Den skjulte historien om vers førti – nummer trettito

Når dere derfor ser ødeleggelsens styggedom, som det er talt om ved profeten Daniel, stå på hellig grunn, — den som leser, han forstå det. Matteus 24:15.

«Selv om disse profetiene fikk en delvis oppfyllelse ved Jerusalems ødeleggelse, har de en mer direkte anvendelse på de siste dager.»

«Vi står på terskelen til store og høytidelige begivenheter. Profetien går raskt i oppfyllelse. Herren står for døren. Snart skal det åpne seg for oss en tid av overveldende betydning for alle levende. Fortidens stridsspørsmål skal bli tatt opp igjen; nye stridsspørsmål vil oppstå. De scener som skal utspille seg i vår verden, er ennå ikke engang drømt om.» Testimonies, bind 5, 753.

Og du, menneskesønn, ta deg en teglstein og legg den foran deg, og tegn på den byen, Jerusalem. Og reis beleiring mot den, og bygg et befestningsverk mot den, og kast opp en voll mot den; sett også leiren opp mot den, og still rambukker opp mot den rundt omkring. Ta deg dessuten en jernpanne og sett den til en jernmur mellom deg og byen; vend så ditt ansikt mot den, og den skal være beleiret, og du skal beleire den. Dette skal være et tegn for Israels hus.

Legg deg også på din venstre side, og legg Israels hus’ misgjerning på den; så mange dager som du ligger på den, skal du bære deres misgjerning. For jeg har lagt deres misgjernings år på deg, etter tallet på dagene, tre hundre og nitti dager; slik skal du bære Israels hus’ misgjerning. Og når du har fullført disse, skal du igjen legge deg på din høyre side, og du skal bære Judas hus’ misgjerning i førti dager; jeg har fastsatt deg én dag for hvert år. Derfor skal du vende ditt ansikt mot Jerusalems beleiring, og din arm skal være avdekket, og du skal profetere mot den. Og se, jeg vil legge bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra den ene siden til den andre, før du har fullført dagene for din beleiring. Esekiel 4:1–8.

Menneskesønn, du bor midt iblant et gjenstridig hus, som har øyne til å se, men ikke ser; de har ører til å høre, men ikke hører; for de er et gjenstridig hus. Derfor, du menneskesønn, gjør i stand ditt utstyr for bortflytting, og flytt bort om dagen for deres øyne; og du skal flytte fra ditt sted til et annet sted for deres øyne; kanskje de vil ta det til etterretning, enda de er et gjenstridig hus. Så skal du bære ut ditt utstyr om dagen for deres øyne, som utstyr for bortflytting; og du skal gå ut om kvelden for deres øyne, slik de går ut som føres i fangenskap. Bryt deg gjennom muren for deres øyne, og bær det ut gjennom den. For deres øyne skal du bære det på skulderen og føre det ut i skumringen; du skal dekke ditt ansikt, så du ikke ser landet; for jeg har satt deg til et tegn for Israels hus. Esekiel 12:2–6.

Menneskesønn, har ikke Israels hus, den gjenstridige slekt, sagt til deg: Hva gjør du? Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette utsagnet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er iblant dem. Si: Jeg er deres tegn; slik jeg har gjort, slik skal det gjøres med dem: de skal flyttes bort og gå i fangenskap. Esekiel 12:9–11.

«Hver av de gamle profetene talte mindre for sin egen tid enn for vår, slik at deres profetiske tale gjelder for oss. ‘Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.’ 1 Korinterbrev 10:11. ‘Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men oss, de tjente med det som nå er blitt forkynt for dere ved dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, utsendt fra himmelen—ting som engler lengter etter å skue inn i.’ 1 Petersbrev 1:12....»

«Bibelen har samlet og bundet sine skatter sammen for denne siste slekt. Alle de store begivenheter og høytidelige handlinger i Det gamle testamentes historie har vært, og gjentar seg, i menigheten i disse siste dager.» Selected Messages, bok 3, 338, 339.

Atter i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød: Menneskesønn, skriv opp navnet på denne dagen, nettopp denne samme dagen; kongen av Babylon har satt seg fast mot Jerusalem på denne samme dagen.

