It has been shown that the history of August 11, 1840 until October 22, 1844 is the history represented by the seven thunders which were sealed up until just before the close of probation. In this article I will begin by reviewing some of what we have identified about the symbolism of the seven thunders. We are using historical lines upon historical lines to present these truths. There are four prophetic waymarks from August 11, 1840 until and including October 22, 1844; the empowerment of the first angel’s message, the first disappointment, the Midnight Cry and the Great Disappointment.

Det er blitt vist at historien fra 11. august 1840 til 22. oktober 1844 er den historien som fremstilles ved de sju tordener, som var forseglet inntil like før nådetidens avslutning. I denne artikkelen vil jeg begynne med å gjennomgå noe av det vi har identifisert om symbolikken i de sju tordener. Vi benytter historiske linjer på historiske linjer for å fremstille disse sannhetene. Det er fire profetiske veimerker fra 11. august 1840 til og med 22. oktober 1844: styrkelsen av den første engels budskap, den første skuffelsen, midnattsropet og den store skuffelsen.

August 11, 1840 was typified by Moses at the burning bush. The first disappointment in the spring of 1844 was typified by the wife of Moses, Zipporah when she sorrowfully and fearfully circumcised their son. The Midnight Cry that began at the Exeter camp meeting from August 12–17 was typified by the arrival of Moses in Egypt and his initial warning about the death of Egypt’s firstborn. The Great Disappointment of October 22, 1844 was typified by the Hebrews at the Red Sea.

11. august 1840 ble forbilledliggjort ved Moses ved den brennende busken. Den første skuffelsen våren 1844 ble forbilledliggjort ved Moses’ hustru, Sippora, da hun bedrøvet og fryktsomt omskar deres sønn. Midnattsskriket, som begynte på leirmøtet i Exeter fra 12.–17. august, ble forbilledliggjort ved Moses’ ankomst til Egypt og hans første advarsel om de egyptiske førstefødtes død. Den store skuffelsen 22. oktober 1844 ble forbilledliggjort ved hebreerne ved Rødehavet.

In the time of King David August 11, 1840 was typified by the Philistines returning the ark of God. The first disappointment in the spring of 1844 was typified by Uzzah touching the ark of God. The Midnight Cry that began at the Exeter camp meeting from August 12–17 was typified by David bringing the ark into Jerusalem. The Great Disappointment of October 22, 1844 was typified by David’s wife Michal as she despised David for entering Jerusalem with the ark.

På kong Davids tid ble 11. august 1840 forbilledlig framstilt ved at filisterne førte Guds ark tilbake. Den første skuffelsen våren 1844 ble forbilledlig framstilt ved at Ussa rørte ved Guds ark. Midnattsropet som begynte på leirmøtet i Exeter fra 12.–17. august, ble forbilledlig framstilt ved at David førte arken inn i Jerusalem. Den store skuffelsen 22. oktober 1844 ble forbilledlig framstilt ved Davids hustru Mikal, idet hun foraktet David fordi han drog inn i Jerusalem med arken.

August 11, 1840 was typified by the baptism of Christ. The first disappointment in the spring of 1844 was typified by the disappointment of Lazarus’ death. The Midnight Cry that began at the Exeter camp meeting from August 12–17 was typified by the Triumphal Entry of Christ into Jerusalem. The Great Disappointment of October 22, 1844 was typified by the disappointment of the cross.

11. august 1840 ble forutbildet ved Kristi dåp. Den første skuffelsen våren 1844 ble forutbildet ved skuffelsen ved Lasarus’ død. Midnattsropet som begynte på leirmøtet i Exeter fra 12.–17. august, ble forutbildet ved Kristi triumferende inntog i Jerusalem. Den store skuffelsen den 22. oktober 1844 ble forutbildet ved skuffelsen ved korset.

We have pointed out that these four waymarks, represent only a partial segment of the complete structure of every reformatory movement. We are identifying the four waymarks as witnesses of the history that began on September 11, 2001. One of the prophetic characteristics of each of the four lines, is that the waymarks in each line possess the same theme.

Vi har påpekt at disse fire landemerkene bare representerer et delvis avsnitt av den fullstendige strukturen i enhver reformatorisk bevegelse. Vi identifiserer de fire landemerkene som vitner om historien som begynte 11. september 2001. En av de profetiske kjennetegnene ved hver av de fire linjene er at landemerkene i hver linje har det samme temaet.

