a temple which fills the world with the water of life.
Det evige seirer over verdens riker og fyller hele verden. I Esekiel, fra kapittel førti til slutten av boken hans, blir det samme riket fremstilt som et tempel som fyller verden med livets vann.
We will continue these things in the next article.
Vi vil fortsette med disse tingene i den neste artikkelen.