Og fremfør en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett over en gryte, sett den over ilden, og hell også vann i den. Legg stykkene i den, hvert godt stykke, låret og bogen; fyll den med de beste ben. Ta det beste av småfeet, og legg også ved under den av benene, og la den koke kraftig, og la benene i den koke med. Derfor sier Herren Gud så: Ve over blodbyen, over gryten som dens slagg er i, og hvis slagg ikke er gått ut av den! Tøm den stykke for stykke; la intet lodd falle på den. For hennes blod er midt i henne; hun satte det på toppen av en klippe; hun utøste det ikke på jorden, så det kunne dekkes med støv; for å la harme stige opp og ta hevn har jeg satt hennes blod på toppen av en klippe, for at det ikke skulle bli dekket.

Derfor, så sier Herren Gud: Ve over blodbyen! Også jeg vil gjøre bålet stort. Legg på ved, tenn ilden, kok kjøttet ut, tilsett krydder, og la benene bli brent. Sett så gryten tom på glørne, så metallet kan bli hett og brenne, så dens urenhet kan smeltes i den, så dens slagg kan fortæres. Hun har trettet seg ut med løgn, og hennes store slagg gikk ikke ut av henne; hennes slagg skal i ilden. I din urenhet er skamløs utukt; fordi jeg ville rense deg, og du ikke ble renset, skal du ikke mer bli renset fra din urenhet før jeg har latt min harme få hvile over deg. Jeg, Herren, har talt det. Det skal skje, og jeg vil gjøre det. Jeg vil ikke la være, og jeg vil ikke spare, og jeg vil ikke angre; etter dine veier og etter dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.

Og Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, se, jeg tar dine øynes lyst fra deg med ett slag; likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne. Stønn stille, hold ingen sørgehøytid for den døde; bind ditt hodebind om deg, og ta dine sko på dine føtter, og dekk ikke til dine lepper, og spis ikke menneskers brød. Så talte jeg til folket om morgenen; og om kvelden døde min hustru; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt. Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, siden du gjør slik?

Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg, og det lød slik: Tal til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, deres styrkes herlighet, deres øynes lyst og det som deres sjel ynkes over; og deres sønner og deres døtre som dere har forlatt, skal falle for sverd. Og dere skal gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke deres lepper og ikke spise menneskers brød. Deres hodebind skal være på deres hoder og deres sko på deres føtter; dere skal ikke sørge og ikke gråte, men tæres bort i deres misgjerninger og sukke for hverandre. Slik skal Esekiel være et tegn for dere; etter alt det han har gjort, skal dere gjøre. Og når dette kommer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud. Esekiel 24:1–24.

«Da Kristus skuet ned fra toppen av Oljeberget, så Han at denne tingenes tilstand fantes i hver menighet. Advarslene når ned til alle som følger i fotsporene til Jerusalems folk, som hadde så stort lys. Dette folk står foran oss som en advarsel. Ved å forkaste Guds advarsler i vår tid gjentar mennesker Jerusalems synd. Herren ser det som det menneskelige redskap ikke ser og ikke vil se—utfallet av all menneskelig planlegging i Battle Creek. Han har gjort alt det en Gud kunne gjøre. Han har latt lys skinne frem for folkets øyne, for at deres synder ikke skulle nå den grense hvor anger ikke lenger kan føles. Men ved en lang prosess med avvik fra rette og rettferdige prinsipper har mennesker stilt seg der hvor lys og sannhet, rettferdighet og barmhjertighet, ikke blir erkjent. Denne handlemåten er blitt en del av deres egen natur.» Testimonies, bind 8, 68.

Slik skal Esekiel være et tegn for dere: Etter alt det han har gjort, skal dere gjøre; og når dette kommer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud. Og du, menneskesønn, skal det ikke være slik på den dag da jeg tar fra dem deres styrke, deres herlighets glede, det deres øyne lengter etter, og det deres sinn henger ved, deres sønner og deres døtre, at den som slipper unna på den dag, skal komme til deg for å la deg høre det med dine egne ører? På den dag skal din munn åpnes for ham som er sluppet unna, og du skal tale og ikke lenger være stum; og du skal være et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren. Esekiel 24:24–27.

Men som Noas dager var, slik skal også Menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, giftet seg og ble gitt til ekte, helt til den dag da Noa gikk inn i arken, og ikke visste før vannflommen kom og tok dem alle bort, slik skal også Menneskesønnens komme være. Matteus 24:37–39.

Og Enok, den sjuende fra Adam, profeterte også om disse og sa: Se, Herren kommer med titusener av sine hellige for å holde dom over alle og overbevise alle ugudelige blant dem om alle deres ugudelige gjerninger, som de ugudelig har gjort, og om alle de harde ord som ugudelige syndere har talt mot ham. Judas 1:14, 15.

Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden; og det hadde to horn lik et lam, og det talte som en drage. Åpenbaringen 13:11.

Og Herren åpnet aseninnens munn, og hun sa til Bileam: Hva har jeg gjort mot deg, siden du har slått meg disse tre ganger? Og Bileam sa til aseninnen: Fordi du har drevet ap med meg. Om jeg bare hadde hatt et sverd i min hånd, så ville jeg nå ha drept deg. Og aseninnen sa til Bileam: Er ikke jeg din aseninne, som du har ridd på helt fra den tid jeg ble din og inntil denne dag? Har jeg noensinne hatt for vane å gjøre slik mot deg? Og han sa: Nei. 4 Mosebok 22:28–30.

For synet gjelder ennå en fastsatt tid; men ved enden skal det tale og ikke lyve. Om det drøyer, så vent på det; for det skal sannelig komme, det skal ikke utebli. Habakkuk 2:3.

Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår ulegelig, så det nekter å bli helbredet? Vil du da være for meg som en løgnaktig bekk, som vann som svikter? Derfor sier Herren så: Dersom du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt åsyn; og dersom du skiller det dyrebare fra det usle, skal du være som min munn. La dem vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem. Jeremia 15:18, 19.

Og Sakarja sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og min hustru er langt oppe i årene. Og engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står framfor Gud; og jeg er utsendt for å tale til deg og forkynne deg dette gledesbudskap. Og se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dag da disse ting skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid.

Og folket ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i tempelet. Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og forble stum. Lukas 1:18–22.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte; og hans hustru var av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. Og de var begge rettferdige for Gud og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. Og de hadde ikke barn, fordi Elisabet var ufruktbar, og de var begge nå kommet langt opp i årene. Og det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud i sitt skiftes orden, at det etter skikken for prestetjenesten falt på hans lodd å tenne røkelsen da han gikk inn i Herrens tempel. Og hele folkets mengde stod utenfor og bad i røkelsens time. Lukas 1:5–10.

Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkofferalteret. Da Sakarias så ham, ble han grepet av uro, og frykt kom over ham. Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt; og din hustru Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Og du skal få glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. For han skal være stor i Herrens øyne, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk; og han skal fylles med Den Hellige Ånd allerede fra sin mors liv. Og mange av Israels barn skal han vende om til Herren deres Gud. Og han skal gå fram for ham i Elias’ ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna, og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å berede for Herren et folk som er gjort rede. Og Sakarias sa til engelen: Hvordan skal jeg få visshet om dette? For jeg er en gammel mann, og min hustru er kommet langt opp i årene. Og engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn; og jeg er utsendt for å tale til deg og forkynne deg dette gode budskap. Lukas 1:11–19.

Se, jeg sender dere profeten Elia før Herrens store og fryktelige dag kommer. Og han skal vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann. Malaki 4:5, 6.

Den klasse som ikke føler sorg over sitt eget åndelige forfall, heller ikke sørger over andres synder, skal bli latt tilbake uten Guds segl. Herren gir sine sendebud, mennene med ødeleggende våpen i sine hender, befaling: «Gå etter ham gjennom byen og slå ned; la ikke deres øye skåne, og vis ingen medynk: drep fullstendig gamle og unge, både jomfruer og små barn og kvinner; men kom ikke nær noen mann som merket er på; og begynn ved Min helligdom. Da begynte de med de eldste mennene som var foran huset.»

«Her ser vi at menigheten – Herrens helligdom – var den første som fikk føle slaget fra Guds vrede. De gamle mennene, de som Gud hadde gitt stort lys, og som hadde stått som voktere av folkets åndelige interesser, hadde sveket sitt ansvar. De hadde inntatt det standpunkt at vi ikke behøver å vente oss mirakler og den tydelige åpenbarelsen av Guds kraft som i tidligere dager. Tidene har forandret seg. Disse ordene styrker deres vantro, og de sier: Herren vil verken gjøre godt eller gjøre ondt. Han er altfor barmhjertig til å hjemsøke sitt folk med dom. Slik er ‘fred og trygghet’ ropet fra menn som aldri mer vil heve sin røst som en basun for å vise Guds folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder. Disse stumme hundene som ikke ville gjø, er de som får føle den rettferdige hevn fra en krenket Gud. Menn, unge kvinner og små barn omkommer alle sammen.» Testimonies, bind 5, 211.