For Moses, all four of the waymarks addressed God’s work of entering into a covenant with a chosen people in fulfillment with the prophecy of Abraham. With King David’s reform line all four of the waymarks were associated with the ark of God. In Christ’s line all four of the waymarks were associated with death and resurrection.

For Moses omhandlet alle de fire veimerkene Guds verk med å tre inn i en pakt med et utvalgt folk i oppfyllelse av Abrahams profeti. I kong Davids reformlinje var alle de fire veimerkene knyttet til Guds ark. I Kristi linje var alle de fire veimerkene knyttet til død og oppstandelse.

August 11, 1840 was a confirmation of the day for a year principle. The first disappointment in the spring of 1844 was caused by a failed application of the day for a year principle. Samuel Snow’s message of the Midnight Cry was the correction and a perfection of the failed application of the day for a year principle. The corrected message was based upon the day for a year principle and was fulfilled on October 22, 1844. All four waymarks are identifying the day for a year principle.

11. august 1840 var en bekreftelse på dag-for-år-prinsippet. Den første skuffelsen våren 1844 skyldtes en mislykket anvendelse av dag-for-år-prinsippet. Samuel Snows budskap om midnattsropet var korrigeringen og fullkommengjøringen av den mislykkede anvendelsen av dag-for-år-prinsippet. Det korrigerte budskapet var basert på dag-for-år-prinsippet og ble oppfylt den 22. oktober 1844. Alle de fire veimerkene identifiserer dag-for-år-prinsippet.

Sister White informs us the seven thunders represent the events that transpired during the first and second angels’ messages; but she teaches that the seven thunders also represent “future events that will be disclosed in their order.” The seven thunders represent four prophetic events that began on August 11, 1840 and ended on October 22, 1844 and those four waymarks will be repeated in our history in the same order.

Søster White forteller oss at de sju tordener representerer de begivenheter som fant sted under den første og den andre engels budskap; men hun lærer også at de sju tordener representerer «framtidige begivenheter som vil bli åpenbart i sin orden». De sju tordener representerer fire profetiske begivenheter som begynte den 11. august 1840 og endte den 22. oktober 1844, og disse fire veimerker vil bli gjentatt i vår historie i den samme orden.

September 11, 2001 was typified by August 11, 1840 and both of those dates are connected with Islam, thus tying the beginning of Adventism together with the end of Adventism. Both August 11, 1840 and September 11, 2001 were a confirmation of the primary prophetic rule of their respective histories.

11. september 2001 ble forebildet ved 11. august 1840, og begge disse datoene er knyttet til islam, og binder dermed adventismens begynnelse sammen med adventismens ende. Både 11. august 1840 og 11. september 2001 var en bekreftelse på den primære profetiske regelen i sine respektive historier.

On September 11, 2001, the angel of Revelation eighteen descended and on August 11, 1840 the angel of Revelation ten descended. The first disappointment of Future for America was a failed prediction concerning Islam on July 18, 2020. The message that is unsealed, as was the Midnight Cry at Exeter in the summer of 1844, is a correction of the failed prediction that had been previously given. For the Millerites the correction was in relation to the previously failed application of the day for a year principle identifying 1843 as the time of the Lord’s return. Today the correction which is represented by the Millerite Midnight Cry message must be a waymark that represents Islam, as the previous two waymarks were. The correction typified by the work of Samuel Snow was not to disregard the previous failed prediction, but to fine tune the prediction that had previously failed.

Den 11. september 2001 steg engelen i Åpenbaringen atten ned, og den 11. august 1840 steg engelen i Åpenbaringen ti ned. Future for Americas første skuffelse var en mislykket forutsigelse angående islam den 18. juli 2020. Det budskap som blir avforseglet, slik Midnattsropet ble det i Exeter sommeren 1844, er en korrigering av den mislykkede forutsigelsen som tidligere var blitt gitt. For millerittene gjaldt korrigeringen den tidligere mislykkede anvendelsen av dag-for-et-år-prinsippet, som identifiserte 1843 som tiden for Herrens gjenkomst. I dag må den korrigeringen som er framstilt ved millerittenes Midnattsrop-budskap, være et veimerke som representerer islam, slik de to foregående veimerkene var. Korrigeringen, forbildliggjort ved Samuel Snows arbeid, var ikke å se bort fra den tidligere mislykkede forutsigelsen, men å finjustere den forutsigelsen som tidligere hadde slått feil.

“The disappointed ones saw from the Scriptures that they were in the tarrying time, and that they must patiently wait the fulfillment of the vision. The same evidence which led them to look for their Lord in 1843, led them to expect Him in 1844.” Early Writings, 247.

«De skuffede så ut fra Skriftene at de befant seg i ventetiden, og at de tålmodig måtte vente på synets oppfyllelse. Det samme bevis som hadde fått dem til å se fram til sin Herre i 1843, fikk dem til å vente Ham i 1844.» Early Writings, 247.

Today the message that is typified by the message that came out of the Exeter camp meeting will be a perfection of the previously failed prediction. The Great Disappointment of Millerite history represents a great disappointment that takes place at the Sunday law, but it will be in the context of a prediction about Islam. Samuel Snow’s message was an identification of the exact date. It was the right date, but the wrong event. The message today represented by Snow’s message will be a message of Islam that is the perfection of the message that failed at the first disappointment of July 18, 2020.

I dag vil budskapet som er forbildet ved budskapet som kom ut av leirmøtet i Exeter, være en fullkommengjøring av den tidligere mislykkede forutsigelsen. Den store skuffelsen i millerittisk historie representerer en stor skuffelse som finner sted ved søndagsloven, men den vil være i sammenheng med en forutsigelse om islam. Samuel Snows budskap var en identifikasjon av den nøyaktige datoen. Det var den rette datoen, men den gale begivenheten. Budskapet i dag, representert ved Snows budskap, vil være et budskap om islam som er fullkommengjøringen av budskapet som mislyktes ved den første skuffelsen den 18. juli 2020.

There are no times or dates involved now, for since October 22, 1844 time setting is no longer to be a part of God’s prophetic message.

Nå er ingen tider eller tidspunkter innbefattet; for siden 22. oktober 1844 skal fastsettelse av tid ikke lenger være en del av Guds profetiske budskap.

“The Lord has shown me that the message of the third angel must go, and be proclaimed to the scattered children of the Lord, and that it should not be hung on time; for time never will be a test again. I saw that some were getting a false excitement arising from preaching time; that the third angel’s message was stronger than time can be. I saw that this message can stand on its own foundation, and that it needs not time to strengthen it, and that it will go in mighty power, and do its work, and will be cut short in righteousness.” Experience and Views, 48, 49.

«Herren har vist meg at den tredje engels budskap må gå ut og forkynnes for Herrens spredte barn, og at det ikke bør henges opp på tid; for tid vil aldri mer bli en prøve. Jeg så at noen fikk en falsk begeistring som oppstod ved forkynnelse av tid; at den tredje engels budskap var sterkere enn det tid kan være. Jeg så at dette budskap kan stå på sitt eget grunnlag, og at det ikke trenger tid for å styrke det, og at det vil gå fram med mektig kraft og utføre sitt verk, og bli forkortet i rettferdighet.» Experience and Views, 48, 49.

The fourth waymark of our history must be the Sunday law, for the sacred histories of all the reform lines added together line upon line, in conjunction with the inspired commentary of those histories through the Spirit of Prophecy are conclusive that the Sunday law is the fourth waymark after the mighty angel descends in our history. The fourth waymark in the history of the seven thunders that are “future events that will be disclosed in their order” must be connected with Islam, based upon the fact that the same theme always exists in the same four waymarks in every reformatory movement.

Det fjerde landemerket i vår historie må være søndagsloven, for de hellige historiene i alle reformlinjene, lagt sammen linje på linje, i forbindelse med den inspirerte kommentaren til disse historiene gjennom Profetiens Ånd, er avgjørende bevis for at søndagsloven er det fjerde landemerket etter at den mektige engelen stiger ned i vår historie. Det fjerde landemerket i historien om de sju tordener, som er «framtidige hendelser som vil bli åpenbart i sin rekkefølge», må være forbundet med islam, basert på det forhold at det samme temaet alltid finnes i de samme fire landemerkene i enhver reformatorisk bevegelse.

Islam will be part of the prophetic events at the Sunday law for a second reason. Jesus, the Lion of the tribe of Judah has specifically taken the history of these four events and defined them as a symbol unto themselves. That symbol is the seven thunders. There are other waymarks in every reformatory movement that exist both before and after the four waymarks that the Lion of the tribe of Judah specifies as the seven thunders. As a symbol unto themselves, the first waymark of the symbolic history containing these four waymarks represented the attack by Islam on the United States on September 11, 2001. The fact that Alpha and Omega identify the end with the beginning, establishes Islam at the Sunday law, for the first of those four waymarks was the attack of Islam on September 11, 2001, therefore the fourth and last waymark must also be an attack by Islam against the United States.