Og etter de dager ble hans hustru Elisabet med barn og holdt seg skjult i fem måneder og sa: Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker. Og i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea ved navn Nasaret. Lukas 1:24–26.

Og Maria stod opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. Og hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, at barnet sprang i hennes liv; og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. Og hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt. Og hvorfra har jeg dette, at min Herres mor skulle komme til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd. Og salig er hun som trodde; for det skal bli oppfylt det som ble sagt henne fra Herren. Lukas 1:39–45.

«Engler ble sendt for å bistå den mektige engelen fra himmelen, og jeg hørte røster som syntes å lyde overalt: ‘Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har kommet hennes misgjerninger i hu.’ Dette budskapet syntes å være et tillegg til det tredje budskapet, idet det sluttet seg til det slik midnattsropet sluttet seg til den annen engels budskap i 1844. Guds herlighet hvilte over de tålmodige, ventende hellige, og fryktløst gav de den siste høytidelige advarsel, idet de forkynte Babylons fall og kalte Guds folk til å gå ut fra henne, så de kunne unnfly hennes fryktelige dom.» Early Writings, 277.

Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for hedningenes øyne, blant hvem de var, og for hvis øyne jeg gjorde meg kjent for dem da jeg førte dem ut av landet Egypt. Derfor lot jeg dem fare ut av landet Egypt og førte dem inn i ørkenen. Og jeg gav dem mine lover og kunngjorde dem mine bud, som et menneske skal leve ved dersom han holder dem.

Dessuten gav jeg dem også mine sabbater til et tegn mellom meg og dem, for at de skulle kjenne at jeg er Herren som helliger dem. Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine lover, som mennesket skal leve ved dersom han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for hedningenes øyne, de som jeg hadde ført dem ut for åsynet av. Likevel løftet jeg også min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, herligheten blant alle land; fordi de foraktet mine lover og ikke vandret etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres avguder. Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke ødela dem, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen. Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Vandre ikke etter deres fedres forskrifter, og hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder. Jeg er Herren deres Gud; vandre etter mine forskrifter og hold mine lover og gjør etter dem; og hellighold mine sabbater, så skal de være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud. Esekiel 20:9–20.

Da kom noen av Israels eldste til meg og satte seg foran meg. Og Herrens ord kom til meg og sa: Menneskesønn, disse menn har reist opp sine avguder i sitt hjerte og satt sin misgjerningens snublestein foran sitt ansikt; skulle jeg i det hele tatt la meg rådspørre av dem? Tal derfor til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Hver mann av Israels hus som reiser opp sine avguder i sitt hjerte og setter sin misgjerningens snublestein foran sitt ansikt og kommer til profeten — jeg, Herren, vil svare den som kommer, etter hans mange avguder, for at jeg kan gripe Israels hus i deres eget hjerte, fordi de alle er blitt fremmede for meg ved sine avguder.

Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Omvend dere, og vend dere bort fra deres avguder, og vend ansiktet bort fra alle deres vederstyggeligheter. For hver den av Israels hus, eller den fremmede som bor som innflytter i Israel, som skiller seg fra meg og reiser sine avguder i sitt hjerte og setter sin misgjernings anstøtsstein foran sitt ansikt, og så kommer til en profet for å spørre ham om meg, ham vil jeg, Herren, selv svare. Og jeg vil vende mitt ansikt mot den mannen og gjøre ham til et tegn og et ordspråk, og jeg vil utrydde ham av mitt folks midte; og dere skal kjenne at jeg er Herren. Og dersom profeten blir forført når han taler et ord, da er det jeg, Herren, som har forført den profeten, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utrydde ham av mitt folk Israels midte. Og de skal bære straffen for sin misgjerning; profetens straff skal være den samme som straffen til den som søker råd hos ham, for at Israels hus ikke lenger skal fare vill bort fra meg og ikke mer bli uren ved alle sine overtredelser, men være mitt folk, og jeg være deres Gud, sier Herren Gud. Esekiel 14:1–11.

Og de som drar gjennom landet, når noen ser et menneskebein, da skal han reise et merke ved det, inntil graverne har begravet det i Hamongog-dalen. Og også byens navn skal være Hamonah. Slik skal de rense landet. Esekiel 39:15, 16.

Og jeg vil opprette en fredspakt med dem; den skal være en evig pakt med dem. Og jeg vil la dem bo trygt og gjøre dem tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem til evig tid. Min bolig skal også være hos dem; ja, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Og hedningefolkene skal kjenne at jeg, Herren, helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem til evig tid. Esekiel 37:26–28.