Islam vil være en del av de profetiske begivenhetene ved søndagsloven av en annen grunn. Jesus, Løven av Judas stamme, har særskilt tatt historien til disse fire begivenhetene og definert dem som et symbol i seg selv. Dette symbolet er de syv tordener. Det finnes andre veimerker i enhver reformatorisk bevegelse som eksisterer både før og etter de fire veimerkene som Løven av Judas stamme angir som de syv tordener. Som et symbol i seg selv representerte det første veimerket i den symbolske historien som inneholder disse fire veimerkene, Islams angrep på De forente stater den 11. september 2001. Det forhold at Alfa og Omega identifiserer enden med begynnelsen, fastslår Islam ved søndagsloven, for det første av disse fire veimerkene var Islams angrep den 11. september 2001; derfor må også det fjerde og siste veimerket være et angrep fra Islam mot De forente stater.

It might very well be that the Sunday law is another attack by Islam on New York City, and that would answer as an end that is identified by the beginning, but at minimum it will be an attack by Islam as was the prediction of July 18, 2020.

Det kan meget vel være, at søndagsloven er endnu et angreb fra islam på New York City, og det ville svare til en ende, som identificeres ved begyndelsen; men som et minimum vil det være et angreb fra islam, således som forudsigelsen lød den 18. juli 2020.

We have also pointed out that the Alpha and Omega hid a history within those four histories. In fact, that hidden internal history is a primary revelation that is now being brought out in conjunction with the command to “seal not the sayings of the prophecy of the book of Revelation.” That hidden internal history is recognized when we see within the four waymarks that are represented by the seven thunders that there is a period within the four waymarks that begins with a disappointment and ends with a disappointment. From the arrival of the second angel until the arrival of the third in Millerite history is a specific history that represents a symbol unto itself. It begins with an angel’s message that must be eaten, thus marking the tarrying time in the parable of the ten virgins. It then identifies the Midnight Cry which is also a message that must be eaten and then leads to the arrival of the third message that must be eaten.

Vi har også påpekt at Alfa og Omega skjulte en historie innenfor disse fire historiene. Faktisk er denne skjulte indre historien en grunnleggende åpenbaring som nå blir brakt frem i forbindelse med befalingen om å «ikke forsegle ordene i profetien i Johannes’ åpenbaring». Denne skjulte indre historien blir erkjent når vi ser innenfor de fire veimerkene, som er representert ved de sju tordener, at det finnes en periode innenfor de fire veimerkene som begynner med en skuffelse og ender med en skuffelse. Fra den andre engelens ankomst til den tredjes ankomst i millerittisk historie finnes det en særskilt historie som representerer et symbol i seg selv. Den begynner med en engels budskap som må etes, og markerer således ventetiden i lignelsen om de ti jomfruer. Deretter identifiserer den Midnattsropet, som også er et budskap som må etes, og leder så til ankomsten av det tredje budskapet som må etes.

The hidden internal line within the line of the seven thunders is confirmed prophetically not only by the beginning representing a disappointment, and an angel’s arrival and a message to eat, that is then repeated at the great disappointment, but it is also confirmed by the “truth.”

Den skjulte indre linjen innenfor de sju tordners linje blir profetisk bekreftet ikke bare ved at begynnelsen representerer en skuffelse, og en engels ankomst og et budskap om å ete, som deretter blir gjentatt ved den store skuffelsen, men den blir også bekreftet av «sannheten».

The Hebrew word “‘ĕmeṯ” that is translated as “truth” in the Old Testament was created by the wonderful linguist by using the first letter of the Hebrew alphabet, followed by the thirteenth letter of the alphabet and then ending with the last letter of the alphabet to form the word translated as truth. We have shown that those letters represent the principle of the rule of first mention, the principle that identifies the end from the beginning. The first letter is the letter “alpha”. The middle letter is the thirteenth letter of the Hebrew alphabet and represents rebellion. The last letter is the last, the end, the omega. We have shown that these three letters represent the three steps of the everlasting gospel as confirmed by several prophetic lines.

Det hebraiske ordet «’ĕmeṯ», som i Det gamle testamente blir oversatt med «sannhet», ble skapt av den vidunderlige lingvist ved å bruke den første bokstaven i det hebraiske alfabetet, fulgt av den trettende bokstaven i alfabetet og deretter avsluttet med den siste bokstaven i alfabetet for å danne ordet som oversettes med sannhet. Vi har vist at disse bokstavene representerer prinsippet om regelen om første omtale, prinsippet som identifiserer enden fra begynnelsen. Den første bokstaven er bokstaven «alpha». Den midterste bokstaven er den trettende bokstaven i det hebraiske alfabetet og representerer opprør. Den siste bokstaven er den siste, enden, omega. Vi har vist at disse tre bokstavene representerer de tre trinnene i det evige evangelium, slik det bekreftes av flere profetiske linjer.

Those three letter’s meanings correspond to the meaning of each of the three angels’ messages. Those three letter’s meanings correspond to the purification process of the wise and wicked in Daniel twelve verse ten who are purified, made white and tried. The three Hebrew letters that were brought together to create the word “truth,” possess the signature of Alpha and Omega and the three steps which they identify in the first angel’s message, is called the everlasting gospel. The three steps represented by those letters also represent the work of the Holy Spirit as set forth in John sixteen.

Betydningen av disse tre bokstavene svarer til betydningen av hver av de tre englebudskapene. Betydningen av disse tre bokstavene svarer til renselsesprosessen for de vise og de ugudelige i Daniel tolv, vers ti, som blir renset, gjort hvite og prøvet. De tre hebraiske bokstavene som ble ført sammen for å danne ordet «sannhet», bærer Alfa og Omegas signatur, og de tre trinnene som de identifiserer i den første engels budskap, kalles det evige evangelium. De tre trinnene som disse bokstavene representerer, representerer også Den Hellige Ånds verk slik det er fremstilt i Johannes seksten.

And when he is come, he will reprove the world of sin, and of righteousness, and of judgment: Of sin, because they believe not on me; Of righteousness, because I go to my Father, and ye see me no more; Of judgment, because the prince of this world is judged. John 16:8–11.

Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg; om rettferdighet, fordi jeg går til min Far, og dere ser meg ikke lenger; om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Johannes 16:8–11.

The first disappointment is represented as sin, as illustrated by Moses, Uzzah, Mary and Martha, and the Millerites for as John sixteen describes the work of the Holy Spirit in convicting of “sin;” it was because “they believe not.” Each of the symbols we just cited represent the first disappointment, and each of their histories testify that the disappointment was caused by the sin of not believing something that had been previously revealed to them. The first step is the conviction of sin. The first step is the first letter of the Hebrew alphabet.

Den første skuffelsen fremstilles som synd, slik det illustreres ved Moses, Ussa, Maria og Marta, og millerittene; for slik Johannes seksten beskriver Den Hellige Ånds gjerning med å overbevise om «synd», var det fordi «de tror ikke». Hvert av de symbolene vi nettopp har vist til, representerer den første skuffelsen, og hver av deres beretninger vitner om at skuffelsen ble forårsaket av synden å ikke tro noe som tidligere var blitt åpenbart for dem. Det første trinnet er overbevisningen om synd. Det første trinnet er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet.

The second waymark of the hidden history is righteousness, which is where the manifestation of the power of God is manifested in the righteousness of those carrying the Midnight Cry message. They manifest God’s righteousness at the conclusion of the tarrying time, for John sixteen says Christ went to his Father and they saw Christ no more. Christ had tarried in advance of the manifestation of righteousness. With the Millerites, when Christ removed His hand, the mistake was recognized. Then the content of the corrected message produced two classes of worshippers. One class manifested righteousness, for they had oil, and the other class manifested the rebellion represented by the thirteenth letter of the Hebrew alphabet.

Det andre veimerket i den skjulte historien er rettferdighet, og det er der åpenbaringen av Guds kraft blir åpenbart i rettferdigheten hos dem som bærer Midnattsskrikets budskap. De åpenbarer Guds rettferdighet ved avslutningen av ventetiden, for Johannes seksten sier at Kristus gikk til sin Fader, og de så ikke Kristus mer. Kristus hadde ventet forut for åpenbaringen av rettferdighet. Hos millerittene ble feilen erkjent da Kristus trakk sin hånd tilbake. Deretter frembrakte innholdet i det korrigerte budskapet to klasser av tilbedere. Den ene klassen åpenbarte rettferdighet, for de hadde olje, og den andre klassen åpenbarte det opprøret som er representert ved den trettende bokstaven i det hebraiske alfabetet.

“The anointed ones standing by the Lord of the whole earth, have the position once given to Satan as covering cherub. By the holy beings surrounding his throne, the Lord keeps up a constant communication with the inhabitants of the earth. The golden oil represents the grace with which God keeps the lamps of believers supplied, that they shall not flicker and go out. Were it not that this holy oil is poured from heaven in the messages of God’s Spirit, the agencies of evil would have entire control over men.

«De salvede, som står hos hele jordens Herre, har den stilling som en gang ble gitt til Satan som dekkende kjerub. Ved de hellige vesener som omgir hans trone, opprettholder Herren en stadig forbindelse med jordens innbyggere. Den gylne oljen representerer den nåde som Gud holder de troendes lamper forsynet med, så de ikke skal blafre og slukne. Var det ikke for at denne hellige oljen blir utøst fra himmelen i budskapene fra Guds Ånd, ville ondskapens makter ha fullstendig herredømme over menneskene.»

“God is dishonored when we do not receive the communications which he sends us. Thus we refuse the golden oil which he would pour into our souls to be communicated to those in darkness. When the call shall come, ‘Behold, the bridegroom cometh; go ye out to meet him,’ those who have not received the holy oil, who have not cherished the grace of Christ in their hearts, will find, like the foolish virgins, that they are not ready to meet their Lord. They have not, in themselves, the power to obtain the oil, and their lives are wrecked. But if God’s Holy Spirit is asked for, if we plead, as did Moses, ‘Show me thy glory,’ the love of God will be shed abroad in our hearts. Through the golden pipes, the golden oil will be communicated to us. ‘Not by might, nor by power, but by my Spirit, saith the Lord of Hosts.’ By receiving the bright beams of the Sun of Righteousness, God’s children shine as lights in the world.” Review and Herald, July 20, 1897.

«Gud blir vanæret når vi ikke tar imot de budskap han sender oss. Slik avslår vi den gyldne oljen som han ville utgyte i våre sjeler for å bli meddelt dem som er i mørket. Når ropet lyder: ‘Se, brudgommen kommer; gå ham i møte,’ vil de som ikke har mottatt den hellige oljen, som ikke har næret Kristi nåde i sine hjerter, oppdage, lik de dårlige jomfruene, at de ikke er rede til å møte sin Herre. De har ikke i seg selv makt til å skaffe oljen, og deres liv går til grunne. Men dersom det blir bedt om Guds Hellige Ånd, dersom vi bønnfaller, slik Moses gjorde: ‘Vis meg din herlighet,’ da vil Guds kjærlighet bli utøst i våre hjerter. Gjennom de gyldne rørene vil den gyldne oljen bli meddelt oss. ‘Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.’ Ved å motta de klare strålene fra Rettferdighetens Sol skinner Guds barn som lys i verden.» Review and Herald, 20. juli 1897.

Take note that those who receive the message of the Midnight Cry have been typified by Moses in the cave of Horeb, pleading for God to show him His glory. Those two classes had finalized their characters before the Midnight Cry, during the tarrying time.

Legg merke til at de som mottar budskapet om Midnattsskriket, er blitt fremstilt i forbilde ved Moses i hulen på Horeb, idet han bønnfalt Gud om å vise ham sin herlighet. Disse to klassene hadde fullendt sin karakter før Midnattsskriket, i ventetiden.

“We are now living in a most perilous time, and not one of us should be tardy in seeking a preparation for the coming of Christ. Let none follow the example of the foolish virgins, and think that it will be safe to wait until the crisis comes before gaining a preparation of character to stand in that time. It will be too late to seek for the righteousness of Christ when the guests are called in and examined. Now is the time to put on the righteousness of Christ,—the wedding garment that will fit you to enter into the marriage supper of the Lamb. In the parable, the foolish virgins are represented as begging for oil, and failing to receive it at their request. This is symbolic of those who have not prepared themselves by developing a character to stand in a time of crisis.” The Youth’s Instructor, January 16, 1896.

«Vi lever nå i en høyest farefull tid, og ingen av oss burde være sene med å søke en forberedelse for Kristi komme. La ingen følge de dårlige jomfruenes eksempel og tenke at det vil være trygt å vente til krisen kommer før en vinner en karakterforberedelse til å bli stående på den tiden. Det vil være for sent å søke Kristi rettferdighet når gjestene blir kalt inn og undersøkt. Nå er tiden inne til å ikle seg Kristi rettferdighet,—bryllupskledningen som vil gjøre deg skikket til å gå inn til Lammets bryllupsmåltid. I lignelsen blir de dårlige jomfruene fremstilt som om de ber om olje, men ikke får den når de ber om den. Dette er et symbol på dem som ikke har forberedt seg ved å utvikle en karakter som kan bli stående i en krisetid.» The Youth’s Instructor, 16. januar 1896.

At the midnight cry one class had the necessary oil, and the other did not. The second step is the manifestation at the conclusion of the tarrying time of either righteousness or unrighteousness “because” the bridegroom went “to” his “Father, and ye see me no more.” The second step is the thirteenth letter of the Hebrew alphabet. The third step in the hidden history is judgment and the great disappointment and the last letter of the alphabet.

Ved midnattsropet hadde den ene klassen den nødvendige oljen, og den andre hadde den ikke. Det annet trinn er åpenbaringen ved slutten av utsettelsestiden av enten rettferdighet eller urettferdighet, «fordi» brudgommen gikk «til» sin «Far, og dere ser meg ikke lenger». Det annet trinn er den trettende bokstaven i det hebraiske alfabetet. Det tredje trinn i den skjulte historien er dommen og den store skuffelsen og den siste bokstaven i alfabetet.

The hidden history within the seven thunders is testified to by the word “truth,” by the beginning disappointment identifying the last disappointment, by an angel arriving with a message at the beginning and end. The hidden history will only be recognized by those who have accepted the rules of Bible study that have been given by the highest authority. Miller’s rules in the beginning and Prophetic Keys at the end.

Den skjulte historien i de sju tordenrøstene bevitnes ved ordet «sannhet», ved at den innledende skuffelsen identifiserer den siste skuffelsen, ved at en engel kommer med et budskap ved begynnelsen og ved enden. Den skjulte historien vil bare bli gjenkjent av dem som har tatt imot de reglene for bibelstudium som er blitt gitt av den høyeste autoritet. Millers regler i begynnelsen og Prophetic Keys ved enden.

With the history of the seven thunders, as we have just set forth, there is an emphasis that should be repeated and remembered. The first disappointment in every reform line is a disregard of previously established truth. Moses forgot to circumcise his son, though it was the very symbol of the Covenant that Abraham’s prophecy was identifying. Uzzah forgot that only the priesthood could touch the ark. Mary and Elizabeth give testimony in the story of Lazarus that they previously knew of Christ’s resurrection power. When the 1843 chart was produced the leaders (peer pressure) leaned upon Father Miller to disregard what he had always said about the year 1843. They insisted he change his established testimony that allowed for wiggle room unto the date of 1843 as their prediction of the fulfillment of the twenty-three hundred days. Miller’s testimony identifies that peer pressure brought by the other leaders in the movement led him to drop his vague identification of the fulfillment of the date for the fulfillment of the prophecy and state directly that it would be fulfilled in 1843.

Med historien om de sju tordener, slik vi nettopp har framlagt den, finnes det en betoning som bør gjentas og huskes. Den første skuffelsen i enhver reformlinje er en tilsidesettelse av tidligere etablert sannhet. Moses glemte å omskjære sin sønn, skjønt det var selve symbolet på pakten som Abrahams profeti identifiserte. Ussa glemte at bare prestedømmet kunne røre arken. Maria og Elisabet avlegger vitnesbyrd i fortellingen om Lasarus om at de tidligere kjente til Kristi oppstandelseskraft. Da 1843-kartet ble utarbeidet, lente lederne (gruppepress) seg på fader Miller for å få ham til å se bort fra det han alltid hadde sagt om året 1843. De insisterte på at han skulle endre sitt etablerte vitnesbyrd, som gav rom for slingringsmonn fram til tidspunktet 1843 som deres forutsigelse av oppfyllelsen av de to tusen og tre hundre dager. Millers vitnesbyrd viser at det gruppepresset som ble utøvd av de andre lederne i bevegelsen, førte ham til å oppgi sin vage angivelse av tidspunktet for profetiens oppfyllelse og direkte erklære at den ville bli oppfylt i 1843.

With Future for America, we knew that there was never to be another message “hung upon time.” Future for America had repeatedly taught that fact throughout the history of the movement. The first disappointment is always premised upon a disregard of an established testing truth. It was a sinful disregard of a truth, but more significantly it was a sinful disregard of the primary rule of William Miller, which had been specifically identified as ending in 1844.

Med Future for America visste vi at det aldri mer skulle komme et annet budskap «bundet til tid». Future for America hadde gjentatte ganger undervist denne kjensgjerning gjennom hele bevegelsens historie. Den første skuffelsen er alltid basert på en tilsidesettelse av en etablert prøvende sannhet. Det var en syndig tilsidesettelse av en sannhet, men enda mer betydningsfullt var det en syndig tilsidesettelse av William Millers primære regel, som uttrykkelig var blitt identifisert som avsluttet i 1844.

And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven, And sware by him that liveth for ever and ever, who created heaven, and the things that therein are, and the earth, and the things that therein are, and the sea, and the things which are therein, that there should be time no longer. Revelation 10:5, 6.

Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke lenger skulle være tid. Åpenbaringen 10:5, 6.

The angel that stood upon the land and sea according to Sister White was “no less a personage than Jesus Christ.” Future for America disregarded a direct command from Jesus Christ! Personally, I have only interacted with a handful of persons that I was associated with before July 18, 2020. Only two of those few persons, and one of those two is now sleeping in Jesus have I studied with and tested what was coming from God’s Word concerning the experience of July 18, 2020. But based upon Millerite history, which is the beginning of which we are the end, I am certain that there are still those that were in the movement at that time, that are still producing applications of prophecy that are “hung upon time.” There is nothing new under the sun.

Engelen som stod på landet og havet, var ifølge søster White «ingen ringere person enn Jesus Kristus». Future for America tilsidesatte en direkte befaling fra Jesus Kristus! Personlig har jeg bare hatt kontakt med en håndfull personer som jeg var tilknyttet før 18. juli 2020. Bare med to av disse få personene – og én av de to sover nå i Jesus – har jeg studert og prøvd det som kom fra Guds Ord angående erfaringen den 18. juli 2020. Men på grunnlag av millerittisk historie, som er begynnelsen hvorav vi er enden, er jeg viss på at det fremdeles finnes dem som var i bevegelsen på den tiden, og som fortsatt frembringer profetiske anvendelser som er «hengt på tid». Det er intet nytt under solen.

Time is much too short to continue with that type of prophetic excitement, but let each man be fully persuaded in his own mind. And let each of the men that takes a position on the side that is still playing with time that Future for America rejects all of those applications, for they are nothing less than satanic delusions.

Tiden er altfor kort til å fortsette med den typen profetisk begeistring, men la enhver være fullt overbevist i sitt eget sinn. Og la hver av de menn som inntar et standpunkt på den siden som fremdeles leker med tid, vite at Future for America forkaster alle disse anvendelsene, for de er intet mindre enn sataniske villfarelser.

The internal hidden prophetic line within the four waymarks that make up the seven thunders is what is now being unsealed by the Lion of the tribe of Judah. This article has simply been a review of what we have stated about the Hebrew word “‘ĕmeṯ” that is translated as truth. It did not touch all that we have previously shared but the purpose of the review is to demonstrate that John chapter sixteen verse eight absolutely agrees with the prophetic model we are proposing for the hidden internal prophetic line within the seven thunders.

Den indre skjulte profetiske linjen innenfor de fire veimerkene som utgjør de sju tordener, er det som nå blir avforseglet av Løven av Juda stamme. Denne artikkelen har ganske enkelt vært en gjennomgang av det vi har fremholdt om det hebraiske ordet «’ĕmeṯ», som blir oversatt med sannhet. Den berørte ikke alt det vi tidligere har delt, men hensikten med gjennomgangen er å påvise at Johannes kapittel seksten vers åtte fullt og helt stemmer overens med den profetiske modellen vi fremsetter for den skjulte indre profetiske linjen innenfor de sju tordener.

There is still a little more review necessary before we reach a conclusion that we will take up in the next article.

Det gjenstår fortsatt litt mer gjennomgang før vi kommer til den konklusjonen som vi vil ta opp i neste artikkel.

Seal not the sayings of the prophecy of this book, for the time is at hand: He that is unjust, let him be unjust still: and he which is filthy, let him be filthy still: and he that is righteous, let him be righteous still: and he that is holy, let him be holy still. And, behold, I come quickly; and my reward is with me, to give every man according as his work shall be. I am Alpha and Omega, the beginning and the end, the first and the last. Revelation 22:10–13.

Besegl ikke ordene i profetien i denne bok, for tiden er nær: Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett; og den som er uren, la ham fortsatt være uren; og den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig; og den som er hellig, la ham fortsatt være hellig. Og se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver etter som hans gjerning skal være. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste. Åpenbaringen 22:10–